Handlingsplan mot mobbing

Transkript

1 1 "Samhold", Foto: Wilhelm Egeland Frogn videregående skole På Frogn videregående skole er det mange elever som har sin daglige arbeidsplass. De skal oppleve at det er trygt og inkluderende å komme på skolen. Her skal de bli møtt med respekt og et hyggelig smil. For å få til dette må vi kontinuerlig jobbe med elevmiljøet, både elever og ansatte har ansvar for å bidra. Vi er alle en del av et fellesskap der våre ulikheter er vår styrke. Skolen har stort fokus på å bekjempe mobbing som kan forkomme på skolen, i det digitale rom og på elevenes reisevei. Vår handlingsplan mot mobbing gjelder uansett. Planen vår er todelt ved at den beskriver hvordan vi jobber forebyggende og holdningsskapende mot krenkende adferd og mobbing. Denne handlingsplanen viser hvordan vi skal avdekke, håndtere og forebygge mobbing. Rektor Hege Johnsen, Drøbak oktober 2016

2 2 Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking 1.1 Årlig undersøkelser for å avdekke omfanget av mobbing ved skolen 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte 1.4 Ved mistanke om mobbing 2. Problemløsing 2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer klasse 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolestart 3.6 Overgang fra grunnskole til videregående 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 4.4 Kartleggingsskjema brudd på 9A-3

3 3 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjonene nedenfor er i hovedsak hentet fra Utdanningsdirektoratets folder: Elevenes skolemiljø Kapittel 9a i opplæringsloven. Disse definisjonene er tatt med i handlingsplanen for å sikre felles forståelse av sentrale begrep i forhold til mobbeproblematikk. Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen. Med krenkende atferd mener vi krenkende språkbruk og atferd. Dette beskrives som mobbing, diskriminering, rasisme, vold og utestenging. I tillegg nevner vi seksuell trakassering. I henhold til Akershus fylkeskommunes ordensreglement aksepteres ikke dette verken fysisk, verbalt eller digitalt. Mobbing innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg. Diskriminering betyr at en person blir trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse (nasjonal eller etnisk). Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Utestenging betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. Seksuell trakassering defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer (Likestillingsloven). Eleven har en individuell rett til et godt psykososialt miljø, og det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om noe er krenkende atferd eller ikke. Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fem prinsipper: 1. Avdekking av mobbing 2. Problemløsning av mobbesaker 3. Forebygging 4. Kontinuitet i arbeidet

4 4 1. AVDEKKING Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Ansvar: Alle i skolesamfunnet har ansvar for å avdekke mobbing og formidle det videre etter prosedyrer beskrevet i denne handlingsplanen. 1.1 Årlige undersøkelser for å avdekke omfanget av mobbing «Elevundersøkelsen», i regi av Utdanningsdirektoratet, gjennomføres årlig og følges opp i tråd med handlingsplanen hvis det avdekkes mobbing. Skoleledelsen vil informere i forkant av undersøkelsen. Alle innkomne data blir behandlet konfidensielt. Hvis det blir avdekket mobbing i undersøkelsen, vil disse sakene bli behandlet som beskrevet i handlingsplanen. I tillegg til Elevundersøkelsen, vil kontaktlærer gjennomføre en anonym trivselsundersøkelse på It s Learning minst en gang pr. år eller oftere ved behov. 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1. Alle ansatte og elever har en plikt og et ansvar Ytterligere konkretisering: Skolens ansatte, representanter fra Sentrum (skolens elevsenter) og elevrådet har et overordnet ansvar for å forebygge og avdekke mobbing. Ved avdekking av en mulig mobbesak, skal skolens ledelse varsles i tråd med handlingsplanen. Ansvar: Alle ansatte og elever. 2. Hele skolen er mobbefri sone Ytterligere konkretisering: På Frogn videregående skole er det ikke lov til å mobbe. All aktivitet i forbindelse med skolehverdagen skal være fri for mobbing. Dette gjelder både på vei til og fra skolen og i skoletiden. Ansvar: Alle ansatte og elever.

5 5 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Den enkelte elevs arbeidsmiljø skal være utgangspunkt for å avdekke eventuell mobbing: 1. Mobbing tas opp i alle konferansetimer Ytterligere konkretisering: Lærer tar opp mobbing som tema og informerer om handlingsplanen mot mobbing i introduksjonssamtalen. Lærere skal stille elever og foresatte konkrete spørsmål om mobbing. For eksempel: «Blir du mobbet?» «Blir din datter/sønn mobbet?». Lærer vil da få større innsikt både fra eleven og foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer. 2. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler Ytterligere konkretisering: Lærer skal stille eleven konkrete spørsmål om mobbing. For eksempel: «Blir du mobbet?» «Mobber du?». Eleven blir konfrontert med sine egne problemer på en annen måte enn når man spør: «Har du det bra på skolen?» Ansvarlig: Kontaktlærer. 3. Mobbing er tema på foresattemøter Ytterligere konkretisering: Ledelse/lærere skal ta opp mobbing som tema på foresattemøter. Foresatte skal være klar over skolens nulltoleranse angående mobbing, og de skal få informasjon om skolens handlingsplan mot mobbing. Ansvarlig: Kontaktlærer har ansvaret sammen med skolens ledelse. 1.4 Ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om mobbing skjer: Ved enhver mistanke om mobbing, skal trinnleder og kontaktlærer umiddelbart informeres om dette. Man skal kartlegge situasjonen, og hente ut eventuelle bevis for at mobbingen foregår. Bruk "Kartleggingsskjema brudd på 9A-3". Skjemaet ligger under 4.4 i denne handlingsplanen. 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Ytterligere konkretisering: Det er viktig å hente bevis på at mobbingen foregår. For eksempel: lagre skjermbilder fra sosiale nettsteder, falske profiler, observasjon av situasjoner som oppstår i og utenfor klasserommet eller bruke resultater fra undersøkelser og samtaler. Dersom mobbing avdekkes fattes det enkeltvedtak i samarbeid med ass. rektor eller rektor, se pkt.2.1 Ansvarlig: Trinnleder, aktuell lærer/kontaktlærer eller miljøarbeider

6 6 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt mobbeoffer Ytterligere konkretisering: Avtale tid for samtale med antatt mobbeoffer. Det er viktig at eleven har en god relasjon til den voksenpersonen som ber om samtalen slik at eleven føler seg trygg. La eleven få snakke uten press. Informer om hva som skjer videre i prosessen jfr. handlingsplanen mot mobbing. Ansvarlig: Voksenperson ved skolen som har tillit og autoritet, f.eks kontaktlærer eller ansatte i skolens elevsenter Sentrum (se pkt.3.0) herunder helsesøster, miljøarbeider. 2. PROBLEMLØSING Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens felles strategi mot mobbing skal sikre at en mobbesak blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon om mobbesituasjonen Konkretisering: Å finne ut av hvem som blir mobbet, og hvem som mobber. Å finne bevis for at mobbingen forekommer, og hvem som er mobbeoffer og mobber(e) jfr. punkt 1.4. Kartlegging skal være utført innen 1 uke. Når mobbing er avdekket, skal det fattes et enkeltvedtak i samarbeid med rektor. Et enkeltvedtak er ifølge forvaltningsloven et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Vedtaket er juridisk bindende og kan påklages. Ansvarlig: Trinnleder i samarbeid med klassens lærere og evt. andre hjelpeinstanser i Sentrum ved miljøarbeider, rådgivere og PPT. 2. Første samtale med mobbeoffer Konkretisering: mobbeoffer tas ut av klassen for avtalt samtale. Lærer må være informert i forkant. Forklare offeret at skolens ledelse vet om mobbingen. La mobbeofferet få snakke ut uten press. Gi informasjon om hva som skjer videre, og at mobbing ikke er akseptert ved skolen og at det blir satt i verk tiltak for å få mobbingen til å opphøre. Viktig at mobbeofferet får støtte og at det avtales oppfølgingssamtale. Ansvarlig: Voksenperson ved skolen som har tillit og autoritet, f.eks. kontaktlærer, helsesøster eller miljøarbeider.

7 7 3. Første samtale med mobber(e) Konkretisering: Mobber(e) tas ut av klassen for samtale. Lærer må være informert i forkant. Konfronter mobber med at man vet om mobbingen, og at ledelsen er informert. Gjør dette bestemt, men ikke uvennlig. Forklar at mobbing ikke er akseptabelt (viktig at man aksepterer personen, men ikke handlingen). Inviter mobber til samarbeid og forpliktelse for å få slutt på mobbingen. Informer om hva som skjer videre, avslutt deretter samtalen. Hvis det er flere mobbere, er det viktig at samtalene blir gjennomført slik at mobberne ikke får snakket med hverandre. Ansvarlig: Samme person(er) som har snakket med mobbeofferet i saken. Når man har snakket med alle mobberne hver for seg, avholdes en samtale med alle mobberne til stede. I denne samtalen tar man en gjennomgang av hva som har kommet fram. Viktig at dette møtet har fokus på hva som skal gjøres for å få slutt på mobbingen, og hver enkelt må forplikte seg i forhold til sitt ansvar for å få slutt på mobbingen. Ansvarlig: Samme person(er) som har snakket med mobbeofferet i saken, samt miljøarbeider og trinnleder. 4. Oppfølgingssamtaler med mobbeoffer Konkretisering: Et møte en gang i uken for å finne ut hvordan det går og om mobbingen har sluttet. Viktig at mobbeofferet forstår at dette vil bli fulgt opp helt til mobbingen opphører. 5. Oppfølgingssamtaler med mobber(e) Konkretisering: Et møte en gang i uken for å finne ut om mobbingen tar slutt, og at mobber(e) følger opp det han/hun har forpliktet seg til. 6. Samtaler med foresatte til mobbeoffer (bare for elever under 18 år) Konkretisering: Møte for å informere om hvordan situasjonen er for ungdommen deres, og for å informere om hva skolen gjør for å stoppe mobbingen. Snakke om hvordan foresatte kan hjelpe sin ungdom, samt rettigheter i forhold til enkeltvedtak og klagerett. Ansvarlig: Skolens ledelse i samarbeid med den som har ansvaret for å følge opp mobbeoffer og mobber(e). 7. Samtaler med foresatte til mobber(e) (bare for elever under 18 år) Konkretisering: Møte for å informere om hvordan situasjonen er for ungdommen deres, og for å informere om hva skolen gjør for å stoppe

8 8 mobbingen. Snakke om hvordan foresatte kan hjelpe sin ungdom, samt rettigheter i forhold til enkeltvedtak og klagerett. Ansvarlig: Skolens ledelse i samarbeid med den som har ansvaret for å følge opp mobbeoffer og mobbere. 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Ha samtaler med de andre skolene og hjelpeinstansene, for å snakke om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Viktig å ivareta taushetsplikten. Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er andre skoler i Akershus/Follo, Follo PPT/OT, psykolog, miljøarbeidere på andre skoler, politi, BUP og lignende. Ansvarlig: Skolens ledelse og elevsenteret Sentrum. 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst, eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene senere. Det må være et bevisst arbeide i forhold til å utjevne styrkeforholdet mellom mobbeoffer og mobberen(e). Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Holdningsforedrag i alle klasser på skolen. Informer alle elever om at det er mobbing på skolen, og hvordan ledelsen og øvrige ansatte ved skolen jobber imot dette. Snakk om mobbing og hvorfor det ikke er akseptert gjennom praktiske og forebyggende øvelser. Ansvarlig: Skolens ledelse i det generelle arbeidet. Kontaktlærer, faglærere, elevsenteret Sentrum og andre hjelpeinstanser i forhold til enkelt elever/klasser. 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring Evaluering i etterkant av en mobbesak er viktig. Problemløsning på individnivå, og etterarbeid etter en mobbesak, kan avdekke svakheter i systemet. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering. Ledelsen, sammen med aktuelle parter, skal drøfte hva skolen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen:

9 9 1. Gjennomgang med skolemiljøutvalget Konkretisering: Møte i skolemiljøutvalget med tanke på organisering og rutiner rundt mobbesaken. Viktig at alle får sagt sin mening. Hva var bra? Hva kan bedres? Ansvarlig for arbeidet: Skolemiljøutvalget sammen med skolens ledelse. 2. Gjennomgang med ansatte Konkretisering: Personalmøte der alle de ansatte blir informert om mobbingen som forekommer på skolen, og hvordan skolemiljøutvalget, Sentrum og ledelsen jobber forebyggende mot mobbing. Bruk en gjennomført og godt evaluert sak som eksempel. Vis til handlingsplanen mot mobbing, og repeter de ansattes ansvar og plikter. Ansvarlig for arbeidet: Skolens ledelse 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø Kapittel 9a i Opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I 9a-1er de generelle kravene i loven formulert. Her heter det:... alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Denne formuleringen uttrykker en forutsetning for skolen som institusjon. Elevenes læring sees i sammenheng med et skolemiljø som er helsefremmende og trivselsfremmende. I formålsparagrafen for skolen, opplæringsloven 1 1 siste ledd, står det:... Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast Elevsenteret Sentrum systemiske tiltak Mål: Skolen jobber systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø. Elevsenteret «Sentrum» har ukentlige møter hvor helhetlig tankegang rundt eleven blir satt på agendaen. Sentrum består av: Leder, to sosialpedagogiske rådgivere, en karriereveileder, to miljøarbeidere, helsesøster, bibliotekar, assistent og to PP-rådgivere fra Follo PPT. Resten av ledelsen blir ukentlig informert om innholdet av disse møtene.

10 10 1. Tverrfaglig team Skolen har et tverrfaglig team som har ukentlige møter. Tverrfaglig team består av PP-rådgivere, helsesøster, rådgivere, ledelsens representant (leder for elevsenteret, Sentrum) og miljøarbeider. Alle typer elevsaker tas opp og drøftes her, og mobbesaker har høyeste prioritet. Tiltak som fastsettes i tverrfaglig team blir så iverksatt. Resten av ledelsen blir ukentlig informert om innholdet av disse møtene. 2. Elevråd Elevrådet er et viktig forum for å engasjere elevene i det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. En gang per måned er det møter der elevene setter ulike tiltak på agendaen, f.eks. trivsel- og miljøfremmende tiltak. Det gjennomføres også årlige elevrådsseminar med fokus på elevenes rettigheter og plikter. 3. Oppstartprogram for nye elever Oppstartprogrammet som skal motvirke utenforskap og mobbing og består av: VIP-makkerskap, 9 ukers program med lærerstyrte grupper i klassen Fadderordning Håøyatur for alle Vg1-elever 4. VIP-helse i samarbeid med BUP Follo Prosjekt som går over flere uker for å bevisstgjøre elevene om psykisk helse, skolemiljø og sikkerhet. 5. Miljøskapende aktiviteter gjennom hele året: Skolemiljøutvalget (elevråd og skoleledelsen) har møter hver sjette uke Miljøtimen med ulike aktiviteter hver uke Elevdrevet skolerevy Forebyggende- og miljøskapende arbeid med russen Holdningsskapende foredrag med interne/eksterne krefter Årlig jule- og sommeravslutning med elevunderholdning og matservering Holdningskampanje for skolens elever på verdensdagen for psykisk helse Ansvarlig: ansatte i Sentrum

11 Relasjon lærer elev Mål: For å skape tillit, skal lærer ha fokus på forutsigbar og trygg ledelse i møte med enkelteleven. Skolen iverksetter tiltak for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkelteleven pågår kontinuerlig og har høy kvalitet. Alle kontaktlærere gjennomfører introduksjonssamtaler med sine elever ved oppstarten av skoleåret. I tillegg gjennomføres det minst 2 elevsamtaler gjennom året. Trivsel og miljø vektlegges i samtalen. Punkter som må berøres i samtalen er tilhørighet, skolemiljø og eventuell mobbing. 3.2 Relasjon lærer - klasse Mål: Lærer utøver tydelig klasseledelse på en slik måte at klassen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Alle ansatte er tydelige voksenpersoner som elevene kan ha tillit til. Det betyr at alle lærere og elever er en del av et fellesskap der alle er med for å skape gode relasjoner fra første skoledag. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet. Kontaktlærer skal gjennomføre klassens time ukentlig. Han/hun skal sammen med elevene utarbeide tydelige klasseregler, basert på skolens ordensreglement. Det skal velges en tillitselev som kan representere klassen på en god måte. Det er viktig å ha stort fokus på å skape et godt arbeidsmiljø i klasserommet fra skolestart. Lærerstyrte aktiviteter og valg av grupper, der man må passe på at alle får arbeidet sammen for å bli kjent. Dette gjøres gjennom skolemiljøprogrammet VIP-makkerskap og klassekart. Kontaktlærer fører en tydelig og bestemt klasseledelse som gir trygghet og trivsel blant elevene. 3.3 Relasjon elev elev Mål: Elevene i klassen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Tiltak skolen iverksetter som stimulerer positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Alle lærere og andre ansatte har alltid nulltoleranse i forhold til atferd som kan oppleves som krenkende eller sårende. Skole-/klassemiljø er fast tema på alle gruppelærerråd og trekant/firkantmøter. Skole-/klassemiljø er også fast tema på elevrådsmøter. Bruk klassens time til å bevisstgjøre hver enkelt elev på sitt ansvar for at alle har et godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing.

12 Relasjon lærer foresatte Mål: Relasjonen mellom lærer og foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr at foresatte blir informert, hørt og sett i kontakt med skolen. Det gjennomføres faste foresattemøter og foresattesamtaler på alle klassetrinn. Foresatte blir innkalt på møter som omhandler deres ungdom. 3.5 Skolestart Mål: Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Foresatte og elever informeres om oppstartprogrammet VIP-makkerskap før skolestart. Programmet iverksettes første skoledag. Alle kontaktlærere gjennom-fører introduksjonssamtale med alle elevene sine. Introduksjonssamtalen har fast mal som alle lærere følger (kontaktlærerbrosjyre). Alle tillitselever og vara får informasjon om 9A-3, "", og hva det vil si når skolen fatter et enkeltvedtak. Foresatte får samme informasjon ved foresattemøtene ved skolestart. Denne informasjonen ligger også på skolens hjemmeside. 3.6 Overgang fra grunnskole til videregående skole Mål: Overganger mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Samarbeid mellom ungdomsskolene i området og Frogn vgs for å sikre så god skolestart som mulig for alle elever. For elever med spesielle behov, gjennomføres møter med elev og foresatt, rådgiver, PPT, eventuell representant fra avgiverskole.

13 13 4. KONTINUITET Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede. Ved all mistanke om mobbing skal det meldes inn til skolens ledelse ved trinnleder. Alle i skolesamfunnet har plikt til å melde til trinnleder ved mistanke om mobbing. Trinnleder avklarer i samråd med kontaktlærer og eventuelt Sentrum om hvem som skal kartlegge og følge opp saken videre. Se punkt Faste tiltak i et årshjul Måned Aktivitet Ansvarlig August -Foreldremøte før skolestart for elever på Vg1 med fokus på handlingsplanen for mobbing -Oppstart fra første skoledag med VIPmakkerskap og fadderordning -Klassekart - Introduksjonssamtaler -Valg av tillitselever -Elevråd Skolens ledelse Helsesøster, miljøarbeider,rådgiver Kontaktlærer/ faglærer, Miljøarbeider September VIP-Makkerskap Kontaktlærer/ faglærer Oktober VIP-Makkerskap VIP-psykisk helse for alle elevene på Vg1 Kontaktlærer/ faglærer Helsesøster og psykolog November Desember Januar Februar Elevsamtaler og foresattesamtaler med kontaktlærer der trivsel og ev. mobbing blir satt på agendaen Foreldremøter med skolemiljø og mobbing på agendaen Russetid på agendaen Elevundersøkelsen fra Udir. -Trekant/firkant-møter med fokus på klassemiljø og læringsmiljø med tillitselever, trinnleder og rådgiver Gruppelæreråd der alle faglærere samles. Fokus på læringsmiljø og trivsel. Elevsamtaler - II -Oppfølging av Udir sin elevundersøkelse. Trinnvis oppsummering og avdekking av ev. mobbesaker. Kontaktlærer Ledelsen, miljøarbeider Ledelsen Trinnleder Trinnleder Trinnleder og rådgiver Kontaktlærer Trinnleder/kontaktlærer

14 14 Mars April Mai Juni -Trekant/firkant-møter med fokus på klassemiljø og læringsmiljø med tillitselever, trinnleder og rådgiver Evaluering av arbeidet som er gjort igjennom skoleåret i forhold til avdekking, tiltak og resultater. Revidering av handlingsplan med bakgrunn fra evalueringen. Trinnleder Ledelsen 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende. a) tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: Revidering av planen gjennomføres i juni med bakgrunn i konklusjonene fra evalueringsarbeidet som gjennomføres i månedsskifte mai/juni. b) ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Skolens ledelse har ansvaret for at gjennomgang og revidering av planen gjennomføres. 4.4 Kartleggingsskjema brudd på 9A-3 Se neste side

15 15 U.O. 5A KARTLEGGINGSSKJEMA til rektor ved Frogn videregående skole Meldingen gjelder opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Navn på utsatt elev: Klasse: Navn på andre elever som er involvert i saken: Klasse: Navn på person som rapporterer om episode: Navn: Dato for episode: Stilling:

16 16 Episoden er meldt til rektor* Dato: *Når elever, ledere, lærere, miljøarbeidere, helsesøster, PPT, foresatte eller andre selv oppdager eller får kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal episoden meldes til rektor. Aktuelle medarbeidere/ansatte som er informert om episoden: Navn: Stilling: Dato: Navn: Stilling: Dato: Navn: Stilling: Dato: Stedet der episoden ble observert: Dato: Kl: Handling: Underskrift av den som har fylt ut meldingen: Dato:.. Utfylt skjema legges i elevens mappe