TILSYNSRAPPORT BARNEHAGELOVEN. Moss kommune

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT BARNEHAGELOVEN Moss kommune

2 TILSYNSRAPPORT Tilsyn med at barnehagemyndigheten foretar det lovpålagte tilsynet med barnehagene og behandler søknader om godkjenning i samsvar med gjeldende regelverk Moss kommune Tidspunkt for tilsynsmøter: , og Fylkesmannens tilsynsgruppe: Karianne Åsheim Kari Smith-Meyer Seniorrådgiver revisor Seniorrådgiver tilsynssleder Kommunens kontaktperson: Navn: Eva Eek Tittel: Fagkoordinator barnehage Tilsyn etter følgende regelverk: Tilsyn omhandlet følgende emner: Lov om barnehager (barnehageloven) Kommunens ansvar etter barnehageloven 8 første ledd for å påse at barnehagene drives i henhold til gjeldende regelverk, herunder: Kommunens plikt etter barnehageloven 16 til å føre tilsyn med barnehagene, belyst gjennom o barnehageloven 18 første og annet ledd om krav til pedagogisk leder o forskrift 16. desember 2005 om pedagogisk bemanning Kommunens overholdelse av barnehageloven 10 om godkjenning, jf. 6 om virksomhetens plikt til å søke godkjenning Fylkesmannen avdekket ett avvik under tilsynet. Avvik nr. 1: Moss kommune oppfyller ikke kravene til godkjenning etter barnehageloven når det gjelder: at vedtak om godkjenning er begrunnet i samsvar med krav i forvaltningsloven 24 og 25 sikring av at politiattester blir innhentet eller vurdert innhentet, ved godkjenning av privat barnehage at foreløpig godkjenning ikke kan gis 2

3 Innhold: 1. Innledning 2. Dokumentunderlag 3. Avvik 4. Lovkommentarer, observasjoner og vurderinger knyttet til tilsyn 5. Gjennomføring 6. Oppfølging og frister Vedlegg: Vedlegg 1: Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn Vedlegg 2: Deltakere ved Fylkesmannens tilsyn 1. Innledning Hjemmel for tilsynet er barnehageloven 9 og kommuneloven kapittel 10A. Disse bestemmelsene gir Fylkesmannen myndighet til å gjennomføre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Tilsynet er ledd i Fylkesmannens planlagte tilsyn med barnehagesektoren i et utvalg kommuner i Tilsynet utføres som systemrevisjon og er rettet mot Moss kommune som barnehagemyndighet. Formålet med tilsynet er å undersøke om kommunen sikrer at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, herunder fører tilsyn med barnehagene og behandler søknader om godkjenning i henhold til regelverket Rapporten er utarbeidet etter gjennomført tilsyn med Moss kommune i perioden Rapporten gir ikke en helhetlig vurdering av tilstanden i kommunen på barnehageområdet, men omhandler avvik som ble avdekket under tilsynet. Tilsynet ble gjennomført ved vurdering og gjennomgang av mottatt dokumentasjon og ved intervju av ansatte på ulike nivåer og med ulike funksjoner innen barnehageområdet i kommunen og i barnehagene. I rapporten fremkommer de avvik som ble avdekket under tilsynet: Avvik er definert som brudd på gjeldende lover og forskrifter. 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for tilsynet var: - Korrespondanse mellom kommunen og Fylkesmannen - Dokumentasjon mottatt fra kommunen, se vedlegg 1 - KOSTRA, kommunens nettsider m.m. 3. Avvik 3.1 Avvik nr 1: Moss kommune oppfyller ikke kravene til godkjenning etter barnehageloven når det gjelder: at vedtak om godkjenning i tilstrekkelig grad er begrunnet i henhold til krav i barnehageloven 10 sikring av at politiattester blir innhentet eller vurdert innhentet, ved godkjenning av privat barnehage at foreløpig godkjenning ikke kan gis 3

4 Avvik fra følgende myndighetskrav: Barnehageloven 10 jf. forskrift om politiattest i henhold til barnehageloven 4 og forvaltningsloven 24 og 25 Lovkommentarer: Barnehageloven 6 om virksomhetens plikt til å søke godkjenning lyder: Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: a) virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer b) og antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og c) virksomheten utføres mot godtgjøring Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang. Barnehageloven 10 om godkjenning lyder: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1 og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen Kommunen er lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven 8 første ledd, og har ansvaret for å godkjenne barnehager etter barnehageloven 10. I merknader fra Ot.prp nr 72( ) til 10 første ledd fastslås det at kommunen er godkjenningsmyndighet. Kommunen skal ved behandlingen av søknad om godkjenning foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de krav som kan utledes av 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. Barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, må være egnet for barnehagedrift. Av 1, 1a og 2 framgår det at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Dette medfører krav til utforming, innhold og bemanning. Bemanningsplanen må vise at driften vil bli forsvarlig og at barnehagetilbudet kan oppfylle lovens og rammeplanens krav til barnehagens innhold. Vedtak om godkjenning av barnehage er et enkeltvedtak jf, 2 første ledd b) i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 (forvaltningsloven). Forvaltningslovens kapitler IV-VI gir reglene for enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven 24 første ledd skal enkeltvedtak begrunnes. Forvaltningsloven 25 gir regler for hva begrunnelsen skal inneholde. Her framgår det at kommunen i begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på, gjengi innholdet i reglene i den grad dette er nødvendig for at søker skal forstå vedtaket og nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på. Etter 25 tredje ledd bør barnehagemyndigheten også nevne de viktigste momentene som har vært avgjørende for skjønnsutøvelsen. Hensynet bak begrunnelseskravet i forvaltningsloven er å sikre en forsvarlig saksbehandling. Når det gjelder godkjenning av barnehager, er hensynet til barna viktig. Det må framgå av vedtaket at de hensyn som skal sikre barn et godt og forsvarlig barnehagetilbud er vurdert. På denne måten vil barnehagemyndigheten ha dokumentert de vurderingene som er gjort. Dette er viktig informasjon for barnehageeier, og et viktig grunnlag for kommunen ved senere arbeid, for eksempel i forbindelse med tilsyn. Barnehageloven 19 og forskrift 16. desember 2005 om politiattest i henhold til barnehageloven har regler om krav til tilfredsstillende politiattest. Det stilles krav om tilfredsstillende politiattest både fra personer som skal arbeide i barnehagen og fra andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen. Etter forskrift om politiattest 2 første ledd skal ikke attesten være eldre enn tre måneder. For å sikre at barnehageeier som selv skal arbeide i barnehagen ikke er siktet, tiltalt eller 4

5 dømt for seksuelle overgrep mot barn er kommunen som godkjenningsmyndighet gitt myndighet til å kontrollere at tilfredsstillende attest foreligger, jf. forskrift om politiattest 4 annet ledd. Det er et krav om at tilfredsstillende attest fra barnehageeier skal foreligge før godkjenning gis. At vedkommende barnehageeier allerede har startet/driver flere barnehager, er ikke grunnlag for å slippe å levere attest dersom han/hun skal arbeide i den nye barnehagen. Kommunen kan også kreve attest fra eier av barnehagens lokaler og familiemedlemmer som er hjemme i barnehagens åpningstid. Godkjenningsmyndigheten må sørge for å gjøre påtegning i sine papirer om at tilfredsstillende attest er levert og kontrollert, jf. forskrift om politiattest 4 fjerde ledd. Påtegningen skal av hensyn til notoritet og kontroll dateres og signeres. Avviket bygger på følgende observasjoner Det framkommer av dokumentasjon og intervjuer at godkjenning av nye barnehager avgjøres i skole- oppvekst- og kulturutvalget. Kommunalsjef for kultur og oppvekst har myndighet til å avgjøre godkjenning av eksisterende barnehager som søker om endring, for eksempel på grunn av utvidelse. Ved godkjenning av nye barnehager inviterer kommunen til møte der det gis veiledning i lov og regelverk. Kommunen veileder også på annet regelverk og at man må søke godkjenning fra flere instanser. De vurderer tegninger og er på befaring. Det framkommer av intervjuer at barnehagerådgiverne drøfter godkjenningssakene internt. Lokaler, uteområder og pedagogiske planer blir i disse drøftingene vurdert opp mot barnehageloven 1, 1a og 2. Vurderingene framkommer i liten grad i vedtakene. Ved godkjenning av endringer følger kommunen en noe enklere prosedyre. Disse godkjenningssøknadene avgjøres administrativt. Av intervjuene forstår vi at kommunen alltid er på befaring og at de vurderer utvidelsen av lokalene opp mot barnehageloven 1, 1a og 2. Disse vurderingene framkommer ikke tydelig av saksdokumentene. Intervjuer og dokumentasjon viser at kommunen i alle godkjenningssaker innhenter barnehagens bemanningsplan og vedtekter. Vedtektene er gjenstand for veiledning. I intervjuene framkommer det at kommunen vurderer bemanningsplanen opp mot hvordan eier sier de skal drive barnehagen, mot åpningstider, aldersgrupper osv. Kommunen innhenter andre myndigheters godkjenninger før godkjenning etter barnehageloven blir gitt. Det framkommer ikke av dokumentasjon Fylkesmannen har sett, om Moss kommune har innhentet, eller vurdert om man skal innhente, politiattest fra eier i private barnehager. I intervju framkommer det at kommunen innhenter slike attester, men at dette ikke ligger i den skriftlige rutinen. Det framkommer også noe usikkerhet rundt hvordan det dokumenteres at politiattest er innhentet. Intervjuer og dokumentasjon viser at en av de ikke-kommunale barnehagene i kommunen høsten 2009 ble stengt på grunn av konkurs. Det kom relativt raskt inn en ny eier som ønsket å starte barnehage i de samme lokalene. Intervjuer og dokumentasjon viser at Moss kommune var på befaring i lokalene og hadde møter med den nye eieren. Kommunen så også til at ny eier hadde søkt om godkjenning fra andre relevante myndigheter. Moss kommune ga barnehagen en foreløpig administrativ godkjenning , og barnehagen startet opp dagen etter. Barnehagen ble endelig godkjent i skole- oppvekst- og kulturutvalget I intervju framkommer det at begrunnelsen for å gi foreløpig godkjenning før alt formelt var på plass, var den akutt oppståtte situasjonen for barn og foreldre, samt at barnehagebygget var godt kjent og tidligere godkjent av Moss kommune. Ny eier ga tilbud til alle barna som hadde plass i den nedlagte barnehagen. Fylkesmannens vurdering Barnehageloven 10 bestemmer at kommunen ved behandling av søknad om godkjenning, skal foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de krav som kan utledes av 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. Av disse bestemmelsene framgår det blant annet at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal gi barna muligheter for lek, 5

6 livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Dette medfører krav til utforming, innhold og bemanning. Hovedregelen i forvaltningsloven er at vedtak skal begrunnes, jf. fvl 24. Begrunnelsesplikten er en del av kjernen i prinsippet om forsvarlig saksbehandling. Den er også en konsekvens av kravet til god forvaltningsskikk og at forvaltningen skal kunne dokumentere det den foretar seg. Formålet med begrunnelsesplikten er å sikre en lovmessig og rettferdig forvaltning, jf. uttalelser fra Forvaltningskomiteen. Etter forvaltningsloven 25 annet ledd skal de faktiske forhold som vedtaket bygger på, nevnes. Kommunen må vise hvilke fakta som er lagt til grunn for vedtaket. Kommunen må også sørge for at de vurderingene som gjøres blir synlige i vedtaket. Slik Fylkesmannen har forstått det, drøftes vurderingene internt. Av de godkjenningsvedtakene til nye barnehager som Fylkesmannen har studert, kan vi lese at kommunen har vurdert saken etter krav i bhgl 1, 1a og 2, men det er vanskeligere å se hvordan man har vurdert dette. I godkjenningssaker som gjelder utvidelser, er det etter Fylkesmannens vurdering vanskelig å lese av vedtakenes begrunnelser både om og hvordan kommunen konkret har vurdert barnehagen opp mot de krav som kan utledes av 1, 1a og 2 om barnehagens formål og innhold. Barnehageloven 10 krever at kommunen i godkjenningsprosessen skal foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet til å oppfylle kravene i barnehageloven 1, 1a og 2. Disse vurderingene må etter Fylkesmannens vurdering framkomme i begrunnelsen. Moss kommune skriver i sin tilbakemelding til oss at det i godkjenningssaker er gitt mye veiledning på forhånd, samt at det er sannsynlig at søker kjenner regelverket. Etter Fylkesmannens vurdering skal det likevel framkomme i vedtakets begrunnelse hvordan de faktiske forhold er vurdert opp mot de rettsreglene som gjelder. Når det gjelder godkjenning av barnehager, er hensynet til barna viktig. Det må framgå av vedtaket at de hensyn som skal sikre barn et godt og forsvarlig barnehagetilbud er vurdert. For barnehageeier er myndighetens vurderinger viktig informasjon for å kunne forstå og rette seg etter vedtaket. Etter Fylkesmannens vurdering vil også begrunnelsene være et viktig grunnlag for kommunen ved senere myndighetsutøvelse overfor barnehageeier. Moss kommune stiller i sin tilbakemelding seg spørrende til om mangelfull begrunnelse av godkjenningsvedtak er et lovbrudd. Kommunen ser på tilbakemeldingen mer som et konstruktivt innspill til bedre praksis. Etter Fylkesmannens vurdering skal alle vedtak om godkjenning av barnehager begrunnes i samsvar med forvaltningsloven 24 og 25. På bakgrunn av det som er sagt over, vurderer Fylkesmannen at Moss kommune ikke har gitt slik begrunnelse som forvaltningsloven krever, og dermed ikke dokumentert at godkjenningsvedtakene bygger på en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til 1, 1a og 2 i barnehageloven. I forskrift om politiattest framkommer det at kommunen ved godkjenning av privat barnehage skal påse at det foreligger tilfredsstillende politiattest for eier. Dette gjelder der eier selv skal arbeide i eller av andre grunner oppholder seg regelmessig i barnehagen. Kommunen kan også kreve politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra familiemedlemmer som er tilstede i barnehagens åpningstid. Det framkom av intervjuene at kommunen alltid innhenter politiattester når de skal godkjenne familiebarnehager, men at de kanskje ikke har vært like konsekvente ved godkjenning av ordinære barnehager. Det var usikkerhet om hvorvidt kommunen dokumenterer at politiattest er innhentet der det er påkrevet, eller om politiattest skal innhentes. Om politiattest er innhentet, er ikke dokumentert i de godkjenningssakene Fylkesmannen har gått gjennom. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at Moss kommune har et system som sikrer at politiattest blir innhentet eller vurdert innhentet. Etter barnehageloven 10 har kommunen ansvar for å godkjenne barnehager. Regelverket åpner etter vår vurdering ikke for foreløpige godkjenninger. Fylkesmannen ser at Moss kommune var i en spesiell situasjon da en av kommunens barnehager gikk konkurs og ble stengt med umiddelbar virkning. Vi ser også at kommunen opptrådte konstruktivt og arbeidet for en rask løsning. Løsningen førte til at barn og foreldre raskt kunne komme tilbake til de barnehagelokalene der de var kjent. Barnehagelokalene var også kjent for kommunen fordi det hadde vært drevet en 6

7 godkjent virksomhet der. Likevel vurderer Fylkesmannen det slik at Moss kommune ikke hadde anledning til å gi barnehagen en foreløpig godkjenning før alle krav i lovverket var oppfylt. 4. Lovkommentarer, observasjoner og vurderinger knyttet til tilsyn Lovkommentarer: Barnehageloven 8 første ledd lyder: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Barnehageloven 16 om tilsyn lyder: Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. I stedet for eller i tillegg til stenging av virksomheten, kan kommunen bruke økonomiske reaksjoner overfor ikke-kommunale barnehager dersom krav etter 14 a, eller forskrift i medhold av samme bestemmelse, ikke er overholdt. Vedtak om retting og stenging og vedtak om anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler kan påklages til fylkesmannen. Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8. Etter barnehageloven 16 skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Tilsynet skal bidra til å sikre at barna får det de har krav på etter ulike regelverk, og at foreldrene skal føle trygghet i forhold til barnas opphold i barnehagen. I Kunnskapsdepartementets veileder om tilsyn heter det at tilsyn må forstås som de aktiviteter kommunen utøver for å sikre at barnehagene drives i samsvar med lov og forskrifter. I kommunens arbeid er det mange aktiviteter som inngår under tilsynsbegrepet, ett av dem er det stedlige tilsynet med barnehagene. Ot.prp. nr. 72 ( ) angir at tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Kommunen skal ved godkjenningen og gjennom aktiv veiledning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med forskrifter. I dette ligger at kommunen må innrette sitt tilsyn slik at brudd på gjeldende regelverk avdekkes og følges opp. Dersom kommunen oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan den gi pålegg om retting. Pålegget skal gis i form av et vedtak, og forvaltningslovens regler skal følges. Vedtak om retting kan påklages til Fylkesmannen, jf. bhgl 16 fjerde ledd. Regelverket for tilsyn setter ikke krav til metode og hyppighet, men tilsynet skal påse at alle barnehagene drives i tråd med gjeldende regelverk. I veileder om tilsyn med barnehager fra Kunnskapsdepartementet presiseres det at tilsynet etter barnehageloven skal omfatte alle myndighetskrav, dvs. krav stilt i både lov og forskrifter. Dette krever en viss systematikk i tilsyns- og kontrollarbeidet. Tilsyn er altså først og fremst en lovlighetskontroll. I veilederen påpekes det også at det er ulike aktiviteter som inngår i tilsynsbegrepet, for eksempel innhenting av informasjon gjennom årsplaner, årsmelding, vedtekter og annet. I tillegg kommer det stedlige tilsynet. Observasjoner: Det framkommer av dokumentasjon og intervjuer at kommunalsjef for kultur og oppvekst er delegert ansvaret som barnehagemyndighet i Moss kommune. Rådmannsfunksjonen i kommunen består av rådmann og fire kommunalsjefer. Kommunalsjefene har rådmannens fullmakter på eget fagområde. Kommunalsjefen har myndighet til å føre tilsyn med barnehager. Avdelingens tre rådgivere på barnehageområdet utfører tilsynet på vegne av kommunalsjefen. 7

8 Kommunalsjefen er videre leder for virksomhetslederne i de kommunale barnehagene. Han innehar dermed også eierrollen for de kommunale barnehagene. Rådgiverne på barnehageområdet har også oppgaver knyttet til de kommunale barnehagene. Det framkommer av dokumentasjon og intervjuer at Moss kommune har oppdaterte prosedyrer og rutiner for tilsyn med barnehagene. Kommunen bruker kvalitetssikringssystemet Risk Management. I dette systemet ligger tilsynsrutinene og maler som brukes ved tilsyn. I planen framkommer det at det skal være stedlig tilsyn i alle barnehager hvert år. Dette blir også gjennomført, etter et årshjul for det enkelte år. Forut for det stedlige tilsynet sendes det ut et skjema som barnehagene skal fylle ut og levere inn minimum en uke før tilsyn. Skjemaet danner utgangspunkt for en gruppesamtale der ulike yrkesgrupper deltar. Fra barnehagemyndigheten møter to personer ved alle tilsyn. Tema for tilsynet bestemmes for ett år av gangen. I tillegg er det faste temaer som kontrolleres hver gang, blant annet antall barn, areal og pedagogbemanning. Etter tilsynsbesøket skrives det rapport. Dersom barnehagemyndigheten har konkludert med avvik, fungerer rapporten også som et varsel om at det vil bli truffet et vedtak med pålegg om retting. Barnehagen får en frist til å si hvordan de tenker å rette på forholdet. Fristen følges opp med purringer dersom barnehagen ikke gir tilbakemelding. Kommunen bruker et eget oppfølgingsskjema til dette. Avviket kontrolleres også på nytt i neste tilsyn. Det framkommer av intervjuer at kommunen ikke har gitt pålegg om retting etter tilsyn, da de påpekte forholdene har blitt løst uten slikt vedtak. Videre framkommer det av intervjuer og dokumentasjon at kommunen kontrollerer årsmeldingene hvert år. Dersom noe ikke er som det skal være i årsmeldingen, kontaktes barnehagen. I årsmeldingene blir blant annet antall barn, areal og pedagogbemanning kontrollert. Det framkommer videre av intervjuene at kommunen innhenter barnehagenes årsplaner. Disse legges fram for skole-, oppvekst og kulturutvalget til orientering. Ved det stedlige tilsynet er årsplanene tema og man kontrollerer at disse inneholder det de skal etter lov og rammeplan. Det framkommer av intervjuer og av dokumentasjon at tilsynet i de kommunale og de ikkekommunale barnehagene utføres på samme måte. Både kommunale og ikke-kommunale barnehager følges opp i ettertid med frister og krav om å rette opp forhold som myndigheten finner ikke er i henhold til lov og forskrifter. Alle styrere/virksomhetsledere i kommunale og ikke-kommunale barnehager blir invitert til å delta på møte i kommunalavdelingen fire ganger pr. år. I møtene er blant annet regelverk og statlige føringer tema. Det er mye kontakt med barnehagene på telefon og e-post. Videre følger kommunen opp barnehagene gjennom samordnet opptak. Kommunen har rutiner for behandling av bekymringsmeldinger fra brukere. Fylkesmannens vurdering: Kommunen skal etter barnehageloven 8 påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Etter barnehageloven 16 skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Kommunen må derfor innrette sitt tilsyn slik at brudd på gjeldende regelverk avdekkes og følges opp. I Moss kommune får alle kommunale og ikke-kommunale barnehager årlige tilsynsbesøk. I tilsynet kontrolleres noen faste temaer og noen temaer som bestemmes for det enkelte året. Alle temaer er hentet fra lov om barnehager med forskrifter. Etter Fylkesmannens vurdering gir dette god bredde i kommunens tilsyn. Slik Fylkesmannen vurderer det, har også kommunen et system som sikrer at påviste brudd på regelverket følges opp. I tillegg til de stedlige tilsynene kontrollerer kommunen barnehagenes årsmeldinger og årsplaner. Etter vår vurdering gir de samlete tilsynsaktivitetene Moss kommune en god mulighet til å påse at barnehagene drives etter gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8. Fylkesmannen har ikke konkludert med avvik knyttet til tilsynsvirksomheten i Moss kommune. 8

9 5. Gjennomføring Tilsynet omfattet følgende aktiviteter: Første varsel om tilsyn, datert Tilbakemelding på varsel om tilsyn datert Endelig varsel om tilsyn datert Frist for innsending av dokumentasjon, Åpningsmøte ble avholdt Intervjuer ble gjennomført og Sluttmøte ble avholdt Varsel om vedtak datert Rapport og vedtak datert Oppfølging og frister Forhold som er beskrevet under avvik, representerer brudd på lov eller forskrift. Avvik må utbedres snarest, jf. vedtak med pålegg om retting datert Moss, Kari Smith-Meyer Karianne Åsheim tilsynssleder revisor 9

10 VEDLEGG 1 Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn med Moss kommune Mottatt før tilsynsbesøket: Organisasjonskart administrativ organisering Organisasjonskart kommunalavdeling kultur og oppvekst Reglement for folkevalgte organer og delegering for Moss kommune av Delegering av myndighet virksomhetsleder Rutinebeskrivelse for tilsyn Rutinebeskrivelse for varslet tilsyn Rutine for oppfølging av pålegg etter tilsynsbesøk Årshjul for tilsynsbesøk 2013 Rutine for bekymringsmeldinger Diverse maler og skjemaer for tilsyn Oppfølging av tilsyn 2013 Årshjul for tilsynsbesøk 2012 Oppfølging av tilsyn 2012 Arshjul for tilsynsbesøk 2011 Oppfølging av tilsyn 2011 Rapporter fra tilsynsbesøk Bellevue barnehage 2011, 2012, 2013 Rapporter fra tilsynsbesøk Bråtenstua barnehage 2011, 2012, 2013 Rapporter fra tilsynsbesøk Verket barnehage 2011, 2012, 2013 Rapporter fra tilsynsbesøk Sydskogen barnehage 2011, 2012, 2013 Rapporter fra tilsynsbesøk Skarmyra barnehage 2010, 2011, 2012 Rapporter fra tilsynsbesøk Grindvold barnehage 2010, 2011, 2012 Rapporter fra tilsynsbesøk Luenbakken barnehage 2011, 2012, 2013 Rutine for godkjenning av barnehager Dokumenter som ligger til grunn for godkjenning av Grindvold barnehage Dokumenter som ligger til grunn for godkjenning av Sydskogen barnehage Dokumenter som ligger til grunn for godkjenning av Skredderåsen barnehage Dokumenter som ligger til grunn for godkjenning av Bellevue barnehage Vedtak om godkjenning av Tronvik gårdsbarnehage Vedtak om godkjenning av Sandbukta barnehage Vedtak om godkjenning av Søly barnehage Vedtekter for Moss kommunes barnehager Vedtekter for Borg barnehager avdeling Sydskogen Vedtekter for Bellevue barnehage Organisasjonskart, bemanning og beskrivelse av Grindvold barnehage Organisering og bemanning i Sydskogen barnehage Organisering og bemanning i Bellevue barnehage Ansvar og oppgaver for pedagogisk personale i Moss kommunes barnehager Arbeidsavtale Moss kommune - ledere Lederavtale med vedlegg Moss kommune Stillingsbeskrivelse for styrer Borg barnehager AS Stillingsbeskrivelse for pedagogisk leder Borg barnehager AS Førskolelærerrollen - Barnehagenett 10

11 Stillingsbeskrivelse for virksomhetsleder i Søly og Bellevue barnehager Stillingsinstruks for pedagogiske leder i Søly og Bellevue barnehager Årsplan for Grindvold barnehage 2013/2014 Årsplan for Sydskogen barnehage 2013/2014 Årsplan 2013/2014 Ernæringsbarnehage AS avdeling Søly og avdeling Bellevue 11

12 VEDLEGG 2 Oversikt over hvilke personer som var direkte involvert i tilsynet I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakere fra Moss kommune og barnehagene under åpningsmøtet og sluttmøtet, og over hvilke personer som ble intervjuet. Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Bjørn Olavesen Kommunalsjef X X Eva Eek Fagkoordinator X X X barnehage Lene Haraldsen Rådgiver X X Frode Andersen Eierrepresentant X X X Bellevue barnehage Ronny Mikkelsen Styrer Bellevue X X X barnehage Eva Heger Eierrepresentant X X X Sydskogen barnehage Vegar Andersen Styrer Sydskogen X X X barnehage Anne Sørlie Virksomhetsleder X X X Grindvold barnehage Thomas Meyer Nestleder X Fra Fylkesmannen deltok seniorrådgiver Karianne Åsheim og seniorrådgiver Kari Smith-Meyer, med sistnevnte som tilsynssleder. 12