ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

Transkript

1 Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble det registrert 1682 rømninger av barn fra barnevernsinstitusjoner i Norge. PUBLISERT: 29.FEB :40 ADALHEIDUR OLDEIDE OPPDATERT: 29.FEB :08 - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Hadde barnevernet samarbeidet bedre, ville jeg nok ikke rømt, sier 21-åringen fra Suldal tilbt.no. Han ønsker ikke å offentliggjøre etternavnet sitt. Fra 2009 til 2013 bodde Harald på barnevernsinstitusjon på Vestlandet. I løpet av den tiden rømte han minst fire ganger, forteller han. I fjor ble det registrert 1682 rømninger av barn fra barnevernsinstitusjoner i Norge. Nesten halvparten av disse ble registrert i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. BT har tatt utgangspunkt i de rømningene der barnevernet har varslet politiet. Følte seg umyndiggjort

2 Noen av barna er borte i få timer, noen i flere dager. I mange av tilfellene kan det være samme barn som har uteblitt eller stukket av på nytt. Harald stakk av fordi han ikke fikk ha noe særlig kontakt med dem han var glad i. - Plutselig ble friheten min innskrenket. Jeg følte meg umyndiggjort, liten og redd. Jeg savnet familien min og barndomshjemmet mitt, sier Harald. Nå er han en såkalt «barnevernsproff» i Forandringsfabrikken, en stiftelse for unge som selv har vært i barnevernet. - En naturlig del Flertallet av dem som rømmer, er tenåringer som er plassert på åpne atferdsinstitusjoner, som regel mot sin vilje. Det forteller Nina Bolstad, leder for Barnevernsvakten i Bergen. - Rømming er en naturlig del av å være plassert i barnevernet, sier Nina Bolstad, leder for Barnevernvakten i Bergen. Rune Nielsen Hun sitter inne på et lite rom i første etasje på politihuset i Bergen sentrum. Sofaen er fylt opp med bamser. På veggen henger barnevennlige bilder. Det er hit mange av barna som blir meldt savnet fra barnevernet, blir tatt med etter at de er funnet. Som oftest av politiet. Her venter de på at noen skal ta dem med tilbake dit de rømte fra. - De er sjelden glade for å være her. De er ofte sinte fordi de må tilbake til institusjonen, sier Bolstad i Barnevernvakten, som er kommunens beredskap når barneverntjenesten går hjem for dagen. Hun sier rømning er en naturlig del av det å være i barnevernet. - Mange er der jo mot sin vilje, sier Bolstad. Ikke nødvendig Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere.

3 - Institusjonene må samarbeide bedre med ungdommene som bor der. Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt. Han understreker at mange institusjoner er bra plasser å være. - Men når man rømmer, er det et signal om at man ikke har det bra. Dette må institusjonene ta alvorlig. De må møte ungdommene som mennesker som selv vet hva som hjelper, og samarbeide med dem. I Bergen blir ofte barn som rømmer, plassert på dette rommet hos Barnevernvakten i Bergen. Her venter de på å bli hentet tilbake til institusjonen de har forsvunnet fra. Rune Nielsen Flest på Vestlandet Antall rømninger på Vestlandet er høyere enn resten av Norge. Av de 1683 som ble registrert i fjor, ble 738 registrert i region vest. Det er stor forskjell på størrelsen på de fem regionene. Region vest og øst er de to største regionene. Fikk du med deg historien om Glassjenta? Her finner du hele reportasjeserien. I region øst ble det registrert 183 rømninger. Hilde Baardsen, avdelingsdirektør i Bufetat region vest, sier de ikke vet årsaken til at region vest har høyere tall enn resten av landet. - Det kan handle om at regionene har ulik sammensetning av tiltak, og at noen regioner har flere institusjonsplasser for ungdom med atferdsplasser.

4 Det kan også skyldes ulike vurderinger i regionene om når politiet skal varsles, og at regionene har ulike praksis for å registrere rømninger, ifølge Baardsen. Ifølge Harald er den geografiske plasseringen av institusjonene en av hovedårsakene til at tallet er høyre på Vestlandet. - Mange barnevernsinstitusjoner er plassert langt unna byene. Det gjør at man kan føle seg isolert og alene. Jeg bodde selv på en svært liten plass, to og en halv time unna familien min. - Begår kriminalitet Hans Sigurd Morstøl, leder ved Ungdomsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, sier at politiet i Bergen daglig mottar meldinger om barn som er savnet fra barnevernsinstitusjoner. At ungdommene ønsker å ruse seg, eller at de ikke ønsker å være på institusjon, kan være noen av årsakene til at barnevernsbarna rømmer, ifølge Morstøl. - Noen er borte én natt, andre er borte lenger. Det er ingen tvil om at dette er et problem. Han sier hovedproblemet er manglende kontroll på ungdommer som kan være ustabile. - Mange av dem begår kriminalitet. I tillegg bruker politiet mye ressurser på dette. Alternativet er tvang Baardsen sier de fleste rømninger skyldes at ungdommene ikke kommer tilbake til avtalt tid. Ifølge henne går det fint med de aller fleste som rømmer eller ikke kommer tilbake når de skal. Men noen ganger får det negative konsekvenser. - I enkelte tilfeller oppsøker ungdommene et miljø som ikke er bra for dem, for eksempel et rusbelastet miljø. I tillegg bruker ansatte en del tid på å lete etter dem som rømmer. Baardsen legger vekt på at alternativet til rømming ville være bruk av tvang, noe ungdommene kan oppleve som et overgrep. - Det er viktig å kjenne ungdommens problemer og historie, slik at vi på best mulig måte kan ta hensyn til dette når tvang må benyttes. Tvang skal bare brukes for å ivareta ungdommen og andres helse og sikkerhet, sier Baardsen. - Det ville være negativt for de fleste ungdommers utvikling dersom de ble sperret inne. De trenger tillit for å utvikle seg til trygge og selvstendige mennesker. Barnevernsinstitusjoner er ikke fengsel. Dette er ungdommenes hjem.

5 Nina Bolstad i Barnevernvakten samtykker. - Strengere regime er alternativet, men ikke alle kan hjelpes bak lukkede dører. - Vi rømmer ikke fordi vi har lyst, oftest er det fordi noe gjør vondt inne i hjertet, sier Harald.