Saksframlegg. Trondheim kommune. TRONDHEIM KOMMUNES ENGASJEMENT INNEN SÅKORN OG VENTURE Arkivsaksnr.: 04/27055

Transkript

1 Saksframlegg TRONDHEIM KOMMUNES ENGASJEMENT INNEN SÅKORN OG VENTURE Arkivsaksnr.: 04/27055 Forslag til vedtak: Formannskapet åpner for at Trondheim kommune kan delta som bidragsyter for å få etablert nye, eller styrke eksisterende såkorn-fond med lokal tilknytning. Dette skal i tilfelle være investeringer av en svært beskjeden karakter. Det er ikke åpning for å investere i såkorn gjennom kraftfondet. Formannskapet tar til orientering Rådmannens vurderinger vedrørende investeringer i Viking Venture II. Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 Saksutredning: BAKGRUNN Formannskapet har i forbindelse med behandlingen av sak vedrørende Trondheim kommunes næringslivsog regionsatsing bedt Rådmannen legge frem en sak med alternative fremgangsmåter for en eventuell venture/ såkorn-satsing. Rådmannen antydet i saksfremlegget at det kan være aktuelt å satse på egenkapitalinvesteringer i såkorn og ventureaktiviteter: Trondheim kommune er gjennom kraftfondet en interessant nasjonal aktør innenfor investeringssiden. Det kan for eksempel være aktuelt for oss å vurdere om vi skal gå inn i gode prosjekter knyttet til teknologi- og nyskapingsaktiviteten i Trondheim. I strategisk Næringsplan for Trondheim kommune er et av de tre bærende hovedelementene kommersialisering av nyskapinger og spin-off fra kompetansemiljøene. Kunnskaps- og kompetansemiljøene er en sentral drivkraft i utviklingen av næringslivet i regionen, men det etterlyses stadig engasjement for å oppnå større vekst som følge av disse miljøene. Trondheim kommune har gjennom kommuneplanen satt et mål om at Trondheim i 2010 skal ha et allsidig næringsliv med attraktive arbeidsplasser, skapt med grunnlag i kunnskaps- og kompetanseutvikling, forskning, teknologi og kultur. Det er også nedfelt i kommuneplanen en betydelig ambisjon om å styrke Trondheim som teknologihovedstad: Trondheim skal i 2010 ha styrket sin stilling som nasjonalt teknologisenter, teknologihovedstaden, med basis i teknisk-naturvitenskapelig utdanning og forskning i samvirke med byens øvrige utdannings- og forskningsmiljøer og næringsliv. TRONDHEIM KOMMUNE SOM PÅDRIVER OG TILRETTELEGGER Trondheim kommunes rolle bør først og fremst være å gi gode basistjenester innenfor blant annet skole, barnehage, eldreomsorg og infrastruktur som gjør at det er attraktivt å etablere næringsvirksomhet i byen, og legge til rette for å trekke kompetent arbeidskraft til regionen. Det er imidlertid ikke tvil om at kommunen i nært samspill med næringsliv og andre offentlige aktører kan bidra til å utvikle eksisterende næringsliv, og påvirke til at det blir etablert nye bedrifter i regionen. Det etterlyses i flere sammenhenger en klar og tydelig næringslivsprofil fra Trondheim kommune. Rådmannen har nå i tett samarbeid med Ordføreren tatt et direkte ansvar for næringslivssatsingen i kommunen for å tydeliggjøre dette både internt og overfor næringslivet. Også Trondheim kommunes økonomiske handlingsrom innenfor næringsliv og regionalt arbeid er betraktelig styrket i forhold til tidligere, noe som gir oss mulighet til å delta aktivt i viktige tilretteleggingsoppgaver sammen med næringslivet direkte så vel som andre offentlige samarbeidspartnere. Rådmannen arbeider nå med en total gjennomgang av all deltagelse Trondheim kommune har i ulike prosjekter, både i form av arbeidskraft og økonomiske bidrag. Bakgrunnen for dette er et ønske om å tilpasse engasjementet i forhold til kommunens hovedstrategier i størst mulig grad. Rådmannen vil legge frem en orienteringssak for Formannskapet og Budsjett- og finanskomiteen om dette. Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 SÅKORN Internasjonalt og i Norge er det utviklet egne ordninger for å trekke privat kapital og kompetanse tidlig inn i kunnskapsbaserte nyskapingsbedrifter. Dette er motivert utfra at det i den globale konkurransen er viktig å komme først med nye produkter basert på ny teknologi for å lykkes. Dette krever risikovillig og kompetent kapital inn i bedriftene i en tidlig utviklingsfase. Erfaringer viser at kun et fåtall av investeringsselskaper og privatpersoner går inn i disse tidlige utviklingsfasene av norske bedrifters liv. Her kommer de spesielle ordningene med såkorn/venturekapital inn. Såkornkapital skal finansiere vurdering og utvikling av et forretningskonsept før prosjektet har nådd oppstartfasen. Før kommersialisering og produksjon av et produkt har gründeren vært igjennom idefase, produktutvikling, testing, etablering av forretningskonsept, prototyp og testsalg. Siden risikoen er stor, har bedriftene størst problemer med finansiering i fasen fra teknologiutviklingen kommer i gang og kapitalbehovet melder seg, til man har fått gjennomført første testsalg og derved sannsynliggjort muligheten for å lykkes med kommersialiseringen. Såkornfond har en tendens til å vri virksomheten i retning av investeringsselskap, det vil si etter en tid å ta mindre risiko. Såkornkapital -Trondheim kommunes tidligere engasjement I 1984 gikk Trondheim kommune inn med kr i aksjekapital (660 aksjer a kr. 1000) og forvaltningskapital i AS Virksomhetsutvikling (ASEV) i forbindelse med etableringen og drift av innovasjonssenteret i Teknostallen. Statlig såkornkapital Såkornselskapet til det nasjonale Norsk Vekst ble i 1991 etablert med forvaltningsadresse Trondheim og kalt Norsk Nyetablering AS (NYAS). Dette ble i 1996 slått sammen med ASEV/SIKON til Trøndelag Vekst AS. Den statlige Såkornordningen ble etablert i 1997 som et samarbeidsprosjekt mellom Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Innovasjon Norge (tidl. SND) og Norsk Investorforum. Gjennom denne ordningen deltar staten i finansieringen av flere såkornfond, ett landsdekkende kalt Startfondet som også skal dekke Østlandsområdet og fire regionale fond kalt Såkorninvest for henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Gjennom Argentum Fondsinvesteringer AS investerer staten i private ventureselskaper. Her opptrer staten som en fond-i-fond investor. Staten har solgt seg ut av egenkapitaldivisjonen til tidligere SND, SND Invest AS. I revidert nasjonalbudsjett for 2003 ble det foreslått å supplere en distriktsrettet låneordning på 500 mill. kr. med en distriktsrettet såkornordning. Innenfor denne vil det bli etablert fire regionale såkornfond som organiseres etter dagens modell av såkornkapitalordningen med statlige ansvarlige lån til fondene og private eiere. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2005 foreslått å opprette tre regionale såkornfond på til sammen en milliard kroner. Dette er nye landsdekkende såkornfond i universitetsbyene Bergen, Oslo og Trondheim. Hvert fond blir da på 333 millioner kroner. Staten skal finansiere 500 millioner kroner av dette, og det forutsettes at private investorer bidrar med tilsvarende beløp. Staten vil bidra med 500 millioner kroner i ansvarlige lån og 125 millioner kroner i tapsfond. Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 Næringsminister Børge Brende uttaler følgende i forbindelse med etableringen av de nye såkornfondene: Veien fra akademisk idé til kommersiell suksess skal bli enklere. Samarbeid mellom private investorer og det offentlige i såkornfasen, vil gi tilgang på både kompetanse og langsiktig egenkapital til norske kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial Et viktig hinder for å kommersialisere nye prosjekter er den store teknologiske og markedsmessige usikkerheten rundt nye produkter. Regjeringens målsetting er at investeringer gjennom såkornfondene skal bidra til utvikling av prototyper, forretningsplaner og markedsføring og at risikoen i prosjektene dermed kan reduseres. Såkorninvest Midt-Norge AS Såkorninvest Midt-Norge (SIM) ble etablert i 1998 som en del av den statlige såkornordningen. Fondet hadde i starten forretningsadresse Ålesund, men forvaltes nå av Leiv Eiriksson Nyskaping (LEN), Trondheim, gjennom en forvaltningsavtale. LENs administrering av det statlige FORNY-programmet for kommersialisering av forskningsresultat var et godt utgangspunkt for forvaltningen av det regionale såkornfondet, Såkorninvest Midt-Norge. LEN er største aksjonær med 14.17% av aksjene. Fondet har til nå investert 53 mill. kr. i 53 bedrifter og har et stort press fra gode prosjekter som ønsker finansiering. Dette skyldes nok i stor grad LENs nære kontakt med forskningsmiljøene. Evaluering av Såkornordningen Wassum Investment Consulting AS, Bergen, har på oppdrag fra departementet i 2003 evaluert den statlige såkornordningen med de seks fondene. Av rapporten går det frem at en samlet fondsinvestering på 396 mill. kr (hvorav 50 % er statlig kapital) har utløst en privat investert kapital på 950 mill.kr. Wassum betegner dette som et godt resultat av ordningen all den stund ordningen ble etablert for å stimulere til private investeringer i nyutviklingsprosjekter. Såkornordningen har etter 5 år bidratt til investeringer i totalt 140 bedrifter, derav 53 fra Såkorninvest Midt-Norge. Av disse 140 bedrifter er 22 avviklet og avskrevet med til sammen 70 mill. kr. Evalueringen slår fast at bare to av fondene har investert i "riktig fase" (tidlig nok) i forhold til de internasjonale definisjoner av såkornfinansiering. Såkorninvest Midt-Norge er det ene. De andre fondene har investert i senere faser, men Wassum fastslår likevel at såkornordningen har vært praktisert tilfredstillende og tatt den forutsatte risiko og investert i henhold til det mandatet som ble gitt av departementet. Risikoavlastning Vurderingene går på hvem som skal ta den største risiko og verdiøkning som begge er høyere for såkorninvesteringer enn for tilsvarende plasseringer i mer modne selskaper. Det finnes flere modeller som brukes for fordeling av risiko. Det er gjennomgående at det offentlige har deltatt med ansvarlige lån og risikoavlastning til privat styrte såkornfond. I Wassums evalueringsrapport om Såkornordningen oppgir de private investorene at risikoavlastningsmodellen var vanskelig å forstå. Derfor er det et poeng å lage modeller som er enkle å markedsføre inn i det private investormarkedet. Risikoavlastningen som er beskrevet i prospektet til Såkorninvest Midt-Norge hvor staten gjennom Innovasjon Norge inviterer privat kapital til såkorninvesteringer, er basert på følgende Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 hovedprinsipper for kapitaltilførselen: Innovasjon Norge skyter inn kr. 10 mill som ansvarlig lån. De private investorene skyter inn kr. 2,5 mill i aksjekapital og kr. 7.5 mill i ansvarlig lån. Begge lån skal ha en løpetid på 15 år, og den statlige kapitalen skal brukes parallelt med den private. Renten er lik på de to lånene, og skal i utgangspunktet ikke innkreves underveis, men akkumuleres for utbetaling ved lånenes forfall etter 15 år. Begge lån skal være direkte risikoeksponert overfor tap på konkrete prosjekter. Aksjekapitalen har ved forfall av lånekapitalen eller ved selskapets opphør/likvidasjon prioritet etter lånekapitalen. Oppgjøret etter 15 års løpetid følger et fastsatt skjema hvor fordeling av gevinst og tap er fastlagt. Wassums evalueringsrapport anbefaler at det offentlige går inn med egenkapital i form av aksjer for derigjennom å kunne styre fondene fremfor å lage detaljerte låneavtaler som beskrevet ovenfor. Forvaltningskostnader For små fond blir forvaltningskostnadene forholdsvis høye. Siden ideen bak såkornordningen er å tilføre gründerne både penger og kompetanse, blir forvaltningen av fondene arbeidskrevende og dyrere enn tradisjonell kapitalforvaltning. Såkornfond går ofte inn med høye eierandeler i prosjektene (20-40 %) for å få tilstrekkelig innflytelse, og er avhengig av et kompetent miljø som kan bistå med styrekompetanse i porteføljebedriftene. VENTURE Ventureindustrien så dagens lys i USA på tallet. Venturefond investerer i bedrifter med teknologi som kan gi dem et sterke konkurransefortrinn i store og raskt voksende markeder. Eksempler på slike selskaper er Compaq, HP, Google og Sun. Fondene blir typisk forvaltet av relativt små, kompetente ventureselskaper som jobber meget aktivt med å identifisere og investere i spennende selskaper, utvikle dem over en 3-5 års periode for deretter å realisere gevinster enten gjennom børsnotering eller salg til etablerte selskaper. Et ventureselskap forvalter gjerne flere venturefond. Venturefond investerer typisk i selskaper som har ferdigutviklede produkter og som er i ferd med å få inntekter på disse produktene. Såkornfond ligger i fasen før venture og er gjerne med og etablerer en bedrift, mens Buy-out fond fokuserer på å kjøpe og restrukturere modne selskaper. Investeringer i venturefond gir mulighet for meget høy avkastning, men har en relativt høy risiko. Fondene reduserer risikoen gjennom å investere i selskaper i forskjellig fase og innen forskjellige teknologiområder. Profesjonelle investorer allokerer ofte en mindre andel av sin kapital til høyrisikoinvesteringer som venture, mens den største delen av kapitalen plasseres i rentepapirer og aksjer. I Norge forvaltet såkorn, venture- og buy-out fondene ca 15 milliarder kroner i Venturefondene stod for 10 milliarder av denne kapitalen. Til sammenlikning forvaltet de svenske venturefondene seks ganger så mye kapital som de norske fondene. Det ligger derfor et betydelig potensiale for videre vekst og verdiutvikling i de norske fondene. De norske fondene hadde ved utløpet av 2003 investert i ca 700 bedrifter og investerte i fjor 1,9 milliarder kroner i 65 nye bedrifter. Eksempler på norske selskaper som har blitt hjulpet fram av venturefond er Tandberg, ScanWafer, Opera og AS EDB. Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 I 2003 ble det investert 1,9 milliarder kroner i norske venturefond. De mest aktive investorene i de norske fondene var private investorer, forsikringsselskaper, banker, pensjonsfond og staten gjennom Argentum. Kun 25 % av kapitalen kom fra internasjonale kilder, mye på grunn av et ugunstig skatteregime for utenlandske investorer. I Norge er de fleste ventureselskapene basert i Oslo. Det finnes to venturefond i Stavanger som har fokusområde olje og gass. Viking Venture er det eneste profesjonelle venturemiljøet nord for Oslo. FORVALTNING AV KRAFTFONDET I følge vedtatte retningslinjer for forvaltningen av kraftfondet, kan Rådmannen plassere midler innenfor området private equity. Venture kapital defineres som en del av private equity-segmentet. Investering i unoterte selskaper med sikte på oppbygging av nye selskaper ligger således innenfor Bystyrets vedtatte forvaltningsstrategi og retningslinjer. Såkornkapital ligger utenfor de vedtatte retningslinjer for forvaltning av kraftfondet, og Rådmannen vil ikke foreslå at det åpnes for den type investeringer fra kraftfondet. INVESTERINGER I VIKING VENTURE Viking Venture er et Trondheimbasert ventureselskap som ble opprettet etter initiativ fra Orkla ASA og Gjensidige NOR i Bakgrunnen for etableringen var at Midt-Norge representerte et meget sterkt teknologisk fagmiljø som har fostret en rekke teknologiske nyvinninger (1), men at regionen manglet et sterkt og profesjonelt eierskapsmiljø. Viking Venture har som ambisjon å bygge ett av de ledende venturemiljøene i Norden med utgangspunkt fra Trondheim med 5-10 ansatte og minst en milliard kroner under forvaltning. Viking Venture har typisk en eierandel på 30 % - 50 % i sine porteføljebedrifter og bidrar svært aktivt i utviklingen av bedriftene sammen med andre nasjonale og internasjonale investorer. Det første fondet, Viking Venture I, ble etablert sommeren 2001 og har en forvaltningskapital på 227 millioner kroner. Viking Venture AS har en balansert eierstruktur bestående av industrielle aktører (Orkla ASA, Vital ASA og Gjensidige NOR Forsikring), finansielle aktører (SpareBank1 Midt-Norge, Fokus Bank og Nordlandsbanken) og en rekke familieeide foretak med sterk forankring i regionen som f.eks. I. K. Lykke AS, R. Kjeldsberg AS, MotorTrade Eiendom og Finans AS og Trondhjem Preserving AS. Viking Venture AS har hovedsakelig investert i virksomheter med utgangspunkt i Midt-Norge, og har fokus på teknologiselskaper innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk teknologi og energi. Viking Venture AS utvikler seg lovende. Fondet har totalt investert i 10 porteføljebedrifter og realisert verdier i en av disse bedriftene så langt. Porteføljebedriften VoxelVision AS ble solgt med god gevinst til det internasjonale storkonsernet Schlumberger Limited. Schlumberger valgte på basis av oppkjøpet av VoxelVision AS og et annet norsk selskap å fokusere hele sin internasjonale forskningsvirksomhet innen 3D seismikk rundt disse norske selskapene. De øvrige porteføljebedrifter kan vise til en god drifts- og verdimessig utvikling. Det har blitt gjennomført eksterne kapitalforhøyelser i tre av porteføljebedriftene, 1 Stikkordsmessig kan f. eks. GSM mobiltelefonteknologien, Ugelstad kulene til medisinsk bruk, transport av LNG via skip og sentrale deler av dagens ultralydteknologi med mer nevnes som eksempler på teknologiske nyvinninger fra Trondheims regionen. Saksfremlegg - arkivsak 04/

7 samtlige til en verdsetting som ligger høyere enn Viking Ventures kostpris. Viking Venture var i juni 2004 fullinvestert med 10 selskaper og fokuserer nå på å utvikle porteføljebedriftene. For å kunne foreta investeringer i nye bedrifter og komplettere investeringsmiljøet, arbeides det med å etablere et nytt fond, Viking Venture II. Fondet vil ha en kapitalbase på millioner kroner og vil investere i IKT, energiteknologi og medisinsk teknologi. Fondet vil ha Midt-Norge som hjemmemarked, men vil også investere i resten av Norge samt Sverige og andre deler av Norden i spesielle tilfeller. Viking Venture II har et godt utgangspunkt for å være et lønnsomt investeringsobjekt: Viking Venture AS utvikler seg lovende Viking Venture har etablert en solid og unik posisjon i Norges klart viktigste teknologisenter, Trondheim Kompetente og sterke investeringsmiljøer som Orkla og Gjensidige NOR/ Vital bistår som aktive partnere og medeiere i ventureselskapet sammen med de ansatte Administrasjonsselskapet Viking Venture Management AS har bygget opp et godt investeringsmiljø som vil bli ytterligere styrket i forbindelse med etableringen av Viking Venture II Investeringsmiljøet har etablert en velfungerende arbeidsmetodikk og opparbeidet et stort nettverk Viking Venture har meget fornøyde aksjonærer og porteføljeselskaper Viking Venture II har som mål å levere minst 20 % årlig avkastning til investorene. En rekke toneangivende investorer som Orkla ASA, Vital ASA, SpareBank1 Gruppen og DnB NOR har allerede bekreftet at de vil investere betydelige beløp i fondet. I tillegg til å levere god avkastning vil fondet også bidra til å øke sannsynligheten for vellykket kommersialisering av bedrifter og teknologi med utspring fra Trondheim og Midt-Norge. Viking Venture II vil i utgangspunktet ha en varighet på 7 år, men selskapets styre kan ved utløpet av denne perioden forlenge fondets levetid med ett år av gangen i maks to år. Maksimal levetid på fondet er følgelig 9 år. 10 % av kommitert kapital vil kalles inn i forbindelse med etableringen av fondet (ultimo 2004), mens resten av kapitalen kalles inn ved behov. Ut fra erfaringer fra Viking Venture I, vil sannsynligvis rundt 20 % av total komittert kapital kalles inn hvert år de første årene. Etter 3-4 år bør man kunne forvente de første exitene og dermed utbetaling av utbytte til eierne. Dersom Trondheim kommune går inn med f. eks. 50 millioner kroner tilsier dette at 5 millioner kroner vil bli kalt inn i forbindelse med etableringen av fondet. Ca 10 millioner kroner, eller 20 % av kommunens komiterte kapital, kan deretter forventes å bli kalt inn i Viking Venture har som en sentral målsetting å kalle inn kapital fra sine aksjonærer så sent som mulig og forsøke å utbetale salgsproveny i forbindelse med bedriftssalg eller børsnoteringer så raskt som mulig. I Viking Venture I tilsvarte utbetalingen av utbytte fra VoxelVision salget til aksjonærene mer enn 15 % av den kapitalen som på det tidspunkt var kalt inn fra aksjonærene. Viking Venture I har p.t. kalt inn knapt 50 % av samlet komittert kapital i fondet og beregningene tilsier at de ikke vil ha behov for å kalle inn ytterligere kapital fra aksjonærene før man gjennomfører neste salg av en porteføljebedrift med tilhørende utbyttebetaling til aksjonærene. Saksfremlegg - arkivsak 04/

8 Det er et mål både for Viking Venture I og Viking Venture II at aksjonærenes reelle kapitaleksponering (innbetalt kapital minus mottatt utbytte) gjennom hele fondets levetid skal være vesentlig lavere enn kommitert kapital. Sagt med andre ord håper man at aksjonærene i Viking Venture II aldri skal være i nærheten av å måtte innbetale hele sin kommiterte kapital før de begynner å motta utbytter fra fondet i forbindelse med bedriftssalg eller børsnoteringer. Trondheim karakteriseres ofte som en meget teknologitung region, men med behov for sterke eierskapsmiljø; Det er en grunn til at mye av Norges teknologiske kompetanse ligger i Trondheim, mens det meste av landets næringsliv er samlet rundt Oslo regionen og ikke Trondheim. Det er følgelig av avgjørende betydning for næringsutviklingen i Trondheim at det bygges opp profesjonelle eierskapsmiljø i regionen. For at økonomien i et slikt forvaltningsmiljø skal være forsvarlig må størrelsen på forvaltningskapitalen være av en viss størrelse. Viking Venture-miljøet har en visjon å bli ett av de ledende nordiske venturemiljøene med opp mot 1 milliard kroner under forvaltning. Viking Venture II vil med en forvaltningskapital på mellom 300 og 500 millioner kroner være en kritisk milepæl på veien mot å bygge et slikt ledende nordisk eierskapsmiljø i Trondheim. Viking Venture legger opp til en ambisiøs oppbygging av sin organisasjon og tilhørende rådgivernett i forbindelse med etableringen av Viking Venture II. En rekke bedrifter og privatpersoner har allerede bekreftet at de vil delta i Viking Venture II, men en betydelig deltakelse fra Trondheim kommune vil kunne være avgjørende for å nå målsetningen om 400 millioner kroner i forvaltningskapital. For å være en betydelig investor i fondet bør Trondheim kommune bli en del av den såkalte grunnstammen. Det vil si at vi blir en av de største investorene, tilsvarende rundt 50 millioner kroner. Så langt har følgende investorer besluttet å investere i Viking Venture II: Vital ASA 50 mnok Orkla ASA 50 mnok SpareBank1 Midt-Norge sammen med utvalgte SpareBank1 banker 50 mnok Argentum 50 mnok DnB NOR egenkapitaldivisjonsn mnok Bjørn Lyng 10 mnok Trond Lykke 5 mnok Terje Roll Danielsen 5 mnok Kjeldsberggruppen 5 mnok VURDERING Såkorn-kapital er særdeles viktig for å avlaste risiko i forbindelse med kommersialisering av forskning og etablering-/utvikling av nye bedrifter. Det eksisterer i dag en rekke miljøer som forvalter såkorn-kapital i Midt-Norge. Det er særlig verdt å peke på at regjeringen nå etablerer et såkorn-fond på til sammen 333 millioner kroner i Trondheim som et viktig bidrag til å styrke disse miljøene. Dette er spesielt viktig for å utnytte den spin-off som ligger i tilknytning til teknologi og universitets- og forskningsmiljøet i Trondheim. Investeringer i såkorn er imidlertid forbundet med en betydelig risiko. Trondheim kommune har pr i dag ikke midler som kan avsettes til store investeringer innenfor dette området. Rådmannen er av den Saksfremlegg - arkivsak 04/

9 oppfatning at dette i all hovedsak er en oppgave som må løses av stat og fylkeskommune, gjerne i nært samarbeide med private investorer. Det er likevel ikke utelukket at det på et gitt tidspunkt kan være av interesse for Trondheim kommune å delta som en marginal bidragsyter for å styrke eller opprette nye lokale såkornfond. Investeringer i venture er også forbundet med en relativt stor risiko, og det kan være en utfordring å kvantifisere forventet avkastning og risiko. Det er noen få sterke venture-miljøer i Norge, hvorav ett er under oppbygging i Trondheim. Viking venture har gjennom sitt første fond vist at de har skapt et investeringsmiljø med betydelig kompetanse og innsikt. Det er verdt å peke på at Viking Venture har vurdert godt over 400 prosjekter, og at de har valgt å investere i bare ti av de. Investorene i fond I synes å være godt fornøyde med utviklingen av fondet. Også på eiersiden ligger det en betydelig investeringskompetanse. Trondheim kommune har gjennom kraftfondets vedtekter anledning til å investere i venture-fonds. En investering i venture-fond må imidlertid ses i sammenheng med de øvrige investeringene i kraftfondet, for å sikre at man oppnår en fornuftig og helhetlig risikoprofil på fondet samlet sett. En investering av denne art, betinger at øvrige eierskapsmiljøer som innehar en betydelig kompetanse i forhold til denne type forvaltningsmiljøer deltar. Dette gir en økt trygghet for kommunens investeringer. Med sterke virksomheter som Orkla, Vital, DnB NOR og ikke minst det statlige investeringsfondet Argentum tungt inne på eiersiden i Viking Venture II, styrker dette etter Rådmannens oppfatning argumentene som taler for at Trondheim kommune skal kunne investere i fondet. Det er av svært stor betydning for utviklingen i regionen at man har sterke og kompetente kapitalmiljøer i Trondheim. Et utvidet Viking Venture med en total forvaltningskapital på opp mot en milliard kroner, med hovedbase i Trondheim, er et svært viktig bidrag for å oppnå dette. Så lenge en investering som gjør at Trondheim kommune blir en del av hovedstammen i Viking Venture II, er i tråd med kraftfondets totale investeringsstrategi og risikoprofil, og samtidig ikke er i strid med kraftfondets investeringsreglement, mener Rådmannen at dette er riktig. Rådmannen mener at en investering i størrelsesorden 50 millioner kroner er i tråd med kraftfondets investeringsstrategi og totale risikoprofil. Konklusjon Rådmannen anbefaler å åpne for at Trondheim kommune kan delta som en marginal bidragsyter for å få etablert nye, eller styrke eksisterende såkorn-fond med lokal tilknytning. Dette skal i tilfelle være investeringer av en beskjeden karakter. Det er ikke åpning for å investere i såkorn gjennom kraftfondet, slik at et eventuelt bidrag fra Trondheim kommune må finansieres på annen måte. Rådmannen er innstilt på å investere 50 millioner kroner i Viking Venture II, i tråd med kraftfondets helhetlige investeringsstrategi og totale risikoprofil. Rådmannen har ansvar og myndighet til å ta en slik avgjørelse. Hvis Formannskapet skulle ha store motforestillinger mot dette, vil Rådmannen vurdere sin positive holdning til dette på nytt. Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 04/

10 Inge Nordeide Rådmann Rolf Jarle Brøske rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 04/