Kompetanseplan skoleåret 2014/15 Strategisk plan

Transkript

1 Kompetanseplan skoleåret 2014/15 Strategisk plan

2 Innhold Innhold LOVGRUNNLAG, RAMMER OG MEDVIRKNING Grunnlagsdokument Statlig satsing på etter- og videreutdanning Kompetansekartlegging... 5 VIDEREUTDANNING Interkommunalt og regionalt samarbeid STRATEGISK PLAN FOR Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 HANDLINGSPLAN 2013/SKOLEÅRET Skolen som lærende organisasjon - Skoleledelse Norsk Andrespråkspedagogikk Matematikk Engelsk Begynneropplæring - leseopplæring Praktisk-estetiske fag Rådgiving IKT/digital kompetanse Lærings- og oppvekstmiljøet Kultur Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring Andre tiltak: Forsidefoto: Ingrid Langnes Vassgård 2

3 1 LOVGRUNNLAG, RAMMER OG MEDVIRKNING 1.1 Grunnlagsdokument Opplæringsloven Kompetanseutvikling Skoleeieren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeieren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Hovedavtalen 7. Kompetanseutvikling Partene erkjenner den store betydning øket kompetanse har for den enkelte, kommunen/fylkeskommunen og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdannelse, yrkesutdannelse, voksenopplæring, etterutdannelse, kompetansegivende oppgaver og omskolering. Partene vil derfor understreke det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere med eksterne eller interne tilbud. Partene er enig om at det er viktig med kontinuerlig etterutdanning i forhold til tempoet i den teknologiske utviklingen. Den enkelte kommune/fylkeskommune har et ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Kommunen/fylkeskommunen og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Hvor partene er enige lokalt kan det i kommunen/fylkeskommunen defineres nærmere omfang av opplæring, under henvisning til den enkelte kommune/fylkeskommunes forhold. Skoleeier har et særlig ansvar for å legge langsiktige strategier og med grunnlag i dette utvikle årlige planer for kompetanseheving. Arbeid med utvikling og gjennomføring av planen skal skje i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, og styringsdokumentet skal være lokalt politisk forankret. Planen danner grunnlaget for søknad om etter- og videreutdanningsmidler fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Søknadsfrist for videreutdanningsstudium er satt til 15. mars. Frist for skoleeier å prioritere søknadene er satt til 15.april. 1.2 Statlig satsing på etter- og videreutdanning 2014 Satsingen på kompetanseheving av lærere i grunnopplæringen fortsetter etter at reformperioden med innføring av Kunnskapsløftet er over. Etterutdanningsmidlene fra Utdanningsdirektoratet har tidligere utgjort en betydelig del av Eide kommune sitt budsjett for etterutdanning. For 2014 har vi fått signaler om at det kun blir tildelt etterutdanningsmidler gjennom den sentrale satsingen på ungdomstrinnet. Det vil dermed ikke være noen midler å hente for Eide kommune her. 3

4 Ungdomstrinnsatsningen blir beskrevet nedenfor. Videreutdanning Strategien Kompetanse for kvalitet videreutdanning av lærarar, er et nasjonalt samarbeid om kompetanseutvikling mellom KS, lærerorganisasjonene, Nasjonalt råd for lærerutdanning og statlige utdanningsmyndigheter. Formålet er å styrke elevene sin læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærerne sin faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. Strategien skal være med å øke statusen til læreryrket og styrke tilliten til kvaliteten i skolen. Bakgrunnen for strategien er for lav grad av faglig fordyping landet sett under ett. Nytt strategidokument er undertegnet av partene og skal gjelde for strategiplanperioden I dette strategidokumentet er fordelingen av vikarkostnadene fastsatt til at staten dekker 50 % av vikarkostnadene, skoleeier 25 % og læreren 25 % i form av av egen tid. For naturfag, matematikk og regning er den statlige andelen 75 % og kommunen dekker kun utgifter til reise, opphold og undervisningsmateriell. Nytt for skoleåret 2014/15 er en stipendordning, der læreren kan få stipend på inntil kr ,- for å studere. Delmål : Satsingen på videreutdanning har som mål å bedre elevenes resultater i prioriterte fag ved å øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng. Gjeldende kompetanseforskrift er et viktig grunnlag for videreutdanningen Satsingen på etterutdanning har som mål å øke lærernes kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og områder Satsingen på rektorutdanningen har som mål å styrke skolelederes kompetanse gjennom det nasjonale rektorprogrammet Lærere som får studieplass, blir kjøpt fri fra undervisning, og kostnaden er et spleiselag mellom departement, skoleeier og læreren, jf. fordeling ovenfor. De prioriterte fagene/ områdene i Kompetanse for kvalitet er: Norsk Matematikk Engelsk Leseopplæring Yrkesfaglige programfag Andrespråkpedagogikk Rådgiving Mat og helse Kroppsøving Musikk Kunst og handverk Etterutdanning. Med etterutdanning menes all planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng. Etterutdanningen kan være individuell, gruppebasert eller skolebasert. 4

5 De prioriterte statlige områdene er: Regne- og leseopplæring for læring Spesialpedagogikk Andrespråkspedagogikk Klasseledelse Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012/17 Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling tar utgangspunkt i Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet og i Innst. 145 S som ble behandlet i Stortinget i januar Stortingsmeldingen påpeker at ungdomstrinnet på mange måter fungerer godt, og at elevene trives og har gode relasjoner til lærerne. Mange elever er imidlertid ikke godt nok motivert til å yte sitt beste, og få elever går ut av grunnskolen med svært gode lese- og regneferdigheter. I arbeidet med den skolebaserte kompetanseutviklingen er det viktig at alle nivåer målretter innsatsen. Mål for ungdomstrinnet er at: alle skal inkluderes og oppleve mestring alle skal beherske grunnleggende ferdigheter alle skal fullføre videregående opplæring For å kunne vurdere måloppnåelse og følge opp resultatene på alle nivåer, vil det bli utviklet indikatorer som skal gi informasjon om: elevenes motivasjon for å lære bedres opplæringen blir mer praktisk og variert, og oppleves utfordrende og relevant elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing og regning blir færre elever med gode grunnleggende ferdigheter i lesing og regning blir flere guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing heves gjennomføringen av tiltakene i strategien Satsingen har som mål at alle skolene skal ha gjennomført skolebasert kompetanseheving innen Skolene blir fordelt i 4 puljer den første starter fra skolestart 2013/14. Eide kommune startet høsten Alle midler til etterutdanning blir fra 2013 av kanalisert til ungdomstrinnsatsningen med skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, regning og skriving; med vurdering for læring og organisasjonsutvikling i kollektivt orienterte skoler. I følge Utdanningsdirektoratet blir det ikke lenger midler til vanlig etterutdanning, selv om etterutdanning er omtalt i strategiplanen Kompetanse for kvalitet 1.3 Kompetansekartlegging Skoleeier har ansvar for kompetanseutvikling av egne tilsatte, jf. Opplæringslova Lokalt må ulike tiltak inngå i en helhetlig plan som omfatter alle typer kompetanseutviklingstiltak for målgruppene. Forsking viser at endringer som skal bidra til å styrke kvaliteten i opplæringen, må bygge på lokale erfaringer og utfordringer. Lokale tiltak og prioriteringer må derfor ta utgangspunkt i skoleeiers, skolens og lærernes kartlagte behov for kompetanseutvikling. Etter- og videreutdanning er en ressurs for den enkelte lærer, skole og skoleeier. Utdanningen må derfor inngå som en del av den enkelte lærer og skoleleder sin karriereutvikling og ikke minst som et ledd i 5

6 skoleeier og skolene sine planer for kompetanseutvikling. I videreutdanningstilbudene skal skoleeier normal prioritere lærere ved skoler og i fag med store mangler i faglig kompetanse. Man legger til grunn at ny kunnskap/kompetanse blir delt med andre både internt og mellom skolene. Eideskolen har et stort potensiale for økt av interne og eksterne nettverk. Skolelederne har sendt inn sine kompetanseplaner for egen skole med frist 31.januar. Denne kompetanseplanen danner grunnlag for all etter og videreutdanning. Planen skal også es under tilsetting av personale i skolen. Lokal plasstillitsvalgte har vært engasjerte i dette arbeidet, og har skrevet under på den lokale planen. Disse planene danner grunnlag for den kommunale satsningen på etter- og videreutdanning. Skoleledelsen uttrykker disse behovene for kompetanseutvikling i : VIDEREUTDANNING (Tabell bygger på innholdsmoment i statlige prioriterte område i strategiplanperioden ) Skole Lesing Norsk Engelsk Mat og helse Matematikk Rådgiving Andrespråkped. Kroppsøving Musikk Kunst og handv. Annet Eide barneskole X X X X Spes.pe d. Eide ungdomsskole X X X X Tysk Spansk IKT Spes.- ped. Natur og miljø Lyngstad skole X X X X X Spes.- ped. Natur og miljø Ledelse sutd. Vevang skole X X X X X Ledelse sutd. Natur og miljø 6

7 Budsjettrammer ansvar 1250 (fagsjef oppvekst) Art SUM (Kurs/opplæring) (skyss og diettgodtgj.) (utlegg reise) 0 Fondsmidler SUM Den kommunale innsatsen til kompetanseutvikling er redusert med kr ,- i forhold til Midlene skal dekke all etter og videreutdanning innenfor skole i 2014/2015. Eide kommune har gjennom mange år satset store summer på særlig etterutdanning av pedagogisk personale og skoleledere. Derfor kan man hevde at formalkompetansen generelt sett er høy i Eideskolen. Likevel vil det være behov for stadig faglig påfyll både i form av avgrensa kurstilbud og mer omfattende utviklingsløp. Dette fordi det bl.a. skjer endringer i kompetansesammensetting i på de ulike skolene, endringer i prioriterte statlige satsingsområde og et mer grunnleggende behov for å bringe ny kunnskap inn som grunnlag for kollektiv læring. Eide kommune vil i den grad det er mulig tilby videreutdanning til de lærerne som ønsker kompetanseheving, innenfor de rammene som er skissert og innenfor behovene som skolelederne har skissert i sine planer. Tidligere har Eide kommune i mindre grad hatt søknad til videreutdanning. I 2012 var det to søknader. Én ble innvilget, og én søknad var 7 utenfor skolens prioriterte satsingsområde. For skoleåret 2013/14 ble det innvilget tre søknader om videreutdanning. To i norsk og én i andrespråkspedagogikk. For skoleåret 2014/15 er det innvilget 3 søknader om videreutdanning. To i spesialpedagogikk og én i natur- og miljøfag. Målet om å innvilge tre lærere pr. år i strategiplanperioden er foreløpig innfridd. Skolene skisserer økt behov for videreutdanning. Dersom dette skal realiseres ytterligere, vil det kreve økte rammer til kompetanseutvikling. 1.4 Interkommunalt og regionalt samarbeid Kommunestyret vedtok å fortsatt delta i den regionale satsingen «Kunnskapsnett Romsdal». Kommunene har utviklet et forpliktende samarbeid rundt kompetanseutvikling av ansatte i barnehage, skole og PPT over mange år. I samband med dette samarbeidet var det behov for å ansette en koordinator for å følge opp de satsingene som de ulike regiongruppene samlet seg rundt og ønsket å sette ut i livet. De siste årene har det vært ansatt koordinator i 25% stilling, ansatt i Molde kommune, med base på fagseksjon skole i Molde rådhus. Inneværende skoleår har koordinatoren ansvar for m.a. å følge opp regionale satsingsområde som:

8 Ulike etterutdanningstilbud (Romsdalsk barnehagestevne, sensorskolering, språkstimulering,..) ROR-prosjektet, Kvalitet i skolen Økonomi- og sekretærfunksjon Sensorsamarbeid for eksamen mellom Molde, Eide, Gjemnes, Fræna, Aukra og Midsund. Kompetanseutviklingstiltak knyttet til regionsamarbeidet er delvis finansiert gjennom statlige tilskudd, og disse midlene er kanalisert gjennom ulike kommuner i regionen. Kostnader som overstiger tildelte statlige midler blir krevd refundert for av den enkelte kommune. opplever samarbeidet som tjenlig og som nærmest nødvendig for å ivareta det ansvaret som hviler på representantene for skoleeier. I tillegg viser regnskapet at felles satsingsområde er kostnadseffektive tiltak, og langt rimeligere enn om man setter i verk egne kommunale tiltak innenfor de samme områdene. Det har vært en uttrykt målsetting at tiltak i regi av region skal være tilpasset uttrykte lokale behov, og har framstått som faglig relevante, nær praksisfeltet og være tilpasset lærere i aktivt arbeid. Fagsamlinger i løpet av studiene har vært prioriterte tiltak blant annet for å gi plass til felles refleksjon og erfaringsutveksling. De skolefaglig ansvarlige som utgjør kompetansegruppe skole i regionstrukturen, 8

9 3 HANDLINGSPLAN SKOLEÅRET Når det gjelder struktur og innholdsmoment for årsplanen, blir det vist til pkt. 1.2, Statlig satsing på etter- og videreutdanning. I tillegg kommer lokale satsingsområde og lokale behov. Årsplanen vil derfor ha fokus rundt følgende fag/fagområde: Skolen som lærende organisasjon Norsk Matematikk Engelsk Begynneropplæring Praktisk-estetiske fag Rådgiving IKT/digital kompetanse Elevvurdering Lærings- og oppvekstmiljøet Kultur Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring 3.1 Skolen som lærende organisasjon - Skoleledelse Bruk skolen Videreutdanning Skoleledere Vår/høst NTNU Adm.tid Vikar Oppstart høsten Aktuelle tema Ledermøte oppvekst Skoleledere/ styrere Adm.tid 9

10 3.2 Norsk Aktuelle tema: - Kartleggingsprøver Interne drøftinger/ refleksjon Aktuelle lærere Arbeidsplanfesta tid - Nasjonale prøver 3.3 Andrespråkspedagogikk 3.4 Matematikk Regning som grunnleggende ferdighet Tiltak gjennom ungdomstrinnssatsningen Lærere på ungdomstrinnet 10

11 3.5 Engelsk Ingen tiltak 3.6 Begynneropplæring - leseopplæring Ingen tiltak 3.7 Praktisk-estetiske fag Ingen tiltak 3.8 Rådgiving Rådgivingsnettverk Deltaker Rådgjeviver M&R fylkeskommune Vikar 11

12 3.9 IKT/digital kompetanse CLG Lokale tiltak Alle ansatte er/ Vikarer supergruppe 3.10 Lærings- og oppvekstmiljøet Lærere Vikar Klasseledelse Etterutdanning PPT Assistenter Ulike kompetanse -miljø Arbeidspl.- festet tid Ungdomstrinnssatsningen 3.11 Kultur Kulturtorget Deltakelse Nistekontakt Jan. Fylkeskulturavd. Vikar Aktuelle tema Den kulturelle skolesekken - kulturnista/ Lærarar Ass. Kulturkontakter Vikar Arbeidsplanfestet tid 12

13 3.12 Kvalitetsvurdering/kvalitetssikring Div. kartleggingsresultat - Elevundersøkelsen Arbeid med Skoleporten Grunnskulene Arbeidsplanfesta tid - Foreldreundersøkelsen - Nasjonale prøver - Ståstadsanalyse, med vekt på elevvurdering Aktuelle tema: Skolebasert vurdering oppfølging av Skoleporten, lokale satsingsområde (IKT,..), planarbeid,.. Ledermøte oppvekst Skolebesøk/ lederoppfølging Skoleledere Lærere Adm.tid Arbeidsplanfesta tid System for kvalitetsvurdering, med vekt på 2-1 i forskrift; Skolebasert vurdering Videre arbeid/utvikling av sentrale område m/særskilt vekt på skolebasert vurdering Skolene / Adm.tid Tilstandsrapport Utarbeide rapport på sentrale område Politikere Vår er Elever Adm.tid Foreldre Politikere Tillitsvalgte 3.13 Andre tiltak: Spesialpedagogikk Videreutdanning To lærere 50/25/25 Natur og miljøfag Videreutdanning En lærer 75/25 13