Avtale om strategisk samarbeid mellom NAV og Juridisk fakultet, UiO. Programområde Digital velferdsstat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avtale om strategisk samarbeid mellom NAV og Juridisk fakultet, UiO. Programområde Digital velferdsstat"

Transkript

1 Avtale m strategisk samarbeid mellm NAV g Juridisk fakultet, UiO Prgrammråde Digital velferdsstat Innledning Dette prgramntatet utdyper den verrdnede avtalen m strategisk samarbeid mellm NAV g Det juridiske fakultet, UiO. Den strategiske samarbeidsavtalen mellm Det juridiske fakultet, UiO g NAV har sm siktemål å utvikle g styrke juridisk frskning g utdanning «innen mråder der Det juridiske fakultet, UiO har spesielle frutsetninger fr å utvikle sterke, krdinerte fagmiljø med relevans fr NAV». Den verrdnede avtalen peker på flere prgrammråder sm det er aktuelt å utvikle, herunder mrådet «digital velferdsstat», sm beskrives nærmere i dette dkumentet. Teamet Fra NAV: Navn Stilling Ansvar i prgrammrådet Daniel Engehagen eller Marte Vidnes Jensen Prgrammråde digital velferdsrett prgrameier fra NAV Fra UiO: Navn Stilling Ansvar i prgrammrådet Ingunn Ikdahl Prfessr Prgrammråde digital velferdsrett prgrameier fra UiO

2 Jn Christian Fløysvik Nrdrum Førsteamanuensis Prgrammråde digital velferdsrett prgrameier fra UiO Hvrfr et prgram m Digital velferdsstat? De siste tiårene er preget av en rask utvikling av teknlgier sm har g vil ha str betydning fr ffentlig frvaltning. Det ffentliges muligheter til å samle, lagre, utveksle, analysere g bruke data (datafisering) fr å løse ffentlige ppgaver er radikalt endret i løpet av få tiår. Teknlgien gjør det mulig fr ffentlig frvaltning å autmatisere, frutsi, identifisere, utrede, vervåke, avdekke, målrette g sanksjnere på nye måter, g i langt større mfang enn tidligere. I NAV har det de siste årene blitt arbeidet med endringer sm innebærer økt digitalisering g bruk av teknlgi på en rekke ulike felt. Digital kmmunikasjn med brukere, selvbetjeningsløsninger fr søknader g innsyn, digitalisering av skjemaer g maler, ulike frmer fr beslutningsstøtte, autmatiserte beslutninger, deling av data, autmatisert kntrll g bruk av kunstig intelligens i analysearbeid generelt g til støtte i saksbehandling, er eksempler på tiltak sm er vurdert, under planlegging eller igangsatt. NAV ligger langt fremme i digitaliseringen av ffentlig sektr i Nrge. Samlet sett gir teknlgien mulighet til å løse ppgaver på bedre måter g med det gi mer g bedre velferd til beflkningen. NAVs ambisjner er en del av ambisiøse planer m digitalisering av den nrske ffentlige frvaltning. Ambisjnene på dette feltet synliggjøres blant annet i Én digital ffentlig sektr. Digitaliseringsstrategi fr ffentlig sektr , Kmmunal- g mderniseringsdepartementet (2019). Bruk av kunstig intelligens har en særlig dminerende plass, slik det kmmer til syne i Nasjnal strategi fr kunstig intelligens, Kmmunal- g mderniseringsdepartementet (2020). Disse utviklingstrekkene er gså et hvedtema i En innvativ ffentlig sektr Kultur, ledelse g kmpetanse (Meld. St. 30 ( ) kapittel 6, der et uttalt siktemål er å legge til rette fr økt bruk av kunstig intelligens i ffentlig sektr. Teknlgirådet skriver i dets strategi fr at det vil «vil sette søkelys på strategiske punkter sm er i fundamental endring g kan kreve ny plitikk i frvaltningen g dmstlene, der algritmestyrte beslutninger er i ferd med å bli et reelt alternativ». I alle disse dkumentene er frhldet mellm rettslig regulering g digitalisering et hvedtema. Blant annet er det i flere utredninger pekt på at rettslige systemer g rettsregler på ulik måter kan være vanskelig å frene med digitaliseringsprsjekter. En grunnleggende utfrdring ser ut til å være at rettssystemene er utviklet med grunnlag i en tradisjnell frvaltning g at systemenes innretning ikke nødvendigvis harmnerer gdt med ambisjnene fr digitalisering g bruk av kunstig intelligens. Bare i begrenset grad er rettssystemene g grunnleggende rettslige spørsmål ved disse utfrdringene drøftet i nrske ffentlige publikasjner. I NOU 2019: 5 Ny frvaltningslv drøftes nen spørsmål g det freslås nen nye regler fr å legge grunnlaget fr digital frvaltning. I NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø Ny lv m samfunnsdkumentasjn g arkiver er det mer mfattende drøftelser g det freslås blant annet bestemmelser m dkumentasjn. Utredningen peker på et mfattende behv fr frskning (kapittel 23): 2

3 Gjennm arbeidsperiden har utvalget fått økt frståelse av kmpleksiteten i utfrdringene vi sm samfunn står verfr når det gjelder dkumentasjn g arkiver. Det vi vanligvis kaller demkratisk deltakelse g ffentlig innsyn, er i kraftig endring i vår digitale tidsalder. Utvalget peker videre på stre spørsmål, blant annet: «Hvrdan kan en sikre den demkratiske adgangen til viktige beslutninger uten at en drukner i ugjennmtrengelig digital infrmasjn?» Utvalget peker på at det er flere stre g tverrsektrielle spørsmål sm det er behv fr frskning fr å svare på g tilrår at det etableres et felles frskningsprgram under Nrges frskningsråd (s. 260). I NOU 2019: 23 Ny pplæringslv er det en mfattende utredning av digitalisering i sklen g utvalget peker på radikale endringer sm følge av digitalisering. Utvalget påpeker (s. 408) at ulike sider av digitaliseringen reiser stre spørsmål g anbefaler at det nedsettes et ffentlig utvalg med mandat m å se særskilt på bruk av digital læringsanalyse i sklen. Utvalget bør vurdere teknlgiske g pedaggiske så vel sm nrmative g etiske spørsmål ved bruk av digital læringsanalyse. Dmstlskmmisjnen drøfter utfrdringer ved «digital transfrmasjn av dmstlene» g særlig ved bruk av kunstig intelligens i NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt Dmstlene i endring kapittel 21. Kmmisjnen peker blant annet på hastigheten i utviklingen (s. 254): Kunstig intelligens er et av de mrådene der teknlgiutviklingen skjer raskest, frdi frskere g utviklere samarbeider g deler innsikt på helt andre måter enn det sm var mulig tidligere. Disse utredningene mhandler ikke velferdsfrvaltningen direkte, men illustrerer hvrdan digitaliseringen stiller ffentlig frvaltning verfr stre g uløste utfrdringer. Disse utvalgene har gått dypt inn i enkeltmråder g sett en urvekkende mangel på kunnskapsgrunnlag. Det er ingen grunn til å tr at verken kunnskapsgrunnlaget er bedre eller at behvet fr kunnskap er mindre, fr velferdsfrvaltningen. Tvert m, det er grunn til å tr at digitaliseringen særlig vil få str betydning fr velferdsfrvaltningen g at det på dette mrådet er et akutt kunnskapsbehv. Den digitale utviklingen har særlig betydning fr det vi kan mtale sm massefrvaltning, frvaltning sm er kjennetegnet av at det er tale m svært mange beslutninger i likeartede saker av betydning fr svært mange mennesker, men sm frutsettes gjrt ganske rutinemessig. I slik frvaltning er det begrenset mulighet til å vurdere hver sak individuelt g knkret, g hensynet til likebehandling g effektivitet vil fte bli vektlagt i str grad. Massefrvaltningens verktøy fr å håndtere disse utfrdringene, er standardiseringer, sjablnger, veiledende eksempler, maler, detaljerte rundskriv g praksisntater. Digitaliseringen åpner helt nye dører fr denne type massefrvaltning, bak dørene er det både muligheter g farer. Et massefrvaltningsmråde sm i særlig grad vil bli preget av utviklingen er nettpp velferdsfrvaltningen. Det er stre muligheter til å bruke digitale teknlgier til å styrke velferdsfrvaltningens evne til å realisere lvverket det frvalter, g verdiene frvaltningen er ment å fremme. Men bruken av teknlgiene kan gså være en fare fr grunnleggende 3

4 rettigheter g frvaltningsverdier vi setter høyt. Flere har advart mt at teknlgien, dersm den blir brukt på ufrsvarlige måter, kan være en trussel mt brgernes rettssikkerhet. FNs spesialrapprtør fr ekstrem fattigdm g menneskerettigheter, Phillip Alstn, ga i ktber 2019 en rapprt til FNs generalfrsamling der han advarte mt flere sider ved utviklingen av den digitale velferdsstaten. Han sl fast at [a]s humankind mves, perhaps inexrably, twards the digital welfare future it needs t alter curse significantly and rapidly t avid stumbling zmbie-like int a digital welfare dystpia. Rapprtøren peker blant annet på at autmatisering g digitalisering kan gå bekstning av brgernes verdighet. En frvaltning sm baserer seg på digital rapprtering g veiledning, kan marginalisere svake grupper sm ikke behersker slike systemer. Digital frvaltning står i fare fr å eliminere menneskelig interaksjn g medmenneskelighet, sm fte er uunnværlige fr å gi i hvert fall nen mttakere av velferdstjenester nødvendig msrg g hjelp. 1 Uten systematisk ppmerksmhet m digitalt medbrgerskap, kan dette ppretthlde eksisterende frskjeller g skape nye. Det er av avgjørende betydning fr samfunnet at utviklingen av den digitale velferdsstaten bygger på et rettsstatlig fundament. Det frutsetter at den digitale utviklingen er infrmert av frskning i grunnleggende trygderett, frvaltningsrett g lvgivningslære. Dette er verktøyene sm sikrer at en fremtidig digital velferdsstat er i tråd med grunnleggende rettigheter i Grunnlven g menneskerettigheter, g at grunnleggende rammer fr frvaltningsvirksmhet i statsrett g EØS-rett etterleves. Fremveksten av en digital velferdsstat reiser en rekke juridiske prblemstillinger sm aktualiserer flere juridiske g andre fagmråder. Sammenhengen g samspillet mellm disse er særlig viktig g illustreres i figur 1. Figuren viser hvrdan prgrammrådet Digital velferdsstat sikter mt kjernen av disse prblemstillingene. Figuren viser gså at det er mye sm faller utenfr prgrammrådet, f.eks. er ikke all infrmasjnsfrvaltning, ikke alle menneskerettigheter eller all trygderett en del av prgrammrådet, men bare det sm er innenfr innerste sirkelen. 1 Nte by the Reprt f the Special Rapprteur n extreme pverty and human rights til FNs generalfrsamling 11. ktber

5 Figur 1 Digital velferdsstat Fr å videreføre en effektiv, tillitsverdig g rettssikker velferdsstat må vi finne en balanse mellm kntinuitet g endring. Digitaliseringen av velferdsstaten fører til at tradisjnelle utfrdringer ppstår i nye varianter g at helt nye utfrdringer må håndteres. Flere av utfrdringene er fundamentale fr vårt demkrati g vår rettsstat. Den grunnleggende utfrdringen fr en digital velferdsstat er hvrdan den skal ppfylle samfunnets krav g frventninger til demkratisk kntrll g rettssikkerhet. Digitalisering av stre frvaltningssystemer gjør det mulig å gjøre ppgaver mer effektivt. Dette målet med digitalisering er løftet høyt i flere lvfrarbeider g ffentlige utredninger m NAVs virksmhet g velferdsstaten. Et eksempel er Prp. L. 69 ( ) der departementet begrunner frslag m å utvide Arbeids- g velferdsetatens tilgang til pplysninger i A-rdningen) med effektivitet: «A-rdningen ventes å gi samfunnsøknmisk gevinst i frm av redusert belastning fr arbeidsgivere ved at myndighetenes infrmasjnskrav blir samkjørt i én felles rdning, økt effektivitet g bedre ppgaveløsning i etatene g bedre tjenester fra det ffentlige.» I Prp. 168 L ( ) skriver departementet m digitalisering i frbindelse med endringer m i freldrepenger, sm har et mråde der digitalisering g autmatisering er prøvd ut g det derfr har vært nødvendig med lvendringer. Departementet beskriver arbeidet slik (s. 6): I Arbeids- g velferdsetaten pågår det en langsiktig g mfattende mdernisering av IKT-systemene, sm har sm hvedfrmål å gi bedre tjenester fr brukerne g større effektivitet i saksbehandlingen. Brukerne skal få bedre tilgang til g innsyn i egen sak, døgnåpne dialgløsninger g flere selvbetjeningsløsninger. Prsjekt 2 i IKTmderniseringen gjelder utvikling av en ny løsning fr elektrnisk saksbehandling av freldrepenger g engangsstønad. Nye IKT-løsninger skal så langt det er praktisk baseres på autmatiserte vedtaksprsesser g selvbetjening. Bedre elektrnisk dialg g bedre selvbetjeningsløsninger med autmatisert saksbehandling vil blant annet gi flere selvhjulpne brukere g redusere NAVs tidsbruk knyttet til veiledning av brukerne. 5

6 Tilrettelegging fr økt autmatisering frutsetter frenklinger g tilpasninger i regelverket. Et annet sted påpekes det at: «Et hvedfrmål er å legge til rette fr best mulige tjenester både fr brukerne g fr Arbeids- g velferdsetaten, g samtidig bygge effektive administrative systemer.», Prp. 168 L ( ) s. 5. Frvaltning ved bruk av stre digitale systemer innebærer imidlertid gså en økt risik fr systematiske feil. Et viktig spørsmål fra frvaltningens perspektiv er derfr hvrdan frvaltningen kan redusere risiken fr systemfeil (systemrisik). Feilene kan være av ulik karakter, men særlig viktig i denne sammenhengen er å frebygge at det skjer rettslige feil, g å utvikle mekanismer fr å avdekke slike feil tidlig før feilene får systematiske virkninger. Systemfeil kan skape stre prblemer fr enkeltpersner sm rammes, men gså fr frvaltningen. Å avdekke, rydde pp g gjenpprette systematiske feil er tid- g ressurskrevende, det gjør frvaltningen mindre tillitsverdig g det går på bekstning av andre ppgaver. Å måtte håndtere systemfeil i etterkant vil dermed gså redusere frvaltningens effektivitet. Fra et frvaltningsperspektiv kan altså rettslige feil innebære stre mkstninger. Et eksempel på en sak med mfattende systemvirkninger er EØS-saken der feilpraktisering av flketrygdlven har ført til menneskelig lidelse, så vel sm str mkstninger fr å avdekke g rette pp feil. Det er behv fr å sikre at endringer i EØS-rett g menneskerett, eller i autritative tlkninger av slik rett, implementeres raskt i frvaltningssystemene. Den nederlandske SyRi-saken kan illustrere hvrdan menneskerettslige g EU-rettslige regler kan få stre knsekvenser fr digitale kntrllsystemer: Nederlandske myndigheter har utviklet et algritmebasert system fr å føre kntrll med brgernes etterlevelse av trygdelvgivningen (SyRI, Systeem Risic Indicatie). Systemet bruker algritmer sm kbler infrmasjn fra ulike statlige registre sammen g vurderer risik fr trygdesvindel basert på prfilene til persner sm allerede har blitt dømt fr trygdesvindel. Algritmen leter så gjennm ffentlige registre fr å finne persner sm har en lignende risikprfil. Disse persnene merkes sm ptensielle trygdesvindlere g blir srtert ut fr videre ppfølging. Den lkale tingretten i Haag fant at SyRi bryter menneskerettighetene frdi inngrepet i enkeltindividets autnmi var ufrhldsmessig sammenlignet med de hensyn, altså frhindre trygdesvindel, løsningen var ment å ivareta. Etter dmmen har nederlandske trygdemyndigheter startet arbeidet med å lage et nytt kntrllsystem med utgangspunkt rettsstatens rammer. SyRi-dmmen har fått str ppmerksmhet verden rundt g ses på sm en ildprøve fr bruk av kunstig intelligens i kntrlløyemed. Fr brgerne er det viktig at den digitale frvaltningen er en rettssikker frvaltning. Brgernes behv fr å frstå g å kunne vareta sine grunnleggende rettigheter endres ikke sm følge av endringer i teknlgien. Et mål fr den digitale velferdsstaten bør være at den i større grad, heller enn i mindre grad, skal styrke brgernes rettssikkerhet, gjennm å gjøre det lettere å frstå g å vareta sine rettigheter, g å styrke brgernes autnmi g selvbestemmelse. En annen side av dette er det vi kan kalle digitalt medbrgerskap, sm betegner brgerens evne g mulighet til å delta digitalt på relevante måter i demkratiet, g i kmmunikasjnen g samhandlingen med det ffentlige. Dersm den digitale velferdsstat skal være underlagt gd demkratisk kntrll, er vi avhengig av at brgerne har en grunnleggende frståelse av hvrdan frvaltningen fungerer g at de kan få innsyn m de ønsker det. Det er gså en frutsetning fr den digitale velferdsstaten at det er tilstrekkelig lagt til rette fr individuell kntrll g kntrll med systemene. Det innebærer at systemene må utvikles med 6

7 tanke på å legge til rette fr hensiktsmessig kntrll. Fr å kunne lage rdninger sm er egnet til å kntrllere g å avklare er det nødvendig med frskning på hvrdan frvaltning sm utøves gjennm svært mange g raske beslutninger, effektivt kan kntrlleres internt g eksternt. De tradisjnelle rdningene fr kntrll, særlig frvaltningsklagen g dmstlskntrllen, er skapt ut fra en tradisjnell frvaltning. Det må frskes på hvrdan disse tradisjnelle rdningene kan anvendes på nye typer frvaltningsarbeid. I NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt skriver Dmstlskmmisjnen m dmstlens kntrll med frvaltningen (s. 67): I tillegg er det gså et spørsmål m dmstls-kntrllen er innrettet med tanke på fremtidens frvaltning. Frvaltningen er i kntinuerlig utvikling g vil i stadig større grad ta avgjørelser ved hjelp av kunstig intelligens g autmatiserte beslutninger. Det kan øke behvet fr en mer tilpasset dmstlskntrll. Dette spørsmålet kan gså til en viss grad ses i sammenheng med drøftelse av ppgavefrdelingen mellm dmstlene g dmstlliknende frvaltningsrganer. I den digitale velferdsstaten kan det være at det må utvikles nye frmer fr kntrll sm i større grad virker på systemnivå, kan frhåndskntrllere g raskt krrigere rettslige eller faktiske feil i etterkant. I dette arbeidet er det viktig å se på sløyfen mellm kntrll med enkeltsaker g ppfølgingen av de rettslige g andre avklaringer kntrllen gir, på systemnivå. Massefrvaltning frutsetter raske avklaringer, g det må lages systemer fr hensiktsmessige avklaringer på riktig nivå g til rett tid. Disse utfrdringene fører gså til at det må stilles grunnleggende spørsmål ved hvrdan frvaltningen rganiseres g arbeider. Hvrdan kan vi sikre at utviklingen av systemene g verktøyene fr den nye digitale velferdsstaten bygger på et gdt juridisk grunnlag g regler sm virker gdt i rettslige systemer? Hvilke ferdigheter g kunnskaper er det juristene trenger fr å bidra til utviklingen av en rettssikker, tillitverdig g effektiv digital velferdsstat. Summa summarum skaper dette et sterkt behv fr kunnskaps- g kmpetanseutvikling på fag sm er sentrale fr å tilrettelegge fr utviklingen av rettssikker, frsvarlig g effektiv digital velferdsstat. Hvrdan skal vi klare dette? Prgrammrådet har sm mål å bygge kunnskap systematisk ver tid på et mråde med lite frskning i dag. Slik kunnskaps- g kmpetanseutvikling er bare mulig gjennm å etablere et sterkt g uavhengig frskningsmiljø sm arbeider med grunnlag i faglig frihet. Det er behv fr grunnleggende teri- g begrepsutvikling, kritisk analyse av gjeldende rett, så vel sm anvendt juridisk frskning. Dette frdrer både ppbygging av fagmiljøene i akademia, g systematisk samarbeid mellm akademia g NAV, g da særlig fagmiljøene i NAV sm har ansvaret fr digitalisering av NAVs virksmhet. Satsningen må være str nk til det kan etableres fagmiljøer sm er sterke nk til å bidra til alle tiltakene sm beskrives i denne avtalen. Både frskning, undervisning g frmidling frdrer et bredt g sterkt fagmiljø. Satsingen må gså være av et slikt frmat at miljøet kan tiltrekke seg de beste kandidatene g fagflk utenfr UiO med spisskmpetanse i bistillinger. 7

8 Et viktig bakteppe fr avtalen er at det i dag ikke finnes brede akademiske fagmiljøer innen verken lvgivningslære, massefrvaltningsrett eller trygderett, mråder av særlig betydning fr frskning innen digital velferdsstat. Det er gså svært få sm har skrevet dktrgrad innen disse mrådene. Avtalen skal derfr legge til rette fr langsiktighet. Fr å kunne bygge pp fagfeltene planmessig, skal det i den første periden av avtalen satses på studenter, vitenskapelige assistenter, stipendiater g pstdktrer, med tanke på å rekruttere persner sm kan fylle fremtidige faste stillinger innenfr de sentrale fagmrådene. Studier g frskning må sees i sammenheng i denne periden, blant annet gjennm masterppgaver g studentprsjekter i Lvlab. Det finnes heller ikke i særlig grad varige nettverk eller arenaer fr samarbeid, dialg g infrmasjnsdeling mellm JUS, NAV g andre deler av frvaltning g akademia (inn- g utland) innenfr mrådet digital velferdsstat. På et felt i rask utvikling bør kntakt, infrmasjnsdeling g diskusjner fregå frtløpende, ikke bare i frkant g etterkant av frskningsprsjekter eller endringsprsesser. Det er viktig å skape møteplasser mellm ansatte g studenter fra fakultetet g NAV. Særlig viktig er det at persner med juridiske kunnskaper g ferdigheter ekspneres fr aktuelle rettslige prblemstillinger utløst av ny teknlgi, g gis en grunnleggende frståelse fr frvaltningsteknlgien i NAV. Utviklingen av den digital velferdsstat stiller krav til frvaltningen m å frnye g frbedre eksisterende praksiser. På nen mråder kan det være nødvendig fr å innvere. Satsingen skal derfr bidra til eksperimentell frskning g utdanning, med sikte på å prøve ut nye frvaltningsmetder g nye frmer fr rettslig regulering. På den måten kan det skapes grbunn fr rettslig innvasjn nye måter å bruke juss sm verktøy fr å sikre effektivitet, rettssikkerhet g digitalt medbrgerskap Dette er bakgrunnen fr satsningens tre hvedpilarer: 1. Et mer relevant studietilbud 2. Frskning på den digitale velferdsstaten 3. En bred faglig arena fr samarbeid, kunnskapsutvikling, innvasjn g frmidling Nærmere m de tre pilarene g virkemidler fr å bygge hver av dem 1.Et mer relevant studietilbud Det er strt behv fr å utdanne juridiske kandidater med høy kmpetanse innen lvgivningslære, frvaltningsrett g trygderett, sm gså har frståelse fr utfrdringene g mulighetene bruk av ny teknlgi i velferdsfrvaltningen fører med seg. Tett kntakt mellm JUS g NAV m studietilbud kan sikre at studietilbudet utdanner jurister med relevant kmpetanse, g masterppgaver g utredninger i Lvlab kan gi selvstendige frskningsbidrag til feltet. Et sterkt studietilbud innen mrådet digital velferdsstat, er gså en viktig kanal fr rekruttering av fremtidige frskere. 8 - JUS skal videreføre g styrke eksisterende fag g valgemner med relevans fr digital velferdsstat. Særlig viktig er det å styrke valgemnene i trygderett g lvgivningslære/lvspråk. - JUS skal arbeide fr å utvikle nye valgemner relevante fr utviklingen av en rettssikker, tillitsverdig g effektiv digital velferdsfrvaltning.

9 - JUS skal videreføre valgemneprfilen i Velferd g Likeverd. - JUS skal sikre at en av fakultetets prfiler fr spesialisering innen MiR dekker digital rettsstat g digital velferdsstat enten gjennm utbygging av eksisterende prfiler («Velferd g likeverd» g «Persnvern, sikkerhet g digital frvaltning») eller pprettelse av en ny prfil innen digital velferdsrett eller digital frvaltningsrett. - JUS g NAV skal styrke g videreutvikle samarbeidet m digitale velferdsstatlige prblemstillinger i Lvlab (studentgrupper sm skriver utredninger på ppdrag fra bl.a. NAV). NAV skal gi ppdrag til Lvlab. JUS skal styrke satsingen på valgemnet Lvlab. NAV skal hspitere studenter i praksisbaserte elementer av studiet, f.eks. valgemnet «Praksisrdning». JUS g NAV skal sammen arbeide fr å få fram masterppgaver på fagmrådene JUS skal utvikle et særskilt pplegg fr studenter sm skriver masteravhandling innen klarspråk, frvaltningsrett, trygderett eller lvgivningslære m temaer sm er relevante fr utviklingen av en rettssikker, tillitsverdig g effektiv digital velferdsfrvaltning. NAV skal bidra til å beskrive temaer sm er egnet fr student- g vit.ass.- avhandlinger. NAV skal, så langt det er mulig, legge til rette fr gjennmføring av studentprsjekter, herunder at studenter sm skriver masterppgaver eller prsjektppgaver kan få tilgang til data, hspitere g bli satt i kntakt med relevante fagmiljøer fr diskusjn g veiledning. NAV g JUS skal legge til rette fr etterutdanning sm kan lede til en grad. 2. Frskning på den digitale velferdsstaten Fr å kunne bygge pp fagfeltene planmessig, skal det i den første periden av avtalen satses på studenter, vitenskapelige assistenter, stipendiater g pstdktrer, med tanke på å rekruttere persner sm kan fylle fremtidige faste stillinger innenfr de sentrale fagmrådene. I denne fasen kan det være hensiktsmessig å ansette fagflk utenfr UiO med spisskmpetanse i bistillinger/sm gjestefrskere. Samarbeidet skal bidra til at frskningen hlder følge etter hvert sm spørsmål ppstår g endres i takt med utviklingen i både det rettslige rammeverket, de digitale mulighetene g frvaltningens arbeid. - JUS g NAV vil i fellesskap legge til rette fr ffentlig sektr-ph.d.er på fagmrådet - JUS frplikter seg til å arbeide fr ytterligere ekstern finansering fr å fremme frskning på digital rettsstat g digital velferdsstat. - Partene skal bygge kultur fr frskningssamarbeid mellm rettsvitenskapelige miljøer g NAV - NAV skal, så langt det er mulig, legge til rette fr gjennmføring av frskningsprsjekter, herunder at frskere kan få tilgang til data, hspitere g bli satt i kntakt med relevante fagmiljøer fr diskusjn g veiledning. - NAV skal sikre deltakelse fra NAV inn i referanse- g styringsgrupper i de mest NAV-relevante frskningsprsjektene 3. En bred faglig arena fr samarbeid, kunnskapsutvikling, innvasjn g frmidling Prsjektet skal danne grunnlag fr et nært g systematisk samarbeid mellm JUS g NAV, i tillegg til å fremme kntakt med g frmidle til gså andre aktører. Dette gjelder både akademia g frvaltning. Den erfaringsbaserte kunnskapen blant ansatte g brgere sm er i kntakt med NAV, representerer en verdifull ressurs i kunnskapsutviklingen i NAV. 9

10 Styrket samarbeid mellm JUS g NAV: (felles) etablere felles arenaer (knferanser, fagdager, wrkshps, seminarer) mellm JUS g NAV hvr fagmiljøene møter g frmidler til NAV-ansatte (felles) undersøke muligheter fr å etablere kmbinerte stillinger JUS g NAV, frtrinnsvis med tilknyttede frskningsmidler, samt hspiteringsrdninger (felles) samarbeide m å utvikle fredrag sm hldes fr NAV av akademikere i tillegg til at UiO legger til rette fr at medarbeidere fra NAV kan delta i relevante frelesninger sm UiO hlder. (NAV) utvikle tekster sm beskriver NAVs rettslige g andre utfrdringer i møte med infrmasjnsdeling, digitalisering, autmatisering sv. til videre bearbeiding av UiO. De mfrente tekstene skal kunne brukes til infrmasjn, markedsføring g sm byggeblkker fr søknader mm. Eksterne nettverk: (JUS) etablere et nrdisk nettverk med frskere sm er pptatt av spørsmål ved digitalisering innen trygderett, lvgivningslære g massefrvaltningsrett JUS vil styrke g videreutvikle samarbeid med ledende frskningsmiljøer i verden på digital velferdsstat, f.eks. gjennm å bringe disse til Osl sm gjestefrskere / bistillinger (JUS) etablere en egen gruppe/nettverk på tvers av relevante fag g fakulteter en arena fr bl.a. prsjektutvikling, sm gså skal stimulere til masterppgaver, studentprsjekter mv. på mrådet g der NAV sentralt g reginalt trekkes inn fr å sikre praksisrelevans. (JUS) et nettverk fr frskere sm arbeider med relevante prblemstillinger g fr undervisere sm underviser ved lærestedene. (felles) delta i nettverket sm søker å løfte lvgivningslære g digital velferdsrett, særlig med tanke på infrmasjnsdeling, klart språk, digitalisering g autmatisering. Knferanser g møter: (felles) bidra på knferanser m infrmasjnsdeling, autmatisering/digitalisering av regler g regelfrvaltning. (JUS) avhlde en årlig digital knferanse med temaer relevant fr digital velferdsstat. Frmidling av resultater: Begge parter vil synliggjøre satsingen på nettsider, ssiale medier g annet infrmasjnsmateriell. (felles) utvikle metder g arenaer sm skal bidra til at ervervet kunnskap på mrådet tas i bruk (ppsummering, tilgjengeliggjøring, spredning g implementering Organisering JUS g NAV skal etablere en verrdnet arbeidsgruppe bestående av representanter fr JUS g NAV g evt. andre aktører. - (NAV) Seksjn infrmasjnsfrvaltning FU-seksjnen - (JUS) skal utpeke en leder fr prgrammrådet - (JUS) skal etablere en gruppe fr medvirkning i prsjektet. Gruppen skal møtes minst t ganger i året. 10

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27. Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Høring Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet («Underdal-utvalget»)

Høring Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet («Underdal-utvalget») Kunnskapsdepartementet Pstbks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dat 18/132-3 01.10.2018 Høring Stillingsstruktur ved universiteter g høyskler. Rapprt fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007 Årsplan fr Institutt fr ssilgi g samfunnsgegrafi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007 Innledning Hensikten med årsplanen fr 2007 er å gjøre rede fr instituttets pririteringer innen

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid» VERDIGRUNNLAG Strhamar videregående skle PLUSS «Prfesjnalitet g læring gjennm tydelige strukturer g utviklende samarbeid» Strhamar videregående skles verdigrunnlag Strhamar videregående skle er en skle

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Osl Avdeling fr fagstøtte Fra avdelingsdirektør, Avdeling fr fagstøtte Sakstype: Diskusjnssak Saksnr.: Møte nr.: 08/2017 Møtedat: 07.112017 Ntatdat: 01.11.2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr Arbeidsprgram studieåret 2015/2016 Studentrganisasjnen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 08.05.2015 StudentOrganisasjnen ved Universitetet i Stavanger Arbeidsprgrammet er et styringsdkument sm beskriver

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Høring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842)

Høring: Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutd. for leger (16/23842) Fr mer infrmasjn m høringen - se nettsiden m høringen Sm grunnlag fr å kunne besvare spørsmålene ber vi m at respndentene leser høringsutkastet. Spørsmålene sm stilles er både av generell g spesifikk karakter.

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Samdok samla SamfunnsDokumentasjon

Samdok samla SamfunnsDokumentasjon Samdk samla SamfunnsDkumentasjn D E L P R O S J E K T Status pr 1. ktber 2013 ntat til strategigruppa Delprsjekt Frfatter Status pr 1. ktber 2013 ntat til strategigruppa Dat 2 av 5 1. Hva er gjrt så langt?

Detaljer

HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ

HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ Helse- g msrgsdepartementet Rådgiver Trunn Omland Granlund Pb. 8011 0030 OSLO Deres ref.: vår ref: 200602587-2/MLP /008 Dat : 18.05.2006 HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE

Detaljer

Tilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT

Tilsyn med studiekvalitet. Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT Tilsyn med studiekvalitet Øystein Lund Tilsynsdirektør NOKUT Kvalitetsmråder fr studieprgram Tilsyn g stimulans til kvalitetsutvikling Strtingets føringer Strukturmeldingen Knsentrasjn fr kvalitet Skjerpede

Detaljer

Tilstandsrapport 2016

Tilstandsrapport 2016 Tilstandsrapprt 2016 Barnehagens navn: Tgrenda barnehage 1. Vurdering av de viktigste tiltakene fr å bedre kvaliteten i 2016 Barnehagen gjennmførte flere pedaggiske prsjekter gjennm året. Vurdering: prsjektene

Detaljer

Høyt & lavt Bø i Telemark AS. TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg

Høyt & lavt Bø i Telemark AS. TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg Høyt & lavt Bø i Telemark AS TILSYNSRAPPORT NR. 17/925-3 med pålegg 2018 Innhld 1 Innledning... 2 2 Metdikk... 2 3 Pålegg... 2 4 Andre frhld... 3 5 Veiledning m nytt regelverk... 4 Dat fr tilsyn: 28.09.2017

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Cde f Cnduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Innledning KVD Kvarndammen Gruppen AB (nedenfr kalt KVD) er en virksmhet sm mfatter auksjnering på Internett via markedsplassene kvd.se, kvdauctins.cm g kvdnrge.n

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Utlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)

Utlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde) 1 Utlysning av prsjektmidler «Prgram fr undervisningskvalitet» ved UiT Nrges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde) UiT pririterer å styrke undervisnings- g læringskvaliteten ved egen institusjn.

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle

Detaljer

Regionalt samarbeidsutvalg et organ for samarbeid mellom KS Nord-Norge og Helse Nord RHF, revidert mandat

Regionalt samarbeidsutvalg et organ for samarbeid mellom KS Nord-Norge og Helse Nord RHF, revidert mandat Møtedat: 14. juni 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dat: Finn Henry Hansen, 95721825 Bdø, 2.6.2017 Styresak 76-2017 Reginalt samarbeidsutvalg et rgan fr samarbeid mellm KS Nrd-Nrge g Helse Nrd RHF, revidert

Detaljer

Ny personvernforordning Konsekvenser. Tommy Tranvik

Ny personvernforordning Konsekvenser. Tommy Tranvik Ny persnvernfrrdning Knsekvenser Tmmy Tranvik Persnvernfrrdningen Gjelder fra 25. mai 2018 Persnvernfrrdningen erstatter EUs persnverndirektiv fra 1995 persnpplysningslven med frskrift Balansere t hensyn

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - INDERØY KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

Frivillighetspolicy Olavsdagene 2019

Frivillighetspolicy Olavsdagene 2019 Frivillighetsplicy Olavsdagene 2019 SIDE 2 AV 5 INNHOLD BAKGRUNN 3 HENSIKT 4 FRIVILLIGHETSARBEID 4 ORGANISERINGER AV ARBEIDET 4 ARBEIDSOPPGAVER 4 GODGJØRING 5 VIDEREFØRING 5 SIDE 3 AV 5 Bakgrunn «Frivillig

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3.

Gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) og noen fallgruver. Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Oslo 3. Gde læringsutbyttebeskrivelser (LUB) g nen fallgruver Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser LUB-seminar i Osl 3. nvember 2014 NOKUT vurderer m LUB er implementert i studiet på riktig nivå skrevet i kategriene

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautkein kmmune ved rådmann Bredbukstnesveien 6 9520 Kautkein ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn etter barnehagelven: Kmmunens plikt til å påse at barnehagene drives etter lv m barnehager Kautkein kmmune 13.09.17

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren Kartlegging av kmmunikasjnsarbeid i kmmunesektren 1) Svarer du fr en Kmmune Fylkeskmmune 2) Navn på kmmunen/fylkeskmmunen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis

Detaljer

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Strategisk plan for Eidsvåg skole Strategisk plan fr Eidsvåg skle 2012 2016 Sist revidert 05.08.2014 Strategisk plan fr 2012-2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG Sklens verdigrunnlag bygger på Bergen kmmune sine verdier; Kmpetanse, Åpenhet, Pålitelighet

Detaljer

3.1 Mål for nettløsningene

3.1 Mål for nettløsningene 3.1 Mål fr nettløsningene Dette kapittelet er fra innhldsstrategien fr spesialisthelsetjenestens nettløsninger. Kapittelet beskriver hvrdan nettløsningene skal bidra til å styrke spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard

Gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Collard Gde g mindre gde læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Eksempler på læringsutbyttebeskrivelser 20. juni 2014 Anna Cllard NOKUT vurderer m LUB er implementert i studiet på riktig nivå skrevet i kategriene kunnskaper,

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål

Detaljer

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT Innføring i NOKUTs gdkjenningsrdninger Tina Rønning Lund, NOKUT NOKUT sm nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning 1. Gdkjennings- g vurderingstjenester - Gdkjenningsrdninger etter søknad fra enkeltpersner

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13 Unntatt ffentlighet jfr frvaltningslven 13 Skjema fr vurdering av praksispplæring 2. studieår Skjema gjennmgås sammen med studenten g underskrives innen siste dag i praksis. Skjerpede frister fr sensur

Detaljer

PERSONVERN. DIN INFORMASJON. DIN TRYGGHET

PERSONVERN. DIN INFORMASJON. DIN TRYGGHET PERSONVERN. DIN INFORMASJON. DIN TRYGGHET Persnvern - Våre Frpliktelser Overfr Deg Du er viktig, g hva vi gjør med dine data skal det aldri være ne tvil m. Vår målsettingen er at du alltid skal føle deg

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd:

Detaljer