Restaurering av gamle fotografier hva skal til og hvordan kan man komme i gang?

Transkript

1 Restaurering av gamle fotografier hva skal til og hvordan kan man komme i gang? av Christian Wig, daglig leder i Pixellus AS. Slektsforskning handler også om å ta vare på de historiske bildene, og sette disse inn i en sammenheng med relasjoner mellom mennesker, steder og begivenheter. Men hva når eneste original av oldeforeldrenes bryllupsbilde er revet i to, har blekkflekker over ansiktene og halve fotografiet er tilsølt av fire tiår gamle kaffeflekker? Med digital bildebehandling er det mulig å gjenskape også mye av det som ellers har vært betraktet som tapt for alltid. Bildebehandler Håkon Hollstedt i Pixellus foran et digitalisert bilde av Valborg Soot fra Øymark i Østfold. Bildet er tatt rundt Skjermen til venstre viser bildet rett etter digitalisering, mens den høyre skjermen viser samme bilde etter restaurering. Gjengitt med tillatelse fra Kim Zimmer, oldebarn av Valborg Soot. Restaurering Beskrivelsen i ingressen over er kanskje litt overdrevet. Bare unntaksvis er samme bilde ødelagt av både riveskader, blekk og kaffe. Men hver for seg er disse skadene ganske vanlige. Og enda oftere har originalene riper, hvite prikker og fuktskjolder, mens mange tiårs sollys har gjort svart og hvitt til diffuse nyanser av grått. Ulike typer skader krever ulik 1 Pixellus AS, 2012

2 behandling. De vanskeligste oppgavene er ikke nødvendigvis bildene med størst skader, men der skadene helt eller delvis har visket ut ansiktstrekk. Bildet av Valborg Soot er et ganske typisk eksempel på middels vanskelighetsgrad. Bildet av Valborg Soot før restaurering. Legg merke til skadene rundt øynene. Bildet har blasse gråtoner, små rifter, massevis av hvite prikker og moderate fuktskader. Det mest krevende i dette tilfellet er likevel skadene på øynene, spesielt at også pupillene delvis er skadet. 2 Pixellus AS, 2012

3 Verktøy Restaurering krever god og avansert programvare. Mens gratisprogramvare som Picasa kan fungere glimrende for enkel bearbeiding og katalogisering av de siste feriebildene, fungerer ikke denne typen verktøy for restaurering. Det er spesielt 3 egenskaper som må være på plass: Evne til å håndtere flere "lag" (engelsk: "layers"). Dette betyr at man i praksis kan isolere ulike korreksjoner fra hverandre, og at man alltid kan reversere et tidligere trinn i behandlingsprosessen.tenk på slike lag som ark av blank plastfolie som man legger oppå originalen. Man tegner på foliearkene og ikke på den underliggende originalen. Så hvis man må gjøre om på tidligere arbeid, napper man bare bort et bestemt lag folie. Hadde man tusjet direkte på originalen, ville dette vært umulig. Evne til å velge ut og maskere områder av bildet på en fleksibel måte, og gjøre korreksjoner bare innenfor de utvalgte områdene. Dette er spesielt kritisk når man jobber med korreksjon av et større område (eks: ansiktshuden) som grenser opp til et område med behov for annerledes og mer nøyaktig jobbing (eks: øynene). Tenk på dette som bruk av maskeringstape for å skjerme omkringliggende vegg når man maler vinduer og lister. Fleksible verktøy for å "kopiere" fra en del av bildet til en annen. Her er det ikke snakk om ren kopiering, men f.eks. å fange opp fargetone og mønster fra området like ved skaden når man skal fjerne riper og hvite prikker. I aller enkleste form kan man tenke på dette som evnen til å male et ødelagt veggparti med en helt bestemt farge basert på en eksakt fargeprøve hentet fra et annet sted på veggen. Men hvis den opprinnelige veggen har strietapet, og skaden er sparklet, holder det ikke å treffe med fargen. Man må også klare å gjenskape teksturen fra strien.tilsvarende må verktøyene for bildebehandling klare å fange opp fargetone og tekstur i f.eks. et hudparti, og "kopiere" dette til et område med rift- eller ripeskader. Standardverktøyet i profesjonelle miljøer er Adobe Photoshop, men dette er kostbart, rundt kr i normalversjon. Som medlem av en fotoklubb (og deltager på fotokurs) kan man imidlertid kjøpe Photoshop med betydelig rabatt. Den mye billigere varianten Photoshop Elements er også fullt brukbar, og det gjelder også Photoshop-alternativer som Corel PaintShop Pro eller gratisprogramvaren GIMP. Men vær klar over at mesteparten av opplæringsmateriell (på nettet og i bokform) er skrevet for normalversjonen av Photoshop. 3 Pixellus AS, 2012

4 Så selv om de beskrevne funksjonene finnes også i de andre verktøyene, er det generelt ikke under samme navn eller menyvalg. Bildebehandlingsprogramvare som Photoshop er krevende når det gjelder krav til maskinvare. Du trenger en relativt ny PC eller Mac med mye primærlager og rask disk, men det er få spesielle maskinvarekrav utover dette. Digitaliseringen Digitaliseringen handler om å gjøre om det "analoge" bildet fra originalmedium (papirkopi, negativ eller slides) til en bildefil lagret på en datamaskin. Den digitaliserte originalen er grunnlaget for restaureringen, og blir som råvarene når man lager middag: Det er fullt mulig å lage en elendig middag selv med gode råvarer, men det er vanskelig å få et godt resultat uten gode råvarer. Ulike typer scannere håndterer ulike typer medier, men en moderne flatskanner ("flatbed") kan normalt brukes til alle formater. Disse får man i de fleste kvaliteter, fra noen få hundre kroner til flere titusener. Restaureringsarbeid krever bedre digitalisering enn mer normale scanningoppgaver, og man må derfor regne med å betale noen tusen kroner for en egnet scanner. Spesielt viktige egenskaper er: Høy oppløsning. Negativer og lysbilder bør digitaliseres med punkter pr tomme, og papirbilder med omkring 600 punkter. Det er den optiske oppløsningen som spiller noen rolle, ikke det enkelte leverandører oppgir som "interpolert" oppløsning. Et negativ eller lysbilde scannet på denne oppløsningen vil gi en bildefil på megapiksler, tilsvarende det man får fra et godt speilreflekskamera. Fargedybde. Fargedybde høres kanskje merkelig ut for restaurering av gamle svart/hvitt-bilder, men hovedregelen er at også svart/hvitt alltid digitaliseres i farger. Dette skyldes at visse typer skader (som f.eks. blekkflekker) best korrigeres ved å behandle de ulike fargene separat. Et digitalisert fargebilde vil bestå av 3 fargekanaler (rød, grønn og blå, ofte forkortet RGB), og hver kanal vil bruke et et antall "bits" (tallverdier som kan ta verdi 0 eller 1) for å representere en bestemt fargetone. Fargetoner angis enten ved å bruke 8 eller 16 bit, og forskjellen er betydelig: Mens 8 bit kan representere 256 ulike fargetoner, er det tilsvarende tallet over varianter for 16 bit. Dette er veldig viktig ved restaurering, fordi det ferdige bildet vil ha gjennomgått mange matematiske operasjoner for å justere disse toneverdiene opp og ned, med betydelig risiko for "avrundingsfeil" ved kun 8 bit fargedybde. Hovedregelen er derfor alltid å bruke 16 bit ved digitalisering når formålet er bilderestaurering. Filformat. De fleste digitalkameraer leverer bilder i filformatet JPEG, som er et standardformat med 8 bits fargedybde og filstørrelse som er sterkt redusert gjennom komprimering. JPEG er utmerket når bildene bare i moderat grad skal justeres i ettertid, men er ikke det beste utgangspunktet for restaurering. For restaurering anbefales et filformat som kalles TIFF, som gir mye større evne til å håndtere store 4 Pixellus AS, 2012

5 korreksjoner uten tap av bildekvalitet. Ulempen er at filene også er mye større, ofte 20 ganger så store når TIFF kombineres med 16 bits fargedybde. Sjekk altså at scanneren kan håndtere høy oppløsning i kombinasjon med 16-bit TIFF bildeformat. Når det er på plass (og for den faktiske digitaliseringen) bør man også tenke på andre innstillinger som evne til å justere hvitbalanse, håndtere spesiell tekstur i originalene (som f.eks. rastermønsteret i et gammelt avisbilde) og å stille inn fokuseringen. Men dette må eventuelt være tema for en oppfølgingsartikkel. Vær forøvrig klar over at de billigere bildebehandlingsverktøyene ikke alltid har evne til å håndtere TIFF-filer med 16-bits fargedybde, slik at man muligens heller må bruke 8 bits TIFF. Hva så med å droppe scanneren og heller avfotografere originalen ved bruk av et vanlig digitalkamera? Iblant er dette eneste mulighet, fordi det fysisk er umulig å forflytte originalen til der man har scanneren plassert. Men kvaliteten blir ikke like god som ved scanning, og risikoen for fortegninger (skjeve eller buede linjer som skulle vært rette) er høy ved fotografering på kloss hold. Hvis man fotograferer gjennom glass, får man i tillegg diverse problemer med gjenskinn fra omgivelsene (eller av fotografen selv) i glassflaten. Mottar du selv et bilde som andre har digitalisert (f.eks. som vedlegg til en ), sjekk alltid antall bildepunkter. I Windows gjør du f.eks. dette ved å høyreklikke bildefilen, velge "Egenskaper" og så "Detaljer". Det er vanskelig å få et godt resultatet hvis den digitaliserte filen har mindre enn 8-10 megapiksler. Et liggende bilde i 2x3-format (f.eks. fra 10x15 cm eller 20x30 cm print) med bredde på 3000 punkter og høyde på 2000 punkter gir f.eks. 6 megapiksel bildefiler (3000 x 2000 = 6 millioner punkter = 6 megapiksler). Men selv med et begrenset antall piksler finnes det muligheter med bruk av spesialverktøy som ved hjelp av avansert matematikk øker antall bildepunkter ved å gjette seg til fargetonen for de mellomliggende, manglende punktene. Restaureringen Vi har nå det digitaliserte bildet foran oss på skjermen, noe ala det som vises på den venstre skjermen i artikkelens første bilde. Og bildet er digitalisert på best mulig måte, helst med en god scanner og i 16-bits TIFF-format. Hva nå? Herfra er det litt vanskelig å generalisere, fordi ulike typer skader krever ulik type behandling. Men noen generaliseringer prøver jeg meg likevel med: Jobb aldri direkte på den digitaliserte originalen. I Photoshop (som navngir det underliggende bildet som "Background"), start alltid med å lage en "Background copy". Da slipper du iallfall å digitalisere på nytt hvis noe går galt. Bruk aktivt ulike lag, og gi disse logiske navn som f.eks. "Justering av hudfarge" eller "Fjerning av fuktskjolder". Det er lett å kombinere flere lag etterpå hvis du synes det blir for mange, men ikke mulig å gjøre det motsatte. Med bildet av Valborg Soot, regn med å fordele restaureringsjobben på minst ulike lag. 5 Pixellus AS, 2012

6 Start med de største eller de mest kritiske endringene. Hvis bildet er revet i to, start med å lime sammen de to delene. Bildet av Valborg var helt, men med rifter og prikker i øyepartiene som de mest kritiske skadene. I dette tilfellet var det derfor naturlig å starte med øynene. Ta endringer i eksponering og "bredde" i tonespekter tidlig i prosessen. Iblant kan man bli virkelig forbauset over hvor mye kontrast som egentlig ligger skjult i et bilde som i utgangspunktet ser grått-grått ut. Ved å justere ytterpunktene for "sort" (= den mørkeste av gråtonene) og "hvitt" (den lyseste av gråtonene), kan man plutselig få frem nyanser som gir en dramatisk forbedring av bildeopplevelsen. Vær varsom så ikke detaljer forsvinner. Når man sitter tett inntil et bilde, er det vanskelig å se "både skogen og trærne". Det som kan se ut som en fin korreksjon på mikronivå, kan vise seg som en svart skygge på kinnet når man zoomer ut. Bytt derfor perspektiv og grad av forstørrelse fortløpende. Prøv deg frem med ulike verktøy for å "kopiere" bildeinnhold. Små hvite prikker fjernes vanligvis enklest med et verktøy som ofte kalles "spot healing brush", mens andre typer korreksjoner krever helt andre teknikker. Vent til slutt med å justere skarphet. I utgangspunktet er det vanskelig (eller umulig!) å gjøre et ufokusert bilde skarpt, men man kan lure det menneskelige øye ved å forsterke kontraster i viktige deler av bildet. Fordi man egentlig forsterker kontrast, må nødvendigvis kontrastlinjene allerede være riktig plassert før man justerer skarpheten. Hadde man startet med kontrastjustering på det opprinnelige bildet, hadde bl.a. fuktskjoldene blitt enda mer markerte For de som virkelig vil lære restaurering, anbefales Cteins bok "Digital Restoration from Start to Finish", som også følges av nedlastbare eksempelbilder som kan brukes til trinnvis opplæring. Men sett av noen uker eller måneder hvis du vil jobbe deg gjennom alle Cteins eksempler. Og det er en klar fordel om du på forhånd behersker Photoshop ganske godt.. 6 Pixellus AS, 2012

7 Valborg Soot i restaurert versjon. Skadene er borte, og portrettet kommer bedre frem etter at også den ovale rammen er fjernet (og de gjenværende hvite prikkene på kjolebrystet er perler, ikke skader på originalen). Valborg Soot I 2012-versjon tok det bildebehandler Håkon Hollstedt 2-3 timers arbeidsinnsats for å omforme Valborg Soot fra det digitaliserte utgangspunktet til versjonen over. En mindre erfaren person hadde kanskje brukt en dag eller to (eller ikke fått det til), mens en enda mer erfaren person muligens kunne klart det på 1-1 ½ time. I virkelighetens verden var Valborg barnebarn av kanal- og slusebygger Engebret Soot, som flyttet til Otteid i Øymark med familien i forbindelse med utbygging av Halden-vassdraget og andre kanal- og fløtningsanlegg i indre Østfold. Valborg vokste opp i huset som Engebret Soot oppførte på Ottereid. Dette stedet er fortsatt i slektens eie og benyttes som sommersted. Valborg Soot ble gift med Frederik Balthazar Zimmer, født i Fredrikshald 7 Pixellus AS, 2012

8 (Halden) , død i Kristiania hvor han drev engroshandel med stål og jern sammen med broren. Selv døde Valborg i Vestre Aker i 1925, bare to måneder etter at hovedstaden igjen hadde fått navnet Oslo. Hennes oldebarn Kim Erik Zimmer tok initiativet til å restaurere bildet av sin oldemor, og har gitt tillatelse til å bruke både bilde og familieopplysninger i denne artikkelen. Pixellus AS ( er et spesialistselskap innen digitalisering, redigering og restaurering av kunders unike og uerstattelige fotografier, bemannet med mediainteresserte personer med Asperger syndrom eller høytfungerende autisme. Forfatteren kan kontaktes på mobil eller christian.wig@pixellus.no. 8 Pixellus AS, 2012