HODEPINE. LIS My Vuong Hermansen Nevrologisk avdeling, SØK Emnekurs i nevrologi
|
|
- Leif Farstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HODEPINE LIS My Vuong Hermansen Nevrologisk avdeling, SØK Emnekurs i nevrologi
2 80% av voksne har hatt hodepine siste året 10% har hatt kraftig hodepine Hyppigst er migrene, spenningshodepine og medikamentoverforbrukshodepine, som utgjør 5 % av fastlegens konsultasjoner Som oftest er hodepinen ufarlig, og det påvises ingen underliggende sykdom
3 KLASSIFIKASJON Hodepine kan klassifiseres etter International Headache Society (IHS) sitt klassifikasjonssystem Man skiller de primære hodepinene fra de sekundære hvor annen sykdom påvises 14 ulike hodepinetyper og 200 ulike subtyper
4 PRIMÆRE HODEPINER Hodepinetyper uten underliggende tilstand som forårsaker smerten 1. Migrene 2. Spenningshodepine 3. Trigeminale autonome hodepiner 4. Andre primære hodepiner
5 SEKUNDÆRE HODEPINER Hodepine som forårsakes av annen sykdom Hodepine assosiert med: 5. Kranie eller nakketraume 6. Vaskulære sykdommer 7. Ikke vaskulære sykdommer 8. Medikamenter eller toksiske substanser 9. Infeksjon 10. Forstyrrelser i homeostasen 11. Sykdom i hodets strukturer 12. Psykisk sykdom
6 ANDRE NEVROPATIER, ANSIKTSSMERTER OG HODEPINER 13. Smertefulle kraniale nevropatier og ansiktssmerter Smerte i hode og nakke mediert av sentrale lesjoner eller av afferente fibre fra n. trigeminus, intermedius, glossooharyngeus, vagus eller occipitalis 14. Andre hodepinelidelser
7 PATOGENESE Smertesensitive strukturer i hodet: Store kar Hjernehinner Nerver Benhinner Slimhinner Muskler, hud, organer (øyne, tenner) Aktivering av nociceptorer gjennom inflammasjon eller mekanisk irritasjon Selve hjernen har ikke nociceptorer, men de delene i hjernen som har med smertemodulering å gjøre, kan påvirkes Thalamus Periakveduktale grå substans Retikulærsubstansen Bakhornet i medulla spinalis
8 Den spinale trigeminuskjernen har anatomisk nær relasjon til de øvre cervicale nerverøttene Dette antas å forklare hvordan tilstander i bakhodet/nakken kan gi referert smerte til andre deler av hodet, og motsatt
9 DIAGNOSTIKK OG UTREDNING TING Å FÅ MED I HENVISNINGEN Anamnese Varighet Anfallsstart Anfallsmønster Smertebeskrivelse Utløsende, lindrende, forverrende faktorer Ledsagende symptomer Lys /lydskyhet Kvalme, oppkast Nevrologiske utfall Autonome symptomer (tåreflod, nesetetthet, miose, ptose, konjunktival injeksjon, øyelokksødem, følelse av tetthet i øret, ansiktsrødme) Synsforstyrrelser (aura) Hørselsforstyrrelser Bevissthetsforstyrrelse Kramper
10 HODEPINEKALENDER
11
12 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER Blodtrykk, puls, temperatur, GCS Nevrologisk status med oftalmoskopi Auskultasjon over carotis Palpere etter myalgi og nakkestivhet Evt blodprøver Evt palpere eller måle øyetrykk CT caput eller cerebral MR (ved mistanke om sekundær årsak) Evt spinalpunksjon med trykkmåling Tilstander som er særlig viktige å oppdage og behandle raskt Økt intrakranielt trykk: Neoplasmer, hematomer, abscesser, sinusvenetrombose Vaskulære: SAH, disseksjon Inflammatoriske: Meningitt/encephalitt, PMR/TA, akutt glaukom
13 RØDE FLAGG SNARET Faresignaler som kan tyde på at hodepinen har en alvorlig underliggende sykdom (sekundær hodepine) S start og utvikling N nevrologiske fenomener A allmennsymptomer og tegn R risikofaktorer E eldre T tidligere hodepinehistorie
14 S: START OG UTVIKLING Hyperakutt SAH Gradvis økende, relativt nyoppstått Ekspansiv prosess (tumor, hematom, abscess, cyste)
15 N: NEVROLOGISKE FENOMENER Lammelser, synsforstyrrelser, talevansker, epileptiske anfall, papilleødem Idiopatisk intrakraniell hypertensjon Sinusvenetrombose Infeksjon Tumor Endret mental status, bevissthet eller personlighet Tumor, meningitt/encephalitt Hodepine utløst av valsalvalignende manøver, seksuellog fysisk aktivitet Subaraknoidalblødning Tilstand som gir økt ICP (tumor, sinusvenetrombose, idiopatisk intrakraniell hypertensjon)
16 A: ALLMENNSYMPTOMER OG TEGN Feber, nattesvette, vekttap, slapphet Meningitt/encephalitt Tumor/metastase/malignitet
17 R: RISIKOFAKTORER Kjent cancer Metastaser Graviditet, postpartum, abort Sinusvenetrombose, carotisdisseksjon Overvekt Idiopatisk intrakraniell hypertensjon Hypertensjon Idiopatisk intrakraniell hypertensjon Malign hypertensjon Antikoagulasjon Intrakraniell blødning Rusmidler (amfetamin) Reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom
18 E: ELDRE Debut av hodepine etter 50 års alder Temporalisarteritt Malignitet Malign hypertensjon
19 T: TIDLIGERE HODEPINEHISTORIE Tidligere hodepine er helt annerledes enn den nåværende Mange sekundære hodepiner
20 MIGRENE Forekommer hos 15 20% av alle voksne Livskvalitetsundersøkelser tyder på at pasienter med migrene er mer sosialt hemmet, har dårligere psykisk helse og er mer smerteplaget enn pasienter med angina pectoris og diabetes mellitus I en stor europeisk helseøkonomisk rapport kommer migrene alene ut som den mest kostbare nevrologiske lidelsen ~2,5 milliarder kroner, og de indirekte utgiftene ved korttids sykefravær utgjorde den største delen
21 MIGRENE Dobbelt så hyppig blant kvinner som menn 2 hovedformer: Migrene med aura (klassisk migrene). Migrene uten aura. Migrene uten aura er dobbelt så hyppig som migrene med aura Kronisk migrene er sjelden og forekommer hos <0,5
22 MIGRENE ER IKKE BARE SMERTE Prodrom Obstipasjon Humørendringer (depresjon eufori) Nakkestivhet Tørste Økt urinering Gjesping Anfall Kan forutgås av aura Unilateral eller bilateral smerte Pulserende Lyd /lyssky, sensitiv for lukt og smak Kvalme og oppkast Slørete syn Svimmelhet/besvimelse Postdrom («Hangover») Forvirring Irritabel Svimmel Fatigue Lyd /lyssky
23 TRIGGERE Hormonsvinginger Mat/drikke: Alkohol. MSG. Muggoster. Salt. Faste. Stress/tempoendring Sensoriske stimuli: Lys, lyder, lukter. Endringer i søvnmønster: For mye eller for lite søvn. Sommer/vintertid. Fysiske faktorer: Trening. Samleie. Miljøendringer: Vær. Trykkforhold. Medisiner: Prevensjonsmidler. Vasodilatorer.
24 BEHANDLING Unngå triggere Medisiner virker best dersom de tas tidlig i anfallet Nasal, rektal, intramuskulær eller parenteral administrasjon gir sikrest virkning pga. oppkast eller dårlig ventrikkeltømming Forsøk først enkle analgetika som NSAIDs eller paracetamol Metoklopramid ved behov Obs! Unngå medikamentindusert hodepine Deretter triptaner Dersom ingen effekt kan man etter 2 timer øke dosen, endre administrasjonsform eller forsøke et annet triptan Pasienten har ofte bedre effekt av den medisinske behandlingen om den kombineres med ro og søvn
25 TRIPTANER Triptan Formulering og dose Kommentar Almotriptan (Almogran (N02 C05)) Tablett 12,5 mg Muligens færre bivirkninger enn sumatriptan. Maks 25 mg per dag Eletriptan (Relpax (N02 C06)) Tablett 40 mg 80 mg tillatt hvis 40 mg ikke er effektivt Naratriptan (Naramig (N02C C02)) Tablett 2,5 mg Mindre effekt enn sumatriptan. Maks 5 mg per dag Rizatriptan (Maxalt (N02 C04)) Tablett 5 mg eller 10 mg Smeltetablett 10 mg 5 mg ved behandling med propranolol. Maksimalt 20 mg per dag 10 mg tabletter er det rimeligste alternativet Sumatriptan (Sumatriptan (N02C C01)) eller (Imigran (N02C C01)) Tablett 50 mg eller 100 mg. Maksimalt 300 mg/døgn. Minst to timer mellom dosene. Nesespray mg. Maksimalt 40 mg/døgn. Stikkpiller 25 mg. Maksimalt 50 mg/døgn. Sprøyte 6 mg. Maksimalt 12 mg per døgn. Minst 1 time mellom. Zolmitriptan (Zomig (N02C C03)) Tabletter 2,5 mg eller 5 mg Smeltetablett 2,5 mg Nesespray 5 mg. Maks 10 mg per dag
26 STATUS MIGRENOSUS Migrene som har vart >72 timer Prøv først eventuelt vanlig anfallsbehandling Pasienten kan henvises for Solu Medrol kur Methylprednisolon (Solu Medrol) mg iv gjentatt hver 6. time inntil 4 ganger
27 FOREBYGGENDE BEHANDLING Betablokkere: Metoprolol og propranolol Kandesartan: Atacand Topiramat: Topimax Valproat: Orfiril Følgende medikamenter har mindre dokumentert effekt: Amitriptylin Karbamazepine og levetiracetam Venlafaxin Botulinumtoksin: Det er evidens for effekt av onabotulinumtoksin A (Botox) injeksjoner hver 12. uke ved kronisk migrene
28 TRIGEMINALE AUTONOME CEFALALGIER (TAC) En gruppe primære hodepinelidelser som kjennetegnes av: ensidig hodepine samtidig ipsilaterale autonome symptomer rødt øye, tårer, nesetetthet, svette, miose, ptose, hovent øyelokk Klasehodepine (= clusterhodepine, Hortons hodepine, «selvmordshodepine») Ensidige Varighet minutter med brå start og avslutning Kommer i serie («klaser») som vanligvis varer 4 12 uker. Deretter smertefrie intervaller som kan vare måneder år Frekvens 1 gang annenhver dag 8 ganger daglig Uutholdelige smerter, pasientene klarer ofte ikke å ligge i ro
29 BEHANDLING Anfallskuperende: Sumatriptan Oksygen 100 % på maske, 7 12 l/min i minutter Dersom effekt kan man søke om oksygenkondensator via Behandlingshjelpemiddelsentralen Overgangsbehandling: Overgangsbehandling gir rask suppresjon av attakker for en begrenset periode, f. eks mens en avventer effekt av forebyggende behandling, eller ved episodisk klasehodepine når en ønsker å bryte en klase Prednisolon 80 mg x 1 i fem dager. Deretter nedtrapping Suboccipitale steroidinjeksjoner. Blokkade av n. occipitalis major kan ha forebyggende effekt i fire uker IV dihydergot
30 MEDIKAMENTOVERFORBRUKSHODEPINE (MOH) Forekomst: ca. 1% av den voksne befolkning og hos ca. 0.5% av ungdom Hodepinens lokalisasjon og ledsagende karakteristika utgår fra opprinnelige hodepinetype Typisk som et bånd rundt pannen, gjerne til stede fra morgenen. Pasienten er "nødt" til å ta analgetika daglig eller nesten daglig, ellers blir hodepinen mye verre. Hodepinen ledsages ofte av asteni, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser.
31 MEDIKAMENTOVERFORBRUKSHODEPINE (MOH) Hodepine > 15 dager i måneden Overforbruk i > 3 måneder av et eller flere medikamenter som kan brukes for akutt og/eller symptomatisk behandling av hodepine Ergotaminer, triptaner, opioider, kombinasjonsmedikamenter >10 dager/mnd i > 3 mnd Enkle analgetika >15 dager/mnd i > 3 mnd
32 BEHANDLING
33 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015
Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt
DetaljerHva er klasehodepine?
noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerMIGRENE Klinikk og behandling. Hallvard Lilleng Nevrologisk avd. UNN
MIGRENE Klinikk og behandling Hallvard Lilleng Nevrologisk avd. UNN Agenda Klinikk Epidemiologi Livskvalitet Behandling Hvem bør henvises? Månedlig anfallsfrekvens 40% har mer enn ett anfall pr. mnd.
DetaljerHodepine hos barn. K Sommerfelt BKB
Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine
DetaljerHodepine 12/ /02/2019
Hodepine 12/2-19 Stovnet et al (2007) Nasjonalt kompetansesenter for hodepine, St Olav : Global Campaign: Lifting the Burden: the Global Burden of headache. 107 publikasjoner globalt. 1 Prevalens hodepine
DetaljerMedisinsk uforklarte helseplager. Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU
Medisinsk uforklarte helseplager Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU Nyoppstått vedvarende daglig hodepine (ICHD 3 beta) Takase
DetaljerHodepine hos barn og ungdom
Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.
DetaljerHodesmerter. Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med.
Hodesmerter Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med. Kvinne 22 år, jus-student Anfallsvis hodepine. I begynnelsen måneder mellom anfall, nå 1-2 anfall per uke. Enkelte anfall kun som lett
Detaljer2. Dato: over 3 år siden sist, gå til spørsmål 15
Hodepineregisteret 1. Fødselsnummer: 2. Dato: over 3 år siden sist, gå til spørsmål 15 3. Er dette første gang pasienten henvises for denne problemstillingen til avdelingen?, fortsett, dette er en oppfølging.
DetaljerHodesmerter. Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med.
Hodesmerter Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med. Kvinne 22 år, jus student Anfallsvis hodepine. I begynnelsen måneder mellom anfall, nå 1 2 anfall per uke. Enkelte anfall kun som lett
DetaljerSMERTER Behandling av hodepine og migrene
SMERTER Behandling av hodepine og migrene Aud Nome Dueland, dr. med., nevrolog 05-02-16, side 1 Disposisjon Definisjoner Diagnostikk Tensjonstypehodepine -behandling Migrene - behandling 05-02-16, side
DetaljerEpilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø
Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering
DetaljerPrioriteringsveileder - Nevrokirurgi
Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerPrioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
DetaljerPalliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet
Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:
DetaljerEn kongelig sykdom??
En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til
DetaljerDiffuse nevrologiske lidelser
Diffuse nevrologiske lidelser - fordi vi er kropp og sjel Jana Midelfart Hoff, nevrolog HUS mai 2018 Innhold Det svimler for meg Hodet mitt vil sprenges Det må være noe (galt) med nervesystemet mitt Terapeutisk
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerCAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)
CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget
DetaljerBinyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012
Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst
DetaljerBlodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017
Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til
DetaljerHODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo
HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerMeningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerNakkehodepine. En klinisk evidensbasert tilnærming. Hodepine er et stort samfunnsøkonomisk problem. 90 % får hodepine i løpet av livet
Hodepine er et stort samfunnsøkonomisk problem 90 % får hodepine i løpet av livet Nakkehodepine En klinisk evidensbasert tilnærming Tredje største grunn til YLD (WHO 2014) 300 000 sengeliggende daglig
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerNatalizumab (Tysabri )
Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerHodesmerter. Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med.
Hodesmerter Marit Grønning Spesialist i nevrologi Professor, dr.med. Program Primær hodepine Migrene * Spenningshodepine Medikament indusert hodepine Klasehodepine (Cluster-, Hortons)* Indometacinresponsiv
DetaljerViktig å vite for deg som skal starte behandling med
Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å
DetaljerKLASEHODEPINE DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING («CLUSTER HEADACHE») VED NILS ERIK GILHUS, ROLF SALVESEN OG LARS JACOB STOVNER
KLASEHODEPINE («CLUSTER HEADACHE») DIAGNOSTIKK OG BEHANDLING VED NILS ERIK GILHUS, ROLF SALVESEN OG LARS JACOB STOVNER INNHOLD Forord................................................3 Navn.................................................5
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerSlagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus
Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)
DetaljerSeminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
Seminar om CFS/ME Kjersti Uvaag Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet sommeren 2012 Omfatter barn, unge og voksne Representanter fra
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerHYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018
HYPOFYSESVIKT Marianne Øksnes, LMS 2018 CRH Hjernesykdommer ACTH Hypofysesykdommer KORTISOL Binyresykdommer HYPOFYSEN Når svikter hypofysen? JCEM 1996, 172 pas fra 1967-1994, acromegali og Cushing ekskludert:
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerNorsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1
Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerErnæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter
DetaljerDin veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient
1 Din veiledning for YERVOY Informasjonsbrosjyre til pasient Innledning Du har fått foreskrevet Yervoy (ipilimumab) av din lege. Yervoy brukes ved behandling av avansert melanom (en type hudkreft) hos
DetaljerHVA ER EN GOD HENVISNING?
HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerKnut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerVeileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne
Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...
DetaljerSpinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser
Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser Radiologikurs for manuellterapeuter 1 5. 1 9. f ebr. 2016 B ergen Sigurd Svalestad Overlege Nevroradiologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus SPINALE
DetaljerReumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK
Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerKurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program
Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret 2014 Program 1. Teori 2. Demonstrasjon inkl. sterilprosedyre 3. Det viktigste: ØVE SELV Korrekt stilling/leiring Steril prosedyre Spinalpunksjon på modell Videodemonstrasjon:
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske
DetaljerViktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod)
Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerSluttrapport «Når hodepinen styrer livet»
Sluttrapport «Når hodepinen styrer livet» ExtraStiftelsen 2013/RBM9526 Sluttrapport Når hodepinen styrer livet Forord Hensikten med rapporten er å redegjøre for resultatene av prosjektet «Når hodepinen
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerEPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
Detaljer2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse
2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerViktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD
Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerSATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER
SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.
DetaljerMIGRENE. Informasjon til deg som lever med migrene. Tekst: Lege Monica Drottning Rønne
MIGRENE Tekst: Lege Monica Drottning Rønne GlaxoSmithKline AS Forskningsveien 2 A, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: 22 70 20 00 - Telefaks: 22 70 20 04 - www.gsk.no GSK 11/2003/0000 Trykk: Grafia
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerHøyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling
BLODSUKKER Høyt- og lavt blodsukker Blodsukkermåling HØYT BLODSUKKER = HYPERGLYKEMI Symptomer økt vannlatingshyppighet og mye urin tørste og tørre slimhinner vekttap uklart syn rask og kraftig pusting
DetaljerKlonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
DetaljerKronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
Kronisk pankreatitt nasjonal veileder Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Nasjonal veileder Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2016 NGF-nytt 4/2016
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerDelirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes
26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
DetaljerTumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er
DetaljerFor tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene
M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen
DetaljerRetningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter
Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
DetaljerAnfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen
Anfallsobservasjon og praktiske råd Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret? SSE, Avdeling 13. sept.
DetaljerIsotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer
Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er
DetaljerPrioriteringsveileder - Urologi
Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerTIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM
TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for
DetaljerHovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom
Detaljer