Hva er en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave? Hvordan utfordrer dette faglærerne som veiledere, og hva kan gjøres med det?
|
|
- Benedicte Ulriksen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave? Hvordan utfordrer dette faglærerne som veiledere, og hva kan gjøres med det? Rachel Jakhelln, førsteamanuensis i pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet
2 Tilslutt, hva forstår du nå med integrert lærerutdanning? L8: Teori og praksis og pedagogikk og fagdidaktikken. Alt henger jo sammen og har gått inn i denne masteren til slutt. Det er jo en utvikling som er gjort fra første året og fram til nå. L21: Integrert er det ikke bare det at masteren er sammenflettet inn i alt som skjer, enten det er fag, didaktikk eller så er masteren integrert? Det skal liksom gjenspeiles alt vi har lært, i den masteroppgaven Jeg har liksom fått bruk for alt det jeg har lært opp gjennom årene. Selv om det ikke alltid er lett å huske tilbake til første året, så er det jo de stegene man tar, i den læringstrappa rachel.jakhelln@uit.no 2
3 Hva er en profesjonsrettet og praksisorientert masteroppgave?
4 Fra forskriften om rammeplan (2016) 1 Virkeområde og formål (3) Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr en integrert, profesjonsrettet grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7/5 10, basert på forskning og erfaringskunnskap Utdanningen skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, av helhet og sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Lærerutdanningsinstitusjonene skal sikre helhetlige studieprogrammer gjennom ledelse og organisering som involverer alle relevante fagmiljøer. rachel.jakhelln@uit.no 4
5 Forskriften forts (6) I 3. studieår skal studentene skrive en profesjonsrettet FoU-oppgave i kombinasjon mellom et undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven må være bestått før studentene kan begynne på masteroppgaven. (7) Masteroppgaven skal være på minimum 30 studiepoeng. Den skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Masteroppgaven i undervisningsfag skal ha solid forankring i fag og fagdidaktikk, og kan i tillegg omfatte elementer fra pedagogikk og spesialpedagogikk. rachel.jakhelln@uit.no 5
6 Strategi 2025 høye ambisjoner Kandidatene skal bli bedre rustet til å etterspørre og bruke forskningsbasert kunnskap. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Utdanning på masternivå stiller høyere krav til fagmiljøene enn tidligere Masteroppgaven i GLU vil også gi økte muligheter for mer og bedre forskning i lærerutdanningene. Innretningen på de nye masteroppgavene vil avgjøre om de kan utvikles til innsiktsfulle forskningsoppgaver som bidrar til forskningsintensitet og kunnskapsutvikling i fagmiljøene.
7 Profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen Kamilla Andersen og Vilde Paulsen, integrert master 1-7 Masteroppgave i profesjonsfag Forskningsspørsmål: Hvordan kan dramafaglig undervisning åpne for proaktiv klasseledelse? Observasjon og intervju av lærere som bruker drama i undervisningen Aksjon: Utprøving av dramaforløp og refleksjonssamtale Utvikle kunnskap og evne til å bruke drama i egen undervisning for proaktiv klasseledelse
8 Hvordan utfordrer situasjonen faglærerne som veiledere?
9 Stakkars lærerstudenter «Femårig allmennlærerutdannelse gir ikke bedre lærere hvis ekstraåret skal brukes på å skrive på samme måte som de som jobber på lærerutdanningen gjør.»
10 Spenninger (Strategi 2025) I norske lærerutdanninger har det historisk vært en spenning i forholdet mellom fagene og pedagogikken. Denne spenningen er trolig blitt mindre enn den var på 1970-tallet, men det er fremdeles tydelig mange steder (Dahl mfl. 2016). Den kom blant annet til syne igjen i høringen av rammeplan for GLU master i I tillegg finnes andre spenninger, for eksempel mellom fagdidaktikk og disiplinfag, eller mellom pedagogikkens praktiske og teoretiske sider. Faglige brytninger er ofte produktive, men vedvarende tautrekking kan forhindre en balansert utvikling (Hammerness og Klette 2015).
11 En veilederstemme På 1 7 synes jeg det har vært kjempevanskelig, jeg har vært biveileder for to og med en rutinert pedagog, og vi har jobbet godt sammen, så det har ikke noe med det å gjøre, men allikevel så føler jeg at det fortsatt er en del uavklart hva oppgaven på 1 7 skal være. Og blant annet synes jeg det er veldig vanskelig hvordan jeg skal komme inn med mine metodiske innvendinger, eventuelt støtte opp om metodevalg.
12 Lærerutdanningen - ulike kunnskapsformer «Det er selve samspillet mellom kunnskapsformene som skaper handlinger og det profesjonelle arbeidet». (Ludvigsen, 2015) Dette er vanskelig for studentene! Den viktigste oppgave for lærerutdanningen å forene ulike kunnskapsformer og kunnskapslogikker Fordrer en dristigere kobling mellom universitet og skole og en tydeliggjøring, både for studenter og lærerutdannere, hvordan kunnskapsformene i utdanningen best samspiller rachel.jakhelln@uit.no 12
13 Integrasjon og koherens Kobles til kompleksiteten i utdanningene God profesjonsutdanning handler om synteser av tre læringsprosjekt: et kognitivt (knyttet til tenkning) et praktisk (å utføre) et moralsk (å handle ansvarlig og etisk) (Shulman 2005). rachel.jakhelln@uit.no 13
14 Lærerutdanneres posisjonering (Vannassche og Kelchtermans 2014) Ulike posisjoneringer i forhold til læreryrket Pedagoger Reflekterende praktikere Faglærere Ulik posisjonering innad i gruppen lærerutdannere kan gi lærere en uklar profesjonsidentitet Mange lærerutdannere har også uklar profesjonsidentitet som lærerutdanner
15 Profesjonalisering av læreryrket og hva med lærerutdannerne? Lærerutdannere kan i liten grad sies å ha en felles kunnskapsbase (Grossman, 2013). Universitetslæreren i lærerutdanninga Lærerutdanning + undervisnings- eller lederstilling i skolen Ett eller flere disiplinfag (m. sine tradisjoner) Forskerutdanning (ph.d.) + aktiv forsker Universitetspedagogisk seminar Veilederutdanning
16 Hvordan bli en lærerutdanner? Ytterligere kvalifisering/studier (UPS) Lærer i grunn-/vg. skole! I ensom kunnskapstilegnelse! Gå igjennom en magisk dør!
17 Eksempel på lærerutdannerens utfordringer: Metode og masterutdanning for grunnskolelærere Universitetslærer Samuel, samfunnsfagsdidaktiker: Metodeemnet, det gir jo en del retning og signaliserer til studentene hva som er viktig Alle [både veilederne og studenten] følte vel at de [studentene] måtte ha en del metodekunnskap, til spørreundersøkelse, intervju og så videre, som kan brukes i skolen Jeg tenker at metodeemnet og sammensetningen av det synes ikke jeg var helt heldig. Vi savnet ting som dokumentanalyse, hvordan leser du tekster som skal være kilder.
18 Tove Johanne With Døsig dis i drømmenes paradis. Tung, men lett, som en fjær ligger den over et landskap en tidlig morgen. En dis som ikke letter gir uklare konturer om enn kartet er klart. Morgendis. Foto: Jan Svendsen
19 Hva kan vi (som veiledere) gjøre med disse utfordringene?
20 Forskning om muligheter i samspill for lærerutdanninga Trepartssamarbeidet (Hansén, Sjöberg og Eilertsen, 2014) Samarbeidsformen innebærer at lærerutdannere ved universitet og skole møtes i studentenes praksisperiode og treffer studenter i ulike konstellasjoner. Aktuelle problemstillinger relatert til teori og praksiserfaringer. FoU-samarbeid. Universitetsskolesamarbeidet. Partnerskap (Strategi 2025). Behov for et koherensbegrep som inkluderer læring gjennom samspill på tvers av system. Felles teoretiske begrep og redskap (Heggen & Raaen, 2014) Å ta hele universitetet i bruk (Pilot i Nord, 2009). Rekontekstualisering, fra disiplinfag til profesjonsutdanning. Forhandlinger mellom involverte aktører (Kjell Arne Røvik) Styrket integrasjon et skifte til «a nonhierarchical interplay between academic, practitioner, and community expertise» (Zeichner 2010, s. 89). rachel.jakhelln@uit.no 20
21 Hva innebærer en forskningsbasert lærerutdanning? Forskningsbasert lærerutdanning research-led, research-oriented, research-based, and research-informed orientation (Griffiths 2004) an inquiring attitude to teaching. Thus, teachers are able to observe, analyse and develop their work (Toom et al. 2010, p. 339).
22 Læring og utvikling i yrket En sammensatt utdanning som lærerutdanningen, kan ikke utvikles bare gjennom individuelle innsatser. Den kollektive lærerutdanningskulturen har ikke et godt nok fundament (Haug, 2013). Har vi rom for profesjonelle læringsfellesskap? Har vi forutsetninger for å inngå i profesjonelle læringsfellesskap? Hvordan etablerer og utvikler vi profesjonelle læringsfellesskap?
23 Grensekryssing og grensearbeid Grenser kan forstås som social constructions which define who is included and excluded from interactions and which knowledge or meaning system is considered relevant in those interactions (Edwards 2010, 43). socio-cultural differences leading to discontinuity in action and interaction (Akkerman & Bakker 2011, 133).
24 Ingen grenser 24
25 Fire potensielle læringsmekanismer (Akkerman & Bakker 2011, 133). Identifikasjon identifisere ulikhet Koordinasjon etablere rutiner for samhandling Refleksjon refleksjonsdiskurs, grunnlag for endring Transformasjon endring i samhandling, konstruksjon av nye praksiser rachel.jakhelln@uit.no 25
26 Å ta i bruk arbeidsplassen som læringsarena an under-researched, poorly understood, and ill-defined occupational group (Murray 2016, p. 35). Ikke manglende tid til profesjonsutvikling blant lærerutdannerne, men mangel på kollegiale fora for samarbeid? Beskyttere av egen fag ubalanse mellom det som forventes av lærerutdannere og deres profesjonsidentitet. (Hökkä & Eteläpelto, 2014) Profesjonelle læringsfellesskap groups of people who share a concern or a passions for something they do and learn how to do it better as they interact regularly (Wenger & Wenger-Trayner, 2015, p. 1). rachel.jakhelln@uit.no 26
27 Referanser Akkerman, S.F. & Bakker, A. (2011). Boundary Crossing and Boundary Objects. Review of Educational Research. 81(2) Kunnskapsdepartementet (2017). Lærerutdanning Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Lillejord, S. & Børte, K. (2017). Lærerutdanning som profesjonsutdanning Forutsetning og prinsipper fra forskning. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: KSU/NFR. Patton, K, & Parker, M. (2017). Teacher education communities of practice: More than a culture of collaboration, Teaching and teacher education : an international journal of research and studies, 2017, Vol.67, p Wenger, E. & Wenger Trayner, B. (2015). Communities of practice a brief introduction.
Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet
Hvem er lærerutdanneren sett fra universitetet Kunnskapsparlament, Oslo 12. mai 2017 Rachel Jakhelln & Siw Skrøvset, UiT Norges arktiske universitet og ProTEd Universitetet og lærerutdanninga Tradisjonelt
DetaljerNyutdannede grunnskolelæreres opplevelse av muligheter og begrensninger for profesjonell yrkespraksis
Nyutdannede grunnskolelæreres opplevelse av muligheter og begrensninger for profesjonell yrkespraksis NORALF, UiT 16. mai 2018 Rachel Jakhelln, Kristin Bjørndal og Dan Roger Roland Hva erfarer de nyutdannede
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som
DetaljerIntegrasjon i møte med praksisfeltet Eksempler fra universitetsskolekonseptet mot trinn 1-7 og 5-10.
Integrasjon i møte med praksisfeltet Eksempler fra universitetsskolekonseptet mot trinn 1-7 og 5-10. Førsteamanuensis Rachel Jakhelln Dosent Karin Rørnes ProTed: www.uv.uio.no/proted/ ProTed designer og
Detaljer1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerHentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:
Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.
DetaljerPolitisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerForskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7
1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn
DetaljerLærerutdanning trinn 8 13
Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.
Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning
DetaljerHøring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger
Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerIntegrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag
Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes
Detaljer1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL
Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761
DetaljerHVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere
HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning
DetaljerNorsk mal: Startside med positiv KD logo. Lærerløftet. Ved statssekretær Bjørn Haugstad. NRLU rådsmøte fredag den 13. februar 2015
Norsk mal: Startside med positiv KD logo Lærerløftet Ved statssekretær Bjørn Haugstad NRLU rådsmøte fredag den 13. februar 2015 Norsk mal: Startside med negativ KD logo Bakgrunnen for arbeidet Faglig
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master
Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerDen samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.
Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys
DetaljerSkisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13
Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende
DetaljerVidereutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis
Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt
DetaljerHva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?
Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)
NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,
Detaljer06 Politisk plattform for lektorutdanning
06 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. Sak: LM 06/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning
DetaljerLærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith
Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? NTNU/ UiB Lærerutdanning i fusjonenes og masternes tid Forskerforbundet 22.04.2015 Litt kort om: Hvem er lærerutdanner? Lærerutdannerens profesjonskunnskap?
DetaljerGrunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master
NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens
DetaljerNasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.
Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerWORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET
WORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET AGENDA Introduction and Goals (5 minutes) Designing student
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerIntegrerte lærerutdanningsprogrammer. Elaine Munthe 19. april 2013
Integrerte lærerutdanningsprogrammer Elaine Munthe 19. april 2013 Innhold i utdanningene Vektlegging av Forskri4 for Rammeplan for Grunnskolelærerutdanningene Tverrgående perspek=ver i utdanningene som
DetaljerMeningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet
Meningsfulle sammenhenger mellom teori og praksis Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier OsloMet - storbyuniversitetet Fokus Profesjonsutdanninger en spesiell type høyere utdanning Strukturelle
DetaljerOm akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT
Om akkrediteringsprosessen Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Mot etablering av integrert master En spennende prosess stor interesse
DetaljerMasteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse
Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse ...med fordypning i norsk / norskdidaktikk Master i undervisningsvitenskap (Høgskolen i
DetaljerVåre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.
1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på
DetaljerGrunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget
Grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Hilde Wågsås Afdal, HiØ & medlem av Rammeplanutvalget 1 Arbeidet i Rammeplanutvalget FELLES MÅL En utdanning som resulterer i de beste lærerne for framtidens grunnskole
DetaljerForslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret
Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen
DetaljerGrunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)
NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,
DetaljerGrunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)
NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen
DetaljerKvalitet i masterveiledningen Kollegabasert kompetanseutvikling for veiledere i IMA-LU 1-7 og 5-10.
2015-2017 Rapport fra prosjektet Kvalitet i masterveiledningen Kollegabasert kompetanseutvikling for veiledere i IMA-LU 1-7 og 5-10. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Kari-Anne Sæther, prosjektkoordinator
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerHøringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag
er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og
DetaljerHva skal til for å få fremragende lærerutdannere? Andreas Lund Forskerforbundet, 22. april 2015
Hva skal til for å få fremragende lærerutdannere? Andreas Lund Forskerforbundet, 22. april 2015 1 Pedagogen Fagdidaktikeren Den innleide læreren Mentoren Veilederen Skolen som system De andre fakultetene
DetaljerSAK 41/16 Studiemodeller for akkreditering femårige grunnskolelærerutdanninger (vedtakssak)
Til avdelingsstyret LU her Avdeling for lærerutdanning Postadresse: Postboks 700, 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no Telefon: 69 21 50 00 Org.nr.: 971 567 376 Dato: 14.06.2016 SAK 41/16 Studiemodeller
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerPraksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst
Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst Marianne Olsen Universitetslektor Bachelorprogram i Ergoterapi UiT Norges arktiske universitet Trondheim
DetaljerProfesjonsretta pedagogikk master
NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerStudiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl
Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerPLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.
PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med
DetaljerForskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden
Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger
DetaljerILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning
1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Kopi til: Fra: Signatur: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Instituttleder ILU 19/17
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerPraktisk kunnskap, master
NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,
DetaljerLast ned Å bli lærer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å bli lærer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Å bli lærer Last ned ISBN: 9788232102778 Antall sider: 205 Format: PDF Filstørrelse:14.75 Mb Hva er det som kreves av en lærer i dagens samfunn? Læreryrket er et givende og krevende yrke i et
DetaljerUtlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for og informasjon om satsing på «universitetsskoler»
Til skoleeiere og grunnskoler i Rogaland Deres ref.: Vår ref.:17/06968-1 Dato: 08.11.2017 Utlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for 2018 2022 og informasjon om satsing
DetaljerHvordan skape progresjon for læring gjennom 100 dager praksis?
Hvordan skape progresjon for læring gjennom 100 dager praksis? Kirsti Engelien, ProTed, senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO ProTed: Senter for
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerGLU som femårig master fra Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU
GLU som femårig master fra 2017 Frode Rønning Ins:tu< for matema:ske fag NTNU Hvem er med? Professor Lise Iversen Kulbrandstad, Høgskolen i Hedmark (leder) Førsteamanuensis Hilde Wågsås Afdal, Høgskolen
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerHøringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13
Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerRita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning
Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene
DetaljerForskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet
Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar
Detaljer«Jeg føler meg ikke veldig rustet etter fem år på en integrert master i lærerutdanningen, i forhold til hva jeg skal gjøre som lærer»
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning «Jeg føler meg ikke veldig rustet etter fem år på en integrert master i lærerutdanningen, i forhold til hva jeg skal gjøre som lærer» En kvalitativ
DetaljerPraktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis?
Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis? Lise Arntzen, rektor Workinnmarka skole Karin Rørnes, dosent Universitetet i Tromsø Siw Skrøvset, dosent Universitetet i Tromsø 1 21.01.2013
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og pedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Odd Arne Thunberg 17. Oktober 2014 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ILP er Nord-Norges, og et av Norges, største miljøer innen pedagogikk og lærerutdanning
DetaljerIntegrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet
Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet
DetaljerGrunnskolelærerutdanning master 1-7
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Er du interessert i å undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing,
DetaljerDrivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013
Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane Elaine Munthe 19. mars 2013 Innhald i rapporten: Samandrag Kap 1: Om Følgjegruppa og rapporten (inkl.
DetaljerOppsummering verdenskafé Konferanse om rammeplanarbeid, 14. februar 2012 Parallellsesjon 1: Integrert lektorutdanning og PPU
1 FAGENE: Hvordan kan ILU bli en lærerutdanning med vekt på sterk fagkompetanse? - Har fagene (fag 1 og fag 2) tilstrekkelig plass i den integrerte lektorutdanningen? - Hvordan bygge bro mellom disiplinfagene
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell
DetaljerProfesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark
Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning
DetaljerLesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?
Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,
DetaljerPlan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10
Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerSimulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?
Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april
DetaljerErfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland
Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerMentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?
1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Fremragende lærerutdanning hva er det, og hvordan kan vi få det?.. 13 Andreas Lund, Rachel Jakhelln og Ulrikke Rindal Innledning: ProTed som et SFU... 13 Lærerutdanning
Detaljer