Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89 Nussir ASA Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Planprogram

90 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Nussir ASA Forslag til planprogram tilknyttet reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Sammendrag: Nussir ASA har overtatt rettighetene til utvinning av mineraler i områdene ved Nussir og Ulveryggen. Et samlet areal på totalt ca dekar er per i dag godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning som undersøkelsesområder, mens et areal på ca dekar er godkjent som utvinningsområde. For forekomsten Nussir er det funnet en kobberforekomst med en utstrekning på om lag 10 km og foreløpig estimat viser en uttaksmengde på 25 mill. tonn malm. Forekomsten ved Ulveryggen er den samme som Folldal Verk i sin tid drev gruvedrift på. Opprinnelig ressursoverslag viser at bare om lag en tredel av den kjente forekomsten er tatt ut. Med bakgrunn i ovennevnte har Nussir ASA påbegynt reguleringsarbeid med hensikt å tilrettelegge for framtidig produksjon av kobbe rmalm fra forekomstene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Nussirfeltet anses som meget godt egnet for underjordisk drift og dagbrudd er derfor ikke aktuelt. For Ulveryggenfeltet planlegges det også for underjordisk drift. Overskuddsmassene fra uttaket planlegges deponert enten som landdeponi eller sjødeponi i Repparfjorden evt. som en kombinasjon av både land - og sjødeponi. Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv. Videre benyttes landarealene innenfor planavgrensingen av reindrifta, nærmere bestemt av reinbeitedistrikt 20 og 22. Viktige momenter i reguleringsplanen er: Lokalisering av påhugg Plassering av oppredningsverk Nødvendig infrastruktur mellom påhugg og oppredningsverk Evt. lokalisering av landdeponi Arealbruk i sjø evt. sjødeponi Riggområde Adkomst/trafikkavvikling Rv. 94 Tiltaket er vurdert å være av en slik karakter at det stilles krav til konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsarbeidet. Den nye plan- og bygningsloven stiller i kapitel krav om utarbeidelse av planprogram som grunnlag for blant annet reguleringsplanarbeid som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og planprosessen med opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Thor-Arthur Didriksen Kontrollert av: Øystein Willersrud Oppdragsansvarlig / avd.: Espen Suhr / Alta Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Thor-Arthur Didriksen / Alta

91 Innhold 1 Innledning Presentasjon av Nussir ASA Bakgrunn for prosjektet Formålet med planprogrammet Krav om konsekvensutredning Innholdet i rapporten Reguleringsplanens innhold Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og størrelse Kvalsund Planens avgrensning Landskap og naturforhold Landområder Repparfjorden Repparfjordelva og Kvalsundelva Nasjonal laksefjord og laksevassdrag Biologisk mangfold Grunnforhold Natur- og kulturminner Lokalklima Historie Eksisterende bruk og bebyggelse Folldal verk Ulveryggen dagbrudd Øvrig eksisterende bebyggelse Reindrift Øvrige samiske interesser Friluftsliv Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) Eiendomsforhold Veier og kommunikasjon Veier Flyplasser Kollektivtrafikk / fergetrafikk Teknisk infrastruktur utenom vei Vann og avløp Strøm Overordnede planer og retningslinjer Rikspolitiske føringer...22

92 4.1.1 Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonale miljømål Verneplan for vassdrag Inngrepsfrie naturområder: Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier Retningslinje for behandling av støy i arealplaner Sametingets retningslinje for endret bruk av meahcci (utmark) Fylkesplan Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Øvrige relevante arealplaner Andre planer, vedtekter, utredninger med mer som er relevant Hovedplan for avløp Hovedplan vann Kystsoneplanen Resipientundersøkelse/grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden Kulturminnefaglig rapport Kart over skuterløyper i Kvalsund Konsekvensutredning av kraftledning Balsfjord-Hammerfest Driftsplan for Repparfjordelva Kvalsund vindkraftverk Fred. Olsen Renewables Beskrivelse av tiltaket Forslagsstillers formål med planen Forekomstene Type gruvevirksomhet Påhugg Oppredning Deponering Mulige deponeringsalternativer Bygninger, funksjoner og arealbehov Utslipp og støy Videre undersøkelses- og mulige fremtidige uttaksområder Behov for arbeidskraft og tilknyttende servicefunksjoner Økonomi og gjennomføring Behov for videre tillatelser/godkjenninger Økonomiske forutsetninger Oppstartsfasen Drift Aktuelle konsekvenser utredningsbehov Grunnlagsundersøkelser marint miljø Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden Strøm, hydrografi og modellering Bunnsedimenter...44

93 6.1.4 Bunnfauna Fjæreundersøkelser Vannkjemi Grunnlagsundersøkelser ferskvannsforekomster Fysisk/kjemiske undersøkelser Biologiske undersøkelser Øvrige grunnlagsundersøkelser Kartgrunnlag Marin atferd hos laksefisk Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Teknisk oppbygning av landdeponi og sjødeponi Kartlegging av avrenning etter tidligere gruvedrift Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang Konsekvenser for anadrom laksefisk Konsekvenser for marin fisk Konsekvenser for reindrift Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser for biologisk mangfold Konsekvenser tilknyttet trafikk, støy og støv Konsekvenser for kulturminner på land Konsekvenser for kulturminner i sjø Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder Konsekvenser for samfunn Konsekvenser tilknyttet bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir Sammenstilling av konsekvensutredningens delutredninger Forhold som ikke behøves utredet nærmere Alternative lokaliseringer av påhugg Alternative lokaliseringer i sjø mht. deponering Alternative løsninger mht. ventilasjon Øvrige forhold som skal redegjøres for Planprosess og medvirkning Forespeilet fremdrift for planprosessen Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Planprosessen frem til i dag Videre prosess Innspill fra offentlige myndigheter og berørte parter Offentlige instanser og sektormyndigheter Foreninger, lag, organisasjoner og andre instanser Hjemmelshavere og privatpersoner Referanser

94 1 Innledning 1.1 Presentasjon av Nussir ASA Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten som ble funnet på fjellet Nussir i Kvalsund kommune på slutten av tallet. Nussir ASA ble et allmennaksjeselskap 1. november Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Kobberforekomsten ved Nussir ble først oppdaget på 1970-tallet. Sporadiske boringer ble gjennomført i 1980 og 1990-tallet. Nussir ASA overtok rettighetene til forekomsten ved Nussir i Nye prøveboringer ble gjennomført høsten 2006 og resultatene viste seg å være i tråd med tidligere antagelser. Senere boringer høsten 2007 og sommer/høst 2008 har avdekket en drivverdig kobberforekomst. Nussir ASA er nå i ferd med å overta de rettighetene selskapet Metallica Mining har mht. kobberforekomstene på Ulveryggen. Dette vil medføre at Nussir ASA sitter på rettighetene til de påviste kobberforekomstene både på Nussir og Ulveryggen. 1.3 Formålet med planprogrammet Den nye plan- og bygningsloven stiller i kapitel krav om utarbeidelse av planprogram som grunnlag for blant annet reguleringsplanarbeid som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og planprosessen med opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet skal: Avklare rammer og premisser for planarbeidet. Redegjøre for overordnede planer og retningslinjer. Beskrive utbyggingsalternativer som vil bli vurdert. Redegjøre for de utredninger det er behov for i videre planarbeid med tanke på å synliggjøre hvilke konsekvenser tiltaket medfører. Beskrive opplegg for medvirkning og informasjon. 7

95 1.4 Krav om konsekvensutredning Det planlagte tiltaket er vurdert med tanke på krav om konsekvensutredning i henhold til planog bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft Tiltaket omfatter uttak av malmer for utvinning av kobber, etablering av industriområde og deponering av avgangsmasser. Direktoratet for mineralforvaltning har godkjent undersøkelsesområder som omfatter i alt tre delområder på henholdsvis om lag dekar, dekar og dekar. Et område på i overkant av dekar er godkjent som utvinningsområde av Direktoratet for mineralforvaltning. Påvist forekomst har en utstrekning på 10 km, men avgrensningen er ikke funnet. Et foreløpig estimat viser en uttaksmengde på 25 mill. tonn malm for Nussir pluss Ulveryggen. Anslått behov for deponivolum for den påviste malmen er i størrelsesorden 20 til 25 mill. m 3. Tilknyttende industrivirksomhet vil bestå av malmforedlingsverk. Mulige uttaksområder og mulig landdeponeringsareal befinner seg i et naturområde og er innenfor reinbeiteområde. Mulig område for sjødeponi befinner seg i en nasjonal laksefjord. Med bakgrunn i dette er tiltaket vurdert å være av en slik karakter at det faller inn under forskriftens 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, bokstav f, punkt 3, i vedlegg I. I tillegg faller tiltaket inn under 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4, bokstavene b, punkt 10 og 12 i vedlegg II, og d. 2 bokstav: f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I, Vedlegg I punkt: 3. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar. 3 bokstav: b) reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II, d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, Vedlegg II punkt: 10. Utvinningsindustri, herunder masseuttak. 12. Større deponier for masse på land og i sjø. Videre er tiltaket vurdert å falle inn under 4 bokstavene b, c, e, f og j. 4 bokstav: b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til 8

96 utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, f) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, Kommunen er ansvarlig myndighet etter 2, bokstav f og 3 bokstav b og d. Konklusjon: Tiltaket skal konsekvensutredes iht. forskrift om konsekvensutredning trådd i kraft 1. juli Kommunen er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. 1.5 Innholdet i rapporten Kapittel 1-5 gir nødvendig bakgrunnsstoff for prosjektet for å kunne gi et helhetlig bilde av hva som planlegges, hva som er kjent og hva som bør utredes nærmere i konsekvensutredningen. Kapittel 6 og 7 tar for seg relevante problemstillinger og utredningstemaer og sier noe om hvordan disse skal utredes i det videre planarbeidet. Kapittel 8 tar for seg tenkt fremdrift i planarbeidet i grove trekk og hvilken medvirkningsprosess det legges opp til. Til slutt inneholder kapittel 9 en oppsummering av alle innspillene som kom inn i forbindelse med varselet om oppstart av planarbeidet og høring av planprogrammet. Innspillene er kommentert av forslagsstiller. 2 Reguleringsplanens innhold Planforslaget vil bestå av et plankart med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Disse vil utarbeides i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer. Det skal som del av reguleringsplanen utarbeides en konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). I tillegg til konsekvensutredningen utarbeides det en planbeskrivelse som vil gi en nærmere beskrivelse av det planlagte tiltaket iht. kapittel 6. Planavgrensing vises på side 11. 9

97 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Beliggenhet og størrelse Den planlagte gruve- og industrivirksomheten ligger i Kvalsund kommune vest i Finnmark fylke. Nærmere bestemt ligger utvinningsområdet ca 12 km i luftlinje øst/sørøst for tettstedet Kvalsund og ca 9 km vest for Skaidi. Figur 3-1 Oversiktskart som viser planområdets lokalisering 10

98 3.1.1 Kvalsund Kvalsund kommune grenser til kommunene Måsøy i nord, Porsanger i øst, Alta i sør og i vest, samt Hammerfest i vest. Tettstedet Kvalsund er hovedsenteret i kommunen. Avstanden til Hammerfest er ca 32 km, mens både til Alta og Lakselv er avstanden ca 112 km. I tettstedet Kvalsund finner man kommuneadministrasjonen, butikker, kultur- og miljøbygg, barne- og ungdomsskole, barnehage, kirke, helsesenter, sykehjem, idrettshall, småbåthavn med mer. Andre tettsteder i kommunen er Neverfjord, Kokelv og Skaidi. Øvrig bosetting i kommunen består hovedsakelig av spredt boligbebyggelse hovedsakelig langs nord og sørsiden av Repparfjorden. Befolkning: Den 1. januar 2010 hadde kommunen 1026 innbyggere. Folketallet har vært i tilbakegang siden rundt I 1980 målte folketallet i kommunen rundt 1700 innbyggere, men folketallet sank til rundt 1100 i Fra 1998 til 2007 holdt folketallet seg forholdsvis stabilt. De to seneste årene har folketallet gått ned med hhv. hele 57 og 18 personer. I 2009 var Kvalsund den kommunen i landet med størst folketap i forhold til folketallet (SSB 2009). En av årsakene til befolkningsnedgangen er den kraftige nedgangen i sysselsetting innen fiskeriene. Om man ser på kjønnsfordelingen hadde kommunen per 2008 et underskudd på menn i forhold til kvinner. Kun ca 93 menn per 100 kvinner i aldersgruppen 20 til 39 år. Sysselsetting: Kvalsund kommune har en høy andel ansatte i offentlig sektor i forhold til både fylke og landet. Nær halvparten av alle ansatte jobber i offentlig sektor. Hvis man ser på sysselsatte i forhold til næring ser man at 77 prosent arbeider innenfor tertiærnæringen, 13 prosent innenfor sekundær, og 8,7 prosent arbeider innenfor primærnæringen (SSB 2009). Relativt sett har kommunen en betydelig andel innenfor primærnæringen og da hovedsakelig pga. stor fiskevirksomhet. I tillegg til fiske er landbruk og reindrift viktige primærnæringer. For utenom primærnæringene drives en del virksomhet i tilknytning til reiseliv, spesielt på Skaidi hvor det også er et betydelig antall hytter. 37 % av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Hammerfest. (SNL 2009) Planens avgrensning Planområdet utgjør et areal på totalt dekar. Herunder utgjør landarealet dekar. De resterende dekarene utgjør sjøareal, nærmere bestemt del av Repparfjorden innenfor aksen fra Tappen til Storklubben. Repparfjorden er i sin helhet er tatt med i planområdet hovedsakelig for å synliggjøre at lokalisering av evt. sjødeponi ikke er avklart og at hele fjorden skal inngå i aktuelle utredninger i konsekvensutredningen. Etter at lokaliseringen av eventuelt sjødeponi er avklart kan endelig planavgrensning evt. justeres. Landområdene som er tatt med i planområdet omfatter fjellpartiet Ulveryggen og sørsiden av Svartfjellet/Nussir og Svartfjellet, samt dalsiden ned mot Repparfjorden som vist på figur 2-2 over. Området avgrenses av rv. 94 fra Fægfjord øst til Markopp hvor grensen er trukket helt ned mot sjøen. Fra og med Markopp til like øst for Arisberget øst for Folldal verk er områdene helt ned til sjøen også tatt med. 11

99 12

100 3.2 Landskap og naturforhold Landområder Figur 3-2 Ortofoto viser fjellområdene rundt kobberlokaliteten sett fra øst mot vest. (Ortofoto fra norgei3d.no) Nussir og Ulveryggen: Fjellområdene som inngår i planområdet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg sørover mot Sennalandet. De planlagte gruveområdene strekker seg langs sørsiden av fjellene Nussir og Svartfjellet, samt over store deler av fjellområdet Ulveryggen. Nussirs høyeste punkt ligger på 592 moh. Like øst for Nussir ligger Svartfjellet med høyeste punkt 520 moh. Ulveryggen er navnet på den østre delen av fjellryggen som strekker seg opp fra Folldal verk. Høyeste punkt er på 528 moh, mens lenger vest, og utenfor planområdet strekker fjellryggen seg opp til 648 moh. Vegetasjon på fjellet er sparsom og hoveddelen av områdene fremstår som goldt. I dalføret mellom de to fjellryggene renner bekken Ásavággi. Fra vannet Ásajávri går Dypelva/Ciekŋalisjohka videre ut i Repparfjorden. Langs vannføret, samt langs åsryggen til Nussir (Steinfjellet) og Ulveryggen (Gumppenjunni) ligger en rekke små og mellomstore vann. Blant dem Saltvannet/Nussir-Suolojávri, Langvatnet/Hoallojávri, Rundvatnet/Hoalloluoppal, Ásajávri, Svartfjellvatnet og Fiskevatna. Ca 750 meter sørøst for Dypelva/ Ciekŋalisjohka renner Geresjohka ned fra småvannene på Ulveryggen og har sitt utløp ved Øyen like vest for Folldal verk. 13

101 Repparfjorddalen: Fra innerste del av fjorden til Dypelva lenger nord stiger terrenget bratt opp fra sjøen til snaufjellet. Området for industriområdet Folldal verk ligger på et av få avgrensete slakere parti i den indre delen av Repparfjorden. Nord for Dypelva ligger Nussir som en forlengelse ut i fjorden som danner Markoppneset. Her er dalsiden mer kupert, med enkelte slakere partier. Store deler av dalsiden opp mot Ulveryggen, er kledd med skog. Skogen står tett der hvor terrenget ikke er for bratt eller hvor menneskelige inngrep forhindrer vegetasjon. Figur 3-3 Viser Ásajávri til venstre og Svartfjellet/Nussir til høyre. (Bildet er hentet fra NIKU rapport 227/200.) Repparfjorden Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert innenfor Kvaløya. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km. Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv som beskrevet i kapittelet under. Den årlige fangsten av laks i Repparfjordelva har de siste årene vært på mellom 6 10 tonn noe som gjør Repparfjordelva til en av de ti viktigste lakseelvene i Norge. Figur 3-4 Registrerte lakseplasser 2009 (fra Finnmarkseiendommen/Fylkesmannen i Finnmark) 14

102 3.2.3 Repparfjordelva og Kvalsundelva Repparfjordelva har sitt utspring på Sennalandet, et flatt vidde- og myrområde mellom Altafjorden og Porsangerfjorden. Den munner ut i sjøen i bunnen av Repparfjorden. E6 fra Alta følger vassdraget over Sennalandet og ned til Skaidi. Herfra går rv. 94 til Hammerfest langs elva ned til munningsområdet innerst i Repparfjorden. (VJFF 2010). Repparfjordelva forpaktes av Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening (VJFF). Repparfjordelva har status som nasjonalt laksevassdrag og har en meget god laksebestand samt noe sjøørret og sjørøye. I henhold til ny forskrift for laksefiske ( ) er sjørøya i Repparfjordelva totalfredet. Repparfjordelva er i henhold til den offisielle laksestatistikken blant de viktigste lakseelvene i Norge de senere årene med en fangst på mellom 6,7 9,7 tonn i perioden 2005 til 2009 (SSB). I nedslagsfeltet til Repparfjordelva ligger det nesten 200 innsjøer med størrelse over 1 hektar. To tredjedeler av vannarealet ligger på moh. Elva får tilløp fra mange elver og bekker. De som kommer til nedenfor Naddjetjåkka faller bratt ned dalsidene. VJFF tar hvert år vannprøver fra Repparfjordelva. Disse blir analysert av næringsmiddeltilsynet. Prøver tatt i 2009 viser en ph på 7,2, en liten nedgang fra tidligere år og en konduktivitet på 4,8 5,6 ms/m likt tidligere år. Konduktiviteten sier noe om mengden oppløste salter og gir dermed indikasjon på næringsinnholdet (VJFF 2010). I tillegg munner Kvalsundelva med bestander av laks, sjøørret og sjørøye ut i den ytre delen av Repparfjorden (ved Kvalsund tettsted). Sjøørret og sjørøye benytter trolig Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde. Det påpekes at sjørøye som art er fredet Nasjonal laksefjord og laksevassdrag St. prp. nr. 32 ( ) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er en videreføring av Miljøverndepartementets St.prp. nr. 79 ( ) om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Repparfjordelva er en av i alt 37 vedtatte nasjonale laksevassdrag, mens Repparfjorden er en av 21 vedtatte nasjonale laksefjorder. Miljøverndepartementet har foreslått ytterligere 15 nye laksevassdrag og 8 nye laksefjorder. Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene. Tiltak i laksefjorder med risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen er en av flere typer tiltak som ikke tillates. Repparfjordelva er rangert blant de fem beste lakseelvene i Finnmark og blant de tjue beste i landet basert på fangsutbytte. Elva har sitt utløp ca 1,5 km fra planlagt industriområde Biologisk mangfold Landområdene: I 2009 ble naturtyper i deler av antatt gruveområde kartlagt av Miljøfaglig utredning AS. Arbeidet tok hovedsakelig for seg Kvalsunddalen samt fjellpartiet på østsiden av dalen, dvs. inkludert vestsiden av Nussir. Ved feltarbeidet ble det blant annet funnet enkelte rødlistede arter og/eller regionalt nokså sjeldne fjellplanter. Jaktende jaktfalk ble også oppservert. Ellers 15

103 har man mangelfull kjennskap til det biologiske mangfoldet ved fjellene Nussir og Ulveryggen. Fiskebestanden i nærliggende ferskvann er heller ikke kartlagt. Repparfjorden og nærliggende sjøområder: Det er i forbindelse med etablering av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall i indre del av Repparfjorden gjennomført resipientundersøkelse/grunnundersøkelse i Repparfjorden. Sediment på fire stasjoner ble undersøkt for innhold av metaller, organiske miljøgifter, oljehydrokarbonater og bunndyr (Akvaplan niva 2008). Videre er det et sjøfugl- og våtmarksområde i Repparfjordbotn som er beskrevet som et område med høy verneverdi, der sårbarheten er knyttet til at området er både et hekke- og rasteområde for ender, terner og vadere. Ut over dette har forslagsstiller ikke kjennskap til undersøkelser av biologisk mangfold i Repparfjorden Grunnforhold Vi har vært i kontakt med Edvard Einarsen i Statens vegvesen i tilknytning til den igangsatte planprosessen. I følge han finnes det leireforekomster langs rv. 94 gjennom planområdet Ellers har forslagsstiller ingen kjennskap til vanskelige grunnforhold innenfor planområdet Natur- og kulturminner Askeladden kulturminnedatabase viser i alt 6 automatisk fredete arkeologiske minner innenfor planområdet. Fem av de seks ligger på Markoppneset, mens den siste ligger like ved Gorahatjávri. Det er ingen fredete naturminner innenfor planområdet. Repparfjord naturminne er et mindre område på nordsiden av fjorden, som er vernet på grunn av geologiske formasjoner, men disse er ikke i umiddelbar tilknytning til sjøen. Tabell over automatisk fredete kulturminner innenfor og i umiddelbar nærhet av planområdet, alle av arkeologisk art (Askeladden kulturminnedatabase 2010): Nr.: Art: Beskrivelse: Eiendom: Innenfor planområdet: Bosetning aktivitetsområde Hustuft 7/ Gravminne Gravrøys (urgrav) 7/ Bosetning aktivitetsområde Husruin/gammeltuft 7/ Røysfelt Steinsetting 7/ Røysfelt Steinsetting/røys 7/ Bosetning aktivitetsområde 2-3 árran/teltboplasser 7/39 I umiddelbar nærhet til planområdet: Bosetning aktivitetsområde Eldre steinalders aktivitetsområde/ mulig råstoffkilde 7/42 I forbindelse med Nussir ASAs planlagte kobberutvinning har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) utarbeidet en kulturminnefaglig rapport for deler av områdene som kan komme til å berøres av det planlagte tiltaket. Rapporten omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre. Det ble registrert i alt 16 objekter hvorav 16

104 de aller fleste var knyttet til sjøsamisk virksomhet eller reindrift. Videre ble potensial for funn av hittil ukjente kulturminner vurdert for områdene ved de fire vannene Gorodat, Demningsvannet, Fiskevannene og Àsajàvri. Rapporten viser blant annet at potensialet for funn av kulturminner rundt Fiskevannene anses som stort og rundt Ásajávri anses sannsynligheten for funn til middels sør for vannet og middels til stort nord for vannet. Rundt Gorodat og områdene ned mot Repparfjorden fra vannet er sannsynligheten for funn ansett som middels til stort (NIKU 2009). For de øvrige områdene som inngår i planområdet finnes det foreløpig ingen undersøkelser av natur- og kulturminner. Forslagsstiller er i ferd med å inngå en avtale med Fylkeskommunen og Sametinget om at kulturminnemyndigheten skal utføre ytterligere undersøkelse av disse områdene iht. undersøkelsesplikten i 9 i kulturminneloven. 3.3 Lokalklima Kvalsund kommune er preget av relativt beskjedne nedbørsmengder fordelt rimelig jevnt over hele året. Normaltemperaturene fra 1960 til 1990 gikk fra -6 C i januar til 11,6 C i juli. Vinteren er forholdsvis mild, men lang med normaltemperaturer under frysepunktet fra november til april (Metrologisk institutt 2010). Dominerende vindretninger i Repparfjorden er inn (nordvestlig retning) eller ut (sydøstlig retning). 3.4 Historie Kobberkisforekomstene i Repparfjorden ble funnet så tidlig som omkring Det ble drevet kobberutvinning frem til Folldal Verk AS overtok i 1970 rettighetene til utvinning og de gjenopptok driften av Repparfjord kobbergruver i Forekomstene ble anslått til 10 mill. tonn med 0,72 % kobber. Sviktende kobberpriser førte til nedleggelse i Eksisterende bruk og bebyggelse Hoveddelen av planområdet med unntak av sjøareal består av fjellområder. Områdene langs fjorden er spredt utbygd med innslag av eneboliger, fritidsboliger, eldre småbruk som hovedsakelig benyttes som fritidsboliger, samt enkelte næringsbygg herunder Folldal verk. Deler av rv. 94 mellom Skaidi, Kvalsund og Hammerfest inngår i planområdet. Direktoratet for naturforvaltnings kart over inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) viser at deler av planområdet er over 5 km fra større inngrep Folldal verk I dag er det nytt liv i gruva, men det er steinmasser og ikke kobber som nå tas ut. Her knuses berg til pukk for bruk som seng for gassledningene mellom Snøhvitfeltet og Melkøya. Det er Halsvik Aggregates AS som driver virksomheten. Videre har Polar Gjenvinning AS etablert et mottaks- og behandlingsanlegg for offshoreavfall i de gamle produksjonslokalene. Selve aktiviteten foregår delvis i produksjonslokalene og delvis i det nedlagte dagbruddet oppe på Ulveryggen. Gjennom sin virksomhet har Polar gjenvinning AS tillatelse til å behandle oljebasert borevæske, oljekontaminert borekaks fra oljeboring, oljekontaminert grus fra gassproduksjon, kompletteringsvæsker, slop og vaskevann. Det 17

105 rensede prosessvannet slippes ut inne i Repparfjorden, og dette prosessvannet vil inneholde spor av hydrokarboner, metaller og andre kjemikalier. Renset tørrstoff vil bli anbrakt i det gamle deponiet på Ulveryggen, mens en del væsker og vann lagres i de gamle produksjonslokalene. Transport til og fra anlegget skjer med båt og bil. Av eksisterende bebyggelse finnes oppredningsverk med knuserhall, silo, kontor, messe og boligrigg. Fra fjellet og ned til siloen ved oppredningsverket går det en malm- og gråbergssjakt under bakken. Det er igangsatt arbeid med tilstandsanalyse av eksisterende anlegg. Per i dag er det usikkert i hvilken grad eksisterende anlegg kan tas i bruk. Selve steinknuseranlegget anses som brukbart, men nærmere undersøkelser kreves. Tilknyttet gruveverket finnes også en eksisterende dypvannskai. Kaien er vedlikeholdsmessig i god stand, og samtidig godt egnet for de typer båter som vil benyttes for frakt av utvinnet kobber. Figur 3-5 Folldal Verksett sett mot øst, med boligrigger i forkant. (Foto: Nussir ASA) Ulveryggen dagbrudd På sørsiden av Ulveryggen ligger et tidligere utsprengt dagbrudd. Et større og enkelte mindre åpne uttaksområder ligger igjen som forsenkninger i terrenget. Se for øvrig kapittel vedrørende planer for området. Det er opparbeidet en snaut 6 km lang kjørevei fra Folldal verk industriområde frem til dagbruddet. Veien er privat og avstengt med bom. Det står et par mindre bygg, herunder en verkstedbygning langs veien. 18

106 3.5.3 Øvrig eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet Boligbebyggelse: Totalt ligger det 6 eneboliger/våningshus innenfor planområdet. Dette gjelder 2 boliger i østre del av Fægfjord, sør for rv. 94 og 4 boliger på Markopp, på begge sider av Rv. 94. Fritidsbebyggelse: Antallet fritidsboliger innenfor planområdet, inklusive eneboliger og småbruk som nå benyttes som fritidsboliger, er ligger ved østre del av Fægfjord, sør for Rv. 94, 4 på Markopp, 6 ved Gorohat og 5 ved Dypelvbukta. Øvrig næringsbebyggelse: Med unntak av Folldal Verk finnes en biloppsamlingsplass/verksted ved gnr. 7, bnr. 21/36. Det ligger også tre beredskapsbygninger sør for Rv. 94 ved Markopp. Ellers er det ingen eksisterende ervervsbebyggelse innenfor planområdet. Kvalsund næringspark har overtatt gnr. 7, bnr. 26 på Markoppneset, med hensikt å tilrettelegge eiendommen for næringsetablering. Se for øvrig kapittel vedrørende reguleringsplan for Markoppnes. Nærliggende bebyggelse Nord for planområdet, mellom Fægfjord og Markopp: Like nord for planområdet, nærmere bestemt øst for Fægfjord, nord for rv. 94 ligger i alt 9 fritidsboliger. Lenger øst mot Markoppneset ligger ytterligere 6 fritidsboliger, samt 1 enebolig. Fægfjord: I Fægfjord like nordvest for planområdet finnes ytterligere 9 eneboliger og 13 fritidsboliger. I tillegg er det også her et par eldre småbruk. Elvesletta: Ved Elvesletta like øst for planområdet finnes 4 boliger, 8 fritidsboliger, samt et par eldre småbruk. Øvrig bebyggelse ved Repparfjorden: Se kapittel om Kvalsund Reindrift Fjellområdene Nussir og Ulveryggen, hvor fremtidig gruvedrift planlegges, benyttes av hhv. reinbeitedistrikt 20 og 22. Reinbeitedistrikt 20 benytter områdene som trekkområder ved vårog høsttrekk. Reinbeitedistrikt 22 benytter områdene til vår-, sommer- og høstbeite. Om våren er området en del av et større kalvingsområde hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. Områdene på og ved Nussir benyttes også som oppsamlingsområde. To merkegjerder er satt opp på nordsiden av Ulveryggen og ved Ásavággi like vest for vannet Ásajávri. Like i nærheten av merkegjerdene ligger også mye brukte teltplasser (Reindriftsforvaltningen 2010). 19

107 3.5.5 Øvrige samiske interesser I tillegg til reindriftsinteressene er det også sjøsamiske interesser knyttet til fiske i fjorden. Ut over dette har forslagstiller liten kjennskap til sjøsamiske interesser i området. Forslagsstiller har kontaktet Bivdi som er en sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon som har som hovedmål å fremme og ivareta sjøsamenes interesser og rettigheter, til og i sjøen Friluftsliv Store deler av planområdet består av frilufts- og naturområder og områdene fremstår mer eller mindre uberørt. I forbindelse med planleggingsarbeidet knyttet til Statnetts planlagte kraftlinje fra Balsfjord til Hammerfest ble det blant annet utredet konsekvenser for friluftsliv. I utredningen ble verdien av dalområdet mellom Nussir og Ulveryggen med tanke på friluftsliv vurdert til å ha liten verdi som friluftslivsområde. Selve Nussir og Ulveryggen er her vurdert som områder uten vesentlig verdi for friluftsliv. Skuterløype nr. 8 går fra Fægfjord opp dalføret mellom Nussir og Ulveryggen retning Saltvatnan. Kommunestyret i Kvalsund påpeker at friluftslivsområdene som nevnes ovenfor har verdi som friluftslivsområde i form av jakt- og fiske, bærplukking og turområde. Dette har også vært påpekt av flere representanter i ressursgruppa Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) Fra gammelt av har Repparfjorden vært en viktig fiskefjord. Fram til 60-tallet var det store mengder sild i fjorden og det ble drevet en betydelig fiskevirksomhet. I følge lokale fiskere gikk sildebestanden kraftig ned etter dette (Fiskeri- og kystdepartementet 2008), men har nå i følge lokale fiskere tatt seg opp igjen, og det er i dag store menger sild i fjorden (Kvalsund kommune - innspill). Omfanget av kommersiell fiske i dag er ukjent. Det er kjent at det drives fritidsfiske etter blant annet laks og torsk i fjorden, men omfanget er ikke godt nok kjent. Det vises for øvrig til kapittel og vedrørende Repparfjorden. 3.6 Eiendomsforhold Finnmarkseiendommen er den desidert største grunneieren innenfor planområdet. Finnmarkseiendommen eier totalt dekar av de dekarene som utgjør landdelen av reguleringsplanområdet. Dette tilsvarer over 90 prosent av hele arealet. I tillegg til Finnmarkseiendommen er det også betydelige private grunnarealer innenfor planområdet. Totalt er det om lag 30 private hjemmelshavere/festere som eier/fester grunn som omfattes av planen. Dette gjelder en rekke eldre jordbrukseiendommer langs fjorden som har parsellert ut bolig- og/eller fritidseiendommer fra hovedeiendommen. Finnmarkseiendommen eier hovedsakelig fjellområdene og ubebygde områder av dalsiden ned mot Repparfjorden. Tabell og kart som viser hvilke eiendommer som omfattes av planen er vedlagt som hhv vedlegg 1 og 2. 20

108 3.7 Veier og kommunikasjon Veier Industriområdet knyttet til den planlagte nye gruvevirksomheten vil knyttes til rv. 94 som går fra Skaidi til Kvalsund og videre til Hammerfest. Fra Skaidi går Ev 6 videre til Alta mot sørvest og Lakselv mot sørøst. Fra Folldal verk til Kvalsund er avstanden ca 14,5 km, mens til Skaidi er avstanden ca 10 km. Rv. 94 går i dag like ved industriområdet ved Folldal Verk med oppredningsverket på oversiden av veien og kaianlegget på nedersiden. Avkjørslene til både Folldal Verk og kaianlegget fra rv. 94 er noe utflytende og anleggstrafikk krysser veien. Det er derfor behov for en separering av trafikkareal og industriareal Flyplasser Nærmeste nasjonale flyplass fra Folldal verk er Hammerfest lufthavn som ligger ca km 50 unna. Øvrige flyplasser er Alta lufthavn og Lakselv lufthavn, som begge ligger henholdsvis 92 og 99 km fra Folldal verk. Videre planlegges en ny flyplass på Grøtnes, som er lokalisert på Kvaløya helt opp mot kommunegrensen til Hammerfest. Eksisterende flyplass i Hammerfest har sterke restriksjoner på grunn av sin ugunstige beliggenhet. På bakgrunn av dette opprettet Hammerfest og Kvalsund kommune et flyplassutvalg i 2006 som skulle vurdere alternativ lokalisering av flyplass for Hammerfest og Kvalsund. Utvalget har utpekt Grøtnes som lokalisering for fremtidig flyplass (Hammerfest kommune 2009). Etter planen skal reguleringsarbeidet tilknyttet framtidig flyplass på Grøtnes starte våren Kollektivtrafikk / fergetrafikk Av kollektivtrafikk i Kvalsund finnes langrutebusser som tar deg daglig til og fra blant annet Hammerfest, Alta og Porsanger. Langrutebussene stopper per i dag kun ved Skaidi. Det finnes ingen lokalbusser i Kvalsund. Av fergetrafikk finnes hurtigbåt mellom Kvalsund sentrum, Revneshamn og Hammerfest. Både fergene og langrutebussene drives av Veolia transport. 3.8 Teknisk infrastruktur utenom vei Vann og avløp Det er ikke utbygd kommunale vann- eller avløpsledninger innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet Strøm Eksisterende høyspentledning går langs Repparfjorden på sørsiden av Rv. 94. Tilkobling til eksisterende nett og tilgangen på elektrisk kraft anses som uproblematisk. 21

109 4 Overordnede planer og retningslinjer Kapittelet gir en oversikt over aktuelle planer og retningslinjer som gir føringer for videre planarbeid for Nussir. Planene og retningslinjene som nevnes her skal legges til grunn for vurderinger som gjøres i konsekvensutredningen. 4.1 Rikspolitiske føringer Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 trådde i kraft august 1993, og har blant annet som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv resursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger og god trafikksikkerhet Nasjonale miljømål St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand tar for seg miljøpolitiske hovedutfordringer og de nasjonale miljømålene for arealforvaltning, friluftsliv med mer. Stortingsmeldingen gir også viktige føringer for arealpolitikken vedrørende miljøutfordringer. Viktige arealpolitiske føringer i St.meld. nr. 26 ( ) som anses særlig relevant: Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Reindriftens arealgrunnlag skal sikres og avklares i forhold til andre bruks- og verneinteresser gjennom kommunale og regionale planprosesser. Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser Verneplan for vassdrag Stortinget har varig verna Repparfjordelva gjennom verneplan III for vassdrag og Skaidielva gjennom verneplan II for vassdrag mot vassdragsutbygging. Begrunnelsen for vernet er at nedbørsfeltet utgjør et meget verdifullt område for vilt-, fiske- og friluftsinteresser. Dette betyr at man skal legge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag til grunn for planlegging og tiltak. Disse sier blant annet: 22

110 Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Sikre referanseverdien i de mest uberørte vassdragene. Sikre og utvikle friluftsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har en betydning for vassdragets verneverdi. Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene er en del av grunnlaget for vernevedtaket Inngrepsfrie naturområder: Iht. DNs kartlegging av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er store deler av planområdet lenger enn 1 km fra tyngre inngrep. Lengst sydvest i planområdet er avstanden til tyngre inngrep over 5 km. I St.meld. nr. 29 ( ) om Regional planlegging og arealpolitikk er det fokusert sterkt på at de resterende inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Kommunene skal så langt som mulig unngå inngrep i områder som er fri for tyngre tekniske inngrep. Det samme målet om å bevare inngrepsfrie naturområder er også uttrykt i St.meld. nr. 58 ( ) om Miljøvernpolitikk og bærekraftig utvikling Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser Retningslinjen for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble fastsatt av Miljøverndepartementet 20. September Retningslinjen skal bidra til å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det settes bl.a. krav til gode oppvekstforhold i nærmiljøet, samt krav til utformingen av arealer og anlegg Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier etter plan- og bygningsloven T av er en retningslinje som skal gi større mulighet for en sammenhengende fremstilling av hvordan veiplanlegging bør skje innenfor plan- og bygningslovens system. Store deler av innholdet i retningslinjen er en gjengivelse av det som allerede fremgår av loven og lovforarbeidene Retningslinje for behandling av støy i arealplaner Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 vedtatt gir føringer for planlegging av arealbruk i støyutsatte områder, samt områder hvor det legges til rette for støyende virksomheter. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Statelige myndigheter kan imidlertid gi innsigelse dersom det gjøres vesentlige avvik Sametingets retningslinje for endret bruk av meahcci (utmark) Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcchi (utmark) gir føringer for hvordan hensynet til samiske interesser skal ivaretas gjennom planarbeidet. 23

111 4.2 Fylkesplan Gjeldende Fylkesplan for Finnmark ble vedtatt i Fylkestinget i juni 2005 og gjelder for perioden Fylkesplanen er en overordnet plan som skal legge føringer for fylkeskommunen, staten og kommunene sine handlinger og bruk av virkemidler i fylke. Fylkesplanen for Finnmark gir også retningslinjer for arealbruk og stedsutvikling i fylket. Kapittel 4.3 omhandler mål for langsiktig bruk av Finnmarks natur og kulturlandskap: 4.3 Langsiktig bruk av Finnmarks natur og kulturlandskap. Fylket har store mineralforekomster som har vært utnyttet og utnyttes i dag. Gjennom tidligere kartlegginger er det påvist mange interessante malm-, mineral- og natursteinsforekomster, som kan gi sysselsetting knyttet til bryting/uttak og foredling, spesielt i Indre Finnmark. En uavklart rettighetssituasjon har resultert i at mange aktører ennå ikke har ønsket å satse på utvinning. Opprettelse av Finmarkseiendommen og en ny minerallov vil være avklarende i planperioden. Det er videre gitt følgende utviklingstrategier for bruk av Finnmarks natur: Vi i Finnmark tar ansvar for å motvirke spredt bygge- og anleggsvirksomhet i utmark. Vi i Finnmark vil samlokalisere ny utbygging med etablert infrastruktur. Vi i Finnmark vil strebe etter å finne frem til gode løsninger og helhetsvurderinger når det oppstår interessekonflikter i forhold til arealdisponering i forbindelse med utbyggingstiltak. Vi i Finnmark vil stille krav til både letevirksomhet og eventuell utvinning av malmer og mineraler. Vi i Finnmark gir alle mineralsaker en konkret vurdering og vil sikre en dialog mellom Finnmarkseiendommen og aktuelle interessenter. 4.3 Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel for Kvalsund kommune ble vedtatt i kommunestyret og gjelder for perioden Samfunnsdelen tar for seg blant annet innbyggere og utviklingstrekk og den kommunale organisasjonen. Samfunnsdelen beskriver også arealdisponeringen og infrastrukturbehov i kommunen samt viktige målsetninger for kommunen innen næringsutvikling, bo- og levekår og barn og unges oppvekstvilkår. Som kommunens hovedmål for næringsutvikling heter det: I Kvalsund kommune skal det utvikles et balansert og lønnsomt næringsliv. Primærnæringer, utnyttelse av naturlige fortrinn samt regionale muligheter skal være de bærende elementer Videre omhandler delmål 1 kommunens næringsutviklingsplan og gir retningslinjer for planlegging: Kommunens næringsutviklingsplan skal i hovedsak rettes mot grunnlagsinvesteringer og infrastruktur 24

112 Retningslinjer for planlegging: Tilrettelegg for å styrke primærnæringer (fiske, jordbruk, og oppdrett). Arbeide for å utnytte digital infrastruktur til næringsutvikling Lokalisering av flyplass til Kvalsund. Arbeide for å oppnå positive ringvirkninger i forbindelse med Snøhvit. Tilrettelegge for nye næringsarealer. Bidra til å iverksette virksomhet som er basert på kommunens stein-, grus og malmforekomster Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Gjeldende arealplaner for området er kommuneplanens arealdel vedtatt , reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi vedtatt , reguleringsplan for Repparfjord Industri I vedtatt og II vedtatt , samt reguleringsplan Markoppneset vedtatt Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Kvalsund kommune gjelder for perioden 2004 til Kommuneplanen la til rette for om lag 160 nye boliger, hvorav 130 er knyttet reguleringsplankrav til. Disse ligger hhv. i Kvalsund sentrum, Neverfjord, Skaidi, Klubbukt og Stallogargo. Etterspørselen etter fritidsboliger har vært større enn tomtetilgangen og det ble derfor tilrettelagt for et betydelig antall nye fritidsboliger. Landareal: Hoveddelen av landarealet som inngår i varslet planområde er i arealdelen avsatt til LNFområde uten bestemmelser om spredt bebyggelse etter PBL , 1. ledd nr. 2. LNFområdene utgjør for det meste høydeplatået ( vidda ) som ligger på fra ca. 200 moh og oppover, samt øvre deler av skråningen ned mot Repparfjorden. Her tillates kun bygge- og anleggstiltak som tilknyttet stedbunden næring/tradisjonell landbruksvirksomhet, samt reparasjon og mindre utbygging av eksisterende bebyggelse. 25

113 4-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Kvalsund kommune I tillegg til LNF er et område på drøyt dekar sør for Folldal verk, mellom Ulveryggen og Raudfjell/Ruksesbávtterášša avsatt til område for råstoffutvinning, fremtidig masseuttak stein, grus og kopper. Reguleringsplan for Avfallsdeponi Ulveryggen omfatter deler av dette området. Områdene langs Rv. 94 og ned til sjøen, fra og med Fægfjord til og med Markoppneset, er avsatt som nåværende LNF med bestemmelser om spredt bebyggelse. Her tillates spredt bolig- og ervervsbebyggelse, samt spredt fritidsbebyggelse. Antallet nye boliger, fritidsboliger og ervervstiltak som er tillatt i perioden er hhv. 3, 10 og 3. Markoppneset er avsatt til næringsområde, hvor mesteparten av avsatt næringsareal inngår i reguleringsplan for Markoppneset. Et næringsareal på om lag 115 dekar vest for Markoppneset, er fortsatt uregulert. Mellom Markoppneset og Folldal verk ligger ytterligere to byggeområder. Et område på ca 75 dekar for fritidsbebyggelse mellom Gorahatvannet og sjøen, samt et boligområde på ca 50 dekar langs rv. 94 mellom Folldal verk og Dypelva. 26

114 Områdene ved Folldal verk er avsatt til næring, samt område for allmenn friområde. Arealene inngår nesten i sin helhet i reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II. Sjøareal: Varslet planområde omfatter også hele Repparfjorden innenfor aksen Tappen - Klubbukt. Mulig område for sjødeponering skal vurderes nærmere i forbindelse med plan- og utredningsarbeidet. For sjøområdene gjelder at hensynet til ferdsel, friluftsliv, vilt og biologisk mangfold alltid skal klargjøres og vurderes. Det skal videre legges stor vekt på tradisjonelle fiskeinteresser. Repparfjorden er oppdrettsfri sone innenfor en linje som går fra Tappen til Klubbuktnesset. Hoveddelen av Repparfjorden er avsatt til Særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag; Gyte/Fiskeområde etter PBL , nr.5. Disse områdene er forbeholdt fiske etter de reglene som fiskerimyndighetene fastslår. Andre aktiviteter kan skje fritt så lenge det ikke kommer i vegen for planformålet. Repparfjorden er nasjonal laksefjord og det er dermed ikke tillatt med tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Områdene langs land er med noen få unntaksområder avsatt til Allmenn flerbruk i sjø FFNFA jfr. PBL , 1. ledd nr. 5. Områdene nær Repparfjordelvas utløp er båndlagt etter naturvernloven. Det er avsatt skipsled fra eksisterende kaianlegg ved Fægfjord og Folldal verk. Reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II Reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II omfatter et samlet areal på ca 413 dekar, hvorav ca 90 dekar er sjøareal. Repparfjord industri I omfatter eksisterende industriområdet kjent som Folldal verk (Repparfjord gruver). Planen tilrettelegger for masselager/industriområde, lagerareal for produksjonsanlegg for asfalt, samt mottak, lager og utskipning av oljebeholdig avfall fra oljevirksomhet til havs. Repparfjord eiendom har ytret ønske om å utvide planområdet for Repparfjord I. Repparfjord industri II omfatter et nytt næringsareal på 45 dekar pluss atkomstvei og friområde på ca 112 dekar. Planen tilrettelegger for masseuttak av fjell- og løsmasser og tilrettelegging for senere utbygging av industri-/lagerområde. 27