Eksamen SAM3016 Sosialkunnskap Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Transkript

1 Eksamen SAM3016 Sosialkunnskap Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: Vedlegg Andre opplysningar: 5 timar Alle hjelpemiddel er tillatne. Unntak er Internett og andre verktøy som tillet kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Alle kjelder som blir nytta til eksamen, skal førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til kjelda. Du må føre opp forfattar og heile tittelen både på lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå nettsider, skal heile adressa og dato for nedlastinga førast opp. Det er til dømes ikkje tilstrekkeleg med Lesarinnlegg frå Stig. (nedlastingsdato ) Svaret bør ikkje vere over seks maskinskrivne sider, Times New Roman, 12 pkt, halvannan linjeavstand (åtte handskrivne sider). Rettleiing om vurderinga: Informasjon til sensor og eksaminand: Sjå førebuingsdelen og vurderingsrettleiinga. Eksamensoppgåva er formulert med utgangspunkt i desse hovudområda: - Samfunnsvitskapelege arbeidsmetodar - Livsfasane SAM3016 Sosialkunnskap Side 2 av 10

3 Nynorsk Hovudområde for eksamen - Samfunnsvitskaplege arbeidsmetodar - Livsfasane Oppgåve Du skal svare på alle dei tre delane av oppgåva. 1. Gjer greie for metodiske problem som er knytte til fasane i samfunnsvitskapleg forsking. 2. Definer først omgrepet oppvekstmiljø. Vurder deretter skulen som oppvekstmiljø. Bruk blant anna kjelder du fann fram til i førebuingstida. 3. Vedlagt finn du eit lesarinnlegg frå Stig, henta frå ei nettside for foreldre og barn (2007). Gjer først kort greie for sentrale behov hos barn som Stig er inne på i innlegget sitt. Ta deretter utgangspunkt i nokre viktige problem han kastar lys over i innlegget, og drøft kva skulen kan gjøre for å løyse problema. Rettleiing I svaret ditt bør du bruke fagomgrep og byggje på samfunnsteori. Ved vurderinga tel den første deloppgåva mindre enn dei to andre deloppgåvene. I alle deloppgåvene har du høve til å leggje inn fagleg refleksjon og på den måten vise høg fagkompetanse. SAM3016 Sosialkunnskap Side 3 av 10

4 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler: Bruk av kilder: Vedlegg Andre opplysninger: 5 timer Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Alle kilder som blir brukt til eksamen skal oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til kilden. Du må oppgi forfatter og hele tittelen både på lærebøker og annen litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal hele adressen og nedlastingsdato oppgis. Det er f. eks. ikke tilstrekkelig med Leserinnlegg fra Stig. (nedlastingsdato ) Besvarelsen bør ikke overstige seks maskinskrevne sider, Times New Roman, 12 pkt, halvannen linjeavstand, (åtte håndskrevne sider). Veiledning om vurderingen: Informasjon til sensor og eksaminand: Se forberedelsesdelen og vurderingsveiledningen. Eksamensoppgaven er formulert med utgangspunkt i disse hovedområdene: - Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder - Livsfasene SAM3016 Sosialkunnskap Side 4 av 10

5 Bokmål Hovedområder for eksamen - Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder - Livsfasene Oppgave Alle de tre delene av oppgaven skal besvares. 1. Gjør greie for metodiske problemer som er knyttet til fasene i samfunnsvitenskapelig forskning. 2. Definer først begrepet oppvekstmiljø. Vurder deretter skolen som oppvekstmiljø. Bruk blant annet kilder du fant fram til i forberedelsestida. 3. Vedlagt finner du et leserinnlegg fra Stig, hentet fra en nettside for foreldre og barn (2007). Gjør først kort greie for sentrale behov hos barn som Stig berører i innlegget sitt. Ta deretter utgangspunkt i noen viktige problemer han belyser i innlegget, og drøft hva skolen kan gjøre for å løse problemene. Veiledning I besvarelsen din bør du bruke fagbegreper og bygge på samfunnsteori. Ved vurderingen teller den første deloppgaven mindre enn de to andre deloppgavene. I alle deloppgavene har du mulighet til å legge inn faglig refleksjon og på den måten vise høy fagkompetanse. SAM3016 Sosialkunnskap Side 5 av 10

6

7 Vedlegg 2 sider Hei! La meg begynne med å si at jeg ikke har noen løsning på mobbe-problemet, og heller ikke dette spesielle tilfellet. Det er utrolig vanskelig å si hva som bør gjøres. Men jeg har selv opplevd ganske mye negativt på skolen, og tenkte jeg skulle lufte noen av mine tanker rundt dette med mobbing. Det er nemlig mange meninger rundt dette temaet ser jeg, og noen av dem er jeg dypt uenige i, så jeg ønsker å si min mening. Hvorfor oppstår mobbing? Det første og største er vel egentlig at man på en eller annen måte skiller seg ut. Og dette blir barn klar over veldig tidlig, jeg har erfart at det er i full gang allerede ved 7-8 års alder. Formen endrer seg etterhvert. Hvordan skiller mobbeofrene seg ut? Jo, de er kanskje stille og rolige f eks. Eller de skiller seg ut ved utseende, væremåte, holdninger, verdier. Jeg har opplevd å skille meg ut fordi jeg var en skoleflink og samvittighetsfull elev i et "negativt" miljø der det var tøft å gjøre det dårlig på skolen, være slem osv. Å stikke seg ut er å ikke følge strømmen, uavhengig av hvilken retning strømmen har. Hvis man havner i en klasse med uheldig sammensetning, kan selv en ganske sterk person ende opp som mobbeoffer. Hvem er mobberne? Du har de "ekte" mobberne, og de som bare lar seg rive med. Så kan man si til ungene at "mobberene har ikke lov til å gjøre deg noe". Men det finnes faktisk unger der ute som overhodet ikke bryr seg om ekstraordinære foreldresamtaler, kjeft fra lærere og foreldre, meldinger, nedsatte karakterer, samtaler med psykologer osv osv. Og da har skolesystemet brukt opp virkemidlene sine uten effekt. Det er så lett å glemme at enkelte unger faktisk er utrolig samvittighetsløse og hensynsløse. Det jeg sier er at det finnes unger som andre unger BØR være redde for, fordi de faktisk er troende til utrolig mye rart. Dette er unger som faktisk kan finne på å bruke vold eller psykisk terror uten å bry seg om alle konsekvensene som kommer etterpå. Det eneste virkemidlet man til slutt har er overflytting til spesialskole, men dette blir (altfor) sjelden brukt, fordi skolen oppfatter det som et veldig drastisk tiltak. Så disse ungene går løs blant vanlige unger. Hvorfor greier man ikke å stoppe mobbing? Mobbeofferet er som regel i en en-mot-mange-situasjon, og har ikke muligheter til å "ta igjen". Foreldrene må si fra til skolen og søke hjelp hos dem, da barnet tross alt er i skolens "varetekt" når mobbingen skjer. Da ender vi opp med at hovedansvaret for å løse slike problemer ligger hos skolen. Og skolen SER dette, det er helt sikkert. Hvis en lærer kommer og påstår at han/hun ikke ser åringers utrolig dårlig skjulte mobbing, burde vedkommende ikke være lærer. Faktisk burde ikke vedkommende jobbe med mennesker i det hele tatt. Skolen vet som oftest om problemet, men av en eller annen grunn greier/ønsker de ikke å gripe inn. Husk på at det å gripe inn i mobbing er å ta parti med mindretallet og legge seg ut med flertallet. Dette er det ikke alle som klarer. Dessuten; hvem er det som velger å bli lærere? Er det de som trivdes godt på skolen, eller er det mobbeofrene? Vel, jeg har kun kjent lærere i den første kategorien, og disse har ofte problemer med å sette seg inn i situasjonen til en som blir mobbet. Kanskje har de til og med problemer med å føle den store sympatien for mobbeofrene, for de SAM3016 Sosialkunnskap Side 7 av 10

8 "legger jo opp til det selv" fordi de er så "annerledes". Dessuten "er det jo bare å ta igjen eller si fra om at man ikke aksepterer det", ikke sant? Og så bagatelliserer de mobbingen, og kommer med håpløst enkle "løsninger" på hvordan man kan rette på det. I tillegg er mobbing et symptom på at skolen og lærerne har feilet, og det i seg selv er nok grunn til at man ofte velger å overse det. Mange av ideene for hvordan mobbing kan stoppes går på å spille på samvittigheten til mobberne. Sett at man ikke klarer å trenge inn til dem? Sett at de ikke har noen samvittighet? Det er naivt å tro at alle egentlig ønsker å være snille og greie. Konklusjonene mine er at mobbing kan ramme nær sagt hvem som helst når som helst, det kommer helt an på omstendigheter. Det er få mobbeofre som er født som det. De fleste av dem ser ut og oppfører seg som meg og deg, men var rett og slett uheldige. Den aller viktigste konklusjonen jeg har gjort er imidlertid at skolesystemet ikke på noen måte er i stand til å garantere for selv en grunnleggende sikkerhet for barna. Vold, trusler, fysisk og psykisk mobbing SKJER hele tiden i systemet, og man klarer ikke å hindre det. Eventuelt prøver man ikke så veldig hardt. Det gjør at en naturlig reaksjon fra foreldre til mobbeoffer kan være å true med å ta barnet sitt ut av skolen, avisoppslag osv.. Nå er det ikke alle foreldre heller som finner det så lett å stikke seg ut og gå til kamp mot skolen, mobberne og de andre foreldrene på denne måten. Spesielt på et mindre sted er det en garantert måte å bli upopulær på. Det som provoserer meg utrolig er "forskningen" på adferd hos mobbeofrene, der konklusjonen nærmest blir at "mobberne kan ikke for at de må mobbe vedkommende, for han/hun er så annerledes". Der sier man også bortimot at mobbing er naturlig blant barn og derfor bare må godtas. Dette er et aksept av "den sterkestes rett" som er direkte kvalmende. Vi lever faktisk ikke i en ulveflokk, og bør derfor bestrebe oss på å tenke litt mer avansert humant enn det. Det verste øyeblikket for en som blir mobbet er den dagen man innser at det faktisk ER systematisk mobbing man blir utsatt for, at det ikke er tilfeldig, og når man skjønner at skolen ikke kommer til å gjøre noe med det. Når man da ser på kalenderen at det er 5 år igjen av grunnskolen, føler man seg redd og sviktet på en måte man ikke glemmer så lett. Stig (nedlastingsdato ) SAM3016 Sosialkunnskap Side 8 av 10

9

10 Kolstadgata 1 Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO Telefon Telefaks