E134 Vågsli - Grostøl KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E134 Vågsli - Grostøl KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ"

Transkript

1 KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ September 2007

2

3 Forord Det er utført ein konsekvensanalyse for utbetring og delvis omlegging av E134 Vågsli Grostøl over Haukelifjell, Odda kommune i Hordaland fylke og Vinje kommune i Telemark fylke. Som ein del av dette arbeidet er rapporten over deltema kulturminne og kulturmiljø utarbeidd. Han omfattar både førhistorisk tid og nyare tid. Rapporten er laga av Jan Adriansen, Statens vegvesen, Region vest. Bergen, 20/ Jan Adriansen Det er for prosjektet valt å skrive stadnamnet Vågsli utan d på slutten. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 3

4 Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 4

5 Innhaldsliste Forord s 3 Innhaldsliste s 5 Hovudkonklusjon s 7 Innleiing s 11 Metode Arbeid med konsekvensanalysen s 15 Definisjonar s 15 Verdivurdering s 16 Konsekvensvurdering s 16 Avbøtande tiltak s 19 Vurdering av potensialet for nye funn av automatisk freda kulturminne s 19 Presentasjon og resultat Utdrag av området si kulturhistorie s 21 Kulturmiljø Verdiar, omfang og konsekvensar s 22 Vegtraseane s 28 Potensiale for nye funn av automatisk freda kulturminne (PM) s 29 Presentasjon av kulturmiljø, verdi og konsekvensar s 31 Odda kommune i Hordaland KM 1 Grostøl s 33 KM 2 Seljestad s 35 KM 3 Austdalen s 37 KM 4 Liamyrane s 39 KM 5 Nyastøl s 41 KM 6 Bråstøl s 43 KM 7 Ulevå s 47 Vinje kommune i Telemark: KM 8 Haukeliseter s 51 KM 9 Kjelavatnet s 53 KM 10 Finnebu s 55 Oversyn og bakgrunnsstoff Kjelder s 57 Foto og illustrasjonar: Framsidebiletet, Foto 1, syner utsikten frå Austmannalia ned mot Nyastøl (KM 7) i Vi ser Kongevegen frå 1879 som bind i hop den heilt nye køyrevegen med den gamle Pilegrimsvegen over. Bygningen på biletet er del av ein støl som låg i Austmannalia. Dagens E16 ligg i om lag same trase som køyrevegen i dalbotnen, og Alternativ M6 i denne konsekvensutgreiinga er tenkt lagt inn i tunnel i nedre del av Kongevegen. Foto: Knud Knudsen, Utlånt frå Biletsamlinga til Universitetet i Bergen (UBB-KK ). Utsnitt av originalen. Sett bort frå framsidebiletet er alle foto tekne av Jan Adriansen, Statens vegvesen, Region vest, 2006 og Kart: Statens vegvesen Region vest (David Hartl, Jan Adriansen m.fl.) Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 5

6 Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 6

7 Hovudkonklusjon Oppsummering Konsekvensutgreiinga for E134 Vågsli Grostøl har avdekka fleire konfliktar mellom dei føreslegne vegtiltaka og deltema kulturminne og kulturmiljø. Mellom anna kjem tunnelen ved Seljestad ut midt i eit freda felt med kolgroper og ei jarnvinne. Her finst òg spor etter nyare torvtaking. Ved kryssing av Valldalen kjem fleire av alternativa i konflikt med både nyare tids kulturminne og automatisk freda kulturminne. På Haukelifjell er det heilskaplege vegmiljøet ved Ulevå av nasjonal karakter og området generelt sers sårbart. Fleire generasjonar veg, mellom anna heilårsvegen frå 1968, er med i Nasjonal Verneplan for vegminne. Og også ein del enkeltminne, som Peparsteinen ein gamal overnattingsstad under ein heller, ligg utrygt til nær traseen. For deltema kulturminne og kulturmiljø vil den beste kombinasjonen av vegalternativ vere: Alternativ M4 for kryssing av Valldalen Alternativ U1 som tunnelpåslag ved Ulevåvatnet Alternativ S1ved Vågslidtunnelen Depot 1 til å lagre overskotsmasse i Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 7

8 Kulturmiljø Innafor influensområdet til E134 Vågsli - Grostøl over Haukelifjell er til saman 10 kulturmiljø definert og registrert i Vinje kommune, Telemark fylke og Odda kommune, Hordaland fylke. Dei er skjematisk oppsummert i tabell 1) under (og avmerkte på kart i kapitelet OMFANG OG KONSEKVENSAR lengre bak). Her kan vi sjå kva for konsekvens tiltaka vil ha på dei enkelte kulturmiljø. Tabell 1) Kulturmiljø (KM) langs traseane til E134 Vågsli - Grostøl, i Odda kommune, Hordaland fylke og Vinje kommune, Telemark fylke. Kulturmiljø Verdi Vegalternativ Omfang Konsekvens KM 1 Grostøl Liten til middels Alle alternativ Lite negativt Uvesentleg/ingen (0) KM 2 Seljestad Middels til stor Alle alternativ Stort negativt Stor negativ (---) KM 3 Austdalen Middels til stor Depot 1 Middels til lite negativt Middels negativ (--) KM 4 Liamyrane Liten M3 Stort negativt Liten negativ (-) M4 Stort negativt Liten negativ (-) Depot 2 Stort negativt Liten negativ (-) KM 5 Nyastøl Middels til stor M6 Stort negativt Stor negativ (---) KM 6 Bråstøl Stor til middels M7 Stort negativt Stor negativ (---) M10 Stort negativt Stor negativ (---) KM 7 Ulevå Stor U1 Lite negativ Middels negativt (--) U2 Stort negativt Sers stor negativ (----) KM 8 Haukeliseter Middels Alle alternativ Lite negativt Liten negativ (-) KM 9 Kjelavatnet Middels Alle alternativ Middels til lite negativt Middels negativ (--) KM 10 Finnebu Middels S1 Lite negativt Liten negativ (-) S2 Middels negativt Middels negativ (--) Vegtraseane E134 Vågsli - Grostøl har 5 ulike alternativ for kryssing av Valldalen/dalen ned mot Røldal. Det finst to moglege løysingar for tunnelinngang ved Ulevåvatnet, og to alternativ ved Vågslitunnelen. Langs resten av strekninga er alle alternativa like. Om ein isolerar og vurderar kryssinga i Valldalen for seg sjølve, får ein desse konsekvensane: (Konsekvensane for depotområde er ikkje rekna med her, men vist i tabell 5) Tabell 2) Konsekvensar ved kryssing av Valldalen, E134 Vågsli Grostøl i Odda kom., Hordaland fylke. Alternativ Skildring av verdi og omfang Konsekvens Alternativ 0 Inga endring alternativ 0 er situasjonen slik han vil bli om vi ikkje byggjer ny veg. Ingen konsekvensar (0) M3 Alternativet endrar totalt området, som i utgangspunktet har liten kulturhistorisk verdi. Liten negativ (-) M4 Store endringar nord i området. Men det har i utgangspunktet liten kulturhistorisk verdi. Uvesentleg (0) M6 Alternativet vil fjerne store delar av den gamle, unike Kongevegen ved Nyastøl, samt at ein vil Stor negativ (---) rive det nedlagde ysteriet der. M7 Ved Bråstøl skjer alternativet av den gamle ferdslevegen mot Valldalen, øydelegg deler av Stor negativ (---) stølsmarka til Ullstølen og endrar heilskapen i kulturlandskapet. M10 Ved Bråstøl skjer alternativet av den gamle ferdslevegen mot Valldalen, får tett nærføring til pilegrimsvegen og brua over Hølen, øydelegg fleire kolgroper og endrar heilskapen i kulturlandskapet. Stor negativ (---) Sett ut frå ein kulturhistorisk ståstad bør ein rangere kryssingspunkta i Valldalen slik (med det minst konfliktfulle først): 1) M4 (Liamyrane, nord) 2) M3 (Liamyrane, sør) 3) M7 (Bråstøl, nord) 4) M10 (Bråstøl, sør) 5) M6 (Nyastøl) Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 8

9 Ein konsekvensvurdering av dei to alternativa som er føreslege ved Ulevåvatnet gjev dette resultatet: Tabell 3) Konsekvensar Ulevåvatnet, E134 Vågsli Grostøl i Odda kom., Hordaland fylke. Alternativ Skildring av verdi og omfang Konsekvens Alternativ 0 Inga endring alternativ 0 er situasjonen slik han vil bli om vi ikkje byggjer ny veg. Ingen konsekvensar (0) U1 Både Haukelitunnelen og E134 utanfor vart foreslege teke med i den nasjonale verneplanen Middels negativ (--) for vegminne. Men etter den tid har tunnelen vorte strossa ut og vegen fått eit fleire meter breitt fresefelt. Den kulturhistoriske verdien av desse kulturminna er sterkt redusert. Alternativet er tenkt lagt inn i tunnelen og tek av frå denne eit stykke inn. Truleg vert tunnelmunninga forlenga. U2 Vegmiljøet ved Ulevå er av nasjonal karakter og området sers sårbart. Området der vegen er planlagd er prega av mellom anna heilårsvegen frå Også den har rekt å kome med i Nasjonal verneplan for vegminne. Framtida til den truleg førhistoriske overnattingsstaden Peparsteinen er usikker. Sers stor negativ (----) Alternativ U2, nytt tunnelpåslag lengst vest i Ulevå, får stor negativ påverknad på eit vegmiljø av nasjonal verdi. Konsekvensane vert sers stor negative (----). Også Haukelitunnelen er definert å vere av nasjonal verdi. Men etter at han i 2007 har vorte utstrossa og vegpartiet utanfor fått nesten dobla vegbredde, er denne verdien ganske redusert. Ei rangering av desse to alternativa ut frå deltema Kulturminne og kulturmiljø er derfor heilt klår (med det minst konfliktfulle først): 1) U1 2) U2 Ved Vågslitunnelen er det føreslege anten å utbetre eksisterande veg (S1), eller å laga ein ny trase med ny tunnel (S2). Konsekvensvurderinga av desse alternativa vert følgjande: Tabell 4) Konsekvensar Vågslitunnelen, E134 Vågsli Grostøl i Vinje kom., Telemark fylke. Alternativ Skildring av verdi og omfang Konsekvens Alternativ 0 Inga endring alternativ 0 er situasjonen slik han vil bli om vi ikkje byggjer ny veg. Ingen konsekvensar (0) S1 Oppgradering av eksisterande E134. Liten negativ (-) S2 Vegen vil vere negativt for kulturlandskapet som heilskap, men øydelegg ikkje sjølve stølsvollen. Nærføring til ei overnattingsbu frå vegarbeidet med den eldste køyrevegen over Haukeli. Middels negativ (--) Depotområde I tillegg er dei to påtenkte depotområda for overskotsmasse etter tunnelane konsekvensvurdert uavhengig av kva for tiltak som vert vald: Tabell 5) Massedeponivurdering tilknyta E134 Vågsli - Grostøl i Odda kom., Hordaland fylke og Vinje kom., Telemark fylke. Massedeponi Skildring av verdi og omfang Konsekvens Alternativ 0 Landskapet slik det er i dag. Ingen konsekvensar (0) Depot 1 Austdalen Depot 2 - Liamyrane Sjølve massedeponiet er tenkt fylt i Austdalsjuvet og kan verte mindre visuelt synleg for stølen Austdalen. Tunnelpåhogget ligg i overkant av sjølve deponiet og skapar ikkje noko ekstra inngrep i kulturlandskapet i området. Middels negativ (--) Massedeponiet endrar totalt området, men det har i utgangspunktet liten kulturhistorisk verdi. Liten negativ (-) Tabellen syner at sjølv om begge dei to alternative depotområda gjev ein negativ konsekvens for deltema, vil ingen av dei skape dei store konfliktane. Tabellen syner òg at depotet på Liamyrane, Depot 2, er å føretrekke framføre eit i Austdalen. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 9

10 Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 10

11 Innleiing Bakgrunn for tiltaket og konsekvensanalysen I 1995 byrja Vegdirektoratet å utarbeida vegutgreiingar for stamvegnettet. Desse stamvegutgreiingane vert revidert kvar 4. år og dannar grunnlaget for prioriteringar og strategi for framtidig utvikling av stamvegnettet. Alt i 1995 signaliserte Statens vegvesen at ein burde vurdera ny vegtrase opp mot oppgradering av noverande tunnelar på strekninga frå Ulevåvatn til Seljestad. Derfor vart det starta ei vegutgjanadrreiing på strekninga samstundes med revisjon av stamvegutgreiinga i Denne vegutgreiinga vert og lagt til grunn for denne konsekvensutgreiinga. Dagens vegnett gjennom Røldal og over Haukeli vart bygd ut i slutten av 1960-åra. E134 på begge sider av Røldal har stor stigning noko som medfører store køyreutgifter og stort tidsforbruk, serleg for tungtrafikken/nyttetrafikken som utgjer om lag 20 % av trafikken. Tiltaket vil korta inn køyrelengda med mellom km alt etter val av løysing. Samstundes vil vegtraseen få mindre stigning og hovudtrafikken vil bli lagt utanom tettstaden Røldal. Overordna mål for konsekvensanalysen Måla for planarbeidet har vore å framskaffe grunnlag for å kunne avgjere om tiltaket kan gjennomførast, eventuelt å finne ut på kva vilkår tiltaket kan gjennomførast, og å foreta eit val mellom alternative løysingar. Planarbeidet skal ta omsyn til verdiar i natur- og kulturmiljøet, og ein skal utgreia tiltak for å ta vare på slike verdiar. Konklusjonane frå utgreiinga dannar grunnlaget for seinare planar for vegstrekninga. Avgrensing av området Planområdet til Ev 134 Vågsli - Grostøl ligg innafor 2 kommunar, Odda og Vinje, i høvesvis Hordaland og Telemark fylke. Strekninga utgjer sjølve høgfjellspassasjen over Haukelifjell, og her er det planlagt 2 lange tunnelar avløyst av eit område i friluft nord for Røldal. I tillegg kjem to lengre daglinje på kvar side. I aust frå Ulevåvatnet til Vågsli. I vest frå Seljestad til Jøsendal. Oversiktskart E134 med planområdet til Vågsli Grostøl ringa inn. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 11

12 Mål med konsekvensanalysen, deltema kulturminne og kulturmiljø For deltema kulturminne og kulturmiljø er hovudmåla med konsekvensanalysen å skildre historiske utviklingstrekk i influensområdet, vurdere korleis spor etter desse vert råka, og å fremme forslag til avbøtande tiltak. Det er søkt å registrere og kartfeste kjende automatisk freda kulturminne, nyare tids kulturminne og kulturmiljø som finst langs planlagd veg. Ein fagleg tufta prognose er gjeven over potensialet for nye funn av automatisk freda kulturminne, og verdien til både enkeltståande kulturminne og kulturmiljø er vurdert og grunngjeve. Det er òg gjort greie for vernestatusen til dei ulike kulturminna. I Planprogrammet til prosjektet heiter det mellom anna: For nyare tids kulturminne skal ein spesielt væra merksam på Statens vegvesen sitt rammedokument Nasjonale verneplan for vegar, bruer og vegrelaterte kulturminne som mellom anna omfattar Haukelifjell vegmiljø. Dette vegmiljøet omfattar noverande høgfjellsveg, delar av den gamle, tunnelar, bygningar og maskinar og er no under utgreiing med tanke på vern og må handsamast som midlartidig freda. Det er viktig å hugse at dei enkelte verdisettingane gjeld i forhold til arbeidet med konsekvensanalysen for E134 Vågsli - Grostøl. I andre samanhengar kan dei verte annleis enn det som er vurdert her. Tiltaksområdet Planen omfattar to lengre tunnelar som igjen delar prosjektet inn i tre tiltaksområde i dagen: 1) Vestre parsell: Omfattar strekninga mellom Grostøl og Seljestad. Tunnelpåhogg ved parkeringsplassen på Seljestad og ei vegutbetring som byggjer på noverande veg mellom Jøsendal og Seljestad 2) Midtre parsell: Eit parti i friluft i Valldalen eller forlenginga av denne ned mot Røldal. Dalen vert kryssa med tilhøyrande avkøyring til Rv 13/520 og Røldal sentrum. Her er 5 ulike alternativ aktuelle. 3) Austre parsell: Frå vestsida av Ulevåvatnet til Vågsli. Ei tunnelpåhogg og tilhøyrande tilknytingsvegar ved Pepparsteinen, Ulevåvatnet. Mellom utløpet av noverande Haukelitunnel og sør til Vågslitunnelen er berre opprusting av noverande trase aktuell. Ved Vågslitunnelen er det foreslått ny tunnel. Til saman vert total lengde på strekninga innafor tiltaksområdet om lag 49 kilometer. Alternativ som skal utgreiast Til konsekvensutgreiinga for Ev 134 Vågsli - Grostøl skal 5 utbyggingsalternativ utgreiast. I tillegg har ein eit 0-alternativ som alle dei andre alternativa vert samanlikna med. 0- alternativet er eksisterande veg slik han ligg i dag. Alle alternativa er like i Vestre og Austre parsell. Berre i Midtre parsell partiet i friluft i Valldalen er det vurdert ulike løysingar for krysspunkt: 0-alternativet: eksisterande veg slik han ligg i dag M3: Det alternativet som kryssar dalen lengst sør. Går over Liamyrane og inn i tunnel ved Vetle Hovden i vest. M4: Kjem òg inn på Liamyrane, men litt lengre nord enn M3. tunnelpåhogg ved Store Hovden. M6: Kryssar dalen forbi Ysteriet ved Nyastøl. Der eksisterande veg kryssar Valldalselva/Storelva. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 12

13 M7: Det nordlegaste alternativet. Passerar dalen ved Ullstølen, nokre hundre meter sør for den store demninga i Valldalen. M10: Ligg litt sørom M7 og kryssar dalen forbi Bråstøl. Skisse som syner vurderte, kasserte alternativ (med raud farge) og dei 5 alternativa som vart med vidare etter silingsprosessen (sort farge). Sjå meir detaljerte kart på side 23 (vestre parsell), side 25 (midtre parsell) og side 27 (austre parsell). Massedeponering For masseoverskota, i hovudsak frå tunnelane, er det utarbeidd 2 løysingar: Depot 1: Massedeponi i Austdalsjuvet i Austdalen. For å koma til dette massedeponiet må ein slå ein sidetunnel frå vegtunnelen som går mellom Valldalen og Seljestad. Depot 2: Massedeponi på Liamyrane. Desse vert konsekvensvurdert kvar for seg og uavhengig av vegalternativa. Tilstøytande planar Av relevante tilstøytande planer for kulturminne og kulturmiljø bør nemnast: Statens vegvesen; Vegvalg. Nasjonal verneplan. Veger Bruer Vegrelaterte kulturminner, Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 13

14 Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 14

15 Metode Arbeid med konsekvensanalysen Arbeidet med konsekvensanalysen byggjer på føresegn i Plan- og bygningslova, og er gjennomført etter retningslinjene i Vegdirektoratet si Handbok 140. Delrapporten for deltema kulturminne og kulturmiljø er utført av Jan Adriansen, Statens vegvesen, Region vest. Det vil seie forarbeid, feltarbeid og anna kjeldeinnsamling, vurderingar og skrivearbeid. Prosjektet vart utførd i perioden juni 2006 september Ei rekkje kulturhistoriske undersøkingar er gjort i og kring influensområdet til prosjektet. Spesielt syner desse mykje spor etter kol- og jarnutvinning i førhistorisk tid og at ei rekkje ferdsleminne finst her. Likevel er nærleiken til influensområdet ikkje systematisk undersøkt, og har fleire mørke hol. Det har derfor vore naudsynt med nye registreringar i store område. Desse registreringane har likevel berre vore gjort på eit overordna nivå etter intensjonane i vegvesenet sin Handbok 140. Ein konsekvensanalyse som denne kan ikkje få med seg alle aspekt av kulturhistoria, men skal forsøka å trekkja fram dei viktigaste. Det er likevel mogleg at rapporten har gått glipp av enkelte viktige spor frå epokar av kulturhistoria. Både frå nyare tid og forhistoria. For både automatisk freda kulturminne og nyare tids kulturminne er ulike arkiv og samlingar nytta som kjeldemateriell. Og diverse bøker som fagbøker, bygdebøker og lokalhistoriske tekster er gjennomgått. Der det har mangla kunnskap, er institusjonar og enkeltpersonar kontakta, og ein del informasjon er funne ulike stader på internett. Elles har synfaring i felt og kontakt med informantar vore viktige kjelder til opplysningar om området. Berre i spesielle tilfelle er det vist direkte til kjelda for informasjonane som er nytta. Men ei kjeldeliste er lagt med lengst bak i rapporten. Det er sannsynleg at det finst fleire kulturminne, både frå forhistoria og frå nyare tid, enn dei som er rekna opp. Dei kan anten ha vore nedskrive i andre kjelder enn dei som er nytta her, eller ikkje vere rapportert inn til kulturstyresmaktene i det heile. Ganske sikkert er det òg til no ukjende automatisk freda kulturminne innanfor influensområdet. Dei automatisk freda kulturminna og nyare tids kulturminne er på mange måtar av ulik karakter, og kan krevje ulike registreringsmetodar. For dei automatisk freda kulturminna må det presiserast at det berre er gjort overflateundersøkingar. Prøvestikking og liknande låg verken innafor prosjektet si tidsramme eller mandat. Denne delen av prosessen vil dei antikvariske styresmaktane utføre når endeleg trase er valt. Når dette arbeidet er ferdig, vil 9 Undersøkingsplikta i Kulturminnelova vere oppfylt. Definisjonar Kulturminne er i Kulturminnelova av 1978 definert som alle spor etter menneskeleg verksemd i vårt fysiske miljø, også lokalitetar det knyt seg historiske hendingar, tru eller tradisjon til. Alle kulturminne frå før 1537 (inklusive den store mengda kulturminne vi enno ikkje kjenner til som kanskje ligg under åkeren eller liknande) og alle erklærte, ståande byggverk frå perioden er automatisk freda kulturminne etter Kulturminnelova 4 (fleire andre kulturminne er òg automatisk freda etter lova, men ikkje særleg relevante her). Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 15

16 Funnstader kor det er funne lause, automatisk freda kulturminne, men utan beviselege spor av ein struktur, vert òg definert som kulturminne. Nyare tids kulturminne er kulturminne frå tida etter reformasjonen (1537) og fram til i dag. Nokre av dei er så verdfulle at dei fortener å bli tekne vare på. Dei er verneverdige. Dei kan fredast etter Kulturminnelova, regulerast til bevaring etter Plan- og bygningslova, eller sikrast gjennom kommunedelplanar og liknande. I Kulturminnelova er mellom anna bygningar eldre enn 1850 verna etter 25. Kulturmiljø inneheld område kor kulturminne inngår som del av ein større heilskap eller samanheng. Det kan dreie seg om ei samling bygningar eller andre kulturminne som fysisk eller funksjonelt er knytt til kvarandre. Også det kulturhistoriske aspektet ved sjølve landskapet er med her. Ein kan seie at omgrepet inneheld om lag det same som det ein tidlegare kalla kulturlandskapet, men har eit litt større omfang. Tiltaksområdet er alle område som vert direkte råka av planlagd utbygging. Influensområdet, det areal som direkte eller indirekte vert råka av inngrep i samband med tiltaket, har ikkje noko fast utbreiing for deltema kulturmiljø. Det er avgrensa av fagleg skjønn, og varierer langs heile strekninga. I praksis utgjer influensområdet det området som er undersøkt i konsekvensanalysen. Verdivurdering Kulturminna er i seg sjølv, og i samspel med omgjevnadene, viktige kjelder til kunnskap om fortida. På ein eineståande måte viser og supplerer dei kunnskapen som finst i skriftlege kjelder. Kjem ein langt nok tilbake i tid, er dei nesten einerådande som formidlarar av slik kunnskap. Dei er den overleverte ramma rundt tidlegare tiders liv og kan fortelja meir direkte om dette enn dei fleste dokument. Som kjelder viser dei sider ved kvardagsliv, fest og høgtid som ikkje elles er skildra. Dei fortel om næringsliv, arbeidsforhold, tekniske tilhøve og avgrensingar, sosiale vilkår, estetiske ideal og verdinormer. På denne måten er dei med på å gje oss eit rikare og meir nyansert bilete av fortida. Tabell 5) H-140s kriterium for vurdering av verdi for kulturminne og kulturmiljø. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 16

17 Men å setje ein verdi på slike bilete, vurdere dei opp mot kvarandre, er i teorien ikkje mogleg. Det ligg i historia sin natur at kvar hending er sett saman av så mange enkeltfaktorar at ei fullstendig sanning ikkje kan gjenskapast. Ser vi det frå eit meir overordna nivå, kan vi likevel, ved hjelp av fagleg ballast, fange opp hovudtrekka og dermed skilja kulturminna frå einannan. I Vegdirektoratet si rettleiing, Handbok 140, vert det sagt om kulturminne at den kulturhistoriske verdien skal vurderast i høve til oppsette kriterium (tabell 5). Desse er danna av både nasjonale og av generelle fagspesifikke føringar for kva som er verdfullt innanfor fagfeltet. Ein må vurdere kunnskapsverdi, opplevingsverdi og verdien som bruksressurs. Blant anna ved å danne eit bilete av kor viktig kulturminnet eller kulturmiljøet er for kunnskap om området si kulturhistorie, i ein større samanheng eller innanfor eit geografisk område. Kulturminnet eller kulturmiljøet kan òg vere viktig for opplevinga av området si historie, både som del av ein funksjonell samanheng, og ved å vise vesentlege spor etter ressursutnytting i ein kronologisk rekkjefølgje over eit lengre tidsrom. Det er også ønskelig å bevara kulturminne som ein framtidig ressurs. I denne konsekvensanalysen, under deltema kulturminne og kulturmiljø, er både kulturmiljø og enkeltobjekt vurdert i forhold til eit kulturhistorisk perspektiv. Men ting som det reint visuelle ved eit kulturminne/kulturmiljø har ikkje vore oppgåva å vurdere her. Den delen skal deltema for landskapsbilete ta seg av. Heller ikkje det reint biologiske ved eit kulturlandskap er teke med. Dette finn ein i deltema for naturmiljø. I nokre tilfelle er ei overlapping mellom deltema likevel ikkje til å unngå. Det visuelle kan til dømes vere med å styrke verdien av det kulturhistoriske, og det kulturhistoriske kan vere viktig for ein gamal kulturmark (det biologiske). Eller tvert om. Konsekvensane av dette bør, ideelt sett, vere eit delvis samanfall mellom enkelte av dei ulike deltema sine verdisetjingar. Verdivurderingane i rapporten er gjeve ei tredelt verdisetting, med stor verdi som høgare enn middels verdi og liten verdi. Mellom desse kan det igjen førekome flytande variasjonar (til dømes stor til middels verdi ). Det er verd å merkje seg at dei enkelte verdisettingane gjeld i forhold til arbeidet med konsekvensanalysen. I andre samanhengar kan dei verte ulik det som er vurdert her. Men trass i at sjølve verdisettinga berre gjeld for denne konsekvensanalysen, er dei ulike vurderingane gjort ut frå ein generell kulturhistorisk ståstad, og skal i prinsippet vere brukande også for anna arbeid. Konsekvensvurdering Etter Handbok 140 vert ei konsekvensvurdering føreteke ved hjelp av ein tredelt prosess. Først må kulturminnet/kulturmiljøet verdivurderast. Deretter må tiltaket sitt omfang avgjerast. Til slutt vert desse to sett saman og ut frå ein skala kan vi lese av tiltaket sin konsekvens for kulturminnet/kulturmiljøet. Altså: Verdi + Omfang = Konsekvens. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 17

18 Med omgrepet omfang meiner Handbok 140 kor store endringar tiltaket vil føre med seg i forhold til kulturminnet/kulturmiljøet, både direkte og indirekte. Det skal vere ei objektiv fastslåing, som ikkje er influert av kva slags verdi eller graden av denne som kulturminnet/kulturmiljøet ber i seg. Omfanget kan vere både negativt og positivt. Eit positivt omfang tilseier ein forbetring av situasjonen, medan eit negativt omfang tyder ei forverring. Omfanget vert presentert på ein glidande, 5-delt skala; Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Tabell 6) Kriterium for vurdering av omfang for deltema kulturminne og kulturmiljø. 1 Mellom anna historiske kommunikasjonsårer. Tiltakets konsekvens er ei vurdering av dei kulturhistoriske verdiane til kulturminnet/kulturmiljøet sett i forhold til tiltakets omfang. Det vil seie kva for konsekvens tiltaket sitt omfang har for kulturminnet/kulturmiljøet. I kva grad tiltaket fører til tap eller styrking av kulturhistoriske verdiar. Konsekvensen vert presentert på ein 9-delt skala; Særs stor positiv konsekvens (++++) Stor positiv konsekvens (+++) Middels positiv konsekvens (++) Liten positiv konsekvens (+) Uvesentleg/ingen konsekvens (0) Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (--) Stor negativ konsekvens (---) Særs stor negativ konsekvens (----) Ut frå dette får til dømes eit kulturminne med stor til middels verdi og eit middels negativt omfang, ein middels negativ konsekvens (--). Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 18

19 Avbøtande tiltak I konsekvensanalysen er det føreslått avbøtande tiltak der ein frå ein kulturhistorisk ståstad ikkje finn tiltakets konsekvens på kulturminna/kulturmiljøa å vere den beste løysinga. Men dei avbøtande tiltaka er ikkje med i sjølve vurderinga av konsekvensen. Dei kjem som eit forslag i etterkant. Vurdering av potensialet for nye funn av automatisk freda kulturminne I konsekvensanalysen er det gjeve ein prognose for kor stort potensiale det er for at til no ukjende automatisk freda kulturminne ligg i område langs vegtraseen. Vurderinga av potensialet for nye funn er inndelt i tre hovudgrupper; stort potensiale, middels potensiale og lite potensiale. Her er det viktig å hugse at område som fell inn under kategorien lite potensiale, trass alt har eit potensiale område vurdert som utan potensiale er ikkje markert i det heile. Verdien til eventuelt nye funn av automatisk freda kulturminne er korkje relevant eller mogleg å vurdere, og er derfor ikkje handsama i denne rapporten. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 19

20 Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 20

21 Presentasjon og resultat Utdrag av området si kulturhistorie Fleire funn frå førhistorisk tid syner at ikkje berre dalane nedanfor, men også høgfjellet vart nytta i førhistorisk tid. Herfrå har ein spor etter både busetnad og fangst for å nemne noko. Kjem ein ned til lågareliggande område, under tregrensa, vert funna enno fleire. Det mest iaugefallande er kan hende spora etter jarnproduksjon i jarn- og mellomalderen. Både kring Vågsli i Telemark og kring Røldal i Hordaland er det kjend mange kolgroper og liknande. Eit jarnvinneanlegg ligg så høgt oppe som ved Kjelavatnet, like nedanfor traseen. Skulle ein frå gamalt av reise frå Røldal og austover, var det vanleg å ta opp Grytdalen, gå austover gjennom Gluggvardskaret og fortsette vidare mot Ulevå eller Hustuftene (no Haukeliseter). Eit far som ligg i dalen sør om E134. Då ein etterkvart fekk bru over elva ved Hølen ved Bråstøl, gjekk vegen først frå Røldal opp til Frøystøl. Her finn ein namnet Krosslia, som kan hende er eit minne etter pilegrimsvandringa. Derfrå via Bråstøl opp Austmannalia til Ulevå. I Tarjebudalen ovanfor Austmannalia kryssa vegen Risbuelva. Det finst spor etter vadestaden her enno. Store deler av Pilegrimsvegen ligg synleg i terrenget den dag i dag, og vert nytta av både vanlege turistar og moderne pilegrimar. Første gang vi høyrar noko om ferdavegen er i Orknøysaga frå Seinare fortel Snorre om ein Gregorius Dagson som med sine 90 mann i 1150 flykta frå kong Eystein over vidda. Den gamle Ålmannavegen blei merkt med små vardar alt på 1700-talet. Men vegen mot køyreveg var lang, og mot heilårsveg enno lengre. Alt i 1704 vart det føreslege å byggje rideveg over fjellet. Hundre år seinare, i 1801, tok ein opp att tanken om vegbygging. Og i 1846 vart det vedteke å byggje ein køyreveg mellom Røldal og Haukeligrend. Ein veg som sto ferdig i Men han var mykje stengt i vinterhalvåret. Og først i 1968 sto heilårsvegen, med mellom anna Haukelitunnelen, ferdig. Målet for mange av dei reisande i mellomalderen var stavkyrkja i Røldal. Ho er truleg bygd i første halvdel av 1200-talet, og har eit lækjegjevande krusifiks, datert til 1250, hengande på veggen. Etter segna sveitta krusifikset kvar jonsoknatt, og folk kom frå fjern og nær både for å bli kvitt fysiske plagar, men også som ei rein pilegrimsvandring. Det vert sagd at kyrkja var det viktigaste pilegrimsmålet i Noreg etter Nidarosdomen. Fordi brorparten av området er snødekt gjennom mest heile vinterhalvåret og enno litt til, har høgfjellet i nyare tid vore mykje nytta til sumarstøling. I dag er det ikkje mykje igjen av denne sysla, men enno er det drift i nokre av geitestølane på Haukelifjell. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 21

22 Kulturmiljø verdiar, omfang og konsekvensar Langs traseane til ny Ev 134 Vågsli Seljestad mellom Vågsli i Vinje kommune i Telemark og Grostøl i Odda kommune i Hordaland er det definert 10 kulturmiljø. Dei har forskjellege innhald, utstrekning og tidsdjupne, men er alle viktige element i det kulturhistoriske landskapet. Tabell 7) under viser kva for omfang og konsekvens tiltaka til ny Ev 134 Vågsli - Grostøl vil få på desse kulturmiljøa. Ei nærare kulturhistorisk skildring av dei enkelte kulturmiljøa finn ein i presentasjonsdelen bak i rapporten. Tabell 7) Vegtraseane og massedeponia sine konsekvensar på deltema KULTURMINNE OG KULTURMILJØ for ny Ev 134 Vågsli Grostøl. Eksisterande Ev 134 utan inngrep Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering Alternativ 0 Inga endring alternativ 0 er situasjonen slik han vil bli om vi ikkje byggjer ny veg. Uvesentleg/ingen konsekvens ( 0 ) Vestre parsell KM 1 Grostøl Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering Alle Alternativ Vegen ligg langs eksisterande trase og råkar lite kulturmiljøet. Omfang: Uvesentleg/ingen konsekvens Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt ( 0 ) KM 2 Seljestad Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering Alle Alternativ Tunnelen kjem ut midt i eit freda felt med kolgroper og ei jarnvinne. Her finst òg spor etter torvtaking. Omfang: Stor negativ konsekvens Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt (---) Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 22

23 I influenssona til vestre parsell ligg to kulturmiljø ulike både i innhald og i storleik. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 23

24 Midtre parsell KM 3 Austdalen Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering Depot 1 Sjølve massedeponiet er tenkt fylt i Austdalsjuvet og kan verte mindre visuelt synleg for stølen Austdalen. Tunnelpåhogget ligg i overkant av sjølve deponiet og skapar lite ekstra inngrep i kulturlandskapet i området. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt Middels negativ konsekvens (--) KM 4 Liamyrane Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering M3 Alternativet endrar totalt området, som i utgangspunktet har liten kulturhistorisk verdi. Omfang: Liten negativ konsekvens Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt (-) M4 Depot 2 Store endringar nord i området. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt Massedeponiet endrar totalt området, som i utgangspunktet har liten kulturhistorisk verdi. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt Uvesentleg/ingen konsekvens ( 0 ) Liten negativ konsekvens (-) KM 5 Nyastøl Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering M6 Alternativet fjernar store delar av den gamle Kongevegen, samt at ein vil rive det nedlagde ysteriet. Omfang: Stor negativ konsekvens Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt (---) KM 6 Bråstøl Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering M7 Alternativet skjer av den gamle ferdslevegen mot Valldalen, øydelegg deler av stølsmarka til Ullstølen og endrar heilskapen i kulturlandskapet. Fleire automatisk freda kulturminne, mest kolgroper, går tapt. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt Stor negativ konsekvens (---) M10 Alternativet skjer av den gamle ferdslevegen mot Valldalen, får tett nærføring til pilegrimsvegen og brua over Hølen, øydelegg fleire kolgroper og endrar heilskapen i kulturlandskapet. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt Stor negativ konsekvens (---) Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 24

25 Dei ulike vegalternativa i midtre parsell går gjennom i alt 3 kulturmiljø. I tillegg vert kulturmiljøet i Austdalen råka av Depot 1. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 25

26 Austre parsell KM 7 Ulevå Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering U1 Vegmiljøet ved Ulevå er av nasjonal karakter og området sers sårbart. Både Haukelitunnelen og E134 utanfor vart foreslege teke med i den nasjonale verneplanen for vegminne. Men etter den tid har tunnelen vorte strossa ut og vegen fått eit fleire meter breitt fresefelt. Den kulturhistoriske verdien av dette partiet er sterkt redusert. Truleg vert tunnelmunninga forlenga. Middels negativ konsekvens Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt (--) U2 Vegmiljøet ved Ulevå er av nasjonal karakter og området sers sårbart. Området der vegen er planlagd er prega av mellom anna heilårsvegen frå Også den har rekt å kome med i Nasjonal verneplan for vegminne. Framtida til den truleg førhistoriske overnattingsstaden Peparsteinen er usikker. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt Sers stor negativ konsekvens (----) KM 8 Haukeliseter Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering Alle Alternativ Vegutbetring av eksisterande Ev 134. Omfang: Uvesentleg/ingen konsekvens Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt (0) KM 9 Kjelavatnet Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering Alle Alternativ Vegen går tvers gjennom det definerte kulturmiljøet. Men råkar likevel ikkje jarnvinneanlegget, som no er demma ned under vatnet. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt Middels negativ konsekvens (--) KM 10 Finnebu Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvensar Samla vurdering S1 Oppgradering av eksisterande E134 vil kunne øydeleggje enkelte parti av den vegen frå slutten av 1800-talet. Omfang: Liten negativ konsekvens Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt (--) S2 Vegen vil vere negativt for kulturlandskapet som heilskap, men øydelegg ikkje sjølve stølsvollen. Nærføring til ei overnattingsbu frå vegarbeidet med den eldste køyrevegen over Haukeli. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/inga + Middels positivt Stort positivt Middels negativ konsekvens (--) Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 26

27 Den austre parsellen strekk seg heilt frå Dyrskar i Hordaland fylke til Finnebu ved Vågsli i Telemark fylke. På vegen vert 4 definerte kulturmiljø råka. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 27

28 Vi ser ovanfor at: 1 av kulturmiljøa er gjeve stor verdi 2 av kulturmiljøa er gjeve stor til middels verdi 2 av kulturmiljøa er gjeve middels til stor verdi 3 av kulturmiljøa er gjeve middels verdi 0 av kulturmiljøa er gjeve middels til liten verdi 1 av kulturmiljøa er gjeve liten til middels verdi 1 av kulturmiljøa er gjeve liten verdi Denne kulturhistoriske verdimålinga er så sett i høve til tiltaket sitt omfang på kulturmiljøa, slik at vi kan sjå kva konsekvens vegutbetringa vil føre med seg. Fordi vi får to alternativ ved høvesvis KM 4 Liamyrane, KM 6 Bråstøl, KM 7 Ulevå og KM 10 Finnebu, får vi til saman 13 konsekvensvurderingar av traseane. Ingen av dei gjev positiv konsekvens på kulturmiljøa. 1 gjev uvesentleg/ingen konsekvens, alle dei andre vert negative: 1 av kulturmiljøa sine konsekvensvurderingar gjev sers stor negativ konsekvens (----) 4 av kulturmiljøa sine konsekvensvurderingar gjev stor negativ konsekvens (---) 4 av kulturmiljøa sine konsekvensvurderingar gjev middels negativ konsekvens (--) 1 av kulturmiljøa sine konsekvensvurderingar gjev liten negativ konsekvens (-) 3 av kulturmiljøa sine konsekvensvurderingar gjev uvesentleg/ingen konsekvens (0) I tillegg er det to konsekvensvurderingar av massedeponialternativa. Kalla Depot 1 (Austdalen) og Depot 2 (Liamyrane). Isolert sett gjev Depot 1 middels negativ konsekvens (--) Depot 2 liten negativ konsekvens (-) Vegtraseane Dei ulike vegalternativa gjev forskjellege konsekvensar for kulturmiljø og kulturminne. Men ingen stader gjev vegen ein positiv konsekvens for deltemaet. Berre ved kryssinga av Valldalen, i Midtre parsell, er det forskjell på alternativa. Resten av strekninga er dei like. Vestre parsell Mellom Grostøl og Seljestad, vest i planområdet, er det berre snakk om utbetring av eksisterande køyreveg. Tiltak som ikkje får store konsekvensar for kulturminne eller kulturmiljø. Men ved Seljestad vil tunnelmunninga og det tilknyta vegnettet øydeleggje eit førhistorisk kulturmiljø kor ein har drive med jarnproduksjon. Midtre parsell Her har dei fem alternativa (M3, M4, M6, M7 og M10) kvar si løysing. Dei passerar anten KM 3, KM 4 eller KM 5, og konsekvensane kan ein lese av tabell 6) over. Austre parsell Frå tunnelmunninga ved Ulevåvatnet og aust til fylkesgrensa mellom Hordaland og Telemark går vegen gjennom eit område med samferdslehistorie av nasjonal verdi. Området er sers sårbart og konsekvensane vert såleis høge. Haukelifjell vegmiljø vert rekna for å stå i ein særstilling i den nasjonale verneplanen for vegminne (2002:77). Elles er det ikkje dei heilt store konsekvensane for kulturmiljø vidare på strekninga ned til Vågsli. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 28

29 POTENSIALE FOR NYE FUNN AV AUTOMATISK FREDA KULTURMINNE (PM) Tabell 8) Område med potensiale for nye funn av automatisk freda kulturminne (PM) langs trase til Ev 134 Vågsli Seljestad. PM Moglege funn Merknad Potensiale PM 1 Seljestad Spor frå jarnproduksjon. Ei rekkje funn er kjend frå før. Stort PM 2 Austdalen PM 3 Liamyrane PM 4 Nyastøl Spor etter jarnframstilling og busetnad frå jarnalderen. Kolgroper og liknande etter jarnutvinning. Busetnad. Kolgroper og andre spor etter jarnutvinning Minst ei, kan hende to, kolgroper er kjend frå før. Tufter etter eldre stølshus nord i dalen skriv seg moglegvis attende til førhistorisk tid. Truleg var stølsområdet vi i dag kjenner som Austdalen enno meir attraktivt. Inne i Valldalen er det mange spor etter førhistorisk jarnutvinning Og i Røldal finst mange spor etter gamal busetnad. Ei mogleg kolgrop er observert aust i området. Mange funn etter jarnutvinning er kjend frå Valldalen. Og også innafor kulturmiljøet finst moglege kolgroper. Men staden har vore mykje råka av flaum og deler er omrota i samband med vegbygging og liknande. Middels Lite Middels PM 5 Bråstøl Spor frå jarnproduksjon. Ei rekkje funn er kjend frå før. Stort PM 6 Ulevå Vegspor, buplassar Vi veit at her har vore ferdsle i uminnelege tider og at området Middels endrar seg lite gjennom hundreåra her oppe. Saman med tidlegare funn (heller, vegfar, mogleg skålgropstein og lausfunn) indikerar dette at her kan vere meir. PM 7 Haukeliseter Busetnad, vegfar, spor Funn av jarnvinneanlegg ved Kjelavatnet gjer det mogleg å finne Lite etter jarnframstilling, lausfunn spor etter jarnframstilling også innafor kulturmiljøet kring Haukeliseter. Men mest truleg ligg staden litt for høgt over havet. PM 8 Kjelavatnet Spor frå jarnproduksjon. Eit jarnvinneanlegg indikerar at det ganske sikkert finst meir i området. Kolgroper og liknande. Men dette kan no vere neddemt. Middels til stort PM 9 - Finnebu Spor frå jarnproduksjon, busetnad Staden høver godt både til busetnad og jarnproduksjon. Funn i nærleiken indikerar at også her kan vere noko. Middels I influensområdet til Ev 134 Vågsli - Grostøl er det vurdert å vere 9 område med potensiale for nye funn av automatisk freda kulturminne (PM). Av desse er: 2 område med stort potensiale 0 område med stort til middels potensiale 1 område med middels til stort potensiale 4 område med middels potensiale 0 område med middels til lite potensiale 0 område med lite til middels potensiale 2 område med lite potensiale Karta på neste side gjev ein oversikt over dei ulike områda om er vurdert å ha potensiale for nye funn av automatisk freda kulturminne. Om ein i dei vidare undersøkingane finn noko i desse områda, kan det medføre ei endring i konsekvensvurderinga både til dei enkelte kulturmiljøa og kanskje òg til heile trasealternativ. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 29

30 Kart som syner potensialet for å gjere nye funn av automatisk freda kulturminne (PM) langs tiltaksområdet til E134 Vågsli Grostøl. Potensiale for å finne nye automatisk freda kulturminne. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 30

31 Presentasjon av kulturmiljø, verdiar og konsekvensar På dei følgjande sidene finn ein presentasjon av dei ulike kulturmiljøa (KM) som er definert og registrert til konsekvensutgreiinga for Ev 134 Vågsli Seljestad. Her ligg verdisettingar, omfangsvurderingar, konsekvensar for tiltaka på kulturmiljøa og meir. Odda i Hordaland: KM 1 Grostøl s 33 Stølsområde, hytter og skytebane KM 2 Seljestad s 35 Jarnutvinning og hytteområde KM 3 Austdalen Stølsområde, kolgroper s 37 KM 4 Liamyrane s 39 Beitemark, hytter, skytebane og bensinstasjon KM 5 Nyastøl s 41 Veghistorie og ysteri KM 6 Bråstøl s 43 Jarnutvinning, samferdsle, stølsdrift og overnatting KM 7 Ulevå s 47 Veghistorie og stølsområde Vinje i Telemark: KM 8 Haukeliseter s 51 Veghistorie med skysstasjon KM 9 Kjelavatnet s 53 Jarnvinneanlegg KM 10 Finnebu s 55 Stølsområde Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 31

32 Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 32

33 KM 1 Grostøl Jøsendal, gnr 37 Førhistorisk tid Det er ikkje kjend nokre automatisk freda kulturminne innafor kulturmiljøet. Tilrådde registreringar Kulturmiljøet ligg fysisk utanfor tiltaksområdet, og vurderast å ikkje ha behov for noko ekstra registrering. Nyare tid Bjørgvin Kalfskinn nemnar Jøsendal i Men etter svartedauden på 1300-talet låg garden øyde. Han er først nemnd att i skriftlege kjelder i Matrikkelen frå 1723 fortel at Jøsendal har ein støl ½ mil frå garden. I matrikkelen frå 1866 ser vi at eit sumarbeite ligg ¼ mil borte. Sistnemnde kan stemme med Grostøl, som har om lag denne avstanden til garden. Johannes Helgeson Y. Jåstad ( ) gifte seg inn til Jøsendal i Han dreiv mykje nydyrking på garden og var elles ein driftig mann. Mellom anna var det han som fekk bygd gamlevegen opp Seljestadjuvet. På Grostøl fekk han sett opp nye sel. Moglegvis var det då staden første gang vart summarstøl. Kulturmiljøvurdering Kulturmiljøet har lokal verdi som sumarstøl for garden Jøsendal. Av sela står ruinar att, og nye bygningar har kome til i området. Verdi Liten til middels Tiltaket Vegalternativ; skildring av tiltaket Alle alternativ følgjer same trase, det vil seie eksisterande køyreveg forbi kulturmiljøet. Kulturmiljøet Omfang og konsekvensar av tiltaket på kulturmiljøet Omfang: Lite negativt Konsekvens: Uvesentleg/ingen (0) Avbøtande tiltak Ingen naudsynt. Foto 2) Grostøl Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 33

34 Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 34

35 KM 2 Seljestad Seljestad, gnr 31 Førhistorisk tid Røsteplassar, jarnomnar og ei rekkje kolgroper syner at området har vore attraktivt for jarnutvinning i førhistorisk tid. Dateringar fortel oss at kolgropene har vore laga heilt frå folkevandringstid (datering frå år ) til mellomalderen (datering frå ). Og representerar altså bruk over ein lang periode, kan hende 800 år. Interessant er det òg å sjå at området har vore eit knutepunkt for samferdsle i alle høve frå mellomalderen av, men truleg tidlegare. Vest i kulturmiljøet finn ein spor etter holvegar som truleg har samanheng med både stølsdrift og med gjennomgåande ferdsle. Potensiale for funn av automatisk freda kulturminne PM 1 Seljestad Potensiale: Stort Moglege funn: Spor etter jarnframstilling og kan hende busetnad frå jarnalderen. Merknader: Ei mengd kolgroper, røsteplassar og kolmile syner at området har vore nytta til jarnframstilling i førhistorisk tid. Det finst heilt sikkert meir under bakken her. Tilrådde registreringar Mykje av tiltaksområdet er tidlegare registrert av kulturetaten ved Hordaland fylkeskommune. Det er truleg funne nok til at ein kan gå i gang med eventuelle utgravingar i samband med 9 Undersøkingsplikta i Kulturminnelova. Men først må ein sjølvsagt søke om frigjeving av kulturmiljøet. Foto 3) Kombinasjonen av myrmalm og skog, som ved Seljestad, gjev ofte eit hint om at ein kan finne spor etter jarnproduksjon i tidlegare tider. Hyttefelt i bakgrunnen. Nyare tid Vest i kulturmiljøet ligg Gamlestølen og Seljestadstølen. Staden vart kjøpt opp til beite i 1880 og då bygde ein blant anna flor for 40 naut på Seljestadstølen. Som ein kan forstå av namnet er Gamlestølen eldst av stølane. Men kor lenge det har vore aktivitet her veit ein ikkje. Spor etter jarnproduksjon i området og ein holveg som går i nærheita av stølen indikerar at han var i bruk alt i førhistorisk tid. I myrene utføre den planlagde tunnelmunninga er det fleire stader spor etter torvtaking. Desse spora kan vere relativt gamle, og syner at torva har vore ein nytta ressurs i området. Konsekvensutgreiing, E134 Vågsli - Grostøl, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2007 Side 35

7. Tiltakshavar si tilråding og vidare arbeid

7. Tiltakshavar si tilråding og vidare arbeid 7. Tiltakshavar si tilråding og vidare arbeid 7.1 Tilråding av alternativ Ev 134 Vågsli Røldal - Grostøl Konsekvensgreiing I planprogrammet under pkt. 5, Alternativ som skal utgreiast, står det under pkt.

Detaljer

Vurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket.

Vurdering av verknader skal gjerast på grunnlag av løysingar vist i reguleringsplan for tiltaket. 4 Planprogram Planprogrammet legg til grunn at planarbeidet og KU vert gjennomført for alternativ IVa. Det skal like vel i planen gjerast greie for andre alternativ som er vurderte og på kva grunnlag dei

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Fv. 7 Lussandberget aust Planprogram FORSLAG TIL PLANPROGRAM Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2011-03-19 INNHALD 1 BAKGRUNN... 4 2 FØREMÅL MED PLANEN... 4 3 PLANOMRÅDE...

Detaljer

Me som skal flytta fjedl

Me som skal flytta fjedl Me som skal flytta fjedl E134: NTP, status og veien fram til målet Åge Hillestad - prosjektleiar Historie Frå uminnelig tid har det vore ferdsel over Røldalsfjellet Frå 1200-talet har det vore kløvveger

Detaljer

Kulturhistorisk synfaring. Konsesjonssøknad- Gjerstadfossen kraftverk Osterøy kommune

Kulturhistorisk synfaring. Konsesjonssøknad- Gjerstadfossen kraftverk Osterøy kommune Kulturhistorisk synfaring Konsesjonssøknad- Gjerstadfossen kraftverk Osterøy kommune 2017 Rapporttittel 1 1.Innledning I samband med konsesjonssøknad for Gjerstadfossen kraftverk i Osterøy kommune, har

Detaljer

3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ

3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ 15 3.3 Oversikt over ulike hovudalternativ Alternativ 0 (Bømlopakken) Ekornsæter Vegutbetringar spesifisert i Bømlopakken: Utbetring av dagens vegar på strekningar med dårleg standard på : - 3,0 km - Ekornsæter

Detaljer

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7

Forord... 4. 1.0 Samandrag... 5. 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga... 6. 3.0 Området... 7 2 Innhald Forord.......... 4 1.0 Samandrag......... 5 2.0 Bakgrunn og formål med undersøkinga..... 6 3.0 Området......... 7 4.0 Kulturhistorisk riss........ 8 4.1 Automatisk freda kulturminne...... 8 4.2

Detaljer

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9

Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for Kuventræ, Os k. Rapport 15 2 0 0 9 Kuventræ 54/11 og 54/26. Os kommune. Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187 fylkeskonservator

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Rv 609 Dalsfjordsambandet KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ

Rv 609 Dalsfjordsambandet KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ Rv 609 Dalsfjordsambandet KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ Oktober 2006 Side 2 av 44 Forord Det er utført ein konsekvensanalyse for utbetring av Rv 609 Dalsfjordsambandet i Askvoll

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr.

Saksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr. Lærdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 097/15 Formannskapet 09.06.2015 044/15 Kommunestyret 18.06.2015 Sakshandsamar: Johannes Myrmel Arkiv: Arkivsaksnr. 14/709-14 Reguleringsplan masseuttak Torvmo

Detaljer

Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø,

Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø, FLORA KOMMUNE Samanstilling av konsekvensar for utbetring av Rv 5 Evja Fugleskjærskaia Florø, 08.05.17 Alternativ (# i arbeidet med konsekvensvurdering er strekninga delt i to: Del 1 er Fugleskjærskaia-Samfunnshuset

Detaljer

Bykle kommune -Bykle ser langt. Planprogram for kulturminneplan

Bykle kommune -Bykle ser langt. Planprogram for kulturminneplan Bykle kommune -Bykle ser langt Planprogram for kulturminneplan 2016-2026 Høyringsutkast med frist for innspel 20.11.2015 1 Innhald: 1. Innleiing 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 3. Føringar, rammer og

Detaljer

INNHALD. Støysonekart. 13. Forslag til massedeponi Samandrag av konsekvensutgreiing 3. B-teikningar, plan og profilteikningar.

INNHALD. Støysonekart. 13. Forslag til massedeponi Samandrag av konsekvensutgreiing 3. B-teikningar, plan og profilteikningar. 2 INNHALD Side Samandrag av konsekvensutgreiing 3 B-teikningar, plan og profilteikningar. 8 - Vågsli Haukeliseter Hall. 8 - Haukeliseter Hall Ulevåvatn.. 9 - Kryssing av Valldalen... 10 - Seljestad Grostøl.

Detaljer

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen

Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr. 3/2013: Mardalsmoen Eikesdalen, gnr. 79 i Nesset kommune Kristoffer Dahle 4 Innhald Forord.......... 6 1.0 Samandrag......... 7 2.0 Bakgrunn og formål med

Detaljer

Føresegner og retningsliner for kommunedelpian fv. 56, fastsambandet Nord Huglo -Skorpo

Føresegner og retningsliner for kommunedelpian fv. 56, fastsambandet Nord Huglo -Skorpo Huglosambandet. Fv. 56 Nord Huglo - Skorpo Plan ID ###### - Stord kommune Plan ID 2010-06 - Tysnes kommune Dato / revisjon: xx.xx.2012 Føresegner og retningsliner for kommunedelpian fv. 56, fastsambandet

Detaljer

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:

Detaljer

Tegning Oversiktskart M= 1: dagsett Tegning Alternative trasear M= 1: 2500 dagsett rev

Tegning Oversiktskart M= 1: dagsett Tegning Alternative trasear M= 1: 2500 dagsett rev INNHALD: 1. Innleiing 2. Tidlegare forprosjekt 3. Ny trase med tunnel 4. Alternativ 5. Vegstandard 6. Oppsummering 7. Anbefaling 8. Bilete i alternativ 2 og 3 VEDLEGG: Tegning 1507-06 Oversiktskart M=

Detaljer

Stordal kommune - oppføring av tilbygg til fritidsbustad - gbnr 158/1, Kvitlestølen - klage på vedtak om dispensasjon frå kommunedelplan

Stordal kommune - oppføring av tilbygg til fritidsbustad - gbnr 158/1, Kvitlestølen - klage på vedtak om dispensasjon frå kommunedelplan saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.02.2016 12198/2016 Anders Røynstrand Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 14.03.2016 Stordal kommune - oppføring av tilbygg til fritidsbustad - gbnr 158/1,

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar i samband med oppstart av reguleringsplan for Ytrebygda, gnr 30 bnr 15 m.fl.,

Detaljer

Tingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2

Tingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2 Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere

Detaljer

Reguleringsplan E16 Varpe bru-nystuen Delrapport Kulturmiljø og kulturminne: Alternative vegløysingar vest for tunnel, ved Nystuen

Reguleringsplan E16 Varpe bru-nystuen Delrapport Kulturmiljø og kulturminne: Alternative vegløysingar vest for tunnel, ved Nystuen Reguleringsplan E16 Varpe bru-nystuen Delrapport Kulturmiljø og kulturminne: Alternative vegløysingar vest for tunnel, ved Nystuen Region vest Leikanger, R.vegktr Planseksjonen Dato: 20.januar 2012 Kulturminne

Detaljer

Statleg plan E39 Stord-Os Miljøtema Regionalt planforum Hordaland

Statleg plan E39 Stord-Os Miljøtema Regionalt planforum Hordaland Statleg plan E39 Stord-Os Miljøtema Foto: A. Jenssen, Statens vegvesen Oppdrag frå Samferdselsdepartementet Prosessen videre skal: - Legge til rette for å redusere konflikt og uheldige virkninger for natur

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

E39 Bogstunnelen Gaular grense

E39 Bogstunnelen Gaular grense E39 Bogstunnelen Gaular grense Ope møte om planprogram 7. mai 2012 http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bogstunnelengaular Spørsmål eller innspel til planprogrammet: Høyanger kommune v/rådmannen, postboks

Detaljer

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 19.03.2018 Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11 OS KOMMUNE Skorpo Sørvest, byggeområde S11, gnr. 27, bnr. 459 Nasjonal arealplanid 1243_20050604

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tokke kommune. Gråndalstjønn GNR. 77, BNR. 1

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Tokke kommune. Gråndalstjønn GNR. 77, BNR. 1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Gråndalstjønn GNR. 77, BNR. 1 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnamn: Gråndalstjønn Gardsnummer: 77 Bruksnummer:

Detaljer

VEDLEGG 4. Grøno kraftverk (konsesjonssøknaden s. 18):

VEDLEGG 4. Grøno kraftverk (konsesjonssøknaden s. 18): a) VEDLEGG 4 Figur 1. Oversikt over dei fem planlagde utbyggingane i Valldalen. Lysegrøn line syner grensa for Hardangervidda nasjonalpark. (Kjelde: Søknad om konsesjon for Holdøla kraftverk, Småkraft

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! /117

Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! /117 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2005/2798 Løpenr.: 13136/2006 Arkivkode: 100/1 Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! 14.11.2006 06/117 Sakshandsamar: Lotte Næss

Detaljer

Definisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt?

Definisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt? Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Gjerde: Levegg: Definisjonar: Innhegning med enkle, lette konstruksjonar som skal hindre ferdsel, til dømes flettverksgjerde

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Siljan kommune. Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Solvika Camping GNR. 15, BNR. 62, 75 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Siljan Gardsnamn: Solvika Gardsnummer: 15 Bruksnummer:

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Merethe Tvedt PlanID-125602018 0002, Plannavn-Endring Meland kyrkje, Komnr-1256, Gbnr-17/4, FA-L13 18/453 Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling

Detaljer

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune

Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Skulestadmo gbnr. 58/163, 43 og gbnr. 59/2, 26 Voss kommune Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239185 eksp. Hordaland fylkeskommune, Kultur og idrettsavdelinga...55239187

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Møtedato: Møtetid: Møtestad: Naturutvalet 28.08.2013 15:00 Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Reguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk

Reguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk Til: Fra: Arne Kringlen Linn Grepstad Nes Dato 2016-06-28 Reguleringsplan FV57 Storehaug- Hjelmeland Input til planprogram geoteknikk Innleiing Gaular kommune har engasjert Norconsult til å utarbeide eit

Detaljer

HARAM KOMMUNE Sakspapir

HARAM KOMMUNE Sakspapir HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Fast utval for plansaker 13.12.2012 055/12 Per Langnes Avgjerd av: Fast utval for plansaker Arkiv: L12 Arkivsaknr 12/806 Fv. 659 - Nordøyvegen - Delområde

Detaljer

NOTAT SAMANDRAG RIG-NOT-001. detaljregulering

NOTAT SAMANDRAG RIG-NOT-001. detaljregulering NOTAT OPPDRAG Fv.48, Herøysundvegen - gang- og sykkelveg - detaljregulering DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELEGHEIT Open 617259-RIG-NOT-001 OPPDRAGSGIVAR Kvinnherad kommune OPPDRAGSLEIAR Turid Gråberg KONTAKTPERSON

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

E 134 Vågsli - Grostøl

E 134 Vågsli - Grostøl Statens vegvesen E 134 Vågsli - Grostøl Eksisterande veganlegg i Austmannalia KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA LANDSKAP Dato 13.09.07 Statens vegvesen Region vest 2 3 Forord Det er utført ein konsekvensutgreiing

Detaljer

Finansiering og bygging

Finansiering og bygging Ny E134 Seljestad Røldal Vågsli Finansiering og bygging MØTE I RØLDAL 12. APRIL 2012 BØRGE SKÅRDAL MÅL KNYTT TIL 2013-BUDSJETT Generelt. Samferdselspolitikken skal stø opp under næringspolitikken og mål

Detaljer

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet 28.10.2009 Mål og avgrensing Innhald Aktuelle problemstillingar Innspel og spørsmål (joar.helgheim@sfj.no el. Idar.sagen@sfj.no)

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Forvaltning 07.02.2013 019/13 FRH Kommunestyre 26.02.2013 005/13 OIV Sakshandsamar: Frida Halland Arkiv: N-504, gbn- 014/001 Arkivsaknr: 2013000206

Detaljer

Fastsetting av planprogram til kommuneplan for Valle kommune

Fastsetting av planprogram til kommuneplan for Valle kommune VALLE KOMMUNE Teknisk - arealplan «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår ref: Sakshandsamar: Arkiv: Dato: 2012/882-34 Ingunn Hellerdal 141 03.07.2014 37937533 ingunn.hellerdal@valle.kommune.no

Detaljer

Stord kommune - Kommunedelplan E 39 Heiane - Ådland/Nordre Tveita. Avgjerd av motsegner frå Statens vegvesen Region vest og Fylkesmannen i Hordaland.

Stord kommune - Kommunedelplan E 39 Heiane - Ådland/Nordre Tveita. Avgjerd av motsegner frå Statens vegvesen Region vest og Fylkesmannen i Hordaland. Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 2014/6322 412.3 16/3111-16 3. juli 2017 Stord kommune - Kommunedelplan E 39 Heiane - Ådland/Nordre Tveita. Avgjerd av

Detaljer

KU Rv.5 Markegata, Florø OVERORDNA VURDERING AV TEMA STØY, LUFTFORUREINING OG TRAFIKK RAPPORT. Bistand KU Florø sentrum. Prosjektnummer:

KU Rv.5 Markegata, Florø OVERORDNA VURDERING AV TEMA STØY, LUFTFORUREINING OG TRAFIKK RAPPORT. Bistand KU Florø sentrum. Prosjektnummer: RAPPORT KU Rv.5 Markegata, Florø OVERORDNA VURDERING AV TEMA STØY, LUFTFORUREINING OG TRAFIKK Kunde: Flora kommune Prosjekt: Bistand KU Florø sentrum Prosjektnummer: 29297001 Dokumentnummer: Rapport Dato:

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga

HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Saksnr 07 NOV, 2013 3Ls'S- u.off. Saksbeh.11:1(1 Kop 3L Vår ref.: (nyttast ved

Detaljer

NATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING

NATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING Tingvoll, 16. mai 2012 Tingvoll kommune NATURTYPELOKALITET/NØKKELBIOTOP KJØLLIA I TINGVOLL HOGST OG AVGRENSING Naturvernforbundet i Tingvoll blei tilfeldig klar over for ei tid sidan at det 24.10.2008

Detaljer

Fv 107 Jondalstunnelen.

Fv 107 Jondalstunnelen. Fv 107 Jondalstunnelen. Massedeponi i Nordrepollen. Framlegg til planprogram. Øyresdalen i Nordrepollen, Kvinnherad kommune. November 2009 FORORD. I samband med bygging av Jondalstunnelen skal det utarbeidast

Detaljer

R A P P O R T F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G

R A P P O R T F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G S O G N & F J O R D A N E F Y L K E S K O M M U N E K U L T U R A V D E L I N G A R A P P O R T F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G GNR/BNR 24/1, 25/22 MFL. SOGNDAL KOMMUNE 1. Sjakt A sett

Detaljer

Innspel til planprogrammet for kommunedelplan for vann og vassmiljø

Innspel til planprogrammet for kommunedelplan for vann og vassmiljø Innspel til planprogrammet for kommunedelplan for vann og vassmiljø Vågsøy kommune, plan og utvikling n:\517\46\5174682\5 arbeidsdokumenter\53 plandokument\533 offentlig høring\vedlegg 6.2.1_innspill til

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 021/16 Hovudutval teknisk/næring PS PRINSIPPVURDERING - TRASEVAL FOR FV 6 GRIMSTVEIT - SVEIO SENTRUM

Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 021/16 Hovudutval teknisk/næring PS PRINSIPPVURDERING - TRASEVAL FOR FV 6 GRIMSTVEIT - SVEIO SENTRUM Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Åse Aleheim GBR - 41/55 16/135 Saksnr Utval Type Dato 021/16 Hovudutval teknisk/næring PS 25.04.2016 PRINSIPPVURDERING - TRASEVAL FOR FV 6 GRIMSTVEIT - SVEIO SENTRUM

Detaljer

E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing

E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Statens vegvesen NOTAT E39 Stord Os Kommunedelplan med konsekvensutgreiing Fagtema - Støy Dato: Juni 2016 Innhald Støy-KU E39 Stord-Os... 2 Prissett konsekvens... 7 Støy ved realisering av prosjektet...

Detaljer

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)

Detaljer

PLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51

PLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 1 PLANSKILDRING REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 Illustrasjon/montasje av planlagd bustadfelt med tilkomst - Vombevika - Ulvik herad Arkivsaksnr: 08/360-2 572-008-01-Reg-planskildring

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Nærings-, plan- og bygningsutvalet 07.03.2017 013/17 Kvam Ungdomsråd 06.03.2017 006/17 Avgjerd av: Arkiv: N - 504 Arkivsaknr Saksh.: Kaale, Leiv Ingmar

Detaljer

Granvin herad. Planprogram. Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID

Granvin herad. Planprogram. Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID Granvin herad Planprogram Detaljreguleringsplan Skielva, PlanID 12342014001 Granvin herad, teknisk etat 29.01.2014 Innhold Innleiing... 2 Bakgrunn... 2 Føremål... 2 Planområde... 2 Planprosess... 3 Organisering

Detaljer

Kviteseid kommune Vråli

Kviteseid kommune Vråli TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kviteseid kommune Vråli GNR. 7, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kviteseid Gardsnavn: Vråli Gardsnummer: 7 Bruksnummer:

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /23. 99/4 - Mindre planendring utviding av utnyttingsgrad Eivindbu

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /23. 99/4 - Mindre planendring utviding av utnyttingsgrad Eivindbu Vinje kommune Tenestetorget Arkiv saknr: 2015/3437 Løpenr.: 440/2016 Arkivkode: 99/4 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 10.02.2016 16/23 Sakshandsamar: Tove Bringsvær 99/4 - Mindre planendring

Detaljer

Områdereguleringsplan for Smiehogen -vedtak om offentleg ettersyn

Områdereguleringsplan for Smiehogen -vedtak om offentleg ettersyn 19.12.2017 Vår ref Dykkar ref Arkiv Løpenummer AGN 2016000314-35 FA - L12 17/7143 Områdereguleringsplan for Smiehogen -vedtak om offentleg ettersyn Utval for Plan og Utvikling - 101/17: Det er gjort følgjande

Detaljer

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage Til: Aurland kommune Frå: Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: 2016-05-10 Oppdrag: 605659 Aurland barnehage AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE Alternativa for ny barnehage i Aurland ligg på matrikkelgardane

Detaljer

GEOLOGISKE FORHOLD Kystvegen Sogn og Fjordane

GEOLOGISKE FORHOLD Kystvegen Sogn og Fjordane Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen 30.01.2017 GEOLOGISKE FORHOLD Kystvegen Sogn og Fjordane Delrapport til regional utgreiing 30063-GEOL-2 INNHALD 1 INNLEIING 3 2 METODE 5 2.1 DEFINISJON

Detaljer

INFORMASJON OM SOTRASAMBANDET JANUAR 2008

INFORMASJON OM SOTRASAMBANDET JANUAR 2008 INFORMASJON OM SOTRASAMBANDET JANUAR 2008 HANDSAMING AV PLANPROGRAM PLANARBEID MED KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTGREIING. ENDRINGAR I TRASÉALTERNATIV SOM DEL AV PLANPROSESSEN DELPROSJEKT 1: FASTLANDSSAMBANDET

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og /15

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og /15 GISKE KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og 23.04.2015 036/15 tekniske saker Saksbehandler Arkiv Arkivsaknr Bjarte Friis Friisvold K2 - L12, PlanId - 13/217-56

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/3067-8 Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen

Detaljer

6039 Langevåg Langevåg, Ålesund, Oslo 09.08.12

6039 Langevåg Langevåg, Ålesund, Oslo 09.08.12 Sula kommune Postboks 280 6039 Langevåg Langevåg, Ålesund, Oslo 09.08.12 INNSPEL TIL KOMMANDE RULLERING AV AREALPLANEN I 2012. OMRÅDE: MOLVÆRSHAMNA I LANGEVÅG For å verne kulturminneverdiane i Molværshamna

Detaljer

Omklassifisering av eksisterande strekningar på E134 i samband med bygging av Stordalstunnelen i Etne kommune - ny høyring

Omklassifisering av eksisterande strekningar på E134 i samband med bygging av Stordalstunnelen i Etne kommune - ny høyring SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/10276-15 Saksbehandlar: Knut Djuve Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 15.03.2017 Fylkesutvalet 30.03.2017 Omklassifisering av eksisterande

Detaljer

SUND KOMMUNE. Innhald. Dok.dato: Vår Ref: 17/ Arkiv:

SUND KOMMUNE. Innhald. Dok.dato: Vår Ref: 17/ Arkiv: SUND KOMMUNE Dok.dato: 18.05.2017 Vår Ref: 17/1067-1 Arkiv: INFORMASJON OM TRAFIKKAVVIKLING FOR SUND KOMMUNE KNYTT TIL SYKKEL VM Innhald Dok.dato: 18.05.2017 Vår Ref: 17/1067-1 Arkiv:... 1 Informasjon

Detaljer

Saksutgreiing til folkevalde organ

Saksutgreiing til folkevalde organ Side 2 av 6 Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: 03.10.2018 2018/318 24067/2018 / 504 Saksbehandlar: Linda Djuvik 53423156 linda.djuvik@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato 139/18

Detaljer

Vinje kommune. Økonomi, plan og utvikling. Framlegg til detaljregulering for Botn Aust 100/1 endring -1. gongs handsaming

Vinje kommune. Økonomi, plan og utvikling. Framlegg til detaljregulering for Botn Aust 100/1 endring -1. gongs handsaming Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2014/2728 Løpenr.: 10072/2016 Arkivkode: 100/1 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet Sakshandsamar: Lotte Næss Framlegg til detaljregulering

Detaljer

E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg

E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg E6 Kvithammer - Skatval, gang- og sykkelveg Reguleringsplan - Forslag til planprogran R A P P O R T Ressursavdelinga Region midt 9. juni - 22. juli 2011 Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato: 6. juni 2011

Detaljer

Fråsegn til kommunedelplan for omlegging av Fv 48 - Løfallstrand - Kvinnherad kommune - planid

Fråsegn til kommunedelplan for omlegging av Fv 48 - Løfallstrand - Kvinnherad kommune - planid REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/169-1 Saksbehandlarar: Per Nordmark, Per Morten Ekerhovd, Lars Øyvind Birkenes, Nils Egil Grude Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 90/2019 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 90/2019 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Hanne Marie Evensen Gbnr-1/159, FA-L42 18/2335 Saksnr Utvalg Type Dato 90/2019 Utval for drift og utvikling PS 15.10.2019 GBNR - 1/159 - Søknad om dispensasjon

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Førde, 24.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Marka kraftverk i Førde kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer

Har du ikke åpnet dokumentet i Altinn innen to døgn, blir det skrevet ut og sendt via Posten.

Har du ikke åpnet dokumentet i Altinn innen to døgn, blir det skrevet ut og sendt via Posten. Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 Skien Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Vedr. Saknr. 15-15509 Dokumentnr. 15-15509-2 Vedlagt følger brev fra Telemark Fylkeskommune.

Detaljer

Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt?

Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Send søknad til: Bremanger kommune Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen Kva type støttemurar er søknadspliktige og kva er unntatt frå søknadsplikt? Når du skal setje opp støttemur er det tre ulike kategoriar

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 14.08.2014 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre E-postbehandling Viser til vedlagt sak. På grunn av behov for rask oppfølging vert

Detaljer

E16 Oppheim - Humlabrekke Voss kommune

E16 Oppheim - Humlabrekke Voss kommune E16 Oppheim - Humlabrekke Voss kommune Planprogram for reguleringsplanarbeid Region vest Høyringsutkast Planseksjonen Dato: 6. oktober 2011 E16 Oppheim Humlabrekke, Voss kommune Planprogram til reguleringsplanarbeid

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Utval for drift og utvikling 16.06.2009 SVT 071/09 Avgjerd av: Utval for drift og utvikling Saksbeh.: Sveinung Toft Ansv. ANB Arkiv: N-504

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

INNHALD 1 SAMANDRAG NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET...

INNHALD 1 SAMANDRAG NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET... INNHALD 1 SAMANDRAG... 4 2 NØKKELOPPLYSNINGAR... 5 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 6 3.1 BAKGRUNN... 6 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET... 6 4 PLANPROSESSEN... 7 4.1 VARSLING... 7 4.2 MERKNADER I SAMBAND

Detaljer

FRÅSEGN TIL HØYRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVA

FRÅSEGN TIL HØYRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I PLAN- OG BYGNINGSLOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 200911049-10 Arkivnr. 015 Saksh. Taule, Eva Katrine Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 5.12.2013 FRÅSEGN TIL HØYRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER

Detaljer

Ervesundet, Sveio kommune Gnr. 105, bnr. 5, 10, 12, 14, 39

Ervesundet, Sveio kommune Gnr. 105, bnr. 5, 10, 12, 14, 39 Ervesundet, Sveio kommune Gnr. 105, bnr. 5, 10, 12, 14, 39 Rapport 44 2 0 0 9 Kulturhistoriske registreringar i samband med reguleringsplan for bygging av hytter og naust med tilhørande friluft- og fellesareal.

Detaljer

Plankontoret Hallvard Homme AS. Per Kåre Kvålen [PLANPROGRAM] Planprogram for detaljreguleringsplanarbeid på Vadnuten

Plankontoret Hallvard Homme AS. Per Kåre Kvålen [PLANPROGRAM] Planprogram for detaljreguleringsplanarbeid på Vadnuten 20140011 Plankontoret Hallvard Homme AS Per Kåre Kvålen [PLANPROGRAM] Planprogram for detaljreguleringsplanarbeid på Vadnuten Innhald INNHALD 1 1 BAKGRUNN 2 1.1 LOKALISERING AV OMRÅDET 2 1.2 FØREARBEIDET

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Førehandsgodkjenning av planar for prosjekt tursti «Venjesdalen «- Romsdalseggen

Førehandsgodkjenning av planar for prosjekt tursti «Venjesdalen «- Romsdalseggen Førehandsgodkjenning av planar for prosjekt tursti «Venjesdalen «- Romsdalseggen Tursti Romsdalseggen er 19.06.2012 innmeldt av Molde og Romsdal turistforening (MRT) til kommunedelplan for idrett og fysisk

Detaljer

Etne kommune SAKSUTGREIING

Etne kommune SAKSUTGREIING Utval Formannskap Etne kommune SAKSUTGREIING HORDALANDTYLKES KOMMUNE Arkivnr, S- To? 3 O NOV. 2006 Møtedato Saksh. 21.11.2006 09j0a?6ff. ELS Saksh.m*. Sakshandsamar: Elisabeth Silde Arkiv: N-700 Arkivsaknr:

Detaljer

E39 Langeland-Moskog GAULAR KOMMUNE. Kortversjon av kommunedelplan med konsekvensutgreiing

E39 Langeland-Moskog GAULAR KOMMUNE. Kortversjon av kommunedelplan med konsekvensutgreiing E39 Langeland-Moskog GAULAR KOMMUNE Kortversjon av kommunedelplan med konsekvensutgreiing Region vest Leikanger Januar 2013 E39 Langeland Moskog Bakgrunn og målsetting E39 frå Kristiansand til Trondheim

Detaljer

R A P P O R T F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G

R A P P O R T F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G S O G N & F J O R D A N E F Y L K E S K O M M U N E K U L T U R A V D E L I N G A R A P P O R T F R Å K U LT U R M I N N E R E G I S T R E R I N G REGULERINGSPLAN HESJASLETTA GNR/BNR 26/28, 6/12, 6/17,

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Fyresdal kommune Hegglandsgrend Haugen øvre GNR. 44, BNR. 1 RAPPORT FRÅ KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Fyresdal Gardsnamn: Haugen øvre Gardsnummer:

Detaljer

NAUSTDAL KOMMUNE RÅDMANNEN

NAUSTDAL KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT NAUSTDAL KOMMUNE RÅDMANNEN Dok. ref. Dato: AK/10/483-174/K1-143/ 06.11.2013 Vurdering av problemstillingar drøfta i planutvalet etter synfaring 10 oktober 2013 1. Byggehøgder framfor eksisterande

Detaljer

Styre/råd/utval Møtedato Saknr Utval for plan, teknikk og næring /19 Kommunestyret /19

Styre/råd/utval Møtedato Saknr Utval for plan, teknikk og næring /19 Kommunestyret /19 Bø kommune Styre/råd/utval Møtedato Saknr Utval for plan, teknikk og næring 29.01.2019 05/19 Kommunestyret 11.02.2019 16/19 Saksansvarleg: Elin Blütecher Arkiv: sone - sone 5 plan 60, K2 - L12 Arkivsaknr.:

Detaljer

E-16 Øye - Filefjell KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ

E-16 Øye - Filefjell KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ E-16 Øye - Filefjell KONSEKVENSUTGREIING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ Juni 2004 Konsekvensutgreiing, E16, Filefjell, Øye-fylkesgrensa, Vang kommune, Deltema Kulturminne og kulturmiljø, juni 2004.

Detaljer

Kommunedelplan trafikk Førde sentrum

Kommunedelplan trafikk Førde sentrum Kommunedelplan trafikk Førde sentrum Informasjonsmøte, Førdehuset 6. mai 2013 Arve Seger Prosjektleiar Kommunedelplan trafikk Førde sentrum Vedteke lagt ut til høyring/ offentleg ettersyn 4. april 2013

Detaljer

REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda. Ålesund. Ørsta. Volda

REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART. Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda. Ålesund. Ørsta. Volda REGULERINGSPLAN FØRESEGNER, PLANKART Eiksundsambandet Fv 47 Hp 01/02 Berkneset - Steinnesstranda Hareid Ålesund Langevåg Sulasund 61 Volda og Ørsta kommuner Fosnavåg Ulsteinvik 61 Saksbehandling etter

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland. Innstilling frå rådmannen:

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland. Innstilling frå rådmannen: Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2016/1716-7 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland Innstilling

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Statnett SF Postboks 5192 - Majorstuen v/ Svein Erik Fjellstad 0302 OSLO Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 24. februar 2009

Detaljer

Saksnr Utval Type Dato 006/18 Heradsstyret PS

Saksnr Utval Type Dato 006/18 Heradsstyret PS SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 006/18 Heradsstyret PS 17.01.2018 Saksbehandlar ArkivsakID Viviann Kjøpstad 14/556 Klagesak til politisk handsaming Plansak 12532011003 - Områderegulering Valestrand Sentrum

Detaljer