Hva er en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave? Hvordan utfordrer dette faglærerne som veiledere, og hva kan gjøres med det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave? Hvordan utfordrer dette faglærerne som veiledere, og hva kan gjøres med det?"

Transkript

1 Hva er en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave? Hvordan utfordrer dette faglærerne som veiledere, og hva kan gjøres med det? Rachel Jakhelln, førsteamanuensis i pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet

2 Tilslutt, hva forstår du nå med integrert lærerutdanning? L8: Teori og praksis og pedagogikk og fagdidaktikken. Alt henger jo sammen og har gått inn i denne masteren til slutt. Det er jo en utvikling som er gjort fra første året og fram til nå. L21: Integrert er det ikke bare det at masteren er sammenflettet inn i alt som skjer, enten det er fag, didaktikk eller så er masteren integrert? Det skal liksom gjenspeiles alt vi har lært, i den masteroppgaven Jeg har liksom fått bruk for alt det jeg har lært opp gjennom årene. Selv om det ikke alltid er lett å huske tilbake til første året, så er det jo de stegene man tar, i den læringstrappa 2

3 Hva er en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave?

4 Fra forskriften om rammeplan (2016) 1 Virkeområde og formål (3) Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr en integrert, profesjonsrettet grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7/5 10, basert på forskning og erfaringskunnskap Utdanningen skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Lærerutdanningsinstitusjonene skal sikre helhetlige studieprogrammer gjennom ledelse og organisering som involverer alle relevante fagmiljøer. 4

5 Forskriften forts (6) I 3. studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven. (7) Masteroppgaven skal være på minimum 30 studiepoeng. Den skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. 5

6 Strategi 2025 høye ambisjoner Kandidatene skal bli bedre rustet til å etterspørre og bruke forskningsbasert kunnskap. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Utdanning på masternivå stiller høyere krav til fagmiljøene enn tidligere Masteroppgaven i GLU vil også gi økte muligheter for mer og bedre forskning i lærerutdanningene. Innretningen på de nye masteroppgavene vil avgjøre om de kan utvikles til innsiktsfulle forskningsoppgaver som bidrar til forskningsintensitet og kunnskapsutvikling i fagmiljøene.

7 Profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen Kamilla Andersen og Vilde Paulsen, integrert master 1-7 Masteroppgave i profesjonsfag Forskningsspørsmål: Hvordan kan dramafaglig undervisning åpne for proaktiv klasseledelse? Observasjon og intervju av lærere som bruker drama i undervisningen Aksjon: Utprøving av dramaforløp og refleksjonssamtale Utvikle kunnskap og evne til å bruke drama i egen undervisning for proaktiv klasseledelse

8 Hvordan utfordrer situasjonen faglærerne som veiledere?

9 Stakkars lærerstudenter «Femårig allmennlærerutdannelse gir ikke bedre lærere hvis ekstraåret skal brukes på å skrive på samme måte som de som jobber på lærerutdanningen gjør.»

10 Spenninger (Strategi 2025) I norske lærerutdanninger har det historisk vært en spenning i forholdet mellom fagene og pedagogikken. Denne spenningen er trolig blitt mindre enn den var på 1970-tallet, men det er fremdeles tydelig mange steder (Dahl mfl. 2016). Den kom blant annet til syne igjen i høringen av rammeplan for GLU master i I tillegg finnes andre spenninger, for eksempel mellom fagdidaktikk og disiplinfag, eller mellom pedagogikkens praktiske og teoretiske sider. Faglige brytninger er ofte produktive, men vedvarende tautrekking kan forhindre en balansert utvikling (Hammerness og Klette 2015).

11 En veilederstemme På 1 7 synes jeg det har vært kjempevanskelig, jeg har vært biveileder for to og med en rutinert pedagog, og vi har jobbet godt sammen, så det har ikke noe med det å gjøre, men allikevel så føler jeg at det fortsatt er en del uavklart hva oppgaven på 1 7 skal være. Og blant annet synes jeg det er veldig vanskelig hvordan jeg skal komme inn med mine metodiske innvendinger, eventuelt støtte opp om metodevalg.

12 Lærerutdanningen - ulike kunnskapsformer «Det er selve samspillet mellom kunnskapsformene som skaper handlinger og det profesjonelle arbeidet». (Ludvigsen, 2015) Dette er vanskelig for studentene! Den viktigste oppgave for lærerutdanningen å forene ulike kunnskapsformer og kunnskapslogikker Fordrer en dristigere kobling mellom universitet og skole og en tydeliggjøring, både for studenter og lærerutdannere, hvordan kunnskapsformene i utdanningen best samspiller 12

13 Integrasjon og koherens Kobles til kompleksiteten i utdanningene God profesjonsutdanning handler om synteser av tre læringsprosjekt: et kognitivt (knyttet til tenkning) et praktisk (å utføre) et moralsk (å handle ansvarlig og etisk) (Shulman 2005). 13

14 Lærerutdanneres posisjonering (Vannassche og Kelchtermans 2014) Ulike posisjoneringer i forhold til læreryrket Pedagoger Reflekterende praktikere Faglærere Ulik posisjonering innad i gruppen lærerutdannere kan gi lærere en uklar profesjonsidentitet Mange lærerutdannere har også uklar profesjonsidentitet som lærerutdanner

15 Profesjonalisering av læreryrket og hva med lærerutdannerne? Lærerutdannere kan i liten grad sies å ha en felles kunnskapsbase (Grossman, 2013). Universitetslæreren i lærerutdanninga Lærerutdanning + undervisnings- eller lederstilling i skolen Ett eller flere disiplinfag (m. sine tradisjoner) Forskerutdanning (ph.d.) + aktiv forsker Universitetspedagogisk seminar Veilederutdanning

16 Hvordan bli en lærerutdanner? Ytterligere kvalifisering/studier (UPS) Lærer i grunn-/vg. skole! I ensom kunnskapstilegnelse! Gå igjennom en magisk dør!

17 Eksempel på lærerutdannerens utfordringer: Metode og masterutdanning for grunnskolelærere Universitetslærer Samuel, samfunnsfagsdidaktiker: Metodeemnet, det gir jo en del retning og signaliserer til studentene hva som er viktig Alle [både veilederne og studenten] følte vel at de [studentene] måtte ha en del metodekunnskap, til spørreundersøkelse, intervju og så videre, som kan brukes i skolen Jeg tenker at metodeemnet og sammensetningen av det synes ikke jeg var helt heldig. Vi savnet ting som dokumentanalyse, hvordan leser du tekster som skal være kilder.

18 Tove Johanne With Døsig dis i drømmenes paradis. Tung, men lett, som en fjær ligger den over et landskap en tidlig morgen. En dis som ikke letter gir uklare konturer om enn kartet er klart. Morgendis. Foto: Jan Svendsen

19 Hva kan vi (som veiledere) gjøre med disse utfordringene?

20 Forskning om muligheter i samspill for lærerutdanninga Trepartssamarbeidet (Hansén, Sjöberg og Eilertsen, 2014) Samarbeidsformen innebærer at lærerutdannere ved universitet og skole møtes i studentenes praksisperiode og treffer studenter i ulike konstellasjoner. Aktuelle problemstillinger relatert til teori og praksiserfaringer. FoU-samarbeid. Universitetsskolesamarbeidet. Partnerskap (Strategi 2025). Behov for et koherensbegrep som inkluderer læring gjennom samspill på tvers av system. Felles teoretiske begrep og redskap (Heggen & Raaen, 2014) Å ta hele universitetet i bruk (Pilot i Nord, 2009). Rekontekstualisering, fra disiplinfag til profesjonsutdanning. Forhandlinger mellom involverte aktører (Kjell Arne Røvik) Styrket integrasjon et skifte til «a nonhierarchical interplay between academic, practitioner, and community expertise» (Zeichner 2010, s. 89). 20

21 Hva innebærer en forskningsbasert lærerutdanning? Forskningsbasert lærerutdanning research-led, research-oriented, research-based, and research-informed orientation (Griffiths 2004) an inquiring attitude to teaching. Thus, teachers are able to observe, analyse and develop their work (Toom et al. 2010, p. 339).

22 Læring og utvikling i yrket En sammensatt utdanning som lærerutdanningen, kan ikke utvikles bare gjennom individuelle innsatser. Den kollektive lærerutdanningskulturen har ikke et godt nok fundament (Haug, 2013). Har vi rom for profesjonelle læringsfellesskap? Har vi forutsetninger for å inngå i profesjonelle læringsfellesskap? Hvordan etablerer og utvikler vi profesjonelle læringsfellesskap?

23 Grensekryssing og grensearbeid Grenser kan forstås som social constructions which define who is included and excluded from interactions and which knowledge or meaning system is considered relevant in those interactions (Edwards 2010, 43). socio-cultural differences leading to discontinuity in action and interaction (Akkerman & Bakker 2011, 133).

24 Ingen grenser 24

25 Fire potensielle læringsmekanismer (Akkerman & Bakker 2011, 133). Identifikasjon identifisere ulikhet Koordinasjon etablere rutiner for samhandling Refleksjon refleksjonsdiskurs, grunnlag for endring Transformasjon endring i samhandling, konstruksjon av nye praksiser 25

26 Å ta i bruk arbeidsplassen som læringsarena an under-researched, poorly understood, and ill-defined occupational group (Murray 2016, p. 35). Ikke manglende tid til profesjonsutvikling blant lærerutdannerne, men mangel på kollegiale fora for samarbeid? Beskyttere av egen fag ubalanse mellom det som forventes av lærerutdannere og deres profesjonsidentitet. (Hökkä & Eteläpelto, 2014) Profesjonelle læringsfellesskap groups of people who share a concern or a passions for something they do and learn how to do it better as they interact regularly (Wenger & Wenger-Trayner, 2015, p. 1). 26

27 Referanser Akkerman, S.F. & Bakker, A. (2011). Boundary Crossing and Boundary Objects. Review of Educational Research. 81(2) Kunnskapsdepartementet (2017). Lærerutdanning Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Lillejord, S. & Børte, K. (2017). Lærerutdanning som profesjonsutdanning Forutsetning og prinsipper fra forskning. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: KSU/NFR. Patton, K, & Parker, M. (2017). Teacher education communities of practice: More than a culture of collaboration, Teaching and teacher education : an international journal of research and studies, 2017, Vol.67, p Wenger, E. & Wenger Trayner, B. (2015). Communities of practice a brief introduction.

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet

Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt

Detaljer

Nyutdannede grunnskolelæreres opplevelse av muligheter og begrensninger for profesjonell yrkespraksis

Nyutdannede grunnskolelæreres opplevelse av muligheter og begrensninger for profesjonell yrkespraksis Nyutdannede grunnskolelæreres opplevelse av muligheter og begrensninger for profesjonell yrkespraksis NORALF, UiT 16. mai 2018 Rachel Jakhelln, Kristin Bjørndal og Dan Roger Roland Hva erfarer de nyutdannede

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Integrasjon i møte med praksisfeltet Eksempler fra universitetsskolekonseptet mot trinn 1-7 og 5-10.

Integrasjon i møte med praksisfeltet Eksempler fra universitetsskolekonseptet mot trinn 1-7 og 5-10. Integrasjon i møte med praksisfeltet Eksempler fra universitetsskolekonseptet mot trinn 1-7 og 5-10. Førsteamanuensis Rachel Jakhelln Dosent Karin Rørnes ProTed: www.uv.uio.no/proted/ ProTed designer og

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Norsk mal: Startside med positiv KD logo. Lærerløftet. Ved statssekretær Bjørn Haugstad. NRLU rådsmøte fredag den 13. februar 2015

Norsk mal: Startside med positiv KD logo. Lærerløftet. Ved statssekretær Bjørn Haugstad. NRLU rådsmøte fredag den 13. februar 2015 Norsk mal: Startside med positiv KD logo Lærerløftet Ved statssekretær Bjørn Haugstad NRLU rådsmøte fredag den 13. februar 2015 Norsk mal: Startside med negativ KD logo Bakgrunnen for arbeidet Faglig

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

06 Politisk plattform for lektorutdanning

06 Politisk plattform for lektorutdanning 06 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. Sak: LM 06/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning

Detaljer

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? NTNU/ UiB Lærerutdanning i fusjonenes og masternes tid Forskerforbundet 22.04.2015 Litt kort om: Hvem er lærerutdanner? Lærerutdannerens profesjonskunnskap?

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

WORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET

WORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET WORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET AGENDA Introduction and Goals (5 minutes) Designing student

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Integrerte lærerutdanningsprogrammer. Elaine Munthe 19. april 2013

Integrerte lærerutdanningsprogrammer. Elaine Munthe 19. april 2013 Integrerte lærerutdanningsprogrammer Elaine Munthe 19. april 2013 Innhold i utdanningene Vektlegging av Forskri4 for Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene Tverrgående perspek=ver i utdanningene som

Detaljer

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet

Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Fokus Profesjonsutdanninger en spesiell type høyere utdanning Strukturelle

Detaljer

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Om akkrediteringsprosessen Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Mot etablering av integrert master En spennende prosess stor interesse

Detaljer

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse ...med fordypning i norsk / norskdidaktikk Master i undervisningsvitenskap (Høgskolen i

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

Grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget

Grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget Grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget 1 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole

Detaljer

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Kvalitet i masterveiledningen Kollegabasert kompetanseutvikling for veiledere i IMA-LU 1-7 og 5-10.

Kvalitet i masterveiledningen Kollegabasert kompetanseutvikling for veiledere i IMA-LU 1-7 og 5-10. 2015-2017 Rapport fra prosjektet Kvalitet i masterveiledningen Kollegabasert kompetanseutvikling for veiledere i IMA-LU 1-7 og 5-10. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Kari-Anne Sæther, prosjektkoordinator

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og

Detaljer

Hva skal til for å få fremragende lærerutdannere? Andreas Lund Forskerforbundet, 22. april 2015

Hva skal til for å få fremragende lærerutdannere? Andreas Lund Forskerforbundet, 22. april 2015 Hva skal til for å få fremragende lærerutdannere? Andreas Lund Forskerforbundet, 22. april 2015 1 Pedagogen Fagdidaktikeren Den innleide læreren Mentoren Veilederen Skolen som system De andre fakultetene

Detaljer

SAK 41/16 Studiemodeller for akkreditering femårige grunnskolelærerutdanninger (vedtakssak)

SAK 41/16 Studiemodeller for akkreditering femårige grunnskolelærerutdanninger (vedtakssak) Til avdelingsstyret LU her Avdeling for lærerutdanning Postadresse: Postboks 700, 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no Telefon: 69 21 50 00 Org.nr.: 971 567 376 Dato: 14.06.2016 SAK 41/16 Studiemodeller

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst

Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst Marianne Olsen Universitetslektor Bachelorprogram i Ergoterapi UiT Norges arktiske universitet Trondheim

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning 1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Kopi til: Fra: Signatur: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Instituttleder ILU 19/17

Detaljer

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen

Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Last ned Å bli lærer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å bli lærer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Å bli lærer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å bli lærer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Å bli lærer Last ned ISBN: 9788232102778 Antall sider: 205 Format: PDF Filstørrelse:14.75 Mb Hva er det som kreves av en lærer i dagens samfunn? Læreryrket er et givende og krevende yrke i et

Detaljer

Utlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for og informasjon om satsing på «universitetsskoler»

Utlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for og informasjon om satsing på «universitetsskoler» Til skoleeiere og grunnskoler i Rogaland Deres ref.: Vår ref.:17/06968-1 Dato: 08.11.2017 Utlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for 2018 2022 og informasjon om satsing

Detaljer

Hvordan skape progresjon for læring gjennom 100 dager praksis?

Hvordan skape progresjon for læring gjennom 100 dager praksis? Hvordan skape progresjon for læring gjennom 100 dager praksis? Kirsti Engelien, ProTed, senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO ProTed: Senter for

Detaljer

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

GLU som femårig master fra Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU

GLU som femårig master fra Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU GLU som femårig master fra 2017 Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU Hvem er med? Professor Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark (leder) Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal, Høgskolen

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar

Detaljer

«Jeg føler meg ikke veldig rustet etter fem år på en integrert master i lærerutdanningen, i forhold til hva jeg skal gjøre som lærer»

«Jeg føler meg ikke veldig rustet etter fem år på en integrert master i lærerutdanningen, i forhold til hva jeg skal gjøre som lærer» Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning «Jeg føler meg ikke veldig rustet etter fem år på en integrert master i lærerutdanningen, i forhold til hva jeg skal gjøre som lærer» En kvalitativ

Detaljer

Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis?

Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis? Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis? Lise Arntzen, rektor Workinnmarka skole Karin Rørnes, dosent Universitetet i Tromsø Siw Skrøvset, dosent Universitetet i Tromsø 1 21.01.2013

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Odd Arne Thunberg 17. Oktober 2014 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ILP er Nord-Norges, og et av Norges, største miljøer innen pedagogikk og lærerutdanning

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning master 1-7

Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Er du interessert i å undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing,

Detaljer

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013 Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane Elaine Munthe 19. mars 2013 Innhald i rapporten: Samandrag Kap 1: Om Følgjegruppa og rapporten (inkl.

Detaljer

Oppsummering verdenskafé Konferanse om rammeplanarbeid, 14. februar 2012 Parallellsesjon 1: Integrert lektorutdanning og PPU

Oppsummering verdenskafé Konferanse om rammeplanarbeid, 14. februar 2012 Parallellsesjon 1: Integrert lektorutdanning og PPU 1 FAGENE: Hvordan kan ILU bli en lærerutdanning med vekt på sterk fagkompetanse? - Har fagene (fag 1 og fag 2) tilstrekkelig plass i den integrerte lektorutdanningen? - Hvordan bygge bro mellom disiplinfagene

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Fremragende lærerutdanning hva er det, og hvordan kan vi få det?.. 13 Andreas Lund, Rachel Jakhelln og Ulrikke Rindal Innledning: ProTed som et SFU... 13 Lærerutdanning

Detaljer