Søknad om tillatelse etablering og overføring av avløpsledninger fra Sande kommune til Holmestrand renseanlegg. Etappe 1

Transkript

1 Sande kommune Postboks Sande I Vestfold Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2012/ Arkivnr: Søknad om tillatelse etablering og overføring av avløpsledninger fra Sande kommune til Holmestrand renseanlegg. Etappe 1 Vi viser til søknad av , redegjørelse fra VA Consult av , søknad om mudring / dumping av samt øvrige dokumenter og kontakt i saken. I planlagt prosjekt om felles renseanlegg for Sande og Holmestrand kommuner, har Sande kommune søkt om tillatelse til etablering og tilrettelegging av ledningsnettet for overføring av avløpsvann fra Sande kommune, samt tilrettelegging av ledningsnettet for mottak av avløpsvannet ved Holmestrand renseanlegg. Etter Fylkesmannens vurdering vil de planlagte ledningsnettarbeidene ikke bidra til vesentlig risiko for forurensninger i tiltaksområdet. Eventuell forringelse av naturverdiene i området anses å være midlertidige med de vilkår som er satt. Prosjektets (etappe 1 og 2) helhetlige funksjon å overføre alt avløpsvann fra Sande kommune til Holmestrand renseanlegg, samt etablere biologisk rensetrinn, vil etter Fylkesmannens vurdering kunne bidra til en positiv miljøeffekt i Sandebukta og Breiangen vest. På denne bakgrunn finner Fylkesmannen å kunne gi tillatelse til ledningsnettarbeidene på nærmere bestemte vilkår. Bakgrunn for saken Holmestrand og Sande kommuner vil etablere felles utslipp fra renseanlegget i Holmestrand for sine respektive tettbebyggelser innen Prosjektering og utførelse er planlagt i to etapper, hvor etappe 1 planlegges utført innen sommeren Endelig overføring av alt avløpsvann fra Sande kommune er planlagt gjennomført innen utgangen av 2018 (etappe 2). By-/kommunestyret i kommunene har vedtatt samlokalisering og felles renseanlegg for kommunene i hhv. Holmestrand bystyre sak 096/12 og i Sande sak KST-75/12. I overensstemmelse med vedtakene er det inngått avtale mellom kommunene I følge pkt. 2 i avtalen vil Holmestrand kommune være vertskommune og ansvarlig eier og arbeidsgiver for drift av renseanlegget. Kommunene vil selv være ansvarlig for drift og vedlikehold av sine respektive ledningsanlegg. Etappe 1 omfatter i hovedsak tilrettelegging og etablering av ledningsanlegg for overføring av avløpsvann fra Sande kommune til Holmestrand renseanlegg. I denne etappen vil mindre mengder avløpsvann, tilsvarende ca. 600 pe, overføres til Holmestrand renseanlegg. Videre er det i denne etappen behov for enkelte tilpasninger ved Holmestrand renseanlegg. Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepostmottak@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 I etappe 2 vil de større overføringene av avløpsvann fra Sande kommune til Holmestrand renseanlegg gjennomføres. I denne etappen vil biologisk rensetrinn ved Holmestrand renseanlegg etableres. Begge kommuner har mye fremmedvann i spillvannsnettet og trenger noe tid for å redusere fremmedvannet i størst mulig grad før etappe 2 er gjennomført. Kommunenes planer for dette vil vedlegges endelig utslippssøknad innen Søknad / tiltak etappe 1 Sande kommune skal etablere nytt ledningsanlegg for transport av avløpsvann fra Sande til Holmestrand renseanlegg (RA). Det prosjekteres totalt 5 nye pumpestasjoner (PS) og ca. 15 km nye sjøledninger, som skal prosjekteres, anlegges, bekostes og driftes av Sande kommune. Da enkelte av ledningsstrekkene vil medføre tiltak i sjøbunn er det i brev av søkt om tillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Det er lagt til grunn VA Consults rapport av Miljøundersøkelse i forbindelse med søknad om mudre- og dumpetillatelse samt VA Consults rapport av VA Consult har i redegjørelse av beskrevet tiltakene i etappe 1. Disse omfatter tre nye pumpestasjoner og nye sjøledninger fra Nordre Jarlsberg Brygge til Bekke, samt fra Bjerkøya til Holmestrand. I tillegg skal eksisterende sjøledning fra Sandviken til Bjerkøya saneres og utbedres. På strekningen Bekke til Bjerkøya skal eksisterende sjøledning benyttes. Ved nærmere gjennomgang av grunnforhold og sjøbunn er metodene for gjennomføring av de enkelte ledningsstrekk noe endret i forhold til det som er presentert i redegjørelsen fra VA Consult og i søknaden av Tabell 1 viser de enkelte ledningsstrekk og valgte metoder etter gjennomgang av VA Consult Tabell 1 Ledningsetapper Trasé Beskrivelse Biologisk mangfold Valgt metode 1. Landtak / trasé Nordre Jarlsberg Opparbeidelse av grøft i steinfylling / løs-masser fra 3 m Viktig ålegras-samfunn nord og syd for tiltaksområdet Graving i fylling fra fyllingsfot på -3m og inn til pst NJB. Brygge dyp og inn til grensesnitt på land utenfor ny pst NJB 2. Landtak / trasé Eksisterende pumpe-ledning Viktig bløtbunns-område og styrt boring* Bekkestranda kobles til ny PS på Bekke. 3. Bekke 1 Ledning for framtidig tilkobling av pumpeledning fra Lersbryggen 4. Landtak / trasé Sandviken med trasé til molo til Bjerkøya (Bekke) 5. Pumpeledninger fra Bekke og Sandviken /Vammen, inn i Møkkabukta til ny pumpestasjon. 6. Fra Møkkabukta til Killingholmen 7. Landtak / trasé Bjerkøya til Holmestrand ra Deler av pl. (Ø140) fra Sandviken til molo til Bjerkøya må erstattes (ca 860m). Denne heves og destrueres. Alternativt kan ledningen bli liggende Ledningsanlegg (ca. 250m vest for, og parallelt med molo) langs Vestsideveien fram til veikrysset. Pumpe-ledninger fra Bekke og Sandviken / Vammen føres i land i Møkka-bukta ved ny pumpe-stasjon. Ny ledning fra pumpestasjon Bjerkøya til Killingholmen Overføringsledning fra PS Bjerkøya til Holmestrand RA, samt nødoverløpsledning 20 m dyp, + ledning fra Bjerkøya for senere tilknytning svært viktig ålegrassamfunn Viktig bløtbunnsområde og svært viktig ålegrassamfunn Viktig bløtbunns-område i strandsonen og svært viktig ålegrassamfunn Svært viktig bløt-bunnsområde og svært viktig ålegras-samfunn Svært viktig bløt-bunnsområde og svært viktig ålegras-samfunn Svært viktig bløt-bunnsområde og svært viktig ålegras-samfunn fra Møkkabukta og til 3-4 m dyp Styrt boring Spyling Spyling Spyling Styrt boring 8. Landtak / trasé: Overføringsledning fra Bjerkøya Viktig bløtbunns-område og Spyling Holmestrand ra svært viktig ålegrassamfunn 9. Innløp til Holmestrand ra Landgrøft fra fyllingsfot i sjøen utenfor RA og inn til RA Graving i fylling på land Styrt boring er en metode som ikke berører overflaten av sjøbunnen da rørene trekkes inn i borehull 2-3meter under sjøbunnen 2

3 Søker har redegjort for at tiltaksområdet faller sammen med viktige og svært viktige bløtbunnsområder i strandsonen, og viktige og svært viktige områder med ålegrasenger. Det vises til at omfanget av tiltakene / krysning av ledninger i disse områdene kan ha omfattende påvirkning på det biologiske mangfoldet. Redegjørelsen er utarbeidet på grunnlag av registrert naturmangfold i Sandebukta hentet fra Naturbasen til Miljødirektoratet, jf. Naturmangfoldlovens 7, og egne erfaringer med gjennomføring av sjøledningsanlegg. Løsningsmetoder er anbefalt ut fra minst mulig belastning på eksisterende forhold. Utførelsen av anleggsarbeidene er avhengig av isfritt vann, og vil tilpasses de lokale forholdene. Etter søkers vurdering er de anbefalte løsningene i tråd med Naturmangfoldloven 12 for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Offentlig kunngjøring / uttalelser Søknaden har vært offentlig kunngjort og sendt berørte parter for eventuelle kommentarer. Det er innkommet to kommentarer: Kystverket: Kystverket Sørøst har ingen innvendinger mot at det gis utslippstillatelse. Kystverket minner om at i den grad søknaden/ tiltaket innbefatter tiltak i sjø, er dette søknadspliktig etter havne- og farvannsloven. Kystverket Sørøst har til behandling en søknad om sjøledninger som henger sammen med dette prosjektet. Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektorat region sør ser det positivt at på sikt at blir bedre rensing av avløpsvann for resipientene Sandebukta og Holmestrandfjorden. I søknaden vises det til Jan Magnusson ved NIVA uttalelse mht. effekter av utslippet til resipienten. Han vurder at omsøkte utslippet vil ha liten effekt på resipienten. Ut ifra det som foreligger av opplysninger har ikke Fiskeridirektorat region sør merknader til søknaden. I tillegg har Havnesjefen i Holmestrand i brev av behandlet saken: Havnesjefen i Holmestrand har på vegne av Sande og Holmestrand kommuner gått gjennom planene for tiltaket. Havnesjefen kan ikke se at det planlagte tiltaket kommer i konflikt med havne- og farvannslovens bestemmelser, og har således ingen bemerkninger til tiltaket. Fylkesmannens vurderinger Innledning Fylkesmannen finner kommunenes valg av felles løsning for utslipp av kommunalt avløpsvann fra de to tettbebyggelsene i henholdsvis Holmestrand og Sande kommuner svært positiv. Løsningen innebærer at utslippene fra de to tettbebyggelsene vil få samlet utslipp fra renseanlegget i Holmestrand, og vil utløse krav til biologisk rensing ved renseanlegget i Holmestrand innen 2018, jf. Forurensningsforskriften kapittel 14 Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser 14-6 Utslipp til følsomt område. Fylkesmannen vil i god tid før hovedmengden av avløpsvann fra Sande kommune overføres, utarbeide ny utslippskonsesjon for det felles renseanlegget. Fylkesmannen vil med bakgrunn i forurensningsforskriftens krav til avløpsnettet, utarbeide egne tillatelser til de respektive kommunene. Denne søknaden gjelder etablering og tilrettelegging av ledningsnettet for overføring av avløpsvann fra Sande kommune, samt tilrettelegging av ledningsnettet for mottak av avløpsvannet ved Holmestrand renseanlegg, etappe 1. De forhold som berører spesifikke tiltak ved renseanlegget i Holmestrand for denne etappen, vil Fylkesmannen behandle som egen sak. Vurderinger Når det skal avgjøres om en tillatelse skal gis, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jamfør forurensningsloven 11 og forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Vurderingsgrunnlaget suppleres av kravene i vannforskriften 4 til 6 og kravet i naturmangfoldloven (nml) 7 om at prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvelse etter forurensningsloven. Eventuelle negative konsekvenser for miljøet og naturverdiene skal veies opp mot den samfunnsnyttige fordelen av tiltaket. 3

4 Gjennomføring av de ulike ledningsetappene fremgår av tabell 1. I de områdene hvor landtak og graving i fyllinger skal skje (Nordre Jarlsberg Brygge NJB - og innløp til Holmestrand renseanlegg) vil det av hensyn til mulige forurensninger i grunnen være nødvendig å vurdere avbøtende tiltak. I området ved NJB har tidligere Sande Paper Mill / Norske Skog hatt aktiviteter i en årrekke. I konsekvensutredningen (oktober 2005) for utbyggingen ved NJB var det påvist lettere forurensede masser, men området var den gang ikke grundig undersøkt. Vi kjenner heller ikke til om dette er gjennomført senere. Landføringsarbeidene og graving i fylling på land bør derfor gjennomføres med stor aktsomhet da området kan være beheftet med grunn- og/eller sedimentforurensning. Tilsvarende arbeider ved landføring i Holmestrand og graving i eksisterende fylling krever aktsomhet mot mulige grunnforurensninger. Dersom det er grunn til å tro at grunnforurensninger foreligger vil kapittel 2 i forurensningsforskriften komme til anvendelse. Det er de respektive kommunene kommunen som skal godkjenne en eventuell tiltaksplan i sine respektive områder, jf Analyser av sedimentene i de aktuelle ledningstraseene viser i hovedsak tilstandsklasse I (bakgrunnsverdi), jf. Klassifisering av metaller og organiske forbindelser i sedimenter (Klima- og forurensningsdirektoratet 2007) for både tungmetaller og miljøgifter. Enkelte «spotter» viser tilstandsklasse II (god). Kunnskapsgrunnlaget (nml. 8) I følge fagsystemet Naturbase omfattes det vesentligste av tiltaksområdet av en naturtype bløtbunnsområde i strandsonen med verdikategori «viktig» og «svært viktig». Bløtbunnsområder i strandsonen er særlig viktige leveområder for virvelløse dyr og næringsområder for fisk og fugler. I disse områdene er det også registrert viktige/ svært viktige ålegrassamfunn. Ålegras er viktig for det biologiske mangfoldet i sedimentene og det har en viktig økologisk funksjon som skjulested og næringsområde for flere arter fisk. Den generelle fagkunnskapen om effekter av inngrep i bløtbunn- og ålegrassamfunn er noe usikker. I det aktuelle tiltaksområdet er det registret en rekke rødliste-arter av sjøfugl, jf. Artsdatabanken. Grunne bløtbunnsområder, inkludert ålegrasssamfunn, er ikke rødlistet i Norsk rødliste for naturtyper 2011, men disse områdene er spesielt utsatt for utbygging i strandsonen. I følge rødlisten er det beregnet at ved Skagerrak-kysten har 5 % av de grunne bløtbunnsområdene forsvunnet på grunn av utbygging i strandsonen, og prosentandelen øker til 20 ved Oslo. Kunnskapsmangler når det gjelder effekten av utbygging gjør at rødlistevurderingen av grunne bløtbunnsområder ligger nær opptil kategorien «datamangel». I Vestfold er bløtbunnsområder betydelig påvirket av mudretiltak. Miljødirektoratets DNhåndbok 19 sier at inngrep som blant annet mudring vil endre produktiviteten i bløtbunnsområder i strandsonen. I følge fagsystemet Vann-nett berører tiltaket vannforekomsten Sandebukta, som har moderat økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Tiltaket berører også Breiangen vest, som har god økologisk og kjemisk tilstand. Ved Bekke vil tiltaket komme i nær kontakt med Bekkeskjæret biotopvernområde hvor det er ferdselforbud i perioden til av hensyn til hekkende sjøfugl. Etter Fylkesmannens vurdering oppfyller kunnskapsgrunnlaget de krav som stilles i naturmangfoldloven 8. Føre-var-prinsippet (nml. 9) Det finnes en del kunnskap om naturtypen som berøres av tiltaket. Effekten ved nedspyling av ledninger på ålegrassamfunnene er usikker. 4

5 Bekkeskjæret utenfor Bekke er et vernet område for sjøfugl og er et viktig hekkeområde for sjøfugl som er beskyttet mot forstyrrelser i hekketiden, jf. Forskrift om verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl. Vedlegg 31. Vern av Bekkeskjæret biotopvernområde, Sande kommune. Vi minner om at det i tiden 15.april til 15.juli er forbud mot all ferdsel på land og på sjø i verneområdet. Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet kan gjøre unntak fra forskrift når formålet med vernet krever det, herunder arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning. På dette grunnlaget tillegges føre-var-prinsippet noe vekt i denne saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning (nml. 10) Bløtbunnsområder og ålegrassamfunn i strandsonen kan ha stor biologisk produksjon i selve sjøbunnen og i vannmassene over, og utgjør viktige nærings- og leveområder for fugl og fisk. For å redusere faren for å redusere ålegrasets vekstpotensiale og utbredelse mener Fylkesmannen det er viktig å unngå tiltak i perioden hvor ålegraset setter nye skudd, dvs. våren. Nedspyling av ledninger må derfor gjennomføres høst eller vinter/tidlig vår. Fylkesmannen anser tiltakets samlede belastningen på naturtypen «bløtbunnsområde i strandsonen» til å være av midlertidig karakter og vil sannsynligvis bare i liten grad påvirke områdets biologiske verdi. Vi anser derfor ikke tiltaket vil utgjøre noen fare for forvaltningsmålene i nml 4 og 5. Kostnadene ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( nml 11 og 12) Fylkesmannen påpeker at det må bestrebes at tiltaket blir gjennomført på en mest mulig skånsom måte for miljøet. Vannforskriften Vannforskriften fastsetter miljømål for vannforekomster og inndeler vannforekomster i fem tilstandsklasser. Gjennom miljømålene i vannforskriften 4 til 6 skal tilstanden i vannforekomstene beskyttes mot forringelse, og forbedres med mål om å oppnå god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Dersom tiltaket fører til at Sandebukta eller Breiangen vest endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Miljømålene skal nås, og forringelse er ikke tillatt med mindre vilkårene for å gjøre unntak er oppfylt, jamfør vannforskriften 12. Valgte metoder for gjennomføring av ledningsnettarbeidene gjør at Fylkesmannen ser det som lite sannsynlig at tiltaket i etappe 1 vil forringe de aktuelle vannforekomsten, Sandebukta og Breiangen vest, i vesentlig grad. Fylkesmannen vurderer det derfor slik at kravene i vannforskriften ikke er til hinder for å gi tillatelse til det omsøkte tiltaket etter forurensningsloven. Forurensningsforskriften kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag De valgte metodene for gjennomføring av ledningsnettarbeidene vil ikke omfattes av regelverket for mudring og dumping i sjø og vassdrag. Konklusjon Etter Fylkesmannens vurdering vil de planlagte ledningsnettarbeidene ikke bidra til vesentlig risiko for forurensninger i tiltaksområdet. Eventuell forringelse av naturverdiene i området anses å være midlertidige med de vilkår som er satt. Prosjektets (etappe 1 og 2) helhetlige funksjon å overføre alt avløpsvann fra Sande kommune til Holmestrand renseanlegg, samt etablere biologisk rensetrinn, vil etter Fylkesmannens vurdering kunne bidra til en positiv miljøeffekt i Sandebukta og Breiangen vest. På denne bakgrunn finner Fylkesmannen å kunne gi tillatelse til ledningsnettarbeidene på nærmere bestemte vilkår. Vedtak om tillatelse Fylkesmannen gir Sande kommune tillatelse til å tilrettelegge avløpsledninger for overføring til Holmestrand renseanlegg slik det fremgår av tabell 1. 5

6 Nærmere vilkår er beskrevet i tillatelsen som følger som vedlegg. Ovennevnte vedtak er hjemlet i forurensningsloven 11 og 16. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket har kommet fram. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger for saken bør nevnes. Klagen skal sendes Fylkesmannen i Vestfold. Varsel om gebyr I henhold til forurensningsforskriftens 39 Gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven som trådte i kraft fra 1. januar 2007, medfører utarbeidelse av tillatelsen et gebyr. Gebyret fastsettes i henhold til 39-4 sats 4, som tilsvarer et gebyr på kr Dette er laveste sats. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til innbetaling 30 dager etter fakturadato. Vedtak om gebyrets størrelse vil være påklagbart, men det gis ikke oppsettende virkning på dette. Gebyret må derfor betales, og dersom det gis medhold i klagen, vil restbeløpet tilbakebetales. Frist for å kommentere varsel om gebyr er to uker etter brevet er mottatt. Med hilsen Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Elisabet Rui fylkesmiljøvernsjef Berit Løkken senioringeniør Kopi til: Holmestrand kommune Postboks Holmestrand 6

7 Tillatelse til tiltak i Sandebukta etter forurensningsloven for Sande kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av , samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene fremgår av påfølgende sider. Tillatelsen gjelder fra dags dato og i to år fremover. Tiltakshaver må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer som ønskes foretatt i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Bedriftsdata Tiltakshaver Beliggenhet for tiltak Postadresse Kommune og fylke Org. nummer Gårds- og bruksnummer - NACE-kode og bransje Sande kommune Sandebukta Postboks 300, 3071 Sande i Vestfold Sande kommune, Vestfold NOSE-kode(r) - Kategori for virksomheten 1 Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked FMVEs referanser Tillatelsesnummer Anleggsnummer Kontrollklasse T Tillatelse gitt: Endringsnummer: Sist endret: Elisabet Rui Fylkesmiljøvernsjef Berit Løkken senioringeniør 1 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven 2 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Statens forurensningstilsyns arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven 7

8 1. Tiltaket 1.1. Hva tiltaket omfatter Tillatelsen gjelder etablering og tilrettelegging av avløpsledninger fra Nordre Jarlsberg Brygge (NJB), Sande kommune, til Holmestrand renseanlegg. Tiltaket er første etappe i etablering av nytt, felles renseanlegg i Holmestrand kommune Varsel om oppstart Fylkesmannen skal varsles om oppstart av arbeidet. Varselet skal sendes minimum en uke før oppstart av arbeidene. Det kan varsles med en enkel e-post til fmvepost@fylkesmannen.no Utførelse Etablering av avløpsledninger skal gjennomføres ved nedspyling i sjøbunn og styrt boring, jf. tabell Kulturminner i sjø Dersom det påtreffes kulturhistorisk materiale (glass, keramikk, vrakdeler, bearbeidet flint etc.) må arbeidene stanses og Norsk Maritimt Museum og Fylkeskommunen varsles (jfr. lov om kulturminner 8 og 14 tredje ledd) Tidsbegrensning Nedspyling av ledningsnett skal ikke foregå i tidsrommet 15. mars til 15. september av hensyn til ålegrassamfunn i tiltaksområdet. 3. Rapportering Det utførte arbeidet skal rapporteres til Fylkesmannen innen seks uker etter at tiltaket er fullført. Rapporten skal inneholde informasjon i henhold til krav satt i vilkår ovenfor og også informasjon om når arbeidene ble gjennomført. 4. Tilsyn Tiltakshaver plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med tiltaket til enhver tid. 5. Generelle vilkår 5.2. Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra tiltaket, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Tiltakshaver plikter å redusere utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold, uforutsette hendelser eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter tiltakshaver å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Tiltakshaver skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av tiltaket, skal den ansvarlige straks varsle Brannvesenet/Kystverket (tlf. 110) iht. 8

9 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning fastsatt av Miljøverndepartementet 09. juli Forpliktelser Tiltakshaver er ansvarlig for å sikre og dokumentere at vilkårene i denne tillatelsen overholdes. Tiltakshaver plikter også til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Tiltakshaver plikter videre å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet Erstatningsansvar Selv om tillatelse er gitt, plikter den som forårsaker forurensning eller annen type skade å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler Endring av tillatelsen Til grunn for tillatelsen har Fylkesmannen lagt opplysninger fremkommet i søknaden, samt tilleggsopplysninger. Vesentlige endringer i forutsetningene i forhold til dette skal tas opp med Fylkesmannen i god tid før endringen vil bli gjort gjeldende. Eventuelle endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig og i samsvar med forurensningsloven Sikkerhet og arbeidsmiljø Fylkesmannens krav er ikke til hinder for at det med hjemmel i annen lovgivning kan stilles ytterligere krav til sikkerhet og arbeidsmiljø Beredskap Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningene av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Beredskap skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av forurensningen Saksbehandling etter annet lovverk Denne tillatelsen fritar ikke for behandling og/eller tillatelse etter annet lovverk som kan komme til anvendelse i saken, for eksempel havne- og farvannsloven v/kystverket og kommunen, kulturminneloven v/fylkeskommunen eller plan- og bygningsloven v/kommunen. Vilkår satt av andre myndigheter skal overholdes. 9