- Eg har aldri sett ein musikal
|
|
- Therese Eriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 - Eg har aldri sett ein musikal Kjetil Eiksund har spelt i musikalorkesteret dei siste 20 åra. Foto: Malin Nordby Kvamme Han har vore med på alle 20 musikalane sidan starten i 1996, men har endå ikkje sett ei einaste framsyning live. Tekst: Malin Nordby Kvamme Det er fredag ettermiddag, og berre 30 minutt til siste framsyning av årets musikal. Rundt meg er det full fart, og spenninga er til å ta og føle på. Alle er klare til å gi alt, for siste gong. I garderoba er det lang kø for å gjere ein siste finish på sminka, medan vi i gangane kan kjenne ein eim av popcorn som breier seg utover rommet. Midt i alt oppstyret møter eg Kjetil Eiksund. Han er prosjektleiar for årets musikal, og tek seg tid til ein liten prat før han skal spele for nok ein fullsett sal. For tjuande gong spelar han i musikalorkesteret, noko som er både kjekt og utfordrande. -Eg har vore med heilt sidan den første oppsetjinga av West Side Story i Då spelte eg piano og synth. Eg har hatt litt varierte oppgåver i orkesteret opp igjennom åra. Nokre gongar har eg dirigert og spelt, men dei siste åra har eg berre vore med å spelt, seier han engasjert.
2 Etter ei lang rekkje musikalar, har alt blitt både mykje større og meir profesjonelt. Dei første elleve åra var framsyningane på samfunnshuset i Volda, og medielinja hadde endå ikkje kome inn i biletet. Ein synest kvart år at det er det beste året. Vi var veldig nøgde med dei første musikalane, men når vi ser tilbake på videoklipp frå den tida, ser vi at det har vore ei merkbar utvikling. Skulle vi ha lys, så henta vi det heime, og det same med mikrofonar, vi lånte av dei som hadde. Det var veldig amatørmessig dei første åra, og ikkje noko preg av profesjonell oppsetjing. Men det var litt slik stilen var på den tida, fortel han. Etter elleve år i Volda, flytta musikklina over til nabokommunen, og Ørsta kulturhus vart ny scene for den årvisse musikalen. Det var ikkje før vi kom hit til Ørsta kulturhus, at det begynte å eskalere. Då kom medielinja inn i biletet og alt blei heva til eit mykje meir profesjonelt nivå. Klassekulla var også litt mindre i starten, så totalt var det ei mykje mindre gruppe elevar bak produksjonen. Men flinke elevar har det vore heile vegen, så vi har for så vidt vore nøgde kvart år, seier han med eit smil. Kjetil Eiksund fekk blomar etter premieren på «Goodbye Yellow Brick Road». Foto: Åge André Breivik Også elevane har hatt ei klar utvikling sidan starten. Nivået på prestasjonane har ikkje nødvendigvis blitt betre eller dårlegare, men det er ein ting som bekymrar han med tanke på framtida. Det er vanskeleg å samanlikne nivået på elevane no, og for tjue år sidan. Ein føler at elevane har vore flinke kvart år, men det einaste vi kan sjå utvikling på over tid, er at det blir færre og færre instrumentalistar. Idolbølgja herjar, og vi kan sjå at song blir stadig meir populært. I ei av klassene er det no 20 songarar og berre åtte som spelar instrument. Det er klart at produksjonen ber godt av at vi har flinke songarar, og det positive er at det blir eit stort og godt kor. Men viss denne utviklinga varar, vil vi trenge instrumentalistar på sikt, slår han fast. Sjølv om Kjetil har vore med på dette i mange år, og sett ei merkbar utvikling på sjølve oppsetjinga og kva elevane interesserer seg for, kan det likevel vere vanskeleg å sjå kva utvikling han sjølv har hatt.
3 Orkesteret takka for seg etter ei fantastisk gjennomføring. Foto: Malin Nordby Kvamme Eg har lært mange forskjellige typar musikk, men ein føler ikkje nødvendigvis at ein utviklar seg sjølv så mykje. Det handlar meir om gleda ein har av å få vere med på produksjonane, og den gleda elevane har av å vere med. Det er jo klart at ein lærer og utviklar seg heile tida, men det fellesskapet og dei minna vi skaper saman med elevane, er mykje viktigare å tenkje på. Vi ser verdien av det, og den gleda vi får av det seinare. Men no når medielinja har kome inn med DVDen og all dokumentasjonen, kan vi slappe av litt, seier han og humrar. Det er ei utruleg viktig oppgåve å spele i orkesteret, og noko ein verkeleg kan vere stolt av å vere med på. Å spele framfor fullsette salar gong etter gong, kan gi litt spenning. Men med gode kollegaer og eit godt samarbeid i gruppa, fungerer alt veldig bra. -Det er veldig kjekt å spele i orkesteret. Vi er tre lærarar som fungerer ekstremt godt i lag, og kjenner kvarandre godt på alle felt, som gjer at vi har det kjekt. Det gjer at vi klarar å skape, utvikle og forme det lydbiletet som trengst, så det har aldri vore keisamt. Det er ei veldig kjekk oppgåve i heile produksjonen. Der er alltid ei spenning ein kjenner på kroppen. Ein kan ikkje slappe av før siste framsyning er over. Slik har eg vore kvart år, ikkje nervøs, men eg har ei spenning som gjer meg skjerpa. Det er positivt, men ein blir trøytt av det også, seier han. Det er både fordelar og ulemper med å spele i orkesteret, men den største ulempa må nok vere å ikkje kunne sjå kva som føregår framme på scena. Sjølv etter 20 år i musikalsirkuset har ikkje Kjetil hatt moglegheita til å sjå ei einaste framsyning live. -Ulempa mi er at eg aldri har sett ein musikal. Ein klarer ikkje å la seg begeistre på same måten som resten av kollegane som sit på første rad. Dei får heile biletet, medan vi set og ser inn i notane, og ser ingenting av det som faktisk føregår på scena. Så eg har ein draum ein gong i framtida, å kanskje få andre oppgåver i kollegiet, slik at eg kan vere med å sjå framsyningane ein gong også. -I tillegg vert ein veldig oppslukt når ein skal spele heile tida. Du slappar aldri av. Sånn sett vert ein litt psykisk trøtt av konsentrasjon, så det skal bli veldig deilig med vinterferie rett etter musikalen, legg han til. Med så mange bra musikalar på repertoaret er det vanskeleg å velje ut ein klar favoritt, men det har vore nokre nemneverdige høgdepunkt opp igjennom åra.
4 -I 2004 sette vi opp Moulin Rouge, og det var ein så stor suksess at då vi var ferdige med den, hugsa eg vi sa at denne må vi ta opp igjen ein gong. Så det gjorde vi i Det blei eit slags tiårsjubileum på den musikalen. Men det har vore mange høgdepunkt, og det er fleire musikalar eg kunne tenkje meg å setje opp på nytt. Problemet no, er at vi ikkje har rettigheitene til oppsetjingane. Det har blitt mykje strengare enn for berre nokre år sidan. Så den jubileumsframsyninga vi hadde i fjor, synest eg var eit skikkeleg høgdepunkt, når det gjeld musikken. Då fekk vi ei oppsummering av alt vi har spelt opp igjennom åra, så det var veldig kjekt, seier han. Kjetil Eiksund på scena etter siste framsyning av «Goodbye Yellow Brick Road». Foto: Åge André Breivik På spørsmål om det er nokon musikalar Volda vgs ikkje har sett opp, som han kunne tenkje seg å sjå i framtida, må han tenkje seg godt om før han svarar. -På ein måte ikkje. For dei musikalane vi kan tenkje oss å setje opp, har vi ikkje rettane til. Miss Saigon, er ein som eg kunne tenkje meg å sjå, den synest eg var veldig bra, med ei kjempeflott musikkhistorie. Den hadde det vore veldig kjekt å setje opp, men det har vi ikkje lov til. Det er litt derfor vi gjer det som i år, at vi skriv musikalane sjølve. Då slepp vi det styret med rettar og lovverk. No betalar vi berre for den musikken vi spelar, seier han. Sjølv etter 20 år med musikalar, og mange framsyningar kvart år, har det meste gått smertefritt. På spørsmålet mitt om det er nokon framsyningar der noko har gått gale, får eg eit kort og kontant nei. Eg kan rett og slett ikkje hugse noko som har gått gale, det er berre smådetaljar, men eg kan ikkje hugse noko skrekkscenario. Det einaste var faktisk istad, under framsyninga var det nokon som
5 trakka på straumleidninga til keyboardet, som gjorde at det ikkje verka skikkeleg. Så då var det litt panikk der bak, seier han og ler. Litt slike tekniske problem har det vore innimellom, men ikkje noko som har gjort at publikum merkar det. Det har berre blitt litt meir stress i kulissene. For Kjetil er det vanskeleg å seie kva han synest om årets musikal, sidan han er plassert bak i eit hjørne av scena under heile framsyninga. Men han har likevel trua på at årets musikal blir ein slager. Kjetil Eiksund har trua på at dette blir eit verdig tjueårs-jubileum. Foto: Malin Nordby Kvamme Frå mitt perspektiv høyrest det veldig bra ut, det er mange gode prestasjonar og songar, som gjer at eg gled meg til å sjå DVDen. Musikken og orkesteret føler eg sit bra, så eg har ei veldig god kjensle. I tillegg har eg høyrt utelukkande positive tilbakemeldingar frå publikum som skryt det opp i skyene, og meiner det er betre enn fjoråret. Men eg kan ikkje vurdere totalen, sidan eg ikkje ser så mykje av det. Sjølv utan å ha sett heile framsyninga, kan Kjetil likevel fastslå at dette er ei verdig jubileumsframsyning, som ikkje vil gå i gløymeboka med det første. Dette er absolutt eit verdig tjueårs-jubileum. Ringen er slutta. Gunnar Aurdal var førsteårselev det året vi starta musikklinja, og no 20 år seinare kjem eleven tilbake med ferdig musikal. Det er ei veldig god markering. Eg føler at heile totalen med alle løysingar vi har gjort, og saman med dei digitale kulissene til medielinja, fungerer det veldig bra. Det er det med på å sprite opp det visuelle ovanfor publikum, avsluttar han, før han hastar avgarde til årets siste framsyning av musikalen.
6 Under «Goodbye Yellow Brick Road» på Ørsta kulturhus sit Kjetil Eiksund saman med orkesteret. Frå plasseringa bak firkanten på venstre scenekant er det ikkje mykje dei ser av det som skjer på scena. Foto: Åge André Breivik
av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk
av Martine Grande Berte og Iver og månen Nynorsksenteret Berte Iver likar godt å leike med Berte, for ho finn på så mykje morosamt, og så er ho så modig. Det er kjekt å reise på oppdagingsferd i lag med
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerResultat trivselsundersøkinga våren 2019
Resultat trivselsundersøkinga våren 2019 I år prøvde me ut kort svarfrist, ei veke rett før vinterferien. Då var det nokre som tenkte at dei kunne nytta ferien i fred og ro til å svara, så for at alle
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
DetaljerÅ skape og presentere ei framsyning
Å skape og presentere ei framsyning Ei spennande utfordring i norskfaget i Vg3 er kombinasjonen av det å møte tekstar andre har skrive, og å skape noko sjølv. Ifølgje læreplanen skal de «setje saman og
DetaljerResultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017
Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 I år nytta me Google.com for å få inn svar på nett, og fekk 34 av 48 moglege svar. Av og til = 5,9% (to elevar) som seier at dei vert dytta eller blir
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerNår du kjem inn i registeret, skal du sjå ei liste over kor du er administrator for. Lista ligg under kategorien lokale organisasjoner i menyen.
Ung i Kor - Rettleiing til medlemsregister og innsending av årsrapport. Oppdatert 28. januar 2019 Steg 1 - Innlogging Medlemsregisteret til Ung i Kor finn du på nobu.ensembler.no. Ein loggar inn på medlemsregisteret
DetaljerSøknadsinfo:
Søknadsinfo: www.stryn.vgs.no Vi legg til rette for topp satsing i skiskyting Våre utøvarar har levert svært gode resultat dei siste åra. Våre elevar har vist at det er fullt mogleg å ta utdanninga si
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerMEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»
MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk
DetaljerOK, seier Hilde og låser.
4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse Første runde
Niels Henrik Abels matematikkonkurranse 8. november 2018 (nynorsk) Ikkje bla om før læraren seier frå! I den første runden av Abelkonkurransen er det 20 fleirvalsoppgåver som skal løysast på 100 minutt.
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerVerdiblink kan brukast i grupper av tilsette i kommunane på ulike nivå i organisasjonen.
Verdiblink 1. Målsetting Målet med verdiblink er å bevisstgjere medarbeidarar på kva verdiar som styrer arbeidskvardagen og kva verdiar dei sjølve meiner bør få større gjennomslag. Verdiblink handlar om
DetaljerShow-it i Bryne Frikyrkje. Skrevet av Steinar Barmen mandag 15. mars :31 - Sist oppdatert mandag 15. mars :30
1/5 Show it! innkluderer og engasjerer. Det er gudsteneste på ein måte som vi ikkje har sett før. I utgangspunktet er dette lagt opp for dei unge, men her får alle noko å tenke på. Show it er eit nytt
DetaljerMånadsbrev frå oktober, Grøn avd.
Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) 08.12.2015 Elevundersøkinga Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trivst
DetaljerInfo til barn og unge
Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt
DetaljerFrisklivssentralen i Øygarden kommune fyller år! Frisklivssentralen fyller 1 år! ØYGARDEN KOMMUNE. Praksisstudentar
Frisklivssentralen fyller 1 år! Artikkel skrive av Renate Tveisme og Cathrine Nitter ØYGARDEN KOMMUNE Praksisstudentar Denne artikkelen er skrive av folkehelsestudentane ved høgskulen i Bergen, Renate
Detaljerstyrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.
Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.
DetaljerÅ skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt
Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE
SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE EMPATI - SAMARBEID SJØLVHEVDING SJØLVKONTROLL ANSVARLEGGJERING Dimensjonar i sosial kompetanse I Kunnskapsløftet (LK06) heiter det at opplæringa skal
Detaljerog helg Dei er å fødselsdagssongen fødde er fire lærer og søndag Denne veka lærer elevane om tid og tal på norsk. Dei lærer om dei
KAPITTEL 2 TID OG TAL 1 SKRIV INN ORDA SOM PASSAR og helg Dei er å fødselsdagssongen fødde er fire lærer og søndag Tid og tal Denne veka lærer elevane om tid og tal på norsk. Dei lærer om dei årstidene,
DetaljerLyssamlinga gjekk som smurt, barna syns det var kjempe kjekt. Dei dansa, svansa og lo som berre det. Dette hadde me øvd på ei heil veka på forhånd,
Desember månedsbrev I desember har me fått gjort masse kjekt med barna. 1. desember byrja vi med lyssamlinga i amfiet der me skulle synge julesongar foran alle barna i barnehagen. Deretter byrja vi med
DetaljerNATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag.
KAPITTEL 13 NATUR, MAT OG HELSE 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag. Skriv namn på fem ting du kan ete, som du kan finne i skogen. Skriv namn på fem ting du kan ete, som du kan finne
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerMånadsplan for Hare November
Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund
DetaljerMånadsbrev for Rosa september 2014
Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerSamarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE
Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE 2012 13 SAMARBEIDSUTVALET Samarbeidsutvalet er samansett av 6 medlemar, 2 valde av foreldre, 2 valde av
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerHar gått frå langtidsledige til å bli faglærte i betongfaget
Har gått frå langtidsledige til å bli faglærte i betongfaget LÆREVILJUGE: Kurset har med deltakarar i alle aldrar. Frå venstre Jannis Tetenborg (19) og Gert Augustsson (49) Foto: Hans Wilhelm Gullestad
DetaljerÅRETS NYSGJERRIGPER 2017
ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017 Kva er det som gjer at lærarane ikkje er like strenge? 7.klasse ved Solund barne- og ungdomskule Dei fleste elevar tenker vel på at den og den læraren er streng, og den læraren
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerKvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse
Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse aktivitetane. Revidert haust 2015 BRINGING OG HENTING Kva er
DetaljerNår sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge
KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)
DetaljerIndre «korrespondance»
Indre «korrespondance» Benedicte Maurseth 2018 Benedicte Maurseth og Nynorsk kutursentrum Framsida Benedicte Maurseth. Foto: Anders Bergersen Publisert etter avtale med forfattaren på Vinjesenteret.no
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerValfag Ulstein ungdomsskule 2018/19
Valfag Ulstein ungdomsskule 2018/19 Føremål Valfaga skal bidra til at elevane får styrka lysta til å lære og at dei skal oppleve meistring gjennom praktisk og variert arbeid. 8.klasse: Design og redesign
DetaljerKvifor likar me å høyre på forskjellig musikk?
Kvifor likar me å høyre på forskjellig musikk? Innlevert av 6 & 7 ved Fister skule og barnehage (HJELMELAND, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Årets nysgjerrigper vart ein suksess på Fister skule. Hypotesene,
DetaljerHer skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den.
PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg
FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn
DetaljerMånadsbrev for ROSA mars 2015
Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerPXT: Det regnar mat! Introduksjon. Steg 1: Grunnlag. Sjekkliste. Skrevet av: Helene Isnes. Oversatt av: Stein Olav Romslo
PXT: Det regnar mat! Skrevet av: Helene Isnes Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Microbit Tema: Elektronikk, Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse,
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerKva vil det seie å vere buddhist?
KAPITTEL 2 Buddhismen 1 KORTTEKST Side 38 49 i grunnboka Kva vil det seie å vere buddhist? Ein verdsreligion som begynte i Nord-India Buddhismen begynte i Nord-India for nesten 2500 år sidan. På den tida
DetaljerMobbing på mindre og større skular
Mobbing på mindre og større skular Innlevert av 5.trinn ved Austebygd Skule (Radøy, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Eg er så heldig at eg er kontaktlærar for ein veldig kjekk 5.klasse. Dei er alltid
DetaljerRapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014
Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik
DetaljerKafédialog Ungdommens kommunestyre
Kafédialog Ungdommens kommunestyre Problemstilling A1: Psykisk helse I UngData svarte elevane på spørsmål om psykisk helse. Særskilt spørsmåla om bekymring, og «føler at alt er eit slit» får høge tal.
DetaljerOppsummering trivselsundersøking våren 2016
Oppsummering trivselsundersøking våren 2016 Svarprosent: 89% - der det er ungdomsskulen som "trekkjer ned". Småskuletrinn og mellomtrinn har 100% svarprosent. Korleis trivst du på skulen Svært godt Mykje
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerForslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.
Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2
Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerAlt det lyse og alt det mørke
Brynjulf Jung Tjønn Alt det lyse og alt det mørke roman Til Helle, Olav, Ingeborg og Marie Fars fingrar kunne likne krokete greiner, og dei klumpete blodårene på oversida av handa likna snirklete røter.
DetaljerMe har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.
I november har me hatt fokus på språk og språkleik. Mykje av barna si språklæring går føre seg i dei kvardagslege samtalane våre, men ved å nytta nokre konkrete leikar, samt bilde og objekt å undre seg
DetaljerVeslefrikk. Mai Helsing Oddbjørg, Vibeke, Gunn-Iren og Elida
Veslefrikk Mai 2018 Den siste tida har me hatt mykje bra vær, og det har me nytta oss av. Å få vera ute og leika og gå i ulendt terreng er bra for motorikken til alle barn. Me ser framgang hos alle, både
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerSofies hemmelegheit.
Sofies hemmelegheit. Emma og Sofie går i 1. klasse på Soltun skule. Dei er bestevennar og er alltid saman. 2 Ein dag blir Emma med Sofie heim etter skulen. Det er ikkje så langt, berre forbi det store
DetaljerAVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS
AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. BARNEHAGE: Helland barnehage AVDELING: Havhesten FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: KVALITETEN I HENTESITUASJONEN ER GOD NÅR DEN VAKSNE: Legg
DetaljerVeljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?
Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss? Tekst: Olaug Nilssen, e-post: olaugnilssen@gmail.com Artikkelen ble først trykket i Morgenbladet 24.-30. august 2015 s.24 Når D, min son med autisme
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerInformasjon frå Bore skule skuleåret Nr 5 - April
Bore Nytt Informasjon frå Bore skule skuleåret 2016 2017 Nr 5 - April Me har for lengst kome til våren Med ein mild «vinter» som me har hatt, så har krokus og andre blomar lenge pryda hagane våre. Som
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerTRU OG TVIL. Om karakterforsøket på Charlottenlund vgs.
TRU OG TVIL Om karakterforsøket på Charlottenlund vgs. Å teie mykje er jamt tryggast for den dumme som vankar ute. At han veit lite merkar ingen, når han ikkje taler så mykje. Charlottenlund vgs Resultat
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2017?
Kva kompetanse treng bonden i 2017? Spesialrettleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Bygd på kukontrolldata, rekneskap og samtalar med 186 mjølkebønder dei siste 8 åra, frå Østfold til Nordland Intervju
DetaljerEg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.
Det er mykje å hugse når eg skal KLATRE mot toppen! Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg. Eg må vite at eg har ANSVAR
DetaljerAv 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim
Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet
DetaljerBarnerettane i HEIMEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i HEIMEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginal DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerÅ halde ein læresamtale
Å halde ein læresamtale Oppgåve 3 i kapittel 1 «Lær å lære», I mål-oppgåve 1 i kapittel 2 «Ord i klasser», I måloppgåve 1 i kapittel 5 «Intervju» Å førebu og halde ein læresamtale Eg kan fortelje ein annan
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv
Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom
DetaljerSamanslåing av sokn på Osterøy - høyringsutkast
Dato 11.09.2018 Saksnummer 39-2018 Arkivnummer 414 Samanslåing av sokn på Osterøy - høyringsutkast Bakgrunn I 2017 fekk vi ei utfordring frå prosten i Åsane prosti. Han ba oss finne ut om det var mogeleg
Detaljer1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet.
1.8 Binære tal Når vi reknar, bruker vi titalssystemet. Korleis det verkar, finn vi ut ved å sjå på til dømes talet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Dersom vi bruker potensar, får vi 2347 = 2 10
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
NYNORSK 1 Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. DETTE ER BOKA TIL Her kan de lime
DetaljerJAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min
DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko
DetaljerÅ VERA KULTURKONTAKT I ROGALAND
Å VERA KULTURKONTAKT I ROGALAND September 2016 Den kulturelle skulesekken (DKS) er ei nasjonal satsing som skal bidra til at alle skuleelevar i Noreg får møta profesjonell kunst og kultur av alle slag.
DetaljerBiletbruk på nettet 1 2
Innleiing Denne vesle rettleiinga vil syne deg ein arbeidsflyt for å tilretteleggje bilete for publikasjon på internett. Desse operasjonane fordrar bruk av eit bilethandsamingsprogram. Slike er det mange
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerKyrkja er open og inkluderande og tek vare på viktige verdiar og tradisjonar. Tilsette, sokneråd og friviljuge gjer ein stor innsats.
Fyresdal Senterparti stiller til val med ei liste av nye og tidlegare folkevalde som gjennom kontakt med innbyggjarane og gode demokratiske prosessar, ynskjer å kome fram til dei beste løysingane og best
DetaljerKVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?
KOMMUNEREFORM KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA? Resultat frå spørjegransking mellom innbyggjarane i bygdene 17. januar, 2016 Innbyggjarane i Norddal
DetaljerHei Guro, ei oppdatering frå Holmedal Ungdomslag.
Fra: [Guro.Hoyvik@sfj.no] Til: Rivedal Yndestad (kryndestad@gmail.com) [kryndestad@gmail.com] Kopi: Sendt: 20.06.2016 13:41:13 Emne: SV: Utbetaling Holmedal ungdomslag Vedlegg: Hei, det er slik at vi må
DetaljerNokon kjem til å komme (utdrag)
Jon Fosse (f. 1959) Nokon kjem til å komme (utdrag) I Nokon kjem til å komme av Jon Fosse møter vi et par som nettopp har kjøpt seg et hus på en bortgjemt plass. De flytter dit for å få tid alene sammen,
Detaljer