Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune Vedtatt i kommunestyret (sak 43/12) (arkiv 2012/663)

Transkript

1 Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune Vedtatt i kommunestyret (sak 43/12) (arkiv 2012/663) 1 Felles pedagogisk plattform (visjon): Skolene i Tinn kjennetegnes ved en tydelig og felles profil. Skoler arbeider mot felles mål og holder høy kvalitativ standard. Opplæringen skal utvikle elevenes totale læringsutbytte slik at de føler mestring i hverdagen og kan strekke seg mot nye mål. I skolen i Tinn er det: godt læringsmiljø tydelig klasseledelse sterkt læringstrykk gode fagmiljøer fokus på tidlig innsats lett tilgjengelige læringsressurser som bibliotek, IKT, uteområder etc sammenheng mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn godt samarbeid med foreldre og elever godt samarbeid med lokale næringsliv Som resultat av entreprenørskapssatsingen skal det fremkomme i kommunens og skolens planer hvordan entreprenørskap er integrert undervisningen. Det skal også komme frem hvordan det arbeides med følgende: Verdensarven Lokal identitet Internasjonalt perspektiv Nasjonalparkkommune Krigshistorien Vannkraft /energinettverk 2 Mål for satsingen Elevene får gjennom grunnskoleopplæringen tilegnet seg grunnleggende ferdigheter gjennom tilpasset opplæring. De grunnleggende ferdighetene er i læreplanen definert som: å kunne utrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Elevene skal i tillegg utvikle samfunnsengasjement, gode vaner og sosiale ferdigheter. Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

2 3 Rammefaktorer 3.1 Mål Skolene i Tinn har en kostnadseffektiv tjenesteproduksjon som er på linje med kommunegruppe 12. Skolene i Tinn har skoleanlegg som er egnet for den virksomheten de skal drive ( 9a- 2 opl). Alle bygninger og uteområder gir rom for elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Det er rom for utfoldelse, opplevelse og mestring. Alle bygninger og utområder er godkjente etter gjeldende lover og forskrifter. Elevene har arbeidsplasser som er tilpasset deres behov. 3.2 Vurdering Skolene i Tinn har stort sett god standard, men det varierer fra ny skole til eldre bygningsmasse med behov for oppgradering. Alle elever i Tinn bør ha et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Eksisterende bygningsmasse bør derfor gjennomgås med tanke på oppgradering. 3.3 Tiltak Skolen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og trygghet ( 9a-4). Plan for vedlikehold av skolene skal være klar før budsjettprosessen starter. Ved skolestart skal skolenes uteområder, lekeapparater og gymsaler være i tråd med krav til slikt utstyr og klar til å tas i bruk. Vedlikeholdsoppgaver utføres fortløpende i dialog med huseier (teknisk enhet). Rutinebeskrivelser utarbeides Miljørettet helsevern: Alle skoler skal regodkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern hvert fjerde år Avvik som fremkommer under tilsyn (brann, el, lekeplasser, gymsaler etc), lukkes etter oppsatt plan. Avvik som kan medføre fare for skade på elever og ansatte, skal lukkes umiddelbart. 3.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Rapporter fra tilsyn Skolebygninger status vedlikehold (inkl. rapport fra teknisk enhet) Miljørettet helsevern (godkjenning) Referater fra skolemiljøutvalgene Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

3 4 Kompetanse 4.1 Mål Skolene i Tinn har godt kvalifisert personell med høy kompetanse innenfor de fagene de underviser i. Lærere og ledere er oppdatert faglig, didaktisk og pedagogisk og har god relasjonskompetanse og kompetanse i klasseledelse. Undervisningspersonalet har god analyse- og vurderingskompetanse. 4.2 vurdering I Tinn kommune er det ca 83 årsverk (96 ansatte) utført av undervisningspersonale (GSI 2011/12). Av disse er ca 7,5 årsverk lærere uten formell kompetanse til å undervise på det enkelte trinn (midlertidig ansatt). For de fleste dreier det seg om manglende pedagogisk kompetanse, men har relevante fagutdanning eller manglende fagkompetanse og kan en eller annen form for pedagogisk utdanning. Det kan være førskolelærere som underviser på høyere trinn enn det de har formell utdanning til. For at lærere skal holde seg faglig oppdatert, har Tinn kommune benyttet de statlige ordningene med finansiering av utdanningen. To til tre lærere har hvert år tatt videreutdanning innen norsk, matematikk, engelsk og lesing. Med dagens ordning der staten betaler 50 % av vikarutgifter forutsatt at kommunen betaler 25 %, bør kommunen tilrettelegge for at minimum tre lærere hvert år kan ta videreutdanning. De neste to årene er det satt av ressurser til implementering av LP-modellen. Forutsatt ressurser fra staten til annen etterutdanning er kurs etc innenfor lesing, regning og engelsk prioritert. 4.3 Tiltak Opplæringsplan for alle enhetene Målrettet kompetanseutvikling med fleksible ordninger for etter- og videreutdanning Plan for rekruttering som sikrer målrettet rekrutteringsarbeid blant annet vurdere ulike ordninger som kan være attraktive for søkere Kvalitativt godt tilbudet om veiledning til nytilsatte 4.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer): Oversikt over ansatte med godkjent kompetanse (GSI) Personaloversikt og opplæringsplaner ved den enkelte enhet Kartlagt utdanningsnivå Kartlagt fremtidig behov (rekrutteringsgrunnlag) Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

4 5 Læringsmiljø 9 A Mål Skolene har et godt psykososialt miljø der den enkelte elev opplever trygghet og sosial tilhørighet. Det er nulltoleranse for mobbing og diskriminering. Konflikter håndteres på lavest mulig nivå. Elever er aktive deltakere i sitt eget læringsmiljø 5.2 Vurdering Elevundersøkelsen og Olweusundersøkelsen viser at det er lite mobbing i skolene i Tinn. Den viser også at det er relativt høy trivsel. For å holde det på nåværende nivå eller noe bedre, er det viktig at en jobber målrettet med holdningsskapende arbeid, rask reaksjon på uønsket atferd og gode rutiner for iverksetting av tiltak. 5.3 Tiltak Forebygge mobbing Skape trygt læringsmiljø Holdningsskapende arbeid Olweus programmet Entreprenørskapsplakaten følges opp MOT i ungdomsskolen Oppfølging av elever Rutiner for å behandle enkeltsaker 5.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Elevundersøkelsen Olweus mobbeundersøkelse Olweus-godkjenning Antall saker behandlet etter 9 a (elevenes sitt skolemiljø) Elevens involvering (saker elevråd og skolemiljøutvalg) LP-kartlegging 6 Tilpasset opplæring Mål Alle elever får undervisning tilpasset sitt nivå ved at lærere har god kjennskap til den enkelte elevs sterke sider og ved bruk av varierte undervisningsstrategier og metoder. Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

5 Det foreligger god dokumentasjon for vurdering for læring. Det foreligger god dokumentasjon for fastsetting av standpunktkarakterer i 10. klasse. Gutter og jenter har like gode resultater. 6.2 Vurdering Det er fra sentralt hold lagt opp til systematisk kartlegging av elevers kompetanse innenfor basisferdigheter i regning og lesing. I tillegg er det Nasjonale prøver for 5. og 8. klassinger og etter hvert 9. klasse. Med bakgrunn i det datagrunnlag som fremkommer, er det forutsatt at skolene driver systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Den enkelte skole/lærer må følge opp resultater ved egen skole/klasse/enkeltelever. Den enkelte skole bør har spesialkompetanse som lesespesiallist/mattespesialist for å kunne sette inn tiltak raskt over en kortere periode. Alle elever har rett til tilpasset opplæring ( 1-3). Det vil si at opplæringen skal tilpasses elevens forutsetninger. Det er loven gitt at kommunen skal sørge for at den tilpassa opplæringen i norsk og matematikk skal innebære særlig høy lærertetthet på trinn. Dette skal særlig rettes mot elever med lave ferdigheter i lesing og regning. Vurdering av elevens læring skal skje systematisk og i tråd med opplæringsloven. Det er fokus på at lærere skal gi fremovermeldinger og relateres til mål i kunnskapsløftet. Standpunktkarakter i 10. klasse er sluttvurdering og relateres til målene i kunnskapsløftet. Kjennetegn for måloppnåelse bør være klare og godt kommunisert til elever og foreldre. Skolens rammer gir rom for stor grad av tilpassing slik at de fleste elevene gis mulighet for å lære på egen premisser, men ofte er ressursene bundet opp i vedtak om spesialundervisning. 6.3 Tiltak Kompetanseutvikling for lærere som skal sikre at det settes inn riktig tiltak så tidlig som mulig. Organisering av tiltak særlig rettet mot elever som er svake i lesing og regning. Leseog regnespesialister på hver skole. System for ulike kartleggingsverktøy utarbeides og tas i bruk kartleggingskompetanse inkl. analyse av resultater og bruk av verktøykasse Sikre god dokumentasjon for vurdering for læring med fremovermeldinger Elever følges opp så snart det avdekkes behov for styrking i fag Utarbeide gode individuelle utviklingsplaner som sikrer at undervisning tilpasset elevens evner og forutseninger Utarbeide kjennetegn for måloppnåelse Verktøykasse utvikles og tas i bruk. Elever som har rett på spesialundervisning etter 5-1 i opplæringsloven, skal ha god kvalitet på undervisningstilbudet. Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

6 Elever som presterer over forventet nivå på trinnet, skal sikres adekvat undervisning. Vurdere bruk av alternative læreverk og 25 % -regelen. 6.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Systematisk kartlegging Kartlagt behov for særskilt norskundervisning Tidlig innsats ressursinnsats Antall enkeltvedtak spesialundervisning Antall enkeltvedtak barn med minoritetsspråklig bakgrunn Sammenheng/overgang barnehage - skole, barnetrinn mellomtrinn, mellomtrinn ungdomstrinn, ungdomstrinn videregående skole Oversikt over lærertetthet, antall elever ved den enkelte skole og antall elever som får spesialundervisning (har alternativ opplæringsplan - IOP) 7 Lese- og skriveopplæring 7.1 Mål Alle elever som følger fag og læreplaner i Kunnskapsløftet, skal mestre målene til lesing og skriving på det enkelte trinn. Det er et mål at elever i Tinn kommune skal: o I 5. klasse skal gruppen som er på mestringsnivå 1 være mindre enn 10 % o I 8. klasse skal gruppen som er på mestringsnivå 1 og 2 være mindre enn 20 % o I 9. klasse skal gruppen som er på mestringsnivå 1 og 2 være mindre enn 15 % o Resultatene i Tinn bør kunne ligge minimum på gjennomsnittet i kommunegruppe 12. Resultatene fra eksamen i 10. klasse skal vise progresjon fra klasse. 7.2 Vurdering Resultater av nasjonale prøver og eksamen viser at det er behov for målrettet innsats med tanke på å bedre leseferdighetene til eleven. Det å kunne lese godt er forutsetning for å mestre andre fag i skolen og seinere i livet. En ser at det er behov for å sette inn tiltak tidlig (1. 4. klasse) og at en må holde trykket gjennom hele skoleløpet. Lærere i alle fag må ha fokus på lesing og studieteknikk. Alle skolene bør ha lesespesialister som kan settes inn for å jobbe systematisk og målrettet for å bedre leseferdigheter til enkeltelever. En lesespesialist bør ha videreutdanning innen lesing eller spesialpedagogikk med vekt på lesevansker. Et viktig virkemiddel for å skape god leseferdighet er tilgang til et godt skolebibliotek. 7.3 Tiltak Ha kultur for systematisk oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver Sette inn tiltak tidlig for elever som har svak språkutvikling Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

7 Lage gjennomgående progresjonsplaner for lesing med konkrete opplegg for lese- og skriveutvikling fra 1. til 10. klasse Sikre at alle lærere har fokus på utvikling av leseferdigheter i alle fag Lage verktøykasse for lærere Ha opplegg for tidlig innsats - lesespesialister på alle skolene Felles forståelse av vurdering for læring kriterier for måloppnåelse Samarbeid mellom barnehage og skole, barnetrinn og ungdomstrinn Synliggjøring og økt bruk av bibliotekene som læringsarena 7.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Kartleggingsprøver Resultater av Nasjonale prøver Lærernes kompetanse Læremidler/tilgang til bibliotek/hjelpemidler Tilstandsrapport og vurdering av skolebibliotekenes plass i skolen. Læreres kompetanse innen lesing og lesestrategier 8 Matematikkopplæring 8.1 Mål Alle elever som følger fag og læreplaner i Kunnskapsløftet, skal mestre målene til matematikk på det enkelte trinn. Det er et mål at elever i Tinn kommune skal: o I 5. klasse skal gruppen som er på mestringsnivå 1 være mindre enn 10 % o I 8. klasse skal gruppen som er på mestringsnivå 1 og 2 være mindre enn 15 % o I 9. klasse skal gruppen som er på mestringsnivå 1 og 2 være mindre enn 10 % o Resultatene i Tinn bør kunne ligge minimum på gjennomsnittet i kommunegruppe 12. Resultatene fra eksamen i 10. klasse vise progresjon for elevene fra klasse. 8.2 Vurdering Resultater av nasjonale prøver viser at det er stor variasjon fra skole til skole og mellom årskull. Det ser ut som det er behov for å ha en felles strategi for å sikre at tilbudet til elevene er likeverdig og kvalitativt godt. Det er prøvd ut et samarbeid mellom faglærere på tvers av trinn. Dette bør evalueres og settes i system. 8.3 Tiltak Lage gjennomgående progresjonsplaner for matematikk Sette kartlegging og oppfølging i system sikre kartleggings- og analysekompetanse hos lærere. Ha opplegg for tidlig innsats - mattespesialister Utarbeide verktøykasse for lærere Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

8 Sikre at lærere har felles forståelse av vurdering for læring kriterier for måloppnåelse 8.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Kartleggingsprøver Resultater av Nasjonale prøver Lærernes kompetanse Læremidler/tilgang til bibliotek/hjelpemidler 9 Engelskopplæring 9.1 Mål Alle elever som følger fag og læreplaner i Kunnskapsløftet, skal mestre målene til engelsk på det enkelte trinn. Det er et mål at elever i Tinn kommune skal: o I 5. klasse skal gruppen som er på mestringsnivå 1 være mindre enn 10 % o I 8. klasse skal gruppen som er på mestringsnivå 1 og 2 være mindre enn 20 % o Resultatene i Tinn bør kunne ligge minimum på gjennomsnittet i kommunegruppe 12. o Resultatene fra eksamen i 10. klasse skal vise progresjon fra klasse. 9.2 Vurdering Resultatene i engelsk varierer fra år til år og skole til skole. Innsatsen for å bedre engelskkunnskapene bør i hovedsak være å bedre lærernes kompetanse og legge til rette for varierte undersvisningsformer. Lærere som underviser i engelsk på småskoletrinnet bør få tilbud om relevant etterutdanning (kurs og lignende). 9.3 Tiltak Oppfølging av kartleggingsprøver og Nasjonale prøver Sikre at læreres kompetanse i faget er godt nok 9.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Kartleggingsprøver Resultater av Nasjonale prøver Eksamenskarakterer (10 kl) Lærernes kompetanse Læremidler/tilgang til bibliotek/hjelpemidler 10 Digital kompetanse 10.1 Mål IKT er integrert i alle fag. Alle elever i Tinn kommune har digital kompetanse som gjør at de kan nyttiggjøre seg IKT i alle fag. Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

9 Tilgjengelig datamaskiner til alle elever. Standard Det er installert digitale tavler i alle klasserom og lærere har god kompetanse i bruk av dette Vurdering Tinn kommune har de siste årene gitt ekstra tilskudd til innkjøp av PC og annet utstyr. Den enkelte skole har også kjøpt utstyr på eget budsjett. Da den enkelte skole ikke har kunnet benytte kommunes IKT-avdeling, har innkjøpene vært noe tilfeldig avhengig av skolens prioriteringer og kompetanse. Det er nå behov for en mer målrettet innsats der kommunen legger en minimumsstandard for utstyr og kompetanse i bruken av det Tiltak IKT-strategi for skolene i Tinn utarbeides Rutiner for innkjøp/oppgradering/vedlikehold lages Plan for opplæring lages Legge til rette for at elevene kan benytte digitale hjelpemiddel for å innhente kunnskap og gjennomføre arbeidsoppgaver. Digitale ferdigheter integreres i fag Bruke Fronter som pedagogisk verktøy og som kommunikasjon med elever og foreldre Infrastruktur innrettet på en digital hverdag for lærere og elever 10.4 Grunnlag for vurdering (indikatorer) Lokale læreplaner som inkluderer kompetansemål for digital kompetanse Kartlegging av elvens kompetanse Kartlegging av lærernes kompetanse Oversikt over maskinparken 11 Medvirkning 11.1 Mål Samarbeid mellom skole og hjem bygger på tillit og kommunikasjon mellom likeverdige parter. 100 % av foreldrene møter til utviklingssamtaler. Elevene deltar i planlegging og vurdering av sin egen læring Vurdering Det er viktig at elever og deres foreldre er aktive medspillere i den enkelte elevs læring og læringsmiljø. Rjukan ungdomsskole har gjennomført et prosjekt som skal gi bedre kvalitet i dialogen med elev og foreldre om måloppnåelse relatert til læreplanens generelle mål og mål i fag. Erfaringen fra dette prosjektet bør gjøres tilgjengelig i Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

10 elevens mapper i Fronter og videreføres til alle skolene i Tinn. Målet er at elevene og foreldrene er aktive i medspiller i vurdering av egne prestasjoner Tiltak Informasjon om skolen og samarbeidsarenaer er tydelig og tilgjengelig møteplan Informasjon om nasjonale prøver og kartleggingsprøver og resultater av disse er tydelig og skaper rom for dialog. System for utviklingssamtaler utarbeides må sikre felles forståelse og lik praksis Opplæring innen Fronter gis systematisk til elever og foreldre. Elevrådsopplæring gis årlig. 12 Kvalitetsvurderingssystem om krav i opplæringslov og forskrifter er oppfylt ( 13-10) 12.1 Mål Skolen bruker elevenes læringsresultater som utviklingsgrunnlag for skolen og klassen. Skolen har en god praksis for elevvurdering slik at elevens læringsutbytte økes. Skolen bruker resultatene knyttet til både elevens og organisasjonens læring for å skape bedre kvalitet. Skolen har gode rutiner som sikrer at krav i lov og forskrifter blir fulgt opp Vurdering Tinn kommune har vedtatt system for kvalitetsvurdering etter opl. Det er her forutsatt at skolene følger opp kravene i dette med tanke på å ha gode rutiner for oppfølging av lovverket, vurdering av skolens læringsmiljø og læringsresultater. Det er forligger årshjul for rapportering i dette systemet. Ingen av skolene har fulgt dette opp og skoleeier har ikke hatt godt system for å etterspørre resultater, analyser, vurderinger og tiltak Tiltak Skoleeier og skoleleder finner frem til gode systemer for systematisk innhenting av data, analysere og følge opp med konkrete tiltak. Skoleeier har årlig styringsdialog (ansvarsdialog) med den enkelte skoleledere Måloppnåelse vurderes blant annet gjennom: styringsdialog (ansvarsdialog) mellom skoleeier og skole med bakgrunn i årlig tilstandsrapport Skolens planer Elevundersøkelsen Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune

11 Medarbeidertilfredshet Foreldreundersøkelsen GSI-data (Grunnskolestatistikk) Elevundersøkelsen Nasjonale prøver Resultater fra obligatoriske kartlegginger Rutiner Prosedyrer Kvalitetsutviklingsplan grunnskolen i Tinn kommune