Villrein og ferdsel på Hardangervidda. Vemund Jaren, seminar Geilo oktober 2018

Transkript

1 Villrein og ferdsel på Hardangervidda Vemund Jaren, seminar Geilo oktober 2018

2 Hva er en villrein? En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting (Villrein og Samfunn, 2005) Foto: Rangifer tarandus / NINA

3 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27

4 Seminar 2009

5 Bevaring av leveområder behov for spesifikk kunnskap om; villreinens historiske arealbruk over tid villreinens arealbruk i dag også knyttet til kategorier av dyr naturgitte og menneskeskapte barrierer og korridorer i landskapet fordeling av funksjonsområder ; sesongbeiter, trekkveger, kalvingsland m.m. planer for konkurrerende arealbruk og påvirkning av menneskelig ferdsel

6 Kartlegging av villreinens leveområder Gjennomført av Norsk Villreinsenter på oppdrag fra direktoratet Oppnevnt prosjektgruppe for hvert planområde Bruk av erfaringsbasert lokalkunnskap og eksisterende stedfesta registreringer Fastlegging av biologisk yttergrense og viktige funksjonsområder for villrein, som faglig grunnlag for planarbeidet Fastsetting av grense for det nasjonale villreinområdet og andre soneringer med retningslinjer er en del av den politiske planprosessen

7 Nasjonalt villreinområde vs biologisk leveområde

8 FoU-prosjekter skaffer nyttig kunnskap for planleggingen NINA hovedansvarlig for flere prosjekter som studerer villrein, inngrep og ferdsel - Langfjella - Dovre Rondane Stor brukermedvirkning i prosjektene, sekretariat og koordinering ved de to villreinsentrene Finansiert av dep., Miljødirektoratet og en rekke ulike sektorinteresser og brukere Bruk av moderne teknologi GPS på både villrein og folk, ferdselstellere, satelittdata m.v. Spesielle kunnskapsprosjekter knyttet til de regionale planene

9 Nasjonal ramme for vindkraft Oppdrag fra OED til NVE Miljødirektoratet har eget oppdrag fra KLD om klarlegging av miljøinteresser Nasjonale villreinområder (grønne) tatt ut i «myk eksklusjon» 10 villreinområder (brune) inngår nå i arealanalyser i vurderingsområder fastsatt av NVE (røde)

10 Kunnskapsbehov knyttet til ferdsel i villreinfjella 2008 Registrering av eksisterende sti- og løypenett Trafikk knyttet til turisthytter (DNT-statistikk) Ferdsel ut fra hytteområder (undersøkelse finnes fra før i Rondane) Ferdsel ut fra reiselivsbedrifter (mindre undersøkelse igangsatt i Rondane, Hardangervidda og Setesdal) Ferdsel fra lokalbefolkning og bosteder i bygdene, herunder fra p-plasser og alpinanlegg (ingen systematisk kunnskap) Motorferdsel i utmark (liten systematisk kunnskap) Omfang, utvikling og effekter knyttet til nye ferdselsformer (skiseiling/kiting, hundekjøring, sykling, ridning ingen systematisk kunnskap)

11 Brukerundersøkelser Rondane

12 Kvantifisering av ferdselseffekter

13 Modell for kalibrering av ulike tiltak NINA Rapport 551 (2010)

14 Endring av ferdselsmønster

15 Endring av ferdselsmønster

16 Europeiske villreinregioner og «Villreinfjellet som verdiskaper» 5 mill. kr for 2017 bevilget gjennom budsjettforliket i desember 2016, videreført for 2018 (og 2019) Programplan for «Villreinfjellet som verdiskaper» fastsatt av Miljødirektoratet 1.juni 2017 etter godkjenning fra KLD Innvilget tilskudd til fem flerårige hovedprosjekter og ett forprosjekt høsten 2017 De to europeiske villreinregioner formelt åpnet 18.september 2017

17 Mål for «Villreinfjellet som verdiskaper» Hovedmål Programmet skal bidra til bred verdiskaping i de europeiske villreinregionene gjennom bærekraftig utvikling av reiseliv basert på villreinen og villreinfjellet som ressurs Delmål 1 Programmet skal vise hvordan villreinfjellet kan bidra til verdiskaping til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner Delmål 2 Programmet skal samspille med og bidra til en god gjennomføring av de regionale planene for nasjonale villreinområder Delmål 3 Programmet skal utvikle og spre kunnskap om villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper

18 Bred verdiskaping

19 Viktige forutsetninger Fokus på bygdenære områder og randområder Prosjektområder må ha en størrelse og robusthet som gjør at de tåler økt bruk dersom prosjektene legger opp til dette Prosjektene skal ikke gi økt negativ belastning på villreinen og sårbare leveområder Svært positivt dersom prosjekter og tiltak legger opp til å redusere negativ belastning fra ferdsel og bruk som allerede eksisterer Siktemål å få til gode «vinn-vinn-prosjekter» i samspill med de regionale planene

20 Om villrein i Meld. St. 14 Natur for livet Regjeringen vil Med bakgrunn i de regionale planene arbeide for å sikre villreinen og dens leveområder i utbyggingssaker og i kommunale arealplaner, og for at dette ses i sammenheng på tvers av kommune- og fylkesgrenser Må følges opp gjennom utarbeidelse av handlingsplaner samt implementering i kommuneplaner i de ulike regionene For å konkretisere og operasjonalisere forvaltningsmålet og kunne vise hvilke tiltak som påvirker villreinen positivt eller negativt, vurdere om det skal utvikles en kvalitetsnorm for villrein

21 13.(kvalitetsnormer for naturmangfold) Kongen kan fastsette retningsgivende kvalitetsnormer for naturmangfoldet, bl.a. om forekomsten av en art eller utbredelsen eller økologisk tilstand av en naturtype. Blir en kvalitet fastsatt i en norm etter denne loven ikke nådd, eller er det fare for dette, bør myndigheten etter denne lov i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan bli nådd. Planen kan bl.a. gå ut på at det fastsettes nærmere forskrifter med hjemmel i denne eller andre lover.

22 Forslag til kvalitetsnorm for villrein

23 Standardklassifisering - villrein Tiltaksorientert Ikke gi inntrykk av å ha mer kunnskap/forståelse enn det som er reelt Statusvurdering for siste fem år Vurdering av trend og usikkerhet Sikker trend grunnlag for endret klassifisering

24 Helhetsvurdering Lavbeiter Leveområde og menneskelig påvirkning Bestandsforhold Helhetsvurdering Villreinområde 1 Villreinområde 2 Villreinområde 3 Villreinområde 4

25 Påvirkningsanalyser Dersom et villreinområde får status ikke godkjent etter normen, skal det gjennomføres en påvirkningsanalyse Påvirkningsfaktorer omtalt i rapporten: - Klima - Predasjon - Lokal og regional forvaltning - Effekter av sau - Ferdsel - Helse Påvirkningsanalyse foreslås gjennomført av samme ekspertgruppe som forestår klassifiseringen etter normen

26 Tiltaksplaner Resultater fra påvirkningsanalyser gir grunnlag for utvikling av tiltaksplaner som kan bidra til at kvalitetsmålene likevel blir nådd Skal utvikles i samråd med andre berørte sektormyndigheter Foreslås at KLD fastsetter hvilke tiltaksplaner som skal utarbeides

27 Miljødirektoratets vurdering og anbefaling Vil danne grunnlag for en mer systematisk, enhetlig og målrettet forvaltning av de 23 villreinområdene i Norge Redusert usikkerhet og økt kvalitet på beslutninger som påvirker villreinbestandene Vil gi et godt uttrykk for den samlede belastning på villreinområdene Viktig verktøy for å vurdere virkningen av de regionale planene og bidra til å prioritere innsatsen knyttet til planenes handlingsprogrammer Antas å være samfunnsøkonomisk lønnsomt

28 Videre arbeid Vurdering og eventuell justering av forslaget i KLD Gjennomføring av høring, oppsummering og fastsetting av forskrift forhåpentlig i løpet av 1.halvår 2019 Iverksetting fra 2019 krever nødvendig budsjett etableringskostnader og årlig løpende kostnader

29 God dialog Oppsummeringen av Hjerkinn-seminaret i 2009 hadde stort fokus på dialog; - «Villrein og samfunn» var en stor og viktig dialogprosess - FoU-prosjekter har skapt arenaer med stor brukermedvirkning ute i villreinområdene - Behov for god dialog med nye og ulike brukergrupper i fjellet Er god dialog tilstrekkelig for å bevare villrein og fjellnatur av god kvalitet for framtida, eller må det sterkere lut til (i noen tilfeller)?

30 Økosystembasert forvaltning Mennesket er en del av økosystemet, og vi påvirker det gjennom våre aktiviteter. Økosystembasert forvaltning betyr å tenke helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, og det er den menneskelige aktiviteten som må forvaltes slik at økosystemenes funksjon og struktur opprettholdes. Kommet langt på veg med å etablere grunnlaget for dette i forvaltningen av villreinfjella Prøvesteinen blir vår evne og vilje til å gjennomføre nødvendige (og ofte upopulære) tiltak

31 Foto: Autokamera NINA /Olav Strand/Roy Andersen