Tenesteutvalet hadde revidert plan for grunnskulen i Austevoll til handsaming i tenesteutvalet 2. juni 2015

Transkript

1 FRAMSIDE NY FRAMSIDE KJEM Tenesteutvalet hadde revidert plan for grunnskulen i Austevoll til handsaming i tenesteutvalet 2. juni 2015 Fylgjande vedtak vart gjort: På dei neste sidene kjem den vedtekne planen.

2 Føreord Dette er det andre plandokumentet for kvalitet og utvikling i grunnskulen i Austevoll. Ein overordna plan for grunnskulen i Austevoll vart utarbeidd i 2011, lydande Austevollskulen Kvalitet og utvikling med visjonen: Læring og trivsel for alle! Planen hadde eit langsiktig perspektiv fram mot 2020, og var lagt opp med 3-årsbolkar der første bolk var Før det var gjort ei evaluering etter desse 3 åra, vart planen gjennomgått ved revisjon bestilt av Kontrollutvalet i kommunen. Den planen som no skal gjelda for har teke revisjonen sine oppfølgingspunkt til følgje. Ny plan skal ta utgangspunkt i den gjeldande med desse forbetringsområda: Planen bør forenklast skapa samanhang og vera tydeleg, presis i struktur og oppbygging ha tydelege overordna mål og innsatsområde vera smalare vera utviklingsorientert og visjonær ha betre eigarskap i skulane Planen rettar merksemd mot grunnleggjande oppgåver i norsk skule. Vi ønskjer auka fokus på elevane si læring og utvikling, støtte til lærarane og andre som arbeider i praksis, og samsvar mellom skulen sine mål, kommunen sine mål og statlege mål. Dette plandokumentet for byggjer på den førre, og har vidareført nokre hovudmålsetjingar. Vidare er område slått saman, og dermed er dei overordna måla færre og tydelegare. Her er 3 hovudområde som vi kallar fokusområde. Kvart fokusområde er bygd opp med ei innleiing, målsetjing, viktige suksessfaktorar og vurdering av resultat. Med det koplar vi ord til handlingar, noko som kan realisera ambisjonar om å betra elevane si læring og utvikling. Skulebygg, PPT, Vaksenopplæring, skulebibliotek og andre område som hadde plass i førre plan, er ikkje teke med i denne reviderte planen. Innleiing Austevollskulen Kvalitet og utvikling viser og tek i vare Austevoll kommune sine ambisjonar og mål for elevane si læring og utvikling i ein ny 3-årsperiode. Planen har 3 prioriterte fokusområde: Vurdering for læring Tilpassa opplæring og forventningar om meistring Heilskapleg læringsmiljø Skulen sitt område Kvar einskild skule kan utvikla sin skuleprofil gjennom eige valt fokusområde. Her kan ein få fram skulen sitt særpreg og fylla eit handlingsrom med det ein gjennom år har arbeidd med, og få vidareutvikla særpreget. Til kvart av dei 3 fokusområda følgjer eit vurderingsskjema. Skulane skal kvart år gjera ei eigenvurdering sett opp mot fokusområda.

3 Skulen skal leggja til grunn for arbeidet at kvar einskild elev utifrå individuelle føresetnader og progresjon skal tileigna seg dugleikar i lesing, skriving, munnleg framføring, rekning og digital bruk. Grunnleggjande dugleikar er ein føresetnad for læring og utvikling i skule, arbeid og samfunnsliv. Det skjer mykje god læring i skulane i Austevoll. Ny forsking på elevane si læring handlar om kva som fremjar elevane si læring og utvikling, og korleis vi kan leggja til rette for det. Arbeidet med å implementera plandokumentet i skulen må også ha dette aspektet i seg. Kommunen har hovudansvar for alle barn i kommunen anten dei går i privat eller kommunal barnehage, eller privat skule om det er aktuelt. Det er difor kommunen som har det overordna ansvaret for at overgang mellom barnehage og skule skal vera så god og trygg som mogleg både for barn og foreldre. I rettleiaren frå Utdanningsdirektoratet Frå eldst til yngst, blir det anbefalt at kommunen bør ha eit overordna ansvar for logistikken i overgang mellom barnehage og skule med tanke på at barna kjem frå barnehagar som tilhøyrer forskjellege skular/skulekrinsar. Det er skule og barnehage som har ansvar for den praktiske gjennomføringa. Det må setjast av tid til samarbeid, og gjevast rom for å bli kjent med dei ulike kulturane som barnehage og skule er. Å drøfta viktige omgrep og å skapa ei felles forståing av innhald i samarbeidet samstundes som aktørane avklarar dei ulike rollene, vil vera verdifullt for å få til eit godt og framtidsretta samarbeid. Austevoll kommune må difor ha ein plan for korleis overgangane best kan sikrast. Planen må innehalda ei ansvarsfordeling mellom kommune-, barnehage- og skulenivå. Denne reviderte planen for grunnskulen i Austevoll vert gjeldande frå skuleåret , og er samanfallande med endring i skulestrukturen i kommunen der ein først slår saman Kolbeinsvik og Selbjørn skular til ei ny skuleeining på Selbjørn. Den andre endringa i skulestrukturen kjem hausten 2016 då Trolandshamar skule og Storebø skule blir ny eining på Storebø. Skulesamanslåing er på mange måtar ei spesiell form for skuleutvikling som påverkar mange. Det overordna målet i ein ny plan for grunnskulen i Austevoll er knytt til eit ønskje om å vidareutvikla elevane sitt læringsmiljø og læringsutbytte. Slik kan ein seia at samanslåingsprosessen blir starten på eit utviklingsarbeid som rettar seg mot alle som arbeider i skulen. Ein viktig føresetnad for å lykkast er ein open og samarbeidsorientert kultur der ein er i nær dialog med foreldra sitt arbeidsutval og samarbeidsutvalet ved skulen. Austevoll kommune som skuleeigar har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, og skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava blir oppfylte (Opplæringslova Ansvarsomfang). Skuleeigar har ansvar for at opplæringa er forsvarleg, og å stilla nødvendige ressursar til disposisjon. Som ein del av oppfølgingsansvaret vert det årleg utarbeidd ei Kvalitetsmelding for grunnskulen. Denne årlege rapporten drøftast av skuleeigar dvs kommunestyret. Aktive skuleeigarar er ein viktig føresetnad for utviklingsarbeidet i skulen, og for å sikra at utviklingsarbeidet støttar opp om lokale og nasjonale mål. Austevoll kommune har ambisjonar og vilje til i større grad å nyttiggjera seg den kunnskapen som allereie finst i skulen som grunnlag for ei best mogleg tilpassa opplæring for eleven. Både det politiske og administrative nivået er oppteken av dialog og samhandling i og mellom nivåa. Skulane si eigenvurdering av fokusområda i planen (jmf vedlegg) saman med Kvalitetsmeldinga dannar grunnlag for ei årleg kvalitetssamtale mellom skuleeigar og skulane. I praksis er det kommunalsjef for oppvekst som møter representantar på skulane til denne samtalen, og målsetjinga er å koma i gong med dette vurderingsarbeidet frå Å bruka dialog som verktøy fremjar erkjenning på eige forbetringspotensial og gir ei aha -oppleving som gjennom lærande prosessar for medskaping resulterer i ny felles:

4 -kunnskap, ambisjonar, endringsvilje, interne forpliktingar, ansvar og vi-haldning for å skapa felles kultur og forståing for det som er skulen si viktigaste oppgåve; elevane si læring og utvikling.

5 Heilskapleg læringsmiljø Med læringsmiljø meiner ein dei samla kulturelle, relasjonelle og fysiske tilhøva på skulen som har tyding for elevane si læring, helse og trivsel. Eit godt læringsmiljø fremjar helse, trivsel og læring, og inneber bl a at det er positive relasjonar mellom elevane og mellom lærarar og elevar, at det er kultur for læring blant elevane og at det er eit godt samarbeid mellom skule og heim. Læraren sitt arbeid som leiar av klassen er den einskildfaktoren som har størst tyding for læringsmiljøet og elevane si læring og utvikling. Skulebasert kompetanseutvikling der skulen med leiinga og alle tilsette deltek, skal leggja til rette for eit kollektivt utviklingsarbeid som støttar opp om god undervising og sosialt miljø som igjen støttar opp om god læring og utvikling hos elevane. Slik utviklar ein skulen som lærande organisasjon; ein kollektivt orientert organisasjon som legg rammer for det læringsmiljøet elevane opplever i sin skulekvardag. Skuleleiinga, med rektor i spissen, kan ha positiv innverknad for godt samarbeid mellom lærarane, og god pedagogisk praksis. Ein aktiv skuleleiar gir motiverte lærarar, og påverkar indirekte elevane sitt læringsmiljø og læringsresultat. Dette føreset utøving av god leiarskap. Austevoll kommune har ein overordna plan for det førebyggjande arbeidet mot mobbing, og vi er ein kommune med MOT-satsing. Ungdomsskulen er kraftsenteret i MOT-arbeidet blant ungdommane, og vi har dyktige vaksne medarbeidarar som følgjer opp programmet der. På barnetrinnet arbeider ein med programmet Zippy`s venner som er eit førebyggjande program der målet er at barn skal læra å meistra utfordringar på ein betre måte. Alle skulane har utarbeidd handlingsplan mot mobbing som også inneber sosial læreplan, og kommunen har rutinar for system- og individretta arbeid etter krav i Opplæringslova kapittel 9a om elevane sitt skulemiljø. Austevoll kommune ønskjer målretta og kontinuerleg arbeid i skulane for å utvikla og oppretthalda gode læringsmiljø inne og ute der elevane si læring og utvikling har hovudfokus. Målsetjing: Elevane i Austevollskulen skal oppleva eit trygt og inkluderande læringsmiljø der dei opplever meistring og får eit godt læringsutbytte. Viktige suksessfaktorar: Læringskultur og gode elevrelasjonar Skulen sin kultur byggjer på at: elevane opplever tilhøyre og vennskap, samarbeider og har felles opplevingar ein aksepterer ulikskapar: det er akseptert å vera flink og ha utfordringar - fagleg og sosialt det er positivt å vera aktiv og interessert og oppnå gode læringsresultat lærarar har evne til å inngå i ein positiv og støttande relasjon til kvar einskild elev elevane er trygge, vert vist tillit, og kjenner seg inkludert læraren skapar engasjement og motivasjon for læring, og bidreg til god sjølvkjensle hos alle elevane elevane lærer både å overvaka og kontrollera eiga tenking og læring, og brukar lærestrategiar

6 elevane opplever læringsmiljøet som trygt å prøva seg fram i, gjera feil i og spørja når det er noko ein ikkje forstår lærar og elev har same forståing av kva krav som vert stilt til eit godt læringsmiljø, bl a kva sosial kompetanse som vert etterspurt og verdsett det er nulltoleranse for krenkande ord og handlingar God klasse- og læringsleiing som inneber at læringsmiljøet har støttande relasjonar, struktur og reglar, læringskultur, motivasjon og forventningar. Elevane møter lærarar som: er orientert mot mål og progresjon i elevane si læring og utvikling har ein tydeleg struktur i undervisninga tek omsyn til elevane sine relasjonar, motivasjon og kjensler i læringsmiljøet skapar eit inkluderande miljø og eit læringsfellesskap blant elevane har høge forventningar om meistring til alle elevane, tilpassa føresetnadene deira gir utfordringar som gjer at elevane strekkjer seg gir tydelege og konstruktive tilbakemeldingar til elevane, både fagleg og sosialt utarbeider reglar i samarbeid med elevane, og er konsekvent i oppfølginga av dei let elevane delta aktivt i og forstå læringsprosessar involverer elevane, og er gode på elevmedverknad Samarbeid heim/skule Foreldra er skulen sin viktigaste samarbeidspartnar, og er ein avgjerande faktor for å kunna realisera felles oppgåver som lærarane og foreldra har: foreldre og lærarar formidlar positive forventningar til elevane, tilpassa føresetnadene til elevane foreldra har reell medverknad for å skapa eit godt og inkluderande skulemiljø elevar, foreldre og lærarar har avklarte forventingar til kvarandre samarbeider om trivselstiltak i klassane og har kunnskap om førebyggjande mobbearbeid Organisasjon og leiing skulen har ein kultur for læring og eit profesjonelt læringsfellesskap med fokus på elevane sitt læringsutbytte og læringsmiljø skuleleiinga legg til rette for kunnskapsutviklande møteplassar der medarbeidarane vert kollektivt utviklingsorienterte i arbeidet med å oppretthalda og utvikla gode og inkluderande læringsmiljø leiinga og lærarane reflekterer jamleg over skulen sine styrkar og utfordringar, og kva for grep det er høveleg å bruka i arbeidet med læringsmiljø skulen har eit eintydig ordensreglement med kjente konsekvensar som vert følgd opp i praksis skuleeigar legg til rette for og etterspør systematisk arbeid med kvalitet i skulen Resultatoppnåing vurderast gjennom: Elevundersøkinga 7. og 10. trinn Nasjonale prøvar og eksamensresultat Foreldreundersøkinga Medarbeidarundersøking Kvalitetsmelding for grunnskulen i Austevoll Skulen si eigenvurdering

7 Tilpassa opplæring og forventningar om meistring Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit gjennomgåande prinsipp i heile grunnopplæringa. Opplæringa skal tilpassast den einskilde eleven sine evner og føresetnader. Austevollskulane har styrka lærartettleik på 1. og 2. trinn, og styrking av opplæringa i norsk og matematikk, særleg retta mot dei som har svake dugleikar i lesing og rekning. Læring og meistring er skulen sitt hovudoppdrag. Opplæringa skal tilretteleggast på alle nivå, frå dei som treng ekstra hjelp til dei som trenger ekstra fagutfordringar. Tilpassa opplæring inneber god og variert undervisning slik at flest mogleg får utbyte av undervisninga og opplever meistring. Austevollskulen har fleirspråklege elevar. Tilpassa opplæring for dei fleirspråklege elevane inneber at skulen klarar å skapa gode språklege arenaer og byggja bru mellom elevane sine ulike språk og kulturar for å bidra til god norskspråkleg forankring. Elevar som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Å tilpassa undervisninga til elevane sine evner og føresetnader, inneber at opplæringa tar omsyn til elevane sin eigenart, interesser og føresetnader. Alle elevar skal i arbeid med faga møta realistiske utfordringar og krav som dei kan strekkja seg mot. Det er naudsynt å arbeida systematisk for å gi elevar som strevar fagleg og sosialt hjelp på eit så tidleg tidspunkt som mogleg. Tidleg innsats må forståast både som innsats på eit tidleg tidspunkt i livet til barna, og tidleg inngripen når ein vanske oppstår eller vert avdekka. Tidleg innsats skal bidra til auka meistring i grunnleggjande dugleikar. Ved systematisk kvalitetsarbeid er det mogleg å utvikla ein lærande organisasjon som set mål for korleis den einskilde elev tileignar seg dei grunnleggjande dugleikar på ein god måte. Skulen sitt spesialpedagogiske team, i samarbeid med PPT, har ei viktig rolle i høve til tilrettelegging av undervisninga. Resultat på nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar og brukarundersøkingar dannar grunnlag for drøftingar om korleis skulen arbeider med tilpassa opplæring, tidleg innsats og elevane si meistring. Spesialpedagogisk ansvarleg og PPT har eit særskilt ansvar for å foreslå justeringar og rettleia til endringar i den tilpassa opplæringa. Målsetjing Elevane i Austevollskulen skal oppleva meistring, utvikla evnene sine og få opplæring som er tilrettelagt i høve til føresetnadene deira.

8 Viktige suksessfaktorar: Læringskultur elevane opplever trivsel og tryggleik i skulekvardagen, viser omsorg og tek ansvar for kvarandre elevane lærer korleis dei sjølv lærer best, opplever meistring og brukar sine sterke sider for læring så ofte som mogleg læraren planlegg undervisninga på ein slik måte at den einskilde eleven får utfordringar på sitt nivå læraren har positive relasjonar til elevane og gir emosjonell støtte til den einskilde eleven læraren legg vekt på tydeleg klasseleiing og synleggjer faglege og sosiale mål for opplæringa læraren kjenner elevane sine interesser og styrkar Samarbeid heim/skule skule og heim har godt samarbeid om eleven skule og heim utdjupar/avklarar korleis foreldre kan støtta opp om opplæringa og utviklinga til eleven skule og heim avklarar forventningar om måloppnåing Organisasjon og leiing skulen har system for tilpassa opplæring og spesialundervisning leiinga ved skulen brukar resultat frå nasjonale prøvar, karakterar, kartleggingsprøvar og brukarundersøkingar som reiskap for å utvikla eiga verksemd og for å sikra elevane hjelp på eit så tidleg tidspunkt som mogleg skulen har fokus på tidleg innsats skulen er fleksibel og kan styrka lærartettleiken i periodar for grupper av elevar, om nødvendig. tiltak vert sett i inn for å forsterka læringa der det etter fagleg vurdering er trong for det skulen har gode rutinar for samarbeid mellom barnehage, skule, PPT, helsestasjon og evt. barnevern for å sikra ei heilskapleg tilnærming skuleeigar gir rom for tverrfaglege møteplassar med deling og refleksjon til barnets beste Resultatoppnåing vurderast gjennom Elevundersøking Foreldreundersøking Karakterresultat Nasjonale prøver på 5, 8. og 9.trinn Skulen si eigenvurdering på fokusområda

9 Vurdering for læring Fokusområdet Vurdering for læring handlar både om at elevane skal bli meir delaktige i eiga læring, og at lærarar gir gode tilbakemeldingar og framovermeldingar til elevar og føresette. Målet er å få fram ein oversikt over: kor elevane er i læreprosessen sin kor dei skal korleis dei best kan nå måla sine God vurderingspraksis er eit viktig verkemiddel for å realisera Kunnskapsløftet si målsetjing om auka læringsutbytte for alle elevar. Alt vurderingsarbeid som skjer i skulen, har som mål å auka elevane si læring og utvikling. Omgrepet vurdering for læring brukast om det vurderingsarbeidet som går føre seg mellom lærer og elev undervegs i opplæringa. Forsking viser at skulane kan oppnå store læregevinstar ved å utvikla eigen vurderingspraksis og vurderingskultur. Ein god vurderingskultur må skapa ei forståing for korleis vurdering kan vera ei plattform for læring, og ikkje berre eit sluttpunkt eller måling av eit læringsutbytte. Skulane i Austevoll har utarbeidd sin vurderingspraksis, og kommunestyret har vedteke at elevar på trinn skal ha ei skriftleg vurdering i faga norsk, matematikk og engelsk. Det vert brukt ulike omgrep i vurderingsarbeidet: Vurdering for læring er all vurdering som ein gjer undervegs i opplæringa og som bidreg til å fremja læring Undervegsvurdering har som føremål å fremja læring, utvikla kompetanse og gi grunnlag for tilpassa opplæring Vurdering av læring brukast om prøver og oppgåver som gir informasjon om kompetanse på eit gitt tidspunkt. Vurdering av læring vert gjerne knytt til prøvar og vurderingar som ein gjer ved avslutninga av eit fag, eit kurs eller ein opplæringsperiode Sluttvurdering gir informasjon om nivået ved avslutninga av opplæringa i fag Målsetjing Elevane i Austevollskulen skal gjennom skulen sitt vurderingsarbeid forstå kva dei skal lære og korleis dei kan læra meir. Vurdering skal fremja læring lærelyst, inspirasjon og motivasjon. Viktige suksessfaktorar Læringskultur Skulen sin kultur byggjer på at: elevane veit kva dei skal læra og kjenner læringsmåla og kompetansemåla i faga elevane og foreldre veit kva som vert vektlagt i vurderinga og kva som vert kravd på dei ulike kompetansenivåa elevane får presise, faglege tilbakemeldingar om kvalitet på eige arbeid og mottar rettleiing for å bli bevisstgjort og dermed betra prestasjonane sine elevane trenar på å vurdere kvaliteten av eige og medelevar sitt arbeid, og om læringsmåla er nådde lærarane set opp og gjennomgår tydelege læringsmål for kvar læringsøkt

10 elevane skal oppsummera kva dei har lært etter avslutta læringsøkt lærarane bruker systematisk observasjon av lesing (SOL) i undervisninga si Samarbeid heim/skule skule og heim samarbeider om å fremja eleven si heilskaplege utvikling skule og heim avklarer forventning om måloppnåing for eleven lærarane samarbeider med foreldre for å støtta opp om eleven sitt læringsarbeid Organisasjon og leiing skulen si leiing stimulerer og tilbyr heile personalet kompetanseheving i vurdering gjennom kurs og erfaringsutveksling skulen si leiing støttar dei tilsette og gir tilbakemeldingar på utført arbeid gjennom jamlege teamsamtaler skulen si leiing sikrar at resultata vert brukt systematisk som grunnlag for vidareutvikling av pedagogisk praksis både individuelt og på team skuleeigar legg til rette for ein brei og dialogbasert vurderingskultur Resultatoppnåing vurderast gjennom Elevundersøkingar Foreldreundersøking Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Felles kommunalt skjema for skriftleg vurdering på mellomtrinnet Felles lokalt skjema for skriftleg undervegsvurdering på ungdomsskulen

11 Skulane si eigenvurdering Skulane si eigenvurdering på fokusområda i planen saman med Kvalitetsmeldinga dannar grunnlag for ei årleg kvalitetssamtale mellom skuleeigar og skulane (jmf føreord). Leiinga ved skulen sørgjer for at personalet vert involvert i vurderingsarbeidet. Gradering er 1 6 der 1 er lågast måloppnåing og 6 er høg. Heilskapleg læringsmiljø Alle elevane opplever eit inkluderande læringsmiljø Alle elevane opplever eit læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande ord og handlingar Foreldra er ein ressurs for skulen, samarbeidet heim skule er prega av likeverd, og forventningar er tydeleg uttalt Lærarane har høg merksemd på tydinga av relasjonen lærar elev, og tek ansvar for kvaliteten på denne relasjonen Lærarane ved vår skule er tydelege klasseleiarar Lærarane ved vår skule viser faglege og sosiale målsettingar for opplæringa Skulen kartlegg jamleg mobbing Skulen analyserer resultata av mobbeundersøking Skulen set inn nødvendige tiltak (etter analyse av resultat) Skulen gjer jamleg ei vurdering av handlingsprogram mot mobbing Lærarane og leiinga ved skulen reflekterer jamleg over skulen sine styrkar og utfordringar Lærarane og leiinga ved skulen reflekterer jamleg over kva for verktøy og grep det er føremålstenleg i bruka i arbeidet med læringsmiljøet Tilpassa opplæring og forventningar om meistring Elevane får oppgåver han/ho meistrar Elevane får den rettleiinga han/ho treng Foreldra får vita korleis dei kan bidra til eleven si læring og er medviten sitt ansvar Lærarane brukar varierte arbeidsmåtar Skulen vår er god på å følgja opp dei elevane som treng fagleg støtte Skulen vår legg til rette for at alle elevar vert inkludert i gode

12 læreprosessar Skulen vår har systematisk refleksjon kring tidleg innsats og tilpassa opplæring Vurdering for læring Elevane ved skulen vår veit kva dei skal læra Elevane ved skulen vår kjenner til kompetansemåla i faga Elevane ved skulen vår får presise, faglege tilbakemeldingar om kvalitet på eige arbeid, Elevane ved vår skule får råd om vidare læringsarbeid Elevane og foreldra veit kva som vert vektlagt i vurderinga og kva som vert kravd på dei ulike kompetansenivåa Lærarane samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Skulen sin vurderingspraksis er kjent og brukt blant dei tilsette Skulen sin vurderingspraksis vert jamleg vurdert