Rapport 2015: Befaring til Trædal Eiendom, Lord Phillips veg 25, 6600 Sunndalsøra

Transkript

1 Follestad s consulting Organisasjonsnr.: NO MVA Foretaksregisteret Peder Morsetsvei 4b Tlf N-7072 Heimdal Mobtlf Oppdrag: Rapport 2015: Befaring til Trædal Eiendom, Lord Phillips veg 25, 6600 Sunndalsøra Forfatter: Bjørn A. Follestad, cr. Senior geolog Oppdragsgiver: Trædal Eiendom, Lord Phillips veg 25, 6600Sunndalsøra Utført: Rapporter: Ansvarlig: og Bjørn A. Follestad(Sign) Konklusjonen: Det er i sjaktene 1-6 ikke påvist rasmateriale ved hjelp av sjaktgravningene. I sjakt 7 er det noe skarpkantet materiale. Dette kan tilsi at steinsprang her har nådd frem til dette området på terrassen, som forøvrig ligger innenfor S3 sonen (Fig. 13). Dette sammen med den økende frekvens av steinsprangsblokker i skråningen ned mot Hestdalen, tilsier at dette arealet ikke bør anvendes til boligbebyggelse. Begrensningen som er gitt for sone S3 bør settes som grense for hvor langt øst på terrasseflaten det kan bygges boliger. De underliggende leiravsetningene setter ingen begrensninger for anlegg av den typen som er foreslått. Her bør en først og fremst ta hensyn dersom en skal grave i skråningen ved Hjellbakkan (ligger utenfor det området planen omfatter. 1

2 Rapport 2015: Befaring til Trædal Eiendom, Lord Phillips veg 25, 6600 Sunndalsøra Området ligger i munningen av Litldalen på en terrasseflate. Fra 50,9 m o.h. i øst faller terrasseoverflaten til omkring 45 m o.h. i de sentrale deler på terrassen (Fig 1og Fig 2) for så å stige 2-3 m mot vest. Fig. 1. Terrasseflaten ligger i den nordre delen av Littledalen, ved Sunndalsøra. Mot øst og syd, sees henholdsvis Hestdalen og Hjellbakan. Mot Litldalselva er det en markert terrasseskråning ned mot det underliggende boligfeltet. Foto: Statens kartverk. Problembeskrivelse I kommunedelplanen for Sunndalsøra er det fremhevet at denne planen gjelder foran eldre regulerings- og bebyggelsesplaner der ikke annet er bestemt. Eldre regulerings- og bebyggelsesplaner gjelder fortsatt så langt det ikke er i motstrid til kommunedelplanen. De rettslig bindende bestemmelsene med hjemmel i plan- og bygningsloven ble vedtatt i Sunndal kommunestyre PBL s 11-8 setter krav om sikker byggegrunn. I punkt er det framhevet i underpunkt b): Det er ikke tillatt med ny bebyggelse for personopphold innenfor sikkerhetsklasse S2 eller S3 eller utviding av slik bebyggelse uten skredfaglig vurdering og dokumentasjon av sikkerhet. 2

3 To befaringer er foretatt til området henholdsvis den og for å vurdere dette i forhold til PBL s (Fig. 2). For å få et inntrykk av den delvis oppdyrkete og bebygde terrasseflaten ble det valgt ut sju lokaliteter for sjaktgraving. Sjaktgravingen ble utført Områdebeskrivelse Langs den østre dalsiden til Litldalen ligger det betydelige løsmasser. Disse strekker seg nordover til dalmunningen fra de store grustakene 5-800m mot syd i Litldalen. Avsetningenes overflate er ved grustakene bygget opp til datidens havnivå. Dette var ca.140 m o.h. høyere enn nåtidens havnivå. Dateringer av skjellfragmenter sammen med avsetningens høyde over havet angir at disse avsetningene er avsatt i den geologiske tidsperioden Yngre Dryas for år siden. På dette tidspunktet ble de grovere kornfraksjonene stein, grus og sand avsatt nærmest brefronten, mens de finere fraksjonene som fin sand, silt og leir ble fraktet nordover gjennom Litldalen og avsatt i munningen av Litldalen og i traktene ved Sunndalsøra. Under den etterfølgende landhevningen ble avsetningene i Litldalens munning erodert av smeltevannet og flere lavereliggende terrasser ble dannet, også terrasseflaten på m her ved Trædal. Denne dannelsesmodellen tilsier at finkornete avsetninger av silt og leir vil kunne være begravd under seinere avsatte lag av elvetransportert grus og sand. Mot fjellsiden i Litldalen er det flere steder store avsetninger av steinsprangsmateriale (Follestad & Henningsen 1984). Fig. 2. Terrasseflaten sett fra nord mot syd. Foto BAF2015 3

4 Befaring den og I dag er området stedvis oppdyrket og endret ved anleggsvirksomhet knyttet til bygging av hytter og hotell. Under den 2. verdenskrig var det her også anleggsvirksomhet. Dette gjør at terrasseflaten framstår som bearbeidet og mangler klare primærstrukturer, for eks. steinsprangs blokker, elveløp ol. For om mulig å kunne belyse overflateforholdene noe bedre ble det foretatt sju sjaktgravninger (Fig.3). Fig. 3. Oversiktskart med sjaktpunkter Sjakt 1 ble plassert på terrasseflaten 20 m vest av to utleiehytter sydvest på terrassen (Fig, 3). Sjakten som ble gravd ned til ca. 2, 2m. Under et tynt, 10 cm tykt jordlag er det lagdelte, brunfargete avsetninger av grus- og steinig sand. Steinfraksjonen er rundet. 4

5 Fig. 4a og b. Sjakt 1 grusig sand ned til ca 2 m. Foto Baf Sjakt 2 ble gravd ned på kanten av terrassen mot det ravinepregete området ved Hjellbakkan, like utenfor den angitte byggegrensen for BF2 ). Under et tynt, cm jordlag er det her lagdelte avsetninger av grus- og sand med stein. Dette laget er ca. 1,5 m tykt og ligger på en fast leire. Fig. 5. Sjakt 2 viser fast leire under 2 m med lagdelt grus- og steinrik sand. Foto Baf

6 Sjakt 3 ble gravd ut ved angitt byggegrense mot nord for BF2 (Fig. 6). Under et tynt, cm jordlag sees det lagdelte avsetninger av grus- og sand med stein. Dette laget er ca. 1,5 m tykt og ligger på en fast leire. Fig. 6. Leire under 1,5m med grus og sand. Foto Baf 2015 Sjakt 4 ble gravd ut ved det tidligere grisehuset (Fig. 7). Her er det et tynt jordlag over 1 m med grusig sand. I sanden er det noen steiner. Under den grusige sanden sees det en fast leire. 6 Fig. 7. Stiv leire under 1m grusig sand. Foto Baf 2015

7 Fig. 8.Grusig sand mer en 2,5m mektig sees i sjakt 5. Foto Baf 2015 Sjakt 5 ble plassert på noe høyereliggende del av terrasseflaten nordøst for tidligere grisehus (Fig. 9). Sjakten som ble gravd ned til ca. 2, 5m, viser under et tynt jordlag sorterte masser av grus- og sand til bunnen av sjakten. Noe stein sees i sjaktgropen. 7 Fig. 9. Sorterte, lagdelte masser av grus- og sand sees i sjakt 5. Foto Baf 2015.

8 Sjakt 6 ble gravd ut på terrasseflaten syd for området "Leitet", helt ute på terrassekanten. Her er det under et tynt jordlag grusig sand viss mektighet er mer enn 2 m (Fig. 10). Fig. 10. Sjakt 6 viser grusig sand med mektighet mer enn 2 m. Foto Baf Sjakt 7 ble gravd ut i ytterkanten på terrasseflaten mellom brakkerigg og hotell, innenfor den vestre grenselinjen for sone S3 (Fig. 13). Her sees det på skråningen utenfor den senere oppkastete vollen, noen skarpkantete blokker. Sammen med blokkene videre nedover i skråningen mot Hestdalen, antyder dette at steinsprangsblokker når fram til terrassekanten. Ingen blokker er observert på den bearbeide flaten mellom brakkerigg og den nordre hotellfløyen (Fig. 11). Et unntak utgjør trolig en stor blokk like øst for hotellet. Langs fjellsiden mot øst er det store urer dannet ved steinsprang. Fig. 11. Oppkastet voll langs terrasseflatens østside. I skråningen ned fra vollen mot Hestdalen ligger det steinsprangsblokker. Foto Baf

9 Fig. 12. Snitt i oppkastet voll med underliggende avsetninger av grusig sand.(til venstre). Steinmaterialet som ble gravd frem, var alt vesentlig rundet (til høyre) men en og annet skarpkantet stein sees. Foto Baf I sjakt 7 er det under et 1m tykt bearbeidet lag sorterte avsetning av grusig sand med noe stein. Steinmaterialet er rundet og tydelig bearbeidet av rennende vann. Helt underordnet sees noen skarpkantete steiner. Disse antyder at steinsprang kan ha nådd inn på terrassen her mellom hotell og brakkerigg. 9

10 Konklusjon Fig. 13. Kommunalt kart med S-soner. Sunndal kommune Det er i sjaktene 1-6 ikke påvist rasmateriale ved hjelp av sjaktgravningene. I sjakt 7 er det noe skarpkantet materiale. Dette kan tilsi at steinsprang her har nådd frem til dette området på terrassen, som forøvrig ligger innenfor S3 sonen (Fig. 13). Dette sammen med den økende frekvens av steinsprangsblokker i skråningen ned mot Hestdalen, tilsier at dette arealet ikke bør anvendes til boligbebyggelse. Begrensningen som er gitt for sone S3 bør settes som grense for hvor langt øst terrasseflaten det kan bygges boliger. De underliggende leiravsetningene setter ingen begrensninger for anlegg av den typen som er foreslått. Her bør en først og fremst ta hensyn dersom en skal grave i skråningen ved Hjellbakkan (ligger utenfor det området planen omfatter. 10

11 Litteratur: Follestad, B. A SUNNDALSØRA, BOP M 1:20 000, Kvartærgeologisk kart, Norges geologiske undersøkelse Follestad, B Sunndalsøra 1420 III Beskrivelse til kvartærgeologisk kart - M1:50 000, Borges geologiske undersøkelse, Skrifter 79, 32pp. 11