Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Transkript

1 Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

2 Mål og innhald Fokus på lovverk knytta til spesialpedagogikk Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet Fokus på varsling og system for avvik når rammene vert uforsvarlege

3 Opl. Kapittel 1. Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane 6 skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong..

4 Bhgl. 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, 1 slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 2 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. 3 De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. 4 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling 5 og motarbeide alle former for diskriminering. 6

5 Spes.pedhjulet Fordeling av ressursane Avvik Mistanke om behov 1 Nye Tiltak Oppmelding Avvik i gjennomføring Gjennomføring - tiltak

7 Hovudavtalen Fra formålet: Hovedavtalen skal gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres, og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles, slik at dette bidrar til en fleksibel og brukervennlig tjenesteyting. Formål del B Målet er gjennom videreutvikling av kommunesektoren å gi tjenester av høy kvalitet, skape trygge arbeidsplasser med meningsfylt arbeid og et godt arbeidsmiljø. Partene er enige om at godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de tilsatte og deres organisasjoner er en forutsetning for å få dette til

8 8 Organisering Organisering av elevane i klassar eller basisgrupperi opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen

9 8-3.Forholdstal mellom talet på lærarar og talet på elevar Departementet kan fastsettje nærmare forskrifter om forholdstal mellom talet på lærarar og talet på elevar per skole eller per kommune. Forholdstalet kan variere på ulike trinn

10 Organisering barnehage 1 pedagog per 7-9 barn under 3 år 1 pedagog per barn over 3 år Ellers ingen reglar for korleis organiseringa skal vera, utanom at det skal vera trygt og forsvarleg

12 Nyttig link

13 Bekymringsfasen barnehage Foreldrene eller andre som kjenner barnet, for eksempel ansatte i barnehagen eller helsesøster, er bekymret for utviklingen til barnet. Eksempler: har forsinket språkutvikling eller språkvansker har sosiale eller emosjonelle utfordringer ikke utvikler motoriske eller kognitive evner som forventet Foreldre kan be om en vurdering av om barnet trenger spesialpedagogisk hjelp Barnehagelærere har plikt til å vurdere behov og melde fra til styrer Styrer ansvar for håndtering av saken

14 Bekymringsfasen - skole Skolen/læreren har plikt til å vurdere elevens læringsutbytte kontinuerlig. Foreldrene eller noen på skolen har mistanke om at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Eleven og foreldrene har rett til å be om en vurdering av om eleven har behov for spesialundervisning. Lærerne har plikt til å vurdere om eleven trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor (også kalt varslingsplikten). Rektor har ansvar for å behandle saken. Skolen har plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen innhenter foreldrenes/elevens samtykke til at det kan foretas en sakkyndig vurdering.

15 TV rollen Systemarbeidet Hvilke rutiner har vi? Hvordan samsvarer disse rutinene med lærernes arbeidsplaner? Hvor er det satt av tid? Hvem gjør hva? Organisering av det spesialpedagogiske arbeidet Hvilke yrkesgrupper har vi? Hvilket ansvar har de ulike gruppene? Hva viss lærere melder bekymring, men saken blir ikke sendt videre?

16 5.1 Rett til spesialundervisning 5.1. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.

17 Lovhjemmel Opl Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alderbarn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogiskpsykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans.

18 5-4.Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

19 1.3 Tilpassa opplæring 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats1 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

20 Viktige punkt i denne fasen Fange opp følge opp Samarbeid mellom barnehage, andre instanser og foreldre Foreldrenes rett til å krever sakkyndig vurdering Ingen tidsfrist for å be om hjelp Ingen plikt til å motta hjelp TV-rollen: systemarbeid, hvilke rutiner har vi i vår barnehage når det gjelder dette arbeidet? Er vi i stand til å fylle kravene ressursmessig? Hvem har ansvar for hva? Hvilke kartleggingsverktøy bruker vi, når?

21 Viktige punkt - skole Skolens vurdering av elevens behov kartlegging Individuell vurdering som redskap for å avdekke særlige behov Samtale for å avdekke behov Ingen tidsfrist Ikke plikt til å ta i mot konsekvenser

23 Hva skjer i neste fase Kommunen sender saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering. Kommunen ber PP-tjenesten utrede barnets behov for spesialpedagogisk hjelp Det er PP-tjenesten som skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering. Før kommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal den sakkyndige vurderingen foreligge.

24 5-3.Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til -eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet-lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa-realistiske opplæringsmål for eleven-om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet-kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7.

26 Hva skjer i gjennomføringsfasen I enkeltvedtaket står det hvilket tilbud barnet skal få. Kommunen har ansvaret for at barnet får hjelpen. Hjelpen kan organiseres på mange måter. Foreldrene skal få et tilbud om rådgiving. Med utgangspunkt i det som står i enkeltvedtaket, kan det være hensiktsmessig at kommunen lager en plan for hjelpen som barnet skal få. I planen kan kommunen beskrive mer utfyllende hva hjelpen skal inneholde hvordan barnet skal få hjelpen hvem som skal gi barnet hjelp når og hvor barnet skal få hjelpen TV- rolla. Drøfting av hvilke konsekvenser dette får for personalet. Hvordan påvirker enkeltvedtaket ressurssituasjonen for resten av barnehagen?

27 Gjennomføringsfasen skole Utarbeiding av individuell opplæringsplan (IOP) Enkeltvedtak for spesialundervisning gir de absolutte rammene for en IOP. Alle elever som får spesialundervisning skal ha en IOP. IOP skal bygge på enkeltvedtaket om spesialundervisning. Den kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn de som kommer frem av enkeltvedtaket. IOP skal bidra til å sikre at eleven får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Hensikten med en IOP er å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen for elever som har spesialundervisning. TV-rollen: hvem skal utforme IOP? Hvor skal den tiden tas fra? Rammer for samarbeid TV-rollen: systemarbeid: hvordan utformes IOP på vår skole, hva er hensiktsmessig og overkommelig

28 Gjennomføring Organisering Ved organisering av opplæring skal prinsippet om at opplæringen skal være inkluderende, ivareta elevens behov for sosial tilhørighet og stabilitet ligge til grunn. Samtidig må organiseringen ta hensyn til elevens forutsetninger og behov. Tid Når det gjelder bruk av tid til spesialundervisning, kan det være aktuelt å gi en oversikt over hvor mye tid som skal brukes totalt, og hvordan den fordeler seg på ulike organisatoriske løsninger. Det kan for eksempel gjelde - tid til spesialundervisning totalt - tid til organisering av spesialundervisningen, for eksempel i klasse med ekstra lærer i mindre gruppe ene-undervisning TV- rollen: systemarbeid, prinsipper

29 5-5.Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Skolen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderast ut frå måla som er sette i den individuelle opplæringsplanen til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Krav etter 10-2 kan fråvikast i vedtak om spesialundervisning dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilseier det.

30 Gruppearbeid 1

32 Hva skjer hvis det ikke er samsvar mellom omfanget av spesialundervisning som er fastsatt i enkeltvedtaket, og den faktiske ressursen eleven får? Skolen skal planlegge og gjennomføre opplæringen til eleven slik at eleven får den spesialundervisningen han eller hun har krav på. Enkeltvedtak om spesialundervisning gir eleven en individuell rett til ekstra ressurs. Det er viktig at eleven/foreldrene har gjort seg godt kjent med enkeltvedtaket og følger med på hvilket opplæringstilbud eleven faktisk får. Det kan være mange årsaker til at den individuelt tildelte ressursen som eleven har krav på, og den ressursen som eleven faktisk får tildelt, ikke samsvarer. Det er viktig at skolens praksis samsvarer med enkeltvedtaket. Dersom eleven mister timer, skal dette tas igjen, så langt det er pedagogisk forsvarlig. Gjennom enkeltvedtaket har eleven fått rett til et minstekrav for at elevens opplæringstilbud skal bli forsvarlig. Hvis noe av denne opplæringen forsvinner, kan det føre til at elevens opplæringstilbud ikke lenger er forsvarlig. Dette fører til at skolen ikke oppfyller sine forpliktelser etter opplæringsloven. Eleven/foreldrene kan klage til Fylkesmannen dersom spesialundervisningen ikke gjennomføres slik det er fastsatt i enkeltvedtaket.

33 Lærer og TV sin rolle Lærere har en profesjonsetisk forpliktelse til å melde fra om uforsvarlige forhold Bør meldes først i linje, ledelsen sitt ansvar at eleven får det tilbudet de har krav på Informere foreldre? Dersom foreldre ikke får informasjon kan de ikke oppfylle klageretten TV: ta opp dette prinsipielt i klubben Systemarbeid, har vi et avvikssystem som fanger dette opp? Er alle kjent med systemet?

34 Varsling og ytringskultur Strukturelle grep: - kva rutinar er det for varsling i vår kommune? Skjema, oversikt, kor havner skjema, ansvarsfordeling? Kulturelle grep: Felles definisjon på kva som er avvik? Når varslar vi? Snakke saman om døme på saker der vi varslar.

35 Gruppearbeid 2

36 Aktuelle tiltak på ulike nivå kortsiktig og langsiktig Arbeidsplassnivå - kunnskap om situasjonen på eigen arbeidsplass - deltaking i kartlegging frå Utdanningsforbundet - drøfting om kva som er forsvarlege grupper Kjenneskap til og aktiv bruk av varslingssystemet Felles forståing av ulike omgrep i opplæringslova og barnehagelova

38 Evaluering og justering Opplæringen skal vurderes underveis Kan oppstå endringer som gjør det nødvendig med justeringer Kan endre IOP underveis, men må vurdere om endringene er innenfor enkeltvedtaket eller om det må endres Årlig rapport om spesialundervisningen TV rollen: systemarbeid. Hvem har ansvar for hva? Hvor mye arbeid skal det legges i dette?

40 Hvem er hvem? PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste. PP-tjenesten skal hjelpe barn, ungdom og voksne som strever i utviklingen, eller som har en vanskelig opplæringssituasjon. Den skal gi skoler råd og veiledning for å tilrettelegge for barn og unge som trenger det, og bistå skoler for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. PP-tjenesten bistår også voksne med behov for grunnskoleopplæring. Elever over 15 år, foreldre, skoler og andre instanser, for eksempel helsesøster, kan kontakte og søke råd hos PP-tjenesten.

41 Hva gjør PPT? Systemrettet arbeid Individuelt rettet arbeid Kan gi råd og utredning i forhold til: språk- og talevansker generelle lærevansker eller fagvansker lese- og skrivevansker matematikkvansker nonverbale lærevansker konsentrasjonsvansker sosiale og emosjonelle vansker atferdsvansker syn- og hørselsvanske

42 Hvem er hvem? STATPED Statped skal primært bistå kommuner og fylkeskommuner på områder der den lokale PP- tjenesten ikke har den nødvendige kompetanse. Det er kommunen eller fylkeskommunen som vanligvis kan søke om tjenester fra Statped. Statped gir tjenester til kommuner og fylkeskommuner når disse: har utredet og iverksatt tiltak uten ønskede resultater ikke kan forventes å ha kompetanse Statped vurderer at det lokalt bør bygges opp kompetanse I noen tilfeller vil Statped kunne iverksette tjenester uten at tiltak er prøvd ut lokalt. Dette kan være i forbindelse med medfødte sansetap eller ved ervervede hjerneskader.

43 Hvem er hvem? BUP Poliklinisk spesialisthelsetilbud for barn og unge Kan kontaktes direkte av foreldre og ungdom ved kriser Ellers gjennom helsesøster, PPT, fastlege

44 Kapittel Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen 1 og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.

45 7.Barnehageeierens ansvar Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Kommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata. Ikke-kommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata og regnskapsdata. Departementet gir nærmere forskrifter om fremleggelse av tjenestedata og regnskapsdata. Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i 8 fjerde ledd. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen

46 Bhgl 8.Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov

47 Opl Kap.14 Tilsyn og kontroll Statleg tilsyn med kommunane og private skular delegert til fylkesmannen Kommunalt tilsyn elevar som ikkje går på skule heimeundervisning

48 Bhgl 9 Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal veilede kommuner og eiere av virksomheter etter denne lov og er klageinstans i forhold til vedtak fattet av kommunen etter loven 10, 11, 16, 17 og 18 og der det følger av forskrifter gitt i medhold av denne lov. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter denne lov. Fylkesmannen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta fylkesmannens oppgaver.