Følgenotat om ny forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag med rammeplanutvalgets vurderinger.

Transkript

1 Følgenotat om ny forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag med rammeplanutvalgets vurderinger. 1 Innledning Som et ledd i prosessen med å heve kvaliteten på lærerutdanningene jf. St.meld. 11 ( ) besluttet Kunnskapsdepartementet våren 2011 å sette i gang fornyelse av lærerutdanninger for trinn 8-13, i kjølvannet av ny grunnskolelærerutdanning (GLU) vedtatt 2010 og forslag til ny barnehagelærerutdanning som var ute på høring våren Tre rammeplanutvalg for trinn 8-13 ble nedsatt i mars 2011: 1-årig praktisk pedagogisk utdanning (PPU-a) og 5-årig integrert lektorutdanning og 4-årig integrert adjunktutdanning 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 3-årig yrkesfaglærerutdanning og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) Dette notatet omtaler 3-årige faglærerutdanninger. Det ble presisert at det skal gjelde de 3-årige faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag. Disse omfatter 3-årige faglærerutdanninger i formgiving, kunst og håndverk; i musikk, dans og drama og i kroppsøving og idrettsfag. Ny rammeplan skal ha en annen form enn tidligere. Det innebærer at hele rammeplanen skal ha forskrifts form og vil i det videre betegnes som forskrift. Rammeplanutvalget har lagt til grunn at Stortingets vedtak om at en enhetlig utforming av lærerutdanningene skal veies opp mot universitets- og høgskolelovens understreking av institusjonell autonomi og faglig frihet. Forskriften omhandler faglærerutdanningene som utdanningsprogram og gir føringer til lærerutdanningsinstitusjonene på et overordnet nivå. 2 Rammeplanutvalgets mandat og arbeid I felles mandat for revideringen heter det: Målet for reviderte lærerutdanninger for trinn 8-13 er integrerte, profesjonsrettete og forsknings-baserte utdanninger som er attraktive, innovative og krevende og som har høy kvalitet. Utdanningene skal svare på behovene på ungdomstrinn og i videregående opplæring for god og grunnleggende lærerkompetanse og danne et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. I spesifikt mandat for faglærerutdanningene ble vi bedt om å vurdere hvordan særpreget ved hver enkelt faglærerutdanning kan ivaretas innenfor en felles rammeplan og vurdere innrettingen av disse utdanningene, som kvalifiserer for undervisning i flere skoleslag. Dessuten skulle vi vurdere om praktiske og estetiske fag som metodefag bør gis spesiell oppmerksomhet og komme med forslag om hvordan dette eventuelt bør komme til uttrykk. I tillegg til å utarbeide utkast til forskrift fikk rammeplanutvalget i september 2011 i mandat å utarbeide nasjonale retningslinjer for fagene som definerer rammene for institusjonenes programplaner for lærerutdanningene, og å utarbeide indikatorer for hva som kjennetegner lærerutdanninger med høy kvalitet. 1

2 Utvalgsleder for rammeplanutvalget for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag har vært Inger-Åshild By, prorektor på Norges idrettshøgskole. Utvalgets øvrige medlemmer har vært: Åsmund Espeland, høgskolelektor, Høgskolen Stord/Haugesund Randi Veiteberg Kvellestad, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus Jostein Sandven, instituttleder, Høgskolen i Telemark Roy Waade, førstelektor, Høgskolen i Nord-Trøndelag Mona Sannerud Moe, øvingslærer Norges idrettshøgskole/ Fjellfoten skole Nes i Akershus Mats Bryne, KS, rektor Vågen videregående skole i Rogaland fylkeskommune Berit Kirksæther, KS, rådgiver til kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune Thea Sivertsen (til mars 2012) og Jan Ola Ellingvåg (fra mars 2012), studenter, Pedagogstudentene Catrine Lie, student, Norsk Studentorganisasjon Trine Bjerva, Utdanningsforbundet, førstelektor Høgskolen i Hedmark Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet Frode Fjellheim, Sametinget, professor Høgskolen i Nord-Trøndelag Olve Sørensen, Kunnskapsdepartementet, seniorrådgiver og gruppas hovedkontakt med KD I tillegg til utvalgsleder har sekretariatet bestått av førsteamanuensis Per Midthaugen, Norges idrettshøgskole og rådgiver Henny Volla, Norges idrettshøgskole. Utvalget startet sitt arbeid 13. april 2011 og har hatt ni møter. I felles mandat for de tre rammeplanutvalgene ble blant annet de tre rammeplanutvalgene bedt om å samarbeide og koordinere sitt arbeid med hverandre. Utvalgslederne ble bedt om spesielt å vektlegge tett samarbeid om utformingen av et nytt PEL-fag spesielt rettet mot de aktuelle årstrinnene og i samarbeid avstemme et felles format for rammeplanene. Det har hele tiden vært god kontakt og samarbeid mellom lederne og sekretariatene i alle tre utvalgene. Det har vært fellesmøter og jevnlig utveksling av utkast til forskrift og retningslinjer. Det ble også arrangert en felles konferanse av de tre utvalgene i februar, der konferansens siktemål var å få innspill på utkastene til forskrift som så langt var utarbeidet, og på den måten sikre bred medvirkning i prosessen. Rammeplanutvalget har hatt som intensjon å ha en åpen og inkluderende prosess. Det ble tidlig opprettet en nettside på Norges idrettshøgskoles hjemmeside der informasjon om arbeidet, innkallinger til møter og referater ble lagt ut. Utvalgsleder har lagt fram både forskrift og nasjonale retningslinjer på møte i NRLU, for referansegruppen og i styringsgruppemøter med mer. Utvalgets arbeid er også diskutert ved utvalgsmedlemmenes institusjoner og i aktuelle nettverk. 3 Særpreg, innretting og fagene som metodefag Målet var å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan for de 3-årige faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag i tråd med føringer gitt av styringsgruppen og nedfelt i sentrale styringsdokumenter. Vi ble spesielt bedt om å vurdere: hvordan særpreget ved hver enkelt faglærerutdanning kan ivaretas innenfor en felles rammeplan f. eks. gjennom fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser og krav om fagspesifikk fordypning/bacheloroppgave innrettingen av disse utdanningene, som kvalifiserer for undervisning i flere skoleslag 2

3 praktiske og estetiske fag som metodefag bør gis spesiell oppmerksomhet og komme med forslag om hvordan dette eventuelt bør komme til uttrykk Rammeplanutvalget ble tidlig enig om at en felles forskrift for de praktiske og estetiske fagene ville være bra. Det er flere fellestrekk ved utdanningene og fagene. Hver for seg er disse faglærerutdanningene relativt små med hensyn til antall kandidater, men sammen utgjør de et akseptabelt volum. Studentene er stort sett godt fornøyd med utdanningene. Dette er gjerne studenter som har hatt faget/fagene som fritidsaktivitet i flere år og dermed har noe ferdighet og kunnskap når de starter på lærerutdanningen. De praktiske og estetiske fagene utgjør ca. 20 % av undervisningen på ungdomstrinnet. Fagene er populære blant elevene og de er fag der elevene i stor grad kan oppleve inspirasjon, mestring og motivasjon (Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter). Slik vi ser det er det relativt uproblematisk med en felles forskrift da utdanningene på et mer overordnet plan har mye felles. Selv om alle kan betraktes som praktiske og estetiske fag så er det også forskjeller som gjør at det er hensiktsmessig med egne nasjonale retningslinjer som konkretiserer nettopp de praktiske og estetiske fagenes innhold og arbeidsmåter for hver av faglærerutdanningene. Men vi har sett det som hensiktsmessig å ha felles retningslinjer for profesjonsfaget og praksisopplæringen. Med hensyn til innrettingen av faglærerutdanningene så går utvalget inn for at faglærerutdanningene skal kvalifisere for trinn 1 13, men med fokus på I følge mandatet skal det utarbeides rammeplaner for trinn Gjeldende rammeplaner for faglærerutdanningene i formgiving, kunst og håndverk; kroppsøving og idrettsfag og musikk, dans og drama kvalifiserer for tilsetting i hele grunnutdanningen. Det er litt ulik erfaring med hvor lærerne får arbeid. Faglærerne i musikk og kunst og håndverk synes stort sett å arbeide i grunnskolen og en relativt stor del synes å være på barnetrinnet. Faglærere i kroppsøving synes oftest å arbeide på trinn 8 13, men flere her får også arbeid på barnetrinnet. Gjennom utdanningen har alle faglærerne en god ballast for å undervise på trinn 1 13, og spesielt de yngste elevene. Dette skyldes blant annet at de praktiske og estetiske fagene naturlig omhandler både begynneropplæring og videregående opplæring. Dessuten er det nødvendig med grundig kunnskap om barn og unges utvikling som grunnlag for tilpasset opplæring på alle nivå. Slik sett vil faglærerne uansett gjennom utdanningen tilegne seg kompetanse i fagene som vil være grundigere enn det lærere for eksempel har med 30 studiepoeng skolefag i grunnskolelærerutdanningene. Det vil da kunne bli et spørsmål om skolen/samfunnet vil benytte kompetansen faglærerne har eller ikke. Et annet viktig moment for 1 13 er at det etter innføring av GLU er relativt få lærerutdanningsinstitusjoner som tilbyr praktiske og estetiske fag, noe som på sikt vil redusere fagmiljøet ved disse institusjonene. Når det gjelder spørsmål om hvilke trinn utdanningen skal rettes mot er det klare råd fra referansegruppemøtene og Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) at utdanningen bør kvalifisere for hele grunnopplæringen Rammeplanutvalget har vært i tvil om en skal ha et spesielt fokus eller vekt på En ser at de praktiske og estetiske fagene har et stort potensiale for dette alderstrinnet og kanskje spesielt for ungdom som ellers ikke finner seg så lett til rette i skolen. Flertallet i utvalget foreslår at faglærerutdanningene skal kvalifiserer for arbeid med de praktiske og estetiske fagene i skolens trinn, og særlig for trinn. Se 3. Tre av utvalgsmedlemmene ønsker ikke fokus på Rammeplanutvalget ble også bedt om å vurdere om praktiske og estetiske fag som metodefag bør gis spesiell oppmerksomhet. De praktiske og estetiske fagene bruker arbeidsmåter som er viktige for andre fag og som kan brukes for å gjøre opplæringen mer relevant og motiverende også i andre fag. I tillegg kommer de nye valgfagene som alle skal være praktisk rettet og vil ytterligere øke mengden praktiske og estetiske fag på ungdomstrinnet. For å kunne bruke fagene som metode i andre fag er 3

4 det en forutsetning at en har både kunnskaper og ferdigheter i de praktiske og estetiske fagene. Utvalget mener derfor at faglærerne i praktiske og estetiske fag med sin bakgrunn vil kunne fungere som kollegaveiledere med hensyn til bruk av praktiske og estetiske fag som metode i både andre fag og valgfag. Det er derfor tatt høyde for dette i enkelte av læringsutbyttebeskrivelsene i 2. 4 Den enkelte paragraf med rammeplanutvalgets vurderinger 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften gjelder for 3-årige faglærerutdanninger i Formgiving, kunst og håndverk; Kroppsøving og idrettsfag og Musikk, dans og drama. Forskriften definerer de nasjonale rammene for faglærerutdanningene for grunnopplæringen. Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettete og forsknings- og erfaringsbaserte faglærerutdanninger med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at faglærerutdanningene anerkjennes som en kvalitativt god profesjonsutdanning som imøtekommer samfunnets og skolens behov. Forskriften skal sikre at institusjonene legger til rette for integrerte faglærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring. Forskriften skal sikre at institusjonene tilbyr en faglærerutdanning som gir god profesjonsforståelse og legger grunnlag for profesjonell utvikling. Institusjonene skal legge til rette for integrasjon mellom teori og praksis ved at utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet kjennetegnes av et nært samspill og betraktes som likeverdige arenaer for læring. Forskriften skal sørge for at utdanningene kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Faglærerutdanningene skal sette læreryrket og faget inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring skal være sentrale elementer i utdanningen. Forskriften skal sikre at faglærerutdanningene bidrar til forståelse for den inkluderende skole, uavhengig av forutsetninger, sosial, kulturell og språklig bakgrunn. Utdanningene skal gi kulturell kompetanse med en bevissthet om Norge som et flerkulturelt samfunn både historisk og i dag. Vår kultur omfatter også den samiske kulturen. I arbeid med denne skal en både få kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, de rettigheter som samiske barn har i Norge, og kunne bruke elementer fra samisk kultur innen sitt fagområde. Rammeplanutvalgets vurderinger om bestemmelser i 1 Denne paragrafen angir både formålet med forskriften og målet med faglærerutdanningene. Forskriften har samme status for faglærerutdanninger uavhengig av om de gis på universiteter eller høgskoler. Rammeplanutvalget har vurdert utdanningenes navn og mener 3-årige faglærerutdanninger for praktiske og estetiske fag er et godt navn når faglærerutdanningene behandles samlet. Men vi ser det også som viktig at en viderefører dagens navn på de enkelte utdanningene: Faglærerutdanning i Formgiving, kunst og håndverk; Kroppsøving og idrettsfag og Musikk, dans og drama. Dette fordi disse navnene mer konkret sier noe om egenart og innhold i de forskjellige utdanningene og relaterer 4

5 seg til sitt/sine skolefag. Dersom noen av skolefagenes navn endres mener vi navnene på faglærerutdanningen(e) bør vurderes på nytt. Selv om utdanningen er foreslått fortsatt å dekke hele grunnopplæringen ser rammeplanutvalget det viktig at faglærerne har spesiell kunnskap om ungdom og ungdomskultur. Dette fordi både kunst, kultur og fysisk aktivitet synes å kunne bidra positivt i de unges utvikling og er ofte sentralt i arbeid med å få barn og unge på rett vei. De praktiske og estetiske fagene er en uutnyttet ressurs i videregående opplæring. Utvalget mener at fagene burde få en større plass i videregående opplæring fordi både innhold og arbeidsmåter kan være spesielt motiverende for enkelte elevgrupper. Faglærerutdanningene skal sette læreryrket og faget inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningene skal gi kandidatene en kulturell kompetanse med et særlig fokus på vår egen kulturarv. Denne kompetansen skal utvikles for også å kunne oppleve og forstå andre kulturer, både lokalt og globalt. I begrepet vår egen kulturarv ligger en bevissthet om Norge som et flerkulturelt samfunn både historisk og i dag. Vår kultur omfatter også den samiske kulturen. I arbeid med denne skal en både få kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, de rettigheter som samiske barn har i Norge, og kunne bruke elementer fra samisk kultur innen sitt fagområde. Reformen innebærer en styrket profesjonsretting, praksisopplæring, faglig kompetanse i undervisningsfagene og forskningsbasert utdanning. Videre er sammenhengen mellom teori og praksis, mellom fag og mellom fag og fagdidaktikk understreket. Forskriften tydeliggjør disse elementene i 1. I denne paragrafen understrekes det at utdanningene skal være forskningsbaserte. Forskningsbasert undervisning er også et krav i lov om universiteter og høyskoler som denne forskriften er gitt med hjemmel i. Forskningsbasert undervisning kan forstås på flere måter, blant annet som et kontinuum fra at den som underviser er oppdatert på forskningslitteratur i faget til å bruke egen forskning i undervisningen og trekke studentene inn i forskningsprosjekter. Forskningsforankring er også omtalt i flere av læringsutbytteformuleringene i 2. Det understrekes at utdanningene skal være profesjonsrettede. Utdanningenes praksisforankring står her sentralt. Også denne forankringen er omtalt i flere av utbytteformuleringene i 2 og er en sentral premiss for utdanningenes struktur i 3. Rammeplanutvalget har vært opptatt av at lærerutdanningene skal gi solid faglig og fagdidaktisk kompetanse i undervisningsfagene samtidig som utdanningenes danningsperspektiv må ivaretas. Danningsperspektivet reflekteres også i flere av læringsutbytteformuleringene. 2 LÆRINGSUTBYTTE Faglærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring og i en skole hvor de praktiske og estetiske fagene er viktige for det helhetlige læringsutbyttet. Kandidaten skal etter fullført faglærerutdanning ha følgende helhetlige læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. Læringsutbyttet skal relateres til innholdet og arbeidsmåtene i hver enkelt av faglærerutdanningene. KUNNSKAP Kandidaten 5

6 - har faglig dybde og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag - har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen - har kunnskap om læring, motivasjon, utvikling og danning i de praktiske og estetiske fagene, samt i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering - har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene - har kunnskap om barn- og unges oppvekstmiljø, ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid - har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene FERDIGHETER Kandidaten - kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning, selvstendig og i samarbeid med andre - kan bruke ulike uttrykk og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter - kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjoner i alle fag og i skolen som helhet - kan motivere og veilede elevene, og tilpasse opplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og bakgrunn. - kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - mestrer norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forsknings- og utviklingsarbeider, og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan ta profesjonelt ansvar og ivareta de forpliktelsene som samfunnsmandatet og relasjonen til den enkelte elev gir - kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til kontinuerlig utvikling av egen profesjonsutøvelse og skolens faglige og pedagogiske miljø - forstår samfunnsmessige og etiske perspektiver knyttet til teknologi- og medieutviklingen og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer - kan bruke sin kulturelle kompetanse til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid 6

7 - kan inspirere til og legge til rette for nytenkning, entreprenørskap, og involvering av lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv i opplæringen - kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan ivareta helse, miljø og sikkerhet i egen profesjonsutøvelse og i et samfunnsperspektiv Rammeplanutvalgets vurderinger om bestemmelser i 2 Forskriften skal inneholde bestemmelser om forventet læringsutbytte på utdanningsnivå, det vil si etter treårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Læringsutbytte er i henhold til mandat for rammeplanutvalgets arbeid, formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. De aller fleste læringsutbyttebeskrivelser er formulert på første syklus som er bachelornivå. En av læringsutbyttebeskrivelser er formulert på andre syklus som er masternivå. Det forventes at lærerne skal ha faglig dybde og inngående fagdidaktiske kunnskaper i de praktiske og estetiske fagene de har studert i 3 år. Læringsutbyttebeskrivelser i 2 er formulert felles for de praktiske og estetiske fagene. Rammeplanutvalget mener disse læringsutbyttebeskrivelsene dekker godt faglærerutdanningene i formgiving, kunst og håndverk; kroppsøving og idrettsfag og musikk, dans og drama. I forskriften understrekes det imidlertid at læringsutbytteformuleringene må ses i sammenheng med innhold og arbeidsmåter i de ulike fagene i faglærerutdanningene. Når læringsutbytte i de enkelte fag konkretiseres i de nasjonale retningslinjene, vil imidlertid forskjeller i læringsutbytte i de ulike praktiske og estetiske fagene komme klart til uttrykk. Læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfag og praksisopplæring vil imidlertid ha felles beskrivelser. I utvalgets arbeid med utbytteformuleringene har skillet mellom kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse vært utfordrende. Det har ikke alltid vært lett å trekke et skille mellom kunnskaper og ferdigheter da ferdighetene ofte forutsetter kunnskaper og enkelte ferdigheter er av teoretisk eller kognitiv art. Det har heller ikke alltid vært lett å trekke skille mellom ferdigheter og generell kompetanse. I tillegg har inndelingen i de tre kategoriene reist spørsmål om enkelte temaer eller kunnskapsområder bør nevnes under flere kategorier. Rammeplanutvalget har forsøkt å unngå for mange utbyttebeskrivelser, og har dermed lagt vekt på ikke å gjenta temaer i flere kategorier. Det er derfor vesentlig at læringsutbyttebeskrivelsene under de tre kategoriene ses i sammenheng. Rammeplanutvalget har også lagt vekt på å formulere forventet læringsutbytte slik at kravene er tilpasset nyutdannede lærere. Det er gitt som premiss at faglærerutdanningene skal være forskningsbaserte og dette er ivaretatt i flere av utbyttebeskrivelsene. Utvalget vil imidlertid påpeke at faglærerkandidatene ikke har gjennomgått en forskerutdanning og dermed ikke kan forventes å kunne gjennomføre forskning. Men det er forventet at de skal kunne gjennomføre systematisk utviklingsarbeid og bør inkluderes i faglærernes forsknings- og utviklingsarbeid. Dette er det tatt hensyn til i utbyttebeskrivelsene. I politiske dokumenter som ligger til grunn for forskriften har det flerkulturelle perspektivet, grunnleggende ferdigheter, vurdering og tilpasset opplæring vært nevnt som sentrale områder som lærere må ha kompetanse i. Disse er derfor inkludert i læringsutbyttebeskrivelsene, samtidig vil de bli ivaretatt i de nasjonale retningslinjene for fag. Rammeplanutvalget er bedt om å vurdere om praktiske og estetiske fag som metodefag bør gis spesiell oppmerksomhet. Det er i læringsutbyttebeskrivelser tatt høyde for at faglærerne kan veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktiske og estetiske dimensjoner i alle fag og i skolen som helhet og at de kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til kontinuerlig utvikling av egen profesjonsutøvelse og skolens faglige og pedagogiske miljø. Det er krevende og vil i utdanningen 7

8 sette krav til et godt faglig samarbeid mellom praksisopplæringen og utdanningsinstitusjonene. Dette er en kompetanse mange faglærere allerede har, men som i liten grad synes å bli utnyttet ved skolene. Medlemmene i rammeplanutvalget har vært i tvil om entreprenørskap skal inkluderes i utbytteformuleringer i 2. Entreprenørskap kan sees som en av flere aktuelle arbeidsmåter og slik sett være inkludert i en mer overordnet læringsutbyttebeskrivelse. Det finnes politiske føringer på entreprenørskap i utdanningen. Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen viser til at det er bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være satsingsområde i norsk skole. Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen mener entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler både om en tenkemåte og en metode. Komiteen mener derfor at tilrettelegging av entreprenørskap som arbeidsform er noe som bør vektlegges i alle fag, og at målet må være å få til en kultur for entreprenørskap på hver enkelt skole. På bakgrunn av dette er entreprenørskap med i grunnskolelærerutdanningene som en tverrfaglig dimensjon. Det er derfor også viktig for rammeplanutvalget at faglærerne i de praktiske og estetiske fag kan inngå i skolens arbeid med entreprenørskap. For å sikre at lærerne har kunnskap om og kan legge til rette for entreprenørskap mener rammeplanutvalget det er viktig å synliggjøre entreprenørskap i læringsutbyttebeskrivelsene. 3 STRUKTUR OG INNHOLD FOR FAGLÆRERUTDANNING Krav til spesialisering og faglig sammensetning Faglærerutdanningene kvalifiserer for arbeid med de praktiske og estetiske fagene i skolens trinn, og særlig for trinn. Utdanningene kvalifiserer også for opplæring og formidling i kulturskole og til annet faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Utdanningene skal sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Det henvises til Nasjonale retningslinjer for beskrivelse av kjennetegn og innhold for de ulike faglærerutdanningene Fagenes og praksisopplæringens omfang og oppbygging Faglærerutdanningene skal omfatte 120 studiepoeng i de praktiske og estetiske fagene og 60 studiepoeng i profesjonsfaget. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert både i de praktiske og estetiske fagene og profesjonsfaget. Omfanget av praksisopplæringen skal tilsvare 70 arbeidsdager i praksisskolene. Profesjonsfag, fagdidaktikk, de praktiske og estetiske fagene og praksisopplæringen skal gå over alle 3 årene i utdanningen. Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen og være et praktisk rettet verdi- og dannelsesfag. Faget skal ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Bacheloroppgave i det 3. studieåret er obligatorisk. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle skolefag. Arbeidet med oppgaven skal utgjøre 15 studiepoeng av profesjonsfaget. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og metode. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Opplæringen skal inngå som en integrert del av fagområdene og gjennomføres både som observasjon, gruppepraksis og individuell praksis. Studentene skal ha praksis både i grunnskolen og i videregående opplæring. Deler av praksis kan legges til kulturskole og annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset faglærerutdanningenes fag og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. 8

9 Praksislærerne skal ha veiledningskompetanse tilsvarende 15 studiepoeng eller skal ha forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet. Institusjonene skal også legge til rette for at studentene kan ta deler av faglærerutdanningen i utlandet og fastsette vilkår for at studentene kan få godkjent oppholdet som del av fagstudiet og av praksisopplæringen. Rammeplanutvalgets vurderinger om bestemmelser i 3 I følge mandatet skal det altså utarbeides rammeplaner for trinn Som tidligere argumentert for i kapittel 5 «Særpreg, innretting og fagene som metodefag» går rammeplanutvalget inn for at faglærerutdanningene fortsatt skal kvalifisere for trinn 1 13, men med fokus på Rammeplanutvalget har drøftet Kulturskolen og eventuelle andre fritidsarenaer sin plass i faglærerutdanningene. I følge opplæringsloven 13.6 skal alle kommuner ha et kulturskoletilbud i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Ingen av arenaene har krav om lærerutdanning for tilsetting. Samtidig er dette for deler av faglærerutdanningene gode praksisarenaer. Departementet har gjennom Kulturløftet II gitt bidrag til utvikling av Kulturskolen som læringsarena og av partnerskapet mellom grunnskolen og Kulturskolen. Det er også viktig for høgskolene internt at Kulturskolen og andre fritidsarenaer tydeliggjøres som aktuelle praksisarenaer i faglærerutdanningene. Rammeplanutvalget er enig om at kulturskole og annet kulturelt og faglig arbeid benevnes spesifikt i forskriften. Rammeplanutvalget har også drøftet om folkehøgskolen bør nevnes spesielt da den også kan være en aktuell praksisarena. Flertallet mener at folkehøgskolen vil kunne dekkes under termen «annet faglig arbeid». Mindretallet (tre medlemmer) ønsker folkehøgskole nevnt spesielt. Fagdidaktikk er meget sentralt i faglærerutdanningene. Rammeplanutvalget mener det er viktig at fagdidaktikken ikke blir et fag som undervises løsrevet fra profesjonsfag og de praktiske og estetiske fagene, men blir integrert i disse. En har derfor valgt ikke å lage retningslinjer for fagdidaktikk som eget fag, men synliggjøre de fagdidaktiske kompetanseområdene i læringsutbyttebeskrivelsene i profesjonsfaget og i de praktiske og estetiske fagene. Det er viktig at omfanget av fagdidaktikk blir 30 studiepoeng. Fordelingen av fagdidaktikk i profesjonsfaget og de praktiske og estetiske fagene er det mest hensiktsmessig at den enkelte institusjon avgjør. Det kan være ulike måter å gjøre dette på og det vil kunne avhenge av fagpersonalets kvalifikasjoner i fagene. Rammeplanutvalget er opptatt av at bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet. Bacheloroppgaven er derfor lagt til profesjonsfag. Tematisk skal den være forankret både i profesjonsfag og aktuelt skolefag. Bacheloroppgaven er lagt til tredje studieår fordi studentene etter to års studier vil ha faglig kunnskap for denne type oppgave. Bacheloroppgaven er på 15 studiepoeng. Rammeplanutvalget mener dette er nødvendig for at studentene skal kunne få en faglig fordypning gjennom arbeidet med oppgaven. For å sikre studentene kvalitativ god praksisopplæring er det framhevet at praksisopplæringen både skal være veiledet, vurdert og variert. Med variert praksisopplæring menes det praksis i forskjellige skoleslag og praksis knyttet til ulike sider ved læreryrket. Dette innebærer planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Praksis skal ha klar progresjon og forankring i undervisningsfaget/undervisningsfagene og i profesjonsfaget. 9

10 Omfanget av praksisopplæringen er i forskriften satt til 70 arbeidsdager i praksisskolen. I forskriften er praksis beregnet ut fra dager istedenfor uker fordi man av erfaring kan miste praksisomfang siden mange uker har mindre enn fem arbeidsdager. Forberedelse og etterarbeid til praksisopplæring ved utdanningsinstitusjonen skal ikke inngå i de 70 dagene. Ut over at det skal være praksis i alle studieårene, fordeler institusjonene selv dagene innenfor disse periodene. Dette gir institusjonene en viss fleksibilitet, og mulighet til å operere med ulikt antall dager per år. Gjennom arbeidet har det også vist seg at omfanget av undervisning i praksis varierer mye. Rammeplanutvalget synes det er uheldig om studentene underviser mindre enn åtte timer i løpet av fem dager. For å heve kvaliteten i faglærerutdanningene er det viktig at praksislærerne har veiledningskompetanse som er rettet mot arbeid med studenter i praksis. Det må settes krav om at praksislærer har minimum 15 studiepoeng. Utvalget er klar over at for en del institusjoner og praksislærere er dette et krav som kan være vanskelig å innfri på kort sikt. Derfor er formuleringen «eller har forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning» med. I nasjonale retningslinjer sier vi at institusjonene selv bør tilby minst 30 studiepoeng i veiledning. Dette fordi det vil være et attraktivt tilbud om etterutdanning for praksislærere og vil kunne gi de et bredere perspektiv på veiledning. Rammeplanutvalget framhever at internasjonalisering i utdanningene er viktig og det er derfor forskriftsfestet at lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for at studentene får et internasjonalt perspektiv på studiet og lærerarbeidet og at studentene kan ta deler av lærerutdanningen i utlandet. Rammeplanutvalget har ikke satt krav om innpassing av et internasjonalt semester da dette kan være svært krevende å få til i en 3-årig faglærerutdanning. Men utdanningsinstitusjonene må legge til rette for at i det minste deler av et semester kan gjennomføres i utlandet. Den enkelte institusjon har frihet til å innpasse dette der det er mest hensiktsmessig ut fra lokale programplaner for faglærerutdanningene. 4 NASJONALE RETNINGSLINJER, KJENNETEGN OG PROGRAMPLAN Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i faglærerutdanningene der kjennetegn på og innhold i utdanningene er beskrevet. Med utgangspunkt i forskriften og de nasjonale retningslinjene skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for faglærerutdanningene med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre. Rammeplanutvalgets vurderinger om 4 Stortinget var under behandlingen av reformen opptatt av sterkere institusjonell forankring av lærerutdanningene. Det er bakgrunnen for at det er forskriftsfestet at programplanen skal vedtas i institusjonens styre. 5 FRITAKSBESTEMMELSER Eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for faglærerutdanningene, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 lov om universitet og høyskoler. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak må være faglig jevngod med tilsvarende studieenhet. Fritak skal føres på vitnemålet. Rammeplanutvalgets vurderinger om 5 Utvalget har drøftet fritak, og ser at dette blant annet er en avveiing mellom kvalitet og kvantitet i lærerutdanningen. Lærerutdanningsreformen har som mål å styrke kvaliteten i norsk lærerutdanning og gjøre den mer helhetlig, integrert og profesjonsrettet. Åpnes det for en liberal praksis med hensyn 10

11 til fritak vil det kunne undergrave reformens mål. Det er derfor ikke uproblematisk å gi fritak på grunnlag av tidligere eksamener som ikke omfatter fagdidaktikk og praksis. 6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER Forskriften trer i kraft 1. august Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 1. august Fra dette tidspunkt oppheves rammeplanene for de 3-årige faglærerutdanningene i Formgiving, kunst og håndverk; Kroppsøving og idrettsfag og Musikk, dans og drama, fastsatt 3. april Rammeplanutvalgets vurderinger om 6 Forskriften er forutsatt gjeldende fra 1. august Studenter som begynner høsten 2012 er de siste som er tatt opp til faglærerutdanningene etter rammeplanene for de 3-årige faglærerutdanningene i Formgiving, kunst og håndverk; Kroppsøving og idrettsfag og Musikk, dans og drama, fastsatt 3. april Disse skal etter planen være uteksaminert våren Erfaringer tilsier at enkelte studenter av ulike grunner trenger noe lenger tid. Rammeplanutvalget har lagt dette til grunn og har satt 1. august 2017 som siste frist til å avlegge eksamen etter tidligere rammeplan. 5 Økonomiske og administrative konsekvenser I felles mandat er utvalgene bedt om å utrede og tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av sine anbefalinger. Det skal framsettes alternative forslag, hvorav minst ett må baseres på uendret ressursbehov i forhold til dagens lærerutdanninger. Utvalgets forslag til 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag innebærer først og fremst en økning av praksisutgifter. Riktignok er det i gjeldende rammeplan stipulert ukers praksis. Det viser seg at de aller fleste institusjonene på grunn av relativt store kostnader til praksis har 12 ukers praksis, noe som er 10 dager mindre enn det nye forslaget om 70 arbeidsdager legger opp til. Med krav om at deler av praksisen skal være individuell vil også ressursbehovet øke noe. Særlig studentene har påpekt det uheldige av store praksisgrupper med små muligheter til individuell undervisning. I tillegg til en økning med 10 dager praksisopplæring vil en presisering av veiledet praksis og kravet til styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisskole også innebære behov for økte ressurser. Det vil medføre økte utgifter for institusjonene til praksislærere og til praksisbesøk for faglærerne. Det må også påregnes utgifter til skolering av dagens praksislærere for å ivareta kravet om minimum 15 studiepoeng praksisveiledning. Dersom ressursene forblir uendret blir det vanskelig å realisere rammeplanutvalgets forslag. Rammeplanutvalget foreslår derfor inntil videre, å beholde gjeldende rammeplaner for de 3-årige faglærerutdanningene i Formgiving, kunst og håndverk; Kroppsøving og idrettsfag og Musikk, dans og drama. Utvalget oppfordrer sterkt til endring i tildelingskategorien i den nasjonale finansieringsmodellen for høyere utdanning. Spesielt faglærerutdanningene som er i kategori E må oppgraderes til D slik at de kommer på linje med GLU. Rammeplanforslaget vil også føre til økte kostnader for de andre faglærerutdanningene og de foreslås derfor hevet en kategori. Dette for at institusjonene skal kunne 11

12 imøtekomme utvalgets forslag til nye rammeplaner både med hensyn til økt praksisopplæring, samarbeid mellom praksisskoler og institusjoner og internt på institusjonene. 6 Opptakskrav Opptakskrav er i dag for alle faglærerutdanningene generell studiekompetanse eller tilsvarende. Musikk har i tillegg egen praktisk opptaksprøve. Utvalget har sett på forskjellige alternativer for opptak. Det har vært drøftet samme opptaksgrunnlag som for GLU, 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk og matematikk. Karakteren i matematikk synes å ha liten betydning for faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk og faglærerutdanningen i musikk, dans og drama. I faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag er matematikk relevant i forbindelse med bevegelsesanalyse. Karakterkrav i norsk er også diskutert. Det er enighet om at kandidatene skal beherske norsk både skriftlig og muntlig når de er ferdig med lærerutdanningen. Dette kommer også til uttrykk i forskriften. Det har også vært diskutert å ha minst karakteren 3 i det faget som faglærerutdanningen tilbyr, men siden kun kroppsøving er obligatorisk fag på vitnemål fra videregående opplæring, så vil dette være vanskelig å gjennomføre i praksis. Ved enkelte høgskoler ser krav om minimum 35 skolepoeng ut til å kunne ekskludere mange studenter som også viser seg å bli dyktige lærere. En konsekvensrapport fra Samordna opptak viser at nærmere halvparten av studentene ikke vill kommet inn på faglærerutdanningene med tilsvarende opptakskrav som GLU. Krav om minimum 35 skolepoeng vil derfor kunne føre til at flere av faglærerutdanningene ikke får nok studenter. Dette vil kunne gjøre stillingen for de praktiske og estetiske fagene enda vanskeligere i skolen. Av hensyn til tilstrekkelig rekruttering så mener utvalget at generell studiekompetanse og karakteren tre i norsk er en tilstrekkelig skjerping av opptakskravene. Dessuten viser erfaringer fra utvalgsmedlemmer at karakternivået fra opptaket ikke har en entydig sammenheng med kvaliteten studentene innehar ved endt lærerutdanning. Studentene har som tidligere nevnt hatt faget/fagene som fritidsaktivitet og/eller særinteresse i flere år og er ofte godt motivert for å studere og undervise i disse fagene. Rammeplanutvalget har etter drøfting i flere møter kommet fram til å anbefale følgende opptakskrav: Generell studiekompetanse og minimum karakteren 3 i norsk. 7 Videre utvikling Utvalget har blitt bedt om å si noe om hvordan denne grunnutdanningen for lærere kan ses i sammenheng med og være et grunnlag for den videre profesjonelle utvikling i yrket. I og med at de 3-årige faglærerutdanningene i de praktiske og estetiske fagene fører fram til en bachelorgrad har lærerne mulighet til å søke opptak til masterutdanninger i de samme fagene. Med den grundige faglærerutdanningen vil lærerne etter noen år i yrket, og med en veilederutdanning, være godt egnet som praksislærere. Dessuten har faglærerne om ønskelig mulighet til å bygge på sin lærerutdanning med andre fag. Oslo, 31. mai 2012 Inger-Åshild By Utvalgsleder 12