Atomabsorpsjon og atomemisjon
|
|
- Martha Claussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Atomabsorpsjon og atomemisjon DEL A: Bestemmelse av Cu i vann ved bruk av atomabsorpsjonsspektrometer DEL B: Flammeprøver av alkali- og jordalkalimetaller Elevforsøk utført av:..... Dato:... Kjemisk institutt Universitetet i Bergen
2 1 FORMÅL BAKGRUNN TEORI ATOMEMISJON ATOMABSORPSJON KONSENTRASJONSBESTEMMELSE PRAKTISK GJENNOMFØRING DEL A: BESTEMMELSE AV KOBBER I VANN BRUK AV ATOMABSORPSJONSSPEKTROMETERET UTSTYR OG KJEMIKALIER TILLAGING AV CU-PRØVER ANALYSE AV CU-STANDARDER OG PRØVER FEILKILDER DISKUSJON OG SAMMENDRAG DEL B: FLAMMEPRØVER AV ALKALI- OG JORDALKALIMETALLER UTSTYR OG KJEMIKALIER UTFØRELSE RESULTAT OG DISKUSJON
3 1 Formål Formålet med denne øvelsen er å vise hvordan vi kan bruke atomenes evne til å ta opp energi i form av lys (atomabsorpsjon) til å bestemme mengden av et grunnstoff i en prøve. Videre ser vi på hvordan vi kan bruke atomenes evne til å sende ut energi i form av lys (atomemisjon) til å bestemme hvilket grunstoff vi har. Del A: I denne delen skal vi bestemme kobber (Cu) i vannprøver ved hjelp av atomabsorpsjonsspektroskopi. Del B: Det skal gjøres flammeprøver av flere alkali- og jordalkalimetaller der fargen på flammen skal studeres. 2 Bakgrunn Atomabsorpsjonsspektroskopi er en metode som egner seg godt til å bestemme svært lave konsentrasjoner av mange ulike grunnstoffer. Konsentrasjonsområdet vi arbeider i er milligram løst stoff i en liter løsning (mg/l). Metoden blir bl.a. benyttet til å undersøke mengden av f.eks. skadelige tungmetaller i næringsmidler. Også oljeprodukter og biologiske væsker (f.eks blod, urin) kan undersøkes for enkelte grunnstoff v.h.a. denne metoden. Når vi i denne øvelsen undersøker husholdningsvann for kobber er det fordi vannrørene vi bruker ofte er av kobber. Varmtvannstanker har ofte kobberflater og varmt vann inneholder ofte mere kobber enn kaldt vann. Vannkokere har også i større eller mindre grad kobber i varmeelementet sitt. Kobber er i riktige mengder et viktig grunnstoff for mange biologiske prosessser i kroppen. Anbefalt dagsinntak er 1,2 mg. I større mengder er kobber imidlertid skadelig. 3 Teori Enkelt forklart handler atomspektroskopi om at et atom absorberer eller emitterer (sender ut) energi. I atomabsorpsjon absorberer (tar opp) et atom energi. Denne energien brukes til å eksitere (heve) elektroner fra sitt opprinnelige energinivå (grunntilstand) til et høyereliggende energinivå. I atomemisjon sender atomet ut (emitterer) energi i form av lys. Energien sendes ut når et eksitert elektron (et elektron i et energinivå høyere enn det som er grunntilstanden) faller tilbake til sitt opprinnelige energinivå (grunntilstand). 3
4 E Eksitert tilstand Absorbsjon Emisjon 0 Grunntilstand Figur 3.1. To skjematiske framstillinger av sammenhengen mellom absorbsjon og emisjon. 3.1 Atomemisjon Her beskrives hvordan atomemisjon skjer og måles på et atomabsorbsjonsspektrometer. Det er de samme kjemiske prosesser som også skjer når vi senere skal undersøke enkelte grunnstoff v.h.a. flammeprøver. Prøven er som regel løst i vann eller fortynnet syre. I løsning er atomene i ioneform (for eksempel Na +, Cu 2+, Cl - ). Prøven suges v.h.a. luft opp til en flamme fra forbrenning av acetylen og luft (brenner ved ca 2300 C). I flammen atomiseres noen av ionene og vi får frie atomer idet metallionene (i) får tilført elektroner. Her vises et eksempel med natrium; Na + + e - Na (i) Energien i flammen er stor nok til at enkelte natriumatomer (og atomer fra andre alkali- og jordalkalimetaller) får eksitert det ytterste elektronet sitt; Na + energi Na * (ii) Elektronet er i den eksiterte tilstanden i svært kort tid, og når elektronet faller tilbake til grunntilstanden (sitt opprinnelige skall / energinivå) sendes det ut energi i form av lys; Na * Na + lys (iii) Denne lysstyrken kan vi måle. Jo flere Na-ioner det finnes i løsningen (jo sterkere konsentrasjonen er), jo flere Na-ioner suges opp i flammen og jo flere atomer sender til slutt ut lys. Jo flere atomer som sender ut lys, jo sterkere blir lyset vi måler. Det er altså en sammenheng mellom lysstyrken instrumentet måler og antall ioner i løsningen. Dette skal vi senere bruke til å lage standardkurve(r) (se avsnitt 3.3) og å bestemme konsentrasjoner i ukjente prøver. 4
5 Lyset som sendes ut er karakteristisk for hvert enkelt grunnstoff. Det betyr at det enkelte grunnstoff sender ut lys med en bestemt bølgelengde. Noen grunnstoffer sender ut lys i det synlige spekteret, dvs at vi kan se lyset som sendes ut. Na og K er eksempler på slike grunnstoff. Andre grunnstofer sender ut lys med bølgelengder som det menneskelige øyet ikke kan se, for eksempel i det ultrafiolette området. Cu, Ni og Zn er eksempler på slike grunnstoffer. Selv om dette lyset ikke er synlig for oss kan likevel instrumentet vårt måle dette lyset. 3.2 Atomabsorpsjon På samme måte som ved måling av emisjon atomiseres noen av ionene fra løsningen når den suges opp i flammen og atomabsorpsjon skal måles. Her vises eksempel med kobber: Cu e - Cu (i) Flammen har imidlertid ikke nok energi til å eksitere en målbar mengde av atomene (dette gjelder for de fleste grunnstoffer unntatt alkali- og jordalkalimetallene). Det må derfor tilføres energi i form av lys: Cu + energi Cu * (ii) Lyset som sendes inn i prøven må ha samme bølgelengde (og dermed energi) som det som kreves for å gjøre en eksitasjon i det undersøkte grunnstoffet. Lyset som sendes inn kommer fra en hulkatodelampe, og hvert grunnstoff har altså sin lampe som sender ut lys med sin bølgelengde. I atomabsorpsjon sammenligner instrumentet lysstyrken fra lampen før og etter det har passert gjennom prøven (og har blitt absorbert i eksitasjonsprosessen). Dette kan uttrykkes slik: Lys absorbert i prøven = Lys fra lampen Lys målt etter absorpsjon Mengde absorbert lys er avhengig av antall ioner i løsningen (se samme resonnement som for emisjon). 3.3 Konsentrasjonsbestemmelse Som tidligere nevnt er mengden lys en prøve absorberer eller sender ut avhengig av hvor stor konsentrasjonen av det undersøkte grunnstoffet er i løsning. Denne sammenhengen kan vi undersøke ved å lage en standardkurve. Dette gjøres ved å analysere 3 5 prøver med kjent konsentrasjon. Absorpsjonen eller emisjonen plottes mot den kjente konsentrasjonen. Linjen som framkommer er en standardkurve (fig 3.3.1). Det er vanlig å jobbe innenfor det lineære området, og vi får da sammenhengen; Målt signal = a konsentrasjonen + b 5
6 der a er stigningstallet (proporsjonalitetskonstant) til linjen mens b angir kurvens skjæring med y-aksen. Dette uttrykket tilsvarer det matematiske uttrykket for er rett linje y = ax + b. Fordi null konsentrasjon skal gi null målt signal må b være lik 0 (linjen går gjennom origo). Standardkurven kan nå benyttes til å bestemme konsentrasjoner i ukjente prøver. Prøven analyseres, det målte signalet markeres på y-aksen og man kan lese av konsentrasjonen i prøven ved å trekke en linje fra standardkurven ned på x-aksen. Signal Figur Eksempel på bruk av standardkurve Avlest konsentrasjon Kons 4 Praktisk gjennomføring I det praktiske arbeidet i denne øvelsen deles klassen inn i 3-5 grupper avhengig av hvor mange dere er. Prøvetillaging utføres av elevene etter prosedyrer beskrevet på neste side. Standardløsninger for kobber finnes ferdig tillaget ved instrumentet. Når hele gruppen har laget prøvene sine, går gruppen samlet til atomabsorpsjonsspektrometeret og analyserer standarder og prøver. Elevene som ikke arbeider med prøvetillaging eller prøveanalysering undersøker de framsatte alkali- og jordalkalimetallene (i saltform) ved å utføre flammetester. 6
7 5 Del A: Bestemmelse av kobber i vann 5.1 Bruk av atomabsorpsjonsspektrometeret I dette forsøket benytter vi et atomabsorpsjonsspektrometer fra Perkin-Elmer; Aanalyst 300. Instrumentinnstillingene er ført opp i tabell Tabell Instrumentinnstillinger Element Metode Bølgelengde Slit Strømstyrke Cu Absorbsjon 324,8 nm 0,7 nm 15 ma Prøven suges opp i flammen gjennom en tynn plastslange og den målte absorpsjonen kommer fram midt på skjermen. Start målingen av standardene med å måle den svakeste standarden først. Avslutt med den sterkeste. Resultatene føres opp sammen med konsentrasjonene på standardene og det plottes en standardkurve (avsnitt 5.4). Analyseresultatene for prøvene føres oppsamme sted. 5.2 Utstyr og kjemikalier NB! Ved bruk av syre SKAL vernebriller og hansker benyttes! For prøvetillaging: 1 Målesylinder, 100 ml 1 Flaske med skrukork Salpetersyre (HNO 3 ), fortynnet Vannprøve 5.3 Tillaging av Cu-prøver 95 ml vannprøve fylles i en 100 ml målesylinder. Prøven helles over i en flaske og tilsettes 5 ml fortynnet salpetersyre (HNO 3 ). Fortynnet salpetersyre finner du i avtrekket. Rist godt. 7
8 5.4 Analyse av Cu-standarder og prøver Konsentrasjonenen til de utleverte standardene er ført opp i tabell Resultatet av målingene på atomabsorbsjonsspektrometeret føres i samme tabell. Verdiene fra tabell plottes i diagram Bruk linjal til å tegne en rett linje (kalibreringskurve) som best mulig tar hensyn til alle punktene i plottet. Prøvene analyseres på samme måte som standardene. Resultatet av absorbsjonssmålingene føres også i tabell Konsentrasjonen i prøvene leses av fra standardkurven og noteres i samme tabell. Tabell Standardkonsentrasjoner og målt absorbsjon for Cu (standarder og prøve). Kons. 0,1 mg/l 0,2 mg/l 0,4 mg/l Prøve Avlest kons. Absorbsjon Absorbsjon 0,1 0,2 0,4 Kons Diagram Standardkurve for Cu 8
9 5.5 Feilkilder - Unøyaktighet i standardtillagingen - Unøyaktighet i prøveopparbeidingen - Valg av feil metode for prøveopparbeiding - Ulikt kjemisk miljø i prøve og i standarder - Usikkerhet i målingene på instrumentet(+/- XX) - Plotting av standardkurve - Avlesning av standardkurve 5.6 Diskusjon og sammendrag Diskuter innholdet av Cu i prøven din i forhold til anbefalt kobberinntak per dag (1,2 mg /dag): Lag et kort sammendrag over det utførte laboratoriearbeidet i denne øvelsen: 9
10 6 Del B: Flammeprøver av alkali- og jordalkalimetaller Alkali-og jordalkaligrunnstoffene (1. og 2. gruppe i det periodiske system) har ett eller to elektroner i sitt ytterste elektronskall. Det er disse elektronene som lar seg eksitere i en flamme. Atomene sender deretter ut energi i form av lys når elektronene faller tilbake til sitt opprinnelige energinivå. Forskjellige atomer sender ut lys med ulik energi. Dette gjør at lyset fra forskjellige grunnstoffer har ulike farger, og dette kan i enkle tilfeller benyttes til å bestemme eller antyde hvilket grunnstoff vi har med å gjøre. Fordi mengden kobber i vann blir bestemt i del A, tas også kobber med i flammetesten selv om ikke kobber er et akali- eller et jordalkalimetall. Lys(bølger) med ulik energi vil ha ulik bølgelengde. I tabell 6.1 gis det en enkel oversikt over sammenhengen mellom farge og bølgelengde. Farge Fiolett Blå Grønn Gulgrønn Gul Oransje Rød Bølgelengdeområde nm nm nm nm nm nm nm Tabell 6.1 Oversikt over farger og bølgelengder De flotte fargene du ser i fyrverkeri kommer nettopp fram ved bruk av salter av noen av disse grunnstoffene. 6.1 Utstyr og kjemikalier I denne øvelsen er følgende satt ut på laboratoriet: Utstyr og kjemikalier: Porselensprøveplater Magnesiastaver Destillert vann Salter av alkali-og jordalkalimetaller Kobbersalt Propanflamme 0
11 6.2 Utførelse NB! BRUK BRILLER!!!!!! Magnesiastaven dyppes i destillert vann og holdes inn i flammen til magnesiastaven gløder eller gulfargen på flammen forsvinner. Deretter tas noen korn av saltet på magnesiastaven og det hele stikkes inn i flammen. Fargen noteres i tabell i neste avsnitt. Dette gjøres for alle de utplasserte saltene. Vær klar over at de fleste av disse saltene kan være forurenset av natrium. Det innebærer at for noen av dem vises grunnstoffets egen farge bare noen sekunder i flammen før natrium med sin intense gulfarge overskygger den. Vask da magnesiastaven på nytt og påfør mer av saltet du undersøker. 6.3 Resultat og diskusjon Grunnstoff Flammefarge Bølgelengde Metallets utseende Litium (Li) 671 nm Natrium (Na) 589 nm Kalium (K) 400 nm (bl.a) Kalsium (Ca) 620 nm (bl.a) Barium (Ba) 554 nm Kobber (Cu) nm Tabell Oversikt over flammefarger, bølgelengder og metallets utseende. Stemmer dine observasjoner med hva du skulle forventet deg ut fra tabell 6.1 med hensyn til hvilken bølgelengde grunnstoffet sender ut lys med og fargen flammen har?
Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB
Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse
DetaljerDel A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer
Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridion i mineralvann Bestemmelse av ph i mineralvann Del C: Flammeprøver av
DetaljerElevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB (Versjon september 2017)
Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB (Versjon september 2017) Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE
FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Praktisk arbeid 1 En elev trenger 17,3 ml av en standard løsning. Hva slags utstyr bør hun velge? A) 25 ml
DetaljerFagområder på Fürst. Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK MIKROBIOLOGI PATOLOGI
25.05.2018 Grunnstoffanalyse Torill Kalfoss Leder Utviklingsgruppen - ICP-MS Fagområder på Fürst Fürst kan tilby en rekke analyser innen ulike fagområder MEDISINSK BIOKJEMI KLINISK FARMAKOLOGI MEDISINSK
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerFlamme AES. Boltzmann likningen N * /N o = (g * /g o ) e - E/kT
Flamme AES. Energi fra flammen tilfører energi nødvendig for å flytte elektroner fra grunntilstanden til eksitert tilstand. AES har vært i bruk siden begynnelsen av 1900- tallet. (AAS ble utviklet som
DetaljerJodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:
Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.
Detaljer4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning
4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH
DetaljerKOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
DetaljerFakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012
DetaljerSPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Jonas Blårud, Kuben videregående skole I dette forsøket undersøkes det om eksponering for Ultrafiolette stråler har en skadelig
DetaljerH. Aschehoug & Co. Side 1 av 5
1 Kvalitativ uorganisk analyse 1 a gl, aso og ZnO a,, F og G,,, F og G c,, og F d a Løs unnfallet i varmt vann (ly(ii)klorid løses) og sentrifuger Test filtratet med KI og K ro Gult unnfall av PI og PrO
Detaljer3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
DetaljerIonekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av
Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger
Detaljer80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(
"#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 15
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgave 18.11 Se. s. 544 Oppgave 18.12 a) Klorofyll a absorberer fiolett og rødt lys: i figuren ser vi at absorpsjonstoppene er ved 425 nm
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerPrinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet:
Voltammetri Elektrokjemi Prinsipp; analytten bestemmes som følge av for eksempel måling av spenning, strøm, motstandmålinger. Det finnes flere metoder blant annet: Coulometri (måling av strøm og tid) Konduktometri
DetaljerNaturfag 2, Na210R510
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerSikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner
Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerEksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs
Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2050, Analytisk kjemi, grunnkurs Faglig kontakt under eksamen: Øyvind Mikkelsen Tlf.: 92899450 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
Detaljerreduseres oksidasjon
Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.
DetaljerResultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se
Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerSikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen.
En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001
Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ANALYSE
FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
DetaljerFY1006/TFY Løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9
FY1006/TFY415 - Løsning øving 9 1 Løsning oppgave Numerisk løsning av den tidsuavhengige Schrödingerligningen LØSNING ØVING 9 a. Alle leddene i (1) har selvsagt samme dimensjon. Ved å dividere ligningen
DetaljerGrunnstoffa og periodesystemet
Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.
DetaljerKapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger
Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerFY1006/TFY Løysing øving 7 1 LØYSING ØVING 7
FY1006/TFY415 - Løysing øving 7 1 Løysing oppgåve 1 LØYSING ØVING 7 Numerisk løysing av den tidsuavhengige Schrödingerlikninga a) Alle ledda i (1) har sjølvsagt same dimensjon. Ved å dividere likninga
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-6003 Dato: Tirsdag 10. desember 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdsveien. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator,
EKSAMENSPPGAVE Eksamen i: Kje-6003 Dato: Tirsdag 10. desember 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdsveien Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, ppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Kontaktpersoner
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagne;sk stråling De vik;gste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs atommodell
DetaljerVarmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium
Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Tiril Hillestad, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 23. mars 2012 Sammendrag I dette forsøket er det estimert
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no Audun
Detaljer27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.
27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerKlassifisering og merking av stoffer og løsninger
Klassifisering og merking av stoffer og løsninger Hotell Alexandra, Loen 15. og 16. september 2009 Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet kjemi Klassifisering og merking av stoffer og løsninger Kort sammendrag/beskrivelse
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerPeriodesystemet.
Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerVi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer. Ni 510
nvendelser av spektroskopi. nale av en blanding kjemiske forbindelser ε 1 bc 1 + ε 2 bc 2 + ε 3 bc 3 + ε 4 bc 4 + ε 5 bc 5 +. Vi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer.
DetaljerModerne analysemetoder
Moderne analysemetoder Gasskromatografi Gasskromatografi blir brukt for å separere stoffer i en blanding og samtidig identifisere og bestemme mengden av hvert av dem. Vi kan dele inn gasskromatografi i
DetaljerORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerÅrsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: - Vurdere egenskaper
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerProsedyre for prøvetakning av vann
Prosedyre for prøvetakning av vann Ved akutt dødelighet må en et sett med prøveutstyr bestilles fra NIVA umiddelbart. Dette gjøres ved å kontakte Forskningsassistent Linda Skryseth enten pr e-post eller
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2
DetaljerStudium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)
Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerMENA1001 Deleksamen 2017 Forside
MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet
DetaljerFASIT til 2. UTTAKSPRØVE
Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerNavn og formler for kationer. Kation (positivt ion) Ammonium NH 4
Figur s. 68 Navn og formler for kationer Kation (positivt ion) Ammonium NH 4 + Barium Ba 2+ Bly(II) Pb 2+ Jern(II) Fe 2+ Jern(III) Fe 3+ Kalium K + Kalsium Ca 2+ Kobber(II) Cu 2+ Natrium Na + Nikkel(II)
Detaljer[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.
Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerKjemi 1. Figur s Figurer kapittel 8: Syrer og baser. gir andre farger enn syrer gir. ph < 7 ph > 7. Reagerer med uedelt metall og gir H 2 -gass
Figur s. 42 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen
DetaljerDefinisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner
Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base
Detaljer1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
DetaljerKAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.
KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)
DetaljerO R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
DetaljerKjemiforsøk med utradisjonelt utstyr
Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 1
Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen
DetaljerI Oksidasjon av alkoholer
Skrevet av: T. Alexander Lystad, 3AF Skrevet: 02.09.04 Fag: 3KJ Utført av: T. Alexander Lystad, 3AF Utført: 3.08.04 I ksidasjon av alkoholer Problemstillinger Hvilke av de utleverte alkoholene oksideres
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerSyrer og sure løsninger
Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
Detaljerx 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0
1 Redoksligninger Balansering av redoksligninger kan utføres på flere måter. Mer kompliserte redokssystemer kan balanseres ved hjelp av en algebraisk metode. Ved å flytte koeffsientene for hvert molekyl
DetaljerTeknostart Prosjekt. August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne. Uke 33-34
Teknostart Prosjekt August, Gina, Jakob, Siv-Marie & Yvonne Uke 33-34 1 Sammendrag Forsøket ble utøvet ved å variere parametre på apparaturen for å finne utslagene dette hadde på treghetsmomentet. Karusellen
DetaljerKjemisk institutt - Skolelaboratoriet Kjemien stemmer fagkurs i Oslo 24/5
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Kjemien stemmer fagkurs i Oslo 24/5 Nye bestemmelser for sikkerhet i laboratoriet Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Innhold Nye HMS-forskrifter som trer i kraft
DetaljerSYRER OG BASER. Syrer og baser. Sure og Basiske løsninger
SYRER OG BASER Syrer og baser Mange frukter smaker surt fordi de inneholder syrer. Det finnes mange syrer, og alle smaker surt. (Syrene har denne felles egenskapen: de smaker surt). I naturen finnes det
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerHvorfor studere kjemi?
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerSalt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet
DetaljerCappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne
Cappelens kjemikurs Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Utstyr Store plastbegere Små plastbegere Reaksjonsbrett Pipetter Rør Stativer
DetaljerUtvider svampen seg med ulike fart i ulike. temperaturer og væsker?
Utvider svampen seg med ulike fart i ulike temperaturer og væsker? Levert av: Klasse 4D, Eiksmarka skole, 2019 1 Innholdsfortegnelse Innhold side Problemstilling s. 1 1. Dette vet vi fra før s. 3 2. Hypoteser
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerKjemi på ungdomstrinnet
Kjemi på ungdomstrinnet Oslo, 20.10.2017 Svein Tveit Skolelaboratoriet i kjemi Kjemisk institutt, UiO Epost: svein.tveit@kjemi.uio.no Tlf: 22 85 55 36 1 Innhold Program... 3 Fem hvite stoffer... 4 Ammoniakk...
DetaljerLaboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25
Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske
DetaljerÅrsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole
Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER
FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer
DetaljerForelesningsnotat om molekyler, FYS2140. Susanne Viefers
Forelesningsnotat om molekyler, FYS Susanne Viefers. mai De fleste grunnstoffer (unntatt edelgassene) deltar i formingen av molekyler. Molekyler er sammensatt av enkeltatomer som holdes sammen av kjemiske
Detaljer