Krakstadmarka as. Ringerike kommune v/lars Lindstøl Serviceboks Hønefoss. Hønefoss 10. januar 2011

Transkript

1 Ringerike kommune v/lars Lindstøl Serviceboks Hønefoss Hønefoss 10. januar 2011 Søknad om igangsetting av reguleringsarbeid på deler av gnr. 38 bnr. 69 samt gnr. 37 bnr. 160 i Ringerike kommune - Tanbergmoen I Viser til oppstartsmøte med areal- og miljøavdelingen samt andre representanter for kommunen 1/ , samt til referatet fra dette møtet. Planen anses å være av stor viktighet/tar opp prinsipielle spørsmål, og som følge av dette skal oppstart behandles politisk i Hovedkomiteen for miljø og areal. Bakgrunnen for søknaden er som følger: Krakstadmarka (Hønefoss øst) ble i 1999 avsatt til fremtidig boligområde i kommuneplanens arealdel. Krakstadmarka AS inngikk høsten 2008 opsjonsavtale med grunneier Regina Mohn Klouman på hennes del av området, ca. 536 dekar. Dette gjelder gnr/bnr 38/69 ca. 504 da, gnr/bnr 37/160 ca. 10 da samt parsell av gnr/bnr 38/1 på ca. 22 da. Se vedlagte kartutsnitt. Det ble fra vår side gjort forsøk på å danne et grunneierlag i planområdet, hvor grunneierne kunne gå inn med sitt areal og få eierandel i samsvar med denne. Dette ville gjort planarbeidet adskillig enklere, men forslaget ble avvist. Krakstadmarka AS tok så initiativ til å lage kommunedelplan for området, men på grunn av kommunens vanskelige økonomiske situasjon måtte vi forplikte oss til å betale mesteparten av utgiftene knyttet til nødvendige eksterne konsulenter. Vi har betalt for kulturminneregistreringer i hele området, og graving av sjakter der dette var nødvendig. Vi har betalt Cowi AS for å lage en analyse av adkomstmuligheter og internveier, og vi skal betale Cowi AS for mye av arbeidet med vurdering av arealenes byggbarhet og utbyggingsøkonomi. De andre grunneierne har ikke vært villige til å være med på disse utgiftene. Ringerike kommune har bidratt i kommunedelplanarbeidet ved å utføre mye arbeid i forbindelse med kommunedelplanen. Plan- og utredningsprogrammet ble vedtatt våren Side 1 av 5

2 Kommunedelplanarbeidet har kommet ganske langt, men det går et ganske klart skille mellom våre områder, Arnegård og Tanbergmoen, og områdene nord for oss. Der er det flere grunneiere og forskjellige utfordringer. Det er oppnevnt styringsgruppe og arbeidsgruppe i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. I styringsgruppa har det vært diskutert om det vil være fornuftig å dele planområdet i to deler, vårt areal som en del og arealet nord for oss utgjør den andre delen. Krakstadmarka AS mener at vårt område har kommet veldig langt i kommunedelplansammenheng, mens det er knyttet stor usikkerhet i forhold til fremdrift på arealet nord for oss. Vi er bekymret for at arbeidet med planen nord for oss vil forsinke vårt prosjekt mye, og har derfor foreslått å dele planen i to. Ulempen ved dette kan være at helhetlig planlegging blir vanskelig å gjennomføre. Det kom derfor opp som kompromissforslag at Krakstadmarka AS gis anledning til å lage reguleringsplan på den delen av vårt område som ligger lengst sør, Arnegård. Kommunedelplanprosessen fortsetter parallelt med reguleringsplanen. Planforslaget skal forevises styringsgruppa for kommunedelplan Krakstadmarka. Avgrensning av planområdet: Forslag til planavgrensning er vist på vedlagte kartutsnitt. Området er i sin helhet innenfor gjeldende kommuneplan for Ringerike kommune , vedtatt avsatt til fremtidig boligområde. Denne anmodningen er derfor i tråd med gjeldende plan, så en søker ikke om noe dispensasjon fra planer eller lovverk. Avgrensning vil måtte forholde seg til tilgrensende reguleringsplaner, bl.a. mot høgskolens reg.plan 217. Området er i dag uregulert. Planprosess: Det vil bli utarbeidet reguleringsplan som må gjennom en fullstendig planprosess med konsekvensutredning. Detaljregulering vil skje parallelt med kommunedelplanarbeidet. Vedtatte plan og utredningsprogram for kommunedelplanen for Krakstadmarka vil kunne brukes som mal for planprogram for reguleringsplanen. Det vil bli avholdt medvirkningsmøter med naboer til planområdet og eventuelt oppsittere langs valgt atkomstveg til Rv35. Vi vil også ha tett kontakt med kommunens administrasjon, og politikere hvis det er ønskelig. Side 2 av 5

3 Formål: Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for variert boligbebyggelse i området. Terrenget er slik at det er mulig å legge til rette for bygging av terrasseboliger, eneboliger i kjede, rekkehus, tomannsboliger mv. Totalarealet i Krakstadmarka er stort, men byggbart areal er begrenset. Det virker derfor fornuftig med høy utnyttelse. Vi antar at antall boenheter i reguleringsplanområdet det er snakk om her ligger mellom En ser for seg at det kan bli planert ut deler av området for å øke byggbare områder, dersom det blir økonomisk og teknisk forsvarlig. Temaer som skal utredes i forbindelse med planarbeidet: Trafikkløsninger blir et svært viktig tema. Cowi AS har utarbeidet rapporten Veialternativer Krakstadmarka. Denne peker på at eksisterende vei fra rundkjøringen på Hvervenkastet til Tandbergmoen bør bli hovedatkomstvei for det området vi ønsker å regulere nå. Dette er Arnegårdsveien/Tandbergmoveien. Det betyr at denne strekningen må oppgraderes. Et aktuelt spørsmål er om veistrekningen skal inngå i reguleringsplanen. Vi vurderer det slik at det blir ønskelig/nødvendig. Fullstendig trafikkutredning som også inkluderer temaet gang/sykkelvei med trygg ferdsel for myke trafikkanter er sannsynligvis nødvendig. Det vil også være et sentralt tema å legge til rette for gode kollektivtrafikkløsninger. Vi ser det som viktig å komme i kontakt med Statens vegvesen tidlig i prosessen. Videre er det naturlig at beboere som berøres av økt trafikk blir informert om planene og gis mulighet til fornuftig medvirkning. Grunnforholdene i området bør undersøkes i forholdet til ønsket utbygging. Terrenget legger premissene for hvilke hustyper som kan plasseres i de forskjellige delene av planområdet. NGI har tidligere foretatt boringer/undersøkelser i området og avgitt rapport på bakgrunn av dette, 21/ Denne konkluderer i hovedsak slik; Med tanke på fundamentering av lett bebyggelse med hus fra 1 til 3 etasjer må grunnforholdene karakteriseres som gode. Tyngre boliger vil også sannsynligvis kunne fundamenteres direkte. Det er ikke funnet kvikkleire i områdene vi har avtale på, og følgelig heller ikke i det arealet vi ber om å få regulere nå. Natur- og kulturverdier kan bli berørt av utbygging. Det skal legges vekt på at Krakstadmarka i noen grad er et tur og rekreasjonsområde for innbyggerne i Hønefoss. Stier vil bli kartlagt og forsøkt bli tatt vare på, og antagelig vil området bli lettere tilgjenglig for flere brukere etter utbygging. Terrenget er slik at store områder ikke kan bygges ut, og vil derfor bli liggende urørt. Dette har også stor betydning i forhold til å ivareta biologisk Side 3 av 5

4 mangfold. Sikre grøntdrag langs elv bekker og stier vil være et tema. Det er også viktig å sikre at utbygging ikke får store synlige landskapsvirkninger. Det er foretatt kulturminneregistreringer i hele planområdet. Arkeolog Sønsterud i Buskerud fylkeskommune mener at områdene det er gjort funn på hos oss vil kunne bli frigjort for utbygging. Søknad om dette forutsetter imidlertid at planarbeidet er i gang, og at planen må være/ha vært ute på høring. Radon er et tema det er viktig å se nærmere på. I følge kommunens kartløsning er det mye løsmasser i området, og ofte er det høye radonkonsentrasjoner nettopp i slike områder. Det bør derfor gjennomføres radonundersøkelser av byggegrunnen. Konsekvenser for handelsbyen Hønefoss, Hønefoss som bysentrum. Utbygging i Krakstadmarka vil åpenbart ha konsekvenser for byen Hønefoss. Området beskrives i plan og utredningsprogrammet som en potensiell ny bydel. Området begynner sør for byen, noe vi tror har betydning i forhold til eventuelle pendlere til Osloområdet. Vi regner med at det i hele vår del av planområdet kan bygges boenheter. Dette er et betydelig antall, og vårt mål er at dette også skal føre til at folk flytter til Ringerike fra andre kommuner. Dette vil igjen kunne føre til at folketallet i kommunen øker, noe som vil være positivt for regionen/byen. Nytt blod vil være positivt for regionen på en rekke områder. Folketallet i kommunen har praktisk talt stått stille i mange år, og de nye boområdene som har blitt etablert de siste årene er befolket av folk som flytter innenfor regionen. Tekniske anlegg, vann og avløp m.v. Cowi AS sin rapport ang arealenes byggbarhet og økonomi tar for seg spørsmålet om vann og avløp fra området, og bygger sine anbefalinger på opplysninger gitt fra teknisk etat i Ringerike kommune. Anbefalingen mht. vannforsyning går ut på at dette feltet etableres i nærheten av trykkøkningsstasjonen ved Tandbergmoen basseng. Det foreslås ny vannledning på ca. 700 meter fra bassenget til våre utbyggingsområder. Mht. avløp anbefales løsning med pumping til Tandbergmoen og selvfall til Monserud i fellesledning som ligger i Tandbergmoveien. Dette må prosjekteres grundigere, men grunnlaget ser ut til å være bra. Skolekapasitet er et tema som må utredes utover den planen det er snakk om her. Den prosessen er i gang i Ringerike kommune i forbindelse med lokalisering av ny barneskole i Hønefoss syd. Saken kommer antagelig opp til behandling i løpet av våren Ut over dette vil det være sånn at utredningsbehovet i forhold til barnehage og skole henger sammen med antall boenheter og fremdrift på utbyggingen. Arbeidet med kommunedelplanen vil skje parallelt med reguleringsplanen. Side 4 av 5

5 Lekearealer/grøntområder. Siden det er mye som tyder på at det vil bli høy utnyttelse av utbyggingsarealene vil det være viktig å legge til rette for lekearealer, samt sørge for nærhet til grøntområder. Det er liten tvil om at det er behov for tomter til boligbygging i denne delen av Hønefoss. Fra politisk hold er det vedtatt at byen skal fortettes. Andre planer i nærområdet (Hvervenmoen) tyder på omfattende investeringer i utbygging som vil føre til mange nye arbeidsplasser. Det må være fornuftig å legge til rette for attraktive boligområder for nye innbyggere i Ringerike. Med vennlig hilsen, for Krakstadmarka AS Dag Erik Henaug Daglig leder (sign) Vedlegg: Kart over det omsøkte området Side 5 av 5