MØTEINNKALLING. Utval for opplæring og kultur
|
|
- Torbjørg Holm
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hå kommune Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl 14:00 MØTEINNKALLING Utval for opplæring og kultur Eventuelt forfall må meldast til telefon / / Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon, sms eller e-post) dersom dei skal møte. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 001/09 Godkjenning av møteprotokoll 002/09 Kvalitetessystem for etat for opplæring og kultur 003/09 Trafikkfagleg vurdering av skulevegar - fri skuleskyss NB! Etter møtet blir det dialogmøte med fem av skulane, ca. 2,5 time. Varhaug, Jonas Skrettingland leiar i utval for opplæring og kultur Side 1 av1
2 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 001/09 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Tove H Lende Sak - journalpost: 09/621-09/1262 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: 1 Møteprotokoll frå møte
3 HÅ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval for opplæring og kultur Møtestad: Hå rådhus Møtedato: Tid: Kl Til stades på møtet Medlemmer: Jonas Skrettingland KrF Liv Lende Olsen KrF Jorunn Haver Figenschou Ap Dagne Skjærpe Aksnes H Mikal Skibstad Frp Tor Rune Gudmestad Nl Marianne Bjorland Nl Reid Skjærpe Nl Ellen Marie Harbo Nl Forfall: Varamedlemmer: Andre: Ingen Ingen Kommunalsjef Ragnvald Riis og sekretær Innkalling: Sakliste: Møteprotokoll: Merknader: Godkjent Godkjent Møteprotokoll frå forrige møte godkjent Ingen Behandla saker: Sak nr./år: 49/08 52/08 Underskrifter: Side 1 av 4
4 Saker til behandling: Utvalsak Arkivsaksnr. Tittel 49/08 07/158 VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR FRÅ /08 07/735 OPPLÆRINGSLOVA - HØYRING 51/08 08/141 TILSKOT TIL REHABILITERING AV PRIVATE HUS /08 08/2329 TILSKOT TIL DEKNING AV KURSUTGIFTER - BARNE- OG UNGDOMSARBEID 2008 Side 2 av 4
5 Utvalsak:49/08 Arkivsak:07/158 Arkivkode:A10 VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR FRÅ Utval for opplæring og kultur si behandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Utval for opplæring og kultur sitt vedtak: Vedtektene for kommunale barnehager i Hå frå vert godtkjent. Utvalsak:50/08 Arkivsak:07/735 Arkivkode:A00 &00 OPPLÆRINGSLOVA - HØYRING Utval for opplæring og kultur si behandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Utval for opplæring og kultur sitt vedtak: Hovudutvalet stør framlegga til endringar i opplæringslova når det gjeld plikt til forsterka opplæring i norsk og matematikk på årstrinn og organisering av elevane i grupper om sosialt tilhøyre. Hovudutvalet er positiv til at kommunen får ei plikt til å utarbeida årleg rapport om tilstanden innanfor grunnopplæringa. Hovudutvalet ber om at utvidinga av rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskuleopplæringa får ei ramme som gjer at det faglege innhaldet blir styrka. Utvalsak:51/08 Arkivsak:08/141 Arkivkode:223 C53 TILSKOT TIL REHABILITERING AV PRIVATE HUS 2008 Utval for opplæring og kultur si behandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Utval for opplæring og kultur sitt vedtak: Tilskot til rehabilitering av private hus vert fordelt i samsvar med tilråding. Utvalsak:52/08 Arkivsak:08/2329 Arkivkode:223 C00 TILSKOT TIL DEKNING AV KURSUTGIFTER - BARNE- OG UNGDOMSARBEID 2008 Utval for opplæring og kultur si behandling: Rådmannen si innstilling blei samrøystes vedtatt. Utval for opplæring og kultur sitt vedtak: Tilskot kr vert fordelt slik skjemaet viser. Tilskotet vert dekka av stønad til lag og organisasjonar. Side 3 av 4
6 Spørsmål/eventuelt: Kommunalsjef Ragnvald Riis orienterte om planar/teikningar for nybygg/renovering Varhaug skule Side 4 av 4
7 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 002/09 AU (arbeidsutvalet) i ungdomsrådet /09 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Johan Vatne Sak - journalpost: 09/367-09/928 Kvalitetessystem for etat for opplæring og kultur Rådmannen si innstilling: Plan for kvalitetssystem for etat for opplæring og kultur vert godkjent Bakgrunn for saka: Opplæringslova og barnehagelova pålegg kommunane å ha eit system for sikring og utvikling av kvalitet i tilboda. Balansen! var ute på høyring i institusjonane og organisasjonane før dokumentet vart endeleg vedteke politisk i februar Dokumentet er endra og oppdatert, og må difor opp til ny vurdering. Det er særleg under kapittel 3 at endringane er gjort i forhold til tidlegare utgåve. Vurdering: Balansen! er eit verktøy for å sikre kvalitet i arbeidet i skular, barnehagar og kulturinstitusjonar i kommunen. Dokumentet dannar grunnlaget for dei ulike institusjonane sine målekart, årsplanar og årsmelding. Balansen! er ei ramme kring målsetjingar og resultatønskjer som ligg i nasjonale og lokale vedtak og føringar, kommunen sin økonomiplan og ulike ordningar for rapportering. Vedlegg: 1 Balansen doc
8 BALANSEN! EIT KVALITETSSYSTEM FOR ETAT FOR OPPLÆRING OG KULTUR I HÅ
9 Innhald: 1. Om balansert målstyring s. 3 1a Kvalitet er å balansera s. 3 1b Kvifor balansert målstyring og målekart? s. 3 1c Kvifor kvalitetssystem for skule, barnehage og kultur s. 4 1d Delane i kvalitetssystemet s. 5 1e Samanheng og årshjul i Balansen! s. 6 1f Mal for avdelingane sine handlingsplanar s. 7 1g Involvering og medverknad i kvalitetsarbeidet s Visjon, mål og prinsipp for barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring s. 8 2a. Visjon for verksemda s. 8 2b. Hovudmål for barnehage, skule, vaksenopplæring og kulturskule s. 8 2c. Prinsipp for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring s Målekart for barnehage, grunnskule, kultuskule og vaksenopplæring s. 13 Prinsipp 1 s. 13 Prinsipp 2 s. 15 Prinsipp 3 s. 16 Prinsipp 4 s. 17 Prinsipp 5 s Kvalitetssikring i høve til verksemda i skule, barnehage og vaksenopplæring s. 19 Dette er eit felles kvalitetssystem for barnehage, grunnskule, vaksenopplæring og kulturtilbod i Hå kommune. Balansen! er bygd opp kring mål- og resultatstyring. Sentralt er derfor balansert målstyring og bruk av målekart. Balansen! er ei ramme kring målsetjingar og resultatønske som ligg i nasjonale og lokale vedtak og føringar, kommunen sin økonomiplan og ulike ordningar for rapportering. Det er fire hovuddelar i Balansen! : 1. Om balansert målstyring: Kva? Kvifor? Korleis? 2. Visjon og prinsipp for barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring 3. Målekartet for barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring 4. Kvalitetssikring i høve til verksemda i skule, barnehage og vaksenopplæring Del 1 gjeld altså for heile etaten, medan del 2-4 gjeld skule, barnehage, kulturskule og vaksenopplæring. For kulturinstitusjonane vert det laga eige målekart Balansen! er eit felles, forpliktande grunnlag for det lokale utviklings- og forbetrings arbeidet i barnehagar, skular og kulturinstitusjonar i Hå kommune. Dette er ein revidert utgåve av Balansen! Det er gjort mindre endringar i kpt 1, 2 og 4. Kpt. 3 er det konkrete utgangspunkt for kvar einskild avdeling sitt eige målekart og handlingsplan. Det er såleis naturleg at dette kapittelet vert rullert årleg, i samsvar med nasjonale føringar og lokale prioriteringar. Tidlegare utgåve av dokumentet vart vedteke av utval for levekår
10 1. OM BALANSERT MÅLSTYRING: KVA? KVIFOR? KORLEIS? 1a. KVALITET ER Å BALANSERA! Tryggleik og utfordring Stabilitet og fornying Krav og behov Dialog og instrument Målbart og ikkje målbart Individ og fellesskap Internt og eksternt Teori og praksis Økonomiske mål og ikkje-økonomiske mål Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Meininga med Balansen! er å kopla saman dei ulike delane i etaten sitt kvalitetsarbeid til ein heilskap. Sentralt i systemet står målet om å skapa gode tilbod til brukarane, både gjennom utviklingsarbeid og gjennom å vektleggja utbyte og resultat. Systemet balanserer derfor også kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. 1b. KVIFOR BALANSERT MÅLSTYRING OG MÅLEKART? Det finst mange ulike tilnærmingar til kvalitet og kvalitetsarbeid. Kommunenes Sentralforbund tilrår kommunane å bruka teoriar og metodikk kring balansert målstyring. Balansert målstyring (BMS) kombinerer ulike syn på kva kvalitet er gjennom brukarfokus og brukarinvolvering, fastsetting av mål, vurdering av resultat og fokus på ressursbruk og effektivitet. BMS gjer auka press på resultat og forbetring. BMS inkluderer dessutan både dialogretta og instrumentelle vurderingsformer, og BMS kan nyttast både til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Målekart er ei måte å laga systematikk kring kvalitetsarbeidet på. 3
11 1c. KVIFOR KVALITETSSYSTEM FOR SKULE, BARNEHAGE OG KULTUR? Siktemålet med Balansen! er å ivareta behovet for vurdering av måloppnåing og resultat. I dette ligg også å forbetra og utvikla verksemda vidare. Gjennom Balansen! kan naudsynte innsatsområde identifiserast for å betra læring, læringsutbyte og læringsresultat. Dei formelle grunngjevinga for å ha eit kvalitetssystem er fleire: Rammeplanen for barnehagen inneheld klare pålegg (kap. 7) om at kvar barnehage skal dokumentera og vurdera kvaliteten i verksemda. Kommunane blei pålagde å etablera eit system for kvalitetsvurdering og utvikling i 2003, og rammeplanen strekar under (7.4) kommunen sitt ansvar for innsyn og tilsyn. I føresegnene til opplæringslova ( 2-1) heiter det om den einskilde skulen: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Om kommunen si rolle i kvalitetsvurderinga heiter det ( 2.2.) at Kommunen og fylkeskommunen skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Det heiter vidare ( 2.3) at Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Dette ansvaret er også understreka i opplæringslova. Der heiter det m.a. ( 13-10) at Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen har også pålegg om å ha føringar for å sikra formalia kring spesialundervisninga (jfr. del 4). Innan kultursektoren er det ikkje formelle pålegg om å ha eit kvalitetssystem. Målekartet for etaten omfattar likevel også denne sektoren. Årsakene til dette er m.a. nært samspel mellom kultur og opplæring (gjennom Den kulturelle skulesekken, biblioteka etc), saman med behov og ønske om vidare forbetring av tilboda innan kultursektoren. Dessutan er det eit ønske at Balansen! omfattar heile etaten. 4
12 1d. DELANE I KVALITETSSYSTEMET Desse elementa er sentrale i kvalitetssystemet i barnehage-, skule- og kultursektoren i Hå kommune: MÅL RESULTAT Økonomiplan Visjon, mål og prinsipp Handlingsplan (avdelingane) Forventningsdokument (avdelingane) Årsmelding (etats- og avdelingsnivå) Målekart (etats- og avdelingsnivå) Nasjonalt vurderingssystem (skulane) Planar for fag og område (t.d. mobbing) Balansen! er ramma kring elementa. Balansen! sikrar ei sløyfe mellom mål og resultat: 5
13 1e. SAMANHENG OG ÅRSHJUL I BALANSEN! Avdelingsleiarane skal innan slutten av januar ha ferdig årsmelding, avdelinga sitt unike målekart og eit oversyn over satsings- og forbetringsområda (handlingsplan) for dei komande åra. Desse dokumenta vert levert etatsleiinga og samstundes lagt ut på nettsida til avdelinga. Dokumenta skal drøftast i styringsorgana og vera offentlege. Dokumenta vert grunnlaget for etaten sin årsrapport og etaten sitt målekart, for samtaler mellom avdelingsleiarane og etatsleiinga, for budsjettarbeid, kompetanse- og utviklingstiltak. Heilskapen blir dermed slik: NYE SATSINGS- OMRÅDER ÅRSMELDING MÅLEKART HANDLINGSPLAN November Januar Oktober Februar VEDLIKEHALDSRUNDE BYGG OG ANLEGG. OPPFØLGINGSSAMTALE MED AVD. LEIAR Oktober April OPPFØLGINGS- SAMTALE MED AVD-LEIAR September Mai MEDARBEIDAR- SAMTALE 6
14 1f. MAL FOR AVDELINGANE SINE HANDLINGSPLANAR Handlingsplanen skal ha minst eitt triårig perspektiv. VISJONEN FOR AVDELINGA inkl måla for avdelinga UTVIKLING M.O.T. RAMMER OG DRIFTSGRUNNLAG framtidige endringar i tal på brukarar, driftsform, rammer, organisering og konsekvensar av dette UTVIKLINGS- OG FORBETRINGSOMRÅDE sentrale utfordringar, forbetrings- og utviklingsoppåver som avdelinga står framfor mål, tiltak, ansvar, tidsplan for tiltaka Handlingsplanen skal koplast saman med avdelinga sin plan for kompetanse og avdelinga sitt forventningsdokument. For barnehagane må årsplanen og handlingsplanen sjåast i samanheng. 1g. INVOLVERING OG MEDVERKNAD I KVALITETSARBEIDET Alt kvalitetsarbeid må omfatta brukarane, både som fokus for kvalitetsvurderingane, som medverkarar i utvikling av kvalitetssystem, for innhenting av informasjon og for å setja i verk nyttige forbetringstiltak. Kvalitetsarbeid er like mykje aktive prosessar som å finna eit resultat. Skal kvalitetsarbeidet vera reelt, må derfor barna i barnehagen involverast (barnesamtaler, barnemøte, portfolio etc), elevane i grunnskulen (t.d. ved klasse- og elevrådsarbeid, Elevinspektørane etc) ), foreldra (gjennom brukarkartleggingar, drøfting av karakternivå etc), tilsette (gjennom t.d. kartlegging av arbeidsmiljøet, drøftingar kring Læringsplakaten) og politikarane (drøfting av retningar og rammer). Handlingsplanane og målekarta til barnehagane og skulane skal lagast i samspel med foreldra og godkjennast av samarbeidsutvala. I kultursektoren blir utfordringane litt annleis. Her er også brukarane dei sentrale både som målgruppe og som informantar. Men oppfatningane av kva som er kvalitet, er mindre absolutte. God kultur kan også utfordra. Dialog med vennelag, einskildbrukarar, utstillarar, leiarar i lag og foreiningar er derfor ei side av kvalitetsarbeidet. Ei anna er den kvantitative delen, med analysar av medlemstal, utlån, besøkstal etc. 7
15 2. VISJON, MÅL OG PRINSIPP FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 2a. VISJON OG MÅL FOR VERKSEMDA Visjonen for arbeidet i barnehage, grunnskule, kulturskule og vaksenopplæring i Hå kommune er slik: Alle barn/elevar i barnehage og skule i Hå opplever kvar dag læring og meistring Barnet/eleven opplever barnehagen og skulen som ein naturleg og spennande del av sitt samla oppvekstmiljø, der utvikling, læring og drøfting av resultat føregår i nært samarbeid med heimen og lokalmiljøet. Kvar avdeling i etaten har i tillegg sin eigen visjon og sine eigne mål. 2b. HOVUDMÅL FOR BARNEHAGE, SKULE, VAKSENOPPLÆRING OG KULTURSKULE Hovudmålet er å gje eit variert, aktivt og stimulerande tilbod som gjev rom for oppleving og utvikling i barnehage, skule, vaksenopplæring og kulturverksemd 8
16 2c. PRINSIPP FOR BARNEHAGE, SKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING I HÅ KOMMUNE Desse fem prinsippa er eit felles utgangspunkt for innhald, organisering, arbeidsmåtar og resultat i skulane, barnehagane, kulturskulen og vaksenopplæringa i Hå. Prinsippa er felles forpliktande innsatsområde. Kvar avdeling vel sjølv korleis dei vil arbeida med dei. Dette kjem til syne i den årlege handlingsplanen. Etaten sitt kvalitetssystem Balansen! er knytt til dette arbeidet. PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn er unikt. Tilrettelegginga av læringa tar utgangspunkt i det einskilde barnet. Mål, innhald og arbeidsmåtar er tilpassa kvar einskild. Læringa sikrar meistring og bringar samstundes barnet/eleven vidare gjennom utfordringar og noko å strekkja seg etter. Kvart barn opplever forventningar om innsats og gode læringsresultat. Barnet/eleven arbeider sjølv aktivt med si eiga læring. Barnehagen/skulen/kulturskulen/vaksenoplæringa legg til rette for utvikling av heile mennesket (mangesidig intelligens) og for ulike måtar å læra på (læringsstilar og læringsstrategiar). I barnehagen er leiken grunnlaget for læringa. Læringa omfattar både erkjenning og oppleving, utfalding, innleving og deltaking, individuelt og i samhandling med andre. Basisfaga i skulen og fagområda i barnehagen er i fokus. Dei målbare læringsresultata er minst på landsgjennomsnitt. I opplæringsløpet opplever barnet/eleven tydeleg progresjon når det gjeld: - innhald (kva som skal lærast, og kva samanheng det står i) - omfang (arbeidsmengde i høve til føresetnader og rammer) - vanskegrad (progresjon ut frå førehandskompetanse og interesser) - arbeidsmåte (individuelt, samarbeidsoppgåver, læringsstil) Alle barn/elevar har ein portfolio for å fremja meistring, utvikling og læring. Barnehagane og skulane driv systematisk kartlegging av det einskilde barn/elev sin språk-, lese-, skrive-, og matematikkdugleik og sosial meistring. Siktemålet med dette er vidare utvikling og læring. 9
17 PRINSIPP 2 Samarbeidet mellom heim og barnehage/skule støttar opp under læring og utvikling Det er foreldra som har hovudansvaret for barnet/eleven si utvikling og læring. Barnehagen, skulen og kulturskulen skal støtta i dette arbeidet. Dette krev god informasjonsflyt, tett og konstruktivt samspel og avklarte forventningar. Særleg gjeld dette for barn/unge med særlege behov, med atferds- og/eller sosiale vanskar og for barn/unge med annleis bakgrunn i språk og kultur. I tillegg til samarbeidet som omfattar einskildbarnet og eleven, blir det aktivt lagt til rette for samspel og forbetring saman med foreldra som omfattar grupper, steg, avdelingar og heile verksemda. Foreldra vurderer og påverkar tilbod og opplegg i barnehagen, skulefritidsordninga, skulen og kulturskulen. Foreldra får informasjon om læringsresultat og møter forventningar om og høve til å påverka desse. Kvar avdeling har eit forventningsdokument. PRINSIPP 3 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring Eit godt læringsmiljø støttar læringa for kvart barn/elev, både fagleg og sosialt. Både i barnehage og i skule balanserer ein behovet for stabilitet i organiseringa mot behovet for mangfald og variasjon. Det gjeld også for opplæringa i kulturskulen og vaksenopplæringa. Det fysiske miljøet stimulerer og utfordrar barna/elevane si lyst til å læra. Det er lagt til rette for at ein kan læra på ulike måtar. Det fysiske miljøet appellerer også til variert og aktiv leik. Det blir gjeve rom for individuelt arbeid, arbeid i grupper og felles opplevingar i større fora. Kvar barn/elev har ein primærkontakt/kontaktlærar og høyrer med i ei gruppe. Organiseringa omfattar også aldersblanda grupper. Skulen er organisert i storgrupper på elevar, som eit arbeidslag av lærarar har ansvaret for. Læringsmiljø stimulerer til leik og fysisk aktivitet, sjølvstendig arbeid og fordjuping, variert organisering, praktisk arbeid, estetiske opplevingar og skapande og utøvande verksemd. Læringsmiljøet fremjar leik, vitelyst, glede og forskartrong. Alle barnehagane og skulane nyttar nærmiljøet aktivt i opplæringa. Miljøet ute og inne er trygt, fremjar god helse og sikrar fysisk aktivitet. Støtte og samanheng i læring og utvikling er også avhengig av godt samarbeid kring overgangane mellom barnehage, SFO, grunnskule og vidaregåande opplæring. 10
18 Godt tilfang av læremiddel og IKT-utstyr fremjar trivsel og meistring, læring og utvikling. Læremidla er derfor varierte og tilpassa ulike nivå og arbeidsmåtar. Barna/elevane brukar datautstyr i læringslandskapet. Biblioteket vert aktivt brukt i støttearbeidet for oppleving, erfaring, utfordring, meistring og glede. PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar God kompetanse hos dei tilsette er ein føresetnad for kvalitet i tilbodet til barn og unge. God kompetanse er også naudsynt for at tilsette skal trivast og utviklast i jobben. Barnehagane og skulane er kunnskapsbedrifter i dobbel tyding. Å vera leiar inneber at ein i særleg grad held seg oppdatert og sjølv søkjer innsikt i nye område. For å sikra godt læringsutbyte hos barna/elevane, er det naudsynt å vera ein tydeleg vaksen. Den vaksne leiar barne-/elevgruppa, sikrar tryggleik, leik og læring og legg til rette for nye utfordringar. Den vaksne opptrer som myndig leiar av barna/elevane sitt fellesskap. Dessutan signaliserar den vaksne tydeleg forventning om innsats og læringsresultat. Dette står ikkje i motsetnad til å driva ein variert, spanande og utviklingsprega skule/barnehage/ kulturskule, men er ein føresetnad for dette. Forventningar om læringsinnsats, læringsutbyte og gode læringsresultat blir presentert konstruktivt og tydeleg for heimane. Gjennom forventningsdokumenta møter også dei tilsette og barnehagen/skulen forventningar frå foreldra/heimane. Det er naudsynt å ha mangfald i personalgruppene, både når det gjeld fagbakgrunn og realkompetanse, for å sikra læringsutbyte og nå breidda i måla i barnehage og skule. Noko av dette kan styrast gjennom rekruttering, noko gjennom etter- og vidareutdanning. Styrarane og rektorane rekrutterer tilstette i forhold til fagbehovet i verksemda. Særleg er det viktig å dekka behovet for spesialpedagogar i barnehagen og lærarar med realfagsutdanning i skulen. Alle tilsette har ein kompetanseplan. Planen har eit omfang på 150 timar for pedagogar og på 100 timar for assistentar pr. år. Planane tek utgangspunkt i behov på laget, kommunale satsingsområde og individuelle kompetansebehov. 11
19 PRINSIPP 5 Barnehagane, skulane, kulturskulen og vaksenopplæringa er lærande organisasjonar Verda er full av endringar, både internasjonalt og lokalt. Presset frå media er stort. Både oppvekstmiljøet og det lokalt samfunns- og næringslivet er i endring. Derfor kan barnehage, skule og kulturskule ikkje vera statisk. Verksemda ved barnehagane og skulane i Hå skal også framover vera prega av å vera i første rekkje. Det er naudsynt først og fremst å søkja dei endringane som fører til forbetring, til meir meistring, meir trivsel og meir læring. Det er også behov for nokre stabbesteinar. Mange barn og unge opplever barnehagen, SFO og skulen som trygge deler i tilværet. Derfor er det naudsynt å balansera stabilitet og tradisjon mot endring og utvikling. Barnehagane, skulane, kulturskulen og vaksenopplæringa vurderer fortløpande eiga verksemd. Dette skjer saman med barn/elevar og foreldre. Brukarane blir også involverte i tiltaka som fremjar forbetring. For å vera lærande organisasjonar krevst derfor kompetansetiltak, informasjon, refleksjon, involvering, utprøving og handling. Barnehagane og skulane har kontrollstasjonar for læring. Dette inneber at tilsette og foreldre får informasjon om læringsresultata, drøftar desse og saman vurderer konsekvensar og tiltak. 12
20 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om innsats for å læra Læringsmiljøet er variert, med frie og styrde aktivitetar og varierte arbeidsmåtar. Det er system for planlegging, gjennomføring og vurdering som sørgjer for progresjon i heile opplæringslaupet Læring og utvikling, fagleg og sosialt, kjem fram i portfolioen til kvart barn/elev Barnehagen/skulen har verktøy for kartlegging/registrering og dokumentering av læringsutvikling, både på individ og gruppenivå Mål: 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgst fagleg nivå b. Utvikling av sosial kompetanse c. Utvikling av kulturell kompetanse og forståing. 2) Barna/elevane har gode grunnleggjande ferdigheitar som gjer dei rusta for vidare utdanning og yrkesliv 3) Med utgangspunkt i systematisk kartlegging av barna/elevane si læring og utvikling vert det tidleg sett i verk tilpassa hjelp til dei som treng det. Indikatorar: 1) a. Nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar, eksamen, standpunktkarakter (gj.snitt), gjennomføring av vgo. b. SMIB ART. c. Planar, tid og arenaer for kulturelt arbeid og estetisk oppleving. 2) Utviklingssteg 1-16 år, MIO (matematikk) og SMIB (sosial meistring) og andre system for observasjon. 3) a. Auka tid og ressursinnsats for dei yngste barna/elevane b. Menga av PPT sitt sakunnearbeid for elevar på mellom- og ungdomstrinnet vert redusert 13
21 Resultat/målsetjing 2009: (må relaterast til måla) Fagleg progresjon og læringsutbytet/resultatet viser i portfolioen til kvar einskild barn/elev. Målområde Fag/tema Resultatmål 1a Fagleg nivå Matematikk: 1. Resultat på nasjonale prøver, barnesteget: a) Snitt 2,3 b) Mindre enn 15% av elevane på meistringsnivå 1 2. Resultat nasjonale prøver, ungdomssteget: a) Snitt 3,5 b) Mindre enn 10% av elevane på meistringsnivå 1 og 2 3. Resultat avgangsprøve: Snitt kommunenivå: 3,6 Norsk: 4. Resultat på nasjonale prøver, barnesteg a)snitt 2,3 b) Mindre enn 18% av elevane på meistringsnivå 1 5. Resultat nasjonale prøver ungdomssteget a) Snitt: 3,5 b) Mindre enn 12% av elevane på meistringsnivå 1 og 2 6. Resultat avgangsprøve: Snitt kommunenivå 3,4 Gjennomføring vgo: 7. Færre elevar som droppar ut av VGO enn i b Sosial kompetanse Elevundersøkinga: 1. Resultat barnehage (4 åringar) a) 80% av barna får aldersadekvate resultat m.o.t. sosial meistring (SMIB) 2. Resultat 7. trinn a) Elevdemokrati 3,7 b) Elevmedverknad 2,4 c) Mobbing 1,0 3. Resultat 10 trinn a) Elevdemokrati 3,1 b) Elevmedverknad 2,4 c) Mobbing 1,0 1c Kulturell komeptanse 1. Alle barnehagar og skular har plan for kulturelt arbeid 2. Alle barn/elevar deltek kvar år på min. 2 kulturarrangement (konsert, utstillingar m.v.) med føre- og etterarbeid 2. Grunnleggjande ferdigheiter Utviklingssteg 1-16 : 80 % av barna/elevane får aldersadekvate resultat m.o.t. progresjon i Utviklingssteg Tidleg innsats 1. Barn med forseinka språkforståing (ordforråd og språkleg medvit) ved 4, 6 og 8 års- alder får forsterka, tilpassa opplæring. 2.PPT held fram med lågterskeltilbod Kommentarar: 14
22 PRINSIPP 2 Samarbeidet mellom heim og barnehage/skule støttar opp under læring og utvikling Kvar barnehage/skule har eit forventningsdokument som viser o kva barnehagen/skulen forventar av foreldra o kva foreldra forventar av barnehagen/skulen Forventningsdokumentet er eit praktisk reiskap for samarbeid om barna si læring og utvikling, og vert nytta i samtalen mellom skulen/barnehagen og heimen. Mål: 1. Forventningsdokumentet har fokus på læring og utvikling 2. Forventingsdokumentet er godt kjent av alle tilsette og alle foreldra/føresette 3. Forventningsdokumentet vert brukt aktivt. Indikatorar: Foreldra/føresette kvitterer kvar haust på at dei har kjennskap til dokumentet til kontaktlærar/pedagogisk leiar. Dokumentet vert kvar år drøfta i SU. Resultat/målsetjing: Dokumentet blir brukt i samarbeidet med foreldre/føresette og eleven/barnet. Kommentarar: 15
23 PRINSIPP 3 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring Kvart barn/elev møter ro og orden Det er struktur i læringsmiljøet Læringsmiljøet gir rom for mangfald og variasjon Barnehagen/skulen nyttar nærmiljøet aktivt i opplæringa Det er god tilgang på læremiddel som er varierte og tilpassa ulike nivå Mål: 1) Barna/Elevane er motiverte og arbeider godt 2) Barnehagen/Skulen er prega av trivsel, ro og orden 3) Barna/elevane får tilpassa opplæring, og god og relevant tilbakemelding på arbeidet sitt. Indikatorar: 1) Spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga 2) Spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga 3) Spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga Resultat/målseting: 1) Elevundersøkinga 7 trinn Motivasjon: 4,3 Elevundersøkinga 10 trinn Motivasjon: 4,3 2) Foreldreundersøkinga bhg (4 år): Barnas trivsel/læring/utvikling: 3,5 Elevundresøkinga 7 trinn Trivsel: 4,3 Elevundersøkinga 10 klasse Trivsel : 4,3 3) Det vert gjennomført min. 2 barnesamtalar pr år for barn over 3 år Det vert gjennomført min. 6 elevsamtalar pr år. Foreldreundersøking bhg (4år) Dialog/medverknad: 3,5 Elevundersøkinga 7 trinn: Vurdering/Fagleg rettleiing: 3,9 Elevundersøkinga 10 trinn Vurdering/Fagleg rettleiing 3,5 Kommentarar: 16
24 PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar Dei vaksne har god sosial kompetanse, dei bryr seg om barna/elevane og er romslege Dei tilsette held seg oppdatert og søkjer sjølv kunnskap og innsikt i nye område Alle tilsette har ein kompetanseplan. Planen har eit omfang på 150 timar for pedagogar og 100 timar for fagarbeidarar/assistentar pr. år. Planen tar utgangspunkt i behov på laget/avdelinga, kommunale satsingsområde og individuelle behov Mål: 1) Lærarane/pedagogen har god faglig og didaktisk kompetanse, samt gode relasjonar til elevane/barna og er tydelege leiarar. 2) Dei tilsette har ein kompetanseplan som syner satsingsområda (institusjonen og kommunen) og den enkelte sine behov. Indikatorar: 1) Relevante spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga 2) Kompetanseplanen følgjer malen og er godkjent av etaten. Resultat/målsetjing: 1) Foreldreundersøkinga bhg: Dei vaksne si tilrettelegging i bhg. 3,5 2) Lærarundersøkinga, kpt Læring: Snitt 4,0 3) Kompetanseplanen er gjennomført. Kommentarar: 17
25 PRINSIPP 5 Barnehagane, skulane, kulturskulen og vaksenopplæringa er lærande organisasjonar Institusjonane held seg oppdaterte på utviklinga på sine fagområde, nasjonalt og internasjonalt Leiarane er ansvarlige for at institusjonane er lærande organisasjonar. Institusjonsleiarane, saman med etatskontoret, er pådrivarar i pedagogisk utviklingsarbeid Mål: Barnehagane og skulane har eit gjennomført system for vurdering, refleksjon og forbetring av eigen praksis. Indikatorar: Personalet opplever at dei er ein del av ein lærande organisasjon. Det vert sett av tid i kompetanseplanen til erfaringsdeling og refleksjon/ettertanke over faglige tema. Skulane har aktive fora for fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid (arbeidslag og faggrupper) Barnehagane/skulane har gode system for vurdering og arkivering av planar og pedagogiske opplegg Mentorordninga fungerer som system for erfaringsdeling mellom skulane i kommunen Resultat/målsetjing: 1. Nytilsette får systematisk rettleiing 2. Barnehagane har minst ei fellessamling pr. mnd med eit fagleg tema/ ein faglig diskusjon. 1. Skulane har gjennomført mentorordning i norsk, matematikk, engelsk og natur/miljøfag. Min 4 møte i kvar gruppe på skulenivå. Min 2 møte pr år på kommunenivå Kommentarar: 18
26 4. KVALITETSSIKRING I HØVE TIL VERKSEMDA I SKULE, BARNEHAGE OG VAKSENOPPLÆRING Oppsettet nedanfor viser sentrale pålegg for å kvalitetssikra verksemda. Pålegg/ordningar som gjeld generelt for verksemda i kommunen, (forvaltningslova etc,) er ikkje teke med her. LOVGRUNNLAG/HEIMEL ETATEN HAR. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 2-8 Opplæring for elevar frå språklege minoritetar (morsmålsopplæring) 3-8 Fritak for vurdering med karakter i faga Eigne prosedyrar Eigne prosedyrar 5-1 Rett til spesialundervisning Eige system på etats-, skule- og barnehagenivå 5-3 Sakkunnig vurdering Eige system på etats-, skule- og barnehagenivå 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eige system på etats-, skule- og barnehagenivå 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i Eige system på etats-, skule- og opplæringa barnehagenivå 6-6 Pedagogisk psykologisk teneste Eige system 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før Eige system på etats- og barnehagenivå opplæringspliktig alder Kap 7 og 13 dannar grunnlaget for Eigne prosedyrar og oversyn over skuleskyss trafikkfarlege vegar 9a Om elevane sitt skulemiljø 9a 8 Om skulefritidsordninga Eigne kommunale vedtekter Om krav til skuleeigar om å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i lovverket og forskriftene på utdanningsområdet blir oppfylte, og for å følgja opp resultata av eigne og nasjonale kvalitetsvurderingar. Dette vert dekkja av innhaldet i Balansen! 19
27 Forskrifta til opplæringslova 2-1 om at skuleeigar skal syte for at den enkelte skulen har plan for kompetansetiltak for å kunna gjennomføra Kunnskapsløftet. Etaten har ein plan for framdrift av Kunnskapsløftet inkl. eigen kompetanseplan. Skulane har det same. Lov om barnehagar 7, 1. og 2 Om kommunen sitt ansvar for utbygging og drift av barnehagar og plikt til å sørgja for at det finst nok barnehageplassar. Kommunen har eigen barnehageplan. 7 Om krav til kommunale vedtekter Kommunen har vedtekter. 8,10 og 16 Om kommunen sitt tilsynsansvar Eigne rutinar for tilsyn av barnehagar i kommunen (private og offentlige) 13 om fortrinn til barnehageplass Kommunen har vedtekne reglar Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven). Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.m. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrarar System for HMS (intern kontroll) (er og heimla i internkontrollforskrifta) Personalhandbok. Planar for kompetanseutvikling. Gjennomgåande kommunalt system kring Internkontroll HMS og miljøretta helsevern. ART / Plan mot mobbing Rutinar ved bruk av personfoto på Internett Eigne rutinar ved brann, førstehjelp, ulukker og dødsfall (Beredskapsplanar) Eigne rutinar for norsk/samfunnskunnskap for vaksne flyktningar, for at dei skal kunna delta i yrkeslivet eller i det ordinære utdanningssystemet. 20
28 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 003/09 Utval for opplæring og kultur Saksbehandlar: Halldis Skårland Sak - journalpost: 09/450-09/943 Trafikkfagleg vurdering av skulevegar - fri skuleskyss Rådmannen si innstilling: I tillegg til dei vegane som alt er graderte som trafikkfarlege, vert desse graderte slik: Gruppe 1: klasse Gruppe 2: klasse Sirevåg-Ogna så lenge sykkelstien er opna for trafikk frå Sirevåg til Rv 44 Fv 131 Vigrestad Aniksdal Ægrå til dess sykkelsti er opparbeidd Fv 154 mellom Rv 44 og Rv 504 (Dalavegen) Bakgrunn for saka: Det vart i sak 34/08 gjort slikt vedtak: Utval for opplæring og kultur ber om ny gjennomgang av retningslinjene m.h.t. vurdering av tafikkfarlige skulevegar. Frå før av er desse vegane klassifisert og gitt rett til fri skuleskyss: Gruppe 1: klasse Gruppe 2: klasse Rv 44 Grødaland-Bratland Rv 44 Hårr Kvalbein Rv 44 Varden-Ogna Rv 504 Prestakrysset-kryss Bjorheim Rv 44 Sirevåg-Vatnamot Fv 181 Njølstad-Time grense Rv 44 Husvegg-Hårr Fv 147/149 Skrettingvegen (frå Skretting og ned i tettstaden I tillegg er Fv 154 mellom Rv 44 og Rv 504 (Dalavegen gitt rett til fri skuleskyss på barnetrinnet klasse). Vegen er likevel ikkje oppgradert til farleg skuleveg. Det vart sett ned ei gruppe til på ny å gå gjennom og vurdera dei trafikkfarlege skulevegane for å få fri skuleskyss. Gruppa har vore 1 stk frå lensmannen i Hå, 1 stk frå teknisk etat og to frå etat for opplæring og kultur. Det vart sendt oppmoding til alle skulane i Hå om å koma med innspel til saka med frist Skulane sør i kommunen har alle kome med innspel. Frå Nærbø er det berre Bø skule som har innspel. Gruppa har oppsummert innspela i møte
29 Vurdering: Det er ingen tvil om at trafikken på vegane er aukande både privat og tungtransport til industri og handel. I tillegg vert landbruksutstyret og traktorane som er tenkt brukt på jordene brukte til transport av gjødsel og anna til og frå samdrifter som ligg langt frå kvarandre, og vegane vert brukt til denne transporten. Gruppa har vurdert to av vegane som særleg trafikkfarlege: Sirevåg Ogna: Sykkelstien frå Sirevåg til Rv 44 er opna opp for tungtrafikk til nye byggjefelt der det ser ut som anleggsperioden vert lang. Så lenge denne varer har Hå kommune innvilga gratis skyss. Vigrestad: Fv 131 Vigrestad Aniksdal Ægrå. Det vert arbeidd med sykkelsti langs denne vegen, og så lenge denne ikkje er opparbeidd vert denne vegen klassifisert som trafikkfarleg. Når det gjeld dei andre vegane er ikkje desse rekna som særleg trafikkfarlege. Heimen må ta sin del av opplæringa når det gjeld vegen borna deira skal ferdast til og frå skulen. Skulen må og ta sin del av opplæring av born i trafikken. Vedlegg: 1 Referat møte Vedtak sak 34/08 3 Vedtak sak 3/06
30
31
32
33
34
35
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
Detaljer3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING
3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om
DetaljerBALANSEN! EIT KVALITETSSYSTEM FOR ETAT FOR OPPLÆRING OG KULTUR I HÅ
HÅ KOMMUNE Askeladden barnehage BALANSEN! EIT KVALITETSSYSTEM FOR ETAT FOR OPPLÆRING OG KULTUR I HÅ Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: 51439480 www.ha.no/askeladden epost:
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerÅrsmelding for Urhei barnehage
Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring
DetaljerÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014
ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerHå kommune MØTEPROTOKOLL. Utval for opplæring og kultur. Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl. 14:
Hå kommune MØTEPROTOKOLL Utval for opplæring og kultur Møtestad: Hå rådhus Dato: 18.11.2009 Tidspunkt: Kl. 14:00 17.10 Medlemmer: KrF - Jonas Skrettingland (Utvalsleiar) A - Jorunn Haver Figenschou (Nestleiar)
DetaljerHå kommune MØTEPROTOKOLL. Utval for opplæring og kultur. Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl. 14:00 15:20
Hå kommune MØTEPROTOKOLL Utval for opplæring og kultur Møtestad: Hå rådhus Dato: 27.01.2010 Tidspunkt: Kl. 14:00 15:20 Medlemmer: KrF - Jonas Skrettingland (Utvalsleiar) A - Jorunn Haver Figenschou (Nestleiar)
DetaljerØrskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre
Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde
DetaljerKVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR
Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerHå kommune Vigrestad storskule
Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit
DetaljerGiske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017
Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerKlar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune
Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang
DetaljerTrygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerHå kommune MØTEPROTOKOLL. Utval for opplæring og kultur. Møtestad: Hå rådhus Dato: Tidspunkt: Kl. 14:
Hå kommune MØTEPROTOKOLL Utval for opplæring og kultur Møtestad: Hå rådhus Dato: 22.04.2009 Tidspunkt: Kl. 14:00 15.10 Medlemmer: KrF - Jonas Skrettingland (Utvalsleiar) Frp - Mikal Skibstad (Medlem) KrF
Detaljer- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet
DetaljerTil: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Forord
Detaljervidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der
DetaljerK-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017
Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2018/573 A20 DOK 28.05.2018 K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Vedlagt fylgjer
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerPlan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram
Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 Framlegg planprogram 07.03.2016 0 Innhald Bakgrunn for planarbeidet...2 Planprogram...2 Føremål...3 Mandat...3 Føringar
DetaljerPlan for overgangar. for barn og unge
Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.
DetaljerK-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:
Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer
DetaljerManifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
DetaljerDato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,
DetaljerVedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune
Vedtekter for skulefritidsordninga i Hemsedal kommune Vedteke i Kommunestyret 12.05.2016 K-sak 36/16 1. Eigar Hemsedal kommune er eigar og ansvarleg for drifta av skulefritidsordningane (SFO) ved Tuv og
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2007-2008 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.ELEVDELTAKING TILTAK HOVUDANSVARLEG TIDSFRISTAR Skulen skal sikre elevane deltaking i:
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2007-2008 Utdanningsavdelinga - utviklingsområde og utviklingsmål 1.ELEVDELTAKING TILTAK HOVUDANSVARLEG TIDSFRISTAR Skulen skal sikre elevane deltaking
DetaljerSkolebasert vurdering i Lierneskolen
2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerHaugalandsløftet Haugalandsløft
Haugalandsløftet informasjon Kommunalt FAU 21. Mai 2012 MÅL Færre elevar i spesialundervisning Fleire elevar i ordinær undervisning Ikkje ut frå økonomisk motiv, men for at skulen skal inkludere alle elevar.
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i
DetaljerGODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR
GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP Siktemålet
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerMØTEPROTOKOLL HÅ KOMMUNE. Utval for levekår. Til stades på møtet. Møtestad: Hå rådhus Møtedato: Tid: Kl
HÅ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval for levekår Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 28.09.2005 Tid: Kl. 12.00 14.00 Til stades på møtet Medlemmer: Oddmund Gravdal KrF Sjur Håland KrF Signe Lende Skeie Næ Tor Rune
DetaljerGol kommune er eigar og ansvarleg for drifta ved skulefritidsordninga (SFO) for elevar i grunnskulen i Gol.
VEDTEKTER FOR SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 01.08.16 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,
DetaljerProsjekt Betre Læringsresultat (BLR)
Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerRutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule
Rutinar - Overgang Barneskule - ungdomsskule Forord Plan og rutinar for overgang barneskule til ungdomsskule vart endeleg vedteken i levekårsutvalet 28.september 2010. Siktemålet med planen er å sikra
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerKjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT
Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerHØYRINGSUTTALE - FORSLAG TIL ENDRINGAR I INTRODUKSJONSLOVA MED FORSKRIFTER
Arkiv: K2 - F31, K3 - &13 Vår ref: 14/1671-4 Journalpostid: 17/20664 Saksbeh.: Yvonne van Bentum HØYRINGSUTTALE - FORSLAG TIL ENDRINGAR I INTRODUKSJONSLOVA MED FORSKRIFTER Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato
DetaljerForfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for oppvekst, kultur, idrett Møtedato 25.01.2011 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post:
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerMØTEPROTOKOLL HÅ KOMMUNE. Utval for levekår. Til stades på møtet. Møtestad: Hå rådhus Møtedato: Tid: Kl
HÅ KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval for levekår Møtestad: Hå rådhus Møtedato: 21.12.2006 Tid: Kl. 12.00 13.00 Til stades på møtet Medlemmer: Oddmund Gravdal KrF Signe Lende Skeie Næ Tor Rune Gudmestad Næ Tobias
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn
Barnehage til beste for barn Barnehagen inn i framtida Tidleg innsats Best mogeleg barnehagetilbod for alle barn + Starten på utdanningsløpet (i samanhengande læringsmiljø) + Fullført utdanningsløp = Økonomisk
DetaljerMØTEINNKALLING. Formannskapet
HÅ KOMMUNE Møtestad: Hå rådhus : 04.03.2008 Tid: Kl. 09.00 MØTEINNKALLING Formannskapet Eventuelt forfall må meldast til telefon 51793012/41532690/51793114. Vararepresentantar får eiga innkalling (pr.telefon,
DetaljerFaste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Kari Fjugstad Giske Harald Rydland Johnny Westvik LEIAR MEDL. MEDL
1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 11.02.2019 Tid: 14:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Kari Fjugstad
DetaljerMasfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005
Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)
DetaljerBARNEHAGANE vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq. KVINNHERAD KOMMUNE wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui KOMPETANSEPLAN opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerOvergangsplan barnehage - skule i Stord kommune
Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta
DetaljerKommunal plan for overgang barnehage - skule Hemsedal 2015-2018
Kommunal plan for overgang barnehage - skule Hemsedal 2015-2018 1 Innhald Innleiing med lokale og sentrale føringar... 3 Målet med kommunal plan for overgang barnehage til skule... 5 Pedagogisk grunnsyn...
DetaljerVårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet
Vårt felles ansvar Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars 2016 Ann Therese Stamnesfet Ulike møteplassar der barnehage og PPT samhandlar: Ressursteam: bhg, ppt (helsesøster, barnevern)
DetaljerSAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS
SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 091/14 Levekårsutvalet PS 28.10.2014 Saksbehandlar ArkivsakID Kristin Moe 14/6952 Leksehjelp i grunnskulen i Lindås kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Lindås kommune
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerKviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid
Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 28.01.2015 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse
DetaljerProsedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune
Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå oktober 2016 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt
DetaljerMøteinnkalling SAKLISTE SKODJE KOMMUNE. Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 16:00
SKODJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 23.04.2014 Tid: 16:00 Eventuelt forfall kan meldast til telefon 70 24 40 00. Varamedlemmar møter etter nærare avtale.
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
DetaljerKommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld:
MASFJORDEN KOMMUNE Rådmannen Rådgjevarar Kunnskapsdepartementet Dato: 22.12.2009 Vår ref. 09/776-3/N-210/AMS Dykkar ref. Høyringsfråsegn frå Masfjorden kommune Viser til vedlagt utskrift av vedtak KS-084/09
DetaljerHandlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes
Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FE - 144, TI - &76 17/194 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS 07.02.2017 Temaplan for barn og unge- oppstartsmelding Saksopplysningar:
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.
FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive
DetaljerÅrsmelding Fjell kulturskule 2018
Årsmelding Fjell kulturskule 2018 1. Innleiing Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerProsedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune
Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2018 BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp. 1 Rett til spesialpedagogisk hjelp 2 Innhald 3 Organisering 4 saksgang
Spesialpedagogisk hjelp 1 Rett til spesialpedagogisk hjelp 2 Innhald 3 Organisering 4 saksgang Rett til spesialpedagogisk hjelp individuelle rett, regulert i opplæringslova 5.7 gjeld uavhengig av om barnet
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerC:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerSFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO
SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske
DetaljerKommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
DetaljerRapport etter tilsyn Dåfjorden barnehage/fitjar
Fitjar kommune Postboks 83 5418 FITJAR Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Astri Måkestad 48895085 2017/2033-31 13.04.2018 Rapport etter tilsyn 11.03.2018 - Dåfjorden barnehage/fitjar
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerSakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS
Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FA - B09, TI - &35 18/410 Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS 11.06.2018 034/2018 Kommunestyret PS 18.06.2018 Samanslåing av ungdomsskular
Detaljer