Prosjektplan for kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene (fagskoleprosjektet)

Transkript

1 Prosjektplan for kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene (fagskoleprosjektet) Versjon 28. september 2009 Planen er en oppdatering av dokumentet _Diskusjonsgrunnlag om NQF-fagskole, som ble drøftet i møtet til Referansegruppe for EQF (referansegruppen) 23. juni Organisering av arbeidet med NKR Formålet med arbeidet er å få på plass et kvalifikasjonsrammeverk for fagskolene som passer inn i en større sammenheng. Det innebærer at kvalifikasjonsrammeverket må passe til kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Det må også passe inn i et eventuelt kvalifikasjonsrammeverk på vgo-nivået. Samlet vil disse utgjøre et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Den umiddelbare utfordringen i fagskolesektoren er at det er store variasjoner i utdanningene både i lengde, dybde, fagområder og metodiske tilnærminger. Det er i første omgang behov for en bedre oversikt over disse variasjonene. Det er ikke mulig å gå dypere inn i fagskolefeltet, før man har mer kunnskap. Fagskoleprosjektet vil skje i tre faser: erfaringsfasen, utviklingsfasen og implementeringsfasen. Det er kun den første fasen, erfaringsfasen, det i denne omgang er mulig å legge en utfyllende plan for. Dette fordi den lærdom man får fra denne fasen vil gi sterke føringer på hvordan man bør gripe an utviklingsfasen og implementeringsfasen. 1.1 Erfaringsfasen Formålet med erfaringsfasen er å skaffe tilveie et empirisk grunnlag for å utvikle et kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene. Det er i dag ingen systematisert kunnskap om variasjonene innen sektoren. Det er heller ingen oversikt over i hvilken grad programbeskrivelsene er beskrevet i form av læringsutbytte. I erfaringsfasen skal det utvikles læringsutbyttebaserte programbeskrivelser fra et representativt utvalg av fagskoleutdanningene. 1

2 På grunn av de store variasjonene innen sektoren er det behov for læringsutbyttebaserte programbeskrivelser fra en rekke utdanninger som varierer både i lengde og i tematikk. Formålet med disse programbeskrivelsene er kun at de skal benyttes i det videre arbeidet. Programbeskrivelsene vil for eksempel ikke ha noen offisiell status knyttet til NOKUT-godkjenninger. I denne fasen er det særlig viktig at NOKUT og representanter for tilbyderne er involvert. 1.2 Utviklingsfasen Formålet med utviklingsfasen er å utvikle selve kvalifikasjonsrammeverket. Det er prematurt å detaljbeskrive denne fasen. Mye vil avhenge av resultatene fra erfaringsfasen. I denne fasen bør alle parter være representert. Det er i denne fasen de viktigste problemstillingene skal finne sin løsning. I utviklingsfasen vil det også være viktig å se rammeverksproblematikken i et større perspektiv. Et kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene må i størst mulig grad harmonere med utviklingen innen høyere utdanning og på vgo-nivået. I tillegg er det viktig at utviklingsfasen tar inn over seg utviklingen i land vi kan sammenligne oss med. Spesielt Danmark, men også Sverige, har utdanninger som ligner de norske fagskoleutdanningene. Hva som er den mest hensiktsmessige organiseringen av denne fasen, avhenger av resultatene fra erfaringsfasen. Det kan være behov for å splitte opp deltakelsen, slik at det arbeides i grupper som er håndterlig, rent størrelsesmessig. Det fremtidige fagskolerådet må ha en særlig sentral rolle i utviklingsfasen. Referansegruppen vil også måtte spille en sentral rolle både i planleggingen av og arbeidet i denne fasen. 1.3 Implementeringsfasen I implementeringsfasen kan det være aktuelt for NOKUT å endre sine godkjenningskriterier. 2

3 I tillegg vil sektoren trenge opplæring. Sektoren vil ikke være i stand til å tilpasse seg et kvalifikasjonsrammeverk uten grundig kursing og tett oppfølging. Et kursopplegg må utvikles i samarbeid med profesjonelle aktører. Det er ellers for tidlig å si noe mer om implementeringsfasen. 2. Tentativt opplegg 2.1 Erfaringsfasen Forslag til pilotutdanninger Hva som er et representativt utvalg av utdanninger (pilotutdanninger), bør være gjenstand for en bred diskusjon. KD og NOKUT foreslår følgende pilotutdanninger: Toårig Journalistikk eller Interiørkonsulent ved Norges Kreative Fagskole, Bergen. Ansvarlig tilbyder: Campus Kristiania Ernst G. Mortensens Stiftelse Ettårig Eldreomsorg og desentralisert tilbud i eldreomsorg ved Fagskolen i Gjøvik og Opus Hadeland. Toårig "Elkraft" ved Fagskolen i Oslo Ettårig "BIM tekniker (Bygnings Informasjons Modell)" ved Fagskolen i Oslo Toårig "Skipsoffisersutdanning i fagskolen nautisk linje" ved Karmsund videregående skole. Ansvarlig tilbyder: Fagskolen Rogaland Toårig "Frelsesarmeens offiserutdanning" ved Frelsesarmeens offiserskole, Oslo Halvannetårig "Nettverksdesigner" ved Næringsakademiet Bergen AS Halvårlig "Kontorfag med IT" ved Næringsakademiet Bergen AS Ettårig mesterbrevsutdanning. Ansvarlig tilbyder: Studieforbundet Folkeuniversitetet Halvårig "Negletekniker" ved Tone Lise Akademiet, Oslo Halvårig "Regnskapsmedarbeider" ved Utdanningshuset i Fredrikstad Halvannetårig "Park- og hagedrift" ved Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, Hedmark Toårig "Visuell kunst" ved Ålesund kunstskole Initierende møte Tidspunkt: 27. oktober 2009, kl til Formålet med møtet er å velge ut et representativt utvalg av utdanninger (pilotutdanninger) blant aktuelle tilbydere (pilottilbydere). 3

4 Kunnskapsdepartementet har invitert Rådet for fylkeskommunale fagskoler, Forum for fagskoler, Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, Kristne Friskolers Forbund. Disse organisasjonene alle de aktuelle skolene unntatt Tone Lise Akademiet og Statens gartner- og blomsterdekoratørskole. Disse er derfor også invitert. I tillegg er referansegruppen invitert til å delta med observatører Arbeidsseminar over to dager Tidspunkt: 25. og 26. november 2009 Formålet med arbeidsseminaret er å gi pilottilbyderne en innføring i metodikk for arbeidet med utarbeiding av læringsutbyttebeskrivelser, for å sikre en lik tilnærming når pilotutdanningene beskrives. Det er viktig å få innspill fra miljøer som allerede har vært i gjennom tilsvarende prosesser. Aktører som kan være aktuelle som innledere er En høyskole og et universitet som har kommet langt i arbeidet (for eksempel Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Bergen) Udirs arbeidsgruppe Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF), som har igangsatt et revisjonsarbeid av de nasjonale planene, med tanke på tilpasning til et kvalifikasjonsrammeverk. Foredragsholder med erfaring fra et annet land Utvikling av førsteutkast til programbeskrivelser Tidsrom: primo desember til medio januar Pilottilbyderne utvikler førsteutkast til læringsutbyttebaserte programbeskrivelser, på bakgrunn av diskusjonene i arbeidsseminaret Heldagsmøte med drøfting av førsteutkast til programbeskrivelser Tidspunkt: medio januar 2010 Pilottilbyderne drøfter alle programbeskrivelsene, for å luke ut alle ulikheter som kun er av semantisk eller oppsetteknisk art Ferdigstillelse av programbeskrivelser Tidspunkt: ultimo januar 2010 Pilottilbyderne justerer sine programbeskrivelser på bakgrunn av drøftingen i heldagsmøtet. 4

5 2.1.7 Ferdigstillelse av rapport Tidspunkt: ultimo februar 2010 Pilotgruppen ferdigstiller en rapport om erfaringene fra erfaringsfasen. Arbeidet med rapporten starter opp når førsteutkastet til programbeskrivelsene er klare medio november 2010, men sluttføres først når alle programbeskrivelsene er ferdigstilte. 2.2 Utviklingsfasen Formålet med fasen er å utvikle metarammeverket. Arbeidet med utviklingsfasen, med hensyn til tidsplan, fremgangsmåte, organisering og ev. særlig problematiske områder som vil fordre særskilt vurdering, må bestemmes når erfaringsfasen er ferdig. I utviklingsfasen skal følgende også vurderes: forholdet til ECVET fagskolepoeng ett/flere nivåer Tentativ plan for utviklingsfasen 1. Medio mars Kunnskapsdepartementet skisserer videre 2. Ultimo mars Referansegruppen drøfter skisse til videre 3. Medio april Kunnskapsdepartementet fastsetter videre 4. Ut året Utvikling av kvalifikasjonsrammeverk med forskrift(er) som sluttprodukt. Den tentative planen er svært optimistisk. Erfaringene fra høyere utdanning tilsier at det vil ta ett til to år å utvikle selve kvalifikasjonsrammeverket. 5