Prosjektstyring og oppfølging på byggeplassen. Tanker

Transkript

1 Velkommen

2 Prosjektstyring og oppfølging på byggeplassen Tanker

3 Introduksjon Formålet med dette foredraget er: å gi innblikk i noen av de situasjonene som kan oppstå i gjennomføringen av et byggeprosjekt. peke på behovet for opplæring og kompetansehevning i bransjen.

4 Agenda Introduksjon Styring / oppfølging av kontrakt Kontraktsutforming Gjennomføringsmodelle r Bruk av Norske Standarder Påvirkning i byggeprosjektet / bedriftens rolle Bruk av underentreprenører Varsling Endringer Fremdrift /Fristforlengelse Økonomisk oppgjør / Vederlagsjustering Overtakelse og sluttoppgjør Andre problemstillinger Kompetansehevning

5 Påstand Øk inntjeningen med kr ,- i uken

6 -Hvordan, hvorfor?, Flere bedrifter med dyktige montører / fagarbeidere har et uformelt og lettvint forhold til styring og oppfølging på byggeplassen!

7 Styring og oppfølging Ta kontroll over styring og oppfølging på byggeplassen

8 PROSJEKTSTYRING Fra Wikipedia, Prosjektstyring fokuserer på hvordan enkeltprosjekter skal kjøres for å oppnå ønskede gevinster, ut fra ressursene man har tilgjengelig. Prosjekter går gjerne over ulike faser, fra en idéfase til en realiseringsfase. Et prosjekt i denne sammenheng er karakterisert ved at: Fokus er på styring, koordinering, og leveranser innenfor tids-, kvalitets-, og kostnadsrammer. Kvaliteten på leveransen måles i henhold til formålet og klare krav.

9 PROSJEKTSTYRING Styring av arbeidet Å styre vil si å sette mål og sørge for at man når målene. Organisering av arbeidet Organisering er å gruppere mennesker og hjelpemidler til de oppgavene som må gjøres. Ledelse av arbeidet Ledelse er å se mulighetene og ta beslutninger, å skape kommunikasjon og samarbeid, å motivere og skape begeistring om et felles mål. Sitert fra R. Brustad og I. Jarle i «Prosjektstyring»

10 PROSJEKTOPPFØLGING Hva er oppfølging?

11 Oppfølging av et byggeprosjekt Oppfølging innebærer å søke etter årsaker og gjøre noe med dem

12 Oppfølging består i å: Måle / registrere status, informasjon om fremdrift, kostnader, resultater, prosjektets situasjon generelt Identifisere avvik fra mål og planer, og forklare årsakene Definere og iverksette korrigerende tiltak

13 Oppfølging God oppfølging er en viktig forutsetning for en vellykket gjennomføring Oppfølging omfatter måling og registrering av status Identifisering av nødvendige korrigerende tiltak

14 Styringsprossen Mål Målformulering Avvik Planlegging (2) (3) Oppfølging Plan (1) Registrering Innsats Utførelse Resultat

15 Oppfølging kan føre til tre typer tiltak 1: Selve utførelsen blir påvirket. For eks. dårlige samarbeidsforhold i prosjektet må rettes opp. Mål og planer blir beholdt. 2: Planene må endres. F. eks. oppgavene må løses i en annen rekkefølge. 3: Målet må endres, som følge av uforutsette hendelser.

16 Ledelsesfilosofen Peter Drucker I sin bok Management peker han på fire forhold som er viktige: Målinger i sosiale institusjoner kan ikke være objektive eller nøytrale Målinger må gjelde resultater mer enn anstrengelser Både kvantitative og kvalitative forhold bør følges opp Systemet må være i samsvar med organisasjonens verdier og normer

17 Tanker om et oppfølgingsystem Målinger kan påvirke resultatet Fokuser på resultater, ikke bare på innsats Forhold som ikke kan måles bør også følges opp Systemet må passe med organisasjonen verdier og normer

18 Krav til oppfølgingssystemer Bør være økonomisk Mål de riktige tingene Rapportene skal utløse handling Rutiner og skjemaer skal være enkle å forstå og bruke Hyppigheten må tilpasses behov Unngå falsk nøyaktighet

19 Formell oppfølging i praksis Eksempel på oppfølgingsrutiner er vist på neste slide!

20

21 Mål og indikatorer

22 Dagsorden for statusmøter

23 Oppfølging av: Kvalitet, formell kvalitetsplan Fremdrift, Gantt-diagram, fremdriftsgraf Ressursbruk / kostnader Arbeidslaget, prosjektgruppen

24 Oppfølging av fremdrift Flere diagrammer kan benyttes Eksempler på diagrammer: Gantt diagram Milepælplaner, fremdriftsgraf

25 Gantt-skjema med virkelig fremdrift Aktiviteter Tid Aktivitet 1 Aktivitet 2 Aktiviete 3 planlagt Virkelig

26 Milepælplaner Sannsynlig forsinkelse M4 Mållinje GRAD M3 AV FULL- FØRING Virkelig fremdriftslinje M2 M1 TID

27 KONTRAKTSUTFORMING La oss se på et prosjekt! Det forutsettes at bedriften har fått oppdraget! Alt starter med kontrakten Entrepriseform Hvilke muligheter finnes?

28 Generelle råd Hvilke rettigheter og plikter har der/ bedriften etter kontrakten? Hvilken kontraktsstandard er kontrakten basert på? Hvilke avvik er avtalt fra denne standarden, etter tilbud, avklaringsmøte, kontraktsmøte etc.? Prosjektets PA-rutiner Hvordan skal fagarbeiderne organiseres for å ivareta bedriftens rettigheter og plikter etter kontrakten? En god organisering gir et entydig ansvar for kontraktsoppfølgingen. Særlig viktig er det at nødvendige varsler og meldinger utstedes. Før oppstart bør det etableres rutiner for hvem som varsler, hvordan og når. Følg kontrakten Hold byggherren orientert. Skriftlighet og rutinemessige varsler gir forutsigbarhet for byggherren, i forholdet til entreprenøren.

29 Generelle råd Sørg for skriftlighet. Muntlige avklaringer eller muntlige avtaler må snarest bekreftes skriftlig. La det være styrende for kontraktsoppfølgingen, hvordan man i ettertid kan dokumentere/bevise hva som har foregått i dag. Bruk gjerne foto eller video for å dokumentere faktiske situasjoner. Vær klar på de formelle standpunkter. Ikke ta beslutninger som etter kontrakten skal tas av byggherren/ hovedentreprenøren. Dette kan innebære at din bedrift overtar risiko for løsningsvalg eller metode. Drøft løsninger etter at dere har gitt uttrykk for hvor det formelle ansvaret ligger.

30 Administrasjonsforpliktelser Rollen som administrerende sideentreprenør krever særlig avtale. Dere kan nekte å påta slikt ansvar, eventuelt velge å stille vilkår for å påta seg administrasjonsansvaret. Det er normalt å avtale en påslagsprosent for arbeidet. Administrasjonsansvaret innebærer normalt kun et ansvar for koordinering og fremdriftskontroll, ikke et ansvar for sideentreprenørers faktiske fremdrift. Vær skriftlige og klare på hva administrasjonsansvaret innebærer

31 Tiltransport Tiltransport innebærer at sideentreprenør blir transportert fra byggherren til entreprenør, slik at sideentreprenør deretter blir en av hovedentreprenørens underentreprenører. Tiltransport av sideentreprenør krever særlig avtale. Dere kan nekte å påta slikt ansvar, eventuelt velge å stille vilkår for å akseptere tiltransporten. Det er normalt å avtale en påslagsprosent for arbeidet og ansvaret. Typisk vilkår er at det foretas en gjennomgang av det arbeid den tiltransporterte parten tidligere har utført. Entreprenøren bør også sjekke den tiltransporterte parts økonomiske stilling og kapasitet.

32 Gjennomføringsmodeller

33 Entrepriseformer Delt entreprise Hovedentreprise Generalentreprise Totalentreprise

34 Delt entreprise Byggherre Byggeleder Byggmester Rør Elektro Blikkenslager Ventilasjon Mur Kontraktspartner

35 Hovedentreprise Byggherre Byggeleder Prosjektering Hovedentreprenør Byggmester Rør Elektro Ventilasjon Blikkenslager Mur Kontraktspartner

36 Totalentreprise Byggherre Totalentreprenør Prosjektleder Prosjektering Byggmester Rør Elektro Ventilasjon Blikkenslager Mur Kontraktspartner

37 Generalentreprise Byggherre generalentreprenør prosjektering Prosjektleder Byggmester Rør Elektro Ventilasjon Blikkenslager Mur Kontraktspartner

38 Bruk av underentreprenører Noen tanker om ansvarsforhold

39 Noen tanker I profesjonelle forhold benyttes ofte underentreprenører som ikke har noe direkte avtaleforhold med byggherren For byggherren kan dette være hensiktsmessig dersom det oppstår spørsmål om forsinkelse eller mangler ved utførelsen. Da kan han for alle forhold holde seg til hovedentreprenøren.

40 Noen tanker En reklamasjon vil dermed normalt uansett rettes mot hovedentreprenøren. Denne vil regelmessig forsøke å videreføre dette ansvaret, og dermed er det viktig for underentreprenøren å være i forkant og bevisst sine rettigheter og plikter i avtaleforholdet.

41 Noen tanker Det er viktig å være klar over at ansvar for underentreprenøren kan oppstå uten at byggherren påberoper seg noe kontraktsbrudd overfor hovedentreprenøren. Dette gjelder spesielt i forhold til forsinkelse, hvor en hovedentreprenør for eksempel vil kunne avtale delfrister for underentreprenøren uten at han selv har samme forpliktelser overfor byggherren.

42 Noen tanker En underentreprenør må derfor konsentrere seg om å oppfylle overfor sin oppdragsgiver hovedentreprenøren. Venter en til byggherren selv kommer på banen kan det allerede være påløpt store beløp i dagmulkt.

43 Bruk av norske standarder Finnes det noen sammenheng mellom entrepriseform og hvilken norsk standard som kommer til anvendelse??

44 Norske standarder? NS 8405 NS 8406 NS 8415 NS 8416 NS 8417? NS 3420

45 Viktige Norske Standarder: NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8415 Norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge- og anleggsarbeid

46 Byggherre entreprenør - NS NS 8406 Entreprenør underentreprenør - NS NS 8416 Back-to-Back BH E UE Utførelsesentreprisen

47 Prosjektstyring og oppfølging Norske standarder prosjektrutiner

48 Den virkelige byggeplassen! Ingenting går som planlagt

49 Byggeplassen Hvordan ivaretar du bedriftens interesser på byggeplassen?? Les og følg kontraktsdokumentene!

50 Kontraktsdokumentene består av: Kontrakten Beskrivelse Tegninger

51 Beskrivelsen Hvem har tilgang og mulighet til å sette seg inn i den?

52 Byggebeskrivelse Gi informasjon til de utførende om omfanget av byggeoppgaven Krav til kvalitet som stilles av byggherren Tjene som grunnlag for kalkulasjon Underlag for kontrakt Avregning mellom entreprenør og byggherre

53 Et eksempel P.nr Beskrivende tekst Enhet 001 PN A SÅLBENKBESLAG UTFORMING: MED ENDEBUNN OG INNFUGING MATERIALE: TITANSINK OVERFLATE: Annen overflate - Som øvrig kledning Lokalisering: Under vinduer. Materialtykkelse: Standard for produkt Kvalitet/belegg: Som øvrig vegg Lengde: Ca. 0,9 m, tilp. vindus-mål. Utfoldet bredde: ca. 180 mm Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag Under vinduer b) Materialer Som øvrig vegg c) Utførelse Mengd e stk 48 E-pris Sum

54 NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner DEL 0: Orientering

55 DEL 0: Orientering, generelt NS 3420 er et standardisert system av postgrunnlag Hovedformålet er å danne grunnlag for utarbeidelsen av poster i en beskrivelse Standarden inneholder beskrivelse av de enkelte delprodukters omfang og prisgrunnlag Standarden setter krav til materialer, utførelse, toleranser, prøving og kontroll Systemet består av et kodesystem som identifiserer delprodukter eller ytelser på ulike nivåer

56 DEL 0: Orientering, historikk NS 3420 ble første gang utgitt i Standarden besto av to innbundne bøker som primært dekket bygg, men også noe anlegg. NS 3419 Rigg og drift kom i I 1999 kom utgave 3. Denne skilte seg fra sine forgjengere ved at standarden var delt opp i mange flere deler. Utgave 4 med ny kodestruktur basert på to bokstaver i stedet for en ble utgitt i Det gamle systemet var sprengt.

57 DEL 0: Orientering, beskrivelsessytemet Standarden er ordnet hierarkisk med bestemmelser på flere nivåer. Dette innebærer at bestemmelser på høyere, mer overordnede nivåer gjelder for lavere, mer detaljerte nivåer. Kodene viser til hvilke krav som gjøres gjeldende.

58 Det stemmer ikke!! Tegninger og beskrivelse stemmer ikke overens!

59 NØKKELEN Nøkkelen til å finne løsningen heter varsling!! De norske standardene inneholder bestemte regler for dette!!

60 Varsling etter NS 8405

61 Varslingsreglene Pkt. 8 Alle varsler og krav som skal meddeles etter bestemmelsene i kontrakten, skal fremsettes skriftlig til partenes representanter, jf. punkt 6, eller til avtale adresser. Varsel og krav som er innført i referatet ført etter 7.1, regnes som skriftlig. Varsel og krav gitt ved elektronisk kommunikasjon regnes bare som skriftlig dersom dette er avtalt. Hvis en part ønsker å gjøre gjeldende at den andre parten har varslet eller svart for sent, må han gjøre det uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt varsel eller svar. Gjør han ikke det, skal varslet eller svaret anses som gitt i tide.

62 Noen tanker Varselet må gis uten ugrunnet opphold etter at underentreprenøren er blitt klar over at det Uten ugrunnet opphold er et strengt krav og i praksis bør det varsles umiddelbart. Hvis ikke tapes kravet. Deretter har underentreprenøren en rimelig tidsperiode på seg til nærmere å spesifisere og begrunne kravet.

63 Noen tanker Det verdt å være særlig oppmerksom på at hovedentreprenøren etter å ha mottatt det begrunnede og spesifiserte kravet, «uten ugrunnet opphold» må gi en skriftlig tilbakemelding på sitt standpunkt («innen rimelig tid» i NS 8416). På samme måte må hovedentreprenøren på forespørsel uten ugrunnet opphold skriftlig opplyse om han vil påberope seg overskridelse av en delfrist.

64 Varslingsreglene Pkt Entreprenørens plikt til å varsle om svikt ved byggherrens medvirkning Entreprenøren skal i forbindelse med sin produksjonsplanlegging gjennomgå byggherrens leveranser og annen medvirkning med sikte på produksjon. Han skal uten ugrunnet varsle byggherren dersom han blir oppmerksom på at kontraktsdokumentene, tegninger, beskrivelser eller beregninger er ufullstendige, inneholder uoverensstemmelser eller andre feil, eller på annen måte ikke gir tilstrekkelig veiledning for utførelsen. Det samme gjelder dersom han oppdager prosjektering som er uegnet.

65 Pkt forts. Entreprenøren skal på samme måte varsle byggherren dersom han blir oppmerksom på at det fysiske arbeidsunderlaget, fastmerker, grunnforhold, leverte materialer eller annen medvirkning fra byggherren ikke oppfyller de krav han etter kontrakten kunne forvente. Dersom entreprenøren vil kreve vederlagsjustering eller frist forlengelse, skal kravet varsles og behandles etter bestemmelsene i kap. IV.

66 Varslingsreglene Pkt Byggherrens svarplikt Dersom entreprenøren varsler om svikt ved byggherrens leveranser eller annen medvirkning etter bestemmelsene i 21.1, skal byggherren uten ugrunnet opphold besvare varslet og gi beskjed om hvordan entreprenøren skal forholde seg. Er det nødvendig med tiltak som innebærer en endring, skal byggherren utstede en endringsordre i samsvar med 22.3.

67 Varslingsbestemmelsene Bakgrunnen for varslingsfristen Byggherrens / hovedentreprenørens valgrett Påvirke prosessen videre. Redusere kostnadene Hovedentreprenørens økonomistyring Signal om at regningen kan øke Ta kontroll over kostnadene Sikre dokumentasjon mens forholdet er ferskt

68 KONSEKVENSENE AV MANGLENDE VARSLING Preklusjonsbegrepet; toget går! - Eksempelvis pkt. 23.2, 23.3, 24.4, 24.7, 25.3 og 25.5 (nøytrale varsel og svar) Spesifisert varsel, ikke preklusjon - pkt og 25.4.

69 Varslingsbestemmelsene Hovedentreprenørens svarplikt, NS 8405 pkt Når HE mottar varsel i henhold til 23.2 skal han besvare varslet ved enten å utstede endringsordre i henhold til pkt 22.3 eller avslå underentreprenørens krav. Dersom han ikke det uten ugrunnet opphold enten usteder endringsordre eller avslår kravet, skal underentreprenørens krav om endringsordre anses som akseptert.

70 Varsling Alle varsler skal være skriftlige!!!

71 På byggeplassen Hva skal du gjøre når du mottar en tegning som inneholder noe som ikke var med i det opprinnelige tilbudet??

72 Alternativer: La være å utføre arbeidet?? Utføre arbeidet og sende regningen etterpå?? Husk anbefalt prosedyre!! Send varsel før arbeidet igangsettes!!

73 Teknisk rom Din bedrift arbeider med et teknisk rom på et byggeprosjekt:

74 Din bedrift arbeider med et teknisk rom på et byggeprosjekt: Under arbeidets gang mottar montøren en arbeidstegning fra hovedentreprenørens partsrepresentant. Montøren oppdager at det i tegningen er inntatt arbeid som ikke var foreskrevet eller lagt til grunn i den opprinnelige kontrakten. Montøren mener at det ved dette foreligger en endring.

75 Oppfølging Hva må entreprenøren foreta seg ovenfor byggherren i denne situasjonen? Hvilken regel i standarden regulerer dette?

76 Det blir alltid endringer!!! Endringer

77 Endringer så la oss planlegge med det! Med det mener vi ikke at endringer skal søkes. Tvert imot, kan de reduseres gjennom god planlegging og utfyllende kontrakter. Kontraktene bør ha gode mekanismer for løsning og administrasjon av endrings-situasjonen. Partene må etablere saklig profesjonell kommunikasjon om endringer.

78 Endringer Hva skaper endringer? Beskrivelsen er for tynn eller åpen Planleggingen forut for kontrakt er ikke god nok, for eksempel grunnet tidsmangel Kunden oppdager nye behov Kunden leverer input for sent Kunden leverer ikke god nok input Partene koordinerer ikke sine aktiviteter under gjennomføringen godt nok Dårlig (manglende) kommunikasjon

79 Endringer og kontraktsmekanismer Adgangen til å kreve endringer: Prosedyrene mange tror dette er en hinderløype for å unngå at entreprenøren skal komme i mål med et krav FEIL! Prosedyrene skal stimulere til ryddighet, forutsigbarhet, påvirknings-mulighet og ivareta kommersiell balanse Varslingsreglene er den største fallgruven

80 Pkt 22 og 23 Endringer Oversikt over bestemmelsen Hva er en endring? pkt sammenheng md det kontrakten omfatter og ikke være av vesentlig annen art 15 % regel Pålegg om forsering pkt 22.2 Pålegg om samordning pkt 20.2 Endringsordre pkt 22.3 Irregulær endringsordre, pkt. 23

81 Et annet eksempel På et anlegg blir en montør hos entreprenøren kontaktet av en ansatt (tømrerbas) hos hovedentreprenøren. Denne ansatte er ikke partsrepresentant hos hovedentreprenøren. Den ansatte instruerer montøren til å utføre småarbeider som ikke er beskrevet i anbudsdokumentene og som dermed har karakter av å være endringsarbeid.

82 Eksempel forts. Sett i sammenheng med de strenge endringsreglene i standarden, hva må entreprenøren passe på når en slik situasjon oppstår? Hvilke rutiner bør entreprenøren bestrebe seg å ha for at slike tilfeller fanges opp tidligst mulig av entreprenørens byggeledelse?

83 Endringer Hva er en endring etter reglene i standardens kapittel IV?

84 FREMDRIFT Fristforlengelse

85 Noen tanker om fremdrift Utgangspunktet er at avtalte frister skal holdes. Manglende overholdelse av frister får som hovedregel økonomiske konsekvenser. Likevel ser vi ofte at partene har et uformelt og lettvint forhold til frister. Det anbefales å være bevisst på hvilke tidsangivelser som bare er uforpliktende anslag og hvilke frister som medfører ansvar og økonomiske konsekvenser ved oversittelse.

86 Noen tanker Både avtalt sluttfrist og del-frister «angitt» i kontraktsdokumentene er dagmulktbelagt («avtalt») etter NS. Frister i fremdriftsplan, er derimot ikke «avtalt» med mindre dette er «sagt uttrykkelig».

87 Noen tanker Tilsvarende løsning gjelder generelt i NS 8415 og 8416 hvor andre frister enn sluttfristen bare er dagmulktbelagt «når dette er uttrykkelig angitt i kontrakten for den enkelte frist». Når frister er avklart og identifisert bør de formidles til alle ledd i organisasjonen slik at rammene for arbeidene er godt kjent og alle føler et medansvar for at fristene overholdes.

88 Noen tanker Underentreprenøren har krav på fristforlengelse som følge av alt som kan «henføres til hovedentreprenørens forhold», eller sagt på en annen måte, «som hovedentreprenøren har risikoen for». NS 8415 pkt eller NS 8416 pkt. 19 for en nærmere angivelse.

89 Noen tanker Videre har underentreprenøren også krav på fristforlengelse dersom fremdriften hindres av forhold utenfor hans kontroll som han ikke kunne ta i betraktning ved inngåelse av kontrakt eller med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av Dette knytter seg til ekstraordinære værforhold, streik osv.

90 Noen tanker Dersom krav om fristforlengelse knytter seg til hovedentreprenørens forhold har underentreprenøren videre krav på dekning av merutgifter også benevnt som vederlagsjustering eller tilleggsvederlag. Både i forhold til fristforlengelse og dekning av merutgifter er det et vilkår at hovedentreprenøren varsles skriftlig.

91 Noen tanker Dersom det foreligger forsinkelse og det ikke er grunnlag for fristforlengelse oppstår det et ubetinget krav på dagmulkt. I utgangspunktet er det ikke anledning til å kreve erstatning i tillegg til eller i stedet for dagmulkten. Unntaket er dersom det foreligger grov uaktsomhet eller forsett.

92 Noen tanker Dersom en står i fare for å komme i forsinkelse, er det dermed uansett av stor betydning å sørge for dokumentasjon på at man har handlet forsvarlig i den gitte situasjon.

93 24.1 Fristforlengelse dersom fremdrift hindres 24.2 BHs fristforlengelse 24.3 Force Majeure mv Fristforlengelse ikke tilleggsvederlag 24.4 Varsel om fristforlengelse 24.5 Beregning av fristforlengelsen 24.6 Spesifisering av kravet 24.7 Partenes svarplikt 24.8 Forsering Pkt 25 - Fristforlengelse

94 24.4 Varsel om fristforlengelse Dersom en part vil kreve fristforlengelse på grunn av forhold som er beskrevet i 24.1, 24.2 eller 24.3, skal han varsle den andre parten uten ugrunnet opphold. Krav på fristforlengelse tapes dersom det ikke varsles innen utløpet av fristen. Varslingsfristens utgangspunkt? Nærmere om fristforlengelse

95 24.6 Spesifisering av kravet på fristforlengelse Når det foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet, skal parten uten ugrunnet opphold spesifisere og begrunne sitt krav. Dersom han ikke spesifiserer og begrunner kravet innen fristen, har han bare krav på slik fristforlengelse som den andre parten måtte forstå at han hadde krav. Tilstramning sammenlignet med første utgave. Nærmere om fristforlengelse

96 24.7 Partenes svarplikt Den part som mottar krav på fristforlengelse, skal svare uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt et spesifisert og begrunnet krav, jf Innsigelser mot krav tapes dersom de ikke fremsettes innen fristen. Nærmere om fristforlengelse

97 ØKONOMISK OPPGJØR Vederlagsjustering

98 Redusert produktivitet Plunder og heft : Pkt 25.3 b) Når entreprenøren har krav på vederlagsjustering, skal han varsle byggherren særskilt dersom kravet på vederlags- justering omfatter: b) økte utgifter pga nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid som er en følge av forhold angitt i pkt Dette gjelder bare i den utstrekning utgiftene ikke kan avhjelpes ved andre tiltak, eller forholdene ikke er påregnelige etter kontrakten. Entreprenøren skal deretter holde byggherren løpende underrettet om utviklingen av grunnlaget av kravene...

99 Redusert produktivitet Plunder og heft; Typisk resultat av; Mange prosjekteringsfeil Mange endringer Sene avklaringer Ugunstigere årstid / lengre byggeperiode Større mannskaps- og maskinpark, lavere omsetning per enhet

100 Nærmere om vederlagsjustering 25.3 Entreprenørens varsel om vederlagsjustering, 1. ledd Dersom entreprenøren vil kreve vederlagsjustering på grunn av forhold som er nevnt i 25.2 b) og c), skal han uten ugrunnet opphold varsle byggeherren når han blir eller burde blitt klar over forholdene. Krav på vederlagsjustering tapes dersom det ikke varsles inne utløpet av fristen. Vesentlig endret fra tidligere utgave og NS 3430; aktsomhetsvurdering.

101 Nærmere om vederlagsjustering 25.4 Entreprenørens spesifiserte krav på vederlagsjustering Når det forligger grunnlag for å beregne omfanget på kravet om vederlagsjustering, skal entreprenøren uten ugrunnet opphold sende byggherren et spesifisert og begrunnet krav. Dersom entreprenøren ikke spesifisere og begrunner sitt krav innen fristen, har han bare krav på slik justering av vederlaget som byggherren måtte forstå at forholdet ville medføre. Her; tilstramning sammenlignet med første utg.

102 Nærmere om vederlagsjustering 25.5 Byggherrens svarplikt Byggherren skal svare uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt et spesifikt og begrunnet krav. Innsigelser mot kravet tapes dersom de ikke frensettes innen fristen.

103 Vederlagsjusteringen Enhetspriser Gjelder kravet om vederlagsjustering forhold der kontraktens enhetspriser er anvendelige, skal disse benyttes.

104 Vederlagsjusteringen Justerte enhetspriser Enhetsprisene legges også til grunn for oppgjøret dersom grunnlaget for vederlagsjusteringen gjelder ytelser som i det vesentlige er likeartet med ytelser det er fastsatt enhetspriser for. Partene kan da kreve enhetsprisene justert i avviket. Justeringen skal reflektere prisnivået på de opprinnelige enhetsprisene. Forrykkes forutsetningene for å anvende enhetsprisene, herunder som følge av omfanget eller antallet av endringsarbeider, tidspunktet for endringsarbeidet eller lignende, kan partene kreve at enhetsprisene justeres for de fordyrelser eller besparelser som dette har medført.

105 Vederlagsjusteringen Regningsarbeid - varsler Hvis det ikke foreligger anvendelige enhetspriser, skal vederlagsjusteringen skje i samsvar med bestemmelsene om regningsarbeid etter punkt 31. For fradrag skal det gjøres en reduksjon i vederlaget som tilsvarer den besparelsen fradraget har ført til, med en tilsvarende reduksjon av fortjenesten. Entreprenøren skal, før regningsarbeidet igangsettes, varsle byggherren dersom han mener at vederlagsjusteringen skal skje etter bestemmelsene om regningsarbeid etter punkt 31.

106 Vederlagsjusteringen Byggherrens svarplikt uenighet om bruk av regningsarbeid Byggherren skal uten ugrunnet opphold ta stilling til entreprenørens varsel etter Selv om byggherren er uenig i at vederlagsjusteringen skal skje etter bestemmelsene om regningsarbeid, skal entreprenøren overholde bestemmelsene i 31.4.

107 Justerte enhetspriser Enhetsprisene legges også til grunn for oppgjøret dersom grunnlaget for vederlagsjusteringen gjelder ytelser som i det vesentlige er likeartet med ytelser det er fastsatt enhetspriser for. Partene kan da kreve enhetsprisene justert i avviket. Justeringen skal reflektere prisnivået på de opprinnelige enhetsprisene. Forrykkes forutsetningene for å anvende enhetsprisene, herunder som følge av omfanget eller antallet av endringsarbeider, tidspunktet for endringsarbeidet eller lignende, kan partene kreve at enhetsprisene justeres for de fordyrelser eller besparelser som dette har medført. Vederlagsjusteringen

108 Overtakelse Sluttoppgjør

109 Noen tanker Videre minner vi om viktigheten av formalisering av ferdigstillelse, enten det skjer ved overtakelsesforretning eller ved melding om ferdigstillelse. Dersom hovedentreprenøren av en eller annen grunn nekter å overta kontraktarbeidet, eller at dagmulkt skal slutte å løpe, er det svært viktig med skriftlighet dersom nektelsen ikke godtas.

110 Noen tanker Det er en god tommelfingerregel å få nedfelt skriftlig bedriftens standpunkt og at dette begrunnes.

111 Andre viktige punkter i kontrakten Stillas Rent bygg kommunikasjon

112 Stillas Hvilken bedrift skal sørge for stillas? Er det inntatt noen bestemmelser om dette i kontrakten? Har bedriften din tatt forbehold?

113 Rent bygg Har dette noen betydning for arbeidet? Mange kontrakter har bestemmelser om Rent bygg!

114 Filosofien bak Rent bygg å sikre et godt arbeidsmiljø på byggeplassen, å ta hensyn til det ytre miljø, Og bidra til et godt innemiljø i ferdig bygning.

115 Oppfølging Ikke meningen å gå gjennom standardene! Bare peke på noen situasjoner hvor kunnskap om regelverket og rutiner kan være til hjelp!

116 Konklusjon Hva har vi lært? Påstanden om å bedre inntjeningen i bedriften med kr ,- i uken ikke riktig!!

117 Konklusjon fortsatt Følger en de riktige prosedyrene / rutinene kan den faktisk være mye større! Eller noe mindre avhengig av prosjektets størrelse! Det viktige er at bedriften får betalt for det arbeidet som er utført på byggeplassen.

118 Er det nødvendig? Kompetanse?

119 Kompetansehevning Trenger vi det?

120 Kurs

121 Kompetanse hevning VBL skolen i samarbeid med Kronen Consulting kan tilby en rekke forskjellige kurs Bas 1, Bas 2, Prosjektleder kurs

122 Hovedmål med opplæringen Dekke et kompetansegap mellom fagarbeidere og formann. Øke lønnsomheten i bedriftene gjennom effektiv drift og forbedring i produksjonen Utvikle basnivået til å kunne ivareta arbeidsledelse og driftsplanlegging på ukenivå

123 Kursene består av forelesninger, oppgaveløsning og erfaringsutveksling

124 Baskurs i uke 49 Kurslokale i Prefaboden

125 Emner, innhold i bas -1 kurset Prosjektdokumenter Min bedrift Ledelse Min rolle, arbeidsleder Kommunikasjon Organisere en byggeplass Planlegge en byggeplass Innkjøp, logistikk Avvik, avviksmeldinger Elementær NS 8405, Varsling

126 Emner, innhold i bas-2 kurset, samling 1 En kontrakt blir til Anbudsprosessen Prosjektdokumenter NS 3420, orientering Entrepriseformer Min bedrift Ledelsesteorier Min rolle, arbeidsleder Motivasjon Arbeidsordre Kommunikasjon Konflikthåndtering NS 8405, elementær Organisere en byggeplass Planlegge en byggeplass

127 Emner, innhold i bas-2 kurset, samling 2 Fremdrifts- og ressursplanlegging Innkjøp Kvalitetsplan HMS / Internkontrollforskriften Sikker jobb analyse Avvik, avviksmeldinger NS 8415 Varsling Byggemøter Øvelser

128 Prosjektlederkurs Samling1: Bakgrunn, Et byggeprosjekt blir til, gjennomgang av NS 8405 Samling 2: Innføring og gjennomgang av NS 3420, Eksempler fra bransjen. Økonomi og kalkulasjon. Samling 3: Fremdriftsplanlegging og bygge-møter sett i forhold til NS Rent bygg og økonomisk oppfølging. Samling 4: Bygge-møter og overtakelse i praksis og i forhold til NS Samling 5: En kort innføring i ledelse. Avsluttende eksamen.

129 Takk for oppmerksomheten!