Antall Forskningsprosjekter

Transkript

1 SkatteFUNN - Marin/Sjømat 2015 Norsk sjømatnæring er den tredje største eksportnæringen etter Olje og gass og utstyr til Olje og gass-sektoren, målt i kroneverdi. Over 95 prosent av sjømaten eksporteres, og gir daglig opphav til 37 millioner måltider. Havbruksnæringen er lokomotivet, og står for mer enn to tredjedeler av sjømatnæringens eksportinntekter i Flere norskeide bedrifter har utviklet seg til internasjonale aktører i et globalt sjømatmarked. Sektor Marin/Sjømat omfatter prosjekter som retter seg mot verdikjedene fiske og fangst, og havbruk, eller som benytter marine stoffer, eller deler av marine stoffer, innen farmasi, helsekost eller næringsmidler. Utstyr, inklusive IKT som støtter opp under slike prosjekter, hører også inn under sektoren. I SkatteFUNN er sektor Marin/Sjømat den sektoren som har nest mest FoU-samarbeid, og er den tredje største sektoren etter IKT og Petroleum når det gjelder aktive SkatteFUNNprosjekter, antall nye prosjekter og budsjetterte skattefradrag for disse. Prosjektene i SkatteFUNN brukes til å løse bedriftenes flaskehalser. Nøkkeltall for sektor Marin/Sjømat 2015 Prosjekter Forskningsprosjekter Budsjetterte kostnader (mill. kr) Budsjetterte FoU-innkjøp (mill. kr) Budsjetterte skattefradrag (mill. kr) Nye ,3 78,3 146,3 Nye ,9 178,4 Aktive ,2 164,5 276,7 Aktive ,3 171,9 370,0 Nye prosjekter godkjent i 2015: Innenfor sektor Marin/Sjømat ble det i 2015 godkjent 321 nye prosjekter. Dette var en økning fra 2014 på vel 11,8 prosent (287 nye prosjekter i 2014). De nye prosjektene hadde et totalbudsjett for 2015 på 996 millioner kroner (en økning på ca. 158,7 millioner kr fra 2014). Bedriftene hadde budsjettert med en skattelette på 178,4 millioner kroner, og de hadde oppgitt at de planla å kjøpe tjenester fra godkjente FoU-institusjoner for 54,9 millioner kroner. Av de 321 nye prosjektene hadde 37,9 prosent FoU-samarbeid, og hele 30,8 prosent av prosjektene var godkjent som forskningsprosjekter. Totalbudsjetterte kostnader alle år: millioner kr. Gj.snitt: 8,3 millioner kr Totalbudsjetterte skattefradrag alle år: 473 millioner kr. Gj.snitt: 1,47 millioner kr Totalbudsjetterte FoU-tjenester alle år: 148 millioner kr. Gj.snitt: 0,46 millioner kr Gjennomsnittlig estimerte kostnader for nye prosjekter i året 2015 var på 3,1 millioner kroner (for hele prosjektperioden: 8,3 millioner kroner). Innkjøp av FoU-tjenester lå i snitt på kroner, og estimert SkatteFUNN-fradrag var i gjennomsnitt på kroner.

2 Ca. 81,6 prosent av de nye marine prosjektene var i tilknytning til havbruk, og over halvparten av nye havbruksprosjekter kom fra bedrifter på Vestlandet. Møre og Romsdal hadde 80 nye prosjekter, etterfulgt av Hordaland og Nordland med 57 nye prosjekter hver. Nesten 12 prosent av de nye prosjektene hører til under næringsmidler og næringsmiddelteknologi, noe som var en liten økning fra Automasjon utgjør en stor del av alle SkatteFUNN-prosjektene innen Marin/Sjømat, en merkbar økning skjer innen bearbeiding om bord på fiskerisektoren. Sjømat i Jordbruk/Mat-sektoren Ca. 15 prosent av prosjektene (34 prosjekter) innen Jordbruk/Mat-sektoren er marine FoUprosjekter vedr. bearbeiding/foredling av sjømat. Disse prosjektene er store - både i prosjekttid og prosjektomfang i kroner. De omfatter både havbruk og fiskeri og har en høy andel av automasjon. Flere av prosjektene har som mål å gjøre maskinell bearbeiding av fisken ferdig om bord i fartøyene. Deretter fryses markedsferdige produkter ned eller transporteres hurtig til det aktuelle markedet. Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er de fylkene som har flest prosjekter innen fiskerisektoren. Finnmark leder an med prosjekter innen fangst, med sitt nettverksprosjekt om rusefangst av reker, forsinket oppstart i 2015/2016. Aktive prosjekter i 2015 I 2015 var det 653 aktive prosjekter innenfor sektoren Marin/Sjømat, en økning på 15,4 prosent, 87 prosjekter fra De aktive prosjektene hadde i 2015 et samlet totalbudsjett på over 2 milliarder kroner (en økning på ca. 400 mill. kr fra 2014) og estimert skattelette på 370 millioner kroner. 3,2 prosent (en liten nedgang) av de aktive marine prosjektene i 2015 var godkjent som forskningsprosjekter, og de hadde budsjettert med kjøp av tjenester fra godkjent FoU-institusjon på 171,9 millioner kroner. Totalbudsjetterte kostnader alle år: Totalbudsjettert skattefradrag alle år: Totalbudsjetterte FoU-tjenester alle år: 5 784,5 millioner kr Gj.snitt: 8,9 millioner kr 1 027,4 millioner kr Gj.snitt: 1,6 millioner kr 509,2 millioner kr Gj.snitt: 0,8 millioner kr I de 653 aktive prosjektene var det budsjettert med en skattelette på 370 millioner kroner. I forhold til 2014 hadde gjennomsnittsprosjektet et noe høyere totalbudsjett (3,1 mill. kr), og det var budsjettert innkjøp fra FoU-institusjon på i gjennomsnitt kr, en nedgang på kr fra året før. Estimert skattelette var på hele kroner. De aktive marine prosjektene utgjorde vel 11,2 prosent av alle aktive SkatteFUNN-prosjekter og 10,3 prosent av det totale kostnadsbudsjettet i Andelen forskningsprosjekter var 34 prosent, bare sektor Helse ligger høyere i forskningsprosjekt-andel, men Marin sektor har langt flere forskningsprosjekter i antall.

3 prosjekt Geografisk fordeling nye prosjekter i 2015 Marin/sjømat prosjekter Andel Akershus 5 1,6 Buskerud 2 0,6 Finnmark 11 3,4 Hedmark 1 0,3 Hordaland 58 18,1 Møre og Romsdal 74 23,1 Nordland 44 13,7 Nord- Trøndelag 11 3,4 Oppland 1 0,3 Oslo 16 5,0 Rogaland 23 7,2 Sogn og Fjordane 15 4,7 Sør-Trøndelag 35 10,9 Telemark 1 0,3 Troms 19 5,9 Vestfold 3 0,9 Østfold 2 0,6 sum ,0 Marin/Sjømatsektoren er størst i åtte fylker og på topp tre i ni fylker Av næringssektorene i SkatteFUNN er sektor Marin/Sjømat størst i åtte fylker (Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland) og på topp tre i ni fylker (Rogaland kommer i tillegg). Agder-fylkene er eneste fylker uten Marin/Sjømatprosjekter. Fiskerifylket Troms har hatt en betydelig prosjektøkning - fra tre prosjekter i 2014 til 19 prosjekter i Marin/Sjømat -aktive prosjekter i 2015 fylkesvis fordelt, 4 største Møre og Romsdal Hordaland Nordland Sør-Trøndelag Budsjetterte kostnader prosjekter Budsjettert skattefradrag

4 Prosjektene fordelt på fagkoder nye prosjekter i 2015 Marin/sjømat prosjekter Tverr-/flerfaglig samfunnsvitenskap og andre fagområder Matematikk og naturvitenskap Tverr-/flerfaglig innen matematikk og naturvitenskap Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap Basale biofag Plast- og komposittmaterialer Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Telekommunikasjon Annen informasjonsteknologi Farmasøytisk formulering og teknologi Maskinkonstruksjon og materialteknologi Næringsmiddelteknologi Biofarmasi Ernæring Næringsmiddelhygiene Tverr/flerfaglig landbr.- og fiskerif. og andre fagområder Husdyravl, oppdrett, forplantning Foring Fiskerifag Akvakultur Fiskehelse Fiskeriteknologi Fangst Andre fiskerifag Hovedtyngden av de nye prosjektene er fagkodet som Akvakultur mens Fiskeri/fangst utgjør ca. 30 prosjekter hver.

5 Lakselusbekjempelse aktive og nye LAKSELUS prosjekter LEPPEFISK 8 5 ROGNKJEKS 5 17 LASER 2 6 FERSKVANN 2 2 THERMOLICER 1 5 ULTRALYD 2 0 KJEMOTERAPI 3 3 AVLUSNINGSFLÅTER 5 5 ULESK KALK 2 1 SKJØRT 4 7 KOMBINASJONER 2 9 Oppsamling lakselus 2 1 Nedsenkbare oppdr.anl 5 1 Tubenot 1 1 LUSETELLER 5 1 STRØMGJERDE 1 0 LUSEVAKSINE 2 1 LUSELAB 1 2 DYREVELFERD LAKSELUS 1 1 DYREVELFERD LEPPEFISK 9 2 Avl lakselus 2 3 Fôr 3 3 Ferromoner 1 1 Bedøvelse 1 2 LED-lys 2 1 SUM Sektoransvarlig har tilleggsmerket de siste to års søknader manuelt. Det er brukt 148 søkeord og målet var å få frem et mye mer nyansert bilde av hva SkatteFUNN-prosjektene i Marin/Sjømat er for noe, målt i antall prosjekter. Et eksempel er tabellen over, som viser at det var hele 80 prosjekter som kan defineres som FoU-aktivitet rettet mot lakselusbekjempelse i 2015, det var en liten økning fra Tabellen viser videre omfanget av næringens aktiviteter i kampen mot lakselus. Og vi ser også at det er dokumentert en dreining fra leppefisk- til rognkjeksprosjekter. Næringen tester også i økende grad ut kombinasjoner av forebyggende og ikke-medikamentelle tiltak. Ingen andre offentlige virkemidler kan fremvise slike tall og i det omfang som SkatteFUNN kan.

6 Trender Flere godt etablerte bedrifter fra Olje- og gassnæringen har startet opp prosjekter selv eller sammen med etablerte havbruksaktører/maritim for å utvide egne markeder. Dette vil medføre økt aktivitet på tvers mellom de ulike sektorene Olje/gass, Maritim, Havbruk, Fiskeri/fangst, IKT, overvåking. I randsonene mellom de ulike sektorene vil de store innovasjonene oppstå «relativt spontant» kvantesprang kan her være lavt-hengende frukter. Vi vil oppleve flere næringsdrevne innovasjoner fremover. Prosjektene vil bli større og organiseres etter modell fra Olje/gass og Maritim også innen Havbruk/ Fiskeri-sektoren. De beste bedriftene med kompetanse og eventuelt også kapital deltar. Prosjektene vil ofte være globalt sammensatt, med ledelse og planlegging som krever høykompetanse fra Norge, deler av bygging og konstruksjon outsources til land der det kan gjøres billigere og det hele sendes pr. båt tilbake til norske farvann. IKT og Overvåking vil være sentrale områder disse vil bidra til økt sikkerhet og til å minimere tap samtidig som næringsaktørene er konkurransedyktige. Eksempelvis vil Kongsberggruppen komme sterkere inn, og med flere løsninger og produkter. Eksempler på løsninger fra Olje-/gass-sektoren til andre marine sektorer etter 2005 Overvåkingsutstyr, Sertifiseringsordninger for utstyr, Kvalitetsmanualer/internkontroll, HMS (sikkerhetsutstyr, overlevelsesdrakter, kurs og opplæring), Automatiske undervannsfarkoster ROV, notvaskingsroboter, Automatiske varslere mht. materialslitasje (nøter, fortøyninger, anlegg), Automasjon av data og dataverktøy som er viktige for robotisering av verdikjeden inkludert fiskens miljø, bruk av ekkolodd, sonarer, magnetiske koblinger for lasting/lossing av utstyr og fisk, prosjektstyrings- og organiserings-systemer, simuleringsmodeller/- risikoberegninger for Offshore-aktiviteter som vil gi sikrere teknisk utstyr, båter, anlegg og fortøyninger og økt industrialisering, energi- og ferskvannsleveranser (ferskvannsbehandling av fisk) til sjøanlegg. Havbruk utvikles i stor fart til en mer moden næring. Kvinneandel Kvinner er i 2015 fortsatt lavt representert blant daglig ledere i sektor Marin/Sjømat, men det er en bedring på gang fra 2015 og de neste årene er det ventet at andelen øker, da en generasjonsutskifting innen havbruksnæringen er på gang. Andelen kvinnelige prosjektledere har økt til henholdsvis 17,4 prosent og 15 prosent for nye og aktive SkatteFUNN-prosjekter, andelen kvinnelig daglig leder øker også til 10 prosent i nye prosjekter og 9,4 prosent i alle aktive prosjekter.