Preparativ oppgave Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat NH 4 Fe(SO 4 ) 2 12 H 2 O. Audun Formo Buene Lab 1 Plass 17
|
|
- Peter Aune
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Preparativ oppgave Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat NH 4 Fe(SO 4 12 H 2 O Audun Formo Buene Lab 1 Plass september 2011
2 Innhold 1 Sammendrag 1 2 Innledning 2 3 Fremstillingsmetode Fremgangsmåte fra forrapport 5) Utlevert fremgangsmåte 6) Reaksjonsprinsipper 3 5 Eksperimentelt 3 6 Resultat Observasjoner Tillaging av løsning Krystallisering Utbytte Diskusjon Oppgaven Krystallisering Avvik Konklusjon 6 9 Underskrift 6 10 Referanser 7 11 Bilag 7 1 Sammendrag Dette forsøket handlet om å lage krystaller av ammoniumjern(iii)sulfatdodekahydrat. Dette blir gjort ved hjelp av saltene FeSO 4 7 H 2 O og (NH 4 SO 4. Resultatet ble en oktaedrisk svakt rosa krystall, som brukte noen dager på å utkrystallisere. Den var omtrent 2 2 cm i tverrflate, og 1.5 cm høy. Utbyttet av syntesen var på nesten 70% av teoretisk utbytte, som må regnes som bra mht. preparatets løselighet i vann. 1
3 2 Innledning Krystallen som skal lages i dette forsøket heter Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat, men kalles også Jernalun. Bruksommerådene 1) er mange for denne forbindelsen, blant annet i garving av skinn, produksjon av fargestoffer, rensing av avløpsvann og etsing av elektriske komponenter. Preparatet 2) og 3) har en densitet på 1.71 kg, har en svakt rosa dm 3 farge, og har et smeltepunkt på ca C. Det er lett løselig i vann, 480 gram L, noe som innvirker på hvor nærme det teoretiske utbyttet man faktisk kan komme. Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat har oktaedrisk krystallstruktur, noe som syens godt på krystallen jeg laget (se bilde under punktet 6.1.2). Opphavet til den rosa fargen 4) er noe utvisst. Noen mener fargen kommer fra urenheter forårsaket av en liten mengde Mangan, mens andre mener det er krystallvann som er årsak til fargen. Siden krystallen skiftet farge totalt etter å ha vært i luft i nesten en uke, mener jeg selv at krystallvannet påvirker fargen. Om urenheter også spiller inn er mye mulig. 3 Fremstillingsmetode 3.1 Fremgangsmåte fra forrapport 5) Tilsett 75 cm 3 fortynnet H 2 SO 4 til en 250 cm 3 Erlendemeyerkolbe. Løs opp Fe(II)ammonuimsulfat under oppvarming, og (hvis nødvendig) ved tilsetning av vann, og nødvendig mengde FeSO 4 7 H 2 O. Den varme løsning filtreres om nødvendig, og helles over i en annen kolbe. Tilsett 5 cm 3 konsentrert Salpetersyre. Fe(II) oksideres. Kok opp løsningen til utviklingen av røde NOx-gasser stopper. Ta en prøve av løsningen i et reagensrør og test for Fe 2+ med kaliumjern(iii)cyanid. Hvis prøven blir blå, er Fe 2+ fortsatt til stede, og oksidering med Salpetersyre gjentas. Etter oksidering skal halvparten av løsningen dampes inn. Ved å teste/smøre litt av løsningen på en annen krystall med lik struktur, vil man se om den er kokt ned tilstrekkelig for å krystallisere. Dersom dette ikke skjer, må mer løsning dampes inn. Hell i en krystalliseringsskål og la den kjøles ned (sakte) til romtemperatur. Jernalunet vil felles ut som store, svakt rosafargede, oktaedriske krystaller. 3.2 Utlevert fremgangsmåte 6) Etter innlevering av forrapport til vit.ass., fikk vi utlevert en nesten identisk fremgangsmetode som den vi allerede hadde funnet. Vi fikk her også vite at skulle bruke 0.05 mol 2
4 FeSO 4 7 H 2 O og støkiometrisk mengde (NH 4 SO 4. 4 Reaksjonsprinsipper Syntesen starter ved å løse jern(ii)sulfat i fortynnet H 2 SO 4 under oppvarming. Så tilsetter man litt konsentrert salpetersyre for å oksidere jernet. Når alt jern er oksidert, tilsetter man støkiometrisk mengde (NH 4 SO 4 og lar alt løse seg under oppvarming. Så tilsettes konsentrert HNO 3 til løsningen, og det varmes til det ikke lenger utvikles NOx-gasser. Så testes løsningen for fullstendig oksidering av jern ved å bruke K 3 Fe(CN) 6. Ingen reaksjon er forventet dersom alle jernionene er borte. Til slutt skal løsningen dampes inn til den har et volum på ca ml, og settes til utkrystallisering. Oksideringen foregår etter følgende reaksjonslikning: 6FeSO 4 + 2HNO 3 + 3H 2 SO 4 3Fe 2 (SO 4 ) 3 + 2NO + 4H 2 O (1) Videre skjer syntesen etter følgende likning: Fe 2 (SO 4 ) 3 + (NH 4 SO 4 2NH 4 Fe(SO 4 (2) 5 Eksperimentelt Den utleverte fremgangsmåten ble fulgt gram FeSO 4 7 H 2 O, og 3.3 gram (NH 4 SO 4 ble veid ut. Løsningen hadde til slutt et volum på ca 35 ml, så den trengte ikke å dampes inn ytterligere. Etter seks dager i avtrekksskap var det blitt dannet en stor krystall på bunnen av begerglasset. Dessverre knakk den da den skulle tas ut av begerglasset (Hint: bruk diegeltang, og ikke spatel for å få krystallen ut.). Bitene ble lagt til tørk på et urglass i avtrekksskap. Etter en uke ble krystallen veid. Fordi krystallen tørket på urglass ble den oksidert av luft, og fargen endret seg fra rosa til brun. Det ble laget to paralleller på grunn av galt forhold mellom de to saltene som inngikk i syntesen i første parallell. Grunnet feil støkiometri i løsning 1, fikk den først ikke krystaller i det hele tatt. Denne ble etter to uker tilsatt mer ammoniumsulfat, slik at det støkiometriske forholdet skulle være korrekt. Tre dager senere var det dannet en stor firkantet krystall, som var rosa i farge. Denne gangen tørket krystallen i et syltetøyglass, og den beholdt fargen sin. Vekten på krystallene var 13.4 gram. Krystallene ble veid etter de hadde blitt brune, 3
5 noe som godt kan ha påvirket vekten. Krystallene fra løsning 1, etter ekstra tilsats av ammoniumsulfat, veide gram. 6 Resultat Observasjoner Tillaging av løsning FeSO4 7 H2 O er et grønt salt, som løste seg enkelt i vann, og gjorde løsningen svakt grønn. Da salpetersyre ble tilsatt ble det en voldsom utvikling av NOx-gasser. Testen for jernioner med K3 Fe(CN)6 var først positiv, men etter tilsats av 1/2 ml ekstra salpetersyre var testen negativ. Løsningen hadde da en mørk brun farge. Tilsats av (NH4 )2 SO4 endret ikke fargen på løsningen Krystallisering Løsning 1 er den som først ikke krystalliserte seg, men etter at jeg fikk tilsatt tilstrekkelig ammoniumsulfat ble det dannet en oktaedrisk rosa krystall. Etter tilsatsen tok det kun tre dager før krystallen hadde vokst seg stor. Den hadde da en tilnærmet perfekt oktaedrisk form, med en ekstra utvekst på den ene siden. Vekten av denne krystallen var gram. Løsning 2 ble tillaget korrekt første gang, og var utkrystallisert etter seks dager. Figur 1: Krystallen har en oktaedrisk strukdenne krystalliserte seg til en sekskantet tur svakt rosa krystall, men etter tørking på urglass ble den brun. 6.2 Utbytte Det teoretiske utbyttet kan regnes ut fra reaksjonslikningene. Vi trenger også å vite at vi starter med 0.05 mol FeSO4 7 H2 O, og støkiometrisk mengde (NH4 )2 SO4. Vi ser at om 4
6 vi ganger opp likning (4) med 3, så vil vi få like mange mol produkt, som utgangssaltet, FeSO 4 7 H 2 O, altså 0.05 mol. 6FeSO 4 + 2HNO 3 + 3H 2 SO 4 3Fe 2 (SO 4 ) 3 + 2NO + 4H 2 O (3) (Fe 2 (SO 4 ) 3 + (NH 4 SO 4 2NH 4 Fe(SO 4 ) 3 (4) Det teoretiske utbyttet avnh 4 Fe(SO 4 12 H 2 O fås da ved å gange antall mol med molvekten for produktet. Teoretisk utbytte = 0.05mol g mol = 24.11g Utbyttet for mine to paralleller var 13.4g 24.11g = 55.6%, og 16.87g 24.11g = 69.9%. 7 Diskusjon 7.1 Oppgaven Jeg synes oppgaven var interessant. Spesielt synes jeg det var bra at det ikke krystalliserte seg umiddelbart, noe som gjorde at man måtte tenke litt igjennom hva som faktisk forårsaker utkrystallisering. Jeg hadde hørt at det kunne være et ganske vrient preparat å fremstille, men opplevde ikke noen store problemer selv. 7.2 Krystallisering I dette forsøket fikk jeg en god anelse om hva som skal til for at et stoff skal krystallisere seg, og hva som evt. bidrar til at man ikke får noen krystallisering i det hele tatt. Noe som er essentielt for å få utkrystallisering er at konsentrasjonen er korrekt. Dersom løsningen er for utvannet, vil det ikke utkrytallisere noe stoff før løsningen har dampet ned, noe som kan ta veldig lang tid. Dersom man damper inn løsningen alt for mye vil krystallene dannes alt for raskt og man vil ikke få noen store fine krystaller. Utkrystallisering avhenger også av om krystallene har god nok plass til å vokse, og om de har noe å vokse på. Man kan for eksempel tilsette en liten krystall med riktig struktur som stoffet kan utkrystallisere seg på. En metode som heter poding går ut på å velge ut 5
7 krystaller med riktig struktur og som ser fine ut, og deretter la løsning av samme stoff krystalliesere seg videre på denne ene krystallen. I ett av mine forsøk hadde jeg ikke fått krystaller selv etter to uker i avtrekksskap. Dette var fordi det var tilsatt kun 2/3 av nødvendig (NH 4 SO 4. Dette var nok til at løsningen ble for utvannet med tanke på NH 4 Fe(SO 4 12 H 2 O, og ingen krystallisering fant sted. 7.3 Avvik Det er flere grunner til at mitt preparat avviker fra 100 % utbytte. En viktig grunn vil være at jeg på et tidspunkt fjernet krystallene fra løsningen. Det vil da være ganske lav konsentrasjon av NH 4 Fe(SO 4 i løsningen. Om man skal få utkrystallisert dette også, måtte løsningen ha vært dampet inn ytteligere, og krystallisert på nytt. Det vil også alltid være et mekanisk tap i denne syntesen. Dette skjer ved at man kanskje ikke får alt saltet ut av veieskipet, eller at noe løsning er igjen på rørestaver, målebegere osv. Det ble også tatt ut litt av løsningen for å teste for jernioner. Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat er ganske lett løselig i vann. Dermed vil det innstille seg en likevekt mellom krystallen og preparatet i løsning. Dette gjør igjen at man ikke vil oppnå 100% utbytte, og er kanskje den største bidragsyteren til at man ikke får krystallisert ut alt stoffet. 8 Konklusjon I denne oppgaven ble det syntetisert en krystall av stoffet Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat. Krystallen som ble laget hadde en tilnærmet perfekt oktaedrisk form, og kun en stor krystall ble dannet. Det beste utbyttet var på 69.9%, som er ganske bra hvis man tenker på løseligheten av stoffet i vann. 9 Underskrift Audun Formo Buene 6
8 10 Referanser 1. Wiley Encyclopedia of inorganic chemistry: Volume 4, p NTNU Stoffkartotek: EcoOnline. 3. Aylward, G. og Findlay, T.: SI Chemical Data", 6th Edition, John Wiley and Sons Australia, Milton. 4. Christensen, Odin T: On the Cause of the Amethyst Color of Ferric Alum and of Mixed Crystals of Ferric and Manganic Alum. Chem. Lab. Roy. Vet. Agr. Hochschule, Kgl. Danske Vidsk. Selsk. Forh. (1906), p Hecht, H.: Preparative anorganische chemie", Springer-Verlag, Berlin, 1951, p Utlevert fremgangsmåte på ark fra vit.ass. 11 Bilag Forhåndsrapport er vedlagt som eneste vedlegg. 7
Preparativ oppgave i uorganisk kjemi
Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat (Al-1) Anders Leirpoll 13.09.2011 Innhold Sammendrag:... 1 Innledning:... 1 Prinsipp... 1 Eksperimentelt... 2 Resultater... 2 Diskusjon...
DetaljerPreparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1)
Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Einar Baumann 1. Oktober 2010 Sammendrag I dette forsøket ble det fremstilt kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat krystaller. Det ble gjort ved
DetaljerKrystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre
Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre Eksperiment 3 I forsøket ble det utført ekstraksjon av acetylsalisylsyre fra disprill, etterfulgt av omkrystallisering av produktet. Utbyttet ble beregnet
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning
DetaljerNitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse
Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Anders Leirpoll I forsøket ble det syntetisert 2-(2,4 -dinitrobenzyl)pyridin fra benzylpyridin. Før og etter omkrystallisering var utbytte på henholdsvis 109
DetaljerAlkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan
Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan Anders Leirpoll I forsøket ble det utført syrekatalysert dehydrering av sykloheksanol. Produktet var sykloheksen og ble testet for renhet med bromvann og Jones
DetaljerEksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin
Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Åge Johansen 6. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan en eter blir dannet fra en alkohol, ved hjelp av alkylering gjennom
DetaljerAldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon
Aldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon Eksperiment 13 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 09.11.2011 I dette forsøket ble det gjennomført en aldolkondensasjon der det ble
DetaljerEksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol
Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol Åge Johansen 29. oktober 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan trifenylmetanol blir syntetisert via Grignardreagenset som skal reageres
DetaljerOksidasjon av Isoborneol til Kamfer
Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet
DetaljerEtersyntese: Akylering av Paracetamol til Phenacetin
Etersyntese: Akylering av Paracetamol til Phenacetin Eksperiment 10 Anders Leirpoll TMT4122 Lab. 3 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en Williamson etersyntese på paracetamol fra paracettablett
Detaljer4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning
4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH
DetaljerEkstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser
Ekstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser Anders Leirpoll I forsøket ble det gjennomført en ekstraksjon av nafatalen og benzosyre løst i eter, med ukjent sammensetning. Sammensetningen
DetaljerStudium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)
Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET
FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar
DetaljerEksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer
Eksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer Åge Johansen 3. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan ketonet Kamfer blir dannet fra alkoholet isoborneol TMT4122- Åge Johansen - Side
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 2. Partiell molar entalpi
KJ104 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave. Partiell molar entalpi Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 1 Lab C-107 Utført 8. februar 01 Innhold 1 Innledning
DetaljerKinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction
TKP/TKP Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction Øyvind Eraker, Kjetil Sonerud and Ove Øyås Group B Supervisor: Tom-Gøran Skog. oktober Innhold Spørsmål til veileder Teoretisk bakgrunn
Detaljer2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.
Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerSyrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.
Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton
DetaljerOppgave 2. Bestemmelse av partielle molare entalpier
Oppgave 2 Rom C2-107 Gruppe 45 Kasper Linnestad & Anders Leirpoll kasper1301@gmail.com anders.leirpoll@gmail.com 15.02.2012 1 Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme den molare blandingsentalpien
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE
FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Praktisk arbeid 1 En elev trenger 17,3 ml av en standard løsning. Hva slags utstyr bør hun velge? A) 25 ml
DetaljerOppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum
Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum
DetaljerNaturfag 2, Na210R510
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerLaboratorieøvelse 3: Halogener Sindre Rannem Bilden
Laboratorieøvelse 3: Halogener Sindre Rannem Bilden Dato utført: 01.10.14 Forsøk 1 Teori og bakgrunn Forsøket går ut på å vise trenden i elektronegativitet og elektronaffinitet for halogener. Dette gjøres
DetaljerOppgave 1. Oppgave 2.
Oppgave 1. a. Tegn strukturformler for følgende forbindelser: (i) 4-aminobenzosyre (ii) -fenylbenzamid (iii) pentannitril (iv) propanal hydrazon. b. Tegn en ewman projeksjon langs bindingen C2 -C3 for
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
DetaljerTKP4105/TKP4110 Fentonoksidasjon Arbeidsplan
TKP4105/TKP4110 Fentonoksidasjon Arbeidsplan Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Elise Landsem elisel@stud.ntnu.no Gruppe B19 Veileder: Tom G. Skog Laboratorie: K4-213 Utføres: 9. Oktober 2012 Innhold
DetaljerORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen
Skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 27.05.0. Sensur faller innen 7.06.0. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 8.06.0
DetaljerLaboratorieoppgave 1: Partielle molare volum
Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal 30. januar 2015 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan partielle molare volum varierer med molfraksjonen Innhold 1 Innledning
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerCappelens kjemikurs. Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne
Cappelens kjemikurs Tradisjonelle kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr i utradisjonelle lokaler. Egenaktivitet for kursdeltakerne Utstyr Store plastbegere Små plastbegere Reaksjonsbrett Pipetter Rør Stativer
DetaljerKjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2
OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
DetaljerSyrer og sure løsninger
Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerPrøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8
Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan
DetaljerProsedyre for prøvetakning av vann
Prosedyre for prøvetakning av vann Ved akutt dødelighet må en et sett med prøveutstyr bestilles fra NIVA umiddelbart. Dette gjøres ved å kontakte Forskningsassistent Linda Skryseth enten pr e-post eller
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:
DetaljerFinalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00
Oppgave 1 Finalerunde Kjemiolympiaden 2003 Blindern 4. april 2003 Kl. 09.00-12.00 Oppgavesettet består av 10 sider inkludert formel- og tabellark. a) Fullfør og balanser følgende halvreaksjoner. I hvert
Detaljer4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING
4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på
DetaljerGrignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol
Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol Eksperiment 14 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 09.11.2011 I forsøket ble det gjennomført en syntese med Grignard-reagens der en skulle danne
DetaljerNatur og univers 3 Lærerens bok
Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass
DetaljerHvordan bør man oppbevare paprika?
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor
DetaljerMOVAR IKS Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR
Presentasjon av forsøk ved Kambo RA FREVAR, 3F Chimica og MOVAR av: Johnny Sundby Sektorsjef VA MOVAR IKS Innhold: - Bakgrunn - Mål - Gjennomføring - Resultater - (foreløpig) Konklusjon - Videre arbeid
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no Audun
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER
FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer
DetaljerJodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:
Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.
Detaljer1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre.
Pensum, laboratoriekurs og kollokvier i KJ2050 10 Laboratoriekurset 1. Innføring i laboratorieteknikk. Fremstilling og innstilling av lut og syre. Innføring i laboratorieteknikk a. Kontroll og kalibrering
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på
Detaljer1. uttak til den 37. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. Oppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B
1. uttak til den 37. jemiolympiaden, 2005. Fasit og poengberegning. ppgave 1 1) C 2) B 3) D 4) A 5) B 6) A 7) D 8) C 9) B 10) C 11) A 12) B ppgave 2 a) Litiumoksid og litiumhydroksid b) 80 kg vann er 4440
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO
DetaljerDen foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav.
1 Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kompleks av agomelatin og fremstilling derav. Teknisk bakgrunn Strukturen av agomelatin (1), med det kjemiske navnet N-[2-(7-metoksy-1-
DetaljerRapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold:
TMT422 Generell og organis jemi Laboratorieurs Del Rapportsjemaer Innhold: Oppg. Eletrometris bestemmelse av obber side Oppg 3. Kvalitativ analyse side -4 Separasjon i grupper. Kationer i gruppe I side
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerOppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
DetaljerUlike oksidasjonstrinn for mangan
Ulike oksidasjonstrinn for mangan Mangan er et eksempel på et innskuddsgrunnstoff. Alle innskuddsgrunnstoffene er metaller, og befinner seg i gruppe 3 12 i periodesystemet. Det som blant annet kjennetegner
Detaljer2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland
Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.
Detaljer[0001] Denne oppfinnelsen omhandler en metode til fremstilling av et magnesiumformiat-basert porøst metalorganisk rammemateriale.
1 Beskrivelse [0001] Denne oppfinnelsen omhandler en metode til fremstilling av et magnesiumformiat-basert porøst metalorganisk rammemateriale. [0002] Magnesiumformiat som porøst metalorganisk rammemateriale
DetaljerV A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.
V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang
Detaljerx 1 x 3 = 0 4x 1 2x 4 = 0 2x 2 2x 3 x 4 = 0
1 Redoksligninger Balansering av redoksligninger kan utføres på flere måter. Mer kompliserte redokssystemer kan balanseres ved hjelp av en algebraisk metode. Ved å flytte koeffsientene for hvert molekyl
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerAlkohol med mange OH-grupper
12. årstrinn Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyetenol er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert
DetaljerSikkerhetsrisiko:lav
BESTEMMELSE AV C-VITAMININNHOLD Risiko fare Lltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade, knut glass, etsing HMS rulner, innsamling av kjemkalie avfall. Figur 1 risikovurdering Innledning I denne oppgaven
DetaljerStøkiometri (mengdeforhold)
Støkiometri (mengdeforhold) Det er særs viktig i kjemien å vite om mengdeforhold om stoffer. -En hodepine tablett er bra mot hodesmerter, ti passer dårlig. -En sukkerbit i kaffen fungerer, 100 er slitsomt.
Detaljer2. Kjemisk likevekt Vi har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre går like fort i en reversibel reaksjon.
Repetisjon (.09.0) apittel 5 jemisk likevekt. Reversible reaksjoner En reaksjon som kan gå begge veier: H (g) + I (g) HI (g). jemisk likevekt i har kjemisk likevekt når reaksjonen mot høgre og venstre
DetaljerPåvirker sur nedbør planter sin spiringsprosent og vekst?
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Påvirker sur nedbør planter sin spiringsprosent og vekst? Forfattere: Elias Jegervatn Severinsen, Bjørn Werner Laug, Tobias Furuvald Sunde,
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerPrøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 3
Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 3 Oppgave 1 a) Angi norske navn på følgende forbindelser : i) KNO3 : Kaliumnitrat. Kalium er et alkaliemetall som
DetaljerKjemiforsøk med utradisjonelt utstyr
Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne
DetaljerTittel: FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV MIRTAZAPIN
1 Tittel: FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV MIRTAZAPIN Beskrivelse Teknisk område Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av mirtazapin, som er nyttig som et antidepressivt
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ANALYSE
FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).
DetaljerLab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen
Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. Oppgavene besvares på svararket på side 2 og hele oppgaveheftet skal leveres inn.
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 43. Internasjonale Kjemiolympiaden 2011 i Ankara, Tyrkia Dag: En dag i ukene 40-42. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerLegeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
DetaljerI Oksidasjon av alkoholer
Skrevet av: T. Alexander Lystad, 3AF Skrevet: 02.09.04 Fag: 3KJ Utført av: T. Alexander Lystad, 3AF Utført: 3.08.04 I ksidasjon av alkoholer Problemstillinger Hvilke av de utleverte alkoholene oksideres
DetaljerHva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?
Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen
DetaljerKJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.
KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 9. oktober 2017 Tid for eksamen: 09:00-11:00 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Kontroller
DetaljerSeparasjon og tørking av lakseblod
Separasjon og tørking av lakseblod muligheter og utfordringer. Jørund Hagen, Vital Marin AS Robert Wahren RUBIN-konferansen 2010. Lakseblod som ingrediens i næringsmiddel? Gjennom å utvikle ingredienser
Detaljer27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.
27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse
DetaljerFasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008
Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16
DetaljerRAPPORT. til INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI OPPGAVE:
Arkiv Arkivnr RAPPORT fra gruppe nr: til INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI OPPGAVE: Siling av en fiberspensjon med hensyn på partikkelstørrelse skal undersøkes ved ulike silingsbetingelser. Forsøkene
DetaljerUTSATT EKSAMEN Sensur faller innen Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
Individuell skriftligeksamen i Naturfag 2, Na230E 15 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 10.01.2012 Sensur faller innen 31.01.2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerProsjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden
8. april 2011 1 Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden Brage Braathen Kjeldby Øystein Stenerud Skeie Anders Tyseng Leirpoll Kasper Johnsen Linnestad 8. april 2011 2 Innhold Introduksjon...
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger
Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk
DetaljerDefinisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner
Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base
DetaljerSikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner
Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:
DetaljerKapittel 17 Mer om likevekter
Kapittel 17 Mer om likevekter 1. Mer om syre-base likevekter - Buffer o Definisjon o Hvordan virker en buffer? o Bufferkapasitet o Bufferlignigen o Hvordan lage en buffer med spesifikk ph?. Titrerkurver
DetaljerSide 1 ARBEIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB
1 EIDSBESKRIVELSE Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Metodenavn: Tryp IHA-nr.: 1051 1. Innledning/hensikt Metoden bestemmer totalinnholdet (totalt og fritt) tryp i fôr og faeces, ved basisk
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
Detaljer