Kristin Alsos 23. september 2016

Transkript

1 Kristin Alsos 23. september 2016

2 Bakgrunn for Arbeidstidsutvalget NOU 2016:1 Regjeringens politiske plattform. o Regjeringen vil myke opp arbeidsmiljøloven. o Regjeringen vil nedsette et arbeidstidsutvalg etter modell fra skift/turnusutvalget for å utrede hvordan arbeidskraften best mulig kan tas i bruk i de kommende tiårene. Arbeidstidsutvalget satt ned 15. august Endringer i arbeidsmiljøloven høring juni 2014 lovforslag i desember - vedtak i Stortinget i mars trådte i kraft 1. juli 2015.

3 Mandat utvalget er bedt om: å vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene og praktiseringen av disse, i lys av behovet for å mobilisere mer arbeidskraft, herunder å legge til rette for heltid. å vurdere hvordan de ulike arbeidstidsreguleringene av arbeidstid, i form av lovverk, tariffavtaler, individuelle avtaler, EU-direktiver og rettspraksis virker samlet, og hvorvidt de hver for seg og samlet ivaretar politiske mål og de opprinnelige begrunnelsene for innføringen av reguleringene. å beskrive utviklingen i arbeidsmarkedet de siste tiår. å beskrive behovet for arbeidskraft frem mot 2030, samt skissere tiltak på hvordan arbeidskraften best mulig kan tas i bruk de kommende tiårene. å kartlegge brudd på arbeidstidsreguleringene, hvilke bestemmelser i hvilke reguleringer som brytes og hva som er de viktigste årsakene til bruddene. å vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene i lys av økte behov for og muligheter til fleksibilitet, både for den enkelte arbeidstaker og virksomheter. å vurdere rollen til arbeidslivets parter og myndighetene, herunder Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet å vurdere forholdet mellom lovregulering og regulering i tariffavtaler, samt behovet for forenkling av lovverk og lovfesting av rettspraksis.

4 Faktagrunnlag Endringer i sysselsetting, næringssammensetning, arbeidstid og arbeidsmåter over tid

5 Sysselsetting etter heltid og deltid som prosent av befolkningen 15 (16)-74 år etter kjønn

6 Utførte timeverk per år per sysselsatt etter næring

7 Antall sysselsatte i næringer med antatt høy fleksibilitet

8

9 Andel sysselsatte som jobber kveld, natt eller søndag

10 Forskning om arbeidstid helse, skader og ulykker Arbeidstid påvirker helse spesielt gjennom: Forstyrrelse av biologiske døgnrytmer Søvnmangel Høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag kan øke risikoen for helseplager og ulykker. Ikke mulig å gi absolutte grenser for når risikoen blir for stor. Internasjonal vitenskapelig enighet om at særlig nattarbeid, arbeidsdager utover 12 timer og skiftarbeid, spesielt med rotasjon mot klokka, er forbundet med forhøyet helse- og ulykkesrisiko.

11 Forskning om arbeidstid sosiale konsekvenser Arbeidstidens sosiale konsekvenser er også særlig viktige, spesielt for familieliv. Utfordringer av å arbeide om kvelden eller natten for familieliv og private aktiviteter 13,4 prosent - kravene på jobben går utover privatlivet nokså ofte eller svært ofte. Arbeidstidens plassering og tilretteleggelse av stor betydning for balansen mellom arbeid og privatliv. Arbeidstakere som jobber lange arbeidsuker og mye overtid rapporterer oftere om konflikt mellom arbeids- og familielivet. Motsatt - sammenheng mellom deltid og redusert arbeid/familiekonflikt, særlig for kvinner.

12 Følges arbeidstidsbestemmelsene? Utvalget har forsøkt å kartlegge mulige brudd på arbeidstidsreguleringene o Informasjon fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet o Spørreundersøkelse blant virksomheter og tillitsvalgte o Administrative data fra helseforetakene o SSBs kriminalstatistikk Omfanget av brudd på arbeidstidsbestemmelsene ikke stort(!) Rapporten kan lastes ned på fafo.no Færre brudd i virksomheter som avtaler unntak. Mange av bruddene kunne vært unngått med avtaler lokalt. Utvalget - brudd på arbeidstidsreglene i praksis er uunngåelige.

13 Følges arbeidstidsbestemmelsene? Helseforetakene Spesielt god dokumentasjon. Over 97 prosent av vaktene gjennomføres uten brudd. 75 prosent av alle ansatte i helseforetakene har 0-2 mulige brudd pr. år. Halvparten av de mulige bruddene i helseforetakene kunne vært unngått med lokal avtale. Rundt 15 prosent av de mulige bruddene skyldes ansattes ønsker om vaktbytte. Ille at ansatte skal nektes å bytte vakter seg imellom for å unngå brudd.

14 Utvalgets premisser og utgangspunkt Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Arbeidstidsreguleringene skal også ivareta: o hensynet til arbeidsgivere og virksomhetenes behov o hensynet til brukere og tredjepart o hensynet til samfunnet for øvrig

15 Utvalgets premisser og utgangspunkt Gjennomgripende endringer som er relevante for hvordan vi regulerer arbeidstid o Teknologiske endringer o Økte forventninger til fleksibilitet både hos arbeidstakere og arbeidsgivere o Større mangfold av ønsker, behov og utfordringer o Økte krav til tilgjengelighet o Globalisering og økt konkurranse fra lavkostland o Økt arbeidsinnvandring o Demografisk utvikling

16 Utvalgets overordnede vurderinger Dagens regulering og arbeidsdeling mellom lov og avtale fungerer i all hovedsak godt. o Omfattende endringer av systemet vil kunne gi utilsiktede og uheldige virkninger. o En minimumslovgivning (jfr Danmark) ville gi redusert vern for alle arbeidstakere uten tariffdekning. Men det er områder hvor hensynet til arbeidstakere, virksomheter og samfunnet tilsier at det er behov for endring. Men uenighet i utvalget om endringsbehov og løsninger. 16

17 Utvalgets anbefalinger og vurderinger Behov for forenklinger o Viktig med språklig forenkling og konkrete informasjonstiltak. Arbeidstakers lovfestede rett til fleksibel arbeidstid bør framheves og tydeliggjøres o Regelverket må tydeliggjøres for at arbeidstakere skal kunne utnytte de mulighetene for fleksibilitet som blant annet skapes av ny teknologi. Ikke ønskelig eller realistisk å øke av den lovbestemte ukentlige arbeidstiden (40 t) o De fleste er direkte eller indirekte omfattet av tariffavtale med arbeidstid på 37,5 timer. o Blant dem som kun forholder seg til lovens grense finner vi de med svakere posisjon på arbeidsmarkedet. 17

18 Utvalgets anbefalinger og vurderinger Adgangen til å inngå individuelle avtaler om unntak bør være begrenset. o For enkelte arbeidstakere kan det av ulike årsaker være vanskelig å sette grenser med hensyn til arbeidstiden. o Enkeltindividers adferd kan skape press på andre arbeidstakere og kunne ha normdannende effekt. Arbeidstakere som selv ønsker det bør kunne jobbe oftere på søn- og helgedager. o Forbudet mot søn- og helgedagsarbeid bør videreføres. o Når viktige vernehensyn ikke taler imot, bør arbeidstakere som har stor frihet til å utnytte andre tider av uken til fritid få mulighet til hyppigere søn- og helgedagsarbeid. 18

19 Unntak for ledende stilling Gjeldende rett Har klare og reelle lederfunksjoner. Kan i særlig grad treffe selvstendige beslutninger. Har arbeidstid som ikke fastsettes på forhånd eller kan fastsettes av arbeidstakerne selv. Forslag Unntak for ledende stilling videreføres. Det skal stå i arbeidsavtalen om man er unntatt fra arbeidstidsreglene pga ledende stilling. Det utarbeides veiledning for bruk av unntaksbestemmelsen.

20 Unntak for særlig uavhengig stilling gjeldende rett Overordnet og ansvarsfull stilling Har en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Prioriterer selv sine oppgaver. Har arbeidstid som ikke fastsettes på forhånd eller kan fastsettes av arbeidstakerne selv.

21 Unntak for særlig uavhengig stilling videreføres Presisere vilkår i lovteksten o Overordnet, ansvarsfull og med selvstendig beslutningsmyndighet. o I all hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres. o I all hovedsak bestemmer omfanget på arbeidet, enten direkte eller delegere. o Har arbeidstid som ikke fastsettes på forhånd eller kan fastsettes av arbeidstakerne selv. Det skal stå i arbeidsavtalen om man er unntatt fra arbeidstidreglene pga særlig uavhengig stilling. Det utarbeides veiledning for bruk av unntaksbestemmelsen.

22 Delvis uavhengig stilling bakgrunn Dagens regulering er en enten-eller-løsning lite tilpasset dagens arbeidsliv. Flere enn før har vesentlig innflytelse på når, hvor og hvordan arbeidet utføres og betydelig kontroll over egen arbeidstid. 22

23 Delvis uavhengig stilling forslag Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale "delvis uavhengig stilling" dersom arbeidstaker Har arbeidstid som ikke fastsettes på forhånd eller kan fastsettes av arbeidstakerne selv. Er ansvarsfull med noe selvstendig beslutningsmyndighet. I hovedsak bestemmer når, hvor og hvordan arbeidet utføres. I hovedsak bestemmer omfang på arbeidet, enten direkte eller gjennom myndighet til å delegere. 23

24 Delvis uavhengig stilling forslag Rammer o Ikke overstige 48 timer samlet arbeidstid (inkludert overtid). o Kan gjennomsnittsberegnes over 16 uker. o Ikke mindre enn 8 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Arbeidstiden skal registreres. Det skal nedfelles i arbeidsavtalen om man er unntatt fra arbeidstidsreglene pga delvis uavhengig stilling. Det utarbeides veiledning for bruk av unntaksbestemmelsen.

25 Delvis uavhengige - mindretallet En ny gruppe vil unnta flere enn i dag Lovteknisk svært krevende Dagens problem må løses med å klargjøre lovens bestemmelser, og ikke ved å utvide unntaket Alternativt: fastsette de sentrale kriteriene i loven unntak skal fremgå av avtale der også hovedkravene i stillingen fremgår

26 Frivillig kveldsarbeid bakgrunn Hensynet til arbeidstakernes vern taler for restriktive bestemmelser for nattarbeid. Reglene bør ikke stenge for fleksible arbeidstidsordninger Arbeidstaker kan ha ønsker og behov for å arbeide på kvelden Endring skal ikke gi utilsiktede virkninger for andre grupper arbeidstakere 26

27 Frivillig kveldsarbeid forslag Arbeidstakere som selv vil kan jobbe mellom kl og Arbeidstakerens initiativ og ønsker skal være førende. Ordningen gir ingen rett til arbeidstaker, arbeidsgiver kan si nei. 27

28 Særregler for skift/turnusarbeid bakgrunn Skift/turnusarbeid kjennetegnes av arbeid på alle tider av døgnet og ofte alle dager uka. Om lag 24 prosent av alle ansatte i Norge arbeider skift/turnus. Om lag 40 prosent av alle som arbeider skift eller turnus i Norge jobber i helse- og omsorgssektoren.

29 Særregler for skift/turnusarbeid bakgrunn Lovens regler om arbeidstid o Hovedregler som i utgangspunktet gjelder alle o Unntak fra hovedreglene gjennom avtale eller samtykke fra tilsynene Ordinære skift/turnusordninger forutsetter avtale om unntak fra hovedreglene o Gjennomsnittsberegning o Kortere daglig hvile 29

30 Særregler for skift/turnusarbeid bakgrunn Utfordringer med avtaler om unntak i helse- og omsorgssektoren Stort antall avtaler o Kultur hvor rammer for arbeidstid etableres for hver enkelt enhet Påvirker helgebemanning o "Godkjenningspraksis" for arbeidsplaner søndagsarbeid maks hver tredje helg Lite hensiktsmessig at ordinær drift krever avtale

31 Særregler for skift/turnus forslag Arbeidsgiver kan gjennomsnittsberegne alminnelig arbeidstid o Inntil 10 t i løpet av 24 t o 48 t i løpet av en uke. o Ila 4 uker i gjennomsnitt ikke lenger enn 38 eller 36 t per uke for ulike skift/turnusordninger. Arbeidsgiver kan korte ned den daglige hvileperioden til 9 timer o Grense for antall tilfeller av kortere hvile for den enkelte arbeidstaker i løpet av en gitt periode. Arbeidsgiver er ikke avhengig av avtale eller dispensasjon

32 Særregler for skift/turnus mindretallet Skiftarbeid bidrar til økt risiko for helseskader og feilhandlinger Mulighet for medbestemmelse er en av de mest forebyggende arbeidsmiljøfaktorene Særlige utfordringer innen en sektor bør fortrinnsvis løses av tariffpartene Hovedvekten av skift- og turnusarbeid skjer i andre bransjer enn helse- og omsorgsektoren Gjennomgående få problemer knyttet til inngåelse av avtaler Bør innhentes erfaringer om tilsiktede og utilsiktede erfaringer av lovendringene fra 2015

33 Videre prosess Høringsfristen var 1. juli 2016 Lovarbeid i gang? o Trolig høringsbrev med konkrete lovforslag o Prop. Framdrift og innhold naturligvis avhengig av politiske vurderinger.

34 Andre forslag Medleverordninger Særregulering i petroleumssektoren knyttet til 1/3-regelen

35 Medleverordninger bakgrunn Medleverforskriften gjelder institusjoner som gir omsorg eller behandling til personer med rus- eller atferdsproblemer. o Åpner for vidtgående unntak fra arbeidstidsregler. o Positive erfaringer for brukere og beboere og ansatte. Begrensningen til rus og adferd er ikke tilstrekkelig begrunnet. o Finnes også andre institusjoner hvor pasienter eller brukere kan ha behov for kontinuitet og stabilitet som en del av behandlings- eller omsorgsopplegget, for eksempel unge mindreårige flyktninger. 35

36 Medleverordninger forslag Medleverforskriften videreføres Virkeområdet utvides forsiktig til andre institusjoner med samme behov Strammere grenser for arbeidstid + samtykke Evaluering etter relativ kort tid

37 Særregulering i petroleumssektoren bakgrunn Arbeidstidsordningene har betydning for hvordan arbeidskraften utnyttes, og vil derfor ha betydning for hvor effektiv driften er. Særegen hvilebestemmelse i rammeforskriften: En-tredjedelsregelen. o Viktig hviletidsbestemmelse først og fremst for arbeidstakere uten tariffavtale eller med flere arbeidsgivere. o Har betydning for ressursutnyttelsen når den anvendes for arbeidstakeren også er omfattet av tariffavtaler som regulerer arbeidstidsordningen. o Kan medføre færre arbeidede timer enn det som følger av tariffavtalen. 37

38 Særregulering i petroleumssektoren forslag En-tredjedelsregelen skal ikke gjelde for arbeidstakere som har en arbeidstidsordning som samlet sett gir et like godt eller bedre vern. Arbeidstakere uten tariffavtale eller med belastende ordninger vil fortsatt være omfattet. 38