Forslaget til regjeringen innebærer et farvel til en 40O år lang tradisjon med desentralisert domstolstruktur.

Transkript

1 Sentralisering av tingrettene - ny wi på et dårlig forslag Nøtionen -03. mai 00:07 Av: Torstein Frantzen og Per Jordal Lagdommere i Gulating lagmannsrett Publisert: , 00:00 Løsningen regjeringen sementerer dagens tilstand, men innebærer reelt sett det motsatte. Usikkerhet og uro om rettsstedenes fremtid vil vedvare, skriver innsenderne øv debattinnlegget. Foto: Siri Juell Rcsmussen Forslaget til regjeringen innebærer et farvel til en 40O år lang tradisjon med desentralisert domstolstruktur. Regjeringen foreslår å legge ned totredeler av landets tingretter, men å opprettholde alle de bemannede rettsstedene i dagens tingrettsstruktur. Samtidig foreslås det at minimumsbemanningen på hvert rettssted skal være 6n ansatt. Med sitt alternative forslag har regjeringen dermed åpnet opp for et spill om arbeidsplassene i totredeler av landets domstoler. Regjeringen har i praksis valgt Domstolkommisjonens sentraliseringsforslag. Regjeringen vil legge ned totredeler av landets tingretter. Det betyr at av de 92 førsteinstansdomstolene vi hadde i 2001, vil kun 22være tilbake dersom forslaget gjennomfpres. Forslaget innebærer et farvel til en 400 år lang tradisjon med desentralisert domstolstruktur, med lokale domstoler styrt av lokale og selvstendige sorenskrivere. Det betyr at langstrakte Norge, som er et av Europas tynnest befolkede land, vil få et av Europas mest sentraliserte domstolvesen. Regjeringens grep for å sikre lokal tilstedeværelse og opprettholdelse av kompetansearbeidsplasser er å beholde alle rettsstedene til dagens domstoler. Dagens tingretter i distriktene skal altså bestå som fjernstyrte filialer under ett av de 22 hovedkontorene. De domstolene som skal fortsette som filiale4 har fra tre-fire til vel 20 ansatte. Av disse er to til åtte dommere/dommerfullmektiger. Domstoladministrasjonen, direktoratet som styrer domstolene, har i mange år arbeidet for å legge ned små- og mellomstore domstoler. Uavhengig av Domstolkommisjonen legges det fortløpende ned domstoler, slik at dagens antall på 60 tingretter reduseres jevnt og trutt. Hvis regjeringens forslag vedtas, kommer dette arbeidet til å videreføres. Fremtidige nedleggelsesbeslutninger skal etter regjeringens forslag behandles politisk. Men alt nedleggelsesarbeid frem til den formelle nedleggingen kan gjennomføres som i dag. Domstoladministrasjonen utlyser allerede konstitusjoner istedenfor faste dommerstillinger i de tingrettene Domstolkommisjonen har foreslått å legge ned. Etter forslaget skal det på alle rettssteder være en minimumsbemanning på en dommer. Det betyr at Domstoladministrasjonen kan utlyse fremtidige stillinge4 både dommerstillinger og administrative stillinger, med arbeidssted på ett av de 22 hovedkontorene. Det kan også avtales frivilling flytting av tjenestested for embetsdommere. Alle øvnge ansatte kan få endret tjenestested i samsvar med reglene i arbeidsmiljøloven. Det kan gå relativt kort tid før det bare er en ansatt (en dommer) tilbake på et betjent rettssted. Det er altså ingen garanti for at det fortsatt vil være 20 ansatte i tingrettene i Steinkjer og i Arendal, ti ansatte i tingretten på Stord, eller seks ansatte i tingretten på Lofthus. På rettssteder som alle skjønner er på vei til å bli nedlagt, blir det selvsagt vanskelig å rekruttere nye medarbeidere. Manglende søkertilfang vil Domstoladministrasjonen bruke som argument for ytterligere reduksjon eller nedleggelse. Det vil nok likevel gå noe tid før de rundt 40 rettsstedene er lagt ned. Dette skyldes rent praktiske spørsmål som tap ved å si opp leiekontrakte4 og at det må skaffes kontorplasser og eventuelt nye rettssaler på de 22 hovedkontorene. Regjeringens forslag gir Domstoladministrasjonen tilstrekkelig fleksibilitet til å nedlegge rettssteder i det tempoet som passer. I tillegg benytter Domstoladministrasjonen allerede regjeringens forslag som support@infomedia.no 10,j#i rlroseore

2 brekkstang for å be om mer penge4 ved å hevde at det er foreslått en dyr struktur. Problemet er at Domstolkommisjonen har bommet på de politiske realitetene når den foreslår å legge ned totredeler av landets tingretter. Kommisjonen kunne utredet andre alternativ, men valgte altså å utrede et ytterliggående forslag: Å foreslå alle tingrettene i distriktene nedlagt. Mangel på balanserte alternativ har nå ført til at regjeringen viderefører kommisjonens ytterliggående grunntanke. Det er synd. Den forrige Domstolkommisjonen foreslo mindre inngripende tiltak, og disse ble politisk fulgt opp. Dette ga en forutsigbarhet for de domstolene som skulle bestå. Den løsningen regjeringen nå foreslår sementerer tilsynelatende dagens tilstand, men innebærer reelt sett det motsatte. Usikkerhet og uro om rettsstedenes fremtid vil vedvare. Alt vil være i spill fremover. Andre kildereferanser Nationen,sidel mai - 06:2O suppon@infomedia.no 11,j$l rrroueora

3 Ein kommisjon av likesinna? Nordlys, side d.es. Av: Per J. Jordal Lagdomar NOROLYS MANDAG 2 DESEMBER 2OI9 IDEBATTIIIT,-, ÆN9 Iru... % x^ ' 6Å u6a rtr&a? wtr LE t^rge Jq4 ail Knw#sL56.?af AVfta t45 t& Fgæc4.... tr'... rt.:..,a.a..a:.'...,,.,.,,.a...a...:...t,. lge rett, for ord-norge! Einkommision av likesinna? DOMSTOLREFORM Per J. Jordal Lagdomar, Gulating lagmannsrctt I Domstolkommisionen har hausta mæsivkritikk forsitt forslagom å nedleggia 38 avso tingrettar. Ingen i kommisionen vu imot det radikale forslaget. Korleis kan ein komisjonen med heile 16 medlemmer vera utan motslemmer i eit slikt spørsmål? T Noreg? \h, rl ts t {. I Jeg anmoder derfor om lederskap i de institusjoner som nå skal fatte vedtak. Vi må forvente at beslutninger som tas er basert på kunnskap som et hentet inn giennomsykehusprosessen, ogbasertpå ubefalinger fra ekspertutvalg og administrasjon. I dende saken forventer vi at personer i politiske posisioner gjør sine rt I -.;k'.j konkurranseutsette og privatisere ston sett alle offentlige tjenester Ap er derfor nerkt for New Public Management. Støre er derfortotalt useriøs og prater bare svada når han hevder at han og Ap ønsker et oppgjør med New Public Management-tenkningen. skal støre ha håp om å bli tatt litt seriøst bør han gå inn for å awikle Helseforetaksmodellen og gå valg med personlig integritet ogmed ønske om vekst og utvikling i nord. Vedtak som omiudler milliilder av kroner i ringvirkningerku ikke i denne smmenhengtasrettutavløseluften. Nåhandler det om å velge rett, for dette vil påvirke hele Nord-Nor8e. tilbake til Forualtningsmodellen, opprettholde Ullevål slik befolkningen ønsker og krever,og gå imot TISA-avtalen. FørStøte ogapgjør det kan de ikke tas seriøst angående sine uttalelser om at de er imot New Public Management. Thor KE titrg Nissen oslo 1 I Awika mellom DonrstoJkomnrjsjonen ob ein tradisjonell kommisjon er mange. Regjeringa stod sjølv for det første awiket. Først gav re8jeringa eit mmdat i 2017 der kommisjonen på vmlege måte skulle siå struktur og oppgåver i samanheng. Året etter, i 2018, gav regteringa kontraordre. No skulle kommisionen først gje ei delutgreiing om struktur - ogberre struktur. Denne delutgreiinga kom no i oktober. Til neste haust skal kommisjonen meina noko om oppgåver. Eg trur ingen, hellerikldeikommisjonen, hnnlogikk i denne rekkefølgia. I Regjeringa stod dg for det neste avviket, sjølve sææsetjinga av kommisjonen. 15 personar vart utnemnde. Det vart av fleire påpeiktmilglude r. presentasjon frå dei små- og mellomstore dorrstolane. For å irutekoma dette vut sorenskrivuen i Sunrure tingrett supplert im som medlem. Ingen frå dei små tingrettaneoppfatta ho som deira representut. Dei små tingrettane hadde føreslege 39 andre kandidatar til kommisionen (Klassekampen 1.1f). Ingen av desse vart utnemnde. Kanskje kandidatane ikkje hadde (demonstr rt eme ogvilje til å tenke nytt og være refomorientertd? For det var slike kandidatar styreleiar Bård Tønder i Domstoladministrasjonen (DA)ibrev til departementet meinte burd utnemnæt. (Klassekmpen 2.t t). Styreleiar Tønder seier i same avisa at deteigentleg var helt unødvendig å skriva dette, då det etter hans syngjevsegsjølv. Nei, dette åjev seg ikkje sjølv. Det som burde Bje seg sjølv, er at medlemmene av ein breit silansett kommisjonen skal vera sjølvstendig, tenkande menneske som Tepresenterulike sjn og interesser. Dei skalhaintegritet. Astillakrav om at dei i tillegg skal vera (reformorienterted, synest paradoksalt. Viss Tønder fann skiljet mellom (reformorienterted og andre kandidatar relevant, burde han understreka at båe kategoriar trengs i ein kommisjon, ikkje berre den eine. I Detburdedgseias g sjølv at ein slik kommisjon ikkje skal ha øvste administrative leiu for fagdirektoratet i kommisjonen. Men hu vart det funne plass til. At direktøren for DA, Sven Marius Urke, har site i kommisjonen, svekku kommisjonen. Ikkje fordi Urke ikkje EINSRET la: Kvifo r set rcgjeil ngo so - mon ein kommisjon med heile 16 medlemmen når denne kommisjonen opplogt ikkje speglor ulike intetser og oryument? spør Iogdommer Per J. Jordol. veit kva han drivmed, men nettopp av di han gjer det. Mangeavoss hartndd at eit avpoenga med ein kommisjon er at denne skal ha kritisk avstand til fabdi rektoratet, i dette tilfelle DA, og deira premissar og agenda. Her har det motsette skjedd. At Urke i tillegg fekk med seg medlemmer som varlike (reformodentertd somhan sjølv, er detikkje tvil om. Eit samla utval, inkludert sorenskrivuen i Suntrmøre tingrett, giekk inn for massenedleg8iinb av tingrettar. Urke og fleirtalet ville leggia ned 38 av 60. Cil1 l- Hagen og ein professor i statsvitskap frå Oslo tok dissens. Dei ville nedleggja 90o% av tingrettan. Standpunktet om nedl ggjing tok kommisionen utan å bruka nemnande tid på å snakka med dei det galdt. Berre 2 av dei 38 nemnde tingrettane fekk besøk. Den massive motstanden i ettertid mot kommisjonen si tilråding syner omfanget av motstemmer. Men desse stemene var på utsida av kommisjonen, ikkje innsida. t Og då er vi framme ved det store spørsmålet. Kvifor set regieringa saman ein kommisjon med heile 15 medlemmer, nåj denne kommisjonen opplagt ikkje speglil ulike interesser og ugument? Vu det viktigue å sikra 16 (reformorienterted medlemmer enn å syta for at ulike argument vilt brynt mot kvarandre i kommisjonen? Var det viktig å unngå forstyrrande stemmer? Og kva kvalitet kiem det ut av slikt? Den djupe ironien er atdette skieri ein kommisjonen som skal forteljaoss noko om domstolane- Kjernen i domstolane si verksemd er trua på kontgdiksjon - at interesser og argument vert stilt opp mot kvuildre - og at kontradiksjon opplyser sakabest. Skal offentlege utgreiinbu i frætida følgja standuden til Donstolkommisjonen, så vert både avgjerdsgrunnlaga til politikarme og tilliten til prosessane svekka. 79

4 Domstolstruktur og effektivisering - kommentar til Tønder - rett24 Page 1 of6 J u rid isk etterutda nning? i I I I il f[js :l1l'i-li^::,.,!rh rr R o Sorenskriver Yngve Svendsen overleverte Domstolkommisjonens utredning til justisminister Jøran Kallmyr i oktober. (Foto Scanpix) Domstolstruktur og effektivisering - kommentar til Tønder Hvis strukturendringer skal gi betydelig økt effektivitet, må gjennomsnittlig arbeidstid forventes økt fra dagens nivå på 46 timer, skriver artikkelforfatterne. /6.;\. Per J. Jordal Lagdommer i Gulating lagmannsrett

5 Domstolstruktur og effektivisering - kommentar til Tønder - rett24 Page2 of november 2O19 kl" 14:24 Styreleder i Domstoladministrasjonen (DA) Bård Tønder hyller i Rett24 Domstolkommisjonens strukturforslag. Det han skriver er dårlig nytt for dommere og for rettssikkerheten. Bedre ressursutnyttelse gjennom større enheter vil i seg selv vil føre til at tingrettene oppfyller Stortingets mål for saksbehandlingstid, mener Tønder. DA har gjort en undersøkelse som viser at norske tingrettsdommere i snitt arbeider 46 timer pr. uke. Om dette er riktig eller ikke, kan det sikkert forskes videre på. Men det indikerer i alle fall at det ikke er spesielt mye ledig kapasitet innenfor dagens struktur, når normal arbeidstid er 37,5 timer pr. uke. Kanskje mener Tønder at det å være tingrettsdommer i en liten domstol reelt sett er en form for deltidsstilling. Hvis strukturendringer i seg selv skal gi betydelig økt effektivitet, må det nødvendigvis også innebære at gjennomsnittlig arbeidstid forventes økt en god del fra dagens nivå på 46 timer. Dommere har ikke regulert arbeidstid, og får ingen overtidsgodtgjørelse. Når betyd n in gen av strukturendri n ger oversel ges på denne måten, betyr det at DA ikke tar sin egen arbeidstidsundersøkelse på alvor. Endret struktur skal da brukes til å skvise enda flere saker på allerede overarbeidede dommere. Så kan vijo fortsette å lure på om manglende tid kan være en av årsakene til at dommere ikke rekker å fordype seg i EØSproblemstillinger - verken i Nav-saker eller andre saker. DA har lenge hevdet at digitalisering av domstolene er et effektiviseringstiltak, og at det er for dyrt å digitalisere alle domstolene. Svaret fra DA er at antallet domstoler må reduseres. Nå hevder Domstolkommisjonen det samme. Digitalisering er fint, fordi vi slipper å sende rundt papir, og vi sparer også tid på postgang. Men, det går omtrent samme tid til saksforberedelse, hovedforhandling og å skrive dom, enten htlps:l /rett24.nolarticles/domstolstruktur-og-effektivisering--kommentar-til-tonder

6 Domstolstruktur og effektivisering - kommentar til Tønder - rett24 Page 3 of6 saken er digitalisert eller ikke. Slik sett har det ingen bråhast å digitalisere domstolene, i alle fall ikke som et effektiviseringstiltak. I tråd med politiske forventninger proklamerer likevel Tønder at målsettingen med digitalisering er (at domstolene skal yte det samme, eller helst mer, men med lavere driftskostnader>, altså færre dommere. Dette er helt urealistisk uten at det brukes mindre tid på hver enkelt avgjørelse, og at kvaliteten/rettssikkerheten dermed reduseres. Også dette Øker risikoen for nye saker a la Nav-saken, med uoverskuelige økonomiske konsekvenser til opprydding, gransking osv. Og ikke minst de menneskelige belastningene det medf ører f or dem som rammes. Stilling Ledig Advokatene ljcrg I l) i tlr:i-si1=to gsc i t,'\,i MNA Vi sø ker 1-2 adv okater/advokatfu ll mektiger LO juridisk søker etter advo Søknadsfrist: Snarest Søknadsfrist: 15. juni 2020 SE 20 LEDIGE STI LLINGER HER LES OGSA htlps:llretl24.nolarticles/domstolstruktur-og-effektivisering--kommentar-til-tonder

7 Domstolene og arbeidstidsundersøkelsen - svar til Tønder - rett24 Page 1 of6 \ Er du vår nye advokat? ADV!5IO 9rhdr Nnngnran Domstol kommisjonens utredn in g ble overlevert i oktober. (Foto. Sca npix) Domstolene og arbeidstidsunders økelsen - svar til Tønder Hvis DA hadde tatt sin egen undersøkelse på alvor, burde det vært et hovedfokus å gjøre noe med arbeidsbelastningen i domstolene, skriver artikkelforfatterne. Per J. Jordal Lagdommer i Gulating lagmannsrett s.2020

8 Domstolene og arbeidstidsundersøkelsen - svar til Tønder - rett24 Page 2 of 6 6. desernber 2019 kl. 13:35 Bård Tønder har 5. desember 2019 kommentert vår artikkel i Rett24, om domstolstruktu r og effektiviseri n g. I svaret sitt til oss nevner ikke Tønder Domstoladministrasjonens (DA) arbeidstidsundersøkelse med ett ord, altså hovedpoenget i artikkelen vår. Vi har påpekt at når DAs undersøkelse viser en gjennomsnittlig arbeidstid på a6 timer pr. uke, så innebærer det at dommere har for høy arbeidsbelastning. Hvis DA hadde tatt sin egen undersøkelse på alvor, burde det vært et hovedfokus å gjøre noe med dette. Men Tønder sitt løfte til politikerne er, at dersom han får gjennomslag for massenedleggelse av mindre tingretter, vil dommerne klare å behandle flere saker. At han har støtte i DAs styre for dette, tviler vi ikke på. I styret sitter det ni personer oppnevnt av Stortinget og regjeringen. Av disse er det to som har sitt daglige virke ide alminnelige domstolene, men da som domstolledere. Det er ingen (vanlige) tingrettsdommere eller lagdommere i DAs styre. Digitalisering av domstolene mener vi fortsatt er bra, selv om det som nevnt i liten grad fører til mindre tidsbruk. Men i en tid med knappe ressurser og nedbemanning kan det virke litt voldsomt at DA velger å utstyre rettssaler Tidligere innlegg i diskusjonen 5. desember - Tønder: Svar til laqdommerne Jordal oq Frantzen 29. november - Jordal oq Frantzen: DomstGruktur oq effektiulserins - komrnentarti! htlps:/lrett24.nolarticles/domstolene-og-arbeidstidsundersokelsen--svar-til-tonder

9 Domstolene og arbeidstidsundersøkelsen - svar tiltønder - rett24 Page 3 of6 med utstyr for lyd- og bildeopptak som koster rundt en million kroner pr. rettsal. Det brukes også en god del personalressurser for å utvikle dette prosjektet, ressurser som kunne vært brukt i dømmende virksomhet. Et alternativ kunne være å kjøpe inn samme lydopptaksutstyr som ØKOKRIM bruker i retten, og som er opplyst å koste rundt kroner. Da kunne alle landets rettssaler vært utstyrt med opptaksutstyr for vel 10 millioner kroner. Slik kunne tvistelovens og straffeprosesslovens krav til opptak i retten vært ivaretatt. Så kunne øvrige digitaliseringsmidler rukket lenger enn til digitalisering av kun de største domstolene. Stilling Ledig Advokatene llcrg I llitlcr.-sinlursi:n r\$ MNA Vi søker 1-2 advokater/advokatfullmektiger LO juridisk søker etter Søknadsfrist: Snarest Søknadsfrist: 1 5. juni 2020 SE 20 LEDIGE ILLINGER HER LES OGSA https.l lrctt24.no/arlicles/domstolene-og-arbeidstidsundersokelsen--svar-til-tonder

10 Domstolkommisj onens argumenter for sentraliseri ng - r ett24 Page I ofll J u ridisk etterutda nning?.1,::l l, 1.,,,i,,,,'l.l rus ;':å'^';'iii :,',5r r.i rf R RIITI HTT.lts-l$*i HER,l Justisminister Jøran Kallmyr og sorenskriver Yngve Svendsen under overleveringen av rapporten i oktober (Foto. Scanpix) Domstolkommisjonens arg u menter for sentralisering Artikkelforfatterne har mange innvendinger mot Domstolkommisjonens begrunnelse for å redusere antall domstoler.,4-å"-\ \/ Per J. Jordal Lagdommer i Gulating lagmannsrett

11 Domstolkommisj onens argumenter for sentralisering - rett24 Page2of11 8. november 2019 kl. 10:07 Domstolkommisjonen har mange argumenter for å legge ned små tingretter: > Det er for liten effektivitet i små tingretter. > Små tingretter har lavere kvalitet i avgjørelsene. > Større tingretter gir mulighet for kvalitetsheving gjennom moderat spesialisering. > Desentralisert domstolstruktur er for dyrt, blant annet på grunn av krav om digitalisering, lyd- og bildeopptak. > Nærhet til tingretten og tilgang tiljuridiske tjenester har liten betydning. : Små tingretter gir dårlig rekruttering. Alle argumenter taler for sentralisering. Eller kanskje ikke? Effektive domstoler Også Riksrevisjonen har nylig vurdert domstolenes effektivitet. Domstole nes kva litef er i kke vu rdert. Dom stol ad m i n istrasjon en s d i rektør sier Riksrevisjonens rapport støtter kommisjonens nedleggingsforslag. lfølge rapporten er det effektiviseringspotensial i domstolene, både små og store. Samtidig mener Riksrevisjonen at tingretter med fire eller færre dommere har vesentlig høyere effektiviseringspotensial enn tingretter med over 20 årsverk. Riksrevisjonens rapport gir ikke støtte for at kommisjonens foreslåtte minimumsstørrelse på ti dommere er spesielt effektive

12 Domstolkommisj onens argumenter for sentraliseri ng - r ett24 Page3of11 Riksrevisjonen har kommet til at seks tingretter med tre eller færre dommere har effektiviseringspotensial på mer enn 50 vo. En av disse, lndre Finnmark tingrett, foreslår domstolkommisjonen videreført. Det betyr at, selv med Riksrevisjonens perspektiv, kunne mye vært oppnådd ved å vurdere mindre inngripende tiltak. Utover dette er bildet nokså variert. Den relativt store Stavanger tingrett med 19 dommere, og den mellomstore tingretten Sogn- og Fjordane tingrett med ni dommere kommer ut med vo effektiviseringspotensial. Dalane tingrett med to dommere, Nordmøre tingrett med fire dommere, Sunnhordland tingrett med fire dommere og Søre Sunnmøre tingrett med tre dommere, er blant de små tingrettene som kommer bedre ut. Men disse må ifølge kommisjonen legges ned. Nordmøre tingrett og Sunnhordland tingrett betjener henholdsvis og innbyggere. Domstolkommisjonen, som er opptatt av effektivitet og god ressursutnyttelse, har samtidig foreslått at det skal være en tingrett i Finnmark med ni dommere. Den skal betjene knapt innbyggere. Riksrevisjonen peker på at de mindre tingrettene har færre innkomne saker pr. årsverk enn større tingretter. Det er ikke så lett for tingrettene selv å endre antallet innkomne saker. Men politisk er det mulig, ved å gjøre rettskretsen for de minste tingrettene større, og tilføre flere årsverk. Da vil de få større fleksibilitet, slik Riksrevisjonen etterlyser. Riksrevisjonen peker på at små tingretter har en langt høyere andel av dommerfullmektiger enn store tingretter. Det er det heller ikke så lett å giøre noe med for de aktuelle tingrettene, men politisk er det mulig. Det blir også noe skjevt når effektivitetsanalysen bygger på at en dommerfullmektig skal være like effektiv som en embetsdommer. I en slik logikk burde flest mulig embetsdommere byttes ut med dommerfullmektiger, siden disse er langt rimeligere i drift. Effektivitetsanalysen tar heller ikke høyde for at de minste tingrettene konstant står sist i køen for domstoladministrasjonens ulike effe kti viseri n g st i lta k

13 Domstolkommi sj onens argumenter for sentrali seri ng - r ett24 Page4of1l Når det gjelder lagmannsrettene, har Riksrevisjonen festet seg ved at ingen av lagmannsrettene nådde målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesakene. At dette er relativt store domstoler er ikke kommentert nærmere. Riksrevisjonen viser til at 20 av 62 tingretter ikke nådde Stortingets mål om saksbehandlingstid i meddomsrettsakene. Den fremhever at Bergen tingrett, med 43 dommere, hadde lengst gjennomsn ittlig behand I i n gstid. Nord-Gud brandsda I tin g rett med to dommere var den eneste som nådde Stortingets mål om saksbehandlingstid. Dette var en av tingrettene som ifølge Riksrevisjonen hadde størst effektiviseringspotens ial. Lavere kvalitet i små tingretter Domstolkommisjonen har ikke faglig belegg for påstanden om at små tingretter har lavere kvalitet og mer vilkårlighet i avgjørelsene enn større tingretter. Men kommisjonen har klart å så budskapet når justisministeren sier at vi må velge mellom kvalitet eller kort reisetid. Høyres Peter Frølich spør: <Men visste du at rettsavgjørelsene er mer vilkårlige i små domstoler enn i store?> Kommisjonens løsning synes å være at dommere i små domstoler vil slutte å dømme vilkårlig hvis de slår seg sammen i større domstoler. Kvaliteten av en dom må vurderes konkret, ikke gjennom matematiske analyser slik kommisjonen gjør.det er nedslående at et offentlig utvalg, endatil med mange jurister, mener dette er måten vi skal måle juridisk kvalitet på. Vurdering av kvalitet skjer blant annet gjennom overprøving av dommer og rettsvitenskapelige analyser. Kommisjonen mener større domstoler gir mulighet for moderat spesialisering av dommere, og at dette fremmer kvalitet. Det er lite spesialisering i dag, selv i de største domstolene. Moderat spesialisering er

14 Domstolkommisj onens argumenter for sentraliseri ng - rett24 Page5of11 heller ikke uproblematisk. Det innebærer at en dommer spesialisert i barnerett dømmer i flest barnesaker, men også i alle andre saker. Tilsvarende for dommere som er spesialisert innenfor andre saksområder. Sikrer det likebehandling at noen i en straffesak dømmes av en dommer spesialisert i strafferett, mens andre tiltalte dømmes av en dommer spesialisert i barnerett? Kommisjonen viser også til at tilfeldighetsprinsippet er vanskelig å gjennomførei små domstoler. Heller ikke istore domstoler er det slik at dommere plukkes ut tilfeldig. Og med spesialisering må naturlig nok noen avgjøre på annet grunnlag enn tilfeldighet hvem som skal være dommer i en sak, og hvem som skal spesialiseres til hva. På rettssikkerhetskonferansen beskrev den polske justitiarius M a I gorzata Gersdorf hvordan dommernes uavhengighet undergraves i Polen. Et eksempel hun trakk frem var domstolleders mulighet til å flytte en dommer bort fra en strafferettsavdeling og over til en familierettsavdeling. Strukturen er for dyr Domstolkommisjonen mener digitalisering taler for færre tingretter. Ut fra utredningen synes det ikke som om det i første rekke er tiltak som aktørportal, saksbehandlingssystemet Lovisa, PC-utstyr til dommere osv. som tilsier færre tingretter. Dette er verktøy den enkelte dommer har tilgang til uavhengig av hvor dommeren sitter, eller hvordan strukturen er. Noe som har særlig betydning er at alle rettssaler ifølge kommisjonen bør utstyres med muligheter for lyd- og bildeopptak. Om grunnen til at dette ikke er gjennomført skriver kommisjonen: uårsaken er manglende bevilgninger til å utstyre landets 400 rettssaler med nødvendig opptaksutstyr. Som konsekvens er Norge det eneste landet i Europa som ikke har notoritet over hva tiltalte og vitnene har forklart i førsteinstans.>

15 Domstolkommi sj onens argumenter for sentraliseri ng - r ett24 Page6of11 Vi må spørre oss: Hvorfor er det viktig med opptak i retten? Det er for at det skal kunne dokumenteres hva parter og vitner har forklart i tingretten, slik at det ikke er mulig å komme med en annen forklaring i lagmannsretten. Til dette behøves det ikke bildeopptak. Lydopptak tilfredsstiller kravene i tvisteloven og straffeprosessloven. Det koster visstnok rundt en million kroner å utstyre en rettsal med muligheter for lyd- og bildeopptak, med den løsningen som prøves ut. Hvis rettssikkerhet var det sentrale kunne tvistelovens og straffeprosesslovens krav vært oppfylt for lengst. Juryutvalget, NOU 2011: 13 skisserte et opplegg for lydopptak i 200 rettssaler med en kostnadsramme på 28 millioner kroner. Domstoladministrasjonen har et anslag på millioner kroner. Men selv om det skulle koste rundt kroner pr. rettssal, slik domstoladministrasjonen anslår, blir det tross alt langt rimeligere enn lydog bildeopptak. Kommisjonen peker også på at antallet rettssaler kan reduseres, og sier ikke noe om muligheten for mobile løsninger for saler som er lite i bruk. Tilgjengelighet Det er til syvende og sist et politisk spørsmål om vi ønsker en desentralisert domstolstruktur eller ikke. Vi mener at det er viktig å tilby offentlige tjenester der folk bor. Rundt domstoler er det også et advokatmiljø. Den som trenger juridisk bistand henvender seg til en advokat. Da er det en fordel at det er levende advokatmiljø rundt i landet, både itett befolkede og tynt befolkede områder. Dette legger til rette for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Reisetid er ikke det viktigste, men kommisjonen mener to timers reisetid til domstolen i privatbil er akseptabelt, altså fire timer i privatbil pr. rettsdag. Reelt sett blir reisetiden naturligvis lenger fordi det må tas høyde for trafikkproblemer, og fordi domstolene stort sett ikke tilbyr parkering. To

16 Domstolkommisj onens argumenter for sentraliseri ng - rett24 Page7ofll timers reisetid med privatbil, betyr å legge ut på veien kl. 06 for å nå et rettsmøte kl. 09, og å være tilbake ut på kvelden. Denne øvelsen skal så gjentas hver rettsdag. Reelt sett innebærer dette at mange må reise dagen før og ta inn på hotell mens saken pågår. I den grad reisetid er relevant burde kommisjonen sett hen til al1/5 av befolkningen får mer enn to timer i ren kjøretid i privatbil til og fra rettsstedet pr. dag. Kommisjonen burde også vurdert hvor mange som må reise mer enn to timer pr. dag med kollektivtransport med den foreslåtte strukturen. Både tid og kostnader belastes dem med lengst reisevei. Kommisjonen har pekt på at regjeringen har bestemt at behandlingen av barnesaker skal sentraliseres, og at dette støtter sentraliseringsforslaget. Det er pekt på at barnesakenes særegenhet og viktighet tilsier en minstestørrelse på 10 dommere, der fem av dem er spesialisert i barnerett. Dommerforeningen har uttalt sterkt kritikk mot dette, og fremhevet at det norske systemet bygger på at vi har generalistdommere. Foreningen mener at barnesaker uansett ikke er blant de sakene der det er behov for spesialisering. Det er så stor mengde slike saker at tingrettsdommere bare av den grunn blir spesialisert. I tillegg er barnerett prioritert i domstoladministrasjonens kompetanseløp for dommere. Endelig er det i disse sakene av ekstra stor betydning at tingrettene er tilgjengelige. Lange reiseavstander for foreldre og barn som skal høres, gir en ekstra belastning og tidsbruk for partene. Det vil ofte være mange rettsmøter, og en del gjengangersaker. Dette taler klart for en desentralisert domstolstruktur. Slik sett er det noe overraskende at dommerforeningen nå slutter helhjertet opp om domstolkommisjonens forslag. Det kan skyldes at dommerforeningen ga sin fulle støtte til kommisjonens utredning samme dag som den ble presentert - og samtidig oppfordret kritikere til å ta seg tid til å lese innstillingen f ør de uttalte seg. htlps'l/rett24.no/articles/domstolkommisjonens-argumenter-for-sentralisering

17 Domstolkommi sj onens argumenter for sentrali seri ng - rett24 Page8of11 Rekruttering av dommere Domstolkommisjonen peker på at søkerlisten til dommerstillinger er lengre i byene enn i distriktene. Det kan ha flere forklaringer. Domstoladministrasjonen synes ikke å ha sett det som sin oppgave å gjøre små tingretter attraktive. De kommer sist i køen for nytt utstyr. Nedlegging eller sammenslåing blir stadig aktualisert. Når faste dommere slutter blir stillingene gjort midlertidige. Det er også tatt inn i arbeidsavtalen at dommere må akseptere endring av kontorsted uten kompensasjon. Situasjonen i Molde er illustrerende. Domstolkommisjonen foreslår å legge ned tingretten. En dommer skal gå av med pensjon. Men tingretten får bare lyse ut en konstitusjon på ett år med henvisning til at tingrettens fremtid er usikker. Domstoladministrasjonen har dermed i praksis allerede implementert kommisjonens forslag

18 - I staden for å leggje ned Sunnhordland tingrett, burde den utvidast I Stord24 Page I of4 - I staden for å leggje ned Sunnhordland tingrett, burde den utvidast Av Stord oktober 2019 Sunnhordland tingrex. DEBATT: Lagdommarar i Gulating lagmannsrett meiner Austevoll og på sikt Bjørnafjorden kommune burde inngå isunnhordland tingrett. Av: PerJ. Jordal, lagdomar i Gulating lagmannsrett og Torstein Frantzen, lagdomar i Gulating lagmannsrett Nedlegging er moderne og dagens struktur er gamaldags, meiner Elsheim, og framheld at nedleggingar sikrar høgare kvalitet på avgjerdene. Underforstått; avgjerdene frå små tingrettar har for låg kvalitet. At stort er bra og lite dårleg, er ein velkjent bodskap. Også her manglar bodskapen grunnlag. Det er ikkje store e[ter små tingrettar som dømer, det er den enkelte dom mar. Tingrettsdomarar treffer

19 - I staden for å leggje ned Sunnhordland tingrett, burde den utvidast I Stord24 Page2 of 4 avglerdene sine åleine e[[er saman med lekdomarar. Det gjeld anten dei arbeider i små eller store tingrettar. Domstolkommisjonen har ikkje noko fagleg grunnlag for påstanden om at større domstolar gjev høgare kvalitet. Til dels bidreg kommisjonen med rein synsing. Døma er mange og titdels utrulege, I utgreiinga står det mellom anna at <Noe av forskjellen i produktivitet mel1om u]ike domstoler kan skyldes at ulike person lighetstyper søker seg tii u like domstoler. Det er mu lig å tenke seg, men ikke nødvendigvis sannsynlig, at det kan foretigge en overvekt av særlig produktive personer i større domstoleru. Å ymta om slike bisarre samanhengar, sjølvsagt utan vidare grunngjeving, fortel kva for fagleg nivå kommisjonen har funne seg til rette på. Elsheim meiner forslaget frå kommisjonen <har ei sakleg og solid grunngjeving>. Vi meiner noko heilt anna. ForVestland fylke inneber forslaget metlom anna at Hardanger tingrett med kontor på Lofthus og Sunnhordland tingrett med kontor på Leirvik skal teggjast ned. Dette avdi desse domstolane ikkje har ti dommarar, noko kommisjonen meiner er eit naudsynt minimum. Forslaget kunne sett annleis ut. Kommisjonen kunne føreslege å oppretthalda Hardanger tingrett med rettsstad i Ullensvang og på Voss, og utvida rettskrinsen slik at han tildømes omfatta kommunane Voss, Ullensvang, Kvam, Etne, Vaksdal, Vik, Samnanger, Aurland, Ulvik, Eidfjord og Modalen. Dette ville gje vel in nbyggjarar i rettskrinsen. Sunnhordtand tingrett kunne omfatta kommunane Stord, Kvinnherad, Bømlo, Tysnes, Fitjar og Austevoll. Det ville gje rundt innbyggjarar i rettskrinsen. Når E-39 vert ferjefri frå Stord tilos kunne det åg vera mogleg å inkludera Bjørnafjorden kommune med rundt innbyggjarar i Sunnhordland tingrett. Domstolkommisjonen har føreslege at det skai vera ni dommarar i

20 - I staden for å leggie ned Sunnhordland tingrett, burde den utvidast I Stord24 Page 3 of 4 Ytre Finnmark tingrett, og her omfattar rettskrinsen rundt innbyggf arar. Viss domstolkommisjonen meiner løysinga i Finnmark er moderne og framtidsretta, kvifor har ikkje kommisjonen tenkt tanken om å styrkja Hardanger tingrett og Sunnhordland tingrett? Kommisjonen har sterkt framhalde at reiseveg på under to timar til rettsstaden ligg innanfor det akseptable. Ei løysing som skissert her gjev for dei fleste klart betre tilgjenge til domstolane enn 6in tingrett i Bergen og 6in i Haugesund, som er kommisjonen sitt råd. Det ville åg sikra at det vart oppretthalde varierte advokatmiljø fleire stader enn i Bergen og Haugesund. Elsheim meiner debatten sporar av viss ordet distriktspolitikk vert blanda inn; men eit forslag som vårt ville faktisk vore eit bidrag tit å sikra utvikling av distrikta, og ikkje nedbyggjing, slik kommisjonen gjerframleggom. Domstolskom misjonen, og førstelagman n Elsheim, fra m hever at spesialisering av dommarar krev at me har større domstolar. Kommisjonen føreslår likevelfleire domstolar med færre domarar enn deira eige minimumskrav på ti. Ein av domstolene skal berre ha tre dommarar, etter kommisjonen sitt forslag. Då burde det, åg med kommisjonen sitilnærming, vore fu[[t mogteg å oppretthalda og å styrkja Hardanger tingrett og Sun n hord [a nd tingrett. Når det gjetd spesialisering, nemner me at Gulating lagmannsrett har over 30 dommarar. Her er berre rettsmekling i noko grad spesialisert. Utover dette må alle dommarar vera budde på å døma i a[[e saker, akkurat som på Lofthus og på Leirvik. Det er ikkje eitt svar på kva som er moderne og framtidsretta. I Tyskland er det 638 tingrettar og i tittegg ei rad andre førsteinstansdomstolar. Nokon er langt større enn Oslo tingrett,

21 - I staden for å leggje ned Sunnhordland tingrett, burde den utvidast I Stord24 Page 4 of 4 andre har berre 6in dommar. I Danmark, som har eit arealsom er mindre enn Gulating lagdømme, er det 24 tingrettar. Viss nedlegging av Hardangertingrett og Sunnhordland tingrett skal hindrast, vert det viktig at folket i lndre Hordaland og i Sunnhordland står opp for dei lokale tingrettane. Stord

22 Domstoler der folk bor - rct124 Page 1 of9 (Foto; Scanprx) Domstoler der folk bor Domstolkommisjonen går inn for å legge ned 2/3 av landets tingretter. lnnbyggernes tillit til domstolene er høyere enn noen gang. Ni av ti har svært eller ganske stor tiltro til domstolene. Har vi da et problem? Kommentar Per J. Jordal Lagdommer i Gulating lagmannsrett Torstein Frantzen Lagdommer i Gulating lagmannsrett

23 Domstoler der folk bor - rctt24 Page2 of oktober 2019 kl. 13:45 En forkortet versjon av denne kronikken er tidligere publisert i Bergens Tidende var det 92 førsteinstansdomstoler, tingretter og byfogdembeter, i Norge. Nå er det 60, og med kommisjonens forslag skal det i fremtiden være 22. Hvis forslaget følges, betyr det at antallet tingretter over en 20-årsperiode kan bli redusert med tre fjerdedeler. Siden 2001 har folketallet øktfra ca. 4,5 millioner til ca. 5,4 millioner innbyggere. Det er mulig å tenke annerledes. lsland har innbyggere og I tingretter. I mandatet til domstolkommisjonen er det pekt på at2/3 av landets (den gang) 63 tingretter hadde kun to-tre dommerårsverk. Det kan hevdes at større enheter gir større fleksibilitet ved saksavviklingen og mindre sårbarhet ved sykdom osv. På den annen side kan små enheter føre til dommerne tar et større ansvar for saksavviklingen, siden arbeid ikke kan skyves over til andre dommere. Større domstoler vil, i alle fall på papiret, kunne gi bedre ressursutnyttelse. Men det er grunn til å peke på at budsjettet for de 10 minste domstolene kun utgjorde 1,89 o/o av det samlede domstolbudsjettet. Selv om de minste domstolene legges ned, forsvinner verken arbeidsoppgavene eller kontorutgifter. De mulige innsparingene blir dermed nokså begrensede. Kommisjonen legger til grunn at domstoler bør ha en minimumsstørrelse på 10 dommerårsverk for blant annet å sikre tilstrekkelig faglig kompetanse og likebehandling. Når det gjelder kompetansetiltak, er dette i stor grad sentralisert av domstolsadministrasjonen ved at alle dommere deltar på de samme årlige kursene. I tillegg kan dommere delta på ulike regionale kurs i regi av domstolsadministrasjonen, e-kurs og andre kurs. Det er også utarbeidet en rekke nasjonale veiledere for ulike sakstyper, like tilgjengelig for dommere i små domstoler som i store domstoler. Tingrettene er ikke spesialdomstoler, og norske dommere er derfor generalister. En stor del av kompetansearbeidet gjelder prosessrett, strafferett og til dels barnesaker, altså det dommerne møter i hverdagen. Dommere kan bli bedre på alt, men hovedutfordringen er ikke at dommere ikke kjenner de saksområdene vi arbeider mest med. Problemet er snarere at vi noen ganger må dømme innenfor rettsområder de er nokså ukjent med. Dette gjelder både i små og store domstoler

24 Domstoler der folk bor - rett24 Page 3 of9 Når det gjelder likebehandling har domstolkommisjonen gitt uttrykk for at forslaget innebærer en kvalitetsreform fordi de små domstolene fjernes. Kommisjonen har gitt to økonomer i oppdrag å undersøke om like saker behandles likt. Det er ikke overraskende at resultatet av de matematiske beregningene er nokså vage. Problemet er at kvaliteten av en dom ikke kan beregnes matematisk. Domstolkommisjonen konkluderer da også i NOUen forsiktig med at materialet kan indikere kvalitetsforskjeller i norske domstoler. I den etterfølgende presentasjonen av NOUen har likevel både kommisjonens leder og andre uten forbehold presentert funnene som klar støtte for at nedleggelse av små domstoler gir økt kvalitet. Domstolledere fra små domstoler som allerede er nedlagt benyttes hyppig som dommere i lagmannsretten. Det er rart at det er slik hvis det står så begredelig til med kompetansen til dommere i små domstoler. Domstolsadministrasjonen og dommerforeningens styre har lenge hevdet at en minimumsstørrelse på 10 dømmende årsverk sikrer kvalitet, og støtter helhjerlet opp om domstolkommisjonens konklusjoner. Nesten rart at de iforkant kom til samme resultat som domstolkommisjonen nå mener at følger av forskernes undersøkelser. Men så er jo også direktøren for domstolsadministrasjonen sentralt plassert i domstolkommisjonen. Noe dokumentasjon for at minimum 10 dømmende årsverk sikrer kvalitet og likebehandling har ikke domstolkommisjonen. Da blir det også en form for logikk i at kommisjonen heller ikke følger sin egen anbefaling om at domstoler ifremtiden bør ha minst 10 dømmende årsverk. Fem av de 22 domstolene skal ha lavere bemanning I den samiske domstolen i lndre Finnmark skal det kun være tre dommerårsverk. For den samiske befolkningen er kanskje ikke den kvaliteten og likebehandlingen som følger av 10 dømmende årsverk så viktig? Denne domstolen skal i tillegg til de oppgavene som alle andre domstoler har, også sørge for kompetansebygging om samisk språk, samisk kultur, samisk samfunnsliv og samiske rettstradisjoner. Dette fremstår som et mildt sagt mer krevende oppdrag enn det andre domstoler har. Kommisjonen har likevel ikke sett noen problemer med at det skalvære kun tre dømmende årsverk, og har itillegg anbefalt at to av disse årsverkene skal dekkes av dommerfullmektiger som kommer og går. htlps:/lrettz4.nolarticles/domstoler-der-folk-bor 29.0s.2020

25 Domstoler der folk bor - rett24 Page 4 of9 I mangel av noen god begrunnelse for at 10 dommerårsverk må være et minimum, kunne kommisjonen ha vurdert mindre inngripende tiltak. Et minimumskrav på rundt det halve ville ha gjort halvparten av nedleggelsene uaktuelle. Da ville det også blitt begrensede utgifter til nye lokaler og omstillingstiltak. Det ville også væft fullt mulig å vurdere tiltak for å styrke de minste av dagens domstoler, uten at de må nedlegges. Et tiltak kunne vært at det kun var embetsdommere i de minste domstolene, altså ingen dommerfullmektiger. Et annet tiltak kunne være å utvide rettskretsene. Kommisjonen fremhever at tilstedeværelse og reisevei ikke har så stor betydning. Digitalisering og fjernmøter fører også ifølge kommisjonen til at det ikke har så stor betydning for brukerne hvor en domstol ligger. Gjelder det bare en vei? Et eksempel: Kommisjonen vil legge ned tingretten i Molde med fire dommerårsverk. Disse skal flyttes til domstolen i Kristiansund som også har fire dommerårsverk. Domstolen i Kristiansund blir Iikevel ikke stor nok etter kommisjonens målestokk. lf ølge kommisjonens skjematiske tilnærming må den derfor reduseres til et fjernstyrt avdelingskontor under tingretten i Ålesund. Er det opplagt at dommerne i Molde blir så mye bedre av å flyttes til Kristiansund? Og mener kommisjonen at tilgjengeligheten til domstolen samlet sett blir bedre, eller at rekrutteringen til avdelingskontoret i Kristiansund blir bedre enn med dagens ordning? Og, ikke minst, har kommisjonen fått med seg sykehusstriden på Nord-Vestlandet og aksjonsgruppen bunadsgeriljaen? Det er også interessant at med dagens inndeling betjener de åtte dommerårsverkene i Molde og Kristiansund knapt innbyggere, og er for lite til selv en samlet domstol. Samtidig skal Ytre Finnmark tingrett ha ni dommerårsverk for å betjene innbyggere, Helgeland tingrett skal ha ni dommerårsverk for å betjene innbyggere Midtre Hålogaland tingrett skal ha ni dommerårsverk for å betjene innbyggere, og Sogn og Fjordane tingrett skal ha ni dommerårsverk for å betjene en befolkning på knapt innbyggere. Det kunne vært interessant å få kommisjonens syn på hvordan den tenker rundt kvalitet og likebehandling på henholdsvis Nordmøre der åtte dommere skal betjene innbyggere, og i Finnmark der ni dommerårsverk skal betjene innbyggere. Flere har tatt til orde for at spørsmålet om domstolstruktur ikke må bli distriktspolitikk. Når vi på 20 år kan gå fra 92til 22 førsteinstansdomstoler er det http s : / / r ett2 4.no I articles/do msto I er- de r- fo lk- b o r

26 Domstoler der folk bor - rett24 Page 5 of9 åpenbart at det erdistriktspolitikk, og at det er et spørsmål om sentralisering. Norge er et langstrakt land, og stort sett tynt befolket. Domstoler der folk bor er effektivt, og gir domstolene legitimitet. Stilling Ledig.:$.*- ri lull w NORGES DOMSTOLER LO juridisk søker etter advokater Konstitusjon som sorenskriver ved Øst Finnmark tingrett B

27 Domstoler- bare i byene? Av lagdommer Per Jordal og lagdommer Torstein Frantzen Domstolkommisjonen går inn for å legge ned 2/3 ov landets tingretter. lnnbyggernes tillit til domstolene høyere enn noen gang. Ni ov ti hor svært eller ganske stor tiltro til domstolene. Vil domstolkommisjonen løse et problem som stort sett kun kommisjonen selv hør sett? l,2001, var det 92 førsteinstansdomstoler i Norge. Nå er det 60, og med kommisjonens forslag skal det i fremtiden være 22. Hvis forslaget følges, betyr det at antallet førsteinstansdomstoler over en 20- årsperiode kan bli redusert med mer enn/q. Siden 2001 har folketallet økt fra ca. 4,5 millioner til ca. 5,4 millioner innbyggere. Det er mulig å tenke annerledes. lsland har innbyggere og 8 tingretter. I mandatet til domstolkommisjonen er det pekt på at2/3 av landets (den gang) 63 tingretter hadde kun 2-3 dommerårsverk. Det kan hevdes at større enheter gir større fleksibilitet ved saksavviklingen og mindre sårbarhet ved sykdom osv. På den annen side kan små enheter føre til dommerne tar et større ansvar for saksawiklingen, siden arbeid ikke kan skyves over til andre dommere. Kommisjonen legger til grunn at domstoler bør ha en minimumsstørrelse på 10 dommerårsverk for blant annet å sikre tilstrekkelig faglig kompetanse og likebehandling. Når det gjelder kompetansetiltak, er dette i stor grad sentralisert av domstolsadministrasjonen (DA) ved at alle dommere deltar på de samme årlige kursene. I tillegg kan dommere delta på ulike regionale kurs i regi av DA, e-kurs og andre kurs. Det er også utarbeidet en rekke nasjonale veiledere for ulike sakstyper, like tilgjengelig for dommere i små domstoler som i store domstoler. Tingrettene er ikke spesialdomstoler, og norske dommere er derfor generalister. En stor del av kompetansearbeidet gjelder prosessrett, strafferett og til dels barnesaker, altså det dommerne møter i hverdagen. Dommere kan bli bedre på alt, men hovedutfordringen er ikke at dommere ikke kjenner de saksområdene de arbeider mest med. Problemet er snarere at de noen ganger må dømme innenfor rettsområder de er nokså ukjent med. Dette gjelder både i små og store domstoler. Når det gjelder likebehandling har domstolkommisjonen gitt uttrykk for at forslaget innebærer en kvalitetsreform fordi de små domstolene fjernes. Kommisjonen har gitt to økonomer i oppdrag å undersøke om like saker behandles likt. Økonomene har foretatt en matematisk beregning av i hvor stor grad dommere er forventet å komme til samme resultat i samme sak. Å forutsi resultatet i en sak må stort sett vurderes konkret, basert på jus og faktum, og ikke matematisk. Domstolkommisjonen konkluderer da også forsiktig med at materialet kan indikere kvalitetsforskjeller i norske domstoler. Domstolledere fra små domstoler som allerede er nedlagt benyttes hyppig som tilkalte dommere i lagmannsretten. Det er rart at det er slik hvis det står så begredelig til med kompetansen til dommere i små domstoler. Noe dokumentasjon for at minimum L0 dømmende årsverk sikrer kvalitet og likebehandling har ikke domstolkommisjonen, og heller ikke DA eller dommerforeningen som hevder det samme. Kommisjonen f6lger heller ikke sin egen anbefaling når 5 av 22 domstolene skal ha lavere bemanning, og i lndre Finnmark skal det kun være 3 dommerårsverk. I mangel av noen god begrunnelse for at L0 dommerårsverk må være et minimum, kunne kommisjonen ha vurdert mindre inngripende tiltak. Et minimumskrav på rundt det halve ville ha gjort halvparten av nedleggelsene uaktuelle. Da ville det også blitt begrensede utgifter til nye lokaler og omstillingstiltak. Det ville også vært fullt mulig å vurdere tiltak for å styrke de minste av dagens domstoler, uten at de må nedlegges.

28 Et eksempel: domstolkommisjonen vil legge ned tingretten i Molde med 4 dommerårsverk. Disse skal flyttestildomstolen ikristiansund som også har4dommerårsverk. Domstolen ikristiansund blir likevel ikke stor nok etter kommisjonens målestokk, slik at den ifølge kommisjonens skjematiske tilnærming må reduseres til et fjernstyrt avdelingskontor under tingretten i Ålesund. Er det opplagt at dommerne i Molde blir så mye bedre av å flyttes til Kristiansund? Og mener kommisjonen at tilgjengeligheten til domstolen samlet sett blir bedre, eller at rekrutteringen til avdelingskontoret i Kristiansund blir bedre enn med dagens ordning? Og, ikke minst, har kommisjonen fått med seg syke h usstriden på Nord-Vestla ndet og bu nadsgeriljaen? Flere har tatt til orde for at spørsmålet om domstolstruktur ikke må bli distriktspolitikk. Når vi på 20 år kan gå fra 92 til 22 førsteinstansdomstoler er det åpenbart at det er distriktspolitikk, og at det er et sp6rsmål om sentralisering. Norge er et langstrakt land, og stort sett tynt befolket. Domstoler der folk bor er effektivt, og gir domstolene legitimitet.

29 4 SAMFUNIU DAC OG TID FREDAC.1, OI..TOBER 2O]9 Tornar mot lagdommar PerJordal meiner kuttforslaga frå D'ffit'lk'mmisjonen trugar sorenskrivirrorti og gjer norske tingrettar mindre uavhengig.. DOMSTOLSREFORM EVAAALBERC UNDHEIM eaeddgostld fio lpour eirl rpor, skål cilr fi svff. \heiær d r. D nne vekn &l& 9regjeringa svar H to av utvala ho har sett til å ruderer korleis reglu og struktrru ku effiktiviseråst. Måndag føreslo lsafrskatteutråler å awille onlultrgane som mm deune veka vaft foftslegre nedlagde. lnaen av dei nj hu herr besøk ay Domstolkornmisjonen, Jordål kjenner ikkje att problemakil!rlngane Domstolkommlfjunen legg til gron. Han seier norske dom. rtolu hil nytt godr av hog rillit, og at noko av grumen lhg i nett ded desentrausene strukturon: blrnr dei som lk\ie firngereroprl, m;rlt. Han melocr aliumenrå dl oorff tolkobmisjonen ikkje held mil fagle& - Dei hil engasje.r to økorrc ma' fnr å fime mønster i saler frå firyrottell som vert anlg:l ol( omgrorde i lagmen-osrenen, Dot seier noko om skiltrader i resu]tat, ildtje om den j'uridiske kvaliteten på avgierden, seier hån. Han *dllor seg åg unctrande til at.ak ue som Idem for dom. gjev kommunane dimkte skatsom teilmrekrer frå v.lsskraft.,iysdag glakk Stolan, ikal DomJrolkomml3ionen vere shd.lg rmer lm for konplekrcr å redusere og.mcr taler på kaev(ndet tlnrrctto.r i lånde( frl 60 - noko bådc rc&ieringa rl.l ZZ on it kline z r domtohnp os bnr legc tprddd. hnr Domstol JkomnlrJoncn åv 4a$etE tlår f{; 3.1 Jord$kitteleita& det ig vcre advol(trlår tllginnse sou eit lhkruur, Dei som spøt llirlgle komrd. seg kvifor leg ovcr heile lalrdet, ooko som sjonor erder uwikllngl Senterpartiet i gjer ttdsbmk det så godt, kån er eit grunrleggiild vilkår for og uukod I brukenilv med adrr sllkkyndlgc, ord åg ha filtt nolae rettstryggleik, ifølgie.jordal. tolktr 0g vltne som rknn indlk F nye svu, Slikhar nrdeer det, lar l(om- at skene blir Deir kom,ptekse!. Kutta i tingrettil ogjordskif- misjonetr t ke for lett på det vik- Det er rein syruing, terettu ifølgie er komisjonens mr s?øsmålet Joralal. om tiilit, Som del på av eit eit ut Jsnrbeid on$k(' tr.l æ&ierlnsr vu om d Bg vll pe5til ar et redegging:, han nyieg m d på å dokuentere lldlgglnp åvthgntt.rsom m s lhutqtt. 4llskririlet, ttm kveltter o* sjolv- Eo 'i.lm brcclege, snkl*rbmr at lågmmsrettane $tetrde hjå domstolm? i sditt bruks for å f,iere for rett bevisdedng "r i dei dci.l delile 6,4 prosent m i' tid på ei sak srånd eqn 6l å imøtekomma - Vi lever i 2019 og av lardergom hil betre no tnjsfar to døme: $Ur etseo det tingrttue DoDltolkornmlsjo[cn gjer. fremddige teknologisk og smlundsmessig forsrelnader domstol. C qtrsfirk enn gield nokon gong der held det stsr. Det betyr jo frrln sord eit probletd ik&je cndrlu$. at $rlcne for iteparte! & oppdåtere av htdet, seier h0, o35 og hjelps åt hæ vone dommarfilllmekdgar meir komplekse Justlsmlnl$tcr Joran fs lr[yr frå roln knrandre. Sorcnrkdvaranc $a at (tulcgglr tingetto ee hu Iii tus yrkcserrarfutg, fekk hfrn dl å rlctte til lagmatrnsrenen. i ttcire - gynsing Det har snokkå mad, er llinle rulli. domtolar finst mange lltt pa augnebty6t gmar hrr gtort, til at såker usvar og og at det var Dei kjenner Det frornrtulkomrnirjonen andre peiklr llinke folk rv8ler saker rmed e$ar både ur i drisdg rid, mer *rlig sårbare det ob rf,dlkelr, ffnst ikkje pd son grunnar $om dci kaa snåkke for nedlegin!trr, med, og parter, typisk bevif forel&etyistsaker fior at dei Det er nleiuer rneir honrplekse dg lagdummil per (r ilfordring?r em lelefonen er små fum n opp. og bameyemsrafted.,lordd i og sdl\ Det l1o etrn Gulorjng dei væ før. lågmånn$rbtt. Ukev l rerr Domstolkomisjonetr b,rrc fagrnllja. meinet kvaltretgcldlrudcr er - Defiom ordningå det Han brukt som med kallar ålgument domnrrrfuilneldgar. kuttforslågft ytterhæ- for at vi eit probl m, meuom vert tingrcltatre, ikkje opplevd variermde tleng fæne rcm har og 8{odde og meinerdet stø[e ftrngert truterden domstolil. som prcblom snkshandsamingstld, i t{ntn&ane. for dårleg Mei! 8o{t t madg, mtnge år, no hsr r[vheng.igr rbllå rorcn:hlrara,uc. kapåritrtsutnyning ofl elt vorte ålvof - KONSTRUERT vånrkel gf g prcbleuratisk, PROBLEM leiilr tingrettene, har hatt i leg etremlep på dlgiral leholoal. r loyshtn Noreg i lfowe over DomstolkornmisJonen d/ å revolurlonere 400 år. Del melnerdg at små dngi Rfi-er har llelru åv del $må gn8regnne h ilo dornelol.i$tnrkturen? Nei. - Den tradisjoaelle sorenskrivc. r$rb&c når d?t giald rpørcmålct det er å svgt"n$a h$ye f,lerr deræ stllingane ten forsvim. Htnskål ikkle lemr til kompetalseut om lnhrbillrer- om eiulngint.mr, til fagte tlngr n:dommarar i wrc leiude donmu, og ndet er nier vå.t nornuh Joidål stadfestar at det er kvåståde4 men det admlnistrator rngen utueksling har ikl$e eller n dlryd, av!åke! mellom kormisjonen vurdert, Dd litetssldlnåder rnlslar yi melloro tiugret- domstoler d4n på Dei rjol$tondjge same har bme sett nivåå. dom. tirrre, men seier det i like i itokle{aren stor rehing sentnlisering, rom wnar åirå Jordal sirjonu reier ikdie hæ. korleis dei opp grad er store som små dl]grette!u Det andte kome til dømet dette et heller. lnot ytla precs. lvlodellen soln,lg er føreslegen, illebe. auka mslft til t omrtol.rd.minlstrnslonm oå kof rdad åv det iokltc aomurottie, $cler hnn. - svekking Jordal har ei fortid som statssckretær for Senterpartict ved Ståtsmlxisterens kontor, men hsr 0g jobba red to tlngrs!- lef. Norddord Unc,rctt o( Nordhonllanrl tin$eal æbge ei nedlagde Do. urm atjonlål skjdotr kvifor dci rdrt ncdldfdc, Med okonomirk rmrtc tli Domfirrrinlnga undersøkier han no dlfnr pmscssar *our føie, ill nedlaggilgav domrtolar. I lorra f,v ll&r[tun ltar hil villff nt av dci små og mellomrtorc dbmrrolille Irt:a"F3t!!.tr'i" It) Tn.$:ii ' r., r..\.'. ln{id l,ri!nll!.r tiirrh[,r 'i rl, r,rr.fnt {Jlnltulht))t,.rlJ.rn(t, f,it ti.l i!ilr,trr!r1,, t;,,.t ltlji[ []ttl SlryJtIrI 0ti t\i{.r,ry I,l ItoJJr.,,:rl trt(:tr.)l rl ll/:t.,\l lrt rh.i,rr;(r 'i'.jt,r'..i)..r,.,a kompetanseumkling er bra, men ssm ugument for stnrmslålng er det ei åesporlng, 5eler han. Howdutfordringa for e.in dommlr er heller ik\ie fyrst og fæmet Jusletr. men fakrum og lrevlsvurdedng8r, ifolgfr Jor<lal- Det Eield særleg i ddgretten. - Den vlktigastejobbtu tingrer, ten kou gtieæ, u Å iil på plas: faktum. og det er d8r lokollun- 3kåp ei så viktig. Har ein faktum på plass, gievjus$en seg ofte sjølv. - Men små forhqld aukq yel htetr for lehlbillter? - Det {r clt konstntcrt pr} blem. Hebllltctrreglånc er del såme overalt i lmdel gr eio inhåbil, er eir inhabit. Av crferlng er det veldig sjeldan ein 8lr inhabl litetsproblem i norske domstolar, og når det skjer. ku domaren byta u?d ela toltegil i eigen eller ell anrnn dom6tol, æler hæ. Dosstolkomjsjonen sitt ilgumsnt om at lobkc Rttsralu I du i snitt htr (i kapaslretnrmynili F[ nmdt l0 prcr llt. - Kor mylde rettssalme er i bruk, sei r ikkje noko. Det er eln heilt søkt ugumenrsjon. Stprtin$ialen er O{ raltliw Ute I btuk Skal vt leggje hån ned, spør han rerorltlc Hm seierdei ti minlte ringret tee i dåg snmla ueier4smliis ilåf åv det $mh dortrtaljt trøartcr Pl?,5 ruilllård$f lsoner. altså mindre em 2 prcsent, - SøKT ARCUMENTA9'ON - FORSK'ELLSBEHANDLIiIG Jordal meiner det generelt ser Jordal er likevel samd med ut som ai Domstolkommlsionon Dorutolkomisjotren i at fleire hu lelta ettcr ilgumenr for nbcl, av tingrett&e ruqdt om i lmder leggirlg heller ela å rurder helrg rltel i bnrken av digital ildre løysjngu. Hån slder til t(ktologi. Det ve$ venta at

30 DAG OCTID FREDAC4 OKTOSFR2O]9 SAMFå"'rUN 5,1 $,i15f; ".-.r"r.*u, HL-sentoret or t torsknlngt-, lormldllngs_ og dokumentasronssenter aom holder Et Mila Grend. på Bygdøy I orto TffisÅmf,s FOffi s K H HST g fl" H_ fl å,.s trr 'i.::::::: :::l:t: :: 3::i:Tt:::i:1" Søknaclsfri6t: 20" rrl:tobef "',ti)'tg Full udysningstekst: hlst :t226 y s7.r.t l rtrllodlgc"(i I illi rtf.,er Kursslad: Kumtgård en Aatikv{isk R rosnuseea. LorcDlz Lossrus gate 45. Verlcsted SeEioaravgift merl lunsj:3011 kr. I(l. I0-00r.l\trasjonale og roglorra Ie ordbøker. o Nofik odbok vad Tdr Bnl Jcndrd. o Tnnlærdbol. vd AmdH f}llø. I( 10,45r f -okal.e ordtøker" OrimSmg-w loldo sulidgu vcd ltrgsborg Donrll o Jl8ud Bmllr grffitss ndbidtr Villsil,o. mad ci fvld& admrtrna o,odh* frå Pottdattr vcd Jm Oln Rycn. o Rsrudok" "d i; il;; " Xl 14.0!r t<vo må vera mcd i oi ordbot? lmnlln& mdod& ecd 'for Brit,sdid.,otun R.itr, Olye llqon, E.it.toie. Kl r Olrpsuamcring r4d Rogå Lockillrat, IO r Vi ha! tings hxd på Katlcruggu laurdsgskvelden kj. 20 for a.lle sum vil vem md. - Kytrgjlr opp for segr r( }r-c:l r> : l<ttr-.rr-i lcrr wdlnge Oodllard. Tor E ik Jenslud, Ardo$ J. i.citm og onrba ftå Ålcn. Profesmr Åmold Dalon kfistr r onr {lcllmdlct. Dralokuugmin mpd Lviii.?h inngang- I!øe til å kjøpe wt og drikke, rdet, m iler bgdomnår perjordal ved Culaairg lagnlanirrett, Foto: Helge Jkodvin dornstolane skål Sjerc opptrk av r"orklaridgjr som vert giene under hovudforbandlingu, men ikkje alle rettssalar har opptakfl rtstyret som nengst. Dette er., ifølgje Jorda.l, eir prohle[ fyrst og fremst fotdi Donstoladmirristrasionet gjeirnolr fleire år llu drive syste ilr tisk forhjellsbe handting nrcllotn 5ud og $iore tlngætlilr. L)0msto1ad m inistmsjotren effeltiviseringsreform eller auka budsjert, med& soren, slqivaril som ha shitta irnot samanslåing, har i.itt nrerke at det h[ ein p{is, seier.}ordal. IIan seier f)ornstoladministrasjonen medvite har skapt forskjellar mellom tingrettile sont to ver1bmkte som eit argrrment for å leggje Ileire av dei ne<l. - Vi n:i:s'ian elen s.iøirrsteri{.flige elornstoxs!eiaret? 58fi-! Byn;ar å stå CIpp snot X,tfle press. skal fungere son a(lministrativ støtte og har ilnsyar fof budsjett, idoqnasjons verksemd, kotnpetanse- og lrtvjklingsubeid yed domstolme-.io.dal se ier a t.l ei ti-tolv s tørste tilgrettane hil r'orte priorite*e og få 1 [J'ttutstyr, lr]edåll dei andr ofte har vorte sette på ve[t. Tingrettår som meir eller Dindr friviuug harslege ieg seuån, har likeins vorte prerniertc, nrellortr ama gjei norn å vefre fritel(ne for iltnspuingr som fiøigier av rcgjf rin8as ilvbyråkratiserjrur. og PerJondal, lagdomlnan TO Vll t(ufig tr/tgtr Leiaren av Donsroladldnishåsjoflen, Svcn Marius Urke, er eil av dei 1g nedlemrnene avdomstolslcomi$jotren. lliu tilhøjter Retlalet sos føreslår eid strut(xr med 22 tingrcr. til'og 30 bemma rettsstader 'lb av utvalsmedlemene, Frps Carl l. Hagen ag?rofessor i strtsvitsl(ap Jostein i\slcla, ønskte å redlsere ta.let på fingreter til scks og å lra 41 titgretrsavdeliugar rundt om i ludet, llblgje komuisjonen sjølv har dci viqja to av dei 38 tingrettnne som cr lbresleqle ne.llagde. Jordål mebler det er på høg tid ar andrc sonr arbcider I domstolane og itkje cr unrjer press, no sdller opp fot tilgretlane som erføreslege nedlagde. - Norske dcromarar kan iitkje fllne seg i dette, seier hm. Det finst likelel sorenslcivamr som cr sarrrde i at deira eigne tingrett?r bør slåast saman med andre og senf(atsemst- Sorenskiyaren i Dalane tingreti er blant dei, rhadcle iolk setl hvordan vi ilrke kan dlby samne Luofesjonalitc't og oppfølging i forbindelse med rettsmeklitger soln det de stdrre doilslolene kan, tlor jeg de hadde speret opp ø)nene!, har hatr tidlegare sågt til Dalande fideude. Jordal er derimot overtyrld ortr at soreuskrivaren i Dålan ild<je er representativ. - Han sldl seg ur, jamført med sorelslcivar.u kringom i landet i.i!r slåst for embetsverk og tilsette, h ln. No håpr Jordal at DomrrLarfcreininga tek ansvår for det sonr Donrstolkonmisjonelt ild(je har gjort godt nok - å ta ijrn alle donmarane sonr yert råka, dt høyrirg, Lyitlti i'1ikl,!rs, r if((x 110 ndr.. rllr'!i:dtgogtid!o,,j". ' ' :4t - -+.t...j{.rl * anfruwlfu&eq-iåfu **: 0slo Kongresseniey, tolk,ts hus, lredag I 8. fra kl og lørrlrrg 19. ohrober til t(t , 2019 \-)dftrrjr'ril rr f i.,nuft11, l,:lr1i1! t rlt!,lti:l ',.1/.tvtt ait t&.lan fl,kdht tttl. ttto(.1ått tn, itilnnu tlutul.' itrual,,!'\rr,nil rr.r{l{i,},rfdkttrtr,rl r,11, h t ( t1 t It t. (,if A ot! n\t ft.n I t \ kl kn?il, l!,t : l\t: rr k t 11 ltt e til(t. - ' '',:l: : i a t\r trh, trot pelet Ritld,1'l' ri 1r"'[.,I tr!i.rr,.] i,,-.rl 1,d,,1,!,. r,1!l,ti1r,,jrrt'. jrii,.r[,i1.!1,.!! r...1..)!r,,r 'r,r)!!n,r, r..,tiii i. ilrf,rr.rt:r rr,,,i r,.,1tr, -,t!,.t,ttri, i!.,riltlrrlrt I,,,r tr/! t,.1r l'trrtr.rsor SttsottCrotklottl rri!r,\:.r,!," Ll,,nt,rll:lirr!t:, tnr),r,t,,. -\t '.ltrtt (..t Ira.'!,t,,rtrrli..l:v ir,rrl,i,r j1..r"j rii, }()lrr\\r), lviri"*t(et Miirnet, tt,,rlrv,r\!r,r,r',rlir,r, rrrrlt,r, t r.t.11i,,\\,., i; v! r,, (ri I rrrrr,\:irj il,,t-l,rri,:i'r, r,,,:,,,t.rqnt,r,,,!,., r,,(,,,r',1,j il't, ',,,t,ii, i h,,,tti,llr.,r...,r,r,, 'rrt"r"1tr1. r,.ilrr,,it" I t.,1,1!,i!,,!1r,r, r..ri,,,rrnr,r,,,.,! r.,rr,., ll\\r til'-.,nril.n il'kl!,4i(,r,,r,tqtoli{ trxr,