Saksframlegg. Bosetting av enslige mindreårige (EM) flyktninger i 2012, og videreføring av bosetningsarbeidet etter prosjektslutt

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Audhild Johnsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite Levekår Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Bosetting av enslige mindreårige (EM) flyktninger i 2012, og videreføring av bosetningsarbeidet etter prosjektslutt Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal kommune stiller seg positive til å bosette 4 enslige mindreårige flyktninger i alderen år, i Bosettingsarbeidet styrkes ved og midlertidig å ansette 2 miljøarbeidere. Stillingene finansieres ved bruk av Disposisjonsfond ungdomsflyktninger i perioden Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2012, datert Til kommunestyret: Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2012, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

2 Bakgrunn for saken Stjørdal kommune har fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet mottatt en forespørsel om å ta i mot 4 enslig mindreårige i Dette som ledd i at kommunen i desember 2009 starta et 3- årig prosjekt vedrørende bosetting av EM. Prosjektet er nå inne i sitt tredje og siste år. I denne forbindelse må kommunen ta stilling til om bosettingsarbeidet skal fortsette, og i hvilken form bosettingen skal skje. Saksopplysninger Stjørdal kommune har en godt etablert flyktning tjenestemed lang erfaring med bosetting og integrering av flyktninger. Denne kompetansen, sammen med andre enheters kunnskap om barn og unge og deres behov, var bakgrunnen for at kommunen startet bosetting av enslige mindreårige mellom 15 og 18 år i Det første året ble det bosatt åtte gutter, året etter ti, og i 2011 ble det bosatt 4. Det vil si at kommunen hittil har tatt i mot 22 enslige mindreårige for bosetting, samt fått en anmodning fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å ta i mot fire nye i De fleste som hittil er bosatt er fra Afghanistan, to er fra Somalia. Alle er gutter i alderen 15 til 20 år. Det vil si at vi i dag har en tjueåring, fire nittenåringer, seks attenåringer, fem syttenåringer, en sekstenåring og en femtenåring under barneverntiltak. Barneverntjenesten iverksetter tiltak i forhold til alle som kommer. 4 av de 22 som hittil har blitt bosatt, har imidlertid valgt å klare seg uten barneverntiltak etter fylte 18 år. Disse har begynt i Introduksjonsprogrammet for flyktninger. Som følge av reduksjon i antallet enslige mindreårige asylsøkere (EMA) til Norge, har det etter 2010 vært sterk nedgang i behovet for bosetting. I 2009 kom det 2500 EMA til Norge, i 2010 var antallet 895, og i 2011 var det 850. Enslige mindreårige flyktninger: Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er barn og unge som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte for å søke asyl, eller som kommer til Norge som overføringsflyktninger via FNs Høykommisær for Flyktninger. Når en enslig mindreårig har fått oppholdstillatelse i Norge, er han ikke lenger asylsøker og omtales enslig mindreårig (EM). De fleste som kommer er gutter, og Afghanistan og Somalia er av de største opprinnelseslandene. Andre store opprinnelsesland er Sri Lanka, Eritrea og Etiopia. Statlige tilskudd til enslige mindreårige flyktninger (EM): Kommuner som bosetter EM får utbetalt et særtilskudd. Tilskuddsbeløpet for 2012 er på kr pr EM. Tilskuddet utbetales for personer som var under 18 år ved ankomst til landet, og utbetales til og med det året den EM fyller 20 år. I tillegg til dette særtilskuddet, mottar kommunen et ordinært integreringstilskudd likt det kommunen får utbetalt for andre flyktninger som bosettes. Dette tilskuddet utbetales i 5 år uavhengig av alder på den som bosettes. Tilskuddet utgjør kr fordelt på de fem første årene flyktningene bor i kommunen. Tilskuddet er ment å dekke kommunens utgifter til bosetting. Oversikt over tilskudd til EM:

3 Integreringstilskudd Særskilt tilskudd Samla tilskudd 1.bosettingsår kr Kr Kr bosettingsår kr Kr Kr bosettingsår kr Kr Kr bosettingsår kr Kr Kr bosettingsår kr Kr Kr Bosettingsordninger som etableres og hjemles i barnevernloven: Utgangspunktet for arbeidet med EM er at barna/ungdommene er kommet til Norge uten foreldre. Denne situasjonen for et barn, er i seg selv bekymringsfull og krever en barnevernfaglig tilnærming. I de tilfeller hvor det blir satt i verk barneverntiltak etter Barnevernloven, gir Staten etter Barnevernloven 9-8, kommunen tilskudd til dekning av utgifter. Tilskuddet dekker kommunens utgifter ut over kr ,- pr mnd i Tilskuddsordningen gjelder fram til og med den måneden personen fyller 20 år. Alle driftstiltak for EM, hvor den enslige mindreårige er bosatt i for eksempel et kommunalt boog omsorgstiltak, kan kommunen beregne statlig refusjon for. Kommunen kan inkludere faste utgifter som lønnsutgifter til miljøarbeider som utfører nødvendig oppfølging, husleie, fritidstiltak, utgifter til livsopphold m.m. Utgiftene fordeles på den enkelte EM. I tillegg kan det søkes refusjon for andre nødvendige tiltak for den enkelte når dette kan begrunnes i særlige behov for det enkelte barn. Det er ikke satt noen øvre grense for hvor store utgifter som kan refunderes. Det ytes ikke statlig refusjon for dekning av etableringsutgifter/investeringsutgifter kommunen har i forbindelse med bo- og omsorgstiltak for EM, dvs. kjøp av bolig, innskudd i leilighet, møbler og annet utstyr/inventar. Men som nevnt ovenfor, ytes det refusjon for løpende utgifter til drift av bo- og oppfølgingstiltak, herunder husleie. Refusjonsordningen gjelder ikke for utgifter i forbindelse med skole/utdanning (med unntak av leksehjelp), helsetjenester og utgifter til verge. Utgiftene til skolegang dekkes av øvrige statstilskudd som kommunen mottar i forbindelse med bosetting av EM. Organisering - tiltak Det ble i startfasen etablert et samarbeidsteam, EM-team, rundt de enslige mindreårige, bestående av representanter fra enhet barn og ungdom, flyktningkontoret, voksenopplæringen og barnevernet. Disse har et felles ansvar for tiltak rundt de enslige mindreårige som kommer til kommunen. Barneverntjenesten har ansvar for budsjett og kjøper i dag tjenester fra de andre kommunale aktørene. Fra starten av var det ansatt en koordinator i 50 % stilling i barneverntjenesten, som hadde ansvar for undersøkelse og tiltak, samt å koordinere og lede EMteam. I Ungdomskontakten var det en 100 % miljøterapeut, som skulle ta seg av den daglige oppfølginga av ungdommene. Barneverntiltak: Alle som blir bosatt i kommunen, kommer under barneverntiltak; det vil si frivillig hjelpetiltak til de er 23 år. Fra de er 18 år kan de imidlertid velge å klare seg uten barneverntiltak. Av de 22 guttene som til nå er bosatt, har 4 valgt å klare seg uten barnevernets hjelp etter de ble 18 år. Disse går på Introduksjonsprogrammet. En femte, som også valgte å gå ut av barnevernet,

4 benyttet seg av angrefristen som ligger i barnevernloven, og ønsket seg tilbake til barnevernet etter først å ha begynt på Introduksjonsprogrammet, og gått der i to måneder. Bolig oppfølging: De fleste bor to og tre sammen i hus/leiligheter, tre bor i vertsfamilier og en bor i fosterheim. Vertsfamilienes hovedoppgave er å være trygge voksne for ungdommen, samt bidra til at de integreres i det norske samfunnet. De skal videre hjelpe ungdommen med å få et innblikk i hvordan en norsk familie fungerer i hverdagen, de skal gi boveiledning og de skal hjelpe til med lekser og skolearbeid. Fosterheimen er et frivillig tiltak og rekruttert i den enslige mindreåriges nettverk. Etter som flere ungdommer ble bosatt, økte også behovet for flere ansatte rundt dem. Det ble derfor ansatt flere, både i barneverntjenesten og ungdomskontakten. I dag er det i barneverntjenesten en koordinatorstilling på 50 % samt en saksbehandlerstilling på 80 %. I ungdomskontakten er det 2 miljøterapeutstillinger på 100 % samt en miljøarbeiderstilling på 40 %. Miljøtjenesten har den daglige kontakten med, og oppfølginga av ungdommene. De har en turnus hvor de er på jobb et par ettermiddager/kvelder i uka, men har fri i helgene. Det er ingen oppfølging av ungdommene i helgene. Skole: Voksenopplæringen organiserer norskopplæring og grunnskoleløp mot EM i Stjørdal kommune. Undervisningsopplegget har vært i stadig utvikling fra de første EM kom på nyåret 2010, og skolen har nå en 3G-klasse, hvor målet er grunnskoleeksamen våren Leksehjelp: I tillegg til skolen har ungdommene tilbud om leksehjelp to ettermiddager i uka. Leksehjelpa organiseres av barneverntjenesten; dvs at barneverntjenesten leier inn leksehjelper fra tredje klasse på Ole Vig. De enslige mindreårige oppmuntres til å benytte seg av leksehjelpa. Fritid fritidsaktiviteter: Ungdommens Hus og ungdomskontakten har ulike aktiviteter hvor de enslige mindreårige kan delta på lik linje med andre ungdommer. De deltar ellers på allerede etablerte aktiviteter i Stjørdal kommune. I tillegg velger de en fritidsaktivitet hver, som for eksempel fotball, dans, musikk eller annen aktivitet, som kommunen betaler for. I forbindelse med dette har flere av guttene vært på Norway Cup og DanaCup med sine lag, og to har vært på treningssamling i Tyrkia. Økonomisk bistand: Guttene har økonomisk bistand i form av livsopphold, ekstra bistand til klær, vår og høst, bistand til en reise innenlands i sommerferien, husleie og strøm, utgifter til lege og reseptbelagt medisin opp til egenandelstaket, samt utgifter til tannlege. Verge hjelpeverge: Ved bosetting i kommunen blir det av overformynderiet oppnevnt en hjelpeverge som skal sikre ungdommenes rettsikkerhet og at deres interesser blir ivaretatt ved bosetting. Hvis man er sikker på at foreldrene er døde, blir det oppnevnt en verge. Vergens/hjelpevergens ansvar opphører når den enslige mindreårige fyller 18 år. Frivillighetssentralen: Frivillighetssentralen har en femtiprosents ressurs mot bosatte flyktninger, EM- midler dekker 0,25 % stilling. Gjennom denne fikk de første ungdommene som ble bosatt mulighet til å få småjobber som snømåking, gressklipping, husmaling, rigging av utstyr til konserter og lignende, samt mulighet til å skape seg et nettverk gjennom frivilligheten. Det ble videre forsøkt å

5 rekruttere støttefamilier gjennom Frivillighetssentralen og lokalavisa, med liten hell. EM-teamet ønsker et tettere samarbeid med Frivillighetssentralen. Evaluering av prosjektet Prosjektet ble evaluert i miniteam bestående av koordinator og saksbehandler i barneverntjenesten og miljøarbeidere i enhet barn og ungdom. Videre var det evaluering i et utvida EM-team bestående av barneverntjenesten, enhet barn og ungdom, voksenopplæringen, helsestasjonen, flyktningkontoret og politiet. I tillegg har ungdommene uttale seg. Relasjonsbygging - oppfølging: Miljøarbeiderne, som er de som har det daglige arbeidet med ungdommene, sier at det som synes å fungere best, er å tilbringe mye tid med den enkelte, at dette er viktig for å bygge relasjon og skape tillit. Det er også viktig å ha tid til aktivitet, etter som erfaring viser at aktivitet er en god inngangsport til relasjonsbygging. Gjennom å bruke tid på ungdommene, snakke med dem, lytte til dem og ha aktiviteter sammen med dem, får man bedre oversikt over hva som rører seg, hvem som er sammen med hvem, hvem som har behov for mye oppfølging og hvem man kan trappe ned oppfølginga til. Det blir også lettere å finne ut om noen sliter med ensomhet, hvem som trenger helsehjelp etc., etc. I starten av prosjektet var tanken at ungdommene skulle klare seg mest mulig sjøl, med litt oppfølging i hverdagen. Erfaringen viser at de har behov for mye mer voksenkontakt enn det de får i dag, særlig i perioden rundt bosettingsfasen. Det er da de er usikre, ukjente med landet og systemet, ukjente med kodene og trenger veiledning av trygge og tydelige voksne. Et utvida EM-team pekte da også på behovet for tettere oppfølging på kveld, natt og helg. Politiet savner noen å ringe til etter arbeidstid, mens skolen trekker fram at dersom det sosiale livet ikke fungerer, er det vanskelig å få det faglige på plass. I tillegg melder også ungdommene sjøl om savn av voksenpersoner å ta kontakt med på kveld, helg og natt. Voksenkontakt beskyttende faktor: EM-ungdommene på Stjørdal ønsker et liv likt norske ungdommers liv, få utdanning og jobb, og kontakt med en voksen som kan hjelpe dem med det de trenger hjelp til. De ønsker gode folk rundt seg, utdanning og jobb. Dette stemmer overens med rapporten Avhengig og selvstendig, som viser til en tidligere studie blant enslige mindreårige, der ønsket om å bli behandlet som en vanlig ungdom, få utdanning, og en voksen som bryr seg, var de tre mest fremtredende behovene de enslige mindreårige ga uttrykk for. Rapporten viser til at det er en sammenheng mellom depressive plager og manglende voksenkontakt og at barn/ungdom er mer beskyttet mot de psykiske effektene av belastninger, motgang, overgrep eller traumer, hvis de har minst en voksenperson de er knyttet til. Forskning bekrefter at det som kjennetegner de barna/ungdommene som klarer seg bra, nettopp er det at det har vært et voksent menneske som har fulgt dem nært og omsorgsfullt over tid. Forslag til videreføring av arbeidet Arbeidet med EM videreføres, men med noen endringer: - De fire nye enslige mindreårige som Stjørdal kommune tar i mot i år, flytter i bofellesskap i Wergelandsveien 30 - Det er under opprettelse en base i Kjøpmannsgata 8, med kontorer, kjøkken, oppholdsrom, aktivitetsrom, klasserom og samtalerom, der alt arbeidet rundt EM skal sentreres. Her er det også tenkt en møteplass mellom EM og norsk ungdom. Videre er der plass slik at helsesøster kan ha samtaler med ungdommene der.

6 - Videreføring av bosettingsarbeidet i den form det er tenkt, krever en økning av miljøarbeiderressursen. Miljøarbeiderne skal jobbe både oppsøkende og med faste åpningstider på basen. Det foreslås å øke miljøarbeiderressursen med 2 årsverk, og ansette miljøarbeidere på engasjement ut Ei fagarbeiderstilling koster om lag til sammen for kommunen. Det står i dag 2,9 millioner kr på Disposisjonsfond ungdomsflyktninger. Det foreslås å bruke av disse for å oppbemanne miljøarbeiderressursen på EM. - De enslige mindreårige skal følges tett opp i starten, for så å trenge mindre oppfølging etter hvert, og skrives ut av systemet når de klarer seg sjøl. - Miljøarbeidertjenesten, som i dag er organisert under enhet barn og ungdom, overføres til barneverntjenesten. Ressurser i dag: 1 x 50 % koordinator/saksbehandler i barneverntjenesten 1 x 80 % saksbehandler i barneverntjenesten 1 x 40 % merkantil i barneverntjenesten 2 x 100 % miljøterapeut i tjenesten barn og ungdom 1 x 40 % miljøarbeider i tjenesten barn og ungdom Ønsket økning av miljøarbeidertjenesten: 2 x 100 % Vurdering Stjørdal kommune skal være en god kommune å bo i. For å ivareta de enslige mindreårige på best mulig måte, bør kommunen legge til rette for å knytte EM til trygge voksne med tanke på god utvikling og integrering. Evalueringen viser at tettere voksenoppfølging av EM ønskes av alle på ettermiddag/ kveld og i helgene. Dette for å forebygge bl. annet ensomhet, sosial vansker, skolefravær, rusproblematikk og psykiske vansker.