P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet. fredag 5. desember kl. 11:00. (Møte nr )

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet fredag 5. desember kl. 11:00 (Møte nr ) Møtet ble satt kl. 11:00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Geir Grosberg, Bjarne Undheim, Stine Wohl Sem, Lars Eivind Haartveit, Jostein Frøyland, Per Odd Gjestvang, Dag Henning Reksnes (f.o.m. sak 6), Eugen Tømte (for Steinar Dvergsdal), Ola Jordhøy (for Inger Skjerve Bjartnes), Aud Borge (for Gabriel Joa), Elisabeth Varland, Grete Andreassen, Ole Festad Lund, Jørand Ødegård Lunde og Lina Mogstad Haavard Elstrand, Tor Erik Jørgensen, Nina Strømnes Rodem, Roald Nes, Hanne Klægstad, Sigrun Rødset, Randi Evju Schweigaard, Hilde-Kari Skarstein, Tora Sandbu, Bjørn Skjeppe og Øyvind Breen Øyvind Bergstrøm, Steinar Dvergsdal, Inger Skjerve Bjartnes og Gabriel Joa Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Vedtak: Dagsorden godkjennes gjennom at sak 21 utgår. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedtak: Protokollen fra møtet i Omsetningsrådet godkjennes.

2 2 Innhold: 3. Faglige tiltak og opplysningsarbeid - Støtte til Matmerk fra omsetningsavgiftene i Fagsenteret for fjørfe - Budsjett Markedsregulering melk Budsjett for faglige tiltak Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for kjøtt - Budsjett Faglige tiltak og opplysningsarbeid pelsdyr - Budsjett Faglige tiltak og opplysningsarbeid hagebruk i Markedsregulering korn - Budsjett for opplysningsvirksomhet (Brødfakta) Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt - Budsjett Opplysningskontoret for meieriprodukter - Budsjett Markedsregulering i fjørfesektoren - Budsjett for administrasjonsgodtgjørelse for Markedsregulering melk Budsjett for administrasjonsgodtgjørelse 2. halvår Markedsregulering melk Budsjett for administrasjonsgodtgjørelse Markedsregulering korn - Budsjett for administrasjonsgodtgjørelse Markedsordningen for epler og poteter - Budsjett for administrasjon Omsetningsavgift på egg og fjørfekjøtt Markedsregulering kjøtt Forslag til maksimalsatser for omsetningsavgift i Markedsregulering melk Omsetningsavgift på melk i Omsetningsleddets innkreving av omsetningsavgift Markedsregulering i fjørfesektoren Forskrift om frivillig førtidsslakting av høns i Markedsregulering fjørfesektoren - Satser for markedsregulerende tiltak i 2. halvår Markedsregulering kjøtt - Sats for pallehold og fastsettelse av rente 2. halvår Markedsregulering melk Satser reguleringslagring 2. halvår Markedsregulering melk Forslag til endringer i forskriftene Endring av forskrifter om markedsregulering av norskprodusert kjøtt, egg og fjørfekjøtt, samt nye retningslinjer om informasjonsplikt... 89

3 3 3. Faglige tiltak og opplysningsarbeid - Støtte til Matmerk fra omsetningsavgiftene i 2004 Omsetningsrådet behandler søknaden fra MATMERK som en del av budsjettbehandlingen av faglige tiltak. I de ulike sektorene er markedsregulatorene ansvarlige for å fremme forslaget til budsjett overfor Omsetningsrådet. De fire budsjettene for faglige tiltak for hagebruk, egg og fjørfekjøtt, melk og kjøtt som er lagt fram for Omsetningsrådet inneholder alle støtte til finansiering av driften ved Matmerk (tidl. Stiftelsen Godt Norsk - SGN). Denne innstillingen blir lagt fram i samsvar med vedtak i møte i Arbeidsutvalget , der det heter at: Støtten til SGN behandles som egen sak i samme møtet i Arbeidsutvalget hvor budsjettforslagene blir behandlet, men slik at støtten til SGN blir avklart før de enkelte budsjett blir behandlet. Den vedtatte støtten inngår deretter i hvert enkelt budsjettvedtak når disse fremmes for Omsetningsrådet. Matmerk har etter anvisning fra Omsetningsrådet og i samsvar med ansvarsfordelingen i saksgangen for øvrig, også sendt søknaden til de enkelte organisasjonene slik at de har kunnet ta stilling til denne for sin sektor. Stiftelsen Godt Norsk fikk fra og med ,5 mill. kroner over omsetningsavgiften. Bakgrunnen var at jordbruksoppgjøret i 1997 åpnet for at stiftelsen kunne få støtte over statsbudsjettet ved omlegging til en gradvis finansiering fra næringen. Av et samlet budsjett på 22 mill. kroner ble beløp utover bevilgningen over jordbruksavtalen på 17 mill. kroner, forutsatt dekt over omsetningsavgiften. SGN søkte om 5 mill. kroner. Søknaden ble sendt til organisasjonene for å bli innarbeidet i deres budsjettforslag. Støtten for 1998 ble etter disse forslagene på 2,5 mill. kroner. Søknaden er senere sendt direkte til organisasjonene og har blitt innvilget med 3,5 mill. kroner fram til For 2002 ble bevilgningen redusert til 3,47 mill. kroner. Matmerk søker om totalt 4,15 mill. kroner fra Omsetningsrådet for Dette er en økning på 20 % sammenlignet med 2003 og fordeler seg mellom sektorene på følgende måte: SEKTOR Budsjett 2003 Søknadsbeløp 2004 Prosentvis endring Melk Kjøtt Egg og fjørfe Hagebruk TOT Søknaden er sendt de respektive markedsregulatorene i melke-, kjøtt- og fjørfesektoren og til Statens landbruksforvaltning når det gjelder hagebrukssektoren. Statens landbruksforvaltning har i møte og i brev av bedt Matmerk om å foreta en nærmere begrunnelse for støtten til Matmerk av midler fra omsetningsavgiften, spesielt sett i forhold til andre finansieringskilder og sett i forhold til aktiviteter i de ulike sektorene.

4 4 Matmerk gir i sitt brev ingen nærmere begrunnelse for hvorfor det bør brukes 4,15 mill. kroner (16 % av totalt budsjett) av omsetningsavgiftsmidler. Utover en beskrivelse av aktiviteter i de ulike sektorene gir de heller ingen begrunnelse for fordelingen av midler mellom sektorene Matmerk uttrykker imidlertid i sitt brev av at bidrag fra Omsetningsrådet ikke vil kunne knyttes opp mot spesifikke målsettinger og enkeltaktiviteter, men er viktige for å kunne gjennomføre: Ulike faglige tiltak innen de ulike kategoriene i nært samarbeid med de ulike aktørene. Utvikling av konkurransefortrinn for norskprodusert mat og norske matvarer. Utvikle garantistrollen og en aktør som ønsker sterkt å bidra til at forbruker får nødvendig redelig informasjon, samt å bidra til at dette blir et konkurransefortrinn for norsk mat. Markedsføre og profilere norske råvarer og norsk mats fortrinn, og være fanebærer i denne sammenheng. I budsjettforslagene fra TINE BA, Norsk Kjøtt og Prior Norge når det gjelder faglige tiltak blir ikke søknaden fra Matmerk imøtekommet. Markedsregulatorene foreslår å bevilge samme beløp som for Det samme gjør Statens landbruksforvaltning for hagebrukssektoren. For driften av Matmerk i 2004 blir det foreslått følgende finansiering fra de ulike fondene for omsetningsavgift: Fondet for omsetningsavgiften for melk Fondet for omsetningsavgiften for kjøtt kr kr Fondet for omsetningsavgiften for egg og fjørfe kr Fondet for omsetningsavgiften for hagebruk kr TOT kr Statens landbruksforvaltning har ikke foretatt en grunnleggende vurdering av nytten av tilskuddet til Matmerk, herunder hvor stort bidraget over omsetningsavgiften bør være. Econ - Senter for økonomisk analyse - har imidlertid på oppdrag fra Landbruksdepartementet foretatt en evaluering av bl.a. merkeordningen Godt Norsk. De sier i sin rapport 8/02 Evaluering av konkurransestrategien for norsk mat (KOSTRAT) bl.a følgende: Merkeordningen Godt Norsk kan beskrives som et bevist forsøk på å utvikle et mentalt importvern. Antakelsen har vært at norske forbrukere har eller kan få en preferanse for norske landbruksvarer, noe som vil kunne bli viktig i en situasjon med sterkere internasjonal konkurranse. Når denne har uteblitt har verdien for merkebrukerne blitt vesentlig svekket. Likevel kan en situasjon der skepsisen overfor ukjente landbruksprodukter blir utbredt tilsi at en offentlig kvalitetssertifisering som Godt Norsk kan få potensiell verdi for merkebrukerne. Først og fremst gjelder dette for industrien og indirekte for norsk primærproduksjon. I hovedsak er dette verdier som merkebrukerne selv har grunn til å verdsette og betale for. Støtte over statsbudsjettet gjennom jordbruksoppgjøret kan øke innsatsen i merkeutvikling og merkebruk, men vi

5 5 vurderer det slik at brukerne selv bør avgjøre omfanget ut fra egen betalingsvilje. Vårt forslag er derfor at ordningen over tid bør finansieres av brukerne. I St.prp. nr. 1 ( ) fra Landbruksdepartementet er det avsatt 12,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 3,5 mill. kroner sammenlignet med foregående år. Matmerk har i sitt budsjett forutsatt inntekter fra merkebrukerne på 1,34 mill. kroner, noe som er en økning på kr i forhold til En konstaterer at Matmerk ikke har gitt noen nærmere begrunnelse for sin søknad om økte midler fra omsetningsavgiften eller den fordeling som foreslås mellom de ulike fondene. Det kan også synes som om det ikke er enighet mellom Matmerk og markedsregulatorene/ fagsentrene om hvilke roller og oppgaver som bør ivaretas av Matmerk. En legger til grunn at dette blir fulgt opp av Matmerk i samarbeid med markedsregulatorene og berørte fagsentre før budsjettsøknaden for Statens landbruksforvaltning ber om å bli holdt orientert om resultatet av disse drøftingene. På bakgrunn av diskusjonen i møtet fremmet lederen følgende forslag til nytt pkt. 3: Omsetningsrådet forutsetter at en større andel finansieres av merkebrukerne i framtiden. Med hjemmel i forskrift om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet gjøres følgende Vedtak: 1. Det godkjennes at det i budsjettene for faglige tiltak avsettes kr til driften av Matmerk i Fordelingen mellom fondene slik det framgår av innstillingen, legges til grunn ved behandlingen av budsjettene av faglige tiltak for de aktuelle sektorene. 3. Omsetningsrådet forutsetter at en større andel finansieres av merkebrukerne i framtiden. 4. Fagsenteret for fjørfe - Budsjett 2004 Med brev av 15. september 2003 sender Prior Norge BA sitt forslag til budsjett for Fagsenteret for fjørfe for Budsjettet er vedtatt anbefalt av styret i Prior Norge etter forutgående behandling i Fagstyret for Fagsenteret for fjørfe. Prior Norge har lagt vekt på at budsjettet ikke skal avvike vesentlig fra inneværende års budsjett. Budsjett Prior Norge anbefaler at Omsetningsrådet bevilger kr til faglige tiltak for I tillegg til dette kommer godtgjørelse til Prior Norge som utgjør kr Totalt er budsjettrammen foreslått til kr Dette tilsvarer en reduksjon på kr , dvs. 0,9 % sammenlignet med budsjettrammen for Prosjekter Prosjektene er delt inn i fem ulike fagområder samt en reservepost. Prior Norge legger til grunn at det er viktig å følge opp prosjekter som løper over flere år, og at prosjekter som er

6 6 viktige i forhold til nye forskrifter om hold av dyr og dyrevelferd prioriteres. Forslaget til budsjett for 2004 er som følger: Aktivitet/post Budsjettforslag 2004 Budsjett 2003 Endring kr* Endring %* Helse- og sjukdomsproblematikk ,2 Produktkvalitet ,7 Produksjonsøkonomi Produksjonssystemer ,4 Datafangst og informasjon ,1 Ekstra FoU Sum ,1 * Endring i forhold til vedtatt budsjett for 2003 Helse- og sjukdomsproblematikk: Denne posten foreslås økt med 12,2 % til kr Det ble satt i gang to prosjekter i 2003 som skal ferdigstilles i Til prosjektet alternativer til koksidiostatika i fjørfekjøttproduksjon søkes det om kr , som utgjør ca. 70 % av posten. Det andre prosjektet ser på smitterisiko og smittesanering i driftssystem med utegående høner, og inngår som et delprosjekt i pilotprosjektet Utvikling av økologisk eggproduksjon i Norge. Til dette søkes det om kr Det søkes ikke om midler for å sette i gang nye prosjekter utover disse to. I tillegg inneholder posten to løpende oppgaver; helsetjenesten for fjørfe og husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import (KOORIMP). For fjørfehelsetjenesten søkes det om kr , som er samme beløp som for Når det gjelder KOORIMP så søkes det om kr , som er kr lavere enn i Bakgrunnen for denne reduksjonen er at organisasjonsmessige endringer i Fjørfelaget forventes å gi en effektivitetsgevinst. Produktkvalitet: Denne posten foreslås redusert med 32 % til kr Grunnen til reduksjonen er at det ikke foreslås nye prosjekter for Det inngår to prosjekter i denne posten. Det ene ble startet opp i 2002 og går på foring og forsammensetning. Prosjektet har en ramme på 4 år, og for 2004 søkes det om kr Det andre, Campylobacterhandlingsplan, startet opp i Prosjektet planlegges videreført og det søkes om kr for Kvalitetssystem i landbruket er en løpende post hvor det for 2004 søkes om kr Produksjonsøkonomi: Det søkes det ikke om noen prosjekter innenfor denne posten for Posten ble sist benyttet i Produksjonssystemer: Denne posten foreslås økt med 26 % til kr Prosjektet Manipulering av prenatale forhold for å bedre produktivitet og velferd hos verpehøns, startet opp i 2003 og skal videreføres i Til dette søkes det om kr Det resterende kr søkes til et planlagt forprosjekt med mål om å etablere et organisatorisk og faglig grunnlag for en senere feltstudie på helse, velferd og produktivitet hos verpehøner i aviarier.

7 7 Datafangst og informasjon: I forbindelse med bevilgninger til Matmerk, viser Prior Norge til at en fordelingsnøkkel basert på førstehåndsverdi ville ha tilsagt et bidrag på kr fra fjørfesiden. Omsetningsrådet fastsatte i fjor andelen til kr For 2004 har Fagsenteret mottatt søknad på kr , som er en økning på 43 % i forhold til Prior Norge har vurdert søknaden til ikke å begrunne den foreslåtte økningen, og har budsjettert med å videreføre kr Det blir orientert om bevilgningen til Matmerk i egen sak. Fra og med 2002 er noen kostnader med oppgaver som utføres av Norsk Landbrukssamvirke blitt dekket som en del av faglige tiltak. Prior Norge finner det naturlig å følge opp denne praksisen. For 2004 er det budsjettert med kr til dekning av kostnader forbundet med oppgaver utført av Norsk Landbrukssamvirke, som omtrent tilsvarer det samme som for Kostnadene fordeler seg med kr til opplæringstiltak, kr til bransjeanalyser og kr til generell administrasjon. Kostnader med prognoseutvalget, som tidligere var en del av budsjettet for faglige tiltak, blir nå budsjettert over administrasjonsgodtgjørelsen til Prior Norge. Prognosene benyttes til dimensjonering av markedsreguleringen og andre oppgaver for fellesskapet. Ekstra FoU: For ekstraposten FoU søkes det om kr , som er samme beløp som for Posten skal gjøre det mulig å finansiere prosjekter som ikke er tilstrekkelig avklart når budsjettet behandles. For 2003 er det hittil bevilget kr fra denne posten i støtte til tre prosjekter. Det ene prosjektet går på å bedre produktivitet og velferd hos verpehøns, det andre på å finne alternativer til koksidiostatika og det tredje på tiltak mot Campylobacter. Personalkostnader Fagsenteret for fjørfe har opprettholdt bemanningen på 4,5 årsverk også i budsjett for Forslaget til budsjett er som følger: Aktivitet/post Budsjettforslag 2004 Budsjett 2003 Endring kr* Endring %* Lønn og sosiale utgifter ,0 Reiseutgifter Driftsutgifter Administrasjonskostn ,2 Sum ,7 * Endring i forhold til budsjett 2003 Når det gjelder administrasjonskostnader, dvs. godtgjørelse til Prior Norge, legges denne fram i en annen sak vedrørende budsjett for markedsregulators administrasjonsgodtgjørelse og er foreslått til kr Godtgjørelsen omfatter administrasjon av 0,6 årsverk samt felleskostnader og husleie for 4,5 årsverk. Hovedbegrunnelsen for økningen sammenlignet med 2003, er at energikostnadene har økt vesentlig. I Fagsenterets budsjett er denne godtgjørelsen ført opp med kr , som er en videreføring av budsjett for Statens landbruksforvaltning forutsetter at det er godtgjørelsen på kr som skal legges til grunn i budsjettbehandlingen. Dette innebærer en økning på kr , slik at de totale personalkostnadene blir på kr for 2004.

8 8 SLF slutter seg til Prior Norge sitt forslag til budsjett for Fagsenteret for fjørfe for 2004, og anbefaler at søknaden imøtekommes. Med hjemmel i forskrift om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet gjøres følgende: Vedtak 1. Av fondet for omsetningsavgift på egg og fjørfekjøtt kan det i 2004 anvendes inntil kr til faglige tiltak innenfor fjørfesektoren. 2. Det kan uten godkjenning gjøres overføringer på opptil 10 % mellom de enkelte postene. 3. Midlene blir utgiftsført avgiftsfondet for egg og avgiftsfondet for fjørfekjøtt. Den endelige fordelingen vil en komme tilbake til når regnskapet er lagt frem. 4. Godkjennelse av budsjettet og adgangen til å disponere midler i samsvar med det, blir gitt med forbehold om at det for 2004 blir innkrevd avgift på egg og fjørfekjøtt og at det står tilstrekkelig med midler til disposisjon på fondene. 5. Markedsregulering melk Budsjett for faglige tiltak 2004 TINE BA sender i brev av forslag til budsjett for faglige tiltak i Dette er i overensstemmelse med innstilling fra styret i TINE BA. Det blir her foreslått kr til drift av Norsk Matanalyse og kr til drift av Matmerk. Forslaget vedrørende Norsk Matanalyse er i samsvar med deres søknad til TINE BA av og med rammen som ble vedtatt av Omsetningsrådet Matmerk søkte i brev av til TINE BA om kr fra omsetningsavgiften på melk. Forslaget vedrørende Matmerk er derfor kr lavere enn Matmerks søknad. For Matmerk vises det til egen innstilling når det gjelder finansiering av deres virksomhet i 2004 med midler fra omsetningsavgiftene. Totalt utgjør forslaget til budsjett til faglige tiltak i melkesektoren kr Dette er også i samsvar med vedtak i styret i TINE BA. I brevet framgår det at opplysningskontor for meieriprodukter (OFM) vil være i full drift i 2004 etter en lengre etableringsfase, og at det her søkes om 15,315 mill. kroner. Budsjett for OFM for 2004 fremmes som egen sak. Med hjemmel i forskrift om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet gjøres følgende: Vedtak: 1 Av fondet for omsetningsavgiften på melk kan det i 2004 anvendes inntil kr til faglige tiltak. 2 Godkjennelse av budsjettet og adgangen til å disponere midler i samsvar med det, blir gitt

9 9 med forbehold om at det for 2004 blir innkrevd avgift på melk, og at det står tilstrekkelig med midler til disposisjon. 6. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for kjøtt - Budsjett 2004 Med brev av 16. oktober 2003 fra Fagsenteret for kjøtt fremmer Norsk Kjøtt sitt forslag til budsjett for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for Fagstyret vedtok på møte den 17. september 2003 forslag til handlingsplan og budsjett for Videre ble forslaget behandlet i Norsk Kjøtts styre den 1. oktober 2003, der det fikk tilslutning på alle punkter. Norsk Kjøtt har for 2004 foreslått en budsjettramme på kr , noe som innebærer en økning på kr , dvs. 0,5 % i forhold til budsjettet for Budsjettforslaget tilsvarer 50 øre per kilo produsert kjøtt. Budsjett Fagsenteret for kjøtt Budsjettet til Fagsenteret for kjøtt består av hovedpostene støtte til kvalitets- og avlsarbeid og faglige tiltak ved Fagsenteret. Totalt er budsjettet for 2004 på kr , som er samme beløp som for inneværende år. Støtte til kvalitets- og avlsarbeid Støtte til kvalitets- og avlsarbeid er foreslått til kr , som er tilnærmet det samme som for budsjettet i Kostnadene fordeler seg på følgende aktiviteter/ poster (se neste side): Aktivitet/post Budsjettforslag 2004 Budsjett 2003 Endring kr* Endring %* Norsk sau- og geitalslag ,5 Norsk Kjøttfeavlslag ,5 Norsvin, avlsarbeid ,5 GENO ,0 Støtte til prosjekt v/ NLH ,0 Helsearbeid storfe ,1 Produsentregisteret ,3 Norsk Landbrukssamvirke ,0 Norsk Matanalyse ,7 Kjøttbransjens Elitelag ,0 Den Norske Matfestivalen ,0 Beiteprosjekt ,0 Diverse/uforutsett ,2 Sum ,4 Matmerk ,0 Totalsum ,4 * Endring i forhold til vedtatt budsjett for 2003.

10 10 Norsk sau- og geitalslag (Nsg) Det er foreslått at Nsg støttes med kr , som er tilnærmet samme beløp som for Det har de siste årene vært uttrykt behov for en diskusjon av finansieringsmodellen for avlsarbeidet på sau. Behovet er aktualisert gjennom de endringer som er skjedd ved større satsing på semin i avlsarbeidet, endringer i det fylkesvise arbeidet og ved at Tiltaksfondet avvikles. I følge Fagsenteret har Nsg startet arbeidet med å gjennomgå finansieringsmodellen, men det ble ikke ferdig til årets budsjettprosess. Fagsenteret har derfor valgt å videreføre finansieringsmodellen fra inneværende år. Når det gjelder det fylkesvise avlsarbeidet er det foreslått innvilget kr for å sikre at arbeidet ikke stopper opp, samtidig som signalene fra i fjor videreføres. Nsg hadde i utgangpunktet søkt om støtte på kr 1 mill. til dette arbeidet. Nsg har vedtatt å legge ned Landsrådet for sau og heller opprette et Avlsråd for sau og et Fagforum for sau. Nsg søkte om kr til drift av disse fagorganene, men Fagsenteret foreslår at det gis samme beløp som det tidligere ble gitt til Landsrådet, kr Det foreslås å bevilge kr til utviklingsarbeid, som skal gå til å avslutte Plan for revisjon av saueavlen, samtidig med at det legges grunnlag for videreføring av prioriterte oppgaver fra planen. Norsk Kjøttfeavlslag (NKA) Det foreslås at NKA støttes over omsetningsavgiften med kr , som er tilnærmet samme beløp som for I følge Fagsenteret er det store utfordringer innen kjøttfeproduksjon og kjøttfeavl. Det er et spesielt behov for å øke antall ammekuer i det norske storfekjøttmarkedet for å unngå store underskudd. De siste 5 årene er antall melkekuer redusert med stk, mens ammekutallet bare har steget med dyr. Teststasjonen på Staur ble utvidet i 2003 for å øke testingskapasiteten. Utbyggingen var en forutsetning for størrelsen på tilskuddet til løpende avlsarbeid i år. På grunn av økt ressursbehov for å drifte og vedlikeholde kjøttfeavlen samt følger av den økte testingskapasiteten, har NKA søkt om kr til det løpende avlsarbeidet i Fagsenteret anbefaler at søknaden innvilges. Når det gjelder støtten til fenotesting av kjøttfeokser, foreslår Fagsenteret at støtten reduseres til kr for NKA søkte om kr , som er det samme beløpet som ble innvilget for de to foregående årene. Bevilgningen ble imidlertid gitt under forutsetning av at en fant en driftsform som skulle gå i balanse fra og med testomgangen 2003/2004. Dette har vist seg å ikke være realiserbart, og Fagsenteret har derfor besluttet å redusere støtten. Fagsenteret foreslår videre å innvilge støtte til tre prosjekter. I møte i Omsetningsrådet (protokoll OR-møte ) ble det uttalt at utviklingsprosjekter utover 1999 må NKA i hovedsak finansiere uten omsetningsavgift. I Omsetningsrådets budsjettbehandling for 2001 (protokoll OR-møte ) ble det presisert at utviklingsprosjekter innen

11 11 kjøttfeavl i fremtiden kan støttes, men at andre finansieringskilder også må skaffes og nivået bør reduseres i henhold til utviklingsperioden I Omsetningsrådets møte den (protokoll OR-møte ) ble det lagt til grunn at inntil 1/3 av kostnadene til utviklingsprosjekter kunne dekkes over omsetningsavgiften. Prosjektene som det for 2003 søkes finansiert over omsetningsavgiftsmidler er Analyse av basisparametre i avlsverdiene, Utvikling av verktøy for å måling av avlsframgang og Utprøving av DNA- basert test for mørhet på norske okser. Prosjektene har en totalramme på kr Fagsenteret foreslår at kr blir dekket av omsetningsavgiftsmidler, noe som utgjør ca. 35 % av totalrammen. Dette tilsvarer ca. 1/3 av kostnadene, som er i tråd med Omsetningsrådets forutsetninger for bruk av midler til utviklingsprosjekter. Norsvin Fagsenteret foreslår en økning i støtten til Norsvin på kr (3,5 %) til kr Økningen fordeler seg på drift og FoU. På driftssiden skyldes økningen i hovedsak kompensasjon til avlsbesetningene i forbindelse med nye avlsmål på reproduksjons- og moregenskaper. Dette utgjør ca kr Forskningsarbeidet er høyt prioritert, og det er budsjettert med to nye FoU- prosjekter. Det ene er satsing på bioteknologi og biobank. Norsvin har inngått et samarbeidsprosjekt med Geno og Aqua Gen AS om å bygge og drifte et råvarelaboratorium på Norsvinsenteret. Dette skal erstatte lageret av genmateriale ved NLH og NVH. Det andre går på kommersialisering av bioprosjekter. Tidligere oppstartede prosjekter videreføres i hht. prosjektplanene. Omsetningsavgiften vil for 2004 dekke 50 % av Norsvins kostnader til det felles avlsarbeidet på gris. Fagsenteret har gått inn for å øke støtten til Norsvin i tråd med søknad som følge av nye satsningsområder. Dette gjelder spesielt innen hanngris/råneluktproblematikken som har stor betydning for framtida i norsk svinekjøttproduksjon. I tillegg har Norsvin jobbet aktivt med å redusere kostnadene ved samarbeid med andre avlsforetak nasjonalt og internasjonalt, og fått økte inntekter blant annet fra Norsvin International. Institutt for husdyrfag (IHF), NLH Fagsenteret foreslår å støtte prosjektet Betydningen av arvelig variasjon i mørhet i norsk storfekjøtt ved NLH med kr Dette er en videreføring av et forprosjekt fra 2002 som bl.a. ble delfinansiert med omsetningsavgiftsmidler. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere aktører og har en planlagt varighet på 3,5 år. Total kostnadsramme er på kr 7,5 mill, og det er søkt om kr fra omsetningsavgiftsmidler, fordelt likt over 3 år. Helsearbeid storfe Fagsenteret foreslår å støtte Helsearbeid storfe med kr , som er en reduksjon på kr i forhold til Prosjektet Klauvhelse foreslås videreført med kr Til prosjektet Kalve- og ungdyrhelse- en oversikts- og kasusstudie med vekt på smittestoff og sjukdommer, forebyggende tiltak, dyrevelferd, økonomi og mattrygghet søkes det om kr for Prosjektet er et samarbeid mellom flere aktører. Fagsenterets andel er totalt kr 2,68 mill. fordelt over fire år.

12 12 Produsentregisteret Støtten til Produsentregisteret foreslås økt med kr (14,3 %) til kr Økningen begrunnes med at kostnadsutviklingen er uklar og at gjennomførte endringer ikke har hatt forventet effekt. Norsk Landbrukssamvirke Fagsenteret foreslår at det bevilges kr fordelt med hhv. kr til Bransjeanalyser i landbruker og kr til Rådet for mattrygghet. Det betyr en videreføring av de siste to års budsjett. Det vises til sak 9 i Arbeidsutvalget Norsk Matanalyse Det foreslås å støtte Norsk Mat- og Miljøanalyse A/S (NoMa) med kr i Dette innebærer en reduksjon på 20 % i forhold til inneværende års budsjett. Bakgrunnen for dette er fristillingen av næringsmiddellaboratoriene, som gjør det nødvendig å ta bort ordninger som kan virke konkurransevridende. De fellesmidler som næringen vil disponere til laboratorierelaterte tjenester, må gå til kjøp av konkrete tjenester. Den direkte driftsstøtten til NoMa finansiert av omsetningsavgiftsmidler vil derfor trappes ned og gradvis avvikles i løpet av perioden Kjøttbransjen elitelag Fagsenteret foreslår å videreføre dagens støtte over omsetningsavgiften på kr til Kjøttbransjens elitelag for I tillegg til pengestøtte bidrar Fagsenteret og OFK med betydelige personalressurser til elitelaget. Diverse/uforutsett Den 3- årige avtalen mellom diverse aktører om grunnfinansiering av Den Norske Matfestivalen gikk ut i fjor, men ble forlenget i ett år ut fra behovet for en grundig evaluering før ev. videre engasjement besluttes. Siden evalueringen ikke foreligger enda, avsettes det ikke midler på budsjettposten for Imidlertid foreslås det at posten Diverse har høyde for et ev. engasjement der en profilerer mat og landbruk. Det ble disponert kr fra denne posten til grunnfinansiering av Den Norske Matfestivalen i Matmerk Fagsenteret foreslår at støtten til Matmerk skal være på kr 1,4 mill. Dette er samme beløp som i budsjettet for Matmerk har søkt om kr 1,6 mill. i støtte fra kjøttsektoren. Fagsenteret skriver følgende om denne posten:.. det er likevel stilt spørsmål om hvilke områder Matmerk skal engasjere seg og bruke midler på, og om den budsjettmessige økning i lys av dette. Det vises for øvrig til orienteringssak om Matmerk på dette møtet. Faglige tiltak ved Fagsenteret for kjøtt Fagsenteret har for 2004 budsjettert med totalt kr til faglige tiltak. Av disse er det søkt om at kr dekkes over omsetningsavgiften. Det resterende dekkes ved inntjening fra salg av tjenester. Fagsenteret har for 2004 budsjettert med en økning i inntekter/annen finansiering på kr (10 %) til kr Budsjettforslaget fra Fagsenteret på kr har en økning på kr (1,1 %) i forhold til i Kostnadene fordeler seg på følgende aktiviteter/ poster:

13 13 Aktivitet/post Budsjettforslag 2004 Budsjett 2003 Endring kr* Endring %* Helsetjenesten for svin ,4 Helsetjenesten for sau ,6 Husdyrkontrollen, drift ,2 Husdyrkontrollen, utvikling ,6 KOORIMP ,0 Forsøkskjæring, kurs m.m ,4 Fagsenteret for øvrig ,3 Ekstra FoU- satsing ,0 Sum Fagsenteret ,1 * Endring i forhold til vedtatt budsjett for 2003 Helsetjenestene på sau og svin har til formål å fremme dyrevelferd og forebygge sykdommer. Det er kun liten endring i disse postene i forhold til Når det gjelder husdyrkontrollen, drift så har storfe- og sauekontrollen utviklet felles brukestøtte og rådgivning overfor rådgiverne. Det er bare budsjettert med ordinært utviklingsarbeid for KOORIMP skal bidra til å minimalisere risikoen for innslipp av smittsomme dyresykdommer til landet og bidra til beredskap ved slike tilfeller. Budsjettforslaget for 2004 er uendret fra Det er budsjettert med ordinær drift ved Forsøksskjæreavdelingen. Imidlertid kan endringer ved driften føre til merkostnader som ikke er avklart enda, og som Fagsenteret ev. kommer tilbake til siden. Fagsenterets øvrige funksjoner dekket via posten Fagsenteret for øvrig består av stab, husdyrfag, klassifisering, slakting og skjæring/foredling. Posten er foreslått økt med kr (1,3 %) i forhold til 2003 og utgjør ca. 55 % av budsjettet for Fagsenteret. Redegjørelse for de øvrige funksjonene: Stab: Skal dekke funksjonene forskning, mattrygghet, kvalitetssystem, opplæring, markedsføring og informasjon. Skjæring/foredling: Driver i hovedsak med opplæring, prosjekter og oppdrag innen prosessoptimalisering, produktutvikling, automatisering, sporbarhet, genmodifiserte ingredienser, kjøttkvalitet, generell kjøtteknologi og spekemat. Slakting: Virkeområdet er dyrevelferd ifm. dyretransport, prosedyrene knyttet til avliving og slakting og forskriftskunnskap. For 2004 skal bl.a. arbeidet med Etisk regnskap videreføres, samt at et logistikkprosjekt skal igangsettes. Klassifisering: Består av klassifisering av slakt, drift, opplæring, beregninger og statistikker, testing og kontroll. Husdyrfag: Virkeområdet er husdyrkontroll, dyrehelse, dyrevelferd og etisk kvalitet, husdyrfaglig virksomhet. Deltar i tillegg i prosjektsamarbeid med NVH og NLH, samt driver husdyrfaglig rådgivning og har myndighetskontakt.

14 14 Fagsenteret forutsetter at kostnader til kjøp av analysetjenester som tidligere ble dekket over støtten til Norsk Matanalyse, blir kompensert for i omsetningsavgiftsbudsjettet. Dette utgjør ca. kr Hensyntatt dette, er det budsjettert med at inntekter fra prosjekter og oppdrag skal øke mer enn kostnadene. Mer ressurser skal vris mot satsingen på hanngris/råneluktproblematikk og utviklingsarbeid innen slakting. For de øvrige funksjonene er bemanningen uendret eller redusert i forhold til Ekstra FoU skal gjøre det mulig å finansiere prosjekter som ikke er tilstrekkelig avklart når budsjettet behandles. Det foreslås kr , som er samme beløp som for Budsjett Opplysningskontoret for kjøtt- OFK Totalt er budsjettnivået for OFK foreslått til kr Dette tilsvarer en økning på kr (0,4 %) i forhold til Kostnadene fordeler seg på følgende aktiviteter/poster: Aktivitet/post Budsjettforslag 2004 Budsjett 2003 Endring kr* Endring %* Administrasjon ,5 Utredningsbehov ,7 Reklamekampanjer ,3 PR- og info.tiltak ,7 Nettverksbyggingholdningsskapende arbeid ,6 Markedsføring handel/industri ,8 Reserve ,0 Sum ,4 * Endring sammenlignet med vedtatt budsjett for 2003 Det legges i budsjettet opp til en økning av administrasjonsutgiftene på kr (2,5 %) til kr Økningen er i sin helhet knyttet til lønn og sosiale kostnader. OFK har 12 stillinger. Posten utredningsbehov reduseres med kr (-6,7 %) til kr Reduksjonen skyldes nedgang i støtten til strategiske markedsanalyser/infobasen. Reklamekampanjer utgjør 43 % av totalbudsjettet, og det er for 2004 budsjettert med kr , som er en økning på kr (1,3 %) sammenlignet med Satsingen med å ha en hovedprofil på svin og lam videreføres fra Kommunikasjonskonseptet MatPrat skal videreutvikles ved å lansere et nytt filmkonsept og nye internettsider. Videre er det budsjettert med en økning på kr (3,8 %) til kr i forbindelse med markedsføring mot handel og industri. Økningen begrunnes med at OFK ønsker å utvikle og pleie en tettere dialog med denne målgruppen. For å få til dette skal det satses sterkere på informasjonsbladet Kjøtt på beinet. Utarbeidelse av minikokebøker rettet mot forbruker videreføres og kostnadene tilknyttet dette utgjør 53 % av underposten. Det er satt av kr 2,5 mill. til lagring og distribusjon av disse heftene, hvilket er det samme som for inneværende års budsjett. I forbindelse med nettverksbygging og holdningsskapende arbeid foreslås en økning på kr (4,6 %) til kr Økningen skyldes i hovedsak en større satsning på informasjon til skolene, samt andre prioriterte miljøer.

15 15 PR- og informasjonstiltak reduseres med kr (-17,7 %) til kr Det reduseres i alle underpostene med unntak av internett og bildearkiv. Det er heller ikke for 2004 satt av midler på underposten til samarbeid med de andre opplysningskontorene, men samarbeidet om internettsiden fortsetter som tidligere. Kostnadene til denne aktiviteten inngår i underposten internett og bildearkiv. Vurdering Når det gjelder reduksjonen av støtten til Norsk Matanalyse, er forslaget fra Fagsenteret i tråd med vedtaket i sak 6 i Omsetningsrådet den En forutsetter at Fagsenteret kan dokumentere alle sine laboratorietjenester, hva de kjøper og fra hvilke laboratorium. I Omsetningsrådets vedtak vedrørende evaluering av opplysningskontorene (OR- møte ), heter det blant annet at.. reklamekampanjer skal brukes med forsiktighet.. Til tross for dette blir det foreslått en økning i budsjettet til kjøpte medier. En finner det uheldig at vedtaket fra Omsetningsrådet ikke er tatt nærmere til følge, og at kjøp av reklame fortsatt planlegges holdt på et høyt nivå. En vil derfor foreslå at budsjettet opprettholdes på samme nivå som for 2003, og at posten reklamekampanjer dermed reduseres til kr Dette innebærer en reduksjon på kr , slik at totalrammen til budsjettet for opplysningsvirksomhet blir på kr for Videre i nevnte vedtak legges det til grunn at opplysningskontorene skal komme med forslag til opplegg for resultatrapportering overfor Omsetningsrådet. Ifm. budsjettprosessen skal det utvikles langsiktige, strategiske planer med konkrete tiltak. OFK har utmerket seg med sine årlige handlingsplaner. Næringen har hatt kjennskap til hvilke tiltak som var planlagt, og har slik sett kunnet benyttet seg av disse i planleggingen av næringens egne satsinger knyttet til merkevarer. OFK har således et meget godt grunnlag for det videre arbeid med planverket på dette området. En legger til grunn at nevnte planverk er utarbeidet og presentert for SLF innen utgangen av juni Over nevnte planverk skal også inneholde tiltak som kan bidra til å styrke samarbeidet mellom opplysningskontorene. En registrerer at det heller ikke for år 2004 er satt av penger på underposten samarbeid, et område som Omsetningsrådet har påpekt betydningen av. En ber at budsjettposten refordeles og at det settes av på underposten samarbeid for I resultatrapporteringen bes OEH klargjøre hvordan midlene er benyttet. Når det gjelder de resterende postene i budsjettet, er økningen liten sammenlignet med budsjett for Budsjettforslaget er fremlagt og har fått sin tilslutning både i Fagstyret for Fagsenteret for kjøtt og i styret i Norsk Kjøtt. Etter en helhetsvurdering hvor en også konstaterer at det er enighet om prioriteringer og budsjettnivå i bransjen har en ikke funnet grunnlag for å foreslå konkrete endringer på de prioriteringer som er gjort. Under diskusjonen fremmet Steinar Hauge følgende forslag vedr. pkt 2: Av fondet for omsetningsavgift på kjøtt kan det i 2004 anvendes inntil kr til opplysningsvirksomhet. Ottar Befring, Steinar Hauge, Stine Wohl Sem, Lars Eivind Haartveit, Elisabeth Varland, Lina Mogstad og Grete Andreassen stemte for dette forslaget. De øvrige medlemmene stemte for Arbeidsutvalgets flertallsinnstilling. Pkt. 1, pkt. 3 og pkt. 4 ble vedtatt enstemmig.

16 16 Med hjemmel i forskrift om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 3, gjøres følgende Vedtak 1. Av fondet for omsetningsavgiften på kjøtt kan det i 2004 anvendes inntil kr til faglige tiltak. 2. Av fondet for omsetningsavgift på kjøtt kan det i 2004 anvendes inntil kr til opplysningsvirksomhet. 3. Det kan gjøres mindre budsjettoverføringer mellom hovedposter i budsjettet. 4. Godkjennelse av budsjettet og adgangen til å disponere midler i samsvar med det, blir gitt med forbehold om at det for 2004 blir innkrevd avgift på kjøtt og at det står tilstrekkelig med midler til disposisjon på fondet. 7. Faglige tiltak og opplysningsarbeid pelsdyr - Budsjett 2004 I brev av 10. oktober 2003 fremmer Norges Pelsdyralslag (NPA) sitt budsjett for faglige tiltak og opplysningsarbeid for Styret i Norges Pelsdyralslag har behandlet og godkjent budsjettet. Budsjettet har en ramme på kr , som er en økning på kr (36,4 %) i forhold til budsjettet for På NPAs årsmøte sommeren 2003 ble det vedtatt å fremme forslag overfor Omsetningsrådet om å øke avgiftssatsen fra 1,75 % til 2,25 %. Verdien pr. skinn er vanskelig å prognosere siden at skinnene selges på auksjon til verdensmarkedets priser. For kommende sesong forventer NPA at det gjennomsnittlige prisnivået vil bli noe bedre enn for sesongen 2002/03. I budsjett for 2004 er det anslått en skinnpris på kr 500 pr. reveskinn og kr 210 pr. minkskinn. Dette vil gi en omsetningsverdi på kr 270 mill. og ut fra en omsetningsavgift på 2,25 vil pelsskinnavgifta for 2004 utgjøre kr Budsjettet for anvendelse av avgifta er tilpasset dette nivået. I tabellen på neste side fremgår kostnader for de to foregående årene, samt NPA sitt forslag til budsjett for 2004.

17 17 POST Regnskap 2002 Prognose 2003 Budsjettforslag 2004 Endring (kr) Endring (%) Reklame & salgsfremmende tiltak ,0 2. Faglig virksomhet/rådgivning 2.1 Avlsarbeid Pelsdyrkontrollen , Avlsrådet , Utstillinger , Sorteringskurs , Semintjeneste ,0 Sum avlsarbeid ,8 2.2 Laboratoriedrift (total sum) ,7 2.3 Helse- og dyrevelferd Veterinærtjeneste , Dyrevelferd ,0 Sum helse- og dyrevelferd ,0 2.4 Produksjonsveiledning Rådgivningstjenesten , Kvalitetssystem og miljø , Regionale møter , Norsk Pelsdyrblad , Rekruttering og prod.utvidelse ,0 Sum produksjonsveiledning ,5 Sum faglig virksomhet/rådgivning ,7 3. Forskning 3.1 Forrelaterte prosjekter ,3 3.2 Avls- og repsoduksjonsprosjekt ,0 3.3 Dyrehelse- og velferdsprosjekt ,0 Sum forskning ,5 4. Ledelse 4.1 Valgte organer ,0 4.2 Administrasjon ,0 Sum ledelse ,0 TOTAL SUM ,4 Totalt regnskap/prognose/budsjett * Omsetn. avg. andel av totalbudsjett 26,4 24,5 36,0 * Regnskap for 2002, prognose for 2003 og budsjettforslag for Redegjørelse for kostnadene 1. Opplysningsvirksomhet Budsjett for reklame og salgsfremmende tiltak har NPA foreslått til kr , som er en økning på kr (50 %) sammenlignet med prognosen for bruk av pelsskinnavgift i Pelsdyroppdretterne i de fire nordiske landene har via sine sentrale organisasjoner gått sammen og dannet selskapet SAGA Furs of Scandinavia (SAGA). Selskapets strategi med direkte samarbeid med fabrikkantene og med ledende internasjonale designere og motehus synes i følge NPA å være vellykket og vil bli opprettholdt. SAGA har vært finansiert over en avgiftssats i størrelsesorden 1-1,25 % av omsetningsverdien på skinnene. Danmark har fra juni 2003 sagt opp samarbeidet i SAGA, men 2 års oppsigelsestid gjør at dette vil få liten betydning for

18 markedssamarbeidet i Norges Pelsdyralslag og Oslo Skinnauksjoner A/L har i samarbeid egne markedstiltak rettet mot auksjonskundene. Dette er uavhengig av den aktiviteten som skjer i regi av SAGA Faglig virksomhet/rådgivning For posten faglig virksomhet/rådgivning er det budsjettert med kr over omsetningsavgiften, som er en økning på kr i forhold til Posten utgjør 59 % av det totale budsjettet. Underpostene som inngår er følgende: 2.1 Avlsarbeid Denne posten foreslås økt med 22 % til kr Avlsarbeidet består av følgende tiltak: Pelsdyrkontrollen: Er et EDB- basert avlstiltak som skal systematisere økonomisk viktige opplysninger om dyrene. Arbeid for å øke oppslutningen om bruk av dette systemet er en prioritert oppgave fremover. Avlsrådet: Planlegger og bidrar til gjennomføre avlstiltak samt evaluerer bruken av virkemidler og resultater. Er et rådgivende organ i avlsrelaterte spørsmål, driver opplæring ifm. bedømmelse av skinn- og livdyr på utstillinger etc. Utstillinger: Livdyrutstillinger er viktige arenaer ifm. utvalgsarbeid i tilknytning til livdyrpåsett i den enkelte pelsdyrgård, mens skinnutstillinger er viktige i arbeidet med å formidle pelskunnskap ut til produsentene. Sorteringskurs: Er et faglig kurstilbud som gis til oppdretterne. Hensikten er at de skal lære å velge ut avlsdyr med bakgrunn i pelsegenskapene og betydningen av dette for prisfastsettelsen på skinn. Semintjeneste: I samarbeid med Norges Veterinærhøyskole (NVH) utdanner NPA inseminører på rev. Dette er et viktig tiltak ifm. avlsarbeidet. 2.2 Laboratoriedrift NPA har et eget laboratorium som foretar analyser av råvarer og pelsdyrfor. Laboratoriet bidrar aktivt i rådgivningsarbeid knyttet til bruk av fôrblandinger og vurdering av de analyserte resultater. Posten er foreslått til kr for Helse- og dyrevelferd Denne posten foreslås økt med 50 % til kr for Midlene skal nyttes til å gi råd og veiledning overfor enkeltprodusenter og veterinærer vedr. forebyggende helsearbeid og sykdommer på pelsdyr. Dyrevelferdsrådet i NPA planlegger og gjennomfører utprøvinger knyttet til bedre dyrevelferd. Den viktigste oppgaven er å bidra med informasjon og påvirkning for å sikre at tiltak som er fastlagt i handlingsplanen blir iverksatt. Innholdet i St.melding om dyrehold og dyrevelferd vil legge premisser for det videre arbeidet. 2.4 Produksjonsveiledning Denne posten foreslås til kr , som er en økning på kr , og består av følgende tiltak:

19 19 Rådgivningstjenesten: Er et viktig bindeledd mellom produsentene, de lokale faglagene og sentralorganisasjonen. Kvalitetssystem og miljø: NPA startet i 1997 prosjektet Kvalitetssikring i næringa, der målet er å øke kunnskapsnivået og bevisstgjøre pelsdyroppdretterne. Besøk hos den enkelte produsent er et viktig virkemiddel i den sammenheng. Regionale møter: Åpne medlemsmøter hvor faglige problemstillinger tas opp til diskusjon. Innholdet og konklusjonene fra møtene skal være retningsgivende for både lokalt og sentralt arbeid. Norsk Pelsdyrblad: Utkommer med 8 nummer pr. år og distribueres til alle medlemmer av NPA. Målsetningen med bladet er å formidle kunnskap og gi inspirasjon til pelsdyroppdretterne. Medlemstjenester på internett vil bli ytterligere utbygd i Rekruttering og produksjonsutvidelse: Dette prosjektet har vart i 3 år og hatt som mål om å bidra til økt pelsdyrproduksjon i Norge. Videre oppfølging av dette arbeidet overtas av de ansatte i NPA. Det er innført enkelte økonomiske virkemidler knyttet til nyetablering og produksjonsutvidelse. 3. Forskning Denne posten er foreslått til kr , en økning på kr i forhold til 2003, og består av følgende tiltak: Fôrrelaterte prosjekt: NPA samarbeider med Norsk Hydro og Norsk Kjøtt om et utviklingsprosjekt vedr. håndtering av slakteribiprodukter, der målet er å sikre så rasjonell og kostnadseffektiv håndtering av slakteavfall som mulig. Videre samarbeider NPA med Norsk Protein om utnyttelse av slakteavfall og kjøttbeinmjøl til fôr for pelsdyr. Avls- og reproduksjonsprosjekt: NPA er med i selskapet Team Semin BA, som har mål om å foreta forskning og utvikling innen områdene semin, fruktbarhet og reproduksjonsteknologi. Videre samarbeides det med NVH om et prosjekt med mål om å avdekke tidlig valpedød hos blårevvalper. Dyrehelse- og velferdsprosjekt: Posten omfavner et prosjekt med mål om å kartlegge revens sosiale adferdsbehov gjennom kontrollerte forsøk, og er et samarbeid med NLH. 4. Ledelse Det er i budsjettet for 2004 satt av kr til ledelse fordelt på valgte organer og administrasjon. Posten er uendret i forhold til budsjettet for Valgte organer: Denne underposten representerer kostnader forbundet med årsmøtet og styret. Administrasjon: Det antas at samme andel som tidligere, dvs. ca. 15 % av totalt tidsforbruk, vil gå til arbeid av vesentlig faglig karakter. Omsetningsavgiften Nivået på omsetningsavgiften, vurdering av fondsreserven og budsjettet for kommende år må sees i sammenheng. Omsetningsrådet har derfor alltid lagt opp til å behandle

20 20 avgiftssats og budsjett samtidig. Perioden viser følgende utvikling: Avgift, % Fond pr Avgiftsinngang mill. kroner mill. kroner ,25 1,0 3, ,25 0,3 3, ,50 0,3 4, ,00 2,0 5, ,75 1,5 7, ,75 2,6 5,1 1998* 1,75 2,6 5, ,75 1,1 3, ,75 0,4 3, ,75 0,7 5, ,75 1,5 4, ,75 1,0 5,0 ** ,25 0,6 (6,0) * Avgiftsinngangen for 1998 er ikke sammenlignbar med tidligere år da det ved overgangen til nytt regnskapssystem er tatt med 2-3 måneder mer enn ved de forutgående beregninger. ** For 2003 er det hittil innbetalt kr 3,6 mill. i omsetningsavgift. For 2004 er det foreslått å øke omsetningsavgiften til 2,25 %. Økningen begrunnes med at markedet for blårevtypen har vært sviktende, og at inntektene derfor har vært lavere enn forventet. Styret og årsmøtet i NPA ønsker å opprettholde omfanget av de aktiviteter som finansieres av omsetningsavgiften. Det forventes noe økning i omsetningsverdien for 2004, og sammen med en økt avgiftssats vil det slik NPA vurderer situasjonen føre til at omsetningsavgiften opprettholder nåværende nivå. Med disse forutsetningene vil fondet bli omtrent uendret i Vurdering Statens landbruksforvaltning har gjennomgått og vurdert forslag til budsjett for Så langt en kan finne er budsjettet i overensstemmelse med forskriften for bruk av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. En rekke av postene i budsjettforslaget for 2004 er økt vesentlig sammenlignet med Statens landbruksforvaltning savner en grundigere begrunnelse for budsjetteringen i tilfeller der postene er foreslått vesentlig endret i forhold til fjorårets budsjett. I behandlingen av regnskapet for NPA for 2002 (protokoll OR-møte ) ble det stilt spørsmål om hvorvidt det var riktig å redusere FoU- virksomheten, som var tilfelle for Statens landbruksforvaltning registrerer at en del av økningen i budsjettet for 2004 skyldes økt satsning på FoU. Dette vurderes som en fornuftig prioritering, både mtp. å posisjonere seg i markedet ved et eventuelt bortfall av SAGA og ut fra usikkerhet knyttet til skinnprisene. Når det gjelder økningen i budsjettet for helse- og dyrevelferd, så er dette i tråd med den nye dyrevernsmeldingen som er kommet. SLF registrerer at det ikke er foreslått endringer i godtgjørelsen til valgte organer og administrasjon de siste tre årene.