PEDAGOGISK HÅNDBOK. Kongsvinger kommune OPPVEKST JANUAR Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PEDAGOGISK HÅNDBOK. Kongsvinger kommune OPPVEKST JANUAR 2014. Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14"

Transkript

1 Kongsvinger kommune OPPVEKST JANUAR 2014 PEDAGOGISK HÅNDBOK Denne håndboka i pedagogisk arbeid er forpliktende for alle som jobber med barn og unges utvikling og læring i Kongsvinger kommune. Hensikten med å lage denne felles håndboka for barnehage og grunnskole er å gi en samlet oversikt over retningslinjer, offisielle dokumenter og faglige og administrative aktører i kommunen, barnehage, skole og Barn- og ungeenheten om bestemmelsene i opplæringsloven. Dette innebærer blant annet en oversikt over ansvar og oppgaver for de ulike aktørene. Håndboka er et ledd i arbeidet med å sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven generelt og etter kapittel 5 spesielt. Dette forutsetter at de som arbeider med barn og unge har en riktig og felles forståelse av regelverket og en felles referanseramme. Håndboka skal bidra til å skape et felles språk knyttet til saksgang og saksbehandlingsrutiner. Håndboka skal også være til hjelp for samarbeidet mellom barnehage, skole, BUE, Service- og forvaltningsteamet og andre samarbeidspartnere for å sikre at minstekravene i opplæringsloven oppfylles, og for å forbedre kvaliteten på det tilbudet barnet/eleven får. Likeverdighetsbegrepet er brukt i rettsavgjørelser om retten til og omfanget av spesialundervisning. Det er slått fast at fordelingen av kommunens ressurser mellom vanlig undervisning og spesialundervisning ikke kan foregå etter likhetsprinsippet, men etter likeverdighetsprinsippet. Det betyr at spesialundervisningen skal jamføres med vanlig undervisning etter en kvalitativ vurdering, ikke en kvantitativ vurdering. Likeverdighet må i stor grad bero på en skjønnsmessig vurdering både i forhold til det ordinære undervisningstilbudet og i forhold til det spesialpedagogiske undervisningstilbudet som blir gitt. Det er en uttrykt føring fra statlig og kommunalt hold at det skal fokuseres på tidlig innsats i et barns liv. Tidlig innsats betyr tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder og i løpet av grunnskoleopplæringen. Alle har muligheter til læring. Tiltak skal settes inn så tidlig som mulig for å sikre at alle barn og unge får brukt sitt læringspotensiale. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning av er lagt til grunn, og håndboka er bygd opp etter samme mal og prinsipp som tilsvarende håndbøker i Trondheim kommune og Bergen kommune. Utarbeidet av Anne Kjersti Digerud og Bjarne Haug Thesen 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 NASJONALE STRATEGIER OG FØRINGER BARNEHAGELOVEN OPPLÆRINGSLOVEN MELD. ST. 18: LÆRING OG FELLESSKAP ANDRE SENTRALE FØRINGER SENTRALE BEGREPER Likeverdig opplæring Inkluderende opplæring Tilpasset opplæring Spesialundervisning KOMMUNALE STRATEGIER OG FØRINGER AKTØRER OG OPPGAVEFORDELING OPPGAVER PÅ KOMMUNENIVÅ - RÅDMANNEN OPPGAVER PÅ KOMMUNENIVÅ KOMMUNALSJEF OPPVEKST For barnehager For skoler OPPGAVER PÅ BARNEHAGENIVÅ OPPGAVER PÅ SKOLENIVÅ FORELDRE/FORESATTES MEDVIRKNING OPPGAVER FOR SERVICE- OG FORVALTNINGSTEAMET Forvaltningsteamet Oppgaver for forvaltningsteamet Oppgaver knyttet til pedagogisk arbeid Saksbehandlingen Om enkeltvedtak Om klage på enkeltvedtak OPPGAVER - BARN- OG UNGEENHETEN PP-tjenesten Tiltakstjeneste for barn og familie Kommunelogoped Helsestasjonstjenesten Fysioterapi for barn Barnevernet TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER FORARBEID I BARNEHAGEN DRØFTING MED TVERRFAGLIG KOORDINATOR UTPRØVING OG EVALUERING AV NYE TILTAK SAKKYNDIG VURDERING SAMARBEIDSMØTE ENKELTVEDTAK IO-PLAN OPPFØLGINGSMØTER ÅRSRAPPORT VURDERING ØKONOMISKE FORHOLD Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Spesialpedagogisk hjelp og fritak for foreldrebetaling i barnehage Skyss for barn i barnehage RETTEN TIL OPPLÆRING OPPLÆRINGSRETT OG OPPLÆRINGSPLIKT FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN SENTRALE PRINSIPPER I OPPLÆRINGEN Likeverdsprinsippet

3 5.3.2 Inkluderende opplæring Tilpasset opplæring Fellesskap og tilpasning LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET Omdisponering av timer Mulighet for å ta fag på videregående nivå INDIVIDUELL VURDERING NÆRSKOLEPRINSIPPET ORGANISERING AV ELEVER I BASISGRUPPER/KLASSER DET FYSISKE OG PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØET Tilpasset arbeidsplass ANDRE RETTIGHETER SKOLEEIERS ANSVAR FOR Å SIKRE ELEVENS RETTIGHETER UNDERVISNINGSPERSONALETS KOMPETANSE SPESIALUNDERVISNING SOM ET UNNTAK FRA DEN ORDINÆRE OPPLÆRINGEN TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER FORARBEID PÅ SKOLEN Skolens plikt til å vurdere elevens læringsutbytte Foreldrenes og elevens rett til å kreve at skolen gjør undersøkelser Samarbeid med eleven/foreldrene i forbindelse med skolens utredning DRØFTING I TVERRFAGLIG TEAM UTPRØVING OG EVALUERING AV NYE TILTAK SAKKYNDIG VURDERING SAMARBEIDSMØTE ENKELTVEDTAK IO-PLAN OPPFØLGINGSMØTER ÅRSRAPPORT VURDERING UTSATT ELLER FRAMSKUTT SKOLESTART FRITAK FOR VURDERING MED KARAKTER FRITAK FOR OPPLÆRINGSPLIKTEN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR TILRETTELEGGING FOR VOKSNE GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE SPESIALUNDERVISNING PÅ GRUNNSKOLENS OMRÅDE FOR VOKSNE TILRETTELEGGING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING Definisjoner Kartlegging av minoritetsspråklige barn Fritak fra opplæring og vurdering i norsk sidemål Fritak fra vurdering i norsk sidemål BEHOV FOR TOLK OVERGANGER I OPPLÆRINGSLØPET DISSE PLANENE ER TIL REVISJON OG VIL FORELIGGE I LØPET AV MARS OVERGANG EN BARNEHAGE TIL EN ANNEN BARNEHAGE OVERGANG BARNEHAGE TIL BARNESKOLE OVERGANG BARNESKOLE TIL UNGDOMSSKOLE OVERGANG EN SKOLE TIL EN ANNEN SKOLE OVERGANG UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OVERGANG BARN OG UNGE MED SPESIELLE BEHOV ELEVER MED SPESIFIKKE LÆREVANSKER SPESIFIKKE LESE- OG SKRIVEVANSKER SPESIFIKKE MATEMATIKKVANSKER

4 10.3 SPESIFIKKE SPRÅKVANSKER BARN OG BEGREPSUTVIKLING NON-VERBALE LÆREVANSKER (NLD) SOSIALE VANSKER SPESIFIKKE OPPMERKSOMHETSVANSKER, NEDSATT PROSESSERINGSTEMPO / PSYKOMOTORISK TEMPO PSYKOSOSIALE VANSKER ARKIVERING ARKIVLOVEN MAPPER PERSONOPPLYSNINGSLOVEN NÅR BARNET SLUTTER I BARNEHAGEN NÅR BARNET SLUTTER I GRUNNSKOLEN FLYTTING UT AV KOMMUNEN TEKNISKE HJELPEMIDLER LOVVERKET SØKNAD MALER / SKJEMAER BARNEHAGE GRUNNSKOLE GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE ANDRE SKJEMAER DOKUMENTLISTE LOVER / FORSKRIFTER VEILEDERE RUNDSKRIV ANDRE AKTUELLE DOKUMENTER/INFORMASJONSKILDER

5 1 NASJONALE STRATEGIER OG FØRINGER 1.1 BARNEHAGELOVEN 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 1.2 OPPLÆRINGSLOVEN 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. I kapittel 13 beskrives ansvaret til kommunen bl.a. gjennom: 13-1 Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. 1.3 MELD. ST. 18: LÆRING OG FELLESSKAP Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov Hovedkonklusjonen er at forbedring av de allmenne ordningene er det viktigste grepet overfor barn, unge og voksne med særskilte behov. Det presenteres tre hovedstrategier for bedre læring: Fange opp følge opp Målrettet kompetanse styrket læringsutbytte Samarbeid og samordning bedre gjennomføring Disse strategiene skal nås gjennom å sette mål for: Barnehagen og grunnopplæringen I målene sees læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i sammenheng: - Skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer - Møte mangfoldet av barns/elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring - Realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering Det kommunale støtteapparatet Det presenteres fire forventninger til PP-tjenesten for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten: - PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng 5

6 - PP-tjenesten arbeider forebyggende - PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste 1.4 ANDRE SENTRALE FØRINGER Fra ligger barnehage og skole under samme departement og direktorat, og regjeringen la vinteren 2013 fram en ny melding til stortinget: Framtidens barnehage. Meldingen gir en tydelig retning for barnehagepolitikken om kvalitet og innhold, personalets kompetanse og styringsutfordringer i sektoren. Tidlig innsats er et hovedprinsipp i norsk utdanningspolitikk. Det som skjer tidlig i utviklingsløpet/læringsløpet er avgjørende for hvordan man lykkes senere i livet. Det er viktig at både helsestasjonen, barnehager og skoler fanger opp og følger opp de som trenger hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet legger hvert år fram en samlet oversikt over regjeringens mål og innsatsområder: Satsing på barn og ungdom. Et overordnet perspektiv på utdanning og læring: Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensiale for læring og utvikling. Det er større variasjon i norske elevers prestasjoner enn det vi finner i andre land. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning nå har en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Med bakgrunn i dette er det lagt klare nasjonale føringer for tilpasset opplæring: Et implisitt formål for opplæringen gjennom opplæringsloven at undervisningen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Et overordnet prinsipp for opplæringen i Kunnskapsløftet. Et viktig virkemiddel i skolen. Tilpasset opplæring kan forstås i et: SMALT PERSPEKTIV INDIVIDUALISERING Individualisert undervisning ved for eksempel individuelle utviklingsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring. Nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering. Fokus på indre motivasjon. Vektlegging av individet framfor fellesskapet. BREDT PERSPEKTIV KOLLEKTIVISERING Samarbeidskultur i den enkelte skole. Inkluderende sosial og faglig deltakelse for alle elever. Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen. 1.5 SENTRALE BEGREPER Likeverdig opplæring handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi. Likeverdig opplæring må derfor forstås både på systemplanet i et nasjonalt perspektiv med utgangspunkt i lov og forskrifter med læreplaner, og på individplanet for en opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. For å sikre likeverdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling Inkluderende opplæring innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt. Det stiller krav til lærestedet og hver enkelt persons evne til å bygge gode relasjoner med utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd. Inkludering er både en prosess og et mål, og dreier seg om hvordan lærestedet kan 6

7 møte individets forutsetninger og behov på best mulig måte. Dette krever tilrettelegging for mangfoldet og endringer i tilbudet, slik at den enkelte deltar mer og har større utbytte av å delta i fellesskapet. Konsekvensen av inkludering er at systemet må tilpasse seg den enkelte person og gruppe. Dette fritar imidlertid ikke den enkelte for ansvaret til å ville delta Tilpasset opplæring er en plikt for skoleeier, opplæringsstedets ledelse og personalet til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring innebærer blant annet valg av metoder, lærestoff og organisering for å sikre at den enkelte utvikler grunnleggende ferdigheter og når kompetansemålene. Dette forutsetter at opplæringssituasjonen tilrettelegges på individ- og gruppenivå. Tilpasset opplæring innebærer ikke at all opplæring individualiseres, men at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner hos dem som får opplæringen. Ved inkludering har du fokus på fellesskapet med kunnskap om konsekvensene for den enkelte. Ved tilpasset opplæring har du fokus på den enkelte med kunnskap om konsekvensene for fellesskapet Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Mens tilpasset opplæring er for alle, er retten til spesialundervisning knyttet til et enkeltvedtak basert på sakkyndig vurdering. Vedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om opplæringstilbudets omfang, organisering og innhold. Alle som får spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan. Før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Avslag om spesialundervisning skal begrunnes. 7

8 2 KOMMUNALE STRATEGIER OG FØRINGER Visjonen for oppvekst i Kongsvinger er: Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge til vinnere i en verden med økt globalisering. I kommunedelplan for Oppvekst og Omstilling 2013 er det særlig fokus på gode læringsresultater, nulltoleranse for ugyldig fravær, full barnehagedekning og å gi tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er rom for alle og blikk for den enkelte. Det vil si å lage et tilbud som gir alle muligheter i forhold til sine evner og forutsetninger. Tre av satsingsområdene i planen er: 1. Helhetlig tjenestetilbud Tilbudet er i planen visualisert ved Oppvekststigen. Under dette satsingsområdet kommer særlig betydningen av samordnede tjenestetilbud som Service- og forvaltningsteamet og Barn og ungeenheten representerer fram. Tidlig innsats, brukermedvirkning og sømløse overganger er hovedstrategier. Dette er også beskrevet i prosjektet Styrk læringskjeden. 2. Tidlig innsats - kan skje i hele læringsløpet, men barnehagene har et særskilt ansvar for at hvert enkelt barn skal være best mulig forberedt til skolestart. 3. Læringsutbytte I dette satsingsområdet ligger strategier for å hindre drop out og sørge for optimalt læringsutbytte for alle elever. 3 AKTØRER OG OPPGAVEFORDELING 3.1 OPPGAVER PÅ KOMMUNENIVÅ - RÅDMANNEN 1. RÅDMANNEN har et overordnet ansvar for arbeidet med tilrettelegging og kvalitetssikring av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. 2. RÅDMANNEN skal påse at saksbehandlingen skjer fortløpende. 3. RÅDMANNEN skal påse at barnehager, skoler, Barn- og ungeenheten, Service- og forvaltningsteamet og kommunalsjef for oppvekst har rutiner som beskriver samarbeidet og den interne ansvars- og arbeidsfordelingen. 4. RÅDMANNEN fastsetter gjennom retningslinjer og delegasjon hvem som har ansvar for oppfølging og gjennomføring av arbeidet innen det spesialpedagogiske feltet. 5. RÅDMANNEN tildeler budsjett til barnehager og skoler ut fra rammer og retningslinjer gitt av kommunestyret. 3.2 OPPGAVER PÅ KOMMUNENIVÅ KOMMUNALSJEF OPPVEKST For barnehager 1. FORVALTNINGSTEAMET har ansvaret for forvaltningen av det spesialpedagogiske arbeidet på barnehageområdet. Ansvaret omfatter også barn som ikke går i barnehage, jf. opplæringsloven FORVALTNINGSTEAMET fordeler ekstramidler til barnehagene (spesialpedagogisk hjelp, øremerkede midler og ressurser til minoritetsspråklige) ut fra rammer gitt av kommunestyret og etter søknad/melding om behov fra barnehagene. 3. FORVALTNINGSTEAMET fatter enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn i kommunale og ikkekommunale barnehager og for barn som ikke går i barnehage. 4. FORVALTNINGSTEAMET behandler klager på tildeling av spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder før de eventuelt sendes over til Fylkesmannen. 5. KOMMUNALSJEFEN har ansvaret for å kvalitetssikre barnehagenes arbeid med individuelle opplæringsplaner og årsrapporter gjennom tilsyn. 6. KOMMUNALSJEFEN har i samarbeid med FORVALTNINGSTEAMET ansvaret for å kvalitetssikre kommunenes helhetlige arbeid knyttet til barn med store, omfattende og vedvarende behov. Det er viktig å sikre tverrfagligheten i forvaltningen av disse barnas behov. 8

9 3.2.2 For skoler 1. KOMMUNALSJEFEN har ansvaret for å kvalitetssikre skolenes arbeid med individuelle opplæringsplaner og årsrapporter. 2. KOMMUNALSJEFEN har i samarbeid med FORVALTNINGSTEAMET ansvaret for å kvalitetssikre kommunenes helhetlige arbeid knyttet til elever med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig å sikre tverrfagligheten i forvaltningen av disse elevenes behov. 3. FORVALTNINGSTEAMET fatter enkeltvedtak. Enkeltvedtaket gir rett eller ikke rett til spesialundervisning. Vedtaket skal begrunnes og vedtak med rett til spesialundervisning skal beskrive innhold, omfang, varighet og organisering. Foreldre/foresatte kan klage på vedtaket i hht. bestemmelsene i forvaltningsloven. 4. FORVALTNINGSTEAMET har ansvaret for all saksbehandling på dette feltet når det gjelder private skoler. 5. FORVALTNINGSTEAMET har ansvaret for all saksbehandling på dette feltet når det gjelder fosterbarn fra Kongsvinger bosatt i andre kommuner. 3.3 OPPGAVER PÅ BARNEHAGENIVÅ 1. STYRER har ansvaret for at barnet får tidlig og riktig hjelp. 2. STYRER har ansvaret for å be om sakkyndig vurdering i de sakene hvor styrer etter drøfting med tverrfaglig koordinator vurderer det nødvendig. Dette forutsetter at foreldre/foresatte gir sitt samtykke. Dersom styrer mener at det er nødvendig med ny sakkyndig vurdering, har styrer ansvar for å be om dette. 3. I påvente av sakkyndig vurdering skal STYRER påse at nødvendige tiltak iverksettes. 4. PEDAGOGISK LEDER har hovedansvaret for å oppdage, melde til styrer og følge opp av barn som ikke har tilfredsstillende utvikling med ordinært tilbud. 5. PEDAGOGISK LEDER har ansvaret for at det utarbeides individuell opplæringsplan for barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. Den individuelle opplæringsplanen skal bygge på sakkyndig vurdering og omfatte hele dagtilbudet til barnet. Den individuelle opplæringsplanen skal også omfatte foreldreveiledning. Barnehagen har ansvaret for at foreldre deltar i arbeidet med den individuelle opplæringsplanen og for å ta initiativ til aktiv oppfølging og nødvendig informasjon og tilrettelegging. 6. PEDAGOGISK LEDER har ansvaret for at det utarbeides årsrapport hvor tilbudet til barnet blir evaluert. 7. For barn med tiltak etter ulike lovverk, skal den individuelle opplæringsplanen inngå som en del av den individuelle planen. Barnehagen skal delta aktivt i arbeidet med denne planen, jf pkt OPPGAVER PÅ SKOLENIVÅ 1. REKTOR har ansvaret for at elevene får tilrettelagt opplæring ut fra de behov som elevene har. Dersom eleven ikke nyttiggjør seg den ordinære opplæringen, skal rektor vurdere hvilke tiltak som er nødvendig å sette i verk, herunder eventuelt behov for spesialundervisning. 2. I påvente av sakkyndig vurdering skal REKTOR påse at nødvendige tiltak iverksettes. 3. KONTAKTLÆRER har ansvaret for melding til rektor og oppfølging av elever med spesialpedagogisk behov. 4. Alle skoler skal ha en TPO-VEILEDER (tilpasset-opplæringsveileder). Denne skal bistå rektor med tilrettelegging, koordinering og organisering av tilpasset opplæring og spesialundervisning samt gi veiledning til personalet. 5. REKTOR har ansvaret for å be om sakkyndig vurdering i de sakene hvor rektor etter drøfting i tverrfaglig team vurderer det nødvendig. Dette forutsetter at foreldre/foresatte gir sitt samtykke. Dersom endringer gjør at rektor mener det er nødvendig med ny sakkyndig vurdering, har rektor ansvar for å be om dette. 6. KONTAKTLÆRER har ansvaret for at det utarbeides individuell opplæringsplan og at denne bygger på sakkyndig vurdering. Den individuelle opplæringsplanen skal omfatte hele opplæringstilbudet til eleven. Den individuelle opplæringsplanen skal også omfatte foreldreveiledning. KONTAKTLÆRER har ansvaret for at foreldre deltar i arbeidet med den individuelle opplæringsplanen og for å ta initiativ til aktiv oppfølging og nødvendig informasjon og tilrettelegging. 7. KONTAKTLÆRER har ansvaret for at det utarbeides årsrapport hvor opplæringen blir evaluert. 8. For elever med tiltak etter ulike lovverk, skal den individuelle opplæringsplanen inngå som en del av den individuelle planen. Skolen skal delta aktivt i arbeidet med denne planen, jf pkt FORELDRE/FORESATTES MEDVIRKNING 1. FORELDRENE/FORESATTE har hovedansvaret for sine barns utvikling og læring. 2. FORELDRENE/FORESATTE/BARNET skal ta del i utformingen og vurderingen av opplæringstilbudet. 3. FORELDRE/FORESATTE/BARNET kan på eget initiativ be barnehagen/skolen/barn- og ungeenheten/ppt gjøre de undersøkelser som er nødvendig for å vurdere om barnet/eleven nyttiggjør seg den opplæringen som gis. 9

10 4. FORELDRE/FORESATTE/BARNET kan på eget initiativ be om sakkyndig vurdering for å bekrefte eller avkrefte om barnet har rett til spesialundervisning. 5. FORELDRE/FORESATTE skal gi samtykke før barnehagen/skolen ber om ekstern bistand. 8. FORELDRE/FORESATTE søker om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning for sitt barn. 3.6 OPPGAVER FOR SERVICE- OG FORVALTNINGSTEAMET Individrettet saksbehandling etter forvaltningslovens regler om saksbehandling for enkeltvedtak innenfor helselovgivning samt opplæringsloven og barnehageloven med forskrifter Forvaltningsteamet Forvaltningsteamet er en del av rådmannens støttetjenester. Det er organisatorisk adskilt fra og uavhengig av driftsenhetene. Forvaltningsteamet saksutreder og saksbehandler enkeltsaker knyttet til tjenestetilbud i helse og omsorg og oppvekst. Det tildeler også kommunale boliger etter enkeltvedtak. Koordinering av tjenestetilbud innenfor kommunens ressurser og rammer er en viktig del av arbeidet. Forvaltningsteamet skal ha juridisk og tverrfaglig kompetanse knyttet til de oppgavene som skal løses. Det har et generelt ansvar for å ivareta rettssikkerhet og likeverd i tjenestetilbudet til befolkningen. Forvaltningsteamet skal ha rollen som koordinator. Dette innebærer å ha oversikt over alle enkeltvedtak, innsatsteam og ressursbruk knyttet til sammensatte saker. Forvaltningsteamet skal ta hensyn til kommunens helhetlige situasjon - herunder kapasitet i forhold til lokaler, kompetanse og økonomi Oppgaver for forvaltningsteamet Etablere kommunikasjonslinjer ut mot tjenesteproduserende enheter, de ulike avdelinger innen Barn- og ungeenheten og NAV Vurdere henvendelser og søknader knyttet til tjenestebehov Fatte enkeltvedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven, opplæringsloven, barnehageloven og kommunale retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Behandle klagesaker Foreta barnehageopptak Fordele styrkingsressurser til barnehagene Koordinere ressursinnsatsen i sammensatte saker og sørge for at det utarbeides individuell plan Gi råd og veiledning internt og til brukere Anbefale fordeling av kostnader, i dialog med økonomisjef, mellom ulike tjenestesteder og enheter i forbindelse med særlig kostnadskrevende saker Oppgaver knyttet til pedagogisk arbeid Saksbehandling og enkeltvedtak knyttet til: Utsatt og framskutt skolestart Fritak for opplæringsplikt Skolegang i annen kommune Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Tegnspråkopplæring Permisjon fra pliktig opplæring Voksenopplæring - kap. 4A Spesialundervisning i grunnskolen Spesialundervisning for fosterbarn i andre kommuner Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Skoleskyss - særlig farlig skolevei Skyss for barn under opplæringspliktig alder Skolebytte / midlertidig bytte av skole Barnehageopptak - BHL 12 Dispensasjon fra utdanningskrav i barnehagen - BHL 18 Betalingsmoderasjon på grunn av lav betalingsevne Oppsigelse av barnehageplass på grunn av manglende betaling 10

11 3.6.4 Saksbehandlingen All saksbehandling baseres på innhenting av relevante grunnlagsdata. I mange av sakene vil utredning fra PPT være et sentralt dokument. I tillegg vil IOP, årsrapporter, opplysninger fra andre kommunale enheter som f eks barnehage, skole, skolehelsetjeneste, barnevern, fastlege eller annet helsepersonell kunne være relevante. Alle vedtak er skriftlige og begrunnede med opplysning om klagerett. Under saksbehandlingen vil det være løpende kontakt med enheter som skal yte tjenestene Om enkeltvedtak Saksbehandling knyttet til enkeltvedtak reguleres av forvaltningsloven og ulovfestede forvaltningsrettslige regler, blant annet om god forvaltningsskikk. Reglene skal blant annet sikre at alle saker er tilstrekkelig opplyst, at alle parter er hørt, at det ikke gjøres usaklig forskjellsbehandling og at alle vedtak er tilstrekkelig begrunnet. Alle ansatte i kommunen har en generell veiledningsplikt i forhold til rettigheter og plikter etter denne loven. Klageretten er en sentral rettighet for alle parter i sak om enkeltvedtak Om klage på enkeltvedtak Alle enkeltvedtak kan påklages til en overordnet instans. Det opplyses om klageadgangen i vedtakene. Den vedtaket er rettet til, har klagerett. Dette vil oftest være foreldre/foresatte. Klageinstans er Fylkesmannen i Hedmark, og klagefristen er 3 uker. Det kan klages på alle sider av vedtaket, både saksbehandling, innhold og omfang av tjenestetilbudet. Klagen sendes Service- og forvaltningsteamet, som er den instans som har fattet vedtaket. Saken vil da bli vurdert på nytt. Dersom klager ikke gis medhold, oversendes saken til Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. I oversendelsen vedlegges: klagen vedtaket det er klaget på med sakkyndig vurdering som vedtaket baseres på forvaltningsteamets redegjørelse og konklusjon i ny vurdering med eventuell ny sakkyndig vurdering årsrapport individuell opplæringsplan annet som bidrar til å opplyse saken Fylkesmannen avgjørelse er endelig med unntak av at opprinnelig vedtak oppheves og saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. 3.7 OPPGAVER - BARN- OG UNGEENHETEN PP-tjenesten Opplæringsloven beskriver systemperspektiv og individperspektiv for sakkyndig instans: 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en rådgivende og sakkyndig instans når det gjelder utvikling, læring og trivsel for barn under skolepliktig alder og elever i grunnskolen og videregående opplæring. PP-tjenesten bistår også voksne med behov for grunnskoleopplæring. PP-tjenesten er en faglig ressurs for barnehager/skoler for å legge opplæringen bedre til rette for barn og elever med særskilte behov. PP-tjenesten er en lovpålagt kommunal tjeneste som er hjemlet i opplæringslovens 5-6 er den sakkyndige instansen i kommunen når det gjelder å vurdere rettigheter som er nedfelt i opplæringsloven skal bistå skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling kan blant annet gi barnehager og skoler råd og veiledning om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø skal gi råd og veiledning til barnehager, skoler og foreldre om barns ulike vansker 11

12 skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det, og gi barnehage og skole råd og veiledning om tilrettelegging for barn og elever som har behov for det har taushetsplikt alle opplysninger som samles inn oppbevares i egen journal etter retningslinjer fra Datatilsynet Kommunen innhenter bl.a. råd fra PP-tjenesten i disse sakene: spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder spesialundervisning på skolen og for voksne med behov for grunnskoleopplæring - 4a-2 framskutt skolestart tredje ledd utsatt skolestart tredje ledd fritak fra opplæringsplikten fjerde ledd tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder og i grunnskolen punktskriftopplæring m.m. i grunnskolen særskilt inntak til videregående skoler sjette ledd Oppgaver PP-tjenesten er organisert som et eget team i Barn- og unge-enheten. PPT arbeider tverrfaglig i samarbeid med barnehager, skoler og andre kommunale tjenester som helsesøster, barnevern, fysioterapi, ergoterapi, pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjeneste. PPT kan være involvert i ansvarsgrupper i forbindelse med arbeid med individuell plan (IP). PP-tjenesten utreder og gir råd og veiledning om barn, unge og voksne som har utfordringer som kan få konsekvenser for læring. Eksempler på utfordringer på individnivå er: språk- og talevansker generelle lærevansker eller fagvansker lese- og skrivevansker matematikkvansker non-verbale lærevansker konsentrasjonsvansker sosiale og emosjonelle vansker atferdsvansker syn- og hørselsvansker Slik kommer du i kontakt med PP-tjenesten: E-post: aage.engen@kongsvinger.kommune.no Tlf Tiltakstjeneste for barn og familie Målet er å fremme trivsel og god helse for barn og familier, og styrke barn og unges oppvekstvilkår: være med på å styrke barn og foreldre og deres mulighet til og meste eget liv hjelpe barn og foreldre i strevsomme perioder gi støtte/veiledning før problemene blir for store bidra til styrking av fellesskap/sosialt nettverk gjennom grupper og individuell oppfølging formidle kontakt og samarbeide med andre når behovet er der Tiltakstjenesten: er organisert under Barn- og ungeenheten som eget team er et tilbud til familier, barn og unge, barnehager og skoler tilbyr veiledning/støttesamtaler til foreldre, familier og barn og unge tar utgangspunkt i det familien er opptatt av og prøver å finne løsninger samme med familien samarbeider bredt med ulike faginstanser, som for eksempel PPT, helsesøster, barnevern, barnehager, skoler, fastlege, psykiatri, NAV og spesialisthelsetjenesten. Slik kommer du i kontakt med PP-tjenesten: E-post: anne.kjersti.digerud@kongsvinger.kommune.no Tlf

13 3.7.3 Kommunelogoped Barn i grunnskolen og voksne med særskilt behov for opplæring har rett til et spesialpedagogisk tilbud fra kommunen. Kommunelogopeden i Kongsvinger er organisert i Barn- og ungeenheten, Tiltakstjeneste for barn og familie, som har kontor i Oterveien på Rasta. NAV kan i enkelte tilfeller når det gjelder helse gi støtte til behandling for språk- og talevansker hos privatpraktiserende logoped/audiopedagog dersom kommunen ikke har logoped eller kompetanse på vansken. Logopedvirksomheten er rettet mot barn- og unge i førskole- og grunneskolealder, og tjenesten kan utføres i barnehage- og skoletiden eller på logopedens kontor. Behov for logopedhjelp kan meldes via førskolelærer, lærer, helsesøster og foreldre direkte til logoped. PPT kan også melde behov for hjelp til logoped, men det er ikke alltid nødvendig med en sakkyndig utredning for å begynne med logoped. Hva er en logoped? Logopeden er utdannet til å arbeide med mennesker som har vansker med tale, språk, språklige symboluttrykk, stemme eller svelging. Hvordan kan kommunelogopeden gi hjelp? Veiledning til personalet i barnehage/skole i forhold til barns språk. Veiledning til foreldre til enkeltbarn som har/kan ha språkvansker. Grunnleggende kartlegging og observasjon/samtale som grunnlag for avgjørelse om henvisning til Kongsvinger PPT for sakkyndig vurdering. Direkte trening med barnet i henhold til sakkyndig vurdering og de vedtak som er gjort, enten i en-til-ensituasjon eller i gruppe. Treningen kan skje på skolen/ i barnehagen eller hos logopeden. Logopedens terskel er lav for å drøfte enkeltbarn, grupper eller temaer. Det er viktig å ta en bekymring på alvor og ikke tenke at vi skal vente og se. Skole/barnehage kan drøfte enkeltbarn anonymt med logopeden. Dersom man nevner navn eller går mer spesifikt inn på enkelte barn, må foreldres samtykke være innhentet på forhånd. Logopeden kan velge å sette i gang tiltak uavhengig av oppmelding til PPT, sakkyndige vurderinger og vedtak dersom dette er hensiktsmessig. Dersom det er stor pågang kan det bli ventetid. Slik kommer dere i kontakt med logopeden: Astrid Aaserud Hansen: Ida Ohm: Eget skjema ligger på Kongsvinger sin hjemmeside el i pedagogisk håndbok. (link) E-post adresser til logopedene: astridaaserud.hansen@kongsvinger.kommune.no ida.ohm@kongsvinger.kommune.no Helsestasjonstjenesten Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt helsetjeneste til alle barn og unge mellom 0-20(25)år. Tjenesten skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge, og arbeidet skal være forebyggende og helsefremmende. Helsestasjon og skolehelsestjenesten har tre klare formål: - Fremme psykisk og fysisk helse - Fremme gode sosiale og miljømessige forhold - Forebygge sykdom og skade. Tjenesten er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og skal blant annet tilby helsetjeneste i skoler, for ungdom, helsestasjonstjeneste, svangerskapsomsorg og barselomsorg. Tjenesten skal være bemannet med helsesøstre, jordmødre, fysioterapeuter og leger. De skal samarbeide med andre instanser innefor skole, barnehage, barnevern, PPT, spesialisthelsetjeneste og andre. For mer informasjon se: 13

14 3.7.5 Fysioterapi for barn Tjenesten legger vekt på å kunne tilby foreldre og barn veiledning, behandling, trening, tilrettelegging og oppfølging så tidlig som mulig. Det er viktig at barn og unge får oppleve forskjellige erfaringer i og med sin egen kropp. En harmonisk utvikling preges av erfaring med variasjon i bevegelser, stillinger og aktiviteter. Fysioterapeutene har et tett samarbeid seg i mellom og med andre faggrupper. Vi jobber på ulike arenaer, som: - Hjem og fritid - Helsestasjon - Barnehage og skole Målgruppe er barn og unge som har problemer med dagliglivets aktiviteter på grunn redusert fysisk funksjon, skade, funksjonshemming eller kronisk sykdom. Hva kan fysioterapeuten gjøre: For barn fra 0 til 6 år tilbyr fysioterapeutene tjenester på helsestasjonen, i hjemmet og i barnehagene: - Undersøkelse, veiledning, behandling, helsefremmende og forebyggende arbeid. - Lav terskel for individuell oppfølging ved behov, etter henvendelse fra foreldre, barnehage, helsesøster eller lege. For skolebarn har fysioterapeutene også et lavterskeltilbud. - Det kan være helsefremmende og forebyggende arbeid i samarbeid med skolen. - Vurdering av motorikk. Veiledning på motorisk stimulering og trening. - Vurdering av feilstillinger eller vondter i muskler og ledd. - Veiledning på arbeidsstilling og skrivegrep. - Veiledning/oppfølging ved behov for tilpasset gymnastikkundervisning/treningsopplegg. Henvisningsskjema finner du her. Spesialfysioterapeut Katrin Almé Telefon: / E-post: Katrin.Alme@kongsvinger.kommune.no Spesialfysioterapeut Aina Nybakk Telefon: / E-post: Aina.Nybakk@kongsvinger.kommune.no E-posttjenester kan ikke brukes til fortrolig og sensitiv informasjon. Oppgi telefonnummer, så ringer vi deg. Ved behov for kurativ behandling som kan skje på et fysikalsk institutt, er det mest hensiktsmessig å få oppfølging hos en av de privatpraktiserende fysioterapeutene Barnevernet Arbeidet i barneverntjenesten er regulert av "Lov om barneverntjenester" samt rundskriv og retningslinjer gitt i medhold av loven. Når barn på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov, skal det iverksettes tiltak for barnet og familien. Tiltakene skal ha barnets beste som målsetning, som f.eks.: hjelpetiltak tvangstiltak - Fylkesnemnda avgjør alle tvangstiltak atferdstiltak tvangstiltak i hjemmet - barnehage og tilsyn omsorgsovertakelse Alle tiltak skal evalueres jevnlig. Målet er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre uten tiltak fra barneverntjenesten. Barnevernet skal drive forebyggende samarbeid med andre i forvaltningen og frivillige organisasjoner. Barnevernet setter i verk undersøkelse etter bekymringsmelding inngitt fra for eksempel skole, pårørende, politi, uteteam, barnehage mm. Lov om barneverntjenester gir frister for saksbehandlingstid: Avklaring av melding: 1 uke Undersøkelse: 0-3 måneder. I særlige tilfeller inntil 6 måneder. 14

15 4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar. Dette er en individuell rett, hvilket innebærer at barn som ikke har begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i 5-7, har krav på dette. Det er ingen nedre grense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Retten kan tilkomme også små barn dersom det avdekkes at disse har et særlig behov. At det ikke er noen nedre grense, betyr blant annet at retten ikke er begrenset til barn like under opplæringspliktig alder. Alle barn som ikke har nådd den opplæringspliktige alderen, kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage eller ikke. Vilkåret for å få spesialpedagogisk hjelp er at barnet har et særlig behov. Hva som er et særlig behov er en skjønnsmessig vurdering, men sen utvikling, lærevansker hos barnet eller andre forhold som er viktig for barnets utvikling er viktige indikatorer. Dernest må man ha fokus på hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling. SAKSGANG FOR BARNEHAGENE I KONGSVINGER KOMMUNE: 4.1 FORARBEID I BARNEHAGEN Ulike tiltak har vært utprøvd i barnehagen Dialog med foreldre/foresatte Kartlegging/screening Nye tiltak iverksettes Hvis ikke disse fører fram til ønsket resultat: Innhenting av informert samtykke fra foreldre/foresatte til drøfting med tverrfaglig koordinator VEDLEGG B1.13 Saken meldes til tverrfaglig koordinator via styrer i barnehagen - VEDLEGG B DRØFTING MED TVERRFAGLIG KOORDINATOR - med foreldre/foresatte og ped.leder Oppfølging og forslag til nye tiltak. Meldingen (B2.13) påføres konklusjoner fra møtet. 4.3 UTPRØVING OG EVALUERING AV NYE TILTAK Saken følges opp innenfor barnehagens ordinære rammer Barnehagen melder evt. om ressursbehov - VEDLEGG B3.13 Dersom tiltakene ikke fører fram påbegynnes pedagogisk rapport basert på ovennevnte erfaringer, tiltak og dokumentasjon VEDLEGG B4.13 Saken henvises til PPT - VEDLEGG B SAKKYNDIG VURDERING Utredning og evt. anbefaling mht. spesialpedagogisk hjelp utarbeides av PPT Sendes foreldre/foresatte, barnehagen og Service- og forvaltningsteamet PPT er sakkyndig instans og skal på bakgrunn av henvisning foreta sakkyndig vurdering. PPT innhenter nødvendig dokumentasjon/vurdering/utredning fra andre instanser, for eksempel BUP, Habiliteringstjenesten, barnelege, fastlege, ergo-/fysioterapeut. PPT er faglig uavhengig. Kommunen, barnehagen eller foreldre/foresatte kan ikke instruere om hva som skal være konklusjonen i den sakkyndige vurderingen. Dersom sakkyndig vurdering ikke oppfyller lovens krav om utredning av de særskilte behovene til barnet, samt behovet for spesialpedagogisk hjelp og hva slags spesialpedagogisk hjelp som skal gis, skal styrer be PPT om en ytterligere presisering og konkretisering. 15

16 Før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det være utarbeidet en sakkyndig vurdering som greier ut og tar standpunkt til: Forsinket utvikling eller lærevansker hos barnet og andre forhold som er viktige for barnets utvikling Realistiske mål for barnets utvikling og læring Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet forsvarlig utvikling med angivelse av innhold, omfang og organisering PPT har plikt til å rådføre seg med foreldrene i arbeidet med å utforme tilbudet om spesialpedagogisk hjelp, og skal legge stor vekt på deres synspunkter jf. opplæringsloven 5-4 tredje ledd. Det er fastsatt krav til den spesialpedagogiske hjelpens innhold i 5-7. Her fremgår det at hjelpen alltid skal inkludere tilbud om foreldrerådgivning. Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning - jf. Ot.prp. nr. 46 ( ). Hjelpen kan for eksempel omfatte lekotekvirksomhet, trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet i barnehagen. Det kan dreie seg om motorisk, språklig og intellektuell hjelp som er grunnleggende for den senere utviklingen til barnet. Hovedformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Når det skal avgjøres hvor og hvordan barnet bør få hjelpen, er det viktig at foreldrene tas med på råd. Foreldrenes medvirkning er en viktig forutsetning for at den spesialpedagogiske hjelpen skal fungere. Bruk av assistent Etter en konkret vurdering kan retten til spesialpedagogisk hjelp også oppfylles ved bruk av assistent i tillegg til pedagogressursen. Dersom deler av det spesialpedagogiske tilbudet kan oppfylles ved bruk av assistent, må dette fastsettes i enkeltvedtaket. Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at bruk av assistent kan betraktes som et element i rettmessig spesialpedagogisk hjelp etter loven, dersom bruken av assistent framstår som et forsvarlig og adekvat tiltak som er egnet til i rimelig grad å oppnå det formål som loven her skal sikre. Det kan også være nødvendig å skille mellom det ordinære barnehagetilbudet til barnet og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Bruk av assistent kan være et relevant tiltak knyttet til begge deler. Dersom det anses som nødvendig med innsats fra en assistent i tillegg til pedagogressursen for at barnet skal få ivaretatt sin rett etter 5-7, må dette fremkomme klart av enkeltvedtaket. Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende, men er en rådgivende uttalelse til den som skal fatte vedtaket. Vanligvis gis en sakkyndig tilråding for en 1-4 års periode. Styrer har ansvar for å be om ny vurdering dersom det skjer endringer at behovet øker eller er redusert. Foreldre kan også på eget initiativ be om ny vurdering. 4.5 SAMARBEIDSMØTE - med foreldre/foresatte, ped.leder (og evt. styrer) Tilbakemelding fra PPT om sakkyndig vurdering Drøfting av tilrettelegging og tiltak Avklaring av veiledningsbehov Foreldre/foresatte søker om spesialpedagogisk hjelp INNEN 1. MAI *) - VEDLEGG B6.13 *) Evt. så snart som praktisk mulig for sakkyndige vurderinger som er klare i løpet av barnehageåret. 4.6 ENKELTVEDTAK Service- og forvaltningsteamet fatter enkeltvedtak med bakgrunn i sakkyndig vurdering (mal ligger i Web-sak B7. Foreldre/foresatte har klagerett i hht. forvaltningslovens bestemmelser Det stilles bestemte krav til saksbehandling og utforming av enkeltvedtak, jf. kap. 3.6 og forvaltningsloven. Det gjøres oppmerksom på følgende: Foreldre skal varsles og gi sitt samtykke før vedtak fattes. Enkeltvedtak skal være skriftlig og begrunnet. Enkeltvedtaket skal beskrive innhold, omfang og organisering av hjelpen. Dersom tilbudet gis utenfor gruppens ramme, skal det beskrives nærmere i vedtaket. Avviket skal være tydelig beskrevet og begrunnet. I tillegg kan det beskrives hvordan barnet får tilrettelagt tilbud i det ordinære tilbudet. Det må da gå klart fram at dette ikke er en del av selve enkeltvedtaket. Individuell opplæringsplan skal utarbeides i samarbeid med foreldre/foresatte. Det skal gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og nærmere fremgangsmåte, samt retten til å se dokumenter. 16

17 Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen, skal det særskilt begrunnes i vedtaket, jf 5-3 siste ledd. Det skal gå klart fram at tilbudet blir vurdert som likeverdig, og at barnet vil nyttiggjøre seg den spesialpedagogiske hjelpen. Enkeltvedtaket har ulike funksjoner: Gi faglig veiledning Være et saks- og kommunikasjonsdokument i den kommunale forvaltning Være et informasjons- og rettssikkerhetsdokument for foreldre/foresatte Være et saksdokument i behandling av klage, eventuelt på flere nivå i forvaltningen Dette innebærer at vedtaket må oppfylle formelle krav og være faglig begrunnet. Det må også være skrevet på en slik måte at det er forståelig for de aktuelle målgruppene. Enkeltvedtaket kan sendes eller overleveres til foreldre/foresatte personlig. Samtidig skal det gjennomgås med foreldre/foresatte hva vedtaket innebærer. Det vil da være mulig å oppklare eventuelle misforståelser. Tidsperioden for hjelp Et barnehageår er av en annen lengde enn opplæringsåret. Opplæringsåret er definert som 38 uker. Barnehageåret strekker seg derimot over flere uker, jf. vedtektene for den enkelte barnehage. Det må derfor tas høyde for dette i vedtaket, uansett om vedtaket fattes i uketimer eller årstimer. Det er ikke de ansattes avtale om arbeidstid som styrer ressursene til barnet, men barnets behov og barnets faktiske oppholdstid i barnehagen. 4.7 IO-PLAN Styrer har ansvaret for at det utarbeides IO-plan i samarbeid med og foreldre/foresatte - Vedlegg B8.13 (Dette er ikke hjemlet i opplæringsloven, men Kongsvinger kommune krever dette for å dokumentere barnehagetilbudet for barn med spesielle behov.) IO-planen underskrives av ped.leder og styrer IO-planen sendes foreldre/foresatte med kopi til PPT og Service- og forvaltningsteamet INNEN 1. OKTOBER *) *) Evt. så snart som praktisk mulig for sakkyndige vurderinger som er klare i løpet av barnehageåret. Enkeltvedtaket setter rammen for den hjelpen barnet skal ha. IOP skal være en operasjonalisering av det som er fastsatt i enkeltvedtaket og skal være et arbeidsverktøy for barnehagen. Barnehagen skal ha et tett samarbeid med foreldre/foresatte slik at de er godt kjent med innholdet i planen. IOP skal vise: Mål for læring og utvikling Innhold i det som skal læres Hvordan arbeidet skal gjennomføres og organiseres 4.8 OPPFØLGINGSMØTER Ped.leder følger opp IO-planen i samarbeid med foreldre/foresatte primært gjennom foreldresamtalene, men også gjennom egne møter ved behov Andre samarbeidspartnere innkalles ved behov 4.9 ÅRSRAPPORT VURDERING Ped.leder utarbeider årsrapport på bakgrunn av læringsmål i IOP, slik at rapporten utgjør en helhetlig vurdering av barnehagetilbudet - VEDLEGG B9.13 Årsrapporten sendes foreldre/foresatte med kopi til PPT og Service- og forvaltningsteamet INNEN 1. MAI Det er et krav i opplæringsloven 5-5 annet ledd at det hvert år skal utarbeides en rapport for alle barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. Rapporten skal gi en skriftlig oversikt over den tilretteleggingen som barnet har fått, og en vurdering av utviklingen til barnet. Det er en forutsetning at vurderingen skal skje fortløpende gjennom hele året. Evalueringen skal inneholde: Hvordan barnets læring og utvikling har vært i forhold til oppsatte mål i IOP. Er målene nådd/ikke nådd? Er målene fortsatt relevante eller er det behov for endringer? Er det fortsatt behov for spesialpedagogisk hjelp? Hvordan skal arbeidet legges opp videre, evt. justeringer? 17

18 4.10 ØKONOMISKE FORHOLD Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage I følge Kunnskapsdepartementets rundskriv F Statstilskudd til drift av barnehager kan barn med nedsatt funksjonsevne ha behov for særskilt tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold i barnehagen for at de skal kunne ha nytte av oppholdet. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Det gis derfor et ekstra tilskudd fra staten som kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Dette statlige tilskuddet - øremerkede midler - blir fordelt mellom kommunene etter antall barn i kommunen i alderen ett til fem år. Det fremgår av rundskriv F at tilskuddet til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage ikke skal nyttes for å finansiere tilbud eller rettigheter barna har etter annet regelverk. Tilskuddet skal for eksempel ikke brukes til å dekke spesialpedagogiske tiltak etter opplæringslovens 5-7. Kommunen får midler til dette gjennom rammeoverføringene. Kommunen har det overordnede ansvaret for å gi barn med nedsatt funksjonsevne plass i barnehage. Det påhviler også kommunen å yte det som er nødvendig av midler i tillegg til tilskuddet fra staten, for å gi disse barna et godt og forsvarlig tilbud i barnehagen. Kommunen er ikke forpliktet til å yte mer enn de ekstra ressursene som kan anses nødvendige. Ordinær foreldrebetaling, det vil si utgifter som alle familier med barn i barnehage har, må foreldrene betale selv dersom ikke kommunen påtar seg å dekke disse utgiftene, jf. rundskriv F For barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage, skal det imidlertid gis fradrag i foreldrebetalingen Spesialpedagogisk hjelp og fritak for foreldrebetaling i barnehage Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage etter 5 7 har rett til å få denne hjelpen gratis. Det skal derfor gis fradrag i foreldrebetalingen (oppholdsbetalingen) for den tiden barnet etter enkeltvedtak er tildelt spesialpedagogisk hjelp. Den øvrige delen av barnehagetiden kan kommunen kreve betaling for. I Kunnskapsdepartementets rundskriv F er reglene om fritak i foreldrebetalingen beskrevet slik: Kommunen må fatte et enkeltvedtak der det framgår klart hvilket tilbud om spesialpedagogisk hjelp et barn skal få, og som således må til for å oppfylle den retten barnet har etter opplæringsloven 5-7 (det samme gjelder for tegnspråkopplæring etter 2-6 tredje ledd). Dette betyr for eksempel at dersom kommunen mener det er nødvendig med en viss innsats fra en assistent i tillegg til pedagogressursen for at barnet skal få ivaretatt sin rett etter Opplæringsloven, må også dette klargjøres i vedtaket. Dernest må kommunen stipulere hvor mye av den samlede tiden barnet er i barnehagen som går med til å oppfylle retten etter 5-7 (eventuelt 2-6 tredje ledd), og som det dermed skal gis fradrag for. Når så omfanget av foreldrebetalingen er fastsatt, er det etter departementets vurdering ingen ting i veien for å spre innsatsen av spesialpedagogisk hjelp i tid på den måten som er naturlig i forhold til barnets totale oppholdstid i barnehagen, uten at dette får ytterligere konsekvenser for omfanget av foreldrebetalingen. Ved beregningen av hvor mye av oppholdstiden i barnehagen som det skal gis fradrag for i foreldrebetalingen, må det være den direkte hjelpen overfor barnet selv som teller. Ressurser til for eksempel opplæring av personalet, planleggingstid og pauser for personalet tas således ikke med i denne beregningen. Ut fra en totalvurdering mener departementet dessuten at heller ikke tid som benyttes til foreldrerådgiving trenger tas med i beregningen av den tiden det skal gis fradrag for. Etter loven er det ikke noe til hinder for at kommunen gir spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i en privat barnehage til barn som har opphold der. Departementet forstår likevel loven slik at kommunen ikke trenger å dekke fradrag i foreldrebetalingen (i den private barnehagen) dersom kommunen på en klar måte har gitt tilbud om at hjelpen kan gis i kommunal barnehage på linje med andre barn som får slik hjelp der Skyss for barn i barnehage Opplæringsloven 7-6 Skyss for barn under opplæringspliktig alder Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. 7-1 tredje og fjerde leddet og 7-4 gjeld tilsvarande. Som hovedregel får ikke førskolebarn som har barnehageplass dekket skyssutgifter når spesialpedagogisk hjelp gis i barnehagen. Førskolebarn følges/skysses vanligvis til barnehage av en voksen uansett. Har imidlertid barnet en funksjonshemming som gjør denne skyssen særlig byrdefull, kan kommunen dekke utgiftene til skyss de dagene den spesialpedagogiske hjelpen gis. I tilfeller der tilbudet om spesialpedagogisk hjelp er så langt fra hjemmet at skyssen er en urimelig stor byrde for foreldre/foresatte, og dersom barnet mottar spesialpedagogisk hjelp en annen plass enn i sin ordinære barnehage (f. eks. i en spesialinstitusjon), kan det innvilges fri skyss. For disse tilfellene må det vurderes om vilkåret særlige hensyn i Opplæringsloven 7-6 er oppfylt ut i fra en individuell vurdering. 18

19 Det forhold at foreldre/foresatte ikke disponerer bil/har sertifikat, er i utgangspunktet hensyn som ikke skal være sentrale i vurderingsgrunnlaget etter 7-6. Skyssansvaret blir ikke av den grunn alene veltet over på kommunen. Foreldre/foresatte som på grunn av egen sykdom ikke kan bringe/hente barnet i barnehagen, kan søke om fri skyss. Henvendelser skjer da til NAV. Foreldre/foresatte som skal søke om skyss skriver søknad med dokumentasjon på hvorfor vanlig transport til/fra barnehagen vil være særdeles byrdefullt. Søknaden leveres i barnehagen. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. 19

20 5 RETTEN TIL OPPLÆRING Fra Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning av Teksten er redigert slik at den kun omhandler forhold i grunnskolen. 5.1 OPPLÆRINGSRETT OG OPPLÆRINGSPLIKT Barn og ungdom har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven 2-1. Denne plikten varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Opplæringen i grunnskolen skal som hovedregel være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. Forskrift til opplæringsloven kapittel 1. Det at elever i grunnskolen både har opplæringsrett og opplæringsplikt innebærer at elevene ikke kan velge om de vil motta grunnskoleopplæring. (Det er mulig å oppfylle opplæringsplikten også i private skoler eller ved privat hjemmeundervisning, jf. opplæringsloven 2-1, 2-12 og 2-13 og privatskoleloven. Av disse er det kun elever i privatskoler med rett til statstilskudd som har rett til spesialundervisning, jf. privatskoleloven 3-6.) Det er derfor viktig at opplæringen legges til rette på en slik måte at alle elevene har mulighet til å tilegne seg kunnskap. 5.2 FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Når skoleeiere, skoleledere og lærere skal tilrettelegge opplæringen, er det viktig at dette gjøres i samsvar med formålet for opplæringen, jf. opplæringsloven: 1 1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Formålsparagrafen angir grunnopplæringens verdigrunnlag og formål. Her er blant annet opplæring sett både i et samfunnsperspektiv og i et individperspektiv. Formålsparagrafen skal gjennomsyre all opplæring og er en viktig del av grunnlaget når bestemmelser i Opplæringsloven skal tolkes. 5.3 SENTRALE PRINSIPPER I OPPLÆRINGEN I Norge har fellesskolen lange tradisjoner. Fellesskolen er basert på at alle barn skal få opplæring i samme skole, uavhengig av blant annet sosial bakgrunn, funksjonshemminger, kjønn, etnisitet og religion. Sentrale prinsipper i fellesskolen er likeverd, inkludering og tilpasset opplæring. Disse tre prinsippene er omtalt i St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring på side 85: Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud for alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring. Når det skal vurderes hvilket opplæringstilbud som skal gis til barn og unge, skal disse prinsippene ligge til grunn. Det er viktig at prinsippene vurderes separat, men også at de ses i sammenheng Likeverdsprinsippet Et sentralt prinsipp i opplæringen er prinsippet om likeverd. I Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet omtales likeverd som likeverdige muligheter. Likeverdige muligheter har sammenheng med at opplæringen skal være for alle barn og ungdommer. Dette forutsetter at hensynet til både fellesskap og inkludering ivaretas. Prinsippet om likeverdige muligheter handler om at elevene skal bli møtt med utfordringer de kan strekke seg etter, og at ingen elever skal diskvalifiseres fra fellesskapet på grunnlag av forutsetninger, interesser, talenter, 20

4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER

4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER 4 TILRETTELEGGING FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp,

Detaljer

3 AKTØRER OG OPPGAVEFORDELING

3 AKTØRER OG OPPGAVEFORDELING 3 AKTØRER OG OPPGAVEFORDELING 3.1 OPPGAVER PÅ KOMMUNENIVÅ - RÅDMANNEN 1. RÅDMANNEN har et overordnet ansvar for arbeidet med tilrettelegging og kvalitetssikring av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning.

Detaljer

PEDAGOGISK HÅNDBOK. Kongsvinger kommune OPPVEKST JANUAR 2014. Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

PEDAGOGISK HÅNDBOK. Kongsvinger kommune OPPVEKST JANUAR 2014. Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 Kongsvinger kommune OPPVEKST JANUAR 2014 PEDAGOGISK HÅNDBOK Denne håndboka i pedagogisk arbeid er forpliktende for alle som jobber med barn og unges utvikling og læring i Kongsvinger kommune. Hensikten

Detaljer

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 6 TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A10 Saksmappe: 2015/3796-0 Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: 10.01.2016 Saksframlegg Høring av endringer i barnehageloven - barn med særlige behov Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet Lyngdal kommune 13.01.15 Barnehage Vedtekter for kommunale barnehager Lyngdal kommune Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp Sentrale elementer Utdrag fra veilederen for spesialpedagogisk hjelp, udir.no/tidlig innsats v/ Monja Myreng og Christina Nyeng Thon Spesialpedagogisk hjelp Alle barn under opplæringspliktig

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven

Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven Kommunens ansvar? v/ Christina Nyeng Thon, jurist, Oppvekst- og utdanningsavdelingen Barnehageloven kap. V A Fra og med 1. august 2016 fremgår reglene om spesialpedagogisk

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL Vedtatt av utvalg for oppvekst og kultur i sak 13/10 2010 og Kommunestyret i sak xx/2010 1 Hjemmel 1.1 De kommunale barnehagene eies og drives av

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Tidlig innsats 1. Forord 2 2 Formål 4 2.1 Oppbygging 4 2.2 Lover og forskrifter 4 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager Fastsatt av Bystyret

Vedtekter for kommunale barnehager Fastsatt av Bystyret Vedtekter for kommunale barnehager Fastsatt av Bystyret 18.03.2018 1. Eierforhold Barnehagene eies, drives og forvaltes av Skien kommune i samsvar med gjeldende lover og regelverk. I tillegg er aktuelle

Detaljer

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en tjeneste som er hjemlet i opplæringsloven

Detaljer

Vedtekt for kommunal barnehage

Vedtekt for kommunal barnehage Vedtekt for kommunal barnehage Kommunestyrets vedtak 2. februar 2016 Erstatter kommunestyrets vedtak 13. mai 2014 1. Formål Siljan kommunes barnehage drives i samsvar med lov om barnehager med forskrifter,

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Overhalla

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Overhalla Vedtekter for de kommunale barnehagene i Overhalla Gyldig fra: Hovedopptaket 2017 med virkning fra 15. august 2017. Sist endret: 7. februar 2017 (Overhalla kommunestyre, PS 4/17) 1 Generelt Barnehagene

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS 1.BARNEHAGENS FORM OG EIERFORM Rakkerungan barnehage på Hånes er en 1.avd.barnehage for barn i alder 0-6 år Rakkerungan Gårdsbarnehage på Frikstad er en 1.avd.barnehage

Detaljer

Vedtekt for kommunal barnehage

Vedtekt for kommunal barnehage Vedtekt for kommunal barnehage Kommunestyrets vedtak 8. mai 2018. Erstatter kommunestyrets vedtak 3. oktober 2017. 1. Eierforhold Barnehagene eies, drives og forvaltes av Siljan kommune i samsvar med den

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp Enhet Barnehage og Spesialpedagogiske team Veileder til våre samarbeidspartnere Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder Spesialpedagogisk team INNHOLD Innledning...s. 5 Tiltakstrapp

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL 3. FORVALTNINGSMYNDIGHET 4. OPPTAKSMYNDIGHET 5. OPPTAKSKRETS 6.

Detaljer

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

KOMMUNAL GODKJENNING AV UTENDØRS LEKEOMRÅDE

KOMMUNAL GODKJENNING AV UTENDØRS LEKEOMRÅDE 4 KOMMUNAL GODKJENNING AV UTENDØRS LEKEOMRÅDE Ansvar Barnehageleder har ansvar for kommunal godkjenning av utendørs lekeområde. Formål Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse, og meningsfylte

Detaljer

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. VEDTEKTER FOR WERGELANDSVEIEN BARNEHAGE Vedtatt av årsmøtet 29.03.2012 1. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av Wergelandsveien Barnehage SA. Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager,

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN (Vedtatt av Skien bystyre 09.09. og 30.09.76 med endringer vedtatt 10.11.77, 18.02.82, 13.10.83, 16.04.85, 30.08.88, 16.11.95, 20.06.96, 04.09.97, 15.01 og 21.02.02,

Detaljer

Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement.

Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement. Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement. Vedtekter for Fjære barnehage AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Eierforhold 1.1 Eierform

Detaljer

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015 Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015 Program 09.30 09.40 Oppmøte og registrering. 09.40 09.50 Velkommen v/ Trond Johnsen 09.50 11.30 Tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning v/ Jon Kristian

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

VEDTEKTER FOR LØKKA FAMILIEBARNEHAGE: Navn og eierforhold:

VEDTEKTER FOR LØKKA FAMILIEBARNEHAGE: Navn og eierforhold: VEDTEKTER FOR LØKKA FAMILIEBARNEHAGE: Navn og eierforhold: Familiebarnehagens navn er Løkka familiebarnehage, er organisert som et privat foretak og eid av Grete Mortensen. Barnehagen drives av eieren,

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 13.2.2014 Reglene er gjeldende fra 1.1.2014. 1. FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov

Detaljer

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Krødsherad kommune Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Gjeldende fra 01.08.2016 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak 07.11.1978

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER Endret etter kommunestyrevedtak 05.02.2009 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e BTI Bedre Tverrfaglig Innsats SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e Denne prosedyren skal sikre at alle barn i Rakkestad kommune med rett til spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Detaljer

Vedtekter for Folldal kommunale barnehage.

Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. !" #"$ %# 1 Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. 1. Eierforhold og administrasjon Folldal kommune ved kommunestyret er eier og ansvarlig for den kommunale barnehagen. Den kommunale forvaltning av

Detaljer

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS.

VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS. VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS. 1. Eierforhold. Bringebærdalen familiebarnehage AS er en privat familiebarnehage med 10 hele plasser for barn i alderen 0 5 år. Barnehagen er lokalisert

Detaljer

PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND

PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND PLAN FOR GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR - HELGELAND GODKJENNING AV BARNEHAGER PÅ SØR-HELGELAND Side 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. NÅR SKAL DET SØKES OM GODKJENNING?... 3 3. HVEM ER GODKJENNINGSMYNDIGHET?...

Detaljer

Vedtekter for Sangfuglen Barnehage

Vedtekter for Sangfuglen Barnehage Vedtekter for Sangfuglen Barnehage Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene. Disse skal gi opplysninger som er av betydning for

Detaljer

Tingvoll kommune. Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra , Vedtatt av kommunestyret den

Tingvoll kommune. Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra , Vedtatt av kommunestyret den Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra 15.08.13, Vedtatt av kommunestyret den 23.05.2013) 1.Eierforhold / forvaltning: 7 Barnehageiers ansvar Barnehageeier skal drive virksomheten

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2012/224-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: 31.01.2012 Endringer av vedtekter for barnehagene. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstkomitéen

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN Opplæringsloven kap 4A-2 jf. Kap.5 19.Februar 2013 Tysværtunet 1 Lovgrunnlag Opplæringsloven kap. 4A om opplæring spesielt organisert for voksne Oppl. 4A-2

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.05.2012 1. Organisasjon De kommunale barnehager drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer,

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015 1. Organisasjon De kommunale barnehagene drives i samsvar med "Lov om barnehager" og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer,

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. Barnehageforum 24. november seniorrådgiver Remi A Møller fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø

Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. Barnehageforum 24. november seniorrådgiver Remi A Møller fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. Barnehageforum 24. november 2016 seniorrådgiver Remi A Møller fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Bakgrunn Prp.103L (2015-2016) Regler om spesialpedagogisk hjelp,

Detaljer

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017 Innholdskrav til sakkyndig vurdering 22. november 2017 Formålsparagrafene Barnehageloven 1 «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og

Detaljer

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt i utvalg for kultur og personrettede tjenester 17.11.2010 Gjøres gjeldende fra 20.11.2010 Endringer vedtatt i

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager - Høringsutkast

Vedtekter for kommunale barnehager - Høringsutkast Vedtekter for kommunale barnehager - Høringsutkast 1 Lovverk Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og de av

Detaljer

Adm.skole, oppvekst og kultur. Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2009/592-5 Elin Nicolausson

Adm.skole, oppvekst og kultur. Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2009/592-5 Elin Nicolausson Meråker kommune Adm.skole, oppvekst og kultur Det kongelige Kunnskapsdepartementet Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2009/592-5 Elin Nicolausson 74813230 14.01.2010 Høring: Endring

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE. VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE. I HENHOLD TIL LOV OM BARNEHAGER ER DET BARNEHAGENS EIER SOM SKAL FASTSETTE VEDTEKTENE. Det vises til 7,4 ledd. VEDTEKTENE ER BEHANDLET I KOMMUNESTYRET

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Vedtatt av DRU 01.06.16 INNHOLD Punkt Tekst Side 01 Eierforhold - forvaltning 3 02 Formål 3 03 Lovverk 3 04 Barnehagenes innhold 3 05 Foreldreråd og samarbeidsutvalg

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL OG INNHOLD

1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL OG INNHOLD 1. EIERFORHOLD Kommunale barnehager eies, drives og forvaltes av Bamble kommune i tråd med Lov om barnehager med forskrifter og annet relevant lovverk. 2. FORMÅL OG INNHOLD Barnehagen skal i samarbeid

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES BIRKENES KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES ENGESLAND BARNEHAGE HEREFOSS BARNEHAGE NATVEITÅSEN BARNEHAGE BIRKENESPARKEN BARNEHAGE BIRKELAND BARNEHAGE (fra 1.8.12) Vedtatt av kommunestyret 9.2.10

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

Vedtekter kommunale barnehager

Vedtekter kommunale barnehager Vedtekter kommunale barnehager Vedtatt av Stange kommunestyre 17.06.98. K-sak 98/0036 Endringer vedtatt av Formannskapet 25.06.03. Endringer vedtatt av Kommunestyret 27.04.05. Endringer vedtatt av Driftsutvalget

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Vår dato 22.05.2003 2003/7246/GUYT/632.2 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Gunnar Ytterstad, 71258824 Vår ref. Kommunene i Møre og Romsdal Rådmannen

Detaljer

Voksnes rett til opplæring

Voksnes rett til opplæring Voksnes rett til opplæring Rett til grunnskoleopplæring og rett til spesialundervisning Christina Nyeng Thon, rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelingen, Fylkesmannen i Nordland Hvem er Fylkesmannen? Fylkesmannen

Detaljer

Tusseladden familiebarnehage er en privateid barnehage for barn i alderen 0-3 år.

Tusseladden familiebarnehage er en privateid barnehage for barn i alderen 0-3 år. VEDTEKTER FOR TUSSELADDEN FAMILIEBARNEHAGE Revidert av Stine Moen og Stine Rogne 29.1.14 Vedtektene skal signeres sammen med kontrakt om plass i barnehagen før barnet starter. 1.Eierforhold Tusseladden

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging (spesialundervisning) Sør-Odal kommune Sør-Odal ungdomsskole

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2013 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

Nesodden kommune Barn, unge og familie PPT

Nesodden kommune Barn, unge og familie PPT Nesodden kommune Barn, unge og familie PPT Unntatt offentlighet - off.lov. 13 Henvisning av barn/elev til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Henvisningstype Førstegangs henvisning Gjentatt henvisning

Detaljer

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE Pr 01.01.14 1. ADRESSE / EIERFORHOLD Familiebarnehagens adresse er Løvsangerveien 15b., 4626 Kr. sand. Tlf: 380 12886 / 97 67 16 97 Barnehagen eies og drives av

Detaljer

Vedtekter for Barnas Barnehage. Endret av eiere

Vedtekter for Barnas Barnehage. Endret av eiere Vedtekter for Barnas Barnehage Endret av eiere 22.08.17 Vedtekter Barnas barnehage 1. Forvaltning av barnehagen. Barnas barnehage AS eies og drives av Ann-Gro Gundersen og Hege T. S. Jakobsen. Barnehagen

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE 1. EIERFORHOLD Husebygrenda familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser for barn i alderen 0 til 5 år. Eier er selvstendig næringsdrivende. Eier

Detaljer

4 FORELDREMEDVIRKNING

4 FORELDREMEDVIRKNING Vedtekter for Lundebygrenda Barnehage AS i Aurskog-Høland kommune «Sammen skal vi skape gode barndomsminner gjennom omsorg, lek og læring og humor og glede» 1 EIERFORHOLD Barnehagen eies av Lundebygrenda

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE Gjeldende fra 01.01.2011 Vedtak i Tinn kommunestyre 02.12.10 sak 118/2010 saksnr 2010/ 3056 0 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Tinn kommune

Detaljer

Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy

Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Senest revidert i kommunestyret den 16.6.2014, med virkning fra 18.8.2014. Vedtektene gjelder for barnehagen i Dyrøy og drives i samsvar med: Lov av 17.juni

Detaljer

Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven

Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven Barnehagelovens kapittel 5 A Oversikt Spesialpedagogisk hjelp Samarbeid med foreldre PP-tjenesten Sakkyndig vurdering Kommunens

Detaljer

VEDTEKTER FOR Rådyrhagen. FAMILIEBARNEHAGE Vedtatt av eier den 01.02.2009 Versjon 4. Endret: 03.12.2013 Side 1 av 7

VEDTEKTER FOR Rådyrhagen. FAMILIEBARNEHAGE Vedtatt av eier den 01.02.2009 Versjon 4. Endret: 03.12.2013 Side 1 av 7 VEDTEKTER FOR Rådyrhagen FAMILIEBARNEHAGE Vedtatt av eier den 01.02.2009 Versjon 4 Endret: 03.12.2013 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 EIERFORHOLD... 3 1.1 Barnehagens eierform er:... 3 2 FORMÅL... 3

Detaljer

VEDTEKTER. for kommunale barnehager i Bærum. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015

VEDTEKTER. for kommunale barnehager i Bærum. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015 VEDTEKTER for kommunale barnehager i Bærum Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015 1. Eierforhold Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Bærum kommune. 2. Formål Barnehageloven

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Kompetanse for mangfold Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Hvem er de minoritetsspråklige barna? Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,

Detaljer

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Inger Mari Sørvig, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Formannskapet Referanse: 2013/1371 / 5 Ordningsverdi: A21/&13

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE. VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE. I henhold til lov om barnehager skal Barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Det vises til 7, 4 ledd. Behandlet i UKL 08.12.17 og Kommunestyre

Detaljer

Vedtekter for barnehagene i Orkland

Vedtekter for barnehagene i Orkland Vedtekter for barnehagene i Orkland Orklandslogo/bilder Tilråding i Arbeidsutvalg Orkland - 23.08.2018 Fellesnemnda i Orkland vedtar å sende ut forslag til nye vedtekter for barnehagene i Orkland kommune

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune

Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune 2017 Side 1 LOVGRUNNLAGET Lov om barnehager (utdrag) Kapittel V A. Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.: 19 a. Rett til spesialpedagogisk

Detaljer