Tiltak sosialfaglige tjenester NAV

Transkript

1 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Eldres råd /21 Råd for personer med funksjonsnedsettelse /21 Komité for miljø- og samfunnsutvikling /21 Formannskap Kommunestyret Saksbeh.: Mai-Britt Aasen Arkivsaknr.: 21/634 Tiltak sosialfaglige tjenester NAV Rådmannens INNSTILLING 1. Kongsvinger kommune følger statens veiledende satser ved beregning av økonomisk sosialhjelp fra Ungdomssats legges på 80% av statens veiledende satser. 3. Dagens praksis videreføres ved at barnetrygden ikke inntektsberegnes ved utregning av økonomisk sosialhjelp Eldres råd Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Eldres råd- 012/21 Vedtak: Eldrerådet støtter rådmannens innstilling Råd for personer med funksjonsnedsettelse Votering: Enstemmig vedtatt. Råd for personer med funksjonsnedsettelse- 011/21 Vedtak: Råd for personer med funksjonsnedsettelse støtter rådmannens innstilling.

2 Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Det er i saken redegjort for tiltak NAV gjennom lengre tid har arbeidet med for å få mottakere av sosialhjelp over i aktivitet og arbeid, samt avklare sosialhjelpsmottakernes arbeidsevne opp mot statlige tjenester og ytelser. Kongsvinger kommune har ikke justert veiledende satser for utmåling av økonomisk sosialhjelp siden Ut fra konsumprisindeksen for perioden , og lovens formål ser rådmannen behov for å justere satsene. Kommunestyret vedtok i sak 067/19 at barnetrygden ikke skal inntektsberegnes i behandling av økonomisk sosialhjelp og at evaluering av tiltaket skal foretas etter ett år, der en redegjør for hvordan denne beregningsmodellen har effekt på lavinntektsfamilier. Kommunestyret vedtok følgende som verbalforslag 21.3 i sak 119/20 (Årsbudsjett 2021 handlingsprogram/økonomiplan ): Startlån gir mulighet for de som vanligvis ikke ville fått boliglån i bank, til å få lån og mulighet til å eie sin egen bolig. Boligsosiale tiltak er viktig for å skape trygge boforhold, spesielt for barn. Kongsvinger kommune har satt av en årlig ramme for tildeling av startlån. Det må ikke være slik at de som eventuelt søker mot slutten av året, har dårligere mulighet til å få lån enn de som søker tidlig. Dersom det ser ut til at startslånsramma blir for lav, ber vi om at det fremmes en sak til politisk behandling der en ser på muligheten for å øke startslånsramma eller om det er eventuelt andre tiltak som må iverksettes. Flyktningetjenesten er ikke en del av saken, men veiledende satser for utregning av økonomisk sosialhjelp vil også gjelde for mottakere av flyktningetjenesten. Sosialfaglige tjenester De sosialfaglige tjenestene i kommunen skal være et siste sikkerhetsnett og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre inntektsmuligheter er forsøkt. Økonomisk sosialhjelp vil og skal i seg selv ikke løfte noen ut av fattigdom, men sosialtjenesten skal aktivt bistå sine brukere med sikte på å finne andre inntektsmuligheter som arbeid eller trygdeytelser. Den viktigste veien ut av vedvarende fattigdom vil alltid være arbeidsinntekt og NAV kongsvinger arbeider aktivt for å bistå de som har arbeidsevne ut i arbeid og aktivitet. De sosialfaglige tjenestene skal oppnå: Hjelp til selvhjelp og sosial trygghet Det jobbes etter følgende overordnede mål: - Arbeid og aktivitet skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse - Hjelp til selvhjelp - Bedre levekår - Rett bistand og riktig ytelse til rett tid - Barneperspektivet - Redusere sosialhjelpsutgiftene For å utvikle tjenestene over tid er det viktig å følge med på utviklingstrekk og iverksette tiltak ettersom behovene oppstår. Det har i Kongsvinger kommune over mange år vært mange langtidsmottakere av sosialhjelp, og kommunen har også en høy grad av barn som lever i lavinntektsfamilier. I tillegg til dette er det en stor bekymring rundt ungdom under 30 år som står utenfor skole og arbeidsliv. Derfor er tiltakene som er satt i gang direkte rettet mot disse utfordringene.

3 Innenfor sosialfaglig oppfølging brukes en stor del av både sosialfaglige ressurser og boligsosiale ressurser i oppfølging av brukere med store sammensatte utfordringer. Det har vært viktig å utnytte ressurser og kompetanse på tvers av fagmiljøer i NAV kontoret, og det er implementert en ny og effektiv organisering av tjenestene. Det er tatt i bruk ny arbeidsmetodikk og fleksibel ressursbruk og utnyttelse av kompetanse på tvers av tjenestene, dette har gitt gode resultater. Denne metodiske jobbingen videreføres, og det jobbes med å utvikle gode tiltak som hindrer utenforskap og fremmer like muligheter. NAV vil også prioritere arbeidsmarkedstiltak som sikrer utsatte grupper kvalifisering mot arbeid. Tiltakene til sammen har gjort at utbetaling av økonomisk sosialhjelp har blitt kraftig redusert. Brukerperspektiv Det å prioritere tett, differensiert og utadrettet oppfølging av brukere, og ikke bare saksbehandle søknader, har vært en av de mest sentrale strategiene når det gjelder videreutvikling av de sosialfaglige tjenestene i Kongsvinger. Flere planlagte oppfølgingssamtaler og mindre ad hoc henvendelser. NAV har med utgangspunkt i denne strategien blant annet satt fokus på arbeid, utdanning og avklaring av arbeidsevne, i forhold til langtids sosialhjelpsmottakere, barnefamilier og de med sammensatt problematikk (rus/psykiatri). Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Det arbeides kontinuerlig i NAV kontoret med å utvikle gode arbeidsrettede tiltak for å styrke kvalifisering av brukerne våre i å komme ut i ordinært arbeid. Arbeid skal alltid være førstevalg til selvforsørgelse. Denne strategien har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle det totale tjenestetilbudet i NAV i flere år. Det er viktig å fremskaffe og iverksette riktige tiltak til riktige brukere. Det er behov for en bred meny av statlige tiltak og lokalbaserte løsninger ut fra brukerporteføljer og behov. I tillegg til å jobbe med statlige arbeidsmarkedstiltak er det inngått samarbeidsavtaler med 7Sterke, Sentrum Videregående skole og bilbransjen, og det jobbes i et tett samarbeid med Klosser Innovasjon og Byen vår. Disse avtalene sikrer en god inkluderingsdugnad for utsatte grupper. Kvalifiseringsprogrammet Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativ lang og usikker. Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og trådte i kraft i 2007.

4 Det er kommunen som har ansvar for å vedta kvalifiseringsprogram for den enkelte deltaker, og finansiere/administrere utbetaling av kvalifiseringsstønad. Kommunen har som mål, ut fra tildelt årlig økonomisk ramme i statsbudsjettet, at det til enhver tid skal være minimum 40 deltakere i programmet. Retten til kvalifiseringsprogram forutsetter at: a. Du er mottaker av økonomisk sosialhjelp b. Du har gjennomgått en arbeidsevnevurdering c. Tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke din mulighet for deltakelse i arbeidslivet. d. Arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. Du må også ha lovlig opphold og fast bopel i Norge Kvalifiseringsprogrammet har over mange år vært et godt tiltak for å bistå sosialhjelps-mottakere til å bli selvhjulpne, og 50% av deltagerne som ble avsluttet i 2020, gikk over til arbeid. Utmåling av økonomisk sosialhjelp Kommunen er gjennom Lov om sosiale tjenester pålagt å yte forsvarlige tjenester. Hva som ligger i dette er ytterligere presisert i rundskriv til loven, der det står følgende: «Mange tjenestemottakere befinner seg i vanskelige og sårbare livssituasjoner. Hjelpen som gis skal baseres på en individuell vurdering med sikte på å styrke den enkeltes forutsetning for mestring og kontroll over eget liv gjennom selvforsørgelse og deltagelse i arbeidslivet. Dette krever god avklaring av hjelpebehov, involvering av tjeneste mottaker i hjelpeprosessen og helhetlige løsninger gjennom samarbeid med andre relevante instanser. Hvis tjenestemottaker har barn, skal barnas behov vurderes og ivaretas særskilt» Når det gjelder økonomisk stønad, ytes disse etter 18 i lov om sosiale tjenester, og i særlige tilfeller etter 19: 18 Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekter av arbeid i fritid og skoleferier. Departemnentet kan gi veiledende retningslinjer om stønad. 19 Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene etter 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Som det framgår av lovteksten og presiseringer i rundskrivet, skal det ved vurdering av forsvarligheten og stønadsnivået legges mye vekt på barnas situasjon. Det er i rundskrivet gjort ytterligere presiseringer når det gjelder vurdering av de forskjellige inntektsmulighetene den enkelte søker har opp mot den stønad det søkes om. Hovedprinsippet i rundskrivet er definert slik: «Den enkelte har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget livsopphold, ved å utnytte alle reelle inntektsalternativer. Økonomiske muligheter og inntekter kan deles inn i tre hovedkategorier, inntektsgivende arbeid, egne midler og andre økonomiske rettigheter. For å kunne avgjøre hvilke reelle inntektsalternativer den enkelte har, er det viktig at NAV-kontoret foretar en grundig kartlegging av tjenestemottakers helhetlige situasjon, og innhenter de opplysningene som er nødvendig i saken». Det kan i dag stilles vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp. Kongsvinger kommune benytter

5 denne retten og har aktivitetstilbud og oppfølging av stønadsmottakere med sikte på overgang til arbeid. Vilkår om aktivitet brukes i de tilfellene der dette vil styrke stønadsmottakerens mulighet for å bli selvforsørget. Det framgår av lov om sosiale tjenester, at det ved enhver søknad om stønad til livsopphold, skal foretas en individuell vurdering av om det skal stilles vilkår om aktivitet, herunder om stønadsmottakerens situasjon er slik at det ikke skal stilles aktivitetskrav. Personer med tungtveiende grunner er unntatt. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte stønadsmottaker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at aktivitet på vedtakstidspunktet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk. NAV Kongsvinger har en innarbeidet og langvarig praksis på å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet i vedtak om stønad til livsopphold, til arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Etter en individuell og konkret vurdering kan de som ikke oppfyller vilkårene i vedtaket enten få redusert sats eller utsatt utbetaling frem til vilkåret er oppfylt. Veiledende satser for utregning av økonomisk sosialhjelp Staten har gitt veiledende satser for økonomisk sosialhjelp siden Disse har en årlig økning lik konsumprisindeksen. Slik retningslinjene er i dag, er det opp til hver enkelt kommune hvilket nivå den vil vedta å legge sine satser for sosialhjelp. Hovedregelen er i henhold til loven at hver enkelt søknad skal vurderes individuelt og konkret i forhold til den enkelte søkers reelle behov. De veiledende satsene er kun en hjelp til å sikre en viss likebehandling av like saker og sikre ett visst nivå på den økonomiske ytelsen etter loven. Kongsvinger kommune benytter i dag veiledende satser fra 2014 for livsopphold. I tillegg benyttes korttidssatser for nye ungdom de første 3 månedene på sosialhjelp, i tråd med Kommunestyrets vedtak av , sak 108/16. I denne saken bør det vurderes å justere de veiledende satsene for sosialhjelp og om disse skal tilpasses samme nivå som statens veiledende satser. Dagens satser: Korttidssats for livsopphold for ungdom under 30 år tilsvarende 80% av dagens satser over en 12 ukers periode Forslag til nye satser

6 De nye satsene bygger på følgende prinsipper: Et viktig prinsipp vil være en aktiv bruk av økonomisk sosialhjelp med individuell og konkret vurdering. Et av hovedmålene i sosialt arbeid er å bistå brukerne slik at de blir økonomisk selvhjulpne. Barnetrygd tas ikke inn som inntekt i beregning av behovet for økonomisk sosialhjelp. «Livsoppholdet» skal dekke: mat og drikke, husholdnings- og toalettartikler, klær og sko, frisør, ordinære tannlege utgifter, ordinære medisin utgifter, tv-lisens, media og kommunikasjon, reiseutgifter i fritiden, fritid og sosiale behov og andre forbruksutgifter. Boutgifter er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for livsopphold. Dette inkluderer lån/renter, offentlige avgifter, strøm og annen oppvarming, samt bolig og innbo forsikring Forslaget gir en egen sats på ytelse til ungdom som vil være på samme nivå som livsopphold for andre ungdom i samme alder. Satser for barn beregnes til og med barn nr. 3, (stordriftsfordeler) fra barn 4 beregnes ikke noe tillegg i utgangspunktet. Her vil individuell vurdering være viktig, spesielt mot familier som er mottagere over lengre tid. De veiledende satsene på livsopphold og barnetillegg legges lik statens veiledende, og følger statens årlige justeringer med virkning fra I spesielle tilfeller vurderes det individuelt om det er hensiktsmessig å bruke justering/reduksjon/stans av økonomisk ytelser som virkemiddel. Dette f.eks. ved manglende oppfølging av vilkår, feilaktig eller unndragelse av opplysninger m.m. Justering av satsene innebærer ikke nødvendigvis at de samlede utbetalingene av sosialhjelp øker. Det gjøres godt oppfølgingsarbeid, det gis god økonomisk råd og veiledning, samt god oppfølging av brukere mot arbeid og utdanning. Dette skal hindre flere langtidsledige og at mottakerne har kortere periode med utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Det å øke livsoppholdssatsene vil også bety at det ikke innvilges i like stor grad andre ytelser. Rådmannens vurdering er at det er mulig å øke satsene innenfor tildelt budsjettramme til NAV. Evaluering av KS vedtak 067/19 om å ikke inntektsberegne barnetrygd ved utregning av økonomisk sosialhjelp Den økonomiske konsekvensen for de som mottar økonomisk sosialhjelp, ved at barnetrygden holdes utenfor som inntekt, har vært at mottakeren av ytelsen har fått kr (ny sats fra for barn under 6 år er 1354 kr.) pr. mnd. pr barn mer å rutte med, de månedene de mottar økonomisk sosialhjelp. Det er vanskelig å fastslå i hvilke grad dette har kommet barna direkte til gode, da det er opp til den enkelte mottaker å avgjøre hva bidraget benyttes til. Det er gode grunner til å anta at bidraget reduserer familiestress, som igjen kan påvirke foreldrepraksis og foreldrestil i positiv retning, og som vil ha god påvirkning på barna.

7 Sett opp mot regjeringens nye samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier, «Like muligheter i oppveksten», er det viktig å sikre disse familiene en minimums levestandard. Foreldrene har etter sine evner og økonomiske forhold det primære ansvaret for å sikre barna en tilfredsstillende levestandard, men kommunen har et subsidiært ansvar for å virkeliggjøre en slik levestandard. Ved å ikke inntektsberegne barnetrygden ser vi at økonomien til barnefamiliene er styrket. Med god oppfølging av foreldrene har vi økt deres kunnskap om personlig økonomi. Det er viktig at presiseringen i rundskrivet om at «barnas behov vurderes og ivaretas særskilt hvis tjestemottaker har barn» blir hensyntatt, uavhengig av utbetalinger. Dette har blitt gjort gjennom målrettede tiltak rettet mot barnefamiliene: Prosjektene «Eie først» og «Ung4reg» Råd og veiledning til foreldre som mottar økonomisk sosialhjelp. Tett oppfølging av foreldre og utstrakt bruk av statlige tiltak for at mor og far i familien ikke blir gående hjemme som passive mottakerer av ytelser. Tiltak som skal føre til inntektsgivende arbeid. Vurdere rettigheter mot andre statlige ytelser, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse tiltakene har hatt god effekt og antall barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp med denne som viktigste inntektskilde har gått ned fra 58 i 2019 til 44 i Startlån Startlån er et kommunalt virkemiddel for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Kongsvinger kommune låner årlig penger fra Husbanken for videre utlån til etablering i, eller opprettholdelse av, nøktern og egnet bolig i kommunen. Startlån kan også benyttes til refinansiering av lån, der en refinansiering er nødvendig for å forhindre at søker mister bolig. En av Kongsvinger kommune sine klare prioriteringer, gjennom prosjekter som «Eie først» og Ung4Reg, har vært bekjempelse av barnefattigdom. Startlån er også et godt virkemiddel for å unngå at innbyggere mister boligen på grunn av høye boutgifter. Dette kan også bidra til å redusere sosialhjelpskostnadene. Kongsvinger kommune ønsker fortsatt å ha fokus på barn og unge, og deres levekår. Faktorer som varig bolig, egnet bolig, eie bolig og et godt bomiljø er viktige, også i et folkehelseperspektiv. Helseprofilen sier at kommunen har mange barn som bor i familier med varig lave inntekter. Det er derfor viktig å fortsette med samhandlingen mellom enheter i kommunen, for å sikre gode tiltak og helhetstenkning som gir god og rett bruk av Husbankens boligsosiale virkemidler og ordninger. Kongsvinger er en kommune med mange i målgruppen for startlån, og kommunen har ikke nok lånemidler til alle søkere som kommer innunder målgruppen. Det er derfor viktig at startlånet brukes der kommunen har de største boligsosiale utfordringene. Slik rådmannen ser det er det viktig å fortsette å prioritere lavinntektsfamilier. Ellers følger Husbankens retningslinjer for tildeling. Kommunens startlånsportefølje har økt betraktelig de siste årene og det er fornuftig å vurdere hvor stor kommunens utlånsportefølje skal være fremover. Det har de siste årene vært en aktiv bruk av startlånsmidler og kommunen har tatt en større risiko i tildelingen av startlån. Dette er helt i tråd med Husbankens føringer om at de varig vanskeligstilte skal prioriteres i tildelingen av startlånsmidlene. Kommunestyret har de siste årene vedtatt en utlånsramme på 50 mill. kr. Startlånsrammen har stort sett i sin helhet blitt benyttet i tilsagn for tildeling til innbyggeren. Når tilsagnet ikke blir benyttet av innbyggeren, blir ikke hele lånesummen brukt opp. Kommunen har nå 64 mill. kr som ikke er benyttet per , og et vedtak på bruk av 50 mill. kr for Rådmannen har derfor valgt å

8 ikke søke Husbanken om nytt låneopptak for 2021, men benytte de ubrukte midlene kommunen allerede har. Kommunen betaler allerede renter og avdrag for disse midlene. Hvis rådmannen ser at 50 mill. kr ikke er nok for 2021, vil det bli lagt fram en budsjettrevideringssak underveis i året for å be om økt bruk av startlånrammen i Det er ikke lenger mulig å søke om tilleggsramme i Husbanken i løpet av året. Startlånsporteføljen Som illustrert nedenfor vokser startlånsporteføljen år for år med den utlånsrammen kommunen har hatt de siste årene (50 mill. kr). Utviklingen i startlånsportefølje avgjøres av tilførselen av nye startlån, men også av avgangen av løpende startlån. Det er derfor vanskelig å beregne et «nullpunkt» for porteføljen, det vil si hvor stor utlånsramme kommunen kan ha uten at startlånporteføljen øker. Årsaken til at porteføljen øker samtidig som antall løpende startlån går ned er at snittlånet øker. Grunnen til dette er at vi ikke lenger kan samfinansiere med ordinære banker på grunn av endringer i forskriften, samt at boligprisene i Kongsvinger har økt mye de siste årene. Vi innvilger færre, men høyere startlån. Risiko Startlån er forbundet med finansiell risiko for kommunen. Den stadig økende prioriteringen av de varig økonomisk vanskeligstilte er med på å forsterke risikoen for mislighold. Til tross for økende startlånsportefølje og større risiko i utlånet har kommunen god kontroll på misligholdet. Avhengig av hvilke tall man velger å legge til grunn så har kommunen følgende mislighold i startlånsporteføljen. Det er verdt å merke seg at hovedtyngden av startlånene som ligger til inkasso og overvåk er gamle lån. Alle startlån som ligger til overvåk er innvilget i 2012 eller tidligere. 28 av 33 startlån (2018 tall) som ligger til inkasso er gitt i 2014 eller tidligere. Det jobbes kontinuerlig med oppfølging for å unngå at flere lån skal overføres inkasso. Risikodempende tiltak Selv om Norge har hatt lave boliglånsrenter siden 2007 og nær en kontinuerlig boligprisvekst siden

9 1993 er det ikke gitt at dette vil fortsette. Koronasituasjonen vil sannsynligvis føre til lave renter i lang tid fremover, men kommunen må allikevel ta høyde for en utvikling med høyere renter og lavere vekst i boligprisene. En slik situasjon vil være spesielt utfordrende for husstander med marginal økonomi. Hoveddelen av kommunens startlånsportefølje består av husstander som er varig økonomisk vanskeligstilte. For å redusere risikoen i startlånsporteføljen og øke sannsynligheten for at fremtidige mottakere av startlån klarer å betjene startlånet sitt har rådmannen innført følgende risikodempende tiltak. Ved søknad om startlån vektlegges i større grad betalingshistorikk (vilje/evne). Det stilles strengere krav til likviditet og fast inntekt. Midlertidige inntekter godkjennes kun unntaksvis, for eksempel i prosjektene «Eie først» og «Ung4Reg». Startlån til refinansiering av forbruksgjeld ved førstegangs innvilgelse av boligkjøp gjennomføres ikke lenger. Søknader om refinansiering hvor det tidligere er innvilget startlån grunnet usikrede lån, vil ved innvilgelse utløse vedtak hvor det kommer frem at søker ikke kan regne med å få hjelp til lignende formål senere. Søkere med gjentatte betalingsproblemer tilbys samtale til økonomisk rådgivning. Søkere med gjentatte betalingsproblemer kan hvis tilstrekkelig kapasitet, tilbys frivillig forvaltning. Barnefamilier (i barnefamilier inngår også flyktninger med barn) prioriteres i tildelingen av Husbankens virkemidler, men i tråd med overstående punkter Vurdering: For å sikre at en innvilgelse eventuelt avslag på en skjønnsmessig og behovsbasert ytelse som økonomisk sosialhjelp er, skal de veiledende satsene være en hjelp til å sikre en viss likebehandling av like saker. De skal samtidig sikre ett visst nivå og en stor nok stønad, til at søker kan klare å dekke utgifter som er nødvendig for sitt livsopphold. Når satsene ligger så lavt som de gjør i dag, blir saksbehandlingen ressurskrevende fordi det må utøves skjønn og individuelle vurderinger i forhold til tilleggsytelser i hver sak. Det blir da også utfordrende å sikre en viss likebehandling. Ved å heve de veiledende satsene og ikke inntektsberegne barnetrygd ved beregning av stønad, vil dette styrke økonomien til barnefamilier og bidra til å øke muligheten til å få bedre oppvekstvilkår. Rådmannen anbefaler å justere satsene for økonomisk sosialhjelp for å sikre en viss likebehandling av søkere, bidra til sosial utjevning og bedre de generelle vilkårene for vanskeligstilte. Behovet synes spesielt stort i forhold til barnefamilienes økonomiske sosialhjelp. I tillegg er det lagt vekt på: De fleste kommuner har de siste årene tilpasset satsene til de statlige veiledende satsene, samt at de andre kommunene i Kongsvingerregioen benytter disse Samfunnets og lovens fokus på barnefattigdom og sosiale forskjeller Statsforvalterens tilbakemeldinger i klagesaker De økte kostnadene er vanskelig å tallfeste da det er mange faktorer som spiller i den totale kostnaden på økonomisk sosialhjelp. Eksempelvis vil en økning av satsene til livsopphold gi færre ekstraytelser knyttet til livsopphold, som er den faktiske situasjonen i dag. Med å videreføre måten det jobbes på i dag, og til enhver tid ha riktige tiltak, skal økning av satsene kunne dekkes innenfor NAV sin budsjettramme. Kommunens utgifter på utbetalinger av bidrag for barnefamilier, har økt fra 2019 til 2020 som følge av at barnetrygden ikke inntektsberegnes, men eksakte beløp er ikke mulig å fremskaffe uten å se på hver enkelt sak. Men barnefamiliene har fått økt sin inntekt i perioden. Det er ikke registrert flere barnefamilier som mottar sosialhjelp, tvert i mot har antallet gått ned. Grunnen til det er at det

10 parallelt er jobbet med andre tiltak i oppfølging av disse familiene. Dette har bidratt til å dempe den økonomiske konsekvensen for kommunen. Å ikke inntektsberegne barnetrygden ved utregning av økonomisk sosialhjelp har bidratt til å dempe stressnivået i familien, og gitt muligheter for å gi andre gode tiltak til de voksne. En årlig utlånsramme for startlån på 50 mill kr er offensivt og medfører at startlånsporteføljen øker. Det er i dag ressurser til en god og forsvarlig oppfølging av porteføljen, og det er et meget godt risikodempende tiltak. Ved ytterligere økning av ramma vil risikoen for den enkelte og kommunen øke betraktelig, når renta på lånene stiger. Dette kan bidra til at mange ikke klarer sine økonomiske forpliktelser, og de vil da måtte trenge bistand fra kommunen. Rådmannen ønsker ikke å bidra til at flere innbyggere kommer i denne situasjonen ved å øke startlånsramma ytterligere. Konklusjon og oppsummering: Kommunen benytter i dag statens veiledende satser for utregning av økonomisk sosialhjelp. For å sikre utjevning av forskjeller og bedre levevilkårene for vanskeligstilte anbefaler rådmannen at kommunen fremover benytter statens årlige veiledende satser. Evalueringen av å ikke inntektsberegne barnetrygden ved utregning av sosialhjelp viser at familiene har fått et dempet stressnivå og at tiltaket påvirker foreldrepraksis i positiv retning, som igjen vil ha god påvirkning på barna. Dette gjør også at de voksne er lettere mottagelig for andre gode tiltak, spesielt mot arbeid og aktivitet. Rådmannen foreslår at ordningen fortsetter. Kommunen har ikke nok lånemidler til alle søkere som kommer innunder målgruppen for startlån, men kommunen har i dag en offensiv låneramme på 50 millioner. Det er derfor viktig at startlånet brukes der kommunen har de største boligsosiale ufordringene. Hvis rådmannen ser at 50 mill. kr ikke er nok for 2021, vil det bli lagt fram en budsjettrevideringssak underveis i året for å be om økt bruk av startlånrammen i Det er ikke lenger mulig å søke om tilleggsramme i Husbanken i løpet av året.