NYE IDRETTSANLEGG PÅ BERSKAUG ANLEGGSPLAN

Transkript

1 NYE IDRETTSANLEGG PÅ BERSKAUG ANLEGGSPLAN Rapport fra prosjektgruppen

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Programkrav og forutsetninger... 4 Eksisterende forhold... 4 Nytt friidrettsanlegg... 5 Travbaneområdet... 6 Planstatus... 7 Tidligere utredninger Alternative konsept... 7 Alternativ 1: Ny friidrettshall i sambruk med Berskaughallen... 8 Alternativ 2: Frittliggende friidrettshall Alternativ 3: Ny friidrettshall i kombinasjon med nytt bydelssenter Flytting av cricket Vurdering av alternative konsept Økonomi Framdrift Funksjonalitet for idretten Organisering Evaluering Prosjektgruppens anbefaling Referanseprosjekter Vedlegg

3 1. Bakgrunn Bystyret fattet i møte ang. Utvikling av Marienlystområdet følgende vedtak: 1. Det videre arbeidet med utvikling av Marienlystområdet baseres på utkast til Samarbeidsavtale mellom Drammen Idrettsråd og Drammen kommune om Marienlystområdet dat og vedtak i Drammen Idrettsråds årsmøte Rådmannen gis fullmakt til å sluttføre samarbeidsavtalen med Drammen Idrettsråd. 2. Arbeidet med ny multifunksjonshall på Marienlyst baseres på at eksisterende Drammenshall beholdes og videreutvikles med ny tvillinghall mot vest. Muligheten for annen arealbruk som kan kombineres med multifunksjonshallen vurderes nærmere. Evalueringsgruppens anbefalinger legges til grunn for det videre arbeidet med reguleringsplan. 3. Driftsmodeller for ny multifunksjonshall på Marienlyst som også involverer Drammen Scener vurderes nærmere. Avtalen med mellom Drammen kommune (DK) og Drammen Idrettsråd (DIR) ble undertegnet og følger som vedlegg 1 til rapporten. Ifølge avtalen er partene enige om å samarbeide om bygging av ny mulitifunksjonshall på Marienlyst og flytting av den eksisterende friidrettsbanen. Man er enige om at nytt friidrettsanlegg skal lokaliseres til Berskaug og det er en forutsetning for avtalen at ny friidrettsbane må stå klar før den nåværende friidrettsbanen på Marienlyst fjernes. Det skal utarbeides en anleggsplan for Berskaugområdet for å følge opp de forutsetninger som ligger i avtalen når det gjelder nytt friidrettsanlegg. Avtalen forusetter at partene samarbeider om anleggsplanen. Arbeidet med anleggsplanen er organisert som et eget prosjekt under ledelse av DK v/byprosjekter og arbeidet er utført av en prosjektgruppe med følgende deltakelse: - Jan Rockstad, DIR (observatør) - Oddvar Moen/Geir Skinnes, DIR - Rino Pettersen, Drammen Eiendom KF - Tommy Svendsrud/Arve Hauklien Røren, VNI, DK - Ulf Tellefsen/Johannes Devold, Byprosjekter, DK Sivilingeniør Bjørn Agner har vært innleid av Byprosjekter som prosjektleder. Sivilarkitekt Anders Gustafsson, Halvorsen & Reine AS har vært engasjert i forbindelse med utarbeidelse av konseptskisser og ingeniør Nils Anders Holte har vært engasjert i forbindelse med kostnadsberegninger. Under arbeidets gang har det vært møter med representanter for IF Hellas, IF Sturla og Norges friidrettsforbund. Det har også vært møter med representanter for Berskaughallen AS når det gjelder forhold som omfatter sambruk med Berskaughallen. Det vises i den anledning til det såkalte konsept 1 som innebærer en sambruk med og utvidelse av den eksisterende hallen. I tråd med avtalen har det også vært møter mellom ledelsen i DIR og DK for å diskutere statusen i arbeidet. 3

4 Foreliggende rapport representerer prosjektgruppens arbeid med anleggsplan for Berskaug og anbefalt konsept som bør legges til grunn for det videre arbeidet. 2. Programkrav og forutsetninger Eksisterende forhold Forslag til anleggsplan skal omfatte samtlige idrettsanlegg på Berskaug, og beskrive konsekvensene i forhold til de eksisterende anleggene og mulighetene for nytt friidrettsanlegg. I utgangspunktet skal anleggsplanen omfatte kommunens idrettsområde på Berskaug, totalt ca. 85 dekar. På Berskaug er det i dag 4 fotballbaner hvorav en har grusdekke og brukes til baseball, mens de tre øvrige har naturgress. To av banene ligger inntil hverandre og benyttes også til cricket og amerikansk fotball. Midt i området ligger et garderobebygg med klubblokaler som bare delvis er i bruk. Vest for garderobebygget ligger et stort nærmiljøanlegg samt en BMX-bane (BMX er en gren innen sykkelsporten, og navnet er en forkortelse av det engelske Bicycle Moto Cross). I nordøst er det avsatt areal til parkering. Parkeringsplassen skal også betjene Berskaughallen og Tennishallen. Berskaughallen eies av Berskaughallen AS (Buskerud bedriftsidrettskrets, Drammen innebandy, Åssiden Idrettsforening) som fester tomten av Drammen kommune. Tennishallen eies av Stiftelsen Tennishallen Drammen (eies av Drammen Tennisklubb) som også fester tomten av Drammen kommune. I tilknytning til Tennishallen ligger 4 utendørs tennisbaner rett sør for Berskaughallen. På dagtid bruker Åssiden videregående skole Berskaughallen og uteanleggene, mens det på kveldstid er de ulike idrettslagene og bedriftsidretten som benytter anleggene. Området benyttes også en del til uorganisert aktivitet, spesielt det nybygde nærmiljø- og BMX-anlegget som retter seg mot barn og ungdom. Idrettsområdet skal ikke bare dekke idrettens behov, men må også ses i sammenheng med bydelens behov for rekreasjon og i et folkehelseperspektiv. Området skal derfor være allment tilgjengelig. Idrettsområdet kan være et tilskudd til omkringliggende boligområder, men kan ikke dekke behovet for utearealer og friområder. Kjøsterudbekken ligger i kulvert under området. I den vestlige delen av området, over den tidligere Kjøsterudbekken, ligger tidligere søppelfylling. Dette, sammen med generelt vanskelige grunnforhold, må vurderes nærmere og kan ha konsekvenser både for plassering av nye anlegg og utbyggingskostnader. 4

5 Kartet under viser plassering av eksisterende anlegg på Berskaug. Nytt friidrettsanlegg Nytt friidrettsanlegg omfatter både utendørs friidrettsbane og friidrettshall. Nytt friidrettsanlegg skal ta utgangspunkt i de funksjonskrav som stilles knyttet til tilskudd av spillemidler og programsatsningsmidler. o Alternative hallkonsept Samarbeidsavtalen forutsetter at ulike hallkonsepter vurderes: -) ny friidrettshall i sambruk med Berskaughallen -) frittstående hall I forbindelse med arbeidet er det utarbeidet et hallkonsept basert på sambruk og utvidelse av Berskaughallen. Et slikt konsept må nødvendigvis ta utgangspunkt i eksisterende hall og er nærmere presentert i kapittel 3. Det viste konseptet er relativt likt Rimmershallen i Uddevalla, Sverige. Prosjektgruppen har også vurdert sambruk med Tennishallen, men dette vil ikke kunne løse friidrettens behov. Hallkonseptet for en frittstående hall er i prinsipp basert på Haugesundshallen. 5

6 Utgangspunktet for den nye friidrettshallen er basert på følgende program: meter rundbane med radius 17,2 meter - 4 baner med banebredde på 1 m (doserte svinger og langsider oppbygget i treverk) - Oppvarmingsbane på utsiden av løpebanene - 8 sprintbaner innenfor ovalen - Hoppe- og stavgrop - Høydehopp - Opplegg for kasteøvelser - Tribuneplass for ca. 800 personer - Permanent plassering av alt tungt utstyr til friidretten o Utendørs friidrettsbane Friidrettsbanens lokalisering vil være avgjørende både for øvrige idrettsanlegg og fremdriften. Ny friidrettsbane med nødvendige fasiliteter må stå klar til bruk før den nåværende friidrettsbanen på Marienlyst kan fjernes. Utgangspunktet for nytt anlegg på Berskaug er en utendørs friidrettsbane basert på retningslinjer fra Kulturdepartementets Idrettsavdeling. Følgende elementer er innarbeidet i alle alternativene: - Løpebane 400 m - 8 baner med bredde 1,22 m. Radius 36,5 m - Kunststoffbelegg (type B) - Langside 84 m. Total lengde inkl. gjerde som ligger 1 m utenfor ytre bane ca. 95 m. - Fotballbane i midtfeltet. - Tribunekapasitet for ca personer. 100 tribuneplasser skal være overdekket til pressen - Lysanlegg (200 Lux) - Bebyggelse med plass til sekretariat, lager og enkelt toalettanlegg Travbaneområdet Anleggsplanen må også vurdere sammenhengen med utviklingen av Travbanen. Det pågår planarbeid knyttet til Travbanen i regi av Åssiden Utvikling AS. Planprogram for regulering av Travbanen og Berskaug er vedtatt i formannskapet I den anledning er det foreslått at to hovedalternativ skal vurderes: - Separat planløsning hvor utviklingen av Travbanen og Berskaug fristilles fra hverandre. Med en slik utvikling vil det ikke være mulig å integrere de ulike funskjonene fullt ut, og muligheten for å skape nye tverrforbindelser reduseres. - Integrert planløsning mellom Travbanen og Berskaug. Nytt bydelssenter er plassert mot Rosenkrantzgata/Berskaug og hvor ny frittliggende friidrettshall er en del av bydelssenteret. Berskaug idrettsområde vil i dette alternativet flyte over mot andre funksjoner i området og delvis ligge inne på det nåværende Travbaneområdet. Under arbeidets gang skal ett hovedalternativ velges og dette skal ligge til grunn for reguleringsplanen som skal fremmes i forbindelse med utviklingen av Travbaneområdet. Rådmannen har i sin innstilling knyttet til planprogrammet forutsatt at en integrert løsning 6

7 vurderes. Det forutsettes at dette skjer i nært samarbeid med Drammen kommune og det pågående arbeidet med planleggingen av nye idrettsanlegg på Berskaug. Det forutsettes videre at planarbeidet ikke går ut over fremdrift for flytting av friidrettsbanen fra Marienlyst til Berskaug. Planstatus Berskaug og Travbaneområdet er i gjeldende kommuneplanen ( ) avsatt til friområde (idrettsanlegg). Arealbruken på Travbanen kan etter gjeldende retningslinjer til kommuneplanen endres til bolig- nærings- og handelsvirksomhet i forbindelse med egen kommunedelplan. Berskaug idrettsområde omfattes av reguleringsplan for området Berskaug, Åssiden idrettspark, vedtatt Området er hovedsakelig regulert til friområder som skal benyttes til idrettsformål, i tillegg til boliger, trafikkområder (parkering) og et spesialområde for skolehage. Berskaughallen og Tennishallen omfattes av detaljregulering for Åssiden idrettsanlegg, vedtatt , som erstatter den tidligere reguleringsplanen fra 1984 for denne del av Berskaug. Tidligere utredninger Som underlag for arbeidet med Berskaug foreligger en rekke utredninger: - Mulighetsstudie Berskaugområdet (Rambøll 2012) - Mulighetsstudie Berskaug friidrettsanlegg (Rambøll 2012) - Lokaliseringsstudie for friidrett (Rambøll 2013) - Lokaliseringsstudie for cricket (Rambøll 2013) 3. Alternative konsept I tråd med avtalen mellom DIR og DK har prosjektgruppen vurdert alternative konsept for nytt friidrettsanlegg på Berskaug. Plassering og utforming av ny friidrettshall er førende for plassering av øvrige idrettsanlegg. Følgende alternativ er vurdert: - Alternativ 1: Ny friidrettshall i sambruk med Berskaughallen. To muligheter for plassering av utendørs friidrettsbane er vurdert: A) Friidrettsbane mot vest (nåværende grusbane) B) Friidrettsbane vest for Berskaughallen (nåværende cricketbane) - Alternativ 2: Frittliggende friidrettshall - Alternativ 3: Frittliggende friidrettshall i kombinasjon med nytt bydelssenter 7

8 Alternativ 1: Ny friidrettshall i sambruk med Berskaughallen Forslaget som vises på skissen under og i vedlegg 2 er basert på følgende programforutsetninger: - Berskaughallen forlenges mot syd (ca. 44 m), og denne forlengelsen er i 2 etasjer. Tilbygget har et bruttoareal på ca m2. Eksisterende hall er ca m2 brutto, og det totale arealet ca m2 brutto. - Fri høyde i 1. etasje tilbygg er vist ca. 4,2 m og i 2. etasje ca. 7 m. Den frie høyden i 1.etasje kan gi begrensinger for kule og stavsprang og må vurderes nærmere. - Innendørs løpebane 200 m (4 baner) med doserte svinger. - Sprint 60 m (8 baner). - Sprint 80 m (4 baner) - Lengdehopp/tresteg, stavsprang, høydehopp, trening kule, trening diskos/slegge, trening spyd - 3 håndballflater for ulike ballidretter faste tilskuerplasser på galleri, plasser i uttrekkbare teleskoptribuner - Nye garderober i 1. etasje i forlengelsen mot syd - Nye aktivitetsrom, nye lager, nye klubbrom i 1. og 2. etasje i forlengelsen mot syd. - Klatrevegg Dette konseptet representerer en multifunksjonshall som også kan brukes til andre innendørsidretter som matteidretter, dans med mer. Den foreslåtte utvidelsen av Berskaughallen vil trolig føre til at fire eksisterende utendørs tennisbaner må flyttes. 8

9 Alternativ 1A I dette alternativet er sambruk og utvidelse av Berskaughallen kombinert med plassering av utendørs friidrettsbane mot vest: - Ny friidrettsbane er plassert lengst vest mot Travbanen (nåværende grusbane). På grunn av høydeforskjeller kan det anlegges tribune i skråning mot Travbanen. Det vil kreves støttemur mot nord. Indre bane kan også brukes til fotball. Ny friidrettsbane ligger delvis over kulverten for Kjøsterudbekken og gammel søppelfylling. - Cricketbanen kan beholdes på Berskaug og i samme område som i dag. - Cricketbanen kombineres med to fotballbaner slik det også er i dag. - Eksisterende nærmiljøanlegg og BMX-bane må flyttes til annet sted. Alternative muligheter vurderes nå nærmere av DK v/vni. - Eksisterende fotballbane mot Rosenkrantzgata kan beholdes. - Nye utendørs tennisbaner kan legges syd for tennishallen og syd for cricketanlegget. Eksisterende garderobeanlegg er forutsatt revet og erstattet med nye fasiliteter i tilknytning til utvidelse av Berskaughallen. Skissen under viser plassering av idrettsanlegg på den sydlige del av Berskaugområdet i tråd med alternativ 1A. 9

10 Alternativ 1B I dette alternativet er sambruk og utvidelse av Berskaughallen kombinert med plassering av utendørs friidrettsbane rett vest for hallen: - Ny friidrettsbane er plassert i direkte kontakt med Berskaughallen. Felles adkomstsone og garderobefasiliteter med hallen er mulig. Indre bane kan også brukes til fotball. - Cricketbanen flyttes mot Travbanen (eksisterende grusbane) og kan beholdes på Berskaug som i dag. Cricketbanen blir liggende delvis over kulverten for Kjøsterudbekken og gammel søppelfylling. - Cricketbanen kombineres med to fotballbaner slik det også er i dag. Disse må imidlertid flyttes og anlegges på nytt. - Eksisterende nærmiljøanlegg og BMX-bane må ombygges eller flyttes til annet sted. Alternative muligheter vurderes nå nærmere av DK v/vni. - Eksisterende fotballbane mot Rosenkrantzgata kan beholdes. - Nye utendørs tennisbaner kan legges syd for tennishallen og syd for friidrettsbanen. Skissen under viser plassering av idrettsanlegg på den sydlige del av Berskaugområdet i tråd med alternativ 1B. 10

11 Alternativ 2: Frittliggende friidrettshall I dette alternativet er ny friidrettshall plassert vest for Berskaughallen og friidrettsbanen mot Travbanen i tråd med alternativ 1A: - Ny friidrettshall er plassert i direkte kontakt med Berskaughallen. Dette vil være en ren friidrettshall og det er ikke utarbeidet egen planskisse på samme måte som for alternativ 1. Konseptet er i prinsipp basert på Haugesundshallen. - Ny friidrettsbane er plassert lengst vest mot Travbanen (nåværende grusbane). På grunn av høydeforskjeller kan det anlegges tribune i skråning mot Travbanen. Det vil kreves støttemur mot nord. Indre bane kan også brukes til fotball. Ny friidrettsbane ligger delvis over kulverten for Kjøsterudbekken og gammel søppelfylling. - Cricketbanen kan ikke beholdes og må flyttes til annet sted. Flytting av cricketbanen er ikke avklart. - Mellom friidrettshall og bane vil det være plass til en fotballbane og en 7er bane. Det betyr mindre antall ordinære baner enn i dag, og en endring i forhold til dagens aktiviteter. - Eksisterende nærmiljøanlegg og BMX-bane må flyttes til annet sted. Alternative muligheter vurderes nå nærmere av DK v/vni. - Eksisterende fotballbane mot Rosenkrantzgata kan beholdes. Eksisterende garderobeanlegg er forutsatt revet og erstattet med nye fasiliteter i tilknytning til ny friidrettshall. Skissen under viser plassering av idrettsanlegg på den sydlige del av Berskaugområdet i tråd med alternativ 2. 11

12 Alternativ 3: Ny friidrettshall i kombinasjon med nytt bydelssenter Dette alternativet er basert på en integrasjon av Travbaneområdet og Berskaugområdet med nytt bydelssenter mot Rosenkrantzgata der den ene gressbanen i dag ligger. Dette betyr at deler av dagens Travbane må brukes til idrettsanlegg, og at det bygges en frittliggende friidrettshall i kombinasjon med bydelssenteret. Det forutsettes at friidrettshallen bygges og drives i offentlig regi, ikke minst med tanke på statlige tilskudd og mulighet for kompensasjon av merverdiavgift. Illustrasjonen under er tatt fra det vedtatte planprogrammet og viser en integrert løsning hvor ny friidrettsbane er foreslått sentralt på området. Dette er ikke i tråd med prosjektgruppens anbefalinger. Når det gjelder plassering av øvrige idrettsanlegg er dette heller ikke i tråd med anbefalingene fra prosjektgruppen. Denne illustrasjonen, som er utarbeidet av Åssiden Utvikling AS på et tidlig stadium i arbeidet, er imidlertid ikke noen binding for å vurdere en integrert løsning nærmere. Det er ikke utarbeidet eget konsept for dette alternativet utover det som er illustrert i det vedtatte planprogrammet: - Ny frittliggende fridrettshall er plassert som en del av det foreslåtte bydelssenteret. Bebyggelse og funksjoner i et slikt bydelssenter er ikke klarlagt. Det forutsettes at friidrettshallen som et minimum skal ha samme funksjonalitet som hallkonseptet i alternativ 2, og som er basert på Haugesundhallen. - Ny friidrettsbane er plassert sentralt i området og ligger delvis over kulverten for Kjøsterudbekken og gammel søppelfylling. - Illustrasjonen viser ikke hvordan høydeforskjellene i området kan løses. 12

13 - Illustrasjonen viser at deler av Travbanen kan brukes til idrettsanlegg, men viser ikke tilstrekkelig antall baner og nok plass for cricket. Dette er forhold som kan vurderes nærmere, men vil føre til at større deler av Travbanen må tas i bruk til idrettsanlegg. Prosjektgruppen forutsetter at cricketbanen må flyttes til annet sted enn Berskaug. - Eksisterende garderobeanlegg må rives. - Eksisterende nærmiljøanlegg og BMX-bane må flyttes. - Parkeringsplassen er flyttet og illustrert i tilknytning til Berskaughallen. Ved en integrert løsning bør parkering ses i sammenheng med bydelssenteret og kan vurderes nærmere. - Illustrasjonen viser hvordan biladkomst og tilgjengelighet til hele området kan integreres. Dette har konsekvenser for plassering av idrettsanleggene og kan vurderes nærmere. Prosjektgruppen mener at konseptet ikke kan løse friidrettens behov. Konseptet med en integrasjon av Travbaneområdet og Berskaugområdet med nytt bydelssenter kan imidlertid bearbeides med sikte på å løse idrettens funksjoner. Dette vil kreve omfattende justeringer av konseptet. Flytting av cricket Forholdet til den eksisterende cricketbanen er vurdert tidligere. Med utgangspunkt i vedtak i bystyret (sak 141/12) ble det vedtatt at nytt cricketanlegg skulle tas med i vurderingen ved flytting av friidrettsanlegget fra Marienlyst til Berskaug. På dette grunnlag ble det utarbeidet en egen lokaliseringsstudie for cricket med representanter fra Drammen Cricketklubb, Norges Cricketforbund, Drammen Idrettsråd og Drammen kommune. Gruppen anbefalte at cricketanlegget på Berskaug skulle ses i kombinasjon med nytt friidrettsanlegg og utredes videre. Muligheten for både nasjonalt og lokalt cricketanlegg skulle inngå i denne utredningen. Det er nå besluttet at Oslo kommune skal bygge nasjonal cricketbane. Avtalen mellom DK og DIR forutsetter at plassering av lokalt cricketanlegg på Berskaug holdes åpent og ses i lys av plassbehovet. I forbindelse med anleggsplanen har prosjektgruppa tatt utgangspunkt i at det eksisterende lokale cricketanlegget skal beholdes på Berskaug inntil videre. Det lar seg gjøre i alternativ 1A og B, men ikke i alternativ 2 og 3. Prosjektgruppa har ikke utredet nærmere i detalj en flytting til andre steder, men har i sin vurdering av kostnader og framdrift knyttet til alternativ 2 og 3 forutsatt at slik flytting kan skje til annet eksisterende idrettsanlegg i Drammen. 4. Vurdering av alternative konsept Prosjektgruppen har vurdert alternativene ut fra noen viktige konsekvenser: - Økonomi - Framdrift - Organisering - Funksjonalitet for idretten 13

14 Økonomi Prosjektgruppen har vurdert alternativene når det gjelder byggekostnader for hall og idrettsanlegg i tilknytning til en flytting av friidrettsanleggene fra Marienlyst til Berskaug. Prosjektgruppen har også vurdert mulighetene for tilskudd fra staten. Ut fra en forutsetning om et kommunalt bidrag på MNOK 50 dersom Marienlystprosjektet blir realisert, har prosjektgruppen gjort en grov vurdering av finansieringsbehovet. Prosjektgruppen har under arbeidet med både bane og hall vurdert utforming og kostnader i relasjon til prosjekter i Uddevalla, Hvam, Haugesund, Jessheim, Ulsteinvik og Grimstad. o Byggekostnader Kalkylene i prosjektene er utført av Nils Anders Holte og kalkulert på grunnlag av tegninger utarbeidet av arkitekt Anders Gustavsson hos Halvorsen og Reine AS. Kalkylene er basert på 100 % kompensasjon for merverdiavgiften, og alle beløp er derfor oppgitt eksklusiv merverdiavgift og angitt i dagens prisnivå. Det er ikke medtatt løst utstyr som apparater, matter, stativer, inngjerdinger etc. i friidrettshallen. For å ta høyde for uforutsette hendelser, krav eller spesielle brukerønsker, er det lagt inn en reserve og sikkerhetsmargin på %. Utgangspunktet for kalkylen er et tegningsunderlag som fortsatt er på et tidlig skissenivå. Vurdering av alternativ 3 er basert på den forutsetning at ny hall bygges som en frittliggende hall, i prinsipp likt alternativ 2. Når det gjelder hall og øvrige anlegg er det ikke utarbeidet en anleggsplan for dette alternativet som kan anbefales av prosjektgruppen. Dersom man velger å gå videre med et slikt alternativ mener prosjektgruppen at deler av Travbanen må brukes til idrettsanlegg som må flyttes, og alle merkostnader i forbindelse med dette må dekkes av utbygger av Travbanen. Det virker imidlertid som vanskelig å få plass til cricket i et slikt alternativ. Byggekostnadene for nye offentlige idrettsanlegg i alternativ 3 er derfor kalkulert til samme nivå som alternativ 2, selv om dette er et grovt overslag. I realiteten regner prosjektgruppen med at kostnadene for alternativ 3 er høyere, men man har ikke hatt tilstrekkelig underlag for å gjøre en slik vurdering. Når det gjelder kostnadene for friidrettsbanen er den kalkulert til ca. MNOK 28 eks mva inklusive flytting av nærmiljøanlegget og fullt lysanlegg. Basert på en mer detaljert gjennomgang av alternativene gir dette følgende hovedtall: 1A 1B 2/3 Idrettshall MNOK 79 MNOK 93 MNOK 104 Friidrettsbane MNOK 28 MNOK 28 MNOK 28 Totalt MNOK 107 MNOK 121 MNOK 132 I disse kostnadene er det medtatt 4 nye utendørs tennisbaner i alt. 1A og 1B og flytting av cricketbanen i alt. 1B, 2 og 3. 14

15 o Tilskudd Prosjektgruppen har vært i kontakt med Kulturdepartmentet (idrettsavdelingen) for å få en oversikt over mulige statlige tilskudd. Ut fra dette har prosjektgruppen gjort følgende foreløpige vurdering: 1A 1B 2/3 Idrettshall MNOK 25 MNOK 25 MNOK 14 Friidrettsbane MNOK 6 MNOK 7 MNOK 7 Totale tilskudd MNOK 31 MNOK 32 MNOK 21 Dette inkluderer 15 % pressområdetillegg. I alternativ 1B, 2 og 3 er lagt inn ekstra tilskudd for bygging av ny cricketbane. Dersom man får med seg minst en eller flere kommuner i det nye friidrettsanlegget gir dette mulighet til ekstra tillegg som et interkommunalt anlegg. Hver av kommunene må i så tilfelle dekke minimum 5% av anleggskostnadene. Med for eksempel to andre kommuner i tillegg til Drammen, vil dette øke muligheten for ytterligere ca. MNOK 14 i statlige tilskudd for alternativ 1A og 1B og ca. MNOK 12 for alternativ 2 og 3. Mulighetene for interkommunalt anlegg er foreløpig ikke avklart. o Finansieringsbehov Ut fra vurderte byggekostnader og antatte statlige tilskudd har prosjektgruppen gjort en vurdering av finansieringsbehovet. Det er da tatt utgangspunkt i et kommunalt tilskudd på MNOK 50 og statlige tilskudd uten deltakelse fra andre kommuner. 1A 1B 2/3 Byggekostnader MNOK 107 MNOK 121 MNOK 132 Kommunal bidrag MNOK 50 MNOK 50 MNOK 50 Statlig tilskudd MNOK 31 MNOK 32 MNOK 21 Udekket finansiering MNOK 26 MNOK 39 MNOK 61 Dersom man tar utgangspunkt i et interkommunalt anlegg med deltakelse fra to andre kommuner gir dette økte statlige tilskudd og tilsvarende reduserte finansieringsbehov. 1A 1B 2/3 Byggekostnader MNOK 107 MNOK 121 MNOK 132 Kommunal bidrag MNOK 50 MNOK 50 MNOK 50 Statlig tilskudd MNOK 45 MNOK 46 MNOK 33 Udekket finansiering MNOK 12 MNOK 25 MNOK 49 15

16 o Driftsøkonomi Basert på kalkulerte byggekostnader og antatte tilskudd har prosjektgruppen gjort en vurdering av driftsøkonomien. Dersom man forutsetter at manglende finansiering (se tabell foran) skal dekkes ved låneopptak med 4% rente gir dette følgende resultat: 1A 1B 2/3 Budsjettinntekter dagens Berskaughall MNOK 4,3 MNOK 4,3 Antatte økte inntekter MNOK 1,7 MNOK 1,7 MNOK 1,3 Sum inntekter ny hall MNOK 6,0 MNOK 6,0 MNOK 1,3 Driftskostnader dagens Berskaughall MNOK 4,0 MNOK 4,0 Antatte økte driftsutgifter MNOK 2,6 MNOK 3,3 Sum driftsutgifter ny hall MNOK 6,6 MNOK 7,4 MNOK 5,3 Resultat ny hall - MNOK 0,6 -MNOK 1,4 -MNOK 4,0 Dersom man får et interkommunalt samarbeid med to andre kommuner vil det redusere rentekostnadene og resultatet er vist i nedenstående tabell: 1A 1B 2/3 Budsjettinntekter dagens Berskaughall MNOK 4,3 MNOK 4,3 Antatte økte inntekter MNOK 1,7 MNOK 1,7 MNOK 1,3 Sum inntekter ny hall MNOK 6,0 MNOK 6,0 MNOK 1,3 Driftskostnader dagens Berskaughall MNOK 4,0 MNOK 4,0 Antatte økte driftsutgifter MNOK 2,0 MNOK 2,8 Sum driftsutgifter ny hall MNOK 6,0 MNOK 6,8 MNOK 4,7 Resultat ny hall MNOK 0,0 -MNOK 0,8 -MNOK 3,4 o Kompensasjon for merverdiavgift Prosjektgruppen har i rapporten forutsatt full kompensasjon for merverdiavgiften. Forutsetningen for det må vurderes nærmere og vil avhenge av en rekke forhold, bl.a.: - eierforhold knyttet til ny hall - organisering av bygging - organisering av drift Som det fremgår er alternativ 1A det beste alternativet, og alternativ 2 og 3 de dårligste. Det kommunale tilskuddet og antatte statlige tilskudd vil ikke være tilstrekkelig for å realisere hele utbyggingen både med idrettsbane og hall. Dersom man får realisert et interkommunalt samarbeid med minimum to andre kommuner synes det som man kan klare å drifte en ny utvidet flerbrukshall på Berskaug med et resultat i tilnærmet balanse. Etter prosjektgruppens mening må følgende forhold vurderes nærmere: - Utføre grunnundersøkelser under bane og hall. - Interkommunalt samarbeid om friidrettsanlegg på Berskaug. - Lånefinansiering av restbeløpet med tilhørende konsekvenser for driftsøkonomien. - Konsekvensene av en etappevis utbygging av idrettsanleggene. - Private tilskudd, sponsormidler 16

17 Framdrift Prosjektgruppen har vurdert mulighetene for gjennomføring og framdrift for de ulike alternativene. Det poengteres at utbyggingen på Berskaug er basert på den forutsetning at det vedtas en utbygging på Marienlyst som krever flytting av friidrettsbanen til Berskaug. Dette igjen forutsetter en vedtatt reguleringsplan i tråd med de avtaler som er inngått, hvis ikke kreves heller ikke flytting av friidrettsbanen. Det foreligger foreløpig ikke reguleringsplan, men planprogrammet for Marienlyst Nord ble vedtatt i formannskapet Det betyr at endelig beslutning om flytting neppe kan skje før Prosjektgruppen har gjort følgende vurderinger: - Alternativ 1A: Bygging av friidrettsbanen kan skje med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan og oppstart kan skje så snart finansiering og prosjektering er klar. Avhengig av tidspunkt for vedtak om flytting kan oppstart tidligst skje medio Antatt byggetid er ca. 8 mnd. Bygging av hall vil kreve ny reguleringsplan. Oppstart kan skje når det foreligger reguleringsplan, og finansiering og prosjektering er klar. Avhengig av tidspunkt for vedtak om flytting kan oppstart skje primo Antatt byggetid er ca. 1 år. Spørsmålet om finansiering vil være viktig for fremdriften. - Alternativ 1B: Oppstart av friidrettsbane og flytting av cricket kan skje med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan. Prosjektgruppen forutsetter at cricketbanen flyttes først. Avhengig av tidspunkt for vedtak om flytting kan oppstart av ny cricketbane på Berskaug tidligst skje medio Antatt byggetid er ½ - 1 år. Deretter kan bygging av friidrettsbane starte, tidligst i løpet av Antatt byggetid for friidrettsbanen er ca. 8 mnd. Bygging av hall vil kreve ny reguleringsplan. Oppstart kan skje når det foreligger reguleringsplan, og finansiering og prosjektering er klar. Avhengig av tidspunkt for vedtak om flytting kan oppstart tidligst skje i løpet av 2017/2018. Antatt byggetid er ca. 1 år. Spørsmålet om finansiering vil være viktig for fremdriften. - Alternativ 2: Bygging av friidrettsbanen kan skje med utgangspunkt i gjeldende reguleringsplan og oppstart kan skje så snart finansiering og prosjektering er klar. Avhengig av tidspunkt for vedtak om flytting kan oppstart tidligst skje medio Antatt byggetid er ca. 8 mnd. Alternativ 2 fører etter prosjektgruppens vurdering til at cricketbanen må flyttes til annet sted, og slik lokalisering er ikke avklart. Prosjektgruppen forutsetter at cricketbanen er flyttet før hallen kan bygges, noe som fort kan ta 1-2 år etter at det er gjort vedtak om flytting. Bygging av hall vil kreve ny reguleringsplan. Oppstart kan skje når det foreligger reguleringsplan, og finansiering og prosjektering er klar. Avhengig av tidspunkt for vedtak om flytting kan oppstart tidligst skje i løpet av 2018/2019. Antatt byggetid er ca.1 år. Spørsmålet om finansiering vil være viktig for fremdriften. 17

18 - Alternativ 3: Bygging av både idrettsanlegg og hall vil kreve ny samlet reguleringsplan for Travbanen og Berskaug. Etter prosjektgruppens vurdering vil dette også kreve flytting av cricketbanen i tillegg til flytting av eksisterende baner til andre steder på Berskaug/Travbanen. I dag er det usikker fremdrift på arbeidet med reguleringsplanen og dermed mulig oppstart på bygging av friidrettsbane og hall i et slikt alternativ. En rask planavklaring kan imidlertid endre på dette. I tillegg til planavklaring forutsetter et slikt alternativ også avklaring om eiendomsmessige forhold og kostnader knyttet til flytting av idrettsanlegg. Fremdriften av dette alternativet er foreløpig uavklart. Det knytter seg usikkerhet til fremdriften. Dette henger primært sammen med utviklingen av Marienlystområdet, og når en oppstart her forutsetter flytting av friidrettsbanen. Prosjektgruppen vurderer det slik at alternativ som gir rask og forutsigbar fremdrift når et vedtak om flytting er gjort, har fordeler. Alternativ 1A er det klart beste alternativet. Alternativ 1B forutsetter flytting av cricketbanen på Berskaug og vil kreve noe mer tid. Alternativ 2 og 3 forutsetter flytting av cricketbanen til annet sted, noe som kan føre til ytterligere utsettelse avhengig av lokalisering. Alternativ 3 er i dag det dårligste alternativet da det i tillegg til flytting av cricketbanen forutsetter planavklaring for både Travbanen og Berskaug, noe som har uavklart fremdrift. Rask planavklaring kan endre på dette. Funksjonalitet for idretten Funksjonalitet for idretten er primært vurdert i forhold til ny hall: - Alternativ 1A: For friidretten representerer dette alternativet en realiserbar løsning i en hall som også er tilpasset og brukes av andre idretter. Forholdet mellom hall og bane er akseptabelt. For ballidretter er dette en klart forbedring i forhold til dagens situasjon. For cricket betyr dette at dagens situasjon beholdes. En utvidelse av Berskaughallen betyr at dagens utendørs tennisbaner må flyttes. I dette alternativet kan utendørsbanene plasseres i nærheten av den nye hallen. I dette alternativet kan det bygges en klatrevegg, noe som har vært ønsket. For matteidretter gir dette alternativet mulighet for 1-2 nye aktivitetsflater. - Alternativ 1B: Alternativ 1A og 1B er noenlunde like når det gjelder hallidretter. I alternativ 2 ligger friidrettsbanen i direkte tilknytning til hallen, noe som er en fordel for denne idretten. I dette alternativet må cricketbanen flyttes nærmere Travbanen, noe som vil gi et avbrekk for cricket og utendørs ballidretter i forbindelse med byggingen. Utendørs tennisbaner vil i dette alternativet bli liggende lengre unna Tennishallen enn alternativ 1A. 18

19 - Alternativ 2: I dette alternativet bygges det en ren friidrettshall, som i stor grad er tilpasset denne idretten, men som ikke er tilpasset andre idretter. Dette vil i utgangpunktet gi dårligere mulighet for klatrevegg og gir heller ikke økte muligheter for matte- og ballidretter. Alternativet gjør det etter prosjektgruppens vurdering ikke mulig å beholde cricketanlegget på Berskaug. Det må flyttes til annet sted som ennå ikke er klarlagt, noe som kan ha store negative konsekvenser for idretten. I dette alternativet blir ikke utendørs tennisbaner berørt, og kan beholdes. - Alternativ 3: Dette alternativet er vanskelig å vurdere da det ikke foreligger noe klart konsept, hverken for hall eller utendørs anlegg. I utgangspunktet forutsettes det at hallkonseptet er likt alternativ 2, men vil bli liggende i avstand fra øvrige idrettsanlegg på Berskaug. Etter prosjektgruppens vurdering vil alternativ 1 og 2 være akseptable for idretten. Alternativ 1 gir flerbruksmuligheter, noe som også er påpekt som fordelaktig i kontakten prosjektgruppen har hatt med Kulturdepartementet. Alternativ 2 er en ren friidrettshall med de begrensninger det gir for flerbruk. Det knytter seg stor usikkerhet til alternativ 3, som vurderes som det dårligste. Organisering Dersom man velger alternativ 1A eller 1B anbefaler prosjektgruppen å inngå et eiersamarbeid med den eksisterende Berskaughallen på 50/50 basis i et utvidet eller nytt aksjeselskap. Målsettingen må være å få til en enkel struktur som baserer seg på gjensidig tillit. Driften av hallen anbefales videreført av dagens driftsorganisasjon i Berskaughallen, mens det kan vurderes om banen skal driftes av Drammen Kommune eller av de samme som drifter hallen. I overnevnte driftsbudsjetter har vi forutsatt at hallen driftes av dagens utvidede organisasjon i Berskaughallen. I alternativ 2 forutsetter prosjektgruppen at hallen bygges og drives av Drammen kommune. Det samme gjelder for friidrettsbanen, men nærheten til Berskaughallen gir sambruksmuligheter. I alternativ 3 forutsetter prosjektgruppen den samme organisatoriske løsning som alternativ 2, men her kan også et samarbeid med utbygger av et eventuelt bydelssenter vurderes. Prosjektgruppen har ikke vurdert dette nærmere da rammer og forutsetninger for dette foreløpig er svært uklare. Når det gjelder bygging og drift av øvrige idrettsanlegg på Berskaug forutsetter prosjektgruppen at Drammen kommune opprettholder sitt ansvar. 19

20 5. Evaluering Ut fra en vurdering av alternativene har prosjektgruppen gjort en oppsummering og evaluering som fremgår av tabellen under. Rangering av alternativene fremgår også av tabellen, hvor 1 betyr beste alternativ: Kriterier Konsept 1A Konsept 1B Konsept 2 Konsept 3 Størrelse ny hall m m m m2 Kostnad hall, bane Byggekostnad MNOK 107 MNOK 121 MNOK 132 MNOK 132(?) - Bidrag DK MNOK 50 MNOK 50 MNOK 50 MNOK 50(?) - Bidrag KD MNOK 31 MNOK 32 MNOK 21 MNOK 21(?) - Finansieringsbehov MNOK 26 MNOK 39 MNOK 61 MNOK 61(?) Drift Hall Beste konsept Kan gå i balanse dersom interkommunalt samarbeid. - Bane Uavhengig av konsept Noe dårligere enn 1A pga høyere finanskostnader Uavhengig av konsept Dyrere drift enn 1A og 1B pga separat hall med høyere finanskostnader. Uavhengig av konsept Dyreste løsning pga avstand fra Berskaughallen Uavhengig av konsept Framdrift Oppstart bane Mulig 2016 Mulig 2017 Mulig 2017/18 Uavklart (cricket) (cricket) - Oppstart hall Mulig 2016/17 Mulig 2017/18 Mulig 2018/19 Uavklart Funksjonalitet idrett Friidrett Ønskelig / realiserbart Ønskelig / realiserbart. Best for friidretten isolert. Uavklart for friidretten. Avstand til bane. - Ballidretter / Klar forbedring Klar forbedring Volleyball for disse idretter - Cricket Best pga ingen bruksavbrudd. - Tennis (antall utebaner) - Klatrevegg Mulig og sterkt ønsket - Matteidretter Kan få 1-2 nye flater for disse idretter Ok, men ett års senere ferdigstillelse 4 nye baner. 4 nye baner. Avstand til tennishallen. Mulig og sterkt ønsket Kan få 1-2 nye flater Kostbart og usikkert hvor og når ny bane 4 eks. baner beholdes. Mindre vegg Neppe plass Kostbart og usikkert hvor og når ny bane. 4 eks. baner beholdes. Mindre vegg Neppe plass. 20

21 6. Prosjektgruppens anbefaling Prosjektgruppens anbefaling er basert på den forutsetning at det vedtas en utbygging på Marienlyst som krever flytting av friidrettsanlegg til Berskaug. Prosjektgruppen anbefaler at alternativ 1A prioriteres for videre arbeid: - Ny friidrettshall planlegges i sambruk med Berskaughallen - Ny friidrettsbane plasseres lengst vest mot Travbanen (nåværende grusbane) - Cricketbanen beholdes på Berskaug som et lokalt anlegg Prosjektgruppen anbefaler at arbeidet videreføres med sikte på avklaring av følgende forhold: - Muligheten for et interkommunalt friidrettsanlegg på Berskaug. - Organisering og eierform knyttet til en utvidelse av Berskaughallen. Dette krever avklaring mellom Berskaughallen AS og Drammen kommune. En slik avklaring bør skje i samråd med Drammen Idrettsråd og involverte idrettsklubber. - Muligheten for refusjon/avkortning av merverdiavgift knyttet til bygging av nye idrettsanlegg på Berskaug. Dette vil spesielt omfatte bygging og drift av hall og vil være avhengig av organisering og eierform. - Mulighet for finansiering av en samlet utbygging av friidrettsbane og hall på Berskaug. - Dersom det vedtas en integrert løsning for utviklingen av Travbanen og Berskaug må aktivitetene på Berskaug beholdes uten avbrudd. Prosjektgruppen har ikke vurdert nærmere lokaliseringen av idrettsanleggene ved en slik løsning, og forutsetter at alle merkostnader i så fall dekkes av utbygger av Travbanen. - Kostnader knyttet til utbygging av hall og nye uteanlegg. I den anledning bør også grunnundersøkelser gjennomføres. 7. Referanseprosjekter Følgende prosjekter av relativt ny dato er benyttet som referanseprosjekter: - Friidrettsbaner: Jessheim og Lillestrøm - Friidrettshaller: Uddevalla, Hvam, Haugesund, Ulsteinvik, Ruud Hauger og Grimstad (under planlegging). Vedlegg 1. Avtale mellom Drammen idrettsråd og Drammen kommune Skisse utvidelse av Berskaughallen,

22 Vedlegg 1 22

23 23

24 24

25 Vedlegg 2 25