MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/13 13/25 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg 16/13 11/2050 Etablering av frisklivssentral i Klæbu 17/13 11/366 Legevaktsamarbeid med Midtre Gauldal kommune 18/13 12/693 Vedtakskontroll utvalg for helse og omsorg 19/13 13/26 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg I starten av møtet blir det orientering om det interkommunale prosjektet Velferdsteknologi ved prosjektleder Viggo Murvold. Middag kl Klæbu, Geir Liang fung. utvalgsleder

2 Sak 15/13 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 11

3 Sak 16/13 Etablering av frisklivssentral i Klæbu Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar til orientering plangruppens forslag til etablering av frisklivssentral i kommunen. SAKSUTREDNING Saksutredning Klæbu kommunestyre vedtok i juni- 12 en foreløpig plan for folkehelse. Et av de foreslåtte tiltakene var å oppnevne en gruppe som skulle legge fram forslag til etablering av frisklivssentral i kommunen. Denne gruppen legger nå fram sitt planforslag: 1. Det foreslås oppstart av frisklivssentral fra Sentralen forutsettes å være i full drift i løpet av Det påpekes viktigheten av samarbeid med brukere, frivillige og private aktører for å få gjennomført ulike tiltak i regi av sentralen. 3. Det tilsettes leder i 50% stilling. I tillegg til å lede sentralen skal leder også delta i driften innen sine fagområder. Leders oppgave den første tiden vil være etablering og oppstart av sentralen, samt å etablere kontakt med samarbeidspartnere. Det vurderes om stillingen senere skal kombineres med en 50% stilling som folkehelsekoordinator. 4. Det bevilges i tillegg midler tilsvarende en 50% stilling. Disse midlene skal brukes til innleie av annet personell, betaling for tiltak drevet av private aktører, godtgjøring til frivillige mm. 5. Sentralen foreslås organisasjonsmessig lagt til kommunens helse- og familietjeneste. Økonomiske og administrative konsekvenser Leder har behov for kontor ved helse- og familietjenesten. Utover dette brukes grupperom og treningsrom som finnes i kommunen. Ved full drift første året er det beregnet en utgift på kr Side 3 av 11

4 Sak 17/13 Legevaktsamarbeid med Midtre Gauldal kommune Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 17/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommunestyre godkjenner ny vertskommuneavtale om interkommunal legevakt mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune. 2. Navnet på den interkommunale legevakta endres til Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. SAKSUTREDNING Vedlegg - Vertskommuneavtale om interkommunal legevakt. Saksopplysninger Saksframlegget er felles for de fem aktuelle kommunene, men er her tilpasset politisk behandling i Klæbu kommune. I 2008 inngikk kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim samarbeidsavtale om felles legevakt. Midtre Gauldal kommune søkte om å inngå i det interkommunale legevaktsamarbeid i Saken ble behandlet på nytt i Midtre Gauldal kommunestyre , med vedtak om at kommunen inngår i interkommunalt legevaktsamarbeid i Trondheimsområdet. Ved innføring av samhandlingsreformen per inngår nå Midtre Gauldal kommune bl.a. i det interkommunale samarbeidet om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Rådmennene i dagens samarbeidskommuner for den interkommunale legevakta i Trondheim anbefaler søknaden fra Midtre Gauldal kommune. Rådmannen i Trondheim foreslår at Midtre Gauldal inkluderes i dagens legevaktsamarbeid og at bystyret i Trondheim godkjenner forslag til vertskommuneavtale, der Midtre Gauldal inngår i det interkommunale legevaktsamarbeidet. Side 4 av 11

5 Sak 17/13 I 2008 vedtok formannskapet at Trondheim kommune å inngå interkommunalt samarbeid med Malvik, Melhus og Klæbu kommuner om legevaktordning. Framlagt forslag til samarbeidsavtale om interkommunalt legevaktsamarbeid med kommunene Klæbu, Malvik og Melhus ble godkjent. Tilsvarende kommunestyrevedtak ble gjort i Klæbu, Malvik og Melhus. Kommunestyret i Midtre Gauldal fattet følgende vedtak : Midtre Gauldal kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik). Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. Ordningen skal evalueres 12 mnd etter igangsettelse. Legevaktsarbeidet i de norske kommunene er i stadig endring. Flere kommuner i Sør- Trøndelag har valgt å samarbeide ut over kommunegrensene. Vansker med å rekruttere leger til distriktene er en av årsakene til at slike ordninger har kommet i stand, fordi en kommunal legevakt er sårbar og fører til stor vaktbelastning for legene. Vaktene kommer også i tillegg til vanlig arbeidstid i 100 % stilling. Det stilles økt krav til kompetanse og faglig standard, medisinsk utstyr, hjelpepersonell og utrykningsbil. Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener at landet bør organiseres i legevaktdistrikt som hver omfatter ca innbyggere. Dette er nødvendig for å tilfredsstille krav til medisinsk og organisatorisk trygghet. Rapporten er hjelpa nærmest sier at ingen legevaktlege skal arbeide aleine, hverken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og annet relevant utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. I Midtre Gauldal bor det ca innbyggere fordelt på et areal på km2, og er i geografisk utstrekning den tredje største kommunen i Sør-Trøndelag. Legetjenesten i Midtre Gauldal kommune er organisert i henhold til fastelegeordningen med legekontor på Støren, Støren legesenter. Kommunen har 6 legehjemler og 1 turnuslege. Det er etablert en egen legevaktordning lokalisert til Støren legesenter med 6-delt vaktturnus med en lege på vakt. Vakt på hverdager: kl (16,5 timer). Helgevakt: fredag kl til mandag kl (64,5 timer). Side 5 av 11

6 Sak 17/13 Fastlegeordningen har gitt muligheter til tett oppfølging av kronisk syke samt å drive forebyggende helsearbeid. Dette har medført en reduksjon av behovet for legevakttjeneste. Legevaktsentralen ved Orkdal sykehus har også bidratt til at antallet legevakthenvendelser er redusert, da man siler henvendelsene etter hastegrad og hva som faktisk er øyeblikkelig hjelp. Tidligere var det mange henvendelser på en vanlig hverdagsvakt. I 2010 hadde legevaktordningen i Midtre Gauldal i gjennomsnitt 5,9 konsultasjoner/sykebesøk per døgn. Dette blir 353 per innbyggere. Dagens interkommunale legevakt i Trondheimsområdet hadde i konsultasjoner og sykebesøk, som fordelt på ca innb. (inklusiv studenter) gir 280 per innbyggere, altså en noe lavere rate. Ambulanse Midt-Norge driver ambulansetjenestene i kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros. Ambulansen har i gjennomsnitt ca. 2 oppdrag i døgnet og kjører en distanse på omlag km i året. Rådmannen og legene i Midtre Gauldal kommune anbefaler legevaktsamarbeid med den interkommunale legevakta i Trondheim med følgende begrunnelser: - For å ha tilstrekkelig ressurstilgang, bemanning og kompetanse, må legevakta være av et visst omfang. Dette er viktig for å ha tilgjengelig medisinsk utstyr, laboratorieutstyr/-tjenester, hjelpepersonell, administrasjon og journalsystem, samt at en må ha en viss mengde akuttmedisinske situasjoner slik at helsepersonellet er godt nok trent for å kunne ta hånd om de akuttmedisinske situasjonene som kan oppstå på vakt. - I andre større legevaktdistrikt er det ikke registrert noen negative hendelser på grunn av lange avstander. Det gir trygghet å være nært et sykehus når en akuttmedisinsk tilstand oppstår. Ambulansetjenesten, både utrykningsbilene med base på Støren og Norsk luftambulanse med base på Tiller, som brukes ved medisinske nødssituasjoner, har gjennomgått en betydelig medisinsk oppgradering og er helsevesenets forlengede arm i distriktene. Ambulansepersonellet er også godt trent på akuttmedisinske situasjoner. - Godt og trygt arbeidsmiljø for legevaktlege og hjelpepersonell er viktig. Det anbefales ikke at legevaktlege skal arbeide alene. Det finnes en del tilfeller av trusler og vold på vakt, og dette utgjør en sikkerhetsrisiko både for lege og andre pasienter. - Ved å delta i et større legevaktsamarbeid vil legene både bli en del av et større fagmiljø, noe som er positivt, og de vil få mindre vaktbelastning. Erfaringer viser at det kan være problemer med rekruttering i mindre legevaktdistrikt med stor vaktbelastning, som kommer i tillegg til 100 % stilling. - Kostnadsmessig vil ikke en ny ordning med legevaktsamarbeid bli dyrere enn dagens ordning som er ca. 1 mill. kroner per år. Side 6 av 11

7 Sak 17/13 Dagens avtale om interkommunale legevakt, Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim, videreføres med kommunen Midtre Gauldal. Innholdet i avtalen endres på ett punkt, økonomi, hvor grunnlaget for kommunenes delbetaling er prosentvis andel ut fra innbyggertallet i hver enkelt kommune ved siste årsskifte. Per er fordelingen slik: Trondheim ( ): 81,43 % Klæbu (5 939): 2,69 % Malvik (13 085): 5,93 % Melhus (15 679): 7,11 % Midtre Gauldal(6 266): 2,84 % Dagens avtale om interkommunal legevakt endres til Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. I rapporten om morgendagens legevakt vil det være vanskelig for Midtre Gauldal å oppfylle framtidige krav til en moderne legevakt, slik rådmannen i Midtre Gauldal uttaler seg. Kommunal legevakt skal være et moderne, faglig kompetent, effektivt og profesjonelt medisinsk nødhjelpstilbud, samtidig som det også skal være en trygg og sikker arbeidsplass. Samhandlingsreformen har økt bevisstheten rundt samarbeid over kommunegrensene. Midtre Gauldal har i dag større vaktregioner i alle nabokommuner som dekker store geografiske områder. Rådmannen i Midtre Gauldal mener at dagens legevaktsordning så langt har gitt et godt tilbud til kommunens innbyggere, men medfører stor vaktbelastning med mange timer beredskapsarbeid for legen. Det oppleves lite attraktivt å gå hyppige vakter i små vaktdistrikt, fordi det gir mange timers vaktberedskap i tillegg til ordinær arbeidstid, og fordi legen jobber alene på vakt uten hjelpepersonell, noe som kan skape belastninger og utrygghet både for lege og pasienter. Større vaktdistrikt gir romsligere vaktturnus og sjeldnere legevakt. Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. For Midtre Gauldal vil kommunegruppen for Trondheimsområdet være en naturlig samarbeidspartner også for legevakttjenesten. Midtre Gauldal har allerede en samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om bl.a. øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Gjennom arbeidet med vurdering av Midtre Gauldals søknad er det gjennomført ROS-analyser i 2 omganger, hhv. i juni 2012 og januar En arbeidsgruppe gjennomførte i juni 2012 en analyse av Inkludering av Midtre Gauldal i interkommunal legevaktsordning ut fra to hovedfokus, hhv. betydning for eksisterende tilbud og betydning for Midtre Gauldal. Utdrag fra arbeidsgruppens vurdering: En eventuell utvidelse av dagens legevaktdistrikt medfører ingen tydelig gevinst eller fordeler for kommunene som er med i dagens samarbeid. Side 7 av 11

8 Sak 17/13 For kommunene i dagens legevakt vil spørsmålet om inkludering av MG først og fremst være knyttet til at kommunene selv ser en rolle med et overordnet ansvar i et regionalt perspektiv. Det er allerede innledet samarbeid mellom MG og de andre kommunene på andre felter og at en også ser på legevaktsamarbeid er derfor naturlig. En forutsetning for utvidet legevaktområde er at kommunene i dagens samarbeid ikke skal påføres ulemper, medisinskfaglig eller økonomisk. Det som først og fremst kan slå ut negativt medisinskfaglig er en betydelig økt reiseavstand i det nye legevaktsdistriktet. De fleste innbyggerne i MG vil ha en reiseavstand over 45 min. fra stasjonær legevakt, og til de som bor lengst unna (Budalen) kan det være snakk om minst 90 min. reisetid. Hvis dagens ambulerende legevaktbil også skal betjene MG vil det pga. store avstander innebære en betydelig merbelastning, der bilen kan være vekk fra de tettest befolkede områder i 2-3 timer. Dermed blir de sentrale områdene, der størsteparten av befolkningen bor, mer utsatt. I en ROS -analyse av utvidet samarbeid vil det utvilsomt være dette som i størst grad vil øke risikoen og sårbarheten. Dette kan motvirkes ved at det settes som betingelse for utvidet samarbeid at legene i MG har bakvakt til alle utrykninger og hjemmebesøk. En slik bakvaktsordning er velkjent fra samarbeidsområder andre steder i landet. Erfaringen er at legene svært sjelden behøver å aktiveres. Det arbeides i dag med ulike andre tiltak som kan redusere den store andelen grønne pasienter se definisjon i vedlegget (ca. 70 % av alle konsultasjoner i dag) på legevakten, og som medisinsk sett heller skulle ha vært hos fastlegen. Her inngår også mindre justeringer i vaktoppsettet for å øke kapasiteten de tidspunktene pågangen er størst. I et lengre perspektiv er det forventninger til at helsevaktsentralen (mulig etablering i 2014) via forbedret tilgjengelighet og service på telefon, og forbedrede IT-løsninger, vil bidra til å redusere pågangen av pasienter som egentlig hører hjemme hos fastlegen. Arbeidsgruppens konklusjon: Kommunene i dagens legevaktsamarbeid ser sitt medansvar i en regional sammenheng og tilrår at Midtre Gauldal kommune inkluderes. Forutsetningen er at kommunen etablerer en egen bakvaktsordning for sine leger, der de må rykke ut til nødvendig helsehjelp innen kommunen, når pasienten ikke selv klarer oppsøke den stasjonære legevakten. Midtre Gauldal kommune oversendte saken til Fylkesmannen for vurdering. Det ble nedsatt en utvidet arbeidsgruppe som gjennomført en ny ROS-analyse for alle 5 kommunene i Trondheimsområdet for å kartlegge konsekvenser knyttet til samlet risiko og sårbarhet ved utvidet interkommunalt legevaktsamarbeid. Vurderte utfordringer - Konsekvenser for legevaktdekningen i Trondheimsområdet ved ambulant utrykning i et utvidet legevaktsdistrikt. - Konsekvens for legevaktdriften av at to leger må ut på ambulant oppdrag (pkt. 3 i arbeidsdokument). Samtidighetskonflikter. - Konsekvenser for beredskap i Midtre Gauldal ved å flytte legevakt til Trondheim. Økt tid før lege kan være tilgjengelig for pasienter i Midtre Gauldal. Side 8 av 11

9 Sak 17/13 - Konsekvenser for ambulansedekningen i Trondheimsområdet. - Beredskapsrisiko for de andre kommunene ved at Midtre Gauldal inngår i legevaktsarbeidet. Arbeidsgruppen som gjennomførte ROS-analysen konkluderer slik: 1. Samlet risiko ved samtidighetskonflikt i et utvidet legevaktdistrikt avhenger ikke av om Midtre Gauldal etablerer lokal bakvaktordning for kommunen. 2. Styrket legebemanning i legevakten i de deler av driftsuken der pågangen er særlig stor, kan være motivert av flere grunner enn utvidelse av vaktdistriktet, og vil samtidig sikre mot risiko ved samtidighetskonflikt i et utvidet legevaktdistrikt. 3. Innlemmelse av Midtre Gauldal i den interkommunale legevakten forutsetter likeverdig prioritering ved behov for utrykning av lege som i legevaktdistriktet for øvrig. Midtre Gauldal må på eget grunnlag vurdere behovet for lokal bakvakt. 4. Forbruk av ambulansetjenester som følge av innlemmelse av Midtre Gauldal i legevakten må overvåkes og evalueres. Som en ekstra trygghet for kommunens innbyggere etableres utvidet åpningstid/legevakt på Støren i tidsrommet på hverdager. Vurdering Rådmennene for dagens interkommunale legevaktsamarbeid i Trondheimsområdet anbefaler søknaden fra Midtre Gauldal. Nytt forslag til vertskommuneavtalen er lik tidligere avtale, med unntak av kostnadsfordelingen. Å innlemme Midtre Gauldal i dagens interkommunale legevakt vil ikke føre til redusert kvalitet på tjenesten eller øke risikoen for innbyggerne i deltagende kommuner. Dette underbygges av gjennomførte analyser, Midtre Gauldals vedtatte tiltak, samt forventet effekt av planlagte tiltak i legevakten. Rådmennene for den interkommunale legevakta i Trondheimsområdet anbefaler søknaden fra Midtre Gauldal kommune. Rådmannen i Trondheim har utarbeidet forslag til vertskommuneavtale etter mal fra avtalen fra 2008 med kommunene Malvik, Melhus og Klæbu. Det tas sikte på iverksetting fra Rådmannen i Klæbu foreslår at kommunestyret godkjenner vertskommuneavtalen med Midtre Gauldal kommune og at den interkommunale legevakta endrer navnet til Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen med unntak av en mindre besparelse for Klæbu kommune som følge av Midtre Gauldals tiltredelse i samarbeidet. Side 9 av 11

10 Sak 18/13 Vedtakskontroll utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/13 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette sendes kontrollutvalget til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i utvalg for helse og omsorg, for perioden I perioden har utvalget behandlet 35 saker hvorav alle er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 10 av 11

11 Sak 19/13 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 19/13 Utvalg for helse og omsorg Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 11 av 11

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/25-5 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Sett inn saksutredningen over denne linja

13 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ RÅD/RÅD/SLI U /13 Anne Huitfeldt Svar - Søknad ambulerende skjenkebevilling Moen gård, Vaaganhuset 13/ RÅD/RÅD/SLI U63 & /13 Securitas Rapport etter salgs-/skjenkekontroll utført / RÅD/RÅD/SLI U /13 Tanem Velforening v/kari Brøttemsmo Svar - Søknad om skjenkebevilling Pubkveld på grendahuset 13/ RÅD/RÅD/SLI U /13 Moen gård/vaaganhuset Svar - Søknad ambulerende skjenkebevilling / RÅD/RÅD/TKV 2414/13 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/RÅD/SLI U /13 Moen gård/vaaganhuset Svar - Søknad ambulerende skjenkebevilling / RÅD/RÅD/SLI U /13 Moen gård / Vaaganhuset Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling / RÅD/RÅD/SLI U /13 Sagodden JJ Eiendom A/S Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/RÅD/SLI U /13 Strøket La Vida Cafebar Restaurant Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer for 2013

14 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/STAB/STØ/SLI U /13 Bunnpris Klæbu AS Fastsettelse av bevillingsavgift for salg av alkoholholdige drikkevarer / RÅD/RÅD/SLI U /13 Trondos avd. 40 Coop Prix Klæbu Fastsettelse av bevillingsavgift for salg av alkoholholdige drikkevarer / RÅD/RÅD/SLI U /13 Milano Pizzarestaurant AS Fastsettelse av bevillingsavgift for skjenking av alkoholholdige drikkevarer i / RÅD/STAB/STØ/SLI U /13 Klæbu kommune v/margrethe Taule Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling - Gjenvollhytta

15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Torske Arkiv: G20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Etablering av frisklivssentral i Klæbu ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar til orientering plangruppens forslag til etablering av frisklivssentral i kommunen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Saksutredning Klæbu kommunestyre vedtok i juni- 12 en foreløpig plan for folkehelse. Et av de foreslåtte tiltakene var å oppnevne en gruppe som skulle legge fram forslag til etablering av frisklivssentral i kommunen. Denne gruppen legger nå fram sitt planforslag: Det foreslås oppstart av frisklivssentral fra Sentralen forutsettes å være i full drift i løpet av Det påpekes viktigheten av samarbeid med brukere, frivillige og private aktører for å få gjennomført ulike tiltak i regi av sentralen. Det tilsettes leder i 50% stilling. I tillegg til å lede sentralen skal leder også delta i driften innen sine fagområder. Leders oppgave den første tiden vil være etablering og oppstart av sentralen, samt å etablere kontakt med samarbeidspartnere. Det vurderes om stillingen senere skal kombineres med en 50% stilling som folkehelsekoordinator. Det bevilges i tillegg midler tilsvarende en 50% stilling. Disse midlene skal brukes til innleie av annet personell, betaling for tiltak drevet av private aktører, godtgjøring til frivillige mm. Sentralen foreslås organisasjonsmessig lagt til kommunens helse- og familietjeneste. Økonomiske og administrative konsekvenser Leder har behov for kontor ved helse- og familietjenesten. Utover dette brukes grupperom og treningsrom som finnes i kommunen. Ved full drift første året er det beregnet en utgift på kr Sett inn saksutredningen over denne linja

16 Frisklivssentral i Klæbu Plangruppens forslag til etablering av frisklivssentral i Klæbu

17 Innhold 1: Innledning mm. 2: Frisklivssentral definisjon 3: Begrepsavklaringer 4: Samhandlingsreformen 5: Forebygging viktige områder 6: Organisering og funksjon av frisklivssentral 7: Krav til frisklivssentral 8: Forebygging i Klæbu 9: Etablering av frisklivssentral i Klæbu

18 1 Innledning mm. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven) beskriver i kapittel 3 kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester, og 3-3 omhandler spesielt helse - fremmende og forebyggende arbeid. Kommunen har en lovmessig plikt til å yte tjenester som fremmer helse og søker å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Helseutfordringene i Norge preges i stor grad av sykdom som kan relateres til den enkeltes helseatferd, sosiale kontekst og det samfunn vi lever i. Sykdomsbildet preges av livsstilssykdommer som kreft, diabetes, kroniske luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som kan forebygges ved hjelp av tiltak som fremmer sunn helseatferd og mestring av psykiske utfordringer. Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er et viktig bidrag i slikt forebyggende arbeid, og de anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle kommuner. Frisklivssentraler beskrives i Nasjonal helse- og omsorgsplan (St.meld ) som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre, og som et viktig tilbud til personer som har økt risiko for, eller allerede har sykdommer knyttet til fysisk og psykisk helse, og som kan ha helsemessig nytte av tilbud fra frisklivssentralen. Lærings- og mestringstilbud er også omtalt i samme plan som et tiltak for å at befolkningen skal få økt kunnskap og bevissthet om helse, levevaner og egenmestring. Begge disse tilbudene omfatter overlappende grupper av befolkningen og det er derfor aktuelt å se disse i sammenheng. Kommunestyret i Klæbu har vedtatt en foreløpig plan for folkehelse. Et av de foreslåtte tiltakene i denne planen var å oppnevne en gruppe som skulle arbeide med etablering av frisklivssentral i kommunen. Gruppen har bestått av: Harald Torske kommuneoverlege (leder) Geir Svebakken psykisk helsetjeneste Margrethe Stendahl re-/habiliteringstjenesten Turid Anita Johansen helsestasjons og skolehelsetjenesten Thor Eivik Fysakkoordinator Det legges fram en plan for etablering av en frisklivssentral i Klæbu. Det foreslås oppstart fra , og at sentralen er i full drift i løpet av For å lede og drive sentralen foreslås det opprettet en 50% stilling for en helsefaglig utdannet person. I tillegg foreslås det innleie/engasjementer tilsvarende en 50% stilling. Tjenesten foreslås lagt inn under helse- og familietjenesten. Totale utgifter første år på kr med full drift. Det foreslås videre at gruppen som har utarbeidet denne planen sammen med en brukerrepresentant fungerer som ressursgruppe for sentralen. (Tall i kursiv og parentes i det følgrnde refererer til lenker på planens siste side).

19 2 Frisklivssentral definisjon Frisklivssentralen er en kommunal forebyggende helsetjeneste med tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner. Frisklivssentralen gir strukturert oppfølging primært gjennom helsesamtale, tilbud om fysisk aktivitet, kostholdsendring og snus- og røykslutt. Videre kan frisklivssentralen tilby kurs i mestring av depresjon, endring av alkoholvaner og andre tilbud som fremmer mestring av egen helse. Frisklivssentralen skal ha oversikt over andre helsefremmende og forebyggende tilbud i kommunen og samarbeide med andre aktører der det er naturlig. Frisklivssentralen er i hovedsak et tilbud til individer eller grupper med risikofaktorer, plager eller sykdommer der endring og mestring av levevaner er hovedfokus. 3 Begrepsavklaringer Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse,eller som beskytter mot helsetrusler,samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helse. Helsefremmende arbeid er prosessen som setter folk i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin helse gjennom å utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen. Sykdomsforebyggende arbeid deles inn i ulike nivåer. Primærforebygging innebærer å styrke helse og hindre at det oppstår sykdom, skade eller lyte. Dette er folkehelsearbeid som retter seg mot den friske del av befolkningen Sekundærforebygging handler om å stanse sykdomsutvikling og/eller hindre tilbakefall. Frisklivssentralen vil i hovedsak gi et tilbud innenfor dette området. Tertiærforebygging innebærer å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som foreligger. Fysak er et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av fysisk aktivitet. Målgruppe er alle som har behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet både som helsefremmende tiltak og innen forebygging, behandling og rehabilitering. Lærings og mestringstilbud vil omfatte pasienter, brukere og pårørende, og skal lære disse å mestre langvarig sykdom og varige helseforandringer. Et slikt tilbud vil i stor grad være sammenfallende med de tilbud som finnes i kommunale frisklivssentraler, og mange kommuner har derfor etablert felles løsninger. En interkommunal prosjektgruppe (Trondheimsområdet) har i 2012 lagt fram et forslag til Interkommunalt samarbeid om utvikling av modell for lærings- og mestringsvirksomhet. Det foreslås at det opprettes tilbud i hver kommune, men at det ansettes en koordinator i % stilling for å samordne tilbudet.

20 4 Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 ( )(1) Samhandlingsreformen trekker fram tre hovedutfordringer for helse- og omsorgstjenesten: Pasientens behov for koordinerte tjenester dekkes ikke godt nok Det gjøres for lite for å begrense og forebygge sykdom Den demografiske utviklingen og endringene i sykdomsbildet vil kunne true samfunnets økonomiske bærevne. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (jf. 3-3)(2) pålegger kommunen å fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Nasjonal helse- og omsorgsplan (3) beskriver frisklivsssentraler som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. 5 Forebygging viktige områder Sykdomsgruppene kreft, diabetes (sukkersyke), hjerte- og karsykdommer og kroniske luftveissykdommer er årsak til flest dødsfall. De fire viktigste underliggende risikofaktorer er overvekt/usunt kosthold, tobakk, alkohol og fysisk inaktivitet. Overvekt og fedme (7) o Ca 20% av voksne har fedme (KMI 30 eller mer). Omtrent halvparten av menn i alderen år er overvektige (KMI 25-30). Andelen av kvinner er noe lavere. I tredje klasse (gjennomsnitt 8,3 år) har 17% av guttene og 22% av jentene en KMI over 30. Tobakk (8) o Det er beregnet at hvert år dør ca 5100 personer grunnet røykerelatert sykdom. I 2011 røykte 17% i alderen år daglig. Blant unge menn (16-24 år) snuste 25% daglig; blant unge jenter 11%. Alkohol (9) o Det er et økende forbruk av alkohol. I 2011 kjøpte hver nordmann over 15 år i gjennomsnitt 6,6 liter ren alkohol. Fysisk aktivitet (10) o Ca 90% av landets 6-åringer er fysisk aktive i samsvar med anbefalte normer. Bare 50% av 15-åringene oppfyller anbefalingene. Ca 20% av voksne oppfyller anbefalingene om minst 30 min daglig aktivitet. Kosthold (11) o En stor del av befolkningen følger ikke de anbefalte kostråd fra sentrale myndigheter. Det spises for lite frukt og grønnsaker, men det er en positiv utvikling.

21 Det spises for mye sukker, men forbruket minsker. Det spises fortsatt for mye mettet fett og saltinntaket bør reduseres. Det totale kaloriinntaket er for høgt. Psykisk helse (12) o I Norge står ca mennesker utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser. Behandlingstilbudet omfatter ikke alle med behov. Arbeidsuførhet ved psykiske lidelser kommer tidligere enn ved somatiske (kroppslige) sykdommer, og psykiske lidelser medfører derfor flere tapte arbeidsår enn alle andre sykdommer. 6 Organisering og funksjon av frisklivssentral Helsedirektoratet har kommet med en del anbefalinger om organisering og funksjon av frisklivssentraler. Dette er omtalt i Veileder for kommunale frisklivssentraler (revidert april 2013) (4) Det forutsettes at sentralen forankres på politisk nivå og innarbeides i kommunens planer. Frisklivsssentralen bør være en del av kommunehelsetjenesten og inngå som en del av kommunenes tilbud innen helsefremmende- og forebyggende helsetjenester. Kommunen har et lovhjemlet ansvar for at helsetjenestene som tilbys ved sentralen er faglig forsvarlige (helse- og omsorgstjenestelovens 4-1, helsepersonellovens 16 og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten) En frisklivssentral bør sees i sammenheng med andre helsetjenester, og samarbeide med disse, andre offentlige tjenester, brukere og frivillig sektor. For å sikre faglig kvalitet anbefales det at frisklivssentralen har helsepersonell som faglig ansvarlig. Det bør i tillegg sikres nødvendig tverrfaglig kompetanse, og sentralen bør etableres med egnede, universalt utformede lokaler. Med bakgrunn i erfaring fra eksisterende frisklivssentraler anbefales det minimum 100% stillingsressurs knyttet til sentralen. Sentrale dokumenter o Veileder for kommunale frisklivssentraler (4) o Vertøykasse for kommunale frisklivssentraler (5) o Oversikt over helsedirektoratets notater om frisklivssentraler (6) 7 Krav til frisklivssentralen Lovverk Frisklivssentralen er en forebyggende helsetjeneste, og virksomheten skal følge lover og forskrifter som angår kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen har ansvar for at de tjenester som tilbys ved frisklivssentralen er faglig forsvarlige, jf. helse og omsorgstjenesteloven 4-1 og helsepersonellloven 16. Alt personell som jobber med deltagere på en frisklivssentral er å anse som helsepersonell, jf. helsepersonelloven 3. Det er derfor pålegg om pasientjournal, jf. helsepersonellovens 39. Frisklivssentralen må derfor ha rutiner for gjennomføring av helsesamtaler, forskriftsmessig oppbevaring av personopplysninger og rapportering til henvisende instans. Personopplysninger og

22 journaler må oppbevares på en betryggende måte og i samsvar med reglene for taushetsplikt i helsepersonelloven. Dette vil løses ved bruk av elektronisk pasientjournal. Kvalitetssikring Helse og omsorgstjenesteloven setter krav til faglig forsvarlighet. Dette innebærer at kommunen må sikre at frisklivsssentralen har forsvarlige driftsvilkår. Både kvalitative og kvantitative krav til organisering og drift skal ivaretas. Frisklivssentralen skal forholde seg til kommunens kvalitetssikringssystem. Kompetanse Det anbefales fra sentrale helsemyndigheter at frisklivssentraler som et minimum knytter til seg personer med høgskole-/universitetsutdanning innen helsefag, fysisk aktivitet og ernæring. Samarbeid om kompetanse kan formaliseres gjennom samarbeidsavtaler mellom kommunen og helseforetak. Arbeidet ved sentralen bør preges av samarbeid mellom personer med ulik kompetanse innen helseadferd. I tillegg er det viktig å nyttiggjøre seg av kompetanse som brukerne sitter inne med. 7 Forebygging i Klæbu Det finnes noe statistikk om de aktuelle risikofaktorer og sykdommer i kommunen. I det store og hele skiller kommunen seg ikke noe særlig fra landsgjennomsnittet med unntak av en ung befolkning. Det vil uansett være personer innen de ulike sykdomskategorier og med aktuelle risikofaktorer som vil ha behov for livsstilsendring. Oversikt over tiltak innen de ulike risikoområder Fedme og overvekt. Det finnes et samarbeid med St. Olav for barn og ungdom med sykelig overvekt. Ellers er det ikke noen kommunale tiltak. Enkelte pasienter har individuelle tiltak fra sin fastlege / annet helsepesonell. Tobakk: Individuelle tiltak for røykeslutt som gjennomføres av fastlege / annet helsepersonell. Alkohol: Individuelle tiltak i regi av rustjenesten i kommunen. Fysisk aktivitet: Det finnes mange tilbud, og det er laget en egen oversikt over disse i regi av Fysak. Det er i dag 50% stilling som Fysak- koordinator i kommunen. Denne stillingen har ingen funksjon når det gjelder å legge til rette for tilbud til enkeltpersoner eller grupper med medisinsk behov for fysisk aktivitet. Kosthold: Ingen tilbud utenom individuelle opplegg av fastleger/helsestasjon/skolehelsetjenesten/ rehabiliteringstjenesten m.fl. Psykisk helse: Det har tidligere vært avholdt KID kurs (depresjonsmestring) og selvhevdelseskurs.

23 Konklusjonen er at kommunen mangler en god del tilbud for å kunne oppfylle de krav om helsefremmende og forebyggende tiltak slik som pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven, jf 3-3. Gruppen mener at etablering av en frisklivssentral vil være viktig for å oppfylle de lovmessige krav. 9 Etablering av frisklivssentral i Klæbu Målgruppe og formål Målgruppen for frisklivssentralen vil være personer som har økt risiko for eller allerede har sykdommer eller utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse. Frisklivssentralen skal gi tilbud om hjelp til å endre og mestre levevaner ved hjelp av helsesamtale, fysisk aktivitetstilbud, kostholdsendringer, snus- og røykeslutt og KID kurs. Sentralen vil etter hvert også kunne være en ressurs i mer folkehelserelaterte tiltak. Tilbudet ved sentralen skal gjelde alle aldersgrupper og kontakt kan skje både med og uten henvisning. Frisklivssentralen er en samarbeidspartner i det forebyggende og helsefremmende arbeid og skal samarbeide med relevante aktører i frivillig, privat og offentlig sektor. Forankring / organisering Frisklivssentralen skal være en del av kommunens helsefremmende og forebyggende helsetjeneste og foreslås organisert i helse- og familietjenesten. Med bakgrunn i erfaringer fra eksisterende frisklivssentraler i andre kommuner, og anbefalinger i helsedirektoratets veileder, foreslås det opprettet en 100 % stillingsressurs knyttet til sentralen. Sentralen bør ledes av autorisert helsepersonell med minimum tre års høyere utdanning. Samme person vil også være faglig ansvarlig for tjenesten. Det foreslås at leder tilsettes i 50% stilling. I tillegg til det å lede og være faglig ansvarlig vil også samme person kunne gjennomføre en del av de praktiske tiltak ved sentralen. Hvilke tiltak vil være avhengig av leders fagkompetanse. De resterende 50% stillingsressurs foreslås brukt til innleie/engasjement av annen kompetanse, internt eller eksternt, offentlig, privat eller frivillig til å gjennomføre ulike aktiviteter i regi av sentralen. Gruppen mener at 50% stillingsressurs som leder må ses i sammenheng med kommunens folkehelsearbeid og behovet for en stilling som folkehelsekoordinator i kommunen. Dette vil bli mer omtalt i kommunens folkehelseplan som skal være vedtatt i løpet av En løsning vil være at stillingen som leder av frisklivssentralen kombineres med stilling som folkehelsekoordinator, og at dette til sammen blir en hel stilling. Dette vil medføre økt kompetanse blant søkerne til stillingen. Det foreslås at leder får kontor tilknyttet helse- og familietjenesten. Til gruppeaktiviteter brukes egnede rom i rådhuset. En del aktiviteter blir drevet utendørs og for eksterne aktører i deres egne lokaler. Sentralen må ha eget journalsystem. Dette etableres ved bruk av Gerica. Leder tilsettes fra Leder får ansvar for å organisere oppstart og drift av sentralen. Det må påregnes at dette vil ta noen måneder, og at driften vil starte med noe begrenset tilbud som utvikles over tid. Målet må være at innen utgangen av 2014 skal sentralen være i full drift.

24 Det foreslås at plangruppen sammen med en brukerrepresentant blir ressursgruppe for frisklivsssentralen. Lærings- og mestringstilbud Det foreslås at et kommunalt lærings- og mestringstilbud etableres sammen og som en integrert del av frisklivssentralen. Forskjellen vil være at frisklivssentralen har kompetanse på endring av levevaner mens et lærings- og mestringstilbud vil ha kompetanse på det å leve med varige helseforandringer. Den praktiske gjennomføring av etableringen blir en del av lederens oppgave. Økonomi Det påpekes i veilederen fra helsedirektoratet at drift av frisklivssentralen i hovedsak må finansieres over kommunalt budsjett. Tilskudd over statsbudsjettet til etablering og viderutvikling av frisklivssentraler forvaltes av fylkesmannen. Det kan søkes om tilskudd over tre år, men med forbehold om tildeling over statsbudsjettet. I revidert statsbudsjett for 2013 er det bevilget 21 mill til frisklivssentraler. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag disponerer kr av disse midlene som fordeles etter søknad. Midlene skal brukes både til etablering og viderutvikling av frisklivssentraler. For enkelte gruppeaktiviteter som ikke kan defineres som lovpålagte tjenester kan det kreves egenandel. Kostnader: 1. Lønn leder og deltidsstillinger : kr Kontor med utstyr: kr Elektronisk journalsystem (Gerica) kr Drift kr Brukermedvirkning I veilederen fra helsedirektoratet defineres brukermedvirkning som aktiv deltagelse fra pasienter, pasientrepresentanter eller potensielle pasienter i planlegging, overvåking og utvikling av helsetilbud. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 3-10) setter krav til kommunene om pasienters og brukers innflytelse på utforming av helsetjenester. Lov om pasient- og brukerrettigheter (kap.3) gir pasient og bruker rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. For frisklivssentralen innebærer brukermedvirkning av sentralen benytter deltakernes erfaring til å kunne yte best mulig hjelp, og at deltagerne får økt innflytelse på egen livskvalitet. I praksis vil brukermedvirkning skje ved at den enkelte deltaker blir tatt med på råd i sine individuelle opplegg, og at brukerrepresentanten i ressursgruppen vil være en viktig ressurs både på individ- og systemnivå.

25 Samarbeid Samhandlingsreformen peker på behov for tidlig innsats. Dette vil bidra til å hindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. Samarbeid innenfor helsetjenesten og med aktuelle frivillige, private og offentlige aktører er avgjørende for tidlig innsats i sykdomsforløpet. Samarbeid krever gjensidig forpliktelse og bør formaliseres gjennom skriftlige avtaler. Oversikt over noen aktuelle samarbeidspartnere: Samarbeidsaktører Samarbeidsområder Kommunal ledelse Frisklivssentralen bør komme med innspill til aktuelle kommunale planprosesser innenfor sitt fagområde. Informasjon knyttet til drift, statstikk og annen dokumentasjon formidles tjenesteveg til kommunes ledelse. Fastlege Fastleger kan henvise deltagere (frisklivsresept) Fastlegen skal etter en medisinsk vurdering tilby forebyggende tiltak (fastlegeforskriftens 20) Fastlegen er ansvarlig for medisinsk oppfølging og samarbeid for pasienter på egen liste. Øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste Henvise deltagere til frisklivsresept Samarbeid om oppfølging av enkeltbrukere. Utviklingsarbeid knyttet til forebyggende helsetjenester. NAV Samarbeid om enkeltbrukere Henvise deltagere til frisklivsresept som en del av oppfølgingen ved NAV Spesialisthelsetjenesten Henvise deltakere til frisklivsresept Samarbeidsavtaler med kommunen Henvise deltakere som en del av et forløp før eller etter sykehusinnleggelse Frivillig sektor Avklare samarbeidsmuligheter og avtale samarbeid Brukerorganisasjoner vil være til hjelp for å nå enkelte målgrupper med informasjon og tiltak Privat sektor Avklare samarbeidsmuligheter og avtale samarbeid

26 Tannhelsetjenesten Henvise deltagere til frisklivsresept Samarbeide om helsefremmende og forebyggende tiltak Fysak Samarbeid for at pasienter / brukere får tilgang til de ulike tilbudene som den enkelte har behov for. Informasjon og kommunikasjon Både i etablerings- og driftsfasen er det nødvendig med regelmessig kommunikasjon mot de ulike målgrupper. Dette blir en del av lederens oppgave. Det etableres en egen nettside med informasjon om de ulike tiltakene som gjennomføres i regi av frisklivssentralen, slik at både henvisende helsepersonell og personer som vil oppsøke frisklivssentralen på egenhånd, har oversikt over aktuelle tiltak. Frisklivssentralen rapporterer årlig i det etablerte kommunale system. 10 Konklusjon Det foreslås oppstart av frisklivssentral fra Det vil ta noen måneder å etablere de basistilbudene som en slik sentral bør ha. Sentralen bør være i full drift i løpet av Det opprettes en 50% stilling som leder av frisklivssentralen, evt kombinert med 50% stilling som folkehelsekoordinator. Leder må ha helsefaglig kompetanse, og skal i tillegg til å lede sentralen også delta i den daglige driften. Videre bevilges det ressurser tilsvarende 50% stilling slik at annet personell kan bli tilknyttet sentralen for å drive spesifikke tiltak innen sine fagområder. Leder tilsettes med funksjon fra Tjenesten organiseres i helse- og familietjenesten. Leder av tjenesten må ha eget kontor, helst lokalisert til helse- og familietjenesten. I tillegg må andre lokaliteter i rådhuset kunne brukes til gruppeaktiviteter. En del aktiviteter blir drevet utendørs og av andre aktører med egne tilbud. Kostnader beregnet til ca kr første år ved full drift.

27 Lenker : 1: 2: 3: 4: 5: 6: 7: 0:25,6307&List_6212=6218:0:25,6317:1:0:0:::0:0 0:25,6308&List_6212=6218:0:25,6320:1:0:0:::0:0 8: 9: 10: : 12:

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johnny Nilssen Arkiv: G21 &01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/366-8 Legevaktsamarbeid med Midtre Gauldal kommune Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommunestyre godkjenner ny vertskommuneavtale om interkommunal legevakt mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune. 2. Navnet på den interkommunale legevakta endres til Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. SAKSUTREDNING Vedlegg - Vertskommuneavtale om interkommunal legevakt. Saksopplysninger Saksframlegget er felles for de fem aktuelle kommunene, men er her tilpasset politisk behandling i Klæbu kommune. I 2008 inngikk kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim samarbeidsavtale om felles legevakt. Midtre Gauldal kommune søkte om å inngå i det interkommunale legevaktsamarbeid i Saken ble behandlet på nytt i Midtre Gauldal kommunestyre , med vedtak om at kommunen inngår i interkommunalt legevaktsamarbeid i Trondheimsområdet. Ved innføring av samhandlingsreformen per inngår nå Midtre Gauldal kommune bl.a. i det interkommunale samarbeidet om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Rådmennene i dagens samarbeidskommuner for den interkommunale legevakta i Trondheim anbefaler søknaden fra Midtre Gauldal kommune. Rådmannen i Trondheim foreslår at Midtre Gauldal inkluderes i dagens legevaktsamarbeid og at bystyret i Trondheim godkjenner forslag til vertskommuneavtale, der Midtre Gauldal inngår i det interkommunale legevaktsamarbeidet. I 2008 vedtok formannskapet at Trondheim kommune å inngå interkommunalt samarbeid med Malvik, Melhus og Klæbu kommuner om legevaktordning. Framlagt forslag til samarbeidsavtale om interkommunalt legevaktsamarbeid med kommunene Klæbu, Malvik og Melhus ble godkjent. Tilsvarende kommunestyrevedtak ble gjort i Klæbu, Malvik og Melhus.

29 Kommunestyret i Midtre Gauldal fattet følgende vedtak : Midtre Gauldal kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik). Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: hverdager lørdag, søndag og helligdager hele døgnet julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. Ordningen skal evalueres 12 mnd etter igangsettelse. Legevaktsarbeidet i de norske kommunene er i stadig endring. Flere kommuner i Sør- Trøndelag har valgt å samarbeide ut over kommunegrensene. Vansker med å rekruttere leger til distriktene er en av årsakene til at slike ordninger har kommet i stand, fordi en kommunal legevakt er sårbar og fører til stor vaktbelastning for legene. Vaktene kommer også i tillegg til vanlig arbeidstid i 100 % stilling. Det stilles økt krav til kompetanse og faglig standard, medisinsk utstyr, hjelpepersonell og utrykningsbil. Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener at landet bør organiseres i legevaktdistrikt som hver omfatter ca innbyggere. Dette er nødvendig for å tilfredsstille krav til medisinsk og organisatorisk trygghet. Rapporten er hjelpa nærmest sier at ingen legevaktlege skal arbeide aleine, hverken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og annet relevant utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. I Midtre Gauldal bor det ca innbyggere fordelt på et areal på km2, og er i geografisk utstrekning den tredje største kommunen i Sør-Trøndelag. Legetjenesten i Midtre Gauldal kommune er organisert i henhold til fastelegeordningen med legekontor på Støren, Støren legesenter. Kommunen har 6 legehjemler og 1 turnuslege. Det er etablert en egen legevaktordning lokalisert til Støren legesenter med 6-delt vaktturnus med en lege på vakt. Vakt på hverdager: kl (16,5 timer). Helgevakt: fredag kl til mandag kl (64,5 timer). Fastlegeordningen har gitt muligheter til tett oppfølging av kronisk syke samt å drive forebyggende helsearbeid. Dette har medført en reduksjon av behovet for legevakttjeneste. Legevaktsentralen ved Orkdal sykehus har også bidratt til at antallet legevakthenvendelser er redusert, da man siler henvendelsene etter hastegrad og hva som faktisk er øyeblikkelig hjelp. Tidligere var det mange henvendelser på en vanlig hverdagsvakt.