Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Sensorveiledning 1 Studium: bachelor sykepleie Kull og studieår: 050 og Emnekode og emnenavn: Naturvitenskap 1: Emne 2 050E2 og 051-E2 AF Forsøk nr: 1. forsøk Dato for eksamen/ prøve/ vurderingsoppgave/ mappekrav: Innleveringsform: elektronisk Sensurfrist: Viktig informasjon: Oppgave 1: CELLER og VEV (15 %) Nevn de fem typene vev vi har i kroppen og forklar hva hovedfunksjonen til de ulike vevene er. Oppgave 2: BEVEGELSESAPPARATET (5 %) Forklar hva som skjer når muskelfibre trekker seg sammen. Oppgave 3: NERVESYSTEMET (10 %) Forklar hvilke faktorer som bestemmer ledningshastigheten gjennom et akson. Oppgave 4: SANSENE (10 %) Forklar delfunksjonene som inngår i normal sansing. Oppgave 5: RESPIRASJON (5 %) Forklar hvordan inspirasjon og ekspirasjon skapes. Oppgave 6: SIRKULASJON (15 %) Forklar hvordan hjertets elektriske impulsutbredning foregår og hvordan den påvirker kontraksjonen i hjertemuskulaturen. 1 Det elektroniske dokumentet merkes Sensorveiledning emnekode emnenavn årstall EAa/ LK

2 2 Oppgave 7: HORMONER (15 %) Forklar hvordan ulike hormoner bidrar til jevn konsentrasjon av glukose i blodet. Oppgave 8: NYRER / SYRE BASE (5 %) Nevn delfunksjonene som inngår i normalfunksjon i nyrer og urinveier. Oppgave 9: FORDØYELSEN / ENERGIBALANSEN (15 %) Forklar hvordan karbohydrater, fett og protein nedbrytes enzymatisk og absorberes gjennom mage-tarm-kanalen. Oppgave 10: BLOD og IMMUNSYSTEMET (5 %) Forklar hva som skjer ved en betennelsesreaksjon. Forventning til besvarelsen: Sensorveiledningen er i stikkordsform. Besvarelsen må vurderes utfra prosentberegning på de ulike spørreordene og spørreordene som brukes. Oppgave 1: CELLER og VEV (15 %) Nevn de fem typene vev vi har i kroppen og forklar hva hovedfunksjonen til de ulike vevene er. Nervevev: styrer alle kroppens funksjoner. Styrer samspillet mellom celler, vev og organer. Bevisste og ubeviste handlinger styres fra hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) via det perifere nervesystemet til resten av kroppen. Muskelvev: skaper sammentrekninger i ulik typer muskelvev. Slik reguleres alt fra bevegelse (skjelettmuskulatur), åpning og lukking av blodårer og luftveier, og regulering av kjertler og innvollsorganer. Epitelvev: danner et beskyttende lag rundt kroppen og kroppens vev og organer Bindevev: binder sammen og støtter opp rundt vev og organer. Energilager og beskytter organer (støtdempende funksjon). Blod og lymfe: blod transporterer O2 og næringsstoffer til vevet, CO2 og avfallsstoffer fra vevet til utskillelsesorganer. Lymfe drenerer overskuddsvæske fra vev tilbake til blodsirkulasjonen s.41

3 3 Oppgave 2: BEVEGELSESAPPARATET (5 %) Forklar hva som skjer når muskelfibre trekker seg sammen. Tverrstripet muskulatur består av fibre bygd opp av mange tusen små kontraktile elementer etter hverandre, kalt sarkomerer. Hver sarkomer består av to proteintyper: myosin (i midten) og aktin (på hver side av myosinet). Muskelkontraksjonen utløses av et aksjonspotensial i muskelcellemembranen, derved griper myosinet fatt i aktinet og trekker det til seg, fra hver side. Dermed forkortes sarkomeren. Oppgave 3: NERVESYSTEMET (10 %) Forklar hvilke faktorer som bestemmer ledningshastigheten gjennom et akson. Om aksonet er myolinisert= isolering/ myolinskjede rundt. Aksonspotensialet «hopper fra mellomrom til mellomrom» i myolinskjeden = ledes raskere gjennom aksonet. Aksonets tykkelse. Tykke aksoner leder signaler raskere enn tynne. Eks ledes signaler fra sanseceller som registrerer berøring i tykke aksoner, mens nervefibre som registrerer kulde ledes i tynne. Man kjenner overflaten på en isbit, før man kjenner at den er kald. Oppgave 4: SANSENE (10 %) Forklar delfunksjonene som inngår i normal sansing. Spesialiserte sanseorganer som omdanner sansepåvirkning til elektriske impulser Formidling av elektriske signaler til hjernen: nervebibre, synapser, hjernestamme, thalamus og hjernebark. Skal si noe om hva som skjer i de ulike strukturer eks i nervecellen som danner og sender impulsen videre, i synapsen osv. Rekonstruksjon av de elektriske signaler til enten bevisste sanseopplevelser, som smerteopplevelse, eller ubevist regulering av kroppsfunksjoner som eks hjertefunksjon og respirasjon. Oppgave 5: RESPIRASJON (5 %) Forklar hvordan inspirasjon og ekspirasjon skapes. Inspirasjon: Nerveimpulser fører til at i brystkassens muskulatur trekker seg sammen. Ribbeina løftes og brystkassens dybde og bredde øker. Nerveimpulser utløser også kontraksjon av diafragma og brysthulen utvides nedover. Når brystkassen utvider seg under

4 4 inspirasjonen, øker volumet i brystkasse og lunger. Lungene tvinges til å følge med i brystkassens bevegelse på grunn av væskefilmen mellom lungen og brystveggen. Trykkforskjellen som skapes mellom luften utenfor nese og munn, og gassen i alveolene, får luften til å strømme inn i lungene under inspirasjonen. Ekspirasjon: Når nerveimpulsene som får diafragma og respirasjonsmuskulatur til å trekke seg sammen under inspirasjonen opphører, avtar brystkassens volum. Da blir trykket i gassen i alveolene høyere enn i luften utenfor nese og munn, og gass strømmer ut gjennom luftrørene. Oppgave 6: SIRKULASJON (15 %) Forklar hvordan hjertets elektriske impulsutbredning foregår og hvordan den påvirker kontraksjonen i hjertemuskulaturen. En hjertesyklus starter med at det dannes en impuls i sinusknuten som brer seg og får forkamrene til å trekke seg sammen. Impulsen ledes så til AV-knuten og videre gjennom ledningssystemet, og så fra muskelfiber til muskelfiber. Dermed trekker hjertekamrene seg sammen og pumper blod til lunger og ut i systemkretsløpet. Når hjertekamrene trekker seg sammen, slapper forkamrene av, og det strømmer blod inn i dem. Når hjertekamrene slapper av, åpnes klaffer slik at blodet strømmer inn i dem, og vi er klar til en ny syklus. Oppgave 7: HORMONER (15 %) Forklar hvordan ulike hormoner bidrar til jevn konsentrasjon av glukose i blodet. Insulin, glukagon og adrenalin sørger for stabil blodglukose rundt 5 mol/l, uavhengig av matinntak og fysisk aktivitet. Stabil blodglukose er viktig energikilde for nervecellene. Insulin: Ved matinntak spaltes karbohydrater til glukose, som raskt absorberer til blodbanken via mage - tarmkanalen. Den økte blodglukosekonsentrasjon/blodsukker registrer av spes celler i pancreas. Det produseres og utskilles insulin fra betaceller i de langerhanske øyene. Insulin binder seg til reseptorer i cellemembranen i muskel - og fettceller. Transportproteiner påvirkes og øker opptak av glukose inn i cellene. Blodsukkeret synker. Leverceller er uavhengig av insulin for oppsuging av glukose, men insulin øker omdannelsen av glukose til glykogen. Rask og effektiv transport av glukose når insulinproduksjonen er normal. Blodsukker vil derfor bare øke opp mot 8-10 mol/ l. Når det ikke tilføres glukose via maten, vil produksjonen av insulin opphøre i takt med fallende blodsukker ned til 5 mol/l.

5 5 Glukagon: Glukagon fra alfaceller i pancreas regulerer også blodsukker. Utskilles når blodsukkeret faller. Binder seg til reseptorer i levercellenes membran. Stimulerer til nedbrytning av glykogen til glukose. Glukose diffunderer til blodet. Bidrar til å holde blodsukkeret stabilt. Stimulerer også leverceller til å produsere glukose av aminosyrer. Adrenalin: Når blodsukkeret synker sendes det nervesignaler til binyrene, som skiller ut adrenalin. Virker på leverceller og stimulerer til omdanning av glykogen til glukose. Glukose diffunderer til blodet. Blodsukkeret vil stige. Oppgave 8: NYRER / SYRE BASE (5 %) Nevn delfunksjonene som inngår i normalfunksjon i nyrer og urinveier. Normal funksjon i nyrer og urinveier er avhengig av disse delfunksjonene: En filtrereringsflate der vann, salter og avfallsstoffer strømmer fra blodet til starten av tubulussystemet. Tubuli som reabsorberer det meste av vannet, saltene og andre stoffer som kroppen trenger. Reguleringsmekanismer (hormoner) som sørger for at det reabsorberes og skilles ut riktig mengde av ulike stoffer. Et lednings- og oppsamlings- system der urinen lagres og som den skilles ut gjennom urinledere, urinblære og urinrør Oppgave 9: FORDØYELSEN / ENERGIBALANSEN (15 %) Forklar hvordan karbohydrater, fett og protein nedbrytes enzymatisk og absorberes gjennom mage-tarm-kanalen. For at de store næringsstoffmolekylene skal kunne absorberes må de brytes ned til bestanddeler. Absorpsjon: Spaltede næringsstoffer transporteres fra tarmlumen via tarmepitelcellene til blod eller lymfe (s , ), figur 8.1: Fett: lipase fra pancreas, gallesalter emulgerer fett og etter enzymatisk hydrolyse danner gallesaltene miceller med fettsyrer, disse frigis når micellene kommer i kontakt med cellemembranen og diffundere så gjennom cellemembranen. Pakkes om til kylomikroner i epitelcellenes cytosol, overføres ved eksocytose til lymfen som tømmes i vena cava inferior. Proteiner: foreløpig spalting til mindre peptider ved pepsin i magesekk, videre av trypsin i tynntarm til aminosyrer. Absorpsjon av aminosyrer ved transportproteiner over epitelcellemembran og til blod. Vena porta, til lever. Karbohydrater: amylase fra spytt og fra pancreas. Enzymer som lactase, sukrase og maltase

6 6 (spalter disakkaridene lactose, sukrose og maltose) i cellemembran i tarmveggen. Transport av monosakkarider over epitelceller til blod: Vena porta, videre til lever. Oppgave 10: BLOD og IMMUNSYSTEMET (5 %) Forklar hva som skjer ved en betennelsesreaksjon Betennelse er kroppens reaksjon på en vevsskade som kan skyldes flere forhold: infeksjon av mikroorganismer, fysisk skade, kjemisk skade eller hypersensitivitets-reaksjoner. En betennelsesreaksjon kan for eksempel starte som respons på en skade som gir innpass for bakterier. Hvite blodceller (makrofager) i det skadede vevet angriper bakteriene første timen, samtidig som makrofager og mastceller skiller ut signalstoffer (blant annet histamin) som øker blodgjennomstrømning og blodårenes permeabilitet. Dette påkaller store mengder granulocytter fra blodet som går over i vevet og «eter» bakterier og døde celler (fagocytose). Klassiske tegn: varmt område, rødt, hovent, smerte og nedsatt funksjon.(s ). Aktuelt pensum: Nicolaysen,G. & Holck,P. (Red.) (2013) Kroppens funksjon og oppbygning., Oslo, Gyldendal Akademisk ISBN Antall pensumsider: 300 Tilleggslitteratur Sand, O. et al. (2006) Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi. 2. utg., Oslo, Gyldendal akademisk ISBN Wyller, V.B. (2009). Det friske mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, 2.utg., Oslo, Akribe, Bind 1 - VI ISBN Wyller, V.B. (2014). Frisk: Cellebiologi, anatomi og fysiologi, 3. utg., Oslo, Cappelen Damm akademisk, ISBN

7 7 Karakterbeskrivelser/ poeng Besvarelse som vurderes med gradert karakter 2 A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Sett inn en kort beskrivelse av karakteren A relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet: Sett inn en kortbeskrivelse av karakteren B relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene: Sett inn en kort beskrivelse av karakteren C relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet: Sett inn en kort beskrivelse av karakteren D relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. E Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet: Sett inn en kort beskrivelse av karakteren E relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet: Sett inn en kort beskrivelse av karakteren F relatert til emnets læringsutbytte eller poeng. Besvarelser som vurderes med karakterene bestått/ ikke bestått A Bestått For å få bestått må kandidaten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad kunne anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale etiske utfordringer og vise forståelse for faget og dets ansvarsområde Sett inn en kort beskrivelse av karakteren bestått relatert til emnets læringsutbytte eller antall poeng. B Ikke bestått Sett inn en kortbeskrivelse av karakteren ikke bestått relatert til emnets læringsutbytte eller antall poeng. 2 Generelle kvalitative karakterbeskrivelser fra Universitets- og høgskolerådet , revidert

8 8 Vedlegg: Emnebeskrivelse Emne 2: Naturvitenskap E2 / 051-E2 Studiepoeng: 15 Læringsutbytte. Ved gjennomført emne skal studenten: KUNNSKAPER ha kunnskaper i kjemi, biokjemiske - og fysiologiske prosesser ha bred kunnskap om menneskekroppens anatomiske oppbygging, utvikling og funksjon ha kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer og påvirker hverandre ha kunnskap om smittestoffer og deres påvirkning på organismen kjenne til smittekilder, smittemåter, spredning av smitte og tiltak mot smitte FERDIGHETER kunne forklare anatomi og fysiologiske prosesser samt organers funksjon og gjensidige påvirkning kunne forklare hvordan smittestoffer påvirker organismen GENERELL KOMPETANSE ha innsikt i og formidle grunnleggende kunnskaper om menneskekroppens anatomi, fysiologiske prosesser og organsystemer Innhold. Anatomi og fysiologi er læren om kroppens oppbygging og hvordan kroppen fungerer normalt. Fagene anatomi / fysiologi og smittevern er basisfag i sykepleierutdanningen. Grunnleggende kunnskap i disse fagene er en forutsetning for å forstå menneskets grunnleggende behov, samt forebygging og utvikling av sykelige tilstander. Anatomi og fysiologi Grunnleggende kjemi, fysikk og biokjemiske prosesser. Cellen Blodet Immunsystemet Sirkulasjonssystemet Respirasjonssystemet Fordøyelsessystemet Nervesystemet Hormonsystemet Nyrer og urinveier Skjelettet

9 9 Musklene Sansene Forplantningslære Smittevern: Mikrobiologi og hygiene Generelt om smittestoffer Bakterier, virus, parasitter og sopp Infeksjonsepidemiologi Smittekjeden Smitte og smittespredning Sykehusinfeksjoner Immunisering Arbeids- og læringsformer. Undervisningsopplegget er strukturert etter studieløp og emneplan med referanser til pensumlitteraturen. Det er organisert med veksling av intensive uker med ressursforelesninger, seminarer og læringsgruppeaktiviteter på skolen, og uker med selvstudier. Timeplanen viser opplegget uke for uke. Ressursforelesningene vil fokusere på essensen i emne 2. Det vil være et grunnlag spesielt for emne 7, men samtidig en forutsetning for å forstå og tilegne seg kunnskaper i de andre emnene i fagplanen. Det arrangeres to seminarer i emnet. Kullet deles opp i læringsgrupper og det vil delta 4-6 læringsgrupper på hvert seminar. På seminaret presenteres hovedresultatene fra arbeidskravene (jfr. vurderingsformer). Metoden vektlegger aktiv studentdeltakelse med deling av kunnskap gjennom fremlegg og diskusjon. Lærer vil ha en veiledende rolle i seminaret. Studentene er organisert i læringsgrupper med 5-7 studenter per gruppe. Hensikt med læringsgruppene er at studentene skal kunne fordype seg i pensumlitteraturen, siden forelesningene ikke dekker alle de tematiske områdene studentene skal arbeide med for å oppnå læringsutbyttene. Arbeidet i læringsgruppene anser vi som en nødvendig forberedelse til prøvene i emne 2. I læringsgruppene arbeider studentene med studiespørsmål og arbeidskrav som skal presenteres i seminarform. Hver gruppe får tilgang til et eget rom/ forum i Fronter, der de kan kommunisere innad i gruppen om oppgaver og spørsmål relatert til emnet. Gruppene utarbeider sine samarbeidskontrakter og fastsetter selv kriteriene for arbeidet med arbeidskravene. Gruppemedlemmene har felles ansvar for læringsprosess og resultater. Studenter som ikke er deltagende i gruppene eller deltar på seminar, må levere et individuelt arbeidskrav. Læringsgruppene får ved oppstart av emnet tildelt en emneveileder. Det gis tilbud om inntil fire timers veiledning per læringsgruppe i tillegg til seminarer. Veiledningen skal primært foregå i gruppesamlingene på skolen og må avtales med veileder via e-post. Det forventes at læringsgruppen selv tar initiativet til veiledningen.

10 10 Digitale læringsressurser vil bli brukt i undervisning og tilrettelagt som pedagogisk støtte for studenten i selvstudier og læringsgrupper. Annen hver uke er tilrettelagt for selvstudie med fordypning i pensumlitteraturen. Det anbefales at studentene arbeider i læringsgruppene i selvstudie ukene, eventuelt bruker digitale medier for kommunikasjon og samarbeid. Det beregnes i gjennomsnitt minimum 40 timer studietid pr uke. Vurderingsformer. I emnet Naturvitenskap 1. har studenten 2 arbeidskrav og 1 eksamen, bestående av 3 individuelle prøver. Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen i emne 2. Studenten må oppnå karakteren bestått i alle 3 prøver, for å bestå eksamen i emne 2. Arbeidskrav. Arbeidskrav 1: Smittevern: Mikrobiologi og hygiene HENSIKT: Studentene skal tilegne seg kunnskap om smittekjeden; kjenne til smittestoff, smittekilder, smittemåter, spredning av smitte og tiltak for å forhindre smitte. INNHOLD: Studentene får utlevert oppgaver knyttet til problemstillinger relatert til smittekjeden. RAMMER: Gruppeoppgave Omfang 1000 ord (+/- 10%) Det lages en presentasjon av oppgaven som legges fram i seminar. Oppgaven leveres i Fronter til angitt tid. VURDERING: Felles tilbakemelding under presentasjon i seminar. Arbeidskravet er godkjent ved innlevering i Fronter og presentasjon i seminar. Arbeidskravet må være godkjent en uke før man kan gå opp til prøve i smittevern. Arbeidskrav 2: Anatomi og Fysiologi HENSIKT: Studentene skal kunne forklare og formidle organsystemers oppbygging og funksjon INNHOLD: Studentene får utlevert en oppgave knyttet til et bestemt organsystem. RAMMER: Gruppeoppgave Omfang 1000 ord ( +/- 10%). Det lages en presentasjon av oppgaven som legges fram i seminar. Oppgaven leveres i Fronter til angitt tid. VURDERING

11 11 Felles tilbakemelding under presentasjon i seminar. Arbeidskravet er godkjent ved innlevering i Fronter og presentasjon i seminar. Arbeidskravet må være godkjent en uke før man kan gå opp til prøve i anatomi og fysiologi. Eksamen E2-AF Skriftlig individuell prøve under tilsyn i anatomi og fysiologi - 4 timer. Vurderes med gradert karakter E2-AF Skriftlig individuell prøve under tilsyn i anatomi og fysiologi - 4 timer. Vurderes med gradert karakter. 050-E2-MIK Skriftlig individuell prøve under tilsyn i mikrobiologi 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått. 051-E2-MIK Skriftlig individuell prøve under tilsyn i mikrobiologi 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått. 050-E2-HYG Skriftlig individuell prøve under tilsyn i hygiene 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått. 051-E2-HYG Skriftlig individuell prøve under tilsyn i hygiene 1,5 time. Vurderes med bestått/ikke bestått. 60 % må være rett besvart for at prøven vurderes til bestått.