Et forsøk på å integrere praksis i høyere økonomisk utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et forsøk på å integrere praksis i høyere økonomisk utdanning"

Transkript

1 Nº1 Vol 30 eta Scandinavian Journal of Business Research Et forsøk på å integrere praksis i høyere økonomisk utdanning Finn Steinar Heimly Handelshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet. Epost: Universitetsforlaget Beta, volume 30, no s ISSN Online: DOI: /issn FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Bernt Arne Bertheussen Handelshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet Epost: ABSTRACT Vocational educations should be adjusted to the reality of working life, and it is possible to increase education quality by emphasizing both theoretical and practical knowledge. In this paper, we discuss a specific attempt to integrate work experience into the course «Practical business development». On this course, we designed a learning environment by linking the learning and assessment activities to an existing local business and its actual profitability issues. An educational objective was to develop the students' practical skills in planning and implementing changes within a business. The course evaluation demonstrates that the expected learning outcomes were achieved, and that students were satisfied with the practical approach. The local business experienced working with students as informative and helpful also. Keywords business development, implementation knowledge, subject matter evaluation SAMMENDRAG Profesjonsutdanninger skal være relevante for arbeidslivet, og vi kan øke kvaliteten på dem ved å vektlegge både teoretisk og praktisk kunnskap. I artikkelen drøfter vi et forsøk på å integrere praksis i emnet «Praktisk bedriftsutvikling». Vi designet et praksisnært læringsmiljø i emnet der vi koblet lærings- og vurderingsaktivitetene til en bedrift og dens reelle utfordringer med å øke lønnsomheten. Et pedagogisk mål var å utvikle studentenes praktiske kompetanse til å planlegge og implementere endringer i en bedrift. Evalueringen viser at forventet læringsutbytte i emnet ble realisert i stor grad, og at studentene var svært tilfredse med den praktiske vinklingen. Også praksisbedriften opplevde samarbeidet med studentene som lærerikt og nyttig. Nøkkelord bedriftsutvikling, praksisbedrift, iverksetterkompetanse, emneevaluering

2 30 ET FORSØK PÅ Å INTEGRERE PRAKSIS I HØYERE ØKONOMISK UTDANNING FINN STEINAR HEIMLY OG BERNT ARNE BERTHEUSSEN INNLEDNING Selv om forskningsbasert undervisning er bærebjelken i høyere utdanning, skal også erfaringsbasert kunnskap integreres i utdanningene for å ivareta koblingen mellom utdanning og yrke på en god måte (Hyllseth 2001). I Norge er da også erfaringskunnskap lovfestet som likeverdig med forskningsbasert kunnskap (Lov om universiteter og høyskoler, 1996 og 2005, 1-3). Likevel blir forskningsbasert undervisning verdsatt høyt, mens praktisk kunnskap blir nedvurdert på handelshøyskolene (Gjøsæter 2013; Pfeffer & Fong 2004). Dette til tross for at bacheloren i økonomi og administrasjon også skal være yrkesforberedende (Schjølberg 2013). På grunnkursene i økonomi blir studentene eksponert for bedriftsøkonomisk teori i store plenumsforelesninger (Gjønnes & Tangenes 2009), og eksamensoppgavene er sjelden relatert til en praktisk virkelighet (Eide & al. 2014). Studentene skal dokumentere sin kunnskap i et emne ved å løse teoretiske oppgaver innenfor snevre faggrenser i svære eksamenshaller der penn og papir fortsatt er de viktigste hjelpemidlene. Rammene rundt studentenes eksamensarbeid har lite til felles med problemløsningsmiljøet og de praktiske utfordringene de senere vil møte i arbeidslivet (Bertheussen 2013). Høyere utdanning skal imidlertid også være relevant for arbeidslivet (Haakstad & Kantardjiev 2015), og teoretiseringen av profesjonsutdanningene er ikke nødvendigvis av det gode (Stjernø 2008). Vi kan øke kvaliteten på slike utdanninger ved å legge større vekt på å integrere teoretisk og praktisk kunnskap (Gjøsæter & Kyvik 2015; Schjølberg 2013), og interessen for praksiskunnskap er i ferd med å ta seg opp (Mughan & Kyvik 2010). Rammeplanen for økonomisk-administrative studier understreker at teori skal relateres til praksis hvor det er naturlig (NRØA 2011). I et forsøk på å forsterke koblingen til praksis har NRØA etter påtrykk fra Hovedorganisasjonen Virke satt ned en egen arbeidsgruppe som skal utrede praksis i økonomisk-administrativ utdanning (NRØA 2014). Også studentene ønsker en sterkere vektlegging av praksis i økonomiutdanningen (Norsk Studentorganisasjon 2010/ 2011). I denne artikkelen vil vi drøfte et forsøk på å integrere praksis i et akademisk emne som vi arrangerer 3. året i bacheloren i økonomi og administrasjon. I 10- studiepoengkurset Praktisk bedriftsutvikling designet vi et praksisnært læringsmiljø, og vi koblet lærings- og vurderingsaktivitetene i emnet til en bedrift og dens reelle utfordringer med å skape bedre lønnsomhet. Et viktig mål med emnet var å utvikle økonomistudentenes praktiske kompetanse i å planlegge og implementere endringer i en organisasjon. Videre i artikkelen vil vi forsøke å sette begrepene «teoretisk kunnskap» og «praksiskunnskap» i perspektiv og koble dette til undervisningskvalitet. Deretter vil vi diskutere det spesifikke emnedesignet som ble utviklet for å gi stu-

3 UNIVERSITETSFORLAGET BETA VOLUME 30 NO dentene en mer autentisk læringsarena enn den de vanligvis finner i et klasserom. Til slutt i artikkelen presenterer vi resultater fra en evaluering av emnet. TEORETISK OG PRAKTISK KUNNSKAP Teoretisk kunnskap om bedriftsutvikling skapes ved at forskere betrakter praksis med et utenfra-blikk (Gjøsæter & Kyvik 2015). En forsker vil imidlertid mangle nær kunnskap om prosessene siden hun selv ikke deltar aktivt i dem. Implisitt forutsetter hun at organisasjoner er stabile og ikke i konstant endring (Tsoukas & Chia 2002). Forskeren har på seg faglige «briller» idet hun antar at fragmentene som studeres, er representative for den aktuelle konteksten (Gjøsæter & Kyvik 2015). Videre retter forskeren oppmerksomheten sin mot målbare fenomener der det å avdekke årsaks- og virkningssammenhenger (kausalitet) er sentralt (Irgens 2011). Forskeren betrakter organisasjoner «implisitt som store maskiner som skal finstilles og optimaliseres, og hvor kunnskap eksisterer uavhengig av en sosial kontekst» (Gjøsæter & Kyvik 2015:42). Praktisk kunnskap er, i motsetning til teoretisk kunnskap, kontekstdrevet, flerfaglig og fokusert mot å løse reelle problemer slik brukerne av kunnskapen opplever dem (Gjøsæter & Kyvik 2015). En praktiker kan ikke alltid søke etter teoretisk optimale løsninger. I stedet må hun håndtere problemer på best mulig måte med ressursene som er tilgjengelige (Scheffler 1965). En praktiker er primært opptatt av å mestre daglige utfordringer i en dynamisk verden som ikke er perfekt (Gjøsæter & Kyvik 2015). Praktikeren må kunne tolke situasjoner, skape samstemte løsninger og deretter få til å implementere disse (Glosvik 2012). Det å utøve kompetanse basert på et innenfra-blikk er grunnleggende for en praktiker (Gjøsæter & Kyvik 2015). Generell teoretisk kunnskap er mangelfull med sikte på praktisk anvendelse fordi betydningen av konteksten til en praktiker blir undervurdert (Gjøsæter & Kyvik 2015). Det blir heller ikke tatt hensyn til det unike i situasjonen som er typisk for praktiske aktiviteter. Til slutt blir tidsdimensjonen abstrahert bort i teoretisk kunnskap (ibid.). Tid er imidlertid en knapp faktor som en praktiker må ta hensyn til når hun skal finne løsninger på problemer og implementere dem. En reflekterende praktiker må tilpasse teoretisk kunnskap til sin egen kontekst og den aktuelle situasjonen for å kunne dra nytte av den (ibid.). Ifølge Hyllseth (2001) og Schön (2001) har praksiskunnskap eller erfaringskunnskap som begrep vokst fram som en kritikk mot at all læring inklusiv praktisk problemløsning må bygge på et ensidig teoretisk grunnlag. Kvernbekk (2001) hevder at praksiskunnskap ikke er ateoretisk (s. 35), fordi «vi er aktive tolkere av våre observasjoner i det praktiske arbeidet. Erfaring er en begrepsfestet implisitt idé, og dermed mer enn sanseerfaringer».

4 32 ET FORSØK PÅ Å INTEGRERE PRAKSIS I HØYERE ØKONOMISK UTDANNING FINN STEINAR HEIMLY OG BERNT ARNE BERTHEUSSEN I tabell 1 forsøker vi å oppsummere noen typiske kjennetegn ved teoretisk og praktisk kunnskap. TABELL 1. KJENNETEGN VED TEORETISK KUNNSKAP OG PRAKSISKUNNSKAP.* Teoretisk kunnskap Kunnskap er forskningsbasert og omfatter relativt stabile og observerbare sammenhenger mellom virkelige fenomener. Kunnskap er abstrakt, generell og objektiv. Kunnskap er offentlig tilgjengelig og kan brukes av alle. Kunnskap blir utviklet med et utenfra-blikk ved at forskeren betrakter prosesser uten å delta i dem selv. Problemstillinger utvikles av kunnskapsprodusentene, basert på teoretiske interesser. Kunnskapsutvikling skjer ved å studere diskrete og atskilte små enheter. En bedrift (organisasjon) forstås som en stor maskin som kan optimaliseres. Praksiskunnskap Kunnskap er erfaringsbasert, kontekstuell og situasjonsbestemt. Kunnskap er subjektiv og kan ikke løsrives fra dem som har den eller fra situasjonene hvor den er lært og anvendt (Grimen 2008). Kunnskap kan gjøres delvis intersubjektiv gjennom felles opplevelser eller ved at den blir formidlet til andre. Kunnskap er knyttet til egne og andres erfaringer i en profesjon, og kan i stor grad være taus. Ofte er den verken systematisert eller dokumentert. Kunnskap blir utviklet med et innenfra-blikk ved at praktikeren selv deltar aktivt i prosessene. Problemstillinger genereres av kunnskapsbrukerne, basert på reelle behov. Kunnskapsutvikling skjer ved å basere seg på en helhetlig hverdagsontologi. En bedrift forstås som relasjonelle aktiviteter og prosesser. * Framstillingen er basert på Gjøsæter & Kyvik (2015) og Hyllseth (2001). En reflektert praktiker må forstå det gjensidige samspillet mellom teoretisk og praktisk kunnskap (Grimen 2008). Gjennom å teoretisere over egen praksis kan hun utvikle et større handlingsrom (Mogesen 2012). En praktiker kjenner konteksten sin og kan «lese» det unike i situasjonen. Hun evner å bygge relasjoner, og fatte gode nok beslutninger innenfor den tiden og med de ressursene som står til disposisjon der og da (Brunstad 2009). Teoretisk kunnskap kan på sin side bidra til refleksjoner som gjør at en praktiker ser på problemløsning ut fra flere perspektiver (Sandberg & Tsoukas 2011). En reflektert praktiker er i stand til å anvende teoretisk kunnskap til å analysere og forstå problemer som har sitt utspring i en praktisk kontekst (Chia & Holt 2008; Schön 2001). En bachelorutdanning i økonomi og administrasjon har mange likhetstrekk med profesjonsutdanninger (Schjølberg 2013). Erfaring, teori, kunnskap, ferdigheter og forutsetninger ligger bak handlingene våre, og det er da vanskelig å se på teoretisk kunnskap og erfaringskunnskap som uavhengige av hverandre eller som under- eller overordnet (Kvernbekk 2001). En profesjonell yrkesutøver må kombinere både teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne løse yrkesfaglige problemer (ibid.). Dette har vært den bærende idéen bak designet til kurset i Praktisk bedriftsutvikling som vi vil drøfte i neste seksjon.

5 UNIVERSITETSFORLAGET BETA VOLUME 30 NO ET PRAKSISNÆRT EMNEDESIGN Det kan være utfordrende for studenter uten arbeidserfaring å se den praktiske relevansen av teoretisk kunnskap (Gjøsæter 2013). Målet med emnet Praktisk bedriftsutvikling var å utvikle et læringsmiljø der vi kunne bygge bro mellom teoretisk og praktisk kunnskap for å utvikle reflekterte studenter som var bedre forberedt på arbeidslivet. En reflektert student har dybdekunnskaper om problemene som hun skal løse i en profesjonell kontekst (Gjøsæter & Kyvik 2015). Overflatiske kunnskaper som er tilegnet gjennom teoretisk pugging, har begrenset verdi ved praktisk problemløsning (Marton & Säljö 1984). Studenter med liten arbeidserfaring kan i større grad være opptatt av å huske og reprodusere kunnskap for å gjøre det best mulig på en tradisjonell skoleeksamen (Gjøsæter 2013). I så fall vil de ha en overflatisk holdning til kunnskap og læring (Marton & Säljö 1984). I emnet var vi opptatt av å tilby studentene et læringsmiljø der de fikk anledning til å utvikle kontekstuell forståelse. Profesjonsstudenter behøver praktiske «knagger» som de kan koble teoretisk innsikt til. Vi tok i bruk en praksisbedrift fra lokalmiljøet (handelsvirksomhet) og gjesteforelesere fra både praksis og akademia i et forsøk på å skape et allsidig og kompetent fagmiljø i emnet. Hovedmålet var å lære studentene å planlegge og implementere endringer med sikte på å oppnå bedre lønnsomhet i praksisbedriften. Følgende endringsområder ble satt under lupen: styrearbeid, strategi, markedsføring/butikkutforming, budsjettering og logistikk. Emnedesigneren og emneansvarlig, som var samme person, hadde mange års næringslivserfaring både på funksjons- og ledernivå og også som bedriftsrådgiver. Vi valgte å ta i bruk en praksisbedrift for å kompensere for studentenes mangel på praktisk erfaringskunnskap. Den aktuelle bedriften representerte et bredt område med utfordringer: Den var kapitalkrevende, opererte i to atskilte markedssegmenter med ulike forventninger til pris og leveringssikkerhet, etterspørselen var konjunkturutsatt, og den varierte dessuten gjennom året. Til slutt var bedriften utsatt for meget sterk konkurranse. Gjennom praksisbedriften ønsket vi å skape en mer autentisk kontekst og gi et mer realistisk bilde av kompleksiteten i endringsprosessene som er nødvendige for å få til reelle lønnsomhetsforbedringer. For hvert endringsområde innledet gjesteforelesere med faglig spisskompetanse. Hver av disse ga studentene to timer tradisjonell klasseromsundervisning der de koblet relevant teori til praksisbedriftens problemer. Ved å trekke inn gjesteforelesere både fra praksis og akademia, men uten tilknytning til praksisbedriften, forsøkte vi å unngå «glansbilde»-aktige beskrivelser av bedriftens utfordringer (Gjøsæter 2013).

6 34 ET FORSØK PÅ Å INTEGRERE PRAKSIS I HØYERE ØKONOMISK UTDANNING FINN STEINAR HEIMLY OG BERNT ARNE BERTHEUSSEN I starten av kurset dro studentene på ekskursjon til bedriften, der de fikk en presentasjon av utfordringene fra ansvarlige for de ulike endringsområdene. Underveis i kurset åpnet bedriften dørene slik at studentene kunne kontakte dem for å innhente mer informasjon og faglige innspill. Studentene arbeidet i grupper med endringsforslagene sine. De måtte fortløpende skrive «papers» om hver problemstilling som ble tatt opp. Disse ble innlevert til vurdering og presentert muntlig i plenum. Ansatte fra bedriften og gjesteforeleserne var til stede og ga tilbakemeldinger på studentenes endringsforslag da disse ble presentert. Å måtte presentere ga studentene et sterkt insentiv til å forberede seg grundig på forhånd. Studentene ble vurdert i faget basert på to skriftlige innleveringer og en muntlig presentasjon. Vi forsøkte å innrette emnedesignet konstruktivt (helhetlig), der forventet læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsformer ble avstemt (Biggs 1996). I tabell 2 oppsummerer vi sentrale egenskaper ved emnedesignet (designprinsipper). TABELL 2. OPPSUMMERING AV DESIGNPRINSIPPER SOM LÅ TIL GRUNN FOR EMNET PRAKTISK BEDRIFTSUTVIKLING. Designprinsipp Ta utgangspunkt i et praktisk problem. Vær situert i en reell bedriftskontekst. Kommentar Studentene skal foreslå praktiske tiltak som kan bidra til å løse et eller flere problemer som er viktige for å oppnå bedre lønnsomhet i bedriften. Det at problemene er reelle, skaper en følelse av validitet til læringsaktivitetene ved at resultatene kan få en praktisk nytteverdi for bedriften. Fokuser på tiltak og effekten av å implementere disse. Tiltakene kan være av strategisk natur, markedsmessige, økonomiske, organisatoriske, logistiske eller teknologiske, bare for å nevne noen. Studentene må begrunne og dokumentere tiltakene som de ønsker å implementere, slik at læreren, gjesteforeleserne og bedriften blir i stand til å vurdere kvaliteten på dem. Vær også teoretisk orientert. Vær tverrfaglig. Involver flere iterasjoner. Vær samarbeidsorientert. I likhet med andre akademiske emner trekker kurset i praktisk bedriftsutvikling på eksisterende teori. Men i motsetning til andre kurs brukes teorien i dette kurset til å ramme inn reelle problemer i bedriften, og ikke fiktive lærer- eller forskerinitierte problemer. Kurset har imidlertid ikke en spesifikk pensumliste. Studentene skal i stedet anvende teorier de allerede har tilegnet seg i obligatoriske kurs i bachelorprogrammet. Praktiske problemer i en bedrift er ofte tverrfaglige av natur. Studentene må se gjennom faggrensene når de skal analysere og løse spesifikke problemer. Ett og samme problem kan for eksempel kreve innsikt i både strategi, økonomi og logistikk. Praktisk problemløsning går ofte i sykluser. Analyse, tiltak, implementering og revisjoner gjentas helt til man finner en tilfredsstillende balanse mellom intendert og realisert løsning på problemet. Studentene etablerer et samarbeidsforhold til praksisbedriften, lærerne og hverandre. Studentene arbeider i grupper. Det kan kreve et mangfold av kompetanse for å løse sammensatte problemer i en praktisk kontekst.

7 UNIVERSITETSFORLAGET BETA VOLUME 30 NO TABELL 2. OPPSUMMERING AV DESIGNPRINSIPPER SOM LÅ TIL GRUNN FOR EMNET PRAKTISK BEDRIFTSUTVIKLING. (FORTS.) Designprinsipp Lag en handlingsplan med vekt på implementering. Fokuser på kommunikasjon og presentasjon. Vær opptatt av at tiltakene skal ha betydning for praksisbedriften. Bruk en alternativ vurderingsform. Kommentar Gjennom hele kurset fokuseres det på at endringer skal gjennomføres og ikke bare utredes. Handlingsplanen studentene utvikler, skal ikke ende opp som et skrivebordsprodukt, men være et praktisk verktøy for iverksetting. Studentene får her med seg et sentralt ledelsesperspektiv som andre teoretiske fag i ledelse og økonomi ofte mangler. Studentene presenterer endringsforslagene sine i plenum, for å få trening i å argumentere og kommunisere endringer som kan møte motstand blant en eller flere interessegrupper. Dette krever at studentene kommer faglig forberedt til presentasjonene. Et foreslått tiltak som ikke blir implementert, har liten verdi. I kurset handler det ikke bare om å analysere problemer, men om å iverksette endringer. Implementeringsaspektet er kritisk i kurset i praktisk bedriftsutvikling. Det er denne læringsaktiviteten som skal tilføre studentene noe utover det de lærer på «rene» teoretiske kurs. Studentenes realiserte læringsutbytte blir ikke vurdert på en tradisjonell eksamen i dette kurset. I stedet foretar vi en underveisevaluering. Alle studentene må utarbeide en endringsplan innen hvert av de fem temaene som tas opp (strategi, budsjettering, markedsføring/«byens beste butikk» og logistikk). Endringsplanene blir vurdert av lærer og gjesteforeleser. Dessuten blir en gruppe trukket fram til å presentere sine endringsforslag muntlig på hver samling. Her blir både det faglige innholdet i presentasjonen og den muntlige framføringen vurdert. EVALUERING AV EMNET Utvalg og spørreskjema Studien inkluderer 17 studenter som gjennomførte emnet Praktisk bedriftsutvikling våren 2015 ved vår handelshøgskole. Alle ble spurt om å delta i evalueringen, og de ble informert om formålet med studien og hvordan den ville bli gjennomført. Deltakerne fikk utlevert et spørreskjema etter at emnet var ferdig og studentene var blitt vurdert. Studentenes svar kan være farget av karakterene de fikk på kurset. Vi mottok 17 svar (100 %). Til hvert forskningsspørsmål ble det formulert påstander som studentene ble bedt om å ta stilling til. Påstandene ble utformet for å kunne fange opp innholdet i spørsmålene på en valid og reliabel måte. Responsen ble rapportert på en fempunktsskala rangert fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig), men det var også åpne svaralternativer. I resultatdelen blir det redegjort for innholdet i påstandene og studentenes svar på dem. Gjennom åpne intervjuer med to av lederne i praksisbedriften fikk vi et inntrykk av om bedriften opplevde samarbeidet med akademia som nyttig. Forskningsetisk refleksjon Førsteforfatteren av denne artikkelen har hatt flere roller i prosjektet. Han har utviklet emnedesignet, og han var emneansvarlig. Dessuten underviste han i emnet, han laget eksamensoppgavene, bidro som sensor, og han var styremed-

8 36 ET FORSØK PÅ Å INTEGRERE PRAKSIS I HØYERE ØKONOMISK UTDANNING FINN STEINAR HEIMLY OG BERNT ARNE BERTHEUSSEN lem i praksisbedriften. Hans mange sentrale roller kan ha gitt føringer på studentenes svar og på karaktergivingen i emnet. Han var imidlertid bevisst på at forskningsresultatene ikke skulle bli påvirket av rolleblandinger. Førsteforfatterens rolle som lærer, emnedesigner og forsker ble en viktig del av den autentiske konteksten til denne studien. Det bidro til at han var i stand til å utforske de pedagogiske problemene som dukket opp, svært grundig ikke bare fra et ensidig akademisk perspektiv, men også fra perspektivet til en reflektert praktiker som måtte håndtere problemene i det daglige. Anderson & Shattuck (2012) argumenterer med at innsikten til en lærer som er opptatt av å forbedre sin egen praksis, kan bidra like mye til forskningen som den kan svekke validiteten til resultatene. God forskning krever skepsis og avstand, men forskningsbasert utviklingsarbeid krever også entusiasme og vilje til å implementere pedagogiske forbedringer i det daglige. Utfordringen for enhver lærer som forsker på egen praksis, er å finne en god balanse mellom avstand til utviklingsprosessen samtidig som han eller hun deltar aktivt i den (Reeves 2011). Resultater Ble de intenderte læringsutbyttene realisert? I emnebeskrivelsen til kurset listet vi opp intenderte læringsutbytter (Gynnild 2011). Dette er læringsutbytter som vi forventer at studentene skal oppnå ved å arbeide grundig med emnet. I tabell 3 spør vi studentene om de forventede utbyttene ble realisert, etter deres oppfatning. TABELL 3. STUDENTENES EVALUERING AV REALISERTE LÆRINGSUTBYTTER I EMNET (N = 17). Gjennomsnitt (SD) t-verdi (p)* Emnet har gitt meg kompetanse til å planlegge endringsprosesser. 4,88 (0,32) 23,70 (,00) Emnet har gitt meg kompetanse til å gjennomføre endringer som kan gi bedre lønnsomhet i en bedrift. 4,88 (0,32) 23,70 (,00) Emnet har gitt meg kompetanse til å gjennomføre endringsprosesser. 4,76 (0,42) 16,64 (,00) Emnet har gitt meg kompetanse til å sette sammen team til å gjennomføre endringer i en bedrift. 4,71 (0,46) 14,96 (,00) Emnet har gitt meg ferdigheter til å lage program til å følge opp endringer. 4,65 (0,48) 13,79 (,00) Emnet har gitt meg ferdigheter til å lage program til å gjennomføre endringer. 4,59 (0,49) 12,91 (,00) Emnet har gitt meg kompetanse til å bekle rollen som framtidig næringslivsleder. 4,53 (0,61) 10,1 (,00) * Signifikant forskjellig fra midtverdien 3. Gjennomsnittsskåren på de syv påstandene om realiserte læringsutbytter er alle signifikant høyere enn måleskalaens midtpunkt (3). Skåren er høyest på påstanden at emnet har gitt kompetanse til å planlegge endringsprosesser, og

9 UNIVERSITETSFORLAGET BETA VOLUME 30 NO den overordnede påstanden at emnet har gitt kompetanse til å gjennomføre endringer som kan gi bedre lønnsomhet i bedrift (4,88). Skåren er lavest på påstanden at emnet har gitt kompetanse til å bekle rollen som framtidig næringslivsleder (4,53). En samlet vurdering av resultatene i tabell 3 gir grunnlag for å konkludere med at de intenderte læringsutbyttene ble realisert i dette emnet. Fungerte samarbeidet med praksisbedriften? Ved å knytte emnet til en praksisbedrift forsøkte vi å skape en mer autentisk kontekst og gi et mer realistisk bilde av kompleksiteten i de endringsprosesser som kan være nødvendige for å få til reelle lønnsomhetsforbedringer. Påstandene i tabell 4 forsøker å avdekke om studentene opplevde samarbeidet med praksisbedriften som produktivt. TABELL 4. STUDENTENES EVALUERING AV SAMARBEIDET MED PRAKSISBEDRIFTEN (N = 17). Gjennom-snitt (SD) t-verdi (p)* Bedrift NN var velegnet som praksisbedrift. 4,82 (0,38) 19,13 (,00) Besøkene fra praksisbedriften under presentasjonene i plenum var nyttige. 4,82 (0,51) 14,22 (,00) Det å ha tilgang til praksisbedriften under arbeidet var nyttig. 4,71 (0,75) 9,11 (,00) Møtet med ledergruppen tidlig i emnet var nyttig. 4,65 (0,48) 13,79 (,00) * Signifikant forskjellig fra midtverdien 3. Gjennomsnittsskåren på de fire påstandene om samarbeidet med praksisbedriften er signifikant høyere enn måleskalaens midtpunkt (3). Skåren er høyest for påstanden om at praksisbedriften var velegnet (4,82) og om besøkene fra praksisbedriften på plenumspresentasjonene var nyttige (4,82 også der). Å få anledning til å møte bedriftsledelsen tidlig i emnet (4,65) og det å få tilgang på informasjon fra praksisbedriften under arbeidet med emnet ble også ansett som nyttig (4,71). En samlet vurdering av resultatene i tabell 4 gjør at vi konkluderer med at samarbeidet mellom praksisbedriften og studentene var vellykket i dette emnet. Var studentene tilfreds med emnet? Tabell 5 oppsummerer resultatet av tre påstander som ble satt fram for å avdekke om studentene var tilfreds med emnet.

10 38 ET FORSØK PÅ Å INTEGRERE PRAKSIS I HØYERE ØKONOMISK UTDANNING FINN STEINAR HEIMLY OG BERNT ARNE BERTHEUSSEN TABELL 5. STUDENTENES TILFREDSHET MED EMNET (N = 17). Gjennom-snitt (SD) t-verdi (p)* Generelt er jeg svært tilfreds med emnet. 4,82 (0,38) 19,13 (,00) Jeg vil sterkt anbefale dette emnet til andre studenter. 4,65 (0,48) 13,79 (,00) Jeg vil sterkt anbefale tilsvarende praktiske emner også i andre øk.-adm. fag. 4,82 (0,51) 14,22 (,00) * Signifikant forskjellig fra midtverdien 3. Resultatene i tabell 5 viser at studentene var tilfreds med emnet. Påstanden at studentene var generelt tilfreds med emnet, ga en signifikant gjennomsnittskår på 4,82. Studentene som deltok, ville dessuten sterkt anbefale dette emnet til andre studenter (4,65). De anbefalte også at tilsvarende kobling til praksisfeltet ble implementert i andre fag i bacheloren i økonomi og administrasjon. I fritekstsvarene som er gjengitt i tabell 6, får vi et innblikk i hvilke deler av emnedesignet studentene var tilfredse med, og mindre fornøyd med. TABELL 6. ET UTVALG AV FRITEKSTSVAR PÅ ÅPNE SPØRSMÅL I EMNEEVALUERINGEN. Sterke sider ved emnet Annerledes, motiverende å jobbe med en mer praktisk problemstilling. Praktisk anlagt, veldig viktig med et slikt fag. Føler jeg har lært veldig mye praksis som jeg ikke har gjort tidligere. Gir en mulighet til å oversette teoretisk lærdom til praksis. Lærte meg å opptre muntlig og jobbe i team for å løse et problem eller skape endring. Lærer på den beste måten ved å bruke kompetanse i praksis. Intensiv jobbing med et tema så man får satt seg grundig inn i det. Veldig lærerikt å jobbe på denne måten i forhold til å ha en hel bok å forholde seg til på slutten av semesteret. Lærerikt med praktisk bruk av teorien. Veldig erfaringsrikt å ha et praktisk fag hvor man lærer hvordan det fungerer i praksis og ikke bare hvordan det står i en teoribok. Praktisk læring gir større innblikk i hvordan det faktisk er i det virkelige næringslivet. Lærer masse på de emnene vi framfører og lærer mye fra de andre studentenes framføringer. God oppfølging underveis og grundig gjennomgang av relevante emner. Svake sider ved emnet Diffust definerte oppgaver fra begynnelsen, tok seg opp etter hvert. Det er forskjell på de eksterne sensorene. Kurset tar kanskje litt mye tid. Arbeidsmengden varierer mye fra uke til uke. Kunne ta opp litt tid fra andre fag i periodene med oppgaveskriving. Litt lite obligatorisk pensum som nok gjorde at jeg prioriterte andre ting selv om forelesningene var interessante. Man deler oppgavene opp, og man lærer kanskje ikke så mye om alle delene av oppgavene. Litt for mye oppskrift. Når alt kommer til alt, hva er din oppfatning av emnet? Det har vært skummelt, lærerikt, utfordrende og gøy. Har gitt nyttig erfaringsgrunnlag for arbeidslivet. Jeg har alt i alt en veldig positiv oppfatning av kurset, og føler jeg har lært mye mer enn i de fleste andre kurs på bare et halvt år. Før kurset var jeg svært negativ pga. nervøsitet ovenfor muntlig del, men er positivt overrasket over mine egne prestasjoner. Ble pushet til å jobbe i team og framføre arbeidet har vært lærerikt og gir meg erfaringer videre i den store verden. Veldig bra å få trening på framføring og praktisk læring, også viktig at man kan jobbe i team. Syns det har vært en lærerik prosess med å ta for seg en bedrift og gjøre vurderinger av den for å se på hvilke endringer som kan gjøres. Veldig bra at man får brukt kunnskap fra andre kurs. Morsomt å gjøre noe annerledes. Man lærer seg mye praktisk ved å ha forskjellige gjesteforelesere som er spesialister i hvert sitt felt. Dette er det faget jeg har hatt mest utbytte av alle fagene jeg har hatt på bacheloren, mye på grunn av det praktiske arbeidet. Nyttig å få samarbeide med en reell bedrift. Meget lærerikt og nyttig for helhetsforståelsen av bedriftsutvikling.

11 UNIVERSITETSFORLAGET BETA VOLUME 30 NO Var samarbeidet nyttig for bedriften? Vi gjorde åpne intervjuer med to av lederne i praksisbedriften, for å få en pekepinn på om bedriften oppfattet samarbeidet med akademia som nyttig. Det generelle inntrykket er at bedriften opplevde samarbeidet som positivt. Lederne satte pris på «friske øyne som kom med nye ideer, og den teoretiske vinklingen ga oss nye impulser». Lederne var imponert over studentenes engasjement og arbeid. De mente at endringsforslagene var godt og profesjonelt bearbeidet med «et imponerende faglig nivå». «Noen av studentenes løsninger kan vi bruke i praksis, i daglig drift.» «Dessuten er interesseorganisasjonen vår svært interessert i prosjektet.» Alt i alt «en nyttig og fin opplevelse med morgendagens ledere». KONKLUSJON Studenter som avslutter en høyere profesjonsutdanning, skal også få med seg en utdanning som er relevant for arbeidslivet, og ikke bare være teoretisk skolerte når de forlater akademia (Haakstad & Kantardjiev 2015). I denne artikkelen har vi drøftet et forsøk på å integrere praksis i emnet Praktisk bedriftsutvikling. Målet var å forbedre økonomistudentenes praktiske kompetanse i å planlegge og implementere endringer i en bedrift for å oppnå bedre lønnsomhet. Studentene tok tak i problemstillinger som var relatert til en praksisbedrift og dens reelle utfordringer med å forbedre lønnsomheten, for å gi emnet større arbeidslivsrelevans. Resultatene fra evalueringen av det praksisnære emnedesignet viser at de sentrale målene for prosjektet ble realisert. For det første opplevde studentene at de intenderte læringsutbyttene i emnet ble realisert i svært stor grad (se tabell 3). Samtlige læringsutbyttebeskrivelser oppnådde en skår på mer enn 4,5, som var signifikant høyere enn midtverdien 3 på en skala fra 1 5. For det andre var studentene så tilfreds med emnet at de sterkt ville anbefale det til andre studenter. De foreslo dessuten at vi for å øke arbeidslivsrelevansen burde implementere tilsvarende design også i andre emner (se tabell 5). Til slutt var studentene svært tilfreds med samarbeidet med praksisbedriften (se tabell 4). De satte særlig pris på at ansatte fra bedriften deltok på plenumspresentasjonene av endringsforslagene de utarbeidet, og ga dem konstruktive tilbakemeldinger på disse (signifikant gjennomsnittskår på 4,82). I tillegg til målet om å integrere praksis i et akademisk emne var det også et mål med denne studien å utvikle retningslinjer eller designprinsipper som andre økonomilærere kan støtte seg til for å koble praksis tettere til sin undervisning. I tabell 2 redegjør vi for de mest sentrale designprinsippene som lå bak utviklingen av dette emnet. Vi vil imidlertid understreke at det er uklokt å betrakte disse prinsippene som «hamret i stein» (McKenney & Reeves 2013). De er mer å anse som informerte, gjenbrukbare retningslinjer som en lærer kan støtte seg til for å videreutvikle og forbedre sin egen praksisnære undervisning.

12 40 ET FORSØK PÅ Å INTEGRERE PRAKSIS I HØYERE ØKONOMISK UTDANNING FINN STEINAR HEIMLY OG BERNT ARNE BERTHEUSSEN I vinter tok en lærer ved en søstercampus tak i disse prinsippene og utviklet et tilsvarende emne som involverte en annen praksisbedrift. Også der var studentene svært tilfreds med emnet, og de intenderte læringsutbyttene ble i stor grad realisert. Samtidig opplevde både praksisbedriften og akademia samarbeidet som gjensidig fruktbart. Vi tror derfor at emnedesignet som er diskutert i denne artikkelen, har et spredningspotensial. Profesjonsutdanninger av høy kvalitet må basere seg på både forsknings- og erfaringskunnskap. Gjennom erfaringsbasert undervisning vil studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som de kan anvende i yrkesutøvelsen. Det kan være flere årsaker til nedprioriteringen av praksiskunnskap i høyere økonomisk utdanning. Ofte er det et krav om doktorgrad for å bli ansatt i en faglig stilling, og krav om å produsere forskningsartikler for å gjøre en akademisk karriere. Kanskje ser vitenskapelig ansatte på seg selv først og fremst som forskere, og ikke som lærere. Mange av dem vil mangle praktisk erfaring fra næringslivet (Schjølberg 2013), og da er det kanskje å forvente at praksis bare i liten grad blir integrert i grunnleggende profesjonsutdanninger (Lid 2012). En viktig implikasjon av denne studien er at personer med arbeidslivspraksis i større grad må trekkes inn i undervisningen på bachelornivået i økonomiske og administrative fag om vi skal få til en sterkere kobling til praksisfeltet. LITTERATUR Anderson, T. & J. Shattuck Design-Based Research A Decade of Progress in Education Research? Educational Researcher 41(1), DOI: / x zz. Bertheussen, B.A Er handelshøyskolene innelåst i historiske pedagogiske spor? Magma 16(5), Biggs, J Enhancing teaching through constructive alignment. Higher Education 32(3), DOI: Brunstad, P. O. (2009). Klokt lederskap mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Chia, R. & R. Holt The nature of knowledge in business schools. Academy of Management Learning & Education 7(4), DOI: amle Eide, D., G. Ladegård, L. Langåker, R. Lines, E. Nilsen & G. Wennes, G Grunnleggende utfordringer utfordringer i undervisning i grunnleggende organisasjonsfag. Magma 16 (5), Gjønnes, S.H. og T. Tangenes Regndans eller dans på roser? Et kritisk blikk på den rådende læringstradisjonen i økonomi- og virksomhetsstyringsfagene. Magma 12(1), Gjøsæter, Å Praktisk erfaringskunnskap som aktivum for læreprosesser og læringsutbytte i organisasjons- og ledelsesstudier. Uniped 36(2), DOI: dx.doi.org/ /uniped.v36i Gjøsæter, Å. & Ø. Kyvik Er høyere organisasjons- og ledelsesstudier egnet for utvikling av reflekterte praksisaktører? Uniped 8(01), Glosvik. Ø Studenten, teksten og organisasjonen. Uniped 32(4), Grimen, H Profesjon og kunnskap. I: A. Molander & L.I. Terum, red. Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

13 UNIVERSITETSFORLAGET BETA VOLUME 30 NO Gynnild, V Kvalifikasjonsrammeverket: Begreper, modeller og teoriarbeid. Uniped 34(2), s Hyllseth, B Forskningsbasert undervisning. Hentet 8. mai 2015 fra: forskn_basert_undv.pdf. Haakstad, J. & K. Kantardjiev Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Undersøkelse om universiteters og høyskolers arbeidslivskontrakt og studienes relevans for arbeidslivet. NOKUT, rapportnummer Irgens, E.J Dynamiske og lærende organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget. Kvernbekk, T Erfaring, praksis og teori. Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo: Gyldendal. Lid, S.E FoU-basert profesjonsutdanning. Erfaringer fra evaluering av allmennlærer, ingeniør- og førskolelærerutdanningen. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT): rapportnr Marton, F. & R. Säljö Approaches to learning. The experience of learning (2), McKenney, S. & T.C. Reeves Systematic review of design-based research progress: is a little knowledge a dangerous thing? Educational Researcher 42(2), DOI: Mogensen, F. (2012). Mellom teori og praksis og transfer i profesjonsuddannelser. Paper presentert på Nordisk Nettverk for Profesjonsforskning, Aarhus. Mughan, T. & O. Kyvik The internationalization of business: educational paradigms and challenges. Journal of International Business Educations 5, Norsk Studentorganisasjon. 2010/2011. Praksis i økonomisk-administrativ utdanning. Oslo: nso. NRØA Høringsforslag til ny plan for bachelor i økonomi og administrasjon. Bergen: Notat fra NRØA. NRØA Arbeidsgruppe for praksis i økonomisk-administrativ utdanning. arbeidsgruppe_for_praksis_i_okonomisk-administrativ_utdannin. Pfeffer, J. & C.T. Fong The business school «business»: Some lessons from the US experience. Journal of Management Studies 41(8). DOI: ssrn Reeves, T Can educational research be both rigorous and relevant? Educational Designer 1(4). Sandberg, J., & Tsoukas, H. (2011). Grasping the logic of practice: Theorizing through practical rationality. Academy of Management Review, 36(2), DOI: dx.doi.org/ /amr Scheffler, I Conditions of knowledge. Chicago: University of Chicago Press. Schjølberg, O.R Erfaringsbasert undervisning i økonomisk-administrativ utdanning. Magma 16(5), Schön, D The reflective practitioner. How professionals think in action. London: Temple Smith. Stjernø, S Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Norges offentlige utredninger 2008: 3. Tsoukas, H. & R. Chia On organizational becoming: rethinking organizational change. Organizational Science 13(5), DOI: orsc

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll Kollegaveiledning del I 2016/17 Ragnhild Sandvoll Læringsutbytte: Etter denne økten skal deltakerne: Kunne definere hva gjensidig kollegaveiledning er og hva det innebærer Ha kunnskap om hva som må til

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 29% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 37% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 68% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene

Detaljer

PERIODISK EMNEEVALUERING

PERIODISK EMNEEVALUERING PERIODISK EMNEEVALUERING Tittel: KUN2016/KUN4016: Tid og visualitet i den tidlig moderne perioden Ekskursjonsemne til Roma HØST 2017 Fagansvarlig: Per Sigurd Tveitevåg Styve Gjennomføringsfakta Det var

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN ANNUAL EVALUATION REPORT DEPARTMENT OF BIOMEDICINE Emnekode: COURSE CODE: Emnenavn: COURSE NAME: Emneansvarlig: COURSE COORDINATOR: Rapporteringsdato: DATE OF REPORT:

Detaljer

Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer. Guttorm Sindre

Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer. Guttorm Sindre Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer Guttorm Sindre Referansegrupper (NTNU web) 2 Referansegrupper (NTNU web) 3 Utfordringer med referansegrupper Særlig i heterogene

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Maritime Law Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% Maritime Law OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 [Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender

Detaljer

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Jahn Petter Johnsen UiT Problemstilling og formål Henger læringsaktiviteter, utbytte og vurdering sammen i emnet? Fremmer emneorganiseringa

Detaljer

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 155. Svarprosent: 39%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 155. Svarprosent: 39% Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 155 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 39% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 180. Svarprosent: 28%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 180. Svarprosent: 28% Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 180 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 28% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

FoU-basert profesjonsutdanning

FoU-basert profesjonsutdanning FoU-basert profesjonsutdanning erfaringer fra NOKUTs evalueringer av allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningene Stein Erik Lid NOKUT UH-loven: tilby høyere utdanning som er basert på det fremste

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Studieplan 2. år 2019 versjon 1 04.04.18 STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Regionsenter for barn og unges

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse

Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse Page 1 of 5 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% Fakultetsrapport Antall besvarelser: 541 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 20. Svarprosent: 30% Masterstudiet i regnskap og revisjon

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 20. Svarprosent: 30% Masterstudiet i regnskap og revisjon Norges Handelshøyskole STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 20 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 3 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 7. Svarprosent: 29%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 7. Svarprosent: 29% Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 29% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både

Detaljer

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen Andre del av workshop høsten 2018 (kl. 10.30 til 11.30) Del I DEL II DEL III Øystein Gilje FIKS, UiO ogilje DETTE ER EN KARIKATUR AV DEN OFFENTLIGE DEBATTEN

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% Institusjonsrapport Antall besvarelser: 1 804 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 50 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 31% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% Fakultetsrapport Antall besvarelser: 26 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 48% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 34. Svarprosent: 76%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 34. Svarprosent: 76% Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 34 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 76% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Oslo STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 248 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 27% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2016 NOKUT) Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli. Antall besvarelser: 8. Svarprosent: 38% Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Totalrapport STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 28 740 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres på studiebarometeret.no.

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% Institusjonsrapport Antall besvarelser: 177 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Kollegaveiledning del I. Høst 2017

Kollegaveiledning del I. Høst 2017 Kollegaveiledning del I Høst 2017 Peer Observation of teaching A collaborative and reciprocal process whereby one peer observes another s teaching (actual or virtual) and provides supportive and constructive

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012 Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4440 Del II Arbeidslivspedagogikk

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 8 Det samfunnsvitenskapelige fakultet

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 8 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 8 Svarprosent: 42% STUDIEBAROMETERET 2017 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Evaluering - MAPSYK319a vår 2018

Evaluering - MAPSYK319a vår 2018 Hvor enig/uenig er du i følgende påstander: - Jeg fikk god informasjon om emnet. Evaluering - MAPSYK319a vår 2018 - Læringsmålene var tydelig formulert. - Foreleserne formidler tema på en klar måte. -

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2016

STUDIEBAROMETERET 2016 Universitetet i Stavanger STUDIEBARDMETEREli Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2016 Svarprosent: 52% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometerets studentundersøkelse presenteres

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring

Detaljer

Pedagogisk merittering og Scholarship

Pedagogisk merittering og Scholarship Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 30 Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Svarprosent: 81% Utviklingsstudier

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 30 Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Svarprosent: 81% Utviklingsstudier Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 30 Svarprosent: 81% STUDIEBAROMETERET 2017 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49% Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 25 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 26%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 26% Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 26% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30% Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 3 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 100%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 100% Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 20 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 10 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 8 Det juridiske fakultet

NOKUT) STUDIEBAROMETERET Universitetet i Oslo. Antall besvarelser: 8 Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 8 Svarprosent: 38% STUDIEBAROMETERET 2017 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Hva, hvorfor, hvordan

Hva, hvorfor, hvordan Hva, hvorfor, hvordan De kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning (NOKUT) Læringsmål vs. Læringsutbytte Hva de burde ha lært Lærersentrert (teaching) «gi en introduksjon

Detaljer