BARNEHAGE- OG SKOLESKADER I OSLO 2015 OSLO SKADELEGEVAKT
|
|
- Erna Langeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BARNEHAGE- OG SKOLESKADER I OSLO 2015 OSLO SKADELEGEVAKT Knut Melhuus Henrik Siverts Malte Schmidt Martine Enger 13. juni 2016
2 Bakgrunn... 4 Materiale og metode... 4 Resultater og kommentarer... 6 Kjønn og alder... 6 Skadetidspunkt og skadested... 6 Skadealvor og diagnoser... 7 Skadeårsak... 7 Alle... 8 Alder Alle... 8 Kjønn Alle... 9 Kjønn og alder Alle Andel skader i barnehage/skole av totalantall Alle Skadetidspunkt - Alle Skadested Alle Observert av voksen Alle Skadealvor - Alle Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Alle Diagnosegruppe Alle Bruddiagnoser spesifisert Alle Skadelokalisasjon Alle Kontaktårsak Alle Skademekanisme NMD Alle Subgruppeanalyse av pasienter registrert som «Fall fra høyde» - Skadealvor og Skademekanisme etter Skadelegevakten Alle Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Alle Subgruppeanalyse av pasienter utsatt for voldstraume Alle Det ble registrert 52 pasienter utsatt for vold, 43 gutter og ni jenter. 41 ble skadet på skolen, en på vei hjem fra skolen og en i barnehagen hadde vært utsatt for slag og spark, fire ble dyttet overende, to ble tatt kvelertak på, en ble rispet med kniv og en ble skalle i ansiktett. Tre ble slått med slagredskap: batong, bordtennisracket og innebandykølle Etter skoletrinn Barnehage Kjønn Barnehage Uke Barnehage Skadetidspunkt Barnehage Skadested Barnehage Observert av voksen Barnehage Skadealvor Barnehage Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader Barnehage Diagnosegruppe Barnehage Bruddiagnoser spesifisert Barnehage Side 1 av 119
3 Skadelokalisasjon Barnehage Kontaktårsak Barnehage Skademekanisme NMD Barnehage Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Barnehage Subgruppeanalyse av pasienter registrert som «Fall fra høyde» - Spesifisert fallsted - Barnehage Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Barnehage Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Barnehage Barneskole Kjønn Barneskole Uke Barneskole Skadetidspunkt Barneskole Skadested Barneskole Sammenheng Barneskole Observert av voksen Barneskole Skadealvor Barneskole Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader Barneskole Diagnosegruppe Barneskole Bruddiagnoser spesifisert Barneskole Skadelokalisasjon Barneskole Kontaktårsak Barneskole Skademekanisme NMD Barneskole Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Barneskole Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Barneskole Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Barneskole SFO/FRIO Kjønn SFO/FRIO Alder SFO/FRIO Uke SFO/FRIO Skadetidspunkt SFO/FRIO Skadested SFO/FRIO Observert av voksen SFO/FRIO Skadealvor SFO/FRIO Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader SFO/FRIO Diagnosegruppe SFO/FRIO Bruddiagnoser spesifisert SFO/FRIO Skadelokalisasjon SFO/FRIO Kontaktårsak SFO/FRIO Skademekanisme NMD SFO/FRIO Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor SFO/FRIO Ungdomsskole Side 2 av 119
4 Kjønn Ungdomsskole Uke Ungdomsskole Skadetidspunkt Ungdomsskole Skadested Ungdomsskole Sammenheng Ungdomsskole Observert av voksen Ungdomsskole Skadealvor Ungdomsskole Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Ungdomsskole Diagnosegruppe Ungdomsskole Bruddiagnoser spesifisert Ungdomsskole Skadelokalisasjon Ungdomsskole Kontaktårsak Ungdomsskole Skademekanisme NMD Ungdomsskole Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Ungdomsskole Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Ungdomsskole Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Ungdomsskole Videregående skole Kjønn Videregående skole Uke Videregående skole Skadetidspunkt Videregående skole Skadested Videregående skole Sammenheng Videregående skole Observert av voksen Videregående skole Skadealvor Videregående skole Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Videregående skole Diagnosegruppe Videregående skole Bruddiagnoser spesifisert Videregående skole Skadelokalisasjon Videregående skole Kontaktårsak Videregående skole Skademekanisme NMD Videregående skole Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Videregående skole Traumeteam Ullevål Universitetssykehus Skadealvor mot skademåned Barnehage og Barneskole Skademekanisme NMD Barnehage Skademekanisme NMD Barneskole Sammenheng - Barneskole Side 3 av 119
5 Bakgrunn Materiale og metode Undersøkelsen var en prospektiv befolkningsbasert intern kvalitetssikringsstudie. Fra og med 1. januar 2015 og ett år fremover ble alle pasienter under 19 år som henvendte seg til Oslo skadelegevakt etter skade i barnehage eller skole bedt om å fylle ut et registreringsskjema (se side 120). Skjemaet ble utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Mottakssykepleier ga skjemaet til pasienten ved innskriving, og pasienten eller pårørende fylte ut i ventetiden før legekonsultasjonen. Skjemaet inneholdt ni punkter med informasjon om ulykken, som ble kvalitetssikret og signert av behandlende lege i forbindelse med konsultasjonen. I de tilfellene der det var haket av for skade i undervisningssammenheng i felles minimum datasett (FMD) i den elektroniske pasientjournalen, men hvor det ikke forelå utfylt skjema, ble pasienten kontaktet i etterkant og skjema fylt ut i henhold til muntlig informasjon. De ni variablene var: 1. Skadetidspunkt avrundet til nærmeste time. 2. Hvor skjedde skaden (Oslo eller utenbys) 3. Skadested (Offentlig, privat eller familiebarnehage, offentlig eller privat barne- ungdoms- eller videregående skole, Aktivitetsskole/SFO/FRIO) 4. Skjedde skaden innendørs eller utendørs. Om utendørs hvorvidt den skjedde på eller utenfor barnehage/skoleområdet. 5. Sammenheng skaden skjedde i (undervisning eller friminutt, dersom undervisning kroppsøving, klasserom eller utflukt). 6. Skjedde skaden på vei til eller fra skolen/barnehagen, og var kjøretøy involvert. 7. Ble skaden observert av voksen. 8. Fritekstfelt for bruk ved behov. 9. Navn på barnehage/skole. Tidligere studier har vist at mellom 83 % og 86 % av byens innbyggere henvender seg til Skadelegevakten ved alvorlig skade i overekstremiteten (Lofthus et al 2008, Liavaag et al 2011), og det er grunn til å tro at pasienter med skade i skole/barnehage vil oppsøke Skadelegevakten tilsvarende. Pasienter som har henvendt seg til fastlege eller privat legevakt med mindre skader, og pasienter med moderate skader som er behandlet poliklinisk på Diakonhjemmet eller AHUS er ikke kartlagt. Vi kartla i etterkant av registreringen sammenhengen mellom avstand i luftlinje mellom skadested og legevakten for et utvalg av barnehagene og skolene med høyest registrert grov insidensrate for skader. Ingen signifikant sammenheng mellom avstand og insidensrate ble avdekket. Vi har generalisert ut fra denne analysen, og legger til grunn at avstanden til legevakten ikke øker terskelen for å oppsøke legevakt. Det er likevel rimelig å anta at enkelte mindre skader behandles enten på lokalt legekontor i nærheten til skolen/barnehagen, eller håndteres av helsesøster. Vi har ikke oversikt over disse skadene, men det er rimelig å anta at disse skadene ikke ville påvirket tallene i denne rapporten i vesentlig grad. Skadealvor ble registrert i samsvar med Helsedirektoratets felles minimum datasett (revidert 02/2011) som bygger på AIS (Abbreviated Injury Scale). Eksempler på skader 1 Liten skade Mindre sårskader, mindre brudd i fingre/tær, hodeskade uten bevisstløshet 2 Moderat skade Større sårskader, hodeskade med bevisstløshet (hjernerystelse), Brudd i nese/ribben, brudd for øvrig uten feilstilling 3 Alvorlig skade Sårskader > 10 cm, hodeskade med > 15 minutters bevisstløshet, Brudd med feilstilling av større knokler 4 Meget alvorlig skade Større hodeskader med knusningsbrudd, åpen brystskade, mindre blødninger i buken 5 Kritisk skade Store hodeskader med blødning, skade av rygg/nakke med lammelser, større bryst- eller bukskader 6 Dødelig skade Side 4 av 119
6 Skjemaene var anonyme, men fordi nøyaktig tidspunkt for innregistrering i det elektroniske pasientjournalsystemet (EPJ) ble påført skjema av mottakssykepleier, kunne helsepersonell med lovlig tilgang til EPJ gjenfinne pasienten. Alder i hele år, kjønn, diagnose(r) og skadealvor ble registrert etter journalgjennomgang ved lege. Disse fire variablene, innskrivingstidspunkt og de 9 skjemavariablene ble registrert i Epidata. Registreringen innehold dermed ingen personidentifiserbare data. Etter vasking og kvalitetssikring av dataene ble de lagt inn i IBM SPSS Statistics og analysert. I rapporten presenteres tallene analysert samlet for skader i barnehager og alle skoletrinn. Enkelte tall presenteres også i undergrupper, da delt i barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole enkeltvis, i enkelte tilfeller kombinert. Dette spesifiseres for hver analyse. Side 5 av 119
7 Resultater og kommentarer I løpet av 2015 ble 5725 barn og ungdom behandlet ved Oslo Skadelegevakt etter å ha pådratt seg skade i undervisningssammenheng. I tillegg er det registrert 47 skader fra akuttmottaket på Ullevål sykehus som ikke har vært vurdert på Skadelegevakten (se side 117). Kjønn og alder Av det totale antallet pasienter var 58 % gutter. Kjønnsfordelingen mellom de forskjellige alderstrinnene var relativt konstant, unntatt i aldersgruppene 9 og 10 år, der jenter skadet seg like ofte som gutter. Medianalder for gutter var 8 år, for jenter 9 år. Gjennomsnittsalder for hele gruppen var 8 år og 6 måneder. Aldersfordelingen tilsvarer grovt sett det en over lang tid har observert for alle skadetyper hos barn og ungdom, med en skadetopp i det barna begynner å gå, før et fall går over i en gradvis økning av antall skader frem mot pubertetsalder. Deretter er skadefrekvensen avtagende, frem til den igjen øker etter 20-års alder. Andelen skader som skjer i barnehage/skole er for første leveår neglisjerbar, dette som uttrykk for at få barn har begynt i barnehage. Deretter er andelen skader i barnehage gradvis økende opp mot ca 40 % av det totale antallet skader i aldersgruppen. Gjennom skoletiden ligger andelen skader som skjer i skolesammenheng relativt stabilt mellom 40 og 50 %, frem til 12-års alder. Etter dette faller andelen jevnt. Dette kan sannsynligvis forklares av to faktorer, nemlig at fritidsaktiviteter og idrett utenom utdanning står for en relativt større andel av tiden brukt i aktivitet, og for videregåendetrinnet at en andel av personene i aldersgruppene ikke velger eller faller ut av videregående utdanning. Skadetidspunkt og skadested Fordelingen av skader gjennom året følger, som forventet, avvikling av skoleferier, med kraftig fall i skadeantall på sommerstid og i ferieukene. Skadetidspunktet på dagen fordeler seg noe forskjellig i de forskjellige utdanningstrinnene. I barnehagealder er det noe færre skader de to første timene av åpningstiden, før skadene så fordeler seg relativt jevnt gjennom resten av åpningstiden. Dette er et uttrykk for det jevne aktivitetsnivået i barnehager. I motsetning til dette ser en i barneskoler en normalfordeling av skadetidspunkt, med timen rundt klokken 12 som toppunkt. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at de fleste skader i barneskolen skjer i forbindelse med friminutt. Gjennom ungdomsskolen og videregående mister kurven igjen sin normalfordelte fasong, da skadene i økende grad skjer i forbindelse med undervisning/kroppsøving. Et særtilfelle er SFO/FRIO, der skadene naturlig nok skjer etter ordinær skoletid. Over 99 % av skadene skjedde i Oslo by. De få skadene som skjedde utenbys skjedde på utflukter fra Osloskoler, og er derfor inkludert i rapporten. I barnehage er fordelingen mellom innendørs og utendørs skader omtrent likedelt, med en lett overvekt for utendørs skader. Dette illustrerer sannsynligvis at de mindre barna ofte skader seg på grunn av fall og sammenstøt som skyldes manglende balanse og koordinasjon, snarere enn høy energi. I barneskole og SFO/FRIO er det derimot en klar overvekt av utendørs skader fordi en stor andel skjer i forbindelse med friminutt. Ved overgang til ungdomsskole, og især til videregående skole, skjer en stadig økende andel av skadene innendørs, da i undervisningssammenheng. Analogt til dette ble 70 % av skadene i barnehage observert av voksne, rundt halvparten av skadene i barneskolen ble observert av en voksen, og i ungdoms- og videregående skole var det igjen en økning i andel av skader som ble observert av en voksen. 318 skader (5,6 % av totalmaterialet) skjedde på vei til eller fra barnehage/skole. Av disse var 51 registrert som trafikkulykke = kjøretøy i bevegelse inkludert sykkel. 37 ble skadet på egen sykkel hvorav 33 eneulykker og fire som ble påkjørt av bil. Av de øvrige 14 var ni fotgjengere: fem fikk foten overkjørt av bilhjul, tre ble påkjørt av bil og en ble påkjørt av syklist. I tillegg satt tre i bil som kolliderte med annen bil, en satt i en buss som bråbremset og en kjørte motorsykkel på skoletur og kolliderte. Av disse 51 trafikkulykkene ble 42 registrert som liten skade, åtte som moderat skade og en som alvorlig skade (en gutt påkjørt av bil med brudd i leggen). I tillegg ble fire behandlet i akuttmottaket på Ullevål sykehus etter skade til eller fra barnehage/skole: to med moderat skade etter påkjørsel av bil, en med fall fra sykkel med liten skade og en med fall på sparkesykkel med moderat skade (se side 117). Side 6 av 119
8 Skadealvor og diagnoser Det store flertallet av skader ble definert som liten skade. Kun ett barn ble registrert ved Skadelegevakten med en meget alvorlig skade, dette var et barnehagebarn med bukskade etter et mindre fall. Det bemerkes at pasienter som av ambulanse eller annet prehospitalt helsepersonell vurderes som meget alvorlig eller kritisk skadet skal transporteres direkte til traumesenter ved Ullevål sykehus. Disse pasientene er ikke tatt med i totalmaterialet, men presenteres summarisk i en separat del av rapporten. Fordelingen i skadealvor var tilnærmet lik i de forskjellige skoletrinnene, unntaket er SFO/FRIO, der det er relativt høy andel av moderate og alvorlige skader sammenlignet med øvrige skadesteder. Relativt flere av de moderate og alvorlige skadene i SFO/FRIO skjer utendørs sammenlignet med øvrige skadesteder. Brudd i underarmen utgjør nesten 60 % av skader registrert som alvorlige skader. Dette er generelt skader som sjelden gir senkomplikasjoner, men i NMD graderes som «Alvorlige» da det dreier seg om «brudd med feilstilling av større knokler». Nesten halvparten av pasientene i totalmaterialet pådro seg forstuinger eller støtskader uten skjelettskade. Generelt er dette lite alvorlige skader, som behandles med avlasting og eventuelt skinnebehandling. Rundt 15 % av pasientene pådro seg hodeskader, men kun 1 % ble registrert som hjernerystelse. Resten av hodeskadene var overflateskader, mindre kontusjoner av hodet eller sår der det var nødvendig å sy. Rundt 1/4 av bruddene var håndleddsbrudd, noe som tilsvarer fordelingen en ser i internasjonale studier. Av skadene i barnehager var en relativt stor andel sårskader og hodeskader, mens andelen kontusjoner/forstuinger var halvparten av hva den var på SFO/FRIO, og en tredjedel av hva den var på skolene. Dette er igjen uttrykk for at skader i barnehage skjer med liten energi, hos pasienter med lav egen kroppsvekt. Elevene i videregående skole har en relativt høy andel luksasjoner, med 2,7 % av skadene, mot 0,6 % i barneskolen. Dette er som forventet, da skjelettet i større grad har modnet i denne aldersgruppen, og skade som gir brudd i de yngre aldersgruppene oftere gir luksasjoner i de eldre aldersgruppene. Det må kommenteres at forekomsten av luksasjoner i barnehagen synes urimelig høy, med 4,1 % av alle skader. Imidlertid er 69 av de 70 registrerte luksasjonene såkalt «pulled elbow», en særegenhet for barn under 5 år, og en minimal skade så godt som helt uten potensiale for følgetilstander. Skadeårsak Som forventet dominerer ulykkesskadene med 5670 skader i løpet av året. 52 pasienter er registrert som utsatt for vold 0,9 % av totalmaterialet), og tre pasienter med kuttskade er registrert som villet egenskade. Alle skader i barnehage unntatt én er registrert som ulykkesskade. Hos den ene pasienten dreier det seg om et barn som med overlegg ble sparket gjentatte ganger av andre barn. I barneskolen er det registrert 23 voldsskader (0,8 %), i ungdomsskolen 17( 2,2 %), og i videregående 11 (3,0 %). Av spesifiserte skadeårsaker er det hos de yngste pasientene mange fall, og en del sammenstøt som årsak til skade. Med økende alder reduseres andelen fallskader, og sammenstøt og akutte overbelastninger (ankelovertråkk o.l.) overtar. Dette er igjen uttrykk for økende vekt hos pasienten, og dermed energi i skaden, og økende andel av idrettsskader. Av de 912 pasientene som kom etter fall fra høyde hadde 391 (42,7 %) falt fra klatrestativ, huske eller tre. Dette er 6,7 % av totalmaterialet. Av disse hadde 147 (37,5 %) pådratt seg moderat eller alvorlig skade, dette utgjør 18,9 % av alle pasienter med moderate eller alvorlige skader. 43 av 52 pasienter med alvorlig skade etter fall fra høyde hadde brudd i underarm eller håndledd. I tillegg hadde seks av pasientene brudd i overarmsbenet, hvorav fem i albuenivå. To av pasientene hadde albuen ute av ledd, mens én pasient hadde leggbrudd. Side 7 av 119
9 Alle I det følgende presenteres tall med oversikt over samtlige skader registrert, uavhengig av alder, skoletrinn og undervisningsform. Alder Alle Side 8 av 119
10 Kjønn Alle 58 % av pasientene var gutter. Side 9 av 119
11 Kjønn og alder Alle Side 10 av 119
12 Andel skader i barnehage/skole av totalantall Alle Alder Skader totalt Skader i barnehage/skole Andel i barnehage/skole % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Villet egenskade er ekskludert fra oversikten. Andel skader som skjer i barnehage/skoletid ligger frem til ungdomsskolen rundt 40 %, noe som grovt sett tilsvarer andel av våken tid tilbrakt i barnehage/skole. Andelen faller ved overgang til ungdomstrinnet og utover, noe som sannsynligvis er uttrykk for økt intensitet og nivå av fritidsaktiviteter, samt mindre lek og fokus på fysisk utfoldelse i skoletiden. Side 11 av 119
13 Skadetidspunkt - Alle Som forventet er skadefrekvensen meget lav om sommeren og i ferieukene. Det var ingen forskjell i skadefrekvens mellom ukedagene. Side 12 av 119
14 Skadetidspunktet er avrundet til nærmeste hele time. Det er ingen forskjell i skadetidspunkt mellom ukedagene. Side 13 av 119
15 Skadested Alle Fordelingen gjenspeiler aldersfordelingen av skader. Det er viktig å huske at dette ikke er insidenstall justert for antall barn i de forskjellige skole-/barnehageformene, men totalantall. Dette diagrammet bør således ikke benyttes til å dra konklusjoner f.eks. om skadefrekvens i det offentlige mot det private. Side 14 av 119
16 Side 15 av 119
17 Observert av voksen Alle 55 % av skadene ble observert av voksne. Side 16 av 119
18 Skadealvor - Alle Antall Prosent Liten skade ,4 Moderat skade ,5 Alvorlig skade 116 2,0 Meget alvorlig skade 1,0 Totalt ,0 Det store flertallet av skader ble definert som liten skade. Kun ett barn ble registrert ved skadelegevakten med en meget alvorlig skade, dette var et barnehagebarn med bukskade etter et mindre fall. Det bemerkes at pasienter som av ambulanse eller annet prehospitalt helsepersonell vurderes som meget alvorlig eller kritisk skadet skal transporteres direkte til traumesenter ved Ullevål sykehus. Disse pasientene er ikke tatt med i totalmaterialet, men presenteres summarisk i en separat del av rapporten. Fordelingen i skadealvor var tilnærmet lik i de forskjellige skoletrinnene, unntaket er SFO/FRIO, der det er relativt høy andel av moderate og alvorlige skader sammenlignet med øvrige skadesteder. Relativt flere av de moderate og alvorlige skadene i SFO/FRIO skjer utendørs sammenlignet med øvrige skadesteder. Side 17 av 119
19 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Alle Antall Prosent Brudd mandibula 1,9 Brudd hodeskalle/ansikt uspes 1,9 Brudd krageben 1,9 Brudd proksimale overarmsben 1,9 Brudd i overarmsbenets skaft 1,9 Brudd distale overarmsben 10 8,6 Dislokasjon skulderledd 4 3,4 Brudd proksimale ulna 1,9 Brudd proksimale radius 1,9 Brudd både ulna- og radiusskaft 35 30,2 Brudd distale radius 30 25,9 Brudd distale ulna og radius 13 11,2 Brudd underarm, uspes 1,9 Albueluksasjon 3 2,6 Amputasjonsskade finger 1,9 Brudd annen finger 1,9 Brudd lårbensskaft 1,9 Brudd proksimale tibia/fibula 3 2,6 Brudd skaft tibia/fibula 2 1,7 Brudd distale tibia/fibula, lukket 3 2,6 Brudd bi/trimalleolær 1,9 Brudd andre fotrotsben 1,9 Totalt ,0 Tabellen viser at brudd i underarmen utgjør nesten 60 % av skade registrert som alvorlige skader. Dette er generelt skader som gir få eller ingen senkomplikasjoner, men i AIS-systemet graderes som «Alvorlige» da det dreier seg om «brudd med feilstilling av større knokler». Side 18 av 119
20 Diagnosegruppe Alle Antall Prosent Brudd ,9 Luksasjon 107 1,9 Kontusjon/forstuing ,0 Sår ,9 Brann/skoldingsskade 23,4 Hodeskade ,5 Annet 21,4 Totalt ,0 Nesten halvparten av pasientene pådro seg forstuinger eller støtskader uten skjelettskade. Generelt er dette lite alvorlige skader, som behandles med avlasting og eventuelt skinnebehandling. Rundt 15 % av pasientene pådro seg hodeskader, men kun 1 % ble diagnostisert med hjernerystelse. Resten av hodeskadene var overflateskader og kontusjoner av hodet uten hjernerystelse eller sår der det var nødvendig å sy. Rundt 1/4 av bruddene var håndleddsbrudd, noe som tilsvarer fordelingen en ser i internasjonale studier. Side 19 av 119
21 Bruddiagnoser spesifisert Alle Side 20 av 119
22 Antall Prosent Brudd korsben 1,1 Brudd krageben 70 7,2 Brudd skulderblad 3,3 Brudd proksimale overarmsben 30 3,1 Brudd i overarmsbenets skaft 2,2 Brudd distale overarmsben 64 6,6 Brudd proksimale ulna 8,8 Brudd proksimale radius 11 1,1 Brudd ulnaskaft 5,5 Brudd radiusskaft 2,2 Brudd både ulna- og radiusskaft 60 6,2 Brudd distale radius ,8 Brudd distale ulna og radius 90 9,3 Brudd underarm, uspes 2,2 Brudd båtben 8,8 Brudd annet håndrotsben 2,2 Brudd første metakarp 5,5 Brudd annen metakarp 48 5,0 Brudd tommel 20 2,1 Brudd annen finger ,5 Brudd lårbensskaft 1,1 Brudd nedre del av lårben 2,2 Brudd patella 1,1 Brudd proksimale tibia/fibula 6,6 Brudd skaft tibia/fibula 7,7 Brudd distale tibia/fibula, lukket 50 5,2 Brudd laterale malleol 6,6 Brudd bi/trimalleolær 1,1 Brudd talus 3,3 Brudd andre fotrotsben 10 1,0 Brudd metatars 48 5,0 Brudd stortå 23 2,4 Brudd annen tå 29 3,0 Totalt ,0 Side 21 av 119
23 Skadelokalisasjon Alle Side 22 av 119
24 Antall Prosent Hode ,8 Nakke/hals 67 1,2 Truncus 179 3,1 Armer ,5 Ben ,0 Ikke angitt 21,4 Totalt ,0 Side 23 av 119
25 Kontaktårsak Alle Antall Prosent Ulykke ,0 Vold/overfall 52 1,0 Ukjent 4,1 Totalt ,0 Andelen av voldsskader er økende med alder, med 3,8 % av kontaktårsak i videregående skole. Side 24 av 119
26 Skademekanisme NMD Alle Antall Prosent Fall fra høyde ,9 Annet fall ,0 Sammenstøt/påkjørsel ,9 Klemt, fanget, knust 230 4,0 Kutt, bitt, stikk, skutt 155 2,7 Kvelning, drukning 1,0 Skolding, forbrenning 22,4 Akutt overbelastning ,4 Fall på is 195 3,4 Annen skademekanisme 33,6 Ukjent skademekanisme 89 1,6 Totalt ,0 Oppgitt er skademekanisme slik det er registrert i NMD. Ved den ene pasienten som er registrert med kvelningsskade dreier det seg om et barnehagebarn som under lekeslossing med andre barn ble holdt kvelertak på. Side 25 av 119
27 Subgruppeanalyse av pasienter registrert som «Fall fra høyde» - Skadealvor og Skademekanisme etter Skadelegevakten Alle Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,0% 50,0% 0,0% 100,0% Alpint ,0% 50,0% 0,0% 100,0% Langrenn ,0% 0,0% 0,0% 100,0% Snowboard ,0% 100,0% 0,0% 100,0% Trampoline ,0% 0,0% 0,0% 100,0% Trapp ,1% 10,8% 2,2% 100,0% Lekestativ/Klatrestativ ,0% 26,9% 8,1% 100,0% Huske ,2% 35,4% 9,4% 100,0% Fall fra tre ,1% 37,1% 5,7% 100,0% Sklie ,0% 18,8% 6,2% 100,0% Annen idrett ,7% 23,5% 11,8% 100,0% Annet ,2% 17,0% 3,8% 100,0% Totalt ,3% 22,0% 5,7% 100,0% 43 av 52 pasienter med alvorlig skade etter fall fra høyde hadde brudd i underarm eller håndledd. I tillegg hadde seks av pasientene brudd i overarmsbenet, hvorav fem i albuenivå. To av pasientene hadde albuen ute av ledd, mens én pasient hadde leggbrudd. Av de 912 pasientene som kom etter fall fra høyde hadde 391 (42,7 %) falt fra klatrestativ, huske eller tre. Dette er 6,7 % av totalmaterialet. Av disse hadde 147 (37,5 %) pådratt seg moderat eller alvorlig skade, dette utgjør 18,9 % av alle pasienter med moderate eller alvorlige skader. Side 26 av 119
28 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Alle Skadealvor Liten Moderat Alvorlig Meget alvorlig skade skade skade skade Fotgjenger ,1% 2,4% 1,7% 0,0% 2,1% Sykkel ,1% 2,0% 1,7% 0,0% 2,1% Motorsykkel ,0% 0,2% 0,0% 0,0% 0,0% Bil ,2% 0,2% 0,0% 0,0% 0,2% Fotball ,8% 9,4% 6,9% 0,0% 8,8% Håndball ,5% 0,2% 0,9% 0,0% 0,5% Basketball ,2% 0,8% 0,9% 0,0% 2,8% Jogging ,1% 0,5% 0,0% 0,0% 0,2% Kampsport ,1% 0,3% 0,0% 0,0% 0,1% Alpint ,2% 1,4% 0,0% 0,0% 0,4% Langrenn ,4% 0,8% 0,0% 0,0% 0,4% Snowboard ,0% 0,5% 0,0% 0,0% 0,1% Aking ,3% 3,8% 2,6% 0,0% 2,5% Ishockey ,0% 0,2% 0,0% 0,0% 0,0% Rullebrett ,2% 0,0% 0,9% 0,0% 0,2% Rulleskøyter ,0% 0,2% 0,0% 0,0% 0,1% Sparkesykkel ,7% 0,3% 0,0% 0,0% 0,7% Side 27 av 119
29 Trampoline ,3% 0,2% 0,0% 0,0% 0,2% Innebandy ,5% 0,5% 0,0% 0,0% 0,5% Dans ,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,2% Bitt hund ,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Bitt annet dyr ,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Volleyball ,8% 0,5% 0,9% 0,0% 0,7% Glass ,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Kjøkken ,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,2% Lekesloss ,6% 0,3% 0,9% 0,0% 0,6% Trapp ,7% 2,4% 2,6% 0,0% 3,5% Bandy ,0% 0,2% 0,0% 0,0% 0,0% Skøyter ,6% 0,8% 0,0% 0,0% 0,6% Lekestativ/Klatrestativ ,9% 10,6% 18,1% 0,0% 5,0% Huske ,9% 5,8% 8,6% 0,0% 2,5% Fall fra tre ,4% 2,0% 1,7% 0,0% 0,6% Sklie ,8% 1,2% 1,7% 0,0% 0,9% Annen idrett ,7% 7,6% 9,5% 0,0% 6,9% Annet ,2% 43,0% 39,7% 100,0% 53,5% Ukjent ,4% 0,8% 0,9% 0,0% 1,3% Side 28 av 119
30 Stikkball/kanonball ,6% 1,7% 0,0% 0,0% 1,6% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Oppgitt er skadeårsak registrert etter Skadelegevaktens eget skjema. Kun 37 av pasientene som er registrert som sykkelskader skadet seg på vei til eller fra barnehagen/skolen. Side 29 av 119
31 Subgruppeanalyse av pasienter utsatt for voldstraume Alle Det ble registrert 52 pasienter utsatt for vold, 43 gutter og ni jenter. 41 ble skadet på skolen, en på vei hjem fra skolen og en i barnehagen. Alder Det var to alvorlige skader: kjevebrudd med feilstilling, og åtte moderate skader: en hjernerystelse og syv brudd (fire nesebrudd, to brudd i hånden og et brudd i kravebenet). De øvrige 42 ble registrert med liten fysisk skade. 44 hadde vært utsatt for slag og spark, fire ble dyttet overende, to ble tatt kvelertak på, en ble rispet med kniv og en ble skalle i ansiktett. Tre ble slått med slagredskap: batong, bordtennisracket og innebandykølle. 40 ble utsatt for vold fra én medelev, 10 ble utsatt for vold fra to eller flere medelever mens 2 ble utsatt for vold fra kjente voksne. I tillegg ble tre gutter behandlet i akuttmottaket på Ullevål sykehus med voldsskade (se side 117). En gutt på 17 år ble knivstukket på vei til skolen og påført kritisk skade, en gutt på 7 år ble slått med stokk av en medelev og en gutt på 16 år ble sparket i ansiktet av en medelev og påført øyeskade - begge de to siste med liten fysisk skade. Side 30 av 119
32 Etter skoletrinn I det følgende presenteres tall spesifisert for de enkelte undervisningstrinn, altså barnehage, barneskole, SFO/FRIO, ungdomsskole og videregående skole. Side 31 av 119
33 Barnehage Kjønn Barnehage 61 % av pasientene var gutter. Side 32 av 119
34 Uke Barnehage Side 33 av 119
35 Skadetidspunkt Barnehage En ser i barnehage en jevnere fordeling av skadetidspunktene ut over dagen sammenlignet med øvrige skadesteder. Dette fordi aktiviteten i barnehagen ikke er like avhengig av friminutt ol. Side 34 av 119
36 Skadested Barnehage Antall Prosent Inne ,8 Ute - på barnehageområdet ,1 Ute - utenfor barnehageområdet 135 7,9 Ukjent 21 1,2 Totalt ,0 Side 35 av 119
37 Observert av voksen Barnehage 70 % av skadene i barnehage ble observert av voksne. Side 36 av 119
38 Skadealvor Barnehage Antall Prosent Liten skade ,6 Moderat skade ,7 Alvorlig skade 28 1,6 Meget alvorlig skade 1,1 Totalt ,0 Side 37 av 119
39 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader Barnehage Antall Prosent Brudd krageben 1 3,6 Brudd i overarmsbenets skaft 1 3,6 Brudd distale overarmsben 4 14,3 Brudd både ulna- og radiusskaft 9 32,1 Brudd distale radius 3 10,7 Brudd distale ulna og radius 7 25,0 Brudd underarm, uspes 1 3,6 Brudd lårbensskaft 1 3,6 Brudd skaft tibia/fibula 1 3,6 Totalt ,0 Side 38 av 119
40 Diagnosegruppe Barnehage Antall Prosent Brudd ,1 Luksasjon 70 4,1 Kontusjon/forstuing ,4 Sår ,2 Brann/skoldingsskade 12,7 Hodeskade ,8 Annet 11,6 Totalt ,0 Det er i barnehage relativt høy andel av sår, hodeskader og luksasjoner, disse tallene er nesten dobbelt så høye som i totalmaterialet.. Imidlertid var 69 av de 70 registrerte luksasjonene såkalt «pulled elbow», en særegenhet for barn under 5 år, og en minimal skade så godt som helt uten potensiale for følgetilstander. Til gjengjeld er andelen kontusjoner og forstuinger relativt lav, andelen bruddskader er også en del lavere enn i totalmaterialet. Dette er som forventet, da barnehagebarn relativt ofte pådrar seg skader med minimal energi. Side 39 av 119
41 Bruddiagnoser spesifisert Barnehage Side 40 av 119
42 Antall Prosent Brudd krageben 34 16,4 Brudd proksimale overarmsben 9 4,3 Brudd i overarmsbenets skaft 1,5 Brudd distale overarmsben 25 12,1 Brudd proksimale ulna 5 2,4 Brudd proksimale radius 3 1,4 Brudd ulnaskaft 2 1,0 Brudd både ulna- og radiusskaft 16 7,7 Brudd distale radius 22 10,6 Brudd distale ulna og radius 28 13,5 Brudd underarm, uspes 1,5 Brudd første metakarp 1,5 Brudd annen metakarp 2 1,0 Brudd annen finger 18 8,7 Brudd lårbensskaft 1,5 Brudd proksimale tibia/fibula 1,5 Brudd skaft tibia/fibula 4 1,9 Brudd distale tibia/fibula, lukket 11 5,3 Brudd andre fotrotsben 1,5 Brudd metatars 19 9,2 Brudd stortå 2 1,0 Brudd annen tå 1,5 Totalt ,0 Side 41 av 119
43 Skadelokalisasjon Barnehage Antall Prosent Hode ,5 Nakke/hals 13,8 Trunkus 44 2,6 Armer ,4 Ben ,1 Ikke angitt 11,6 Totalt ,0 Side 42 av 119
44 Kontaktårsak Barnehage Alle skader i barnehage unntatt én er registrert som ulykkesskade. Hos den ene pasienten dreier det seg om et barn som med overlegg ble sparket gjentatte ganger av andre barn. Side 43 av 119
45 Skademekanisme NMD Barnehage Antall Prosent Fall fra høyde ,5 Annet fall ,0 Sammenstøt/påkjørsel ,8 Klemt, fanget, knust 89 5,2 Kutt, bitt, stikk, skutt 71 4,2 Kvelning, drukning 1,1 Skolding, forbrenning 12,7 Akutt overbelastning 68 4,0 Fall på is 19 1,1 Annen skademekanisme 8,5 Ukjent skademekanisme 68 4,0 Totalt ,0 Side 44 av 119
46 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Barnehage Skadealvor Liten Moderat Alvorlig Meget alvorlig skade skade skade skade Totalt Fotgjenger ,9% 1,1% 3,6% 0,0% 1,0% Sykkel ,0% 2,2% 3,6% 0,0% 3,8% Bil ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Fotball ,5% 0,5% 0,0% 0,0% 0,5% Aking ,9% 7,1% 3,6% 0,0% 2,5% Rullebrett ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Sparkesykkel ,2% 0,5% 0,0% 0,0% 1,1% Trampoline ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Innebandy ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Dans ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Bitt annet dyr ,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% Kjøkken ,3% 0,0% 0,0% 0,0% 0,2% Lekesloss ,5% 0,0% 0,0% 0,0% 0,4% Trapp ,3% 3,8% 3,6% 0,0% 2,5% Skøyter ,2% 0,5% 0,0% 0,0% 0,2% Lekestativ/Klatrestativ ,7% 13,7% 17,9% 0,0% 5,9% Huske ,9% 10,9% 14,3% 0,0% 3,9% Side 45 av 119
47 Fall fra tre ,2% 2,7% 0,0% 0,0% 0,5% Sklie ,0% 3,3% 7,1% 0,0% 2,2% Annen idrett ,2% 0,5% 0,0% 0,0% 0,2% Annet ,5% 50,3% 42,9% 100,0% 70,5% Ukjent ,0% 2,7% 3,6% 0,0% 3,8% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 46 av 119
48 Subgruppeanalyse av pasienter registrert som «Fall fra høyde» - Spesifisert fallsted - Barnehage Antall Trampoline 2 Trapp 38 Lekestativ/Klatrestativ 95 Huske 49 Fall fra tre 8 Sklie 13 Fall av annen person 9 Barnevogn 5 Bord, Kjøkkenbenk, Stellebord 18 Gjerde, Gelender, Hems 10 Lekehus o.l. 7 Murkant 4 Ribbe-/Klatrevegg 5 Stol, Krakk, Benk, Sofa o.l. 63 Vinduskarm 9 Annet 49 Totalt 384 Side 47 av 119
49 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Barnehage Antall Prosent Liten skade 50 92,6 Moderat skade 3 5,6 Alvorlig skade 1 1,9 Totalt ,0 Side 48 av 119
50 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Barnehage Antall Prosent Fall fra høyde 9 16,7 Annet fall 27 50,0 Sammenstøt/påkjørsel 7 13,0 Klemt, fanget, knust 3 5,6 Akutt overbelastning 4 7,4 Fall på is 2 3,7 Annen skademekanisme 1 1,9 Ukjent skademekanisme 1 1,9 Totalt ,0 Side 49 av 119
51 Barneskole Kjønn Barneskole 56 % av pasientene var gutter. Side 50 av 119
52 Uke Barneskole Side 51 av 119
53 Skadetidspunkt Barneskole Side 52 av 119
54 Skadested Barneskole Antall Prosent Valid Inne ,9 Ute - på skoleområdet ,9 Ute - utenfor skoleområdet ,1 Total ,9 Ukjent 3,1 Totalt ,0 Side 53 av 119
55 Sammenheng Barneskole Antall Prosent Friminutt ,9 Kroppsøving ,4 Klasseromsundervisning 116 4,9 Utflukt/klassetur 157 6,6 Til/fra skole 159 6,7 Annet 20,8 Ukjent 18,8 Totalt ,0 Side 54 av 119
56 Observert av voksen Barneskole 47,3 % av skadene i barneskole ble observert av voksne. Side 55 av 119
57 Skadealvor Barneskole Antall Prosent Liten skade ,1 Moderat skade ,9 Alvorlig skade 48 2,0 Totalt ,0 Side 56 av 119
58 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader Barneskole Antall Prosent Brudd proksimale overarmsben 1 2,1 Brudd distale overarmsben 1 2,1 Brudd proksimale ulna 1 2,1 Brudd proksimale radius 1 2,1 Brudd både ulna- og radiusskaft 18 37,5 Brudd distale radius 14 29,2 Brudd distale ulna og radius 4 8,3 Albueluksasjon 3 6,3 Brudd annen finger 1 2,1 Brudd proksimale tibia/fibula 1 2,1 Brudd skaft tibia/fibula 1 2,1 Brudd distale tibia/fibula, lukket 2 4,2 Totalt ,0 Side 57 av 119
59 Diagnosegruppe Barneskole Antall Prosent Brudd ,1 Luksasjon 14,6 Kontusjon/forstuing ,0 Sår ,5 Brann/skoldingsskade 6,3 Hodeskade ,4 Annet 4,2 Totalt ,0 Side 58 av 119
60 Bruddiagnoser spesifisert Barneskole Side 59 av 119
61 Antall Prosent Brudd krageben 20 4,7 Brudd skulderblad 1,2 Brudd proksimale overarmsben 14 3,3 Brudd i overarmsbenets skaft 1,2 Brudd distale overarmsben 25 5,8 Brudd proksimale ulna 3,7 Brudd proksimale radius 4,9 Brudd ulnaskaft 3,7 Brudd radiusskaft 2,5 Brudd både ulna- og radiusskaft 26 6,0 Brudd distale radius 83 19,3 Brudd distale ulna og radius 45 10,5 Brudd underarm, uspes 1,2 Brudd båtben 2,5 Brudd annet håndrotsben 2,5 Brudd første metakarp 2,5 Brudd annen metakarp 23 5,3 Brudd tommel 9 2,1 Brudd annen finger 80 18,6 Brudd nedre del av lårben 1,2 Brudd patella 1,2 Brudd proksimale tibia/fibula 2,5 Brudd skaft tibia/fibula 2,5 Brudd distale tibia/fibula, lukket 24 5,6 Brudd laterale malleol 3,7 Brudd talus 1,2 Brudd andre fotrotsben 6 1,4 Brudd metatars 17 4,0 Brudd stortå 11 2,6 Brudd annen tå 16 3,7 Totalt ,0 Side 60 av 119
62 Skadelokalisasjon Barneskole Antall Prosent Hode ,0 Nakke/hals 36 1,5 Trunkus 71 3,0 Armer ,7 Ben ,6 Ikke angitt 4,2 Totalt ,0 Side 61 av 119
63 Kontaktårsak Barneskole Antall Prosent Ulykke ,1 Vold/overfall 21,9 Totalt ,0 Side 62 av 119
64 Skademekanisme NMD Barneskole Antall Prosent Fall fra høyde ,4 Annet fall ,3 Sammenstøt/påkjørsel ,6 Klemt, fanget, knust 91 3,8 Kutt, bitt, stikk, skutt 33 1,4 Skolding, forbrenning 6,3 Akutt overbelastning ,7 Fall på is 114 4,8 Annen skademekanisme 9,4 Ukjent skademekanisme 11,5 Totalt ,0 Side 63 av 119
65 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Barneskole Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,5% 2,5% 0,0% 1,6% Sykkel ,5% 2,5% 2,1% 1,6% Motorsykkel ,0% 0,4% 0,0% 0,0% Bil ,2% 0,0% 0,0% 0,2% Fotball ,9% 12,7% 8,3% 12,0% Håndball ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Basketball ,3% 0,7% 0,0% 2,1% Jogging ,0% 0,0% 0,0% 0,0% Alpint ,2% 1,1% 0,0% 0,3% Langrenn ,8% 1,1% 0,0% 0,8% Aking ,4% 2,5% 2,1% 3,2% Ishockey ,0% 0,4% 0,0% 0,0% Rullebrett ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Rulleskøyter ,1% 0,4% 0,0% 0,1% Sparkesykkel ,5% 0,4% 0,0% 0,5% Trampoline ,2% 0,0% 0,0% 0,2% Innebandy ,5% 0,0% 0,0% 0,4% Side 64 av 119
66 Dans ,2% 0,0% 0,0% 0,2% Bitt hund ,0% 0,0% 0,0% 0,0% Volleyball ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Kjøkken ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Lekesloss ,2% 0,4% 2,1% 0,3% Trapp ,9% 2,5% 4,2% 3,7% Skøyter ,9% 0,7% 0,0% 0,9% Lekestativ/Klatrestativ ,4% 9,2% 27,1% 5,5% Huske ,0% 5,3% 10,4% 2,6% Fall fra tre ,6% 1,8% 2,1% 0,8% Sklie ,5% 0,7% 0,0% 0,5% Annen idrett ,2% 6,7% 10,4% 8,1% Annet ,2% 46,6% 31,2% 51,1% Ukjent ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Stikkball/kanonball ,5% 1,8% 0,0% 2,4% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 65 av 119
67 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Barneskole Antall Prosent Liten skade ,9 Moderat skade 23 16,4 Alvorlig skade 1,7 Totalt ,0 Side 66 av 119
68 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Barneskole Antall Prosent Fall fra høyde 17 12,1 Annet fall 70 50,0 Sammenstøt/påkjørsel 33 23,6 Klemt, fanget, knust 1,7 Akutt overbelastning 7 5,0 Fall på is 12 8,6 Totalt ,0 Side 67 av 119
69 SFO/FRIO Kjønn SFO/FRIO 59 % av pasientene var gutter. Side 68 av 119
70 Alder SFO/FRIO Side 69 av 119
71 Uke SFO/FRIO Side 70 av 119
72 Skadetidspunkt SFO/FRIO Side 71 av 119
73 Skadested SFO/FRIO Antall Prosent Inne ,8 Ute - på skoleområdet ,7 Ute - utenfor skoleområdet 38 9,0 Ukjent 2,5 Totalt ,0 Side 72 av 119
74 Observert av voksen SFO/FRIO 54 % av skadene ble observert av voksne. Side 73 av 119
75 Skadealvor SFO/FRIO Antall Prosent Liten skade ,2 Moderat skade 63 15,0 Alvorlig skade 16 3,8 Totalt ,0 En relativt høy andel av skadene som skjedde i SFO/FRIO var moderate eller alvorlige. Slik en ser i resten av materialet dreier dette seg i det vesentlige om brudd i lange rørknokler. Side 74 av 119
76 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlige skader SFO/FRIO Antall Prosent Brudd distale overarmsben 4 25,0 Brudd både ulna- og radiusskaft 6 37,5 Brudd distale radius 3 18,8 Brudd distale ulna og radius 2 12,5 Brudd proksimale tibia/fibula 1 6,3 Totalt ,0 Side 75 av 119
77 Diagnosegruppe SFO/FRIO Antall Prosent Brudd 93 22,1 Kontusjon/forstuing ,6 Sår 97 23,0 Hodeskade 55 13,1 Annet 1,2 Totalt ,0 Side 76 av 119
78 Bruddiagnoser spesifisert SFO/FRIO Side 77 av 119
79 Antall Prosent Valid Brudd korsben 1 1,1 Brudd krageben 8 8,6 Brudd proksimale overarmsben 4 4,3 Brudd distale overarmsben 11 11,8 Brudd proksimale radius 1 1,1 Brudd både ulna- og radiusskaft 13 14,0 Brudd distale radius 18 19,4 Brudd distale ulna og radius 9 9,7 Brudd båtben 1 1,1 Brudd annen metakarp 5 5,4 Brudd tommel 1 1,1 Brudd annen finger 9 9,7 Brudd proksimale tibia/fibula 1 1,1 Brudd skaft tibia/fibula 1 1,1 Brudd distale tibia/fibula, lukket 3 3,2 Brudd metatars 2 2,2 Brudd stortå 1 1,1 Brudd annen tå 4 4,3 Totalt ,0 Side 78 av 119
80 Skadelokalisasjon SFO/FRIO Antall Prosent Hode ,2 Nakke/hals 3,7 Trunkus 19 4,5 Armer ,3 Ben ,0 Ikke angitt 1,2 Totalt ,0 Side 79 av 119
81 Kontaktårsak SFO/FRIO Antall Prosent Valid Ulykke ,0 Vold/overfall 4 1,0 Totalt ,0 Side 80 av 119
82 Skademekanisme NMD SFO/FRIO Antall Prosent Fall fra høyde ,5 Annet fall ,9 Sammenstøt/påkjørsel ,8 Klemt, fanget, knust 20 4,8 Kutt, bitt, stikk, skutt 16 3,8 Akutt overbelastning 40 9,5 Fall på is 11 2,6 Annen skademekanisme 5 1,2 Totalt ,0 Det var en relativt høy andel av skader i SFO/FRIO som skjer etter fall fra høyde, dette har sammenheng med at en stor andel av skadene skjedde utendørs. Side 81 av 119
83 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor SFO/FRIO Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Sykkel ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Fotball ,6% 6,3% 6,2% 7,4% Basketball ,0% 0,0% 0,0% 1,7% Kampsport ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Alpint ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Langrenn ,3% 1,6% 0,0% 0,5% Aking ,6% 4,8% 6,2% 3,1% Sparkesykkel ,9% 0,0% 0,0% 0,7% Trampoline ,0% 1,6% 0,0% 0,2% Bitt hund ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Glass ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Kjøkken ,3% 0,0% 0,0% 0,2% Lekesloss ,5% 0,0% 0,0% 1,2% Trapp ,1% 0,0% 0,0% 3,3% Skøyter ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Side 82 av 119
84 Lekestativ/ Klatrestativ ,8% 30,2% 18,8% 12,4% Huske ,6% 4,8% 0,0% 2,9% Fall fra tre ,5% 4,8% 6,2% 2,1% Sklie ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Annen idrett ,6% 1,6% 6,2% 2,6% Annet ,9% 42,9% 56,2% 57,2% Stikkball/kanon ball 2,0% 1,6% 0,0% 1,9% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 83 av 119
85 Ungdomsskole Kjønn Ungdomsskole 56 % av pasientene var gutter. Side 84 av 119
86 Uke Ungdomsskole Side 85 av 119
87 Skadetidspunkt Ungdomsskole Side 86 av 119
88 Skadested Ungdomsskole Antall Prosent Inne ,8 Ute - på skoleområdet ,6 Ute - utenfor skoleområdet ,8 Ikke aktuell 1,1 Ukjent 5,6 Totalt ,0 En relativt stor andel av skadene i ungdomsskolen skjer innendørs, dette har sammenheng med at mange skader skjer i forbindelse med kroppsøving. Samme tendens, bare sterkere, ses i videregående skole. Side 87 av 119
89 Sammenheng Ungdomsskole Antall Prosent Friminutt ,0 Kroppsøving ,6 Klasseromsundervisning 42 5,3 Utflukt/klassetur 49 6,2 Ikke aktuell 61 7,8 Ukjent 8 1,0 Totalt ,0 Side 88 av 119
90 Observert av voksen Ungdomsskole 55 % av skadene ble observert av voksne. Side 89 av 119
91 Skadealvor Ungdomsskole Antall Prosent Valid Liten skade ,5 Moderat skade 91 11,6 Alvorlig skade 15 1,9 Totalt ,0 Side 90 av 119
92 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Ungdomsskole Antall Prosent Brudd mandibula 1 6,7 Brudd distale overarmsben 1 6,7 Dislokasjon skulderledd 2 13,3 Brudd både ulna- og radiusskaft 1 6,7 Brudd distale radius 8 53,3 Brudd proksimale tibia/fibula 1 6,7 Brudd bi/trimalleolær 1 6,7 Totalt ,0 Side 91 av 119
93 Diagnosegruppe Ungdomsskole Antall Prosent Brudd ,4 Luksasjon 11 1,4 Kontusjon/forstuing ,7 Sår 64 8,1 Brann/skoldingsskade 4,5 Hodeskade 58 7,4 Annet 4,5 Totalt ,0 Side 92 av 119
94 Bruddiagnoser spesifisert Ungdomsskole Side 93 av 119
95 Antall Prosent Brudd krageben 7 4,0 Brudd skulderblad 2 1,1 Brudd proksimale overarmsben 3 1,7 Brudd distale overarmsben 2 1,1 Brudd proksimale radius 2 1,1 Brudd både ulna- og radiusskaft 4 2,3 Brudd distale radius 38 21,6 Brudd distale ulna og radius 7 4,0 Brudd båtben 5 2,8 Brudd første metakarp 2 1,1 Brudd annen metakarp 16 9,1 Brudd tommel 8 4,5 Brudd annen finger 46 26,1 Brudd nedre del av lårben 1,6 Brudd proksimale tibia/fibula 2 1,1 Brudd distale tibia/fibula, lukket 8 4,5 Brudd laterale malleol 1,6 Brudd bi/trimalleolær 1,6 Brudd andre fotrotsben 1,6 Brudd metatars 6 3,4 Brudd stortå 9 5,1 Brudd annen tå 5 2,8 Totalt ,0 Side 94 av 119
96 Skadelokalisasjon Ungdomsskole Antall Prosent Valid Hode 83 10,6 Nakke/hals 10 1,3 Trunkus 30 3,8 Armer ,6 Ben ,3 Ikke angitt 4,5 Totalt ,0 Side 95 av 119
97 Kontaktårsak Ungdomsskole Antall Prosent Ulykke ,8 Vold/overfall 17 2,2 Totalt ,0 Side 96 av 119
98 Skademekanisme NMD Ungdomsskole Antall Prosent Fall fra høyde 53 6,7 Annet fall ,3 Sammenstøt/påkjørsel ,9 Klemt, fanget, knust 23 2,9 Kutt, bitt, stikk, skutt 19 2,4 Skolding, forbrenning 3,4 Akutt overbelastning ,0 Fall på is 27 3,4 Annen skademekanisme 8 1,0 Ukjent skademekanisme 7,9 Totalt ,0 Side 97 av 119
99 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Ungdomsskole Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,1% 4,4% 0,0% 4,1% Sykkel ,3% 2,2% 0,0% 1,4% Bil ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Fotball ,1% 17,6% 20,0% 14,6% Håndball ,3% 0,0% 0,0% 1,1% Basketball ,6% 2,2% 0,0% 8,5% Jogging ,6% 2,2% 0,0% 0,8% Kampsport ,3% 1,1% 0,0% 0,4% Alpint ,7% 4,4% 0,0% 1,1% Langrenn ,1% 1,1% 0,0% 0,3% Snowboard ,1% 2,2% 0,0% 0,4% Aking ,9% 2,2% 0,0% 1,0% Ishockey ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Rullebrett ,6% 0,0% 6,7% 0,6% Sparkesykkel ,4% 0,0% 0,0% 0,4% Trampoline ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Innebandy Side 98 av 119
100 1,5% 3,3% 0,0% 1,7% Dans ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Volleyball ,8% 2,2% 6,7% 2,8% Kjøkken ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Lekesloss ,6% 1,1% 0,0% 1,5% Trapp ,6% 2,2% 0,0% 4,2% Skøyter ,6% 1,1% 0,0% 0,6% Lekestativ/ Klatrestativ ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Huske ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Annen idrett ,6% 25,3% 20,0% 15,9% Annet ,4% 20,9% 46,7% 34,0% Ukjent ,1% 0,0% 0,0% 0,1% Stikkball/kanonball ,5% 4,4% 0,0% 2,7% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 99 av 119
101 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skadealvor Ungdomsskole Antall Prosent Liten skade 49 87,5 Moderat skade 7 12,5 Total ,0 Side 100 av 119
102 Subgruppeanalyse av skader skjedd på vei til eller fra Skademekanisme NMD Ungdomsskole Antall Prosent Fall fra høyde 4 7,1 Annet fall 21 37,5 Sammenstøt/påkjørsel 6 10,7 Akutt overbelastning 8 14,3 Fall på is 17 30,4 Total ,0 Side 101 av 119
103 Videregående skole Kjønn Videregående skole 55 % av pasientene var gutter. Side 102 av 119
104 Uke Videregående skole Side 103 av 119
105 Skadetidspunkt Videregående skole Det var i videregående skole relativt færre skader midt på dagen enn i yngre klassetrinn. Dette oppfattes å være relatert til at relativt flere skader skjer i undervisningssammenheng, og færre i friminutt. Side 104 av 119
106 Skadested Videregående skole Antall Prosent Inne ,3 Ute - på skoleområdet 38 10,3 Ute - utenfor skoleområdet 78 21,1 Ikke aktuell 3,8 Ukjent 2,5 Totalt ,0 En relativt stor andel av skadene i videregående skole skjer innendørs, dette har sammenheng med at mange skader skjer i forbindelse med kroppsøving. Samme tendens, bare svakere, ses i ungdomsskolen. Side 105 av 119
107 Sammenheng Videregående skole Antall Prosent Friminutt 71 19,2 Kroppsøving ,2 Klasseromsundervisning 25 6,8 Utflukt/klassetur 20 5,4 Ikke aktuell 45 12,2 Ukjent 1,3 Totalt ,0 Side 106 av 119
108 Observert av voksen Videregående skole 61 % av skadene ble observert av voksne. Side 107 av 119
109 Skadealvor Videregående skole Antall Prosent Valid Liten skade ,9 Moderat skade 33 8,9 Alvorlig skade 8 2,2 Totalt ,0 Side 108 av 119
110 Oversikt over diagnoser hos pasienter med alvorlig skade Videregående skole Antall Prosent Brudd hodeskalle/ansikt uspes 1 12,5 Dislokasjon skulderledd 2 25,0 Brudd distale radius 2 25,0 Kontusjon finger 1 12,5 Brudd distale tibia/fibula, lukket 1 12,5 Brudd andre fotrotsben 1 12,5 Totalt 8 100,0 Side 109 av 119
111 Diagnosegruppe Videregående skole Antall Prosent Brudd 58 15,7 Luksasjon 10 2,7 Kontusjon/forstuing ,9 Sår 36 9,7 Hodeskade 36 9,7 Annet 1,3 Totalt ,0 Side 110 av 119
112 Bruddiagnoser spesifisert Videregående skole Antall Prosent Brudd proksimale radius 1 1,7 Brudd distale radius 11 19,0 Brudd distale ulna og radius 1 1,7 Brudd annen metakarp 2 3,4 Brudd tommel 2 3,4 Brudd annen finger 24 41,4 Brudd distale tibia/fibula, lukket 4 6,9 Brudd laterale malleol 2 3,4 Brudd talus 2 3,4 Brudd andre fotrotsben 2 3,4 Brudd metatars 4 6,9 Brudd annen tå 3 5,2 Totalt ,0 Side 111 av 119
113 Skadelokalisasjon Videregående skole Antall Prosent Valid Hode 52 14,1 Nakke/hals 5 1,4 Trunkus 14 3,8 Armer ,1 Ben ,5 Ikke angitt 1,3 Totalt ,0 Side 112 av 119
114 Kontaktårsak Videregående skole Antall Prosent Valid Ulykke ,2 Vold/overfall 14 3,8 Totalt ,0 Side 113 av 119
115 Skademekanisme NMD Videregående skole Antall Prosent Fall fra høyde 23 6,2 Annet fall 68 18,4 Sammenstøt/påkjørsel ,3 Klemt, fanget, knust 6 1,6 Kutt, bitt, stikk, skutt 13 3,5 Akutt overbelastning ,4 Fall på is 15 4,1 Annen skademekanisme 2,5 Totalt ,0 Side 114 av 119
116 Skadeårsak Skadelegevakt og skadealvor Videregående skole Skadealvor Liten Moderat Alvorlig skade skade skade Totalt Fotgjenger ,9% 3,0% 12,5% 7,6% Sykkel ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Motorsykkel ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Bil ,3% 3,0% 0,0% 0,5% Fotball ,4% 12,1% 0,0% 15,7% Håndball ,1% 0,0% 12,5% 2,2% Basketball ,6% 3,0% 12,5% 10,0% Jogging ,3% 3,0% 0,0% 0,5% Kampsport ,9% 3,0% 0,0% 1,1% Alpint ,3% 6,1% 0,0% 0,8% Snowboard ,0% 3,0% 0,0% 0,3% Rullebrett ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Trampoline ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Innebandy ,5% 0,0% 0,0% 1,4% Dans ,6% 0,0% 0,0% 0,5% Volleyball ,6% 3,0% 0,0% 4,3% Kjøkken ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Side 115 av 119
117 Lekesloss ,2% 0,0% 0,0% 1,1% Trapp ,7% 0,0% 0,0% 5,9% Bandy ,0% 3,0% 0,0% 0,3% Skøyter ,6% 3,0% 0,0% 0,8% Annen idrett ,5% 18,2% 25,0% 15,9% Annet ,7% 33,3% 37,5% 27,6% Ukjent ,3% 0,0% 0,0% 0,3% Stikkball/kanonball ,9% 3,0% 0,0% 1,1% Totalt ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Side 116 av 119
118 Traumeteam Ullevål Universitetssykehus I det følgende presenteres en summarisk oversikt over pasienter som skadet seg i skole/barnehage i 2015 og ble sendt direkte til vurdering ved traumeteamet på Ullevål universitetssykehus, uten å ha vært vurdert ved Skadelegevakten først. Som det fremgår av tallene dreier det seg om relativt få skader, med vesentlig lavt skadealvor. Helhetsinntrykket med meget få alvorlige skader i barnehager og skoler endres ikke av disse tallene. Skadealvor mot skademåned Barnehage og Barneskole Skadealvor Liten Moderat Alvorlig Kritisk skade skade skade skade Totalt Skademåned Januar Februar Mars April Mai Juni August September Oktober November Desember Totalt Skademekanisme NMD Barnehage Antall Prosent Fall fra høyde 6 37,5 Annet fall 5 31,3 Annet 5 31,3 Totalt ,0 Side 117 av 119
119 Skademekanisme NMD Barneskole Antall Prosent Fall fra høyde 7 22,6 Annet fall 8 25,8 Annet 13 41,9 Vold/overfall 3 9,7 Totalt ,0 Sammenheng - Barneskole Antall Prosent Til/fra skole 7 22,6 På skolen 20 64,5 På skolen, gym 4 12,9 Totalt ,0 Side 118 av 119
120 Side 119 av 119
Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985
Skaderegistrering ved UNN Harstad siden 01.07.1985 Skadejournal Kvalitetssikring av data Registrering inn i databasen Formidling av statistikk / rapporter / dokumentasjon Forebygging Intervensjon / tiltak
DetaljerVOLD I OSLO 2012 OSLO SKADELEGEVAKT
VOLD I OSLO 2012 OSLO SKADELEGEVAKT Knut Melhuus Henrik Siverts Martine Enger 30. oktober 2013 Side 1 av 26 SAMMENDRAG 3334 personer ble i 2012 behandlet ved Oslo skadelegevakt etter en voldsepisode. Økningen
DetaljerSYKKELSKADER I OSLO 2014 OSLO SKADELEGEVAKT
SYKKELSKADER I OSLO 2014 OSLO SKADELEGEVAKT Knut Melhuus Henrik Siverts Martine Enger Malte Schmidt 11. juni 2015 Side 1 av 80 SAMMENDRAG Bakgrunn og hensikt I Norge er det bred politisk enighet om å fremme
Detaljer«SNØEN SOM FALT I FJOR»
«SNØEN SOM FALT I FJOR» FOTGJENGERSKADER I OSLO 2016 OSLO SKADELEGEVAKT 28. juni 2017 IS-0617 BAKGRUNN... 3 PASIENTER OG METODE... 4 RESULTATER - VINTER... 6 Kjønn og alder vinter... 6 Skadetidspunkt og
DetaljerPersonskadedata i Norsk pasientregister. Bente Urfjell, rådgiver
Personskadedata i Norsk pasientregister Bente Urfjell, rådgiver Grunnmodellen Felles minimum datasett (FMDS) Minimumsdatasett som gjelder for alle typer skader Registrering og rapportering til NPR trafikkskader
DetaljerGammel og ung alle er mer fysisk aktive
Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne
DetaljerNasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister
Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata
DetaljerBærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet
Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Femte største kommune Nærmere 125 000 innbyggere 2 000 nye innbyggere hvert år 49 % med universitetsutdanning Over 140 nasjonaliteter landets rikeste
DetaljerFEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013
FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak
DetaljerSkader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset
Skader og ulykker i barnehager Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset Operasjonalisering av skadebegrepet Grad 1 - Enkel behandling/førstehjelp av barnehageansatte
DetaljerUlykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære?
Ulykkesanalyse ved bruk av helseopplysninger Sykkelskader registrert ved Oslo legevakt 2014 Hva kan vi lære? Fagdag om sykkel i Bergen 9.6.17 Johan Lund, dr. philos., seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Detaljer8. Idrett som sosial aktivitet
Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det
DetaljerRisiko, ulykker og eksponering. BEST formidlingsseminar 11. april 2018 Torkel Bjørnskau, TØI
Risiko, ulykker og eksponering BEST formidlingsseminar 11. april 2018 Torkel Bjørnskau, TØI Disposisjon 1. Risiko generelt/historisk beregninger basert på RVU og SSB/STRAKS 2. Risiko for bilførere (og
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerIS Personskadedata i Norsk pasientregister
IS-1845 Personskadedata i Norsk pasientregister Heftets tittel: Personskadedata i Norsk pasientregister Utgitt: 09/2010 Bestillingsnummer: IS-1845 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet
DetaljerTrafikkskader registrert ved UNN Harstad
Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad
DetaljerSkadestueregistreringer af ulykker med cyklister i Oslo. Lárus Ágústsson, COWI A/S Plan og Trafik
Skadestueregistreringer af ulykker med cyklister i Oslo Lárus Ágústsson, COWI A/S Plan og Trafik Innhold BEST Materiale og metode Utvalgte resultater Videre arbeid og anbefalinger Alle slides er på Norsk!
DetaljerBarnebrudd Epidemiologi og behandling. Kongress for sykepleiere Lillestrøm, 25-27 April 2014
Barnebrudd Epidemiologi og behandling Kongress for sykepleiere Lillestrøm, 25-27 April 2014 Per- Henrik Randsborg Ortoped, overlege Ahus (permisjon) Post. Dok. ved HØKH (Avdeling for helsetjenesteforskning)
DetaljerSkader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune
Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen
DetaljerRapport IS Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister
Rapport IS-2621 Personskadedata 2016 Norsk Pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2016 Utgitt: 04/2017 Bestillingsnummer: IS-2621 Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Utgitt av: Helsedirektoratet
DetaljerRapport IS Personskadedata 2018 Norsk Pasientregister
Rapport IS-2829 Personskadedata 2018 Norsk Pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2018 Utgitt: 05/2019 Bestillingsnummer: IS-2829 Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Utgitt av: Helsedirektoratet
DetaljerSykkelulykker i Oslo. Sykkelseminar Vegdirektoratet, Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap
Sykkelulykker i Oslo Sykkelseminar Vegdirektoratet, 17.02.2017 Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap «tror økt sykkelinteresse, et oppsving i sykkelritt og høyere fart kan forklare tendensen»
DetaljerBarn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013
Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov
DetaljerRapport IS Personskadedata 2017 Norsk pasientregister
Rapport IS-2724 Personskadedata 2017 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2017 Utgitt: 04/2018 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2724 Helsedirektoratet
DetaljerBehandling av luksasjoner Prehospitalt
Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner
DetaljerRapport IS Personskadedata 2015 Norsk pasientregister
Rapport IS-2473 Personskadedata 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2015 Utgitt: 05/2016 Bestillingsnummer: IS-2473 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet
DetaljerBarnebrudd i overekstremiteten. Richard Olsson, ortopedisk klinikk, Ahus
Barnebrudd i overekstremiteten Richard Olsson, ortopedisk klinikk, Ahus Halvparten av guttene og 1/3 av jentene brekker noe innen de fyller 16 år De fleste brudd skjer hos barn som vil pådra seg to eller
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerNasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?
Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
DetaljerIS-2082. Personskadedata 2012. Norsk pasientregister
IS-2082 Personskadedata 2012 Norsk pasientregister 1 Heftets tittel: Personskadedata 2012 Utgitt: 05/2013 Bestillingsnummer: IS-2082 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk
DetaljerUtdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.
Norsk kulturbarometer 2004 Idrettsarrangement 55 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. 16-19-åringene har høyest andel besøk på slike
DetaljerVoldsskader i Norge en analyse av data fra personskaderegisteret
Voldsskader i Norge en analyse av data fra personskaderegisteret TEMA ANDERS ENGELAND BRANKO KOPJAR Avdeling for samfunnsmedisin Statens institutt for folkehelse Postboks 4404 Torshov 0403 Oslo Skader
Detaljer6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse
6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene
DetaljerAnalyse av syklistskader i Oslo: rapporteringsgrad, helsekonsekvenser og sammenligning med svenske data
Arbeidsdokument 51134 Oslo 18.05.2017 4484 Analyse av syklistskader i Oslo Rune Elvik Analyse av syklistskader i Oslo: rapporteringsgrad, helsekonsekvenser og sammenligning med svenske data 1 Bakgrunn
DetaljerPlexusskade etter fødsel
Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått
DetaljerVedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune
Vedlegg til planprogram Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune 2008-2017 Innhold 1. Sammendrag 2 2. Innhenting og behandling av data 3 3. Ulykkessituasjon i Trondheim Kommune 4 3.1. Oppsummering
Detaljer3. Egenaktivitet på kulturområdet
Kultur- og mediebruk i forandring Egenaktivitet på kulturområdet 3. Egenaktivitet på kulturområdet 3.1. Kunstaktiviteter En av tre kan spille instrument Tabell 3.1 viser at 36 prosent av befolkningen kunne
DetaljerDødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport
Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker
DetaljerVÅGSBYGD SKOLE Konkrete læringsmål Verktøy/hjelpemidler/ Uke Fag Kompetansemål L06 (aktivitet og læringsmål) metoder Høstferie
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i koppsøving - Klasse 5. Uke Fag Kompetansemål L06 34 Oppstart av skoleåret 35 36 37 38 39 Ballspill Sykkeltur til naturmuseet 40 Høstferie 41 42 Tarzantikken
DetaljerPlan for trafikksikkerhet. Harestua skole. Lunner kommune
Plan for trafikksikkerhet Harestua skole Lunner kommune Revidert mai 2018 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet
DetaljerCASE 1. Inneholder 2 bilder
HOTSEAT CASE 1 Inneholder 2 bilder Falt fra egen høyde og slått høyre hofte. FCF? KLINISK PROBLEMSTILLING BILDER BESKRIVELSE Det foreligger en udislosert medial collumfemoris fraktur i høyre proximale
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet
Detaljer9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter
9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.
DetaljerIdrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.
57 prosent er tilskuere på idrettsarrangement i løpet av et år. Menn går mer på idrettsarrangement enn kvinner. Aldersgruppen 16-19 år går mest på slike arrangement. Utdanning har liten sammenheng med
DetaljerSPØRRESKJEMA OM FYSISK AKTIVITET 1. TRINN
SPØRRESKJEMA OM FYSISK AKTIVITET 1. TRINN Les dette først! På de neste sidene følger noen spørsmål om fysisk aktivitet (leke, det å være i bevegelse, drive idrett, trene), kosthold, medievaner og hvor
DetaljerBarn-bevegelse-oppvekst.
Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder
Detaljer3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.
3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per
Detaljer3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.
DetaljerVinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter
Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter Trafikksikkerhet om vinteren Statens vegvesen TS seksjonen i Vegdirektoratet 18.03.2019 Vinterkonferanse 2019 1 Nullvisjonen har
DetaljerRapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007
Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport
DetaljerEndringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune
Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,
DetaljerRAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER
RAPPORTERING AV PERSONSKADER TIL NORSK PASIENTREGISTER Forenklet veileder utgitt av Helsedirektoratet, avdeling Norsk pasientregister, 2014. Hvorfor en forenklet utgave av veileder for rapportering Norsk
DetaljerJentene er mest hjemme
Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerFru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen.
PBL-oppgave # 12006: Adolfine Julie Persen Utarbeidet av Vilh. Finsen jan 98 Revidert feb.2002 Fagmiljø: Ortopedisk avdeling Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes
DetaljerESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014
ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.
DetaljerKompetansesamling Førde 29/2-2012. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Kompetansesamling Førde 29/2-2012 Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. I det nord-østre hjørne av Hedmark 2050 innbyggere, spredt bebyggelse.
DetaljerNORSAFETY 19/10-2011. Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin.
NORSAFETY 19/10-2011 Helge Lund Kommuneoverlege Os og Røros kommuner Fagrådet i nasjonalt senter for distriktsmedisin. I nordøstre hjørne av Hedmark 2150 inb., spredt bebyggelse. Ett helsesenter og liten
DetaljerRapport IS Norsk pasientregister
Rapport IS-2197 Personskadedata 2013 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Personskadedata 2013 Utgitt: 06/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2197 Helsedirektoratet
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever
Detaljer1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving
DetaljerEffektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater
1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerVedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel
Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
DetaljerRapport IS Personskadedata 2014 Norsk pasientregister
Rapport IS-2335 e Personskadedata 2014 Norsk pasientregister 2 Publikasjonens tittel: Personskadedata 2014 Utgitt: 05/15 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2335 Helsedirektoratet
DetaljerNotater. Odd Frank Vaage. Barns og unges idrettsdeltakelse og foreldres inntekt Analyse med data fra Levekårsundersøkelsen /37 Notater 2006
2006/37 Notater 2006 Odd Frank Vaage Notater Barns og unges idrettsdeltakelse og foreldres inntekt Analyse med data fra Levekårsundersøkelsen 2004 Seksjon for levekårsstatistikk Sammendrag og konklusjon
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 14.5.214. // NOTAT Utviklingen
DetaljerNasjonal standard for triagering
SKADETRIAGE Nasjonal standard for triagering Masseskadetriage er et verktøy som skal sikre at man gjør best mulig for flest mulig ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige behandlings-
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerArbeidsrapport 01 / 12
NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha
DetaljerOversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014
31 /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 HEBE ESARK-0702-200817335-13 Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over
DetaljerAktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.
Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER Kolbjørn Rafoss Idrettshøgskolen, UIT Norges Arktiske universitet Nærmiljø og folkehelse
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34
Håndball/basketball Friidrett LEKPREGEDE AKTIVITETER Uke 34 skal kunne samarbeide samarbeidstrening gjøre sine medelever gode lekpregete 35 gjennom fairplay vise engasjement Stafett resultatene 36 39 bruke
DetaljerÅrsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning
DetaljerSkader behandlet ved Lillehammer fylkessykehus 01.05.94-31.12.98
Skaderegisteret LFS 1 Skader behandlet ved Lillehammer fylkessykehus 01.05.94-31.12.98 Roar Rønning Skaderegisteret Lillehammer fylkessykehus April 1999 Skaderegisteret LFS 2 Innhold INNLEDNING 3 REGISTRERINGSMETODE
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE EGENORGANISERT AKTIVITET VED SEKS ANLEGG I MOLDE. Guri Kaurstad Skrove MØREFORSKING MOLDE
BRUKERUNDERSØKELSE EGENORGANISERT AKTIVITET VED SEKS ANLEGG I MOLDE Guri Kaurstad Skrove MØREFORSKING MOLDE 06.12.2017 DATAINNSAMLING Todelt datainnsamling: Telling av brukere Spørreskjemaundersøkelse
DetaljerFakta og statistikk veileder til presentasjon
Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne
DetaljerUngdomstid og helse. Knut-Inge Klepp
Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever
DetaljerKan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?
Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler
DetaljerMåledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag
Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med Prosesser og resultater for innsatsområdet Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
DetaljerHOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon
HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike
DetaljerElevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016
Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt
DetaljerTrafikkulykker alvorligst lengden
Helse Samfunnsspeilet 2/97 Trafikkulykker alvorligst lengden 7 prosent av den norske befolkning har vært utsatt for ulykker som har gitt varige skader. Trafikkulykkene er ikke de som gir opphav til flest
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene?
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor har skolen vår og naboskolene ikke de samme reglene for elevene? Forskere: 1.-4. klasse ved Øresvik skole (Rødøy, Nordland) Nysgjerrigper-konkurransen
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerEvaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05
Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning
DetaljerPsykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD
Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:
Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:
DetaljerVideregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
DetaljerVideregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
DetaljerVideregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
DetaljerVideregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
DetaljerVideregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
DetaljerVideregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?
Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter
Detaljer