Innhold. Miljørapport 2020

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Miljørapport 2020"

Transkript

1 MILJØRAPPORT 2020

2 Innhold Innledning... Bærekraft... Sikkerhet, miljø og samfunnsansvar... Ressurser i Franzefoss Minerals... Energiledelse... Franzefoss Minerals AS... Ballangen... Eydehavn... Hamar... Hole... Verdalskalk AS... Tromsdalen... Verdal Havn... Hylla... Transport... NorFraKalk AS... Kalk stabiliserer kvikkleire og bidrar til bærekraft Miljørapport

3 Innledning Hanne Markussen Eek Konsernsjef 5-årsplan har vært vårt viktigste planverktøy i over 45 år. Dette dokumentet er å regne som en gjensidig forpliktende plan mellom styret og administrasjon for hvilken retning og fart selskapet skal holde de neste 5 årene. Planen revideres årlig for å sikre en tydelig forankring av alle overordnete mål og KPI er i våre verdikjeder, både for ledelse, produksjon og salg. For perioden er følgende målsetting og hovedfokus for vår virksomhet vedtatt av bedriftens styre: Alle skal komme hele og friske hjem hver dag. Alltid øverste prioritet. Våre bestrebelser for samfunnsaksept, bygger i fremtiden på vår evne til å gjennomføre en grønn omstilling. Følgende fokusområder omfatter hele vår verdikjede; ekstern kommunikasjon, reduksjon av utslipp, implementering av BAT og energioptimalisering. Langsiktig mål om klimanøytral brentkalkproduksjon. (CCS/CCU). Massebalanse på alle anlegg. I vår strategiplattform definerer vi hvor vi skal, hva vi skal oppnå og hvordan vi skal gjøre det! Gjennom tydelig og synlig lederskap skal vi gjøre det vi i strategiplattformen sier vi skal gjøre. Målet er alltid å skape en stolt og trygg organisasjon i utvikling bygget på en grunnleggende forståelse for behovet for kontinuerlig forbedring. Verdier Våre verdier; tydelig, inkluderende, engasjert, ansvarlig og fremtidsrettet setter rammen for den felles adferd vi ønsker skal kjennetegne våre bedrifter og våre anlegg. Våre organisasjonsegenskaper skal alltid være rammen for en felles måte å samhandle på i våre verdikjeder. Kontinuerlig forbedring er et felles ansvar for alle ansatte for at vi skal lykkes nå og på lang sikt. I Strategiplattformen definerer vi vårt overordnete miljø-mål til Vi skal bidra til bærekraftig utvikling! Dette handler om å sikre en kundeportefølje til alle konsernets anlegg, som optimaliserer massebalansen fra ressursene. Videre skal vi i alle investeringer tilstrebe den teknologi og produksjonsløsning som gir lavest mulig fotavtrykk for våre omgivelser. Kontinuerlig forbedring er vårt felles verktøy for å lykkes. Hensikten med vår mangeårige miljørapport er å dokumentere at vi gjør det vi sier vi skal gjøre, og at vi dokumenterer vårt forbedringsarbeid og streben etter å nå våre miljømål. Til slutt vil jeg trekke frem det gledeligste resultatet fra For første gang på svært mange år lyktes vi med å nå vårt aller viktigste overordnete mål Alle skal komme hele og friske hjem, hver dag! Vi hadde ingen fraværsskader i konsernet i Jeg ønsker alle mottakere av Miljørapporten God lesing! Rud, mai 2021 Konsernsjef Miljørapport 2020 Franzefoss Minerals AS rapporterer i denne miljørapporten både som selskap og som konsern. Vårt datterselskap Verdalskalk AS og vårt tilknyttede joint venture-selskap NorFraKalk inngår i vår konsernstruktur og deler våre kompetanseressurser i stab. I 2020 har vi økt vårt kollektive fokus og kompetanse på Grønn ledelse. Styret har sammen med administrasjonen definert en tydeligere ramme for å sikre at fremtidige investering bidrar til vårt grønne skifte. Miljørapport Miljørapport

4 Bærekraft Bærekraftsmål 6 - Rent vann og gode sanitærforhold Bærekraftsmål 12 - Ansvarlig forbruk og produksjon Bærekraftsmål 14 - Livet i havet Jan Olav Ryan Miljøingeniør Martin Mengede Utviklingssjef Produkt/Marked Uttak av mineralske ressurser kan bidra til utslipp av forurensende stoffer til vann, jord, luft og kan få negative konsekvenser for vannforekomster. Vi skal derfor kontrollere og overvåke våre utslipp fra våre anlegg slik at vi ikke endrer vannforekomster som følge av vår tilstedeværelse. Kalk bidrar til ph-regulering i vann. Kalkprodukter brukes til behandling og korrosjonskontroll av drikkevann og rensing av avløpsvann. Kalkproduktene brukes også for å skape ph-balanse i elver, vassdrag, innsjøer, bekker, terreng og riktig ph i fiskeanlegg. Uttak av ikke fornybare ressurser krever god planlegging. Det er viktig at ressursene utnyttes så godt som mulig. Alle våre anlegg måles på graden av ut-nyttelse. Vi skal omsette alle våre produkter og andelen som legges til mellomlager og mineralsk deponi skal være så liten som mulig. Kommunikasjon i markedet og bidrag til å utnytte alle fraksjoner er et overordnet mål i vår salgsorganisasjon. Mange av våre anlegg ligger kystnært. Vi overvåker og analyserer våre utslipp til det marine miljøet. Vi forholder oss til rammeverk som vanndirektivet og spesifikke utslippstillatelser for å minimere graden av forurensning. Kildesortering av avfall og gjenvinning er godt implementert i vår produksjon. Vi arbeider også aktivt for at våre produkter og systemløsninger som Aqua Balance skal bidra til å styrke økosystemet i havet. Bærekraftsmål 7 - Ren energi til alle Bærekraftsmål 13 - Stoppe klimaendringene Bærekraftsmål 15 - Livet på land Mulige bidrag av råvarer til bærekraftsmålene langs leverandørkjeden. Ref. Mapping the Role of Raw Materials in Sustainable Development Goals Franzefoss Minerals arbeider med bærekraftig mineralproduksjon for kalk og dolomitt. Det skal være sammenheng mellom våre overordnede strategier og vår operative utøvelse med tanke på bærekraftige prinsipper. Det har de senere år vært økt søkelys på å systematisere arbeidet med bærekraft i mineralbransjen. Vi anerkjenner bærekraftsmålene til FN og vil arbeide for å oppfylle de målene som er relevante for vår bransje. Vi påvirker ikke alle bærekraftsmålene i like stor grad, men enkelte av målene er viktige med tanke på hvordan vi påvirker dem både form av uttak av ressurser og videre prosessering. Våre produkter påvirker også våre kunders evne til å være bærekraftige i produktets verdikjede. Uttak av råvarer, bearbeiding, prosessering og transport er generelt energikrevende. Vi skal arbeide med å redusere vårt energibehov i våre prosesser. Bruk av energiledelse med uttalte mål om reduksjon i forbruk kilowattimer per tonn produsert skal følges opp i hele vår organisasjon. I tillegg arbeider vi for at fossil energi skal reduseres og erstattes med fornybare kilder. Bruk av kalkprodukter og systemløsninger for bruk i enkelte av våre markedsområder vil også redusere behovet for forbruk av energi. Uttak av mineraler er energikrevende og bidrar til utslipp av klimagasser, og da særlig CO2. Vi har som målsetning om å få til en klimanøytral produksjon av våre brente og reaktive produkter. Prosessindustriens veikart mot karbonnøytralitet i 2050 er basis for arbeidet. I en kortere planperiode (fram mot 2030) arbeider vi med muligheter for å få til det nødvendige skiftet tilknyttet utfasing av fossile energikilder og fangst og lagring (CCS ) av CO2. Det er også et uttalt mål om av våre produkter skal bidra til grønne løsninger i markedet. Uttak og produksjon av mineraler er plasskrevende. Spesielt uttak i dagbrudd legger beslag på store arealer. Mineralske råvarer, inklusive kalkstein og dolomitt, er likevel nødvendig for å bistå i samfunnsnødvendige prosesser og etablering av en mer bærekraftig utvikling. Alle våre uttak er regulert med driftskonsesjoner fra myndighetene hvor det er krav til driftsplaner, inklusiv avslutnings og etter driftsplaner for å sikre biologiske mangfold, hindring av avrenning og unødvendig forurensning fra avsluttede uttak. Våre kalkstein og dolomittprodukter bidrar positivt for livet på land, som eksempelvis kalking av terreng, landbruk, vassdrag, røykgassrensing av industrielle prosesser og slambehandling. Miljørapport Miljørapport

5 Karbonfangst og lagring (CCS) Brenning av kalkstein til brentkalk frigir CO2 til atmosfæren (jamfør kalksyklusen). Om lag 2/3-deler av CO2-utslippene kommer fra kalksteinen. Utslipp av CO2 fra kalksteinen kan ikke unngås uten å fange den fra røykgassen. Brenselet kan derimot erstattes med fornybare kilder. Per i dag finnes det ikke kommersiell tilgjengelig teknologi, tilpasset kalksteinsovner, som kan tas i bruk i stor skala. Det er derfor fremdeles stort behov for å videreutvikle løsninger for fangst av CO2. Det er også slik at det heller ikke bare er en teknologisk løsning som kommer til å bli gjeldende i fremtiden. Uansett er det slik at alle løsninger for fangst av CO2 krever mye energi. Tilgjengelig ren energi er per i dag mangelvare, og infrastruktur og nye forretningsmodeller må også på plass i energisektorer for at vi kan lykkes. Teknologileverandørene arbeider aktivt for å få til løsninger som på sikt både er billigere og mer energieffektive i drift. Franzefoss Minerals har planlagt å teste et pilotanlegg (NorFraKalk) med fangstteknologi innen Hvilken teknologisk løsning det blir er ikke besluttet, men det arbeides med å få på plass en leverandør som er villig til å teste på vår industrielle røykgass. Parallelt arbeider vi med vurderinger av brenselet og har som målsetting å redusere utslippene innen Arbeidet med forutsetninger for fangst, logistikkløsninger og tilpassede forretningsmodeller fortsetter. Franzefoss Minerals har en samarbeidsavtale med industriklynge CCS Midt-Norge. Denne industriklyngen er delfinansiert av Climit-programmet hos forskningsrådet. Franzefoss Minerals representerer både NorFraKalk og Verdalskalk i mulighetsstudien blant andre aktører i Midt-Norge. Prosjektet vil i første omgang legge til rette for å se på løsninger for samarbeid og modning/forberedelse av fangst og transport av CO2 i tilknytning til større utslippskilder langs Trondheimsfjorden. Prosjektet har en varighet på to år. Tidligere har NorFraKalk deltatt i CO2-hub Nordland, og vi tar med oss de gode erfaringene fra dette prosjektet. Kalksyklusen Kalksyklusen er betegnelsen på de prosessene som beskriver omdannelsen av kalkstein til brentkalk til hydratkalk og tilbake til kalkstein igjen. Kalkstein Kalkstein er en sedimentær bergart som hovedsaklig består av kalsiumkarbonat (CaCO 3 ). Kalkstein kan inneholde andre mineraler og sporstoffer og graden av disse avgjør renheten. Brentkalk Når kalkstein brennes ved º C frigjøres CO2 og brentkalk (CaO) dannes (endoterm reaksjon). Brentkalk er metastabil og frigir varme ved kontakt med vann. Brentkalken knuses til grove og fine fraksjoner. Hydratkalk Når brentkalk leskes dannes hydratkalk (Ca(OH)2). Da blandes knust brentkalk med vann og varme frigjøres (eksoterm reaksjon). Hydratkalk kan leveres i pulverform eller som slurry. Forskjellen på disse to er vanninnholdet. Grønnere transport I Verdal har innfasing av LNG drevne skip for transport av kalkstein til Raahe i Finland, medført at CO2- utslippet fra denne transporten har blitt redusert med 30 % sammenlignet med utslippene fra tidligere år. I tillegg til at de nye fartøyene i all hovedsak drives av LNG i stedet for tungolje, får de med seg mer last pr tur, noe som også bidrar til redusert klimaavtrykk. Innovasjon og aktiviteter Franzefoss Minerals deltar aktivt i forskjellige nasjonale og internasjonale innovasjonsaktiviteter. Disse har vi inndelt i to områder: kalk og produksjon (LCI) kalk og applikasjon (LCA) Kalk og produksjon På disse områdene har vi fokus på: Vurdering av våre prosesser i henhold til Beste tilgjengelige teknikker (BAT). Massebalanse og utnyttelse av bi-produkter fra produksjonen. Optimal energibruk, -utnyttelse og vurdering av bruk av alternative energikilder. CO2-fangst FoU-prosjekter. Kalk og applikasjon På disse områdene har vi fokus på: Kalk og vann: VAR er et område hvor vi jobber med å hjelpe og forbedre vannog slam-systemløsninger hos sluttbrukeren, og utarbeider LNG-drevet bulkskip HAAGA som frakter kalkstein fra Verdal til Raahe i Finland (Kilde ESL-Shipping) standardiserings- og veiledningsverktøy (Standard Norge, Norsk Vann, EuLA). Kalk i sjøvann er et nytt utviklingsprosjekt hvor produktene kan brukes både som beredskapsmiddel (alginater, kråkebolle, o.a.), eller indirekte for å forbedre maritime habitat slik at tare kommer tilbake og dermed tilbakefører livsgrunnlaget for mange arter. Betydningen av marine naturtyper i å binde og pumpe CO2 fra atmosfæren og ned i havbunnen langs norskekysten er sannsynligvis stor. Kalk og stabilisering: Strukturkalk er et nytt tiltak for å bedre jordstruktur og minske erosjon på leirjord i landbruket. På en annen måte enn vanlig grunnstabilisering skal jorda beholde en bestemt porøsitet og frigjøre næringsstoffer til plantene på en lett løselig måte. I grunnstabilisering er det viktig å få ønsket skjærfasthet med nye bindemiddelsystemer med lavere CO2-fotavtrykk. Kalk og Bygg & anlegg: I asfalt kan bruken av Hydratkalk forlengede levetid opp til 10 år. Det er utarbeidet LCA dokumentasjon (EuLA). I mørtel og betong er det «kortreist stein», «ressursutnyttelse» og «lavkarbonbetong» som har skapet nye produkter i henhold til våre NS-EN tilslagsstandarder. Kalk og biocid: FMI har søkt om nasjonal godkjenning av to kalkbiocidprodukter basert på EuLA søknad om Unions Autorisasjon (UA). Den dekker produktene ren kalsiumoksid og ren kalsiumhydroksid, for bruk i gjødsel- og kloakkslambehandling, desinfeksjon og hygienisering av husdyrrom, maling og jord. Miljørapport Miljørapport

6 Jan Olav Ryan Miljøingeniør Å bidra til bærekraftig utvikling oppsummerer vårt samfunnsansvar. I dette ligger også vårt ansvar for å være en sikker og økonomisk trygg arbeidsplass. Vi representerer arbeidsplasser i små og mellomstore lokalsamfunn mellom Narvik i nord til Stavanger i sør. Vi vet at den beste måten å utvikle og ivareta kompetansen til våre ansatte er ved å være en langsiktig, trygg og sikker arbeidsplass. Alle våre ansatte skal komme hele og friske hjem hver dag! Sikre arbeidsplasser og god helse er alltid viktigste mål på alle våre anlegg og avdelinger. Vårt viktigste verktøy for å forebygge skader er Sikkerjobbanalyser. I 2020 lyktes vi i å nå våre viktigste mål - 0 fraværsskaderskader. Antall skader 2020 H-verdi 1) 2020 F-verdi 2) Sikkerhet, miljø og samfunnsansvar «Vi skal bidra til bærekraftig utvikling» 1) H-verdi viser hyppighet av arbeidsulykker som er så alvorlige at det medfører minimum én hel dags fravær fra arbeid/arbeidsplassen. 2) F-verdi viser fraværsomfanget, dvs. antall fraværsdager pga. skader pr arbeidede timer. Antall forebyggende HMS-hendelser i 2020 Miljøstyring Franzefoss Minerals er gjennom sitt eierskap i FMI produksjon, Verdalskalk AS og NorFraKalk AS sertifisert i henhold til de nye standardene for kvalitets- og miljøstyring (ISO 9001:2015 og 14001:2015. Et effektivt miljøstyringssystem innlemmet i organisasjonens overordnede målsettinger bidrar til intern og ekstern styring av både direkte og indirekte miljøpåvirkning. Gjennom å redusere negativ miljøpåvirkning og etablere en mer bærekraftig organisasjonsmodell, sparer organisasjonen både kostnader og energi, og ivaretar samtidig miljøet for framtidige generasjoner. Ledelsens gjennomgåelse gjennomføres hvert år og munner ut i handlingsplaner som skal sikre gode forbedringsprosesser og en effektiv miljøstyring. Vurdering av miljøaspekter i et livsløpsperspektiv Som en del av sertifiseringen i henhold til ISO 14001:2015 (ledelsessystemer for miljø) identifiserer og vurderer vi våre miljøaspekter i et livsløpsperspektiv. Det vil si at vi tenker grundig gjennom de livsløpsstadiene som styrer og påvirker vår organisasjon. Vi har også valgt å avgrense livsløpsvurderingen til de forhold som vi kan styre med tanke på råvareuttak, produksjon, lagring og transport samt mottak hos kunde. Alle innsatsmidler og faktorer benyttet i våre prosesser og verdikjeder vurderes. All miljøbelastning skal vurderes og tiltak etableres for våre vesentlige miljøaspekter. Alt dette gjøres innenfor rammen av ledelsessystemet for miljø. Best tilgjengelige teknologi Industriutslippsdirektivet (IED) stiller strengere krav til bruk av best tilgjengelig teknologi (Best Available Technology=BAT). I praksis betyr dette at industribedrifter omfattet av direktivet skal søke å oppnå minst mulige grad av forurensning. BAT skal gjennomføres så lenge det er praktisk og økonomisk gjennomførbart. For produksjon av kalk i Europa er det utarbeidet såkalte BAT-konklusjoner som beskriver et sett med prosesser og teknikker som ligger til grunn for å oppnå best mulig grad av beskyttelse for helse, sikkerhet og miljø. Alle anlegg i Franzefoss Minerals konsernet ønsker å legge til grunn BAT i sine prosesser og arbeid med optimalisering av tekniske løsninger. Vi har tidligere år vurdert våre kalkovner med hensyn til de siste BAT-konklusjonene og BREF for produksjon av sement, kalk- og magnesiumoksid. Vi er i samsvar med gjeldene krav fra våre myndigheter. Samsvarsvurderinger I henhold til krav i miljøstandarden gjennomfører vi samsvarsvurderinger av alle forskriftskrav, utslippstillatelser og egne interne krav i løpet av året. Franzefoss Minerals har en definert prosedyre for gjennomføring av samsvarsvurderinger og et miljøregister for avstemming mot krav. Med denne prosedyren fanger vi opp alle endringer som gjennomføres fra myndigheten, samt revidering av egne interne krav. Alle anlegg skal minst en gang i året gjennomgå alle lovkrav for å stadfeste at vi oppfyller alle krav. Om det ikke er samsvar skal hver enkelt leder iverksette tiltak med tidsfrist for å kunne nå målet om overholdelse av de krav som gjelder til enhver tid. Samsvarsvurderingene er en sentral del av miljøarbeidet og disse er gjenstand for interne og eksterne revisjoner. Miljørapport Miljørapport

7 Miljøaspekter Selskapene i konsernet Franzefoss Minerals AS benytter så godt som utelukkende råvarer i form av kalkstein eller dolomitt. Råvarene bearbeides på bærekraftig vis og blir til ulike kalkprodukter. Miljøpåvirkningen skjer hovedsakelig som et resultat av interne prosesser i de forskjellige anleggene og under transport til sluttkunde. For å begrense miljøpåvirkningen skal kvalitet og utnyttelsesgrad av material og energi være så høy som mulig. Utslipp til ytre miljø skal overvåkes og unødvendig forurensning skal unngås. Kommunikasjon med samfunnet rundt oss skal fungere slik at vi får aksept for vår virksomhet. Bærekraftig produksjon Å sikre tilgang til og en fornuftig behandling av råvareressursene er en av de viktigste utfordringene i industrimineralbransjen. Å bryte på en ikke fornybar ressurs på en bærekraftig måte bør innebære en så god utnyttelse av forekomsten som mulig. Det er mulig å utnytte ubalansevolum og biprodukter som salgbare produkt gjennom god planlegging. Franzefoss Minerals skal, så langt det lar seg gjøre, sørge for utnyttelse av produkter som ellers kunne bli en miljøutfordring. I en slik prosess skal vi sikre oss at dette er produkter som kan selges i henhold til norske myndigheters krav, basert på standarder og regelverk og kundekrav. Produksjonsutslipp til luft Alle anlegg slipper ut støv, både internt og eksternt, fra forskjellige produksjonsprosesser. Støvutslippene skal begrenses så mye som mulig gjennom kontinuerlig forbedring og være innenfor de rammer og krav som myndighetene stiller til oss til enhver tid. Tiltak for å minimere støvutslipp er alltid en prioritert oppgave og det jobbes kontinuerlig med å begrense utslippene. Forbrenningen av kalkstein og spillolje gir i tillegg utslipp av andre kjemiske elementer som reguleres nøye gjennom svært detaljerte utslippstillatelser. Det er særlig søkelys på å overholde krav til spesielle miljøgifter som kvikksølv og andre tungmetaller. Kalkovnene på Verdal og Hylla følger BAT-teknikker og overvåkning med hensyn til utslipp til luft og bruk av energi. Produksjonsutslipp til vann/jord Deponiet til NorFraKalk på Hylla overvåkes blant annet gjennom analyser av sigevannet fra sedimentasjonsbasseng. I tillegg er det kontroll på mengde sigevann som går til overløp fra bassenget. Overskuddsvann fra bassenget pumpes i perioder, i henhold til interne prosedyrer, tilbake til deponiet for å hindre støvflukt og minske den totale mengden som slippes ut til sjø. Det overvåkes også utslipp til elv og bekker fra de forskjellige bruddene og anleggene. Det foreligger resultater av kjemiske og biologiske måleparametere. Tiltak skal iverksettes hvis aktuelle grenseverdier står i fare for å overskrides og/eller tilstandsklasse kan endres. Alt dette også i henhold til anleggenes miljøovervåkningsprogram. Forurensning til jord overvåkes spesielt i områdene rundt kalkovnene. Eksterne konsulenter gjennomfører ulike miljøundersøkelser regelmessig hvert femte år. Alt dette for å overvåke forurensningsomfanget i nærområdet. Konklusjonene så langt er at utslipp fra kalkovnene ikke bidrar til å forurense omgivelsene med hensyn til tungmetaller og dioksiner. Det arbeides likevel for at utslippene fra avgassen holdes så lav som mulig. Det er også etablert et overvåkningsprogram for utslipp av sigevann fra deponi. Det er i den anledning gjennomført kartlegging av vannforekomsten (deler av Hyllabukta) i henhold til vanndirektivet. Kartlegginger og analyser er gjennomført av en kompetent tredjepart. Det er krav til regelmessig oppfølging av måleprogrammet. Støy Støy oppstår i ulike prosesser som sprengning, tipping/knusing, annen produksjon, lasting/lossing og transport. Vårt mål er å redusere støy i produksjonen i henhold til lovpålagte og selvpålagte krav. I noen tilfeller også å redusere støynivået ytterligere i den grad det er nødvendig og økonomisk forsvarlig. Hvert anlegg har handlingsplaner som retter seg mot forebygging av kritiske punkter for støy i produksjonen. Arbeidet med anleggsvise støykart er i stor grad en kontinuerlig prosess. Enkelte anlegg må gjennomføre ekstra tiltak for å redusere støypåvirkningen. Støy overvåkes også gjennom anleggenes egne miljøovervåkningsprogram og gjennom «på stedet målinger» for å dokumentere status i forhold til gjeldende tillatelser. De fleste av våre anlegg har utarbeidede støykart fra tredjeparts støykonsulenter. Transport til og mottak hos kunde Vår salgsorganisasjon administrerer og engasjerer eksterne transportører fram til våre kunder. Vi stiller spesifikke miljøkrav til transportørene under anbudsprosessene. Vi synliggjør våre overordnede målsettinger slik at de er kjent for leverandørene. Eksempelvis ønsker vi at leverandører har en miljøstrategi som følger ISO eller tilsvarende. Det stilles krav til utslipp fra bilparken. Alle biler som benyttes på oppdrag for Kunde må ha motorer som er innenfor de tre siste generasjoner av Euro-motorer. Det er ønskelig at det benyttes innenfor de to siste generasjoner. Det er ikke tillatt å la bilen gå på tomgang på våre anlegg og støvflukt under transport skal ikke forekomme. Det skal også tilstrebes god energiutnyttelse. Leverandøren må bestrebe seg på så liten tomkjøringsandel som mulig, og sammen med Kunde har en aktiv holdning til dette. Ved mottak hos kunde skal vi sikre at all relevant informasjon angående miljøutfordringer er kommunisert. Både transportør og kunde skal ha tilgang på relevant dokumentasjon som produktdatablad, sikkerhetsdatablad og eksponeringsscenarier. Miljørapport Miljørapport

8 Innkjøp av varer/tjenester og leverandørtjenester Våre selskaper har de siste årene skjerpet miljøkravet knyttet til innkjøp. Vi vil med dette synliggjøre at vi verdsetter bærekraftige løsninger. Alle våre kritiske leverandører av varer og tjenester skal nå vurderes og evalueres på en tydeligere måte. Det skal foretas årlige vurderinger hvor samsvar med miljøkrav vurderes. Vi trender også våre leverandørers prestasjon ut ifra et sett med kriterier. På den måten sikrer vi bedre kontroll med våre innsatsfaktorer. Digitalisering og grunnlagsdata Innføring av digital teknologi kan benyttes til å effektivisere prosesser og gjøre bedriftens maskinpark og anleggsmidler tilgjengelig og monitorerbar via vår skyløsing. Gjennom innsamling, behandling og presentasjon av data kan våre maskiner øke sin levetid og nedetiden reduseres og dermed også levere driftskostnad. Ved å analysere datafangst fra produksjon kan en se trender og behov for preventivt vedlikehold samt gjøre data mer pålitelig for videre behandling og rapportering. Smart datafangst gir mulighet for å automatisere prosesser. Bruk av logiske sensorsystemer med grenseverdier gir nye muligheter for overvåkning og oppfølging og videre håndtering av rådata. Avfall, farlig avfall og kjemikalier På det enkelte anlegg oppstår det en del avfall i form av papir/ papp, tre, plast, metall, elektronikk og restavfall. Dette sorteres etter egne avfallsplaner, avfallskoder og leveres til destruksjon/forbrenning eller gjenvinning via godkjente mottaksleverandører. Det fokuseres på å øke andelen av gjenvinnbart materiale. Dermed vil restavfall levert reduseres. Farlig avfall, i henhold til klassifiseringskriteriene, samles i egne miljøcontainere og leveres til godkjent transportør for innsamling og levering til sluttbehandler. Farlig avfall sorteres og klassifiseres etter den europeiske avfallslisten og registrerte mengder rapporteres myndighetene hvert år. Mineralsk avfall fra produksjon utgjør mindre utfordringer hos selskapene i og med at det normal sett er lite/ingen ubalanse eller salgbare produkter. Mellomlagrene kan imidlertid variere noe fra år til år. Produksjonsavfall som ikke kan selges eller resirkuleres i produksjon, går til deponi der det finnes tillatelser for dette. For enkelte av anleggene er det etablert avfallshåndteringsplan for mineralsk avfall. Dette til tross for at alt som lagres er å betegne som gode kalkprodukter. Det benyttes få farlige kjemikalier i de forskjellige selskapene. Det gjennomføres risikovurdering av hvert enkelt kjemiske stoff, eller stoffblanding i ulike prosesser for å kvalitetssikre bruken og eksponering av ansatte. Franzefoss Minerals har et krav om at det ikke skal benyttes kjemikalier som står på myndighetenes prioriteringsliste over uønskede stoffer (eller kandidatlisten til det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)). Det gjennomføres regelmessig substitusjons- og eksponeringsvurderinger for å øke tryggheten for de ansatte og miljøet. Miljøkommunikasjon/ nabomøter Vi rapporterer hvert år til offentlige instanser i henhold til våre tillatelser og konsesjoner. I tillegg ønsker vi å ha en aktiv dialog overfor forskjellige samfunnsaktører som berøres av vår virksomhet. Dette omfatter naboer, velforeninger, lokalsamfunn/ kommune og andre interessenter. I våre strategier er det et felles mål om å oppnå null naboklager og minimum ett nabomøte i året per anlegg var et spesielt år da den pågående pandemien ikke ga oss mulighet til å gjennomføre fysiske nabomøter. Nabomøtene vil bli gjennomført når smittesituasjonen tilsier dette. I tillegg skal vi jevnlig sende ut informasjonsskriv i form av nyhetsbrev og nabobrev om forhold som berører bedriften og naboene. All form for miljøkommunikasjon skal loggføres og registreres i vårt hendelses- og kvalitetssystem. Alle selskapene har søkelys på å gi tilstrekkelig informasjon omkring forhold knyttet til ytre miljø og opplæring knyttet til eget personell. Opplæringen dokumenteres i kompetanseregisteret for å sikre sporbarhet. Miljørapport Miljørapport

9 Ressurser i Franzefoss Minerals Energiledelse Håkon Mork Plan- og ressurssjef Håvard Jacobsen Prosjektleder Energiledelse Franzefoss Minerals AS drifter i dag fire ulike forekomster av kalkstein og dolomitt. Dolomittforekomsten ligger i Ballangen kommune og driftes som underjordsgruve. I tillegg hentes det kalkstein fra tre dagbrudd som ligger i Hamar og Vestre Toten kommune. Verdalskalk AS drifter en forekomst av kalkstein i Verdal kommune. Til sammen utgjør disse fire uttakene det totale ressursgrunnlaget for konsernet. Vår forvaltning av de mineralske ressursene vi disponerer, skal være langsiktig og bærekraftig. I dette legger vi at vi skal tilstrebe 100-års horisont i våre planer for de ulike forekomstene. De forekomstene som er ferdig uttatt, skal avsluttes i henhold til gjeldene regelverk og i tråd med det som er avtalt med grunneier. Det tilstrebes å avslutte uttaket på en mest mulig samfunnsnyttig måte til beste for grunneier, lokalsamfunn og oss som tiltakshaver. Det er svært stort fokus på massebalanse og god kvalitetsstyring i produksjonen. Målsetningen for alle anlegg er å utnytte alle mineralske ressurser som tas ut, i størst mulig grad. Ved å redusere deponibehovet og sørge for at kundene får varer av riktig kvalitet, reduseres det totale klima- og miljøfotavtrykket fra virksomheten. I løpet av 2020 er det gjennomført tiltak ved alle anlegg for å forbedre massebalansen og utnyttelsen av de enkelte forekomstene. Det er blant annet gjort justeringer i kvalitetsinndeling og spesifikasjoner for produksjonsanleggene i Franzefoss Minerals. Hensikten med endringene er å øke utnyttelsen av forekomstene ved disse anleggene. I Verdal er ferdigstillelse av nytt utskipningsanlegg et viktig tiltak for å redusere nedknusing under lasting av skip. Dette bidrar til at en større andel av kalksteinen som tas ut fra forekomsten, blir benyttet til sitt tiltenkte bruk. Vår virksomhet er avhengig av godt samspill med lokalsamfunnene vi er en del av. Våre langsiktige planer må også sikres gjennom gode arealplaner i de enkelte kommunene. I denne prosessen er det også viktig at vi synliggjør samfunnsnytten ved den virksomheten vi driver. Samfunnet er avhengige av de produktene vi tar ut fra de ulike forekomstene og det er dette som ligger til grunn for hele virksomheten vår. Anlegget på Hole. Siden 2017 har det vært et vedvarende sterkt fokus på systematisk arbeid med energiledelse i Franzefoss Minerals. Dette har resultert i innføring av energiledelse ved samtlige anlegg, med klare målsetninger for arbeidet, og en utbredt vilje til å nå målsetningene. Arbeidet med energiledelse ble delt opp i faser, hvorav fase 1 var innføring av energiledelse. Fase 1 besto av innføring av energiledelse og var prosjektstyrt. Arbeidet hadde de tre fokusområdene, organisasjon, teknologi og menneske. For å oppnå effektiv energiledelse gjelder det å jobbe systematisk. Derfor ble det viktig å bygge et system som fanget opp og ivaretok arbeidet med dette. Det ble bygd et overordnet system som var i tråd med eksisterende systemer for miljøledelse og kvalitetsledelse. Dette systemet fanger opp all relevant informasjon knyttet til energi, og sikrer tilfredsstillelse av alle krav som stilles i ISO 50001:2018. De underliggende systemene inkluderer blant annet prosjektverktøy, overvåkning og rapporteringssystemer, integreringssystemer, osv. For fokusområdet teknologi ble det innført vurderinger og utredninger knyttet til BAT (beste tilgjengelige teknologi), og «grønn» teknologi ved teknologianskaffelser. Hva skal til og hvordan skal det utføres for å nå de målsetningene som er satt. Hvordan kombinere ulike teknologier, systemer og prosesser. For menneske, som kanskje var det viktigste fokusområdet, var det inkluderingen og engasjeringen av de ansatte. Det er tankene og ideene til de som jobber på anleggene som er selve grunnpilaren for arbeidet med mulige prosjekter og energihandlingsplanen. Derfor ble det satt stort trykk på å fange interessen til samtlige ansatte ved alle anlegg. Dette ble gjort ved bruk av ukentlige møter, infoskjermer, delmål og høy grad av inkludering. Fase 2 er arbeidet med å nå de målsetningene som er satt i 5-års planen for energiledelse. Disse målene består av en 10 % reduksjon av den spesifikke energibruken ved anlegget. Benevningen er kwh/tonn, som er all energibruk konvertert til kwh, målt mot tonnasje produsert. Denne måleparameteren lar oss se på selve energiforbedringsarbeidet, framfor energireduksjonsarbeid. Samtlige anlegg er godt i gang med fase 2 og ligger på/over målsetningen gitt av 5-årsplanen, noe som er svært gledelig. Det arbeides aktivt med optimalisering av anlegg, effektivisering av prosesser, fornying av maskiner og utstyr, endring av tankemønster, med mer. Det oppnås eksempelvis nye høyder av produksjon per time, hittil laveste verdier av energibruk per tonnasje og et stadig økende kunnskapsnivå rundt energiledelse. Innovasjon er blitt allment, og det er en utpreget lyst til å ligge i front, ikke fordi det er synlig, men fordi det er spennende. Nye måter å tørke produkter på, bruk av lyd til å måle hvor god produktkvaliteten er, autonome kjøretøy og så videre. I årene framover vil det skje mye på samtlige anlegg. Selve forpliktelsen med en 10 % reduksjon av energi/ tonnasje er hovedmålsetningen for arbeidet. På veien for å oppnå målet, vil man oppnå mye mer enn en redusert energibruk per tonnasje. Man får blant annet produkter som gir lavere fotavtrykk på klima og er bedre for nærmiljø. Veien dit finner man gleden i å avdekke og gjennomføre de løsningene som gjør hverdagen enklere, bedre og mer fornøyelig for alle. Miljørapport Miljørapport

10 Franzefoss Minerals AS Hanne Markussen Eek Produksjonssjef FAKTA Franzefoss Minerals AS produserer, foredler og selger kalk, dolomitt og tilsvarende industrimineraler i Norge. Våre viktigste hovedmarkeder er: Bygg og anlegg, industri, landbruk, miljø og vassdrag. Vi tilbyr også supplerende spredertjenester og teknisk utstyr knyttet til bruken av våre produkter. bedringstiltak, og på flere områder er effekten av tiltakene svært god. Det er blant annet svært gledelig at samtlige anlegg har innført energiledelse med måling av blant annet produktivitet og energiforbruk i løpet av året. Bærekraftig utvikling er-, og har i flere tiår vært, et viktig begrep for vår virksomhet. Vi driver på ikke-fornybare ressurser, noe som stiller særskilte krav til oss både relatert til lønnsomhet og ikke minst minimering av vårt fotavtrykk. Det pågår stadig arbeid med tiltak for forbedret produksjon og økt omsetning/gjenbruk av underfraksjoner. I 2020 påbegynte vi arbeidet med oppføring av ny kalkmølle på vårt anlegg på Bøverbru, denne ferdigstilles i løpet av Intensjonen med den nye mølla er å bidra til betydelig bedret massebalanse ved anlegget. På vårt anlegg i Ballangen har vi i 2020 endret driftsmønsteret i gruva. Vi ser at dette bidrar til at vi øker utnyttelsesgraden av ressursen betraktelig. Det arbeides kontinuerlig med fokus på- og synliggjøring av forbedringsmuligheter og forebyggende tiltak innenfor områdene sikkerhet/helse, ytre miljø og kvalitetsledelse. Rettesnoren i dette arbeidet finnes i selskapets strategiplattform der kontinuerlig forbedring er et underliggende hovedbudskap. Høyt fokus på forebyggende arbeid innen miljø og energi videreføres også fremover gjennom bruk av måltall. For fremtiden vil fokusområder være: Godkjenning av endrede utslippstillatelser ved våre anlegg på Hole og i Ballangen. Evaluere/etablere KPI er for produksjon og energiforbruk, samt identifisere og iverksette tiltak per anlegg ut fra disse. Nyttiggjøre datafangst fra energiledelse på alle anlegg for å identifisere ytterligere forbedringspotensial. Videreføre arbeid med optimalisering av anleggsmaskiner og produksjonsutstyr. Dette omfatter økt fokus på overgang fra fossilt brennstoff, så vel som reduksjon i samlet energiforbruk per tonn produsert. Bruk av beste tilgjengelig teknologi (BAT) ved nyinvesteringer og obligatorisk vurdere grønnere alternativ for alle investeringer. Økt fokus på risikostyring i alle ledd i organisasjonen. Identifisere og gjennomføre forbedringsprosjekter for å oppnå full massebalanse og en mer bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Franzefoss Minerals AS har ca. 90 ansatte, mens det totalt i konsernet (med datterselskap og tilhørende selskap) er 170 ansatte. Bedriften har fagressurser i egen stab som er tilgjengelig for hele konsernet. Omsetningen for Franzefoss Minerals var i 2020 knok Produksjonsavdeling 2020 ble annerledesåret med stor forbokstav. Beredskapsmøter og smitteverntiltak ble en del av hverdagen. Dette har krevd fokus, beslaglagt ressurser og påvirket våre anleggs fremdrift på flere områder. Vi har imidlertid klart å holde alle våre produksjonsanlegg smittefrie gjennom året, og produksjonen har forløpt i henhold til opprinnelige planer og budsjetter. Den viktigste milepælen for bedriften er at vi ikke har hatt noen fraværsskader i løpet av Planlagte tilsyn og revisjoner, hvor ytre miljø er ett av områdene som vies oppmerksomhet, er gjennomført i henhold til plan, selv om majoriteten av disse har blitt avholdt digitalt. Evaluering av måloppnåelse i ledelsens gjennomgåelse 2020 indikerer at smittesituasjonen og ressursbruken dette har krevd, har innvirket noe på gjennomføring av tiltak i de ulike fokusområdene. Det er likevel lagt ned en betydelig innsats for å implementere for- Miljørapport Miljørapport

11 Tilsyn, naboklager og avviksbehandling BALLANGEN Det er gjennomført internrevisjon ved anlegget i Eydehavn, Hole, Ballangen samt hos salg/marked, teknisk avdeling og sentrallaboratoriet i Franzefoss Minerals AS i Revisjonen gav samlet sett 23 avvik og 18 observasjoner og 28 forbedringsforslag. Det er også gjennomført revisjoner av Nemko ved anlegget på Eydehavn, Ballangen, administrasjonen på Rud og sentrallaboratoriet på Hylla i forbindelse med resertifisering av NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015. Denne revisjonen ga samlet sett ett avvik og 13 observasjoner. Alle avvik er lukket. I tillegg har Kontrollrådet, Fylkesmannen i Nordland, Statens legemiddelverk og kunder også gjennomført tilsyn/revisjon i Avvik, observasjoner og anbefalinger etter tilsyn er registrert i bedriftens kvalitetssystem (TQM) og behandlet der. Det er registrert fem naboklager i TQM. Klagene omhandler støving fra vei på Jessnes og transport til anlegget på Hole. Hendelsen er behandlet i TQM og lukket. På grunn av den pågående pandemien er de fleste fysiske nabomøter utsatt i 2020, men alle anlegg har sendt ut nyhets/nabobrev omhandlende ytre miljø. Det ble registrert 74 hendelser i TQM i 2020 mot 65 i 2019 relatert til ytre miljø (NB! Grafen nedenfor viser kun FMI produksjon på grunn av differensiert visning i kvalitetssystemet. De resterende hendelsene er knyttet til FMI Konsern, Salg, logistikk og sentrallaboratoriet og vises ikke i denne grafen). 60 % av de registrert hendelsene er av forebyggende karakter i Anlegget på Hekkelstrand ligger fint plassert med utsikt over Ofotfjorden mot nord og øst. Anlegget har 25 fast ansatte og leverer dolomitt til landbruk og industriformål. Alt uttak skjer under jord fra en av Nord-Europas hviteste dolomittforekomster. Anlegget er modent for fornyelse. Det gjøres i dag flere utbedringer i form av styringssystemer og tekniske forbedringer. En stadig økende etterspørsel medførte rekordhøy produksjon ved anlegget i Dette gjør at styret har i 2020 besluttet å fornye anleggets produksjonslinje. Det vil i løpet av 2021 nedsettes en prosjektgruppe for å se på nye og forbedrede produksjonsmetoder. Dette vil være et stort skritt i riktig retning, både for ytre miljø og energieffektivisering. Arbeidet med implementering av energiledelse i verdikjeden pågår for fullt, og det er en pågående prosess med energieffektivisering i alle ledd. Det ble i 2020 investert i overkant av 1,5 MNOK i miljøtiltak for anlegget, inklusive 650 knok til silofiltre. Mål Måloppnåelse Redusert strømforbruk med KWh/per år på verksted i form av ny oppvarmingsmetode samt nye vinduer. 2. Montere nytt vanningsanlegg for å redusere støvutslipp både under produksjon og lasting. Samtlige vinduer er byttet, og IRvarme er montert i hele verkstedet. Arbeidet er startet og fortsetter utover i Ingen naboklager. Anlegget har ikke hatt naboklager i Montere filteravsug på silotopper samt nytt kompressoranlegg for å drifte dette. 5. Montere oljeutskiller på verksted i forbindelse med renovering av gulv. 6. Forbedret kvalitet på hydraulikkslanger for å unngå potensielle oljeutslipp % reduksjon av spesifikk energi noe som tilsvarer 0,35 kwh/tonn. Montering av filteravsug og kompressor pågår. Med bakgrunn i en eventuell flytting av verkstedbygg er arbeidet satt på vent. Med bakgrunn i en eventuell flytting av verkstedbygg er arbeidet satt på vent. Målet er oppnådd på tross av høyere produksjon enn forventet. Miljømål Starte med ny to-års måleperiode for støvnedfall hos naboer. 2. Ferdigstille avsug for silotopper. 3. Prosjektering av nye og forbedrede produksjonsmetoder. 4. Vurdere kontinuerlige støvutslippsmåling fra pipeløp. 5. Etablere sikker vanntilførsel fra gruva for støvdempende tiltak ved produksjon og lasting % reduksjon av spesifikk energi noe som tilsvarer 0,35 kwh/tonn. Miljørapport Miljørapport

12 Produksjon og miljødata Dolomittbrudd/ brytning Knusing og sikting Mølleanlegg Lasting av forskjellige fraksjoner Gruva i Ballangen. Foto: Michael Ulriksen. Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennom snitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert. * Franzefoss Minerals AS har overtatt drift av anleggsmaskiner i egen gruve og 2018 er første hele driftsår. ** Anlegget har i 2019 levert mye gjenvinnbart metall fra ett avsluttet prosjekt. *** I 2019 og 2020 er det kjørt lengre distanse til uttakssted i gruva. Det er også trimmet en god del masser (mer enn normalt) i forbindelse med leveranse til kunder. Miljørapport Miljørapport

13 Miljørapport Miljørapport Kalk gir god avling med god kvalitet

14 EYDEHAVN Mål Måloppnåelse Samsvarsvurdering miljø i henhold til relevant lovverk og ISO 14001:2015. I samsvar og ingen avvik er registret. 2. Ingen naboklager knyttet til driften av anlegget. Ingen naboklager mottatt/ registrert. 3. Arrangere minst to nabomøter eller åpen dag. Ikke gjennomført. Utsatt grunnet covid Ferdigstille energiledelsesprogram som en del av internkontrollsystemet. Installert system for energi- og produksjonsmåling og rapportering. 5. Gå til innkjøp av feieutstyr til hjullaster for å kunne holde uteområdet vedlike og redusere mengde kalk til omgivelser. Feiemaskin kjøpt inn og etablert rutiner for rydding/feiing av uteområdet. Franzefoss Minerals anlegg på Eydehavn i Arendal produserer først og fremst vassdragskalk, men også kalk- og dolomittprodukter til asfaltindustri, malingfiller og andre. Anleggets plassering på Arendal Havn gir kort vei til de mange kalkdoseringsanleggene som i hovedsak er lokalisert på Agder. Råvarene kalk og dolomitt skipes til Eydehavn fra Ballangen og Verdal, prosesseres på Eydehavn, og transporteres videre ut for phjustering av elver og innsjøer, eller til industrikunder. Å være lokalisert på Eydehavn bidrar til å minimere fotavtrykket knyttet til transport av kalken. Anlegget sysselsetter tre personer og produserte i tonn kalksteinsfiller og tonn dolomittfiller Produksjonsmessig har 2020 vært et normalt år for anlegget uten alvorlige hendelser knyttet til ytre miljø. Utslippstillatelsen til anlegget ble revidert i oktober Bakgrunnen for endringene i utslippstillatelsen var tilpasninger til faktiske forhold som anleggets produksjonskapasitet, støvutslipp, lastetider og nye støyberegninger. Støv: Utslippstillatelsens krav om støvmåling er oppfylt gjennom et 12-måneders måleprogram gjennomført i Nye støvmålinger vil bli gjenopptatt dersom anlegget overstiger en årlig produksjon på tonn, eller andre forhold som tilsier at nye målinger trengs. Luft: Anlegget har utslipp av prosessluft som er kontrolleres årlig av Sintef Norlab. Vann: Det har tidligere blitt tatt vannprøver av overflatevann fra industriområdet. Lite nedbørsfelt og begrenset vannmengde har gjort det vanskelig å ta representative prøver. Måleprogrammet for overflatevann er derfor satt på pause, og vil bli gjenopptatt dersom forhold/ observasjoner tilsier det. Kommunikasjon: Vi har hatt god dialog med statsforvalteren som forurensningsmyndighet i arbeidet med revidering av utslippstillatelsen gjennom Noe kommunikasjon med naboer har forekommet i form av nyhetsbrev, men de ønskede nabomøtene og bedriftsbesøkene har måttet vike grunnet covid-19. Energi: Det har i 2020 blitt installert flere strømmålere som registrerer energiforbruk flere plasser i prosessanlegget. Dette blir samlet i en database sammen med produksjonsdata og vil være et nyttig verktøy for å kartlegge behov for energieffektiviserende tiltak framover. Ressursutnyttelse: Vår råvareressurs er verdifull og alt av spill kjøres tilbake til råvarelageret slik at vi totalt sett ikke har noe avfall fra råvaren. Avfallshåndtering: Mengde avfall rapporteres årlig til forurensningsmyndigheter. Miljømål Samsvarsvurdering miljø i henhold til relevant lovverk og ISO 14001: Ingen naboklager knyttet til driften av anlegget. 3. Arrangere minst to nabomøter eller åpen dag. 4. Etablere lagerbinge for å ha bedre kontroll på grove kalksteinsfraksjoner som lagres ute. I tillegg planlegges det asfaltering av uteområde for å lette renhold. 5. Reduksjon i energibruk pr produserte tonn møllet produkt med 2 %. Miljørapport Miljørapport

15 Produksjon og miljødata Mølleanlegg Ferdigvaresiloer Råvaresiloer Lossing fra båt Råvarelager Mottak av råvarer Kalk er viktig for riktig ph-verdi i elva. Miljørapport Miljørapport

16 HAMAR Produksjon og miljødata Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Mølleanlegg I 2020 ble det gamle kontorbygget og lageret ved innkjøring til anlegget revet. Området ble planert og gjort mer oversiktlig. All rivningsmasse ble levert i henhold til sorterte avfallsfraksjoner. Det er gjennomført flere tiltak i produksjonen knyttet til energibesparelser. Prosessen i forbindelse med knusing er effektivisert. Flere transportbånd har redusert driftstid uten masse og mølleprosessen er også optimalisert slik at en får økt utnyttelse av tilført energi. Det er gjennomført vedlikehold av adkomstvei til anlegget. Vedlikeholdet omfatter høvling/skraping, tilføring av topplagsmasser og salt for støvbinding (ved behov). Det blir minimal drift i 2021 og større deler av produksjonen flytes til andre anlegg på Østlandet. Mål Måloppnåelse Ingen naboklager. Vi hadde to naboklager i Hendelse er registrert og tiltak er iverksatt. 2. Støvbehandling av vei opp til anlegget. 3. Fortsette måleprogrammet for utslipp til Mjøsa. 4. Rive ned den gamle garasjen og kontorbrakka. Med dette vil innkjøringen til anlegget framstå som mer ryddig og oversiktlig % reduksjon av energiforbruket som utgjør 0,85 kwh/tonn. Støvbehandling gjennom sommeren utført med vann og salt. En klage knyttet til kommunal veg og vedlikehold inklusiv støvavdrift. Videreført gjeldende måleprogram. Ingen utslipp over grenseverdi. På grunn av pågående pandemi ble det ikke gjennomført støymålinger hos nærmeste nabo i Produksjonen og transport er imidlertid ikke endret i løpet av året. Tiltak gjennomført. Mål oppnådd. Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert. * Det er levert inn mye metall til gjenvinning i 2017 (etter større prosjekter). ** Det er kjørt mye ekstra i forbindelse med flytting av interne masser i brudd og etablering av ny bruddvei i *** I 2020 er det levert restavfall og gjenvinnbart avfall fra rivning av gammelt kontorbygg og lager i tillegg til avfall fra ordinær drift. 1. Ingen naboklager. Miljømål Ingen avvik knyttet til måleprogram for utslipp til ytre miljø. 3. Etablering av miljøsaneringsplan for industriområde. Miljørapport Miljørapport

17 HOLE Anlegget på Hole leverer tonn med pukk og grus. Produktene går til byggevare markedet på Toten og i Gjøvikområde. Det produseres tonn med mølle-/melprodukter, der tonn brukes til jordforbedring i landbruket og resterende går til byggevare i markeder som asfalt og betong. Følgende er knyttet til ytre miljø for 2020: Basert på målinger er støvnedfall redusert fra 2019 til Tiltak som forebyggende vedlikehold av filter i mølleanlegget og vanning/soping av åpne områder bidrar til å redusere støvflukt fra anlegget. Det vil bli økt fokus på dette i 2021 ved utbedring av vanntåkeanlegg i knuseverk. Arbeidet med å utnytte råvare og ressurs er videreført. Det er fokus på å omsette fraksjoner som det normalt sett er mindre etterspørsel etter. Det er en overordnet målsetting å få til en så god massebalanse som mulig. Dette arbeidet videreføres også i årene fremover. Det er etablert energiovervåkningssystem som gir oss mulighet til å følge med på spesifikt energiforbruk. Målet er å redusere energibruken i årene som kommer. Arbeidet med å etablere en ny mølle er også en del av vår overordnede strategi med hensyn til energiledelse. Arbeidet med rydding i gamle bygg og generelt på anlegget, har fortsatt i I forbindelse med bygging av ny mølle er det søkelys på avfallshåndtering og levering av avfallsfraksjoner til gjenvinning. På grunn av den pågående pandemien er det ikke gjennomført fysiske nabomøter i Nabobrev og nyhetsbrev som omhandler ytre miljø har blitt sendt ut i løpet av året. Det er registret tre naboklager i To av disse gjelder inntransport av varer til den nye møllen grunnet bruk av GPS i forbindelse med adkomsten til anlegget. Den siste hendelsen er knyttet til konkret hendelse Mål Måloppnåelse Ingen naboklager. Det er registrert tre naboklager. Disse er håndtert i bedriftens hendelsessystem og nødvendige tiltak er gjennomført. 2. Redusere støvutslipp til ytre miljø. 3. Redusere energiforbruk per tonn produsert som følge av innføring av energiledelse. Målsetningen for 2020 er satt til 2 % reduksjon av den spesifikke energibruken, noe som tilsvarer 0,24 kwh/tonn. 4. Reduser støy fra filter på silotopp. 5. Redusere tomgangskjøring på hovedmaskiner. 6. Forbedre utnyttelse av råvare mindre andel av fraksjoner til mellomlager. med støving fra innleid tjeneste. Alle hendelsene er håndtert i bedriftens kvalitetssystem og tiltak er iverksatt. Totalt sett er det investert i underkant av sju millioner kroner som påvirker forhold knyttet til det ytre miljø. Gjennomført tiltak med filter mølleanlegg og vedlikehold anleggsområde. Resultater fra støvnedfallsmålinger viser en gjennomsnittlig nedgang fra Dette målet vurderes samlet etter fem år, i perioden , med etterlevelse av minimum 10% energieffektivitet. Så langt er vi i rute til å nå målet i Nytt bygg ble godkjent i 2020 og vil bli påbegynt første kvartal I løpet av 2020 har system for overvåkning av energiforbruk på hoved maskinene blitt tilgjengelig. Vi har samlet data i 2020 og setter et nytt mål om reduksjon av tomgangskjøring i Vi har testet mobile sikt for å kunne forbedre ubalanse til salgbare produkter. Prosjektet ga ingen umiddelbar effekt. I tillegg ble det gjort undersøkelser av helheten knyttet til sprenging av salver i bruddet. Ønsket var å redusere andelen finstoff og økte råvarens egenskaper i knuseverket. Prosjektet ga resultater som vil bli fulgt opp i Massebalansen er ytterligere bedret gjennom året Ingen naboklager Miljømål Redusere støvutslipp til ytre miljø. 3. Måle og overvåke kwh per tonn i produksjonen og redusere energiforbruk per tonn produsert Målsetningen for 2021 er satt til 2 % reduksjon av den spesifikke energibruken, noe som tilsvarer 0,24 kwh/tonn. 4. Redusere tomgangskjøring på hovedmaskiner. 5. Forbedre utnyttelse av råvare mindre andel av fraksjoner til mellomlager Anlegget på Hole bygger for framtiden. Ny mølle er under oppføring. Miljørapport Miljørapport

18 Produksjon og miljødata Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Mølleanlegg Kalk er viktig for godt beite. Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert * Mye levering av gjenvinnbart stål i forbindelse med rivning av gammelt knuseverk. Miljørapport Miljørapport

19 Verdalskalk AS Arnt Martin Storli Daglig leder FAKTA Verdalskalk AS er en del av Franzefoss Minerals-konsernet og er 55 % eid av Franzefoss Bruk AS. 35 % eies indirekte av belgiske Lhoist og 10 % er eid av finske Nordkalk. Verdalskalk ble etablert i 1991 og er et rent produksjonsselskap for sine eiere. Selskapets formål er drift av kalkforekomsten i Tromsdalen i Verdal, samt foredling og produksjon av kalkprodukter. Forekomsten i Tromsdalen er en av de største og viktigste kalkforekomstene i Europa og den gir oss en unik basis for en spennende videreutvikling av vår virksomhet. Produksjonen skjer i Verdal kommune og på Hylla i Inderøy kommune. Omsetningen i Verdalskalk var i 2020 knok Vi er totalt 61 ansatte. Det siste året ble et spesielt år, hvor smittetiltak har påvirket fremdriften på en rekke områder. Vi har opprettholdt produksjonen gjennom året og vært smittefri ved alle anlegg. Planlagte revisjoner, hvor ytre miljø er ett av områdene som revideres, er gjennomført i henhold til plan, selv om flere måtte gjennomføres digitalt. Ledelsens gjennomgåelse for 2020, hvor måloppnåelse evalueres, viser at smittesituasjonen har innvirkning på gjennomføring av tiltak på våre fokusområder. Blant annet har begrenset adgang til våre anlegg og restriksjoner på besøk og samlinger, medført et lavere nivå på nabomøter enn tidligere år. Det er likevel gledelig at alle anlegg har innført energiledelse med måling av blant annet produksjon og energiforbruk. I løpet av 2020 er arbeidet med reduksjon av fossilt brennstoff videreført. Det ble anskaffet ny borerigg, som både er mer energieffektiv og som vil benytte biodrivstoff. Bestilling av ny stacker til Tromsdalen er også bestilt. Dette vil både redusere mengden finstoff under produksjon, redusere energiforbruket ved redusert brytning og transport med anleggsmaskiner. Stackeren vil også kunne gå på strøm, som vil gi et bidrag til måloppnåelsen for redusert bruk av fossilt brennstoff. Nytt utstyr for året innenfor transporten er levert med kapell. Overdekning av masser som transporteres ned til Havna og Hylla, gir vesentlig mindre støvutslipp langs kjøreruten. Bærekraftig utvikling er, og har vært, et viktig begrep for vår virksomhet. Det er derfor svært gledelig at utviklingen av massebalansen i Tromsdalen er positiv. I 2020 ble det kjørt netto ca. 17 ktonn til vårt mellomlager. Tilsvarende tall for 2019/2018 var i underkant av 60/160 ktonn. Arbeidet med forbedret produksjon og økt salg av underfraksjoner pågår, og vi har stor tro på at vår ambisjon om full massebalanse kan bli nådd ved anlegget i Verdalskalk har gjennom konsernressurs, deltatt i arbeidet med å innføre TSM (Towards Sustainable Mining) gjennom året. Dette vil gi oss et verktøy for å iverksette et utvidet bærekraftbegrep i selskapet, i samarbeid med bransjen for øvrig. I et normalår gjennomfører vi åpen dag ved våre anlegg og besøk av alle 7. klassinger i nærområdet. Dette har ikke vært mulig i år, men vi lover å invitere på nytt når smittesituasjonen tilsier det. Invitasjonen vil også gå til de som ikke fikk til å delta i år. Vi har prioritert å delta på digitale møter og møteplasser med ungdom hvor det er mulig, men vi ser at dette ikke gir den samme opplevelsen og mulighet for dialog og spørsmål. Kontinuerlig forbedring skal være vår rettesnor innenfor våre hovedmålsetninger for sikkerhet/helse, ytre miljø og kvalitetsledelse. Vi har videreført vårt fokus på forebyggende hendelser og kan vise til en økning på 31 % i registrerte forbedringsforslag, sikker-jobb-analyser og ønskede hendelser. Samlet utgjør denne type hendelser 65 % av alle registreringer. Tilsvarende har det vært en betydelig økning for forbedringsforslag til tiltak innenfor ytre miljø, med en dobling av antall registreringer. Fokusområder for fremtiden vil være: Evaluere/etablere styringstall for produksjonen og energi (KPI er) og iverksette tiltak for hvert anlegg ut fra dette. Videreføre arbeidet med optimalisering i bruk av anleggsmaskiner, interntransport og produksjonsutstyr. Dette inkluderer økt søkelys på overgang fra fossilt brennstoff, samt reduksjon i vårt samlede energiforbruk pr. tonn produsert kalk. Bruk av beste tilgjengelig teknologi (BAT) ved nyinvesteringer og vurdere grønnere alternativ ved alle nye investeringer. Videreføre utskifting av transportmateriell, slik at større andel av transporten går med kapell. Gjennomføre optimaliseringsprosjekter for å oppnå full massebalanse og en mer bærekraftig utvikling av vårt selskap. Tilsyn, naboklager og avviksbehandling _ Det er gjennomført internrevisjon ved anleggene Tromsdalen, og Hylla og daglig ledelse i Disse revisjonene ga i alt åtte avvik, seks observasjoner og åtte forbedringsforslag. Det er også gjennomført ekstern gjennomgang av Verdalskalk for 2020 i forbindelse med resertifisering av NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015. Denne revisjonen ga syv observasjoner. I tillegg har Kontrollrådet, Arbeidstilsynet og Det Norske Veritas også gjennomført tilsyn/verifikasjon i Det er også gjennomført en leverandørrevisjon ved Verdalskalks avdeling Hylla. Alle hendelser er behandlet i bedriftens kvalitetssystem (TQM). Det er sendt inn årsrapport til Fylkesmannen i Trøndelag via Altinn relatert til utslippstillatelse for Tromsdalen. Det er sendt inn årsrapport (egenrapport) til Miljødirektoratet relatert til utslippstillatelse for Hylla, samt rapport for utslipp av CO 2 etter klimakvoteloven. Det er registrert fire naboklager i 2020 (knyttet til avdeling Tromsdalen og Hylla). Hendelsene knyttet til naboklagene er registrert i TQM og behandlet der. Det er, på grunn av den pågående pandemien, ikke avholdt fysiske nabomøter ved alle anlegg i Alle anlegg har imidlertid sendt ut nabobrev i 2020 og utslipp fra anleggene har vært tema. Det ble registrert 119 hendelser i TQM i 2020 mot 75 i 2019 relatert til ytre miljø. 80 % av alle registrert hendelser knyttet til ytre miljø er av forebyggende karakter. Miljørapport Miljørapport

20 TROMSDALEN Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Vi har i forbindelse med vår miljøpolitikk målsetting om å redusere vårt forbruk av fossilt brennstoff. I den forbindelse bruker vi nå bare biodrivstoff på vår nye borerigg som ble innkjøpt i I tillegg til å bruke biodrivstoff så bruker den også betydelig mindre drivstoff sammenliknet med den gamle. Høsten 2020 bestilte vi en ny stacker som blir levert i Den vil også gå på biodrivstoff når den flyttes. Stasjonær drift vil være elektrisk. Denne vil bidra til betydelig mindre håndtering av stein slik at vi reduserer kjøringen med våre hjullastere. Arbeidet med innføring av energiledelse ble startet opp høsten Dette har vi fortsatt med i 2019 og Vi har nå fått et godt energiovervåkingssystem som hele tiden forteller oss hva vi bruker i strøm per produserte tonn i de forskjellige delinstallasjonene i Tromsdalen. Vi har nå bedre mulighet til å vurdere energibesparende tiltak og effekten av disse. Massebalansen er veldig viktig for Tromsdalen. Vi nærmer oss vår målsetting om å ha full massebalanse. I 2020 la vi tonn på mellomlager ( tonn i 2018 og tonn i 2019). Vi håper at vi bryter en barriere i 2021 med full massebalanse. Det er gjennomført nabomøter i tråd med anleggets målsetning. Vi har brukt om lag 1,5 millioner kroner på tiltak for å bedre vårt ytre miljø i Bestilling av stacker og gjennomføring av optimaliseringstiltak i anlegget har vært de viktigst bidragene. Mål Måloppnåelse Bedre luftkvaliteten på våre avsugsfiltre slik at filtrene fungerer best mulig. 2. Bedre massebalanse. Gjennomføre fem forbedringsforslag knyttet til optimalisering av prosesser: Nedknusning, bruk av stackere, optimalisering med hensyn til håndtering. Redusere med 10% med mineralsk produksjonsavfall til mellomlager. 3. Ingen naboklager som gjelder utslipp fra anlegget. 4. Redusere energiforbruk per tonn produsert med 3 % sammenliknet med referanseåret. Målsetting ikke oppnådd. Tiltak er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Målsetting oppnådd. Det ble lagt tonn på mellomlager i 2020 sammenliknet med tonn i Målsetting ikke oppnådd. Det er registrert to klager angående søl på veien utenfor porten på grunn av at vaskeanlegg var ute av drift. Tiltak er iverksatt for å bedre situasjonen. Målsetting oppnådd. Vi er på god vei til å klare målsettingen om 10 % reduksjon i energiforbruk i perioden Miljømål Det skal i løpet av 2021 registreres minst 15 forbedringsforslag som bedrer ytre miljøet for anlegget. 2. Bedre massebalanse. Gjennomføre fem forbedringsforslag knyttet til optimalisering av prosesser: Nedknusning, bruk av stackere, optimalisering med hensyn til håndtering. Redusere mineralsk produksjonsavfall til mellomlager med minst 20 % sammenliknet med året Ingen naboklager som gjelder utslipp fra anlegget. 4. Redusere energiforbruk per tonn produsert med 6 % sammenliknet med referanseåret. Produksjon og miljødata Interntransport Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av drivstoff og avfall Miljørapport Miljørapport

21 VERDAL HAVN Anlegget i Tromsdalen. Det jobbes kontinuerlig med reduksjon av støvutslipp, støy, og kartlegging av kilder. Det er stort søkelys på bruk av hendelsessystemet TQM og vedlikeholds systemet View. Det er dialog med naboer, og vi har faste kvartalsvis møter med NorFraKalk der støvreduserende tiltak er i fokus. Det har gjennom 2020 pågått bygging av nytt utlasteranlegg for utskipning av større mengder kalkstein gjennom Kalkkaia AS (Norcem/Verdalskalk). Utlasteranlegget består blant annet av en cleveland lasteshute, støvfilter ved hver lastekasse og omlasterpunkt. Komponentene har meget god effekt med hensyn til støvflukt. Støynivå er også lavt, men det jobbes med å redusere støyen ytterligere med noen modifikasjoner i omlasterpunkt. Det er også gjort modifikasjoner på vaskeanlegget for spyling av kjøretøy. Ansatte på havna har montert noen titalls høytrykksdyser som rettes direkte mot hjulene. Vanntilførselen går nå dessuten kun på ferskvann. Tiltakene har bedret effekten av vaskeanlegget. Energiovervåkingssystemet (EOS) er tatt i bruk i løpet av Vi har gjennomført møter for å kartlegge forbedringspunkt, og holdningen blant de ansatte er bra. I 2020 har de ansatte gjort en bra jobb med å tett luftlekkasjer, samt montere større buffertank. Dette har medført en besparelse på sirka 82% når det gjelder driftstimer og strømforbruk på kompressor. Anlegget benytter egen miljøkontainer for kildesortering av farlig avfall (olje, filter, lysstoffrør, batterier med videre). Mål Måloppnåelse Få gjennomført kurs i økonomikjøring for å redusere forbruk og tomgangskjøring. 2. Gjennomføre minimum fire møter i støvgruppe med NorFraKalk. Dette ble ikke gjennomført grunnet Coronarestriksjonene. Vil bli overført til neste år. Det er gjennomført støvmøter med NFK. 3. Ferdigstille silofilter. Filter er montert og i drift. 4. Reduksjon av energiforbruk i form av reduksjon av driftstimer på kompressor. 5. Få brukt 0-stoff på mølla. Dette medfører mindre mellomlagring av 0-stoff andre steder. 6. Redusere totalt energiforbruk med om lag 2% til 4,86 KWh pr. tonn. Miljømål 2021 Dette ble gjennomført på vårparten i Vi reduserte gjennomsnittlige driftstimer pr. måned fra 555 timer til ca Det er en reduksjon på 82%. Dette er ikke bare en stor besparelse i strømforbruk, men også på vedlikehold og kostander tilknyttet det. Det ble gjennom det meste av 2020-året brukt 0-stoff på mølla. Dette er svært positivt med tanke på massebalanse og håndtering. Dette målet vurderes samlet etter fem år, i perioden , med etterlevelse av minimum 10% energieffektivitet. Så langt er vi i rute til å nå målet i Gjennomføre kurs i økonomikjøring for å redusere forbruk og tomgangskjøring. 2. Gjennomføre prosjekt som går på endringer av drift på mølla. Tanken med dette er å redusere strømforbruket på mølla med å montere frekvensomformere. 3. Ta i bruk nytt utlasteranlegg til 0-stoff lasting (lasting generelt). Dette vil ha en svært god effekt med tanke på støving. 4. Innkjøp av ny primærlaster, en såkalt hybrid. Vi forventer en reduksjon av diesel på sirka 25% kontra den lasteren vi har i dag. Miljørapport Miljørapport

22 Mølleanlegg Lasting av forskjellige fraksjoner Produksjon og miljødata Nytt kaianlegg på Verdal Havn. Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt av de siste fire år), forbruk av energikilder og avfall levert. * Energikilder omfatter forbruk av propan (mølle), elektrisitet (anlegg) og diesel (rullende materiell) Miljørapport Miljørapport

23 HYLLA Anlegget på Hylla. Mål Måloppnåelse Gjennomføre minst tre konkrete tiltak for å begrense støvutslipp. Vi har hengt opp en gummigardin foran vrakbinge ved kalkovnen for å begrense støvflukt. Vi har sikret mere avsug fra siloer for å begrense støving ved blåsing av ferdig produkt. I tillegg montert grovere avsugsrør. Vi har investert i et nytt filter til sentralstøvsugeren, samt installert PLSstyring av anlegget. Økning av effekt og effektivitet. Gunstig for støvhåndtering både i produksjonsanlegg og mot utslipp til ytre miljø. Etablering av ny tipp i deponiet for å begrense støvflukt i forbindelse med tipping av flyktige kalkmasser. Bedre plassering mot berget, samt en lavere fallhøyde utgjorde en stor forbedring. På Hylla-anlegget i Inderøy kommune er hovedvirksomheten produksjon av brentkalk. Kalkstein transporteres ned fra vårt anlegg i Tromsdalen. Den blir brent i en to-sjakts Maerzovn med total produksjonskapasitet på om lag tonn brentkalk per år. Produksjonen endte på tonn i 2020 mot tonn i Anlegget produserer også hydratkalk som er et produkt som også brukes til miljøformål, blant annet røykgassrensing og vannbehandling, tonn i 2020 mot tonn i energikilde, er anlegget også underlagt kravene i avfallsforskriften. Dette innebærer blant annet at det er kontinuerlig måling av en del utslippskomponenter i pipa fra ovnen. Anlegget har også kontinuerlig støvovervåking av avgassen og fra til sammen fire støvfiltre. Vi har hvert år kontroller (vår-høst) fra et eksternt firma (Sintef Norlab) som kontrollerer vårt måleutstyr. Vi kalibrerer våre målere ut ifra disse målingene. I 2020 ble det blant annet gjennomført en utvidet måling og verifisering av vårt målesystem. vesentlig lavere tipphøyde gjorde stor effekt på støvflukt mot naboer rundt deponiet. I 2020 har vi investert om lag NOK i inngjerding av anleggsområdet for å hindre uvedkommende i å komme inn på fabrikkområdet. Vi er med det mye bedre sikret mot at fremmed trafikk av gående og kjørende skal komme inn på anlegget og utgjøre en sikkerhetsrisiko, både for seg selv og andre. Rent estetisk har vi også fått et løft. 2. Gjennomføre minst tre konkrete tiltak for å redusere bruk av energi. 3. Fjerne gammelt, utrangert utstyr som er montert på anlegget, eller som er lagret utendørs. Det er gjort lekkasjemålinger på høytrykks luftanlegg. Gjennomførte tiltak er beregnet til å utgjøre en årlig besparelse på forbruk av elektrisitet samt vedlikehold av anlegget. Vi har gjort tiltak for å kjøre vifte på støvfilteret på ovnen etter undertrykk i avgass-system. Motoren har en lengre tid gått med full fart hele tiden. Spesielt ved redusert kapasitetsutnyttelse på ovnen, vil det utgjøre en del på strømforbruket. Vi har redusert finhetskravet til det ene mølleproduktet, for å øke kapasiteten i anlegget med om lag 25 % (tonn/time). Vi har i løpet av året fjernet alt av skrot og stålkonstruksjoner utenfor ytterlageret. Vi har også anlagt inngjerding rundt anleggsområdet, som har hatt en positiv virkning på det estetiske. Miljømål Gjennomføre minst tre konkrete tiltak for å redusere støvutslipp. Anlegget har utslippstillatelse fra Miljødirektoratet og er også underlagt kvoteplikt etter klimakvoteloven. Siden ovnen bruker spillolje som I deponiet ble det i 2020 anlagt en ny tipp for å begrense støvutslipp. Denne ble anlagt mere inn mot fjellvegg, nord i deponiet, samt en 2. Gjennomføre minst tre konkrete tiltak for å redusere bruk av energi. 3. Gjennomføre minst tre konkrete tiltak for å redusere støyutslipp. Miljørapport Miljørapport

24 Brenning Brentkalk Hydrering/ lesking Hydratkalk Vann Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen (med gjennomsnitt av de siste fire år), forbruk spillolje i produksjon, avfall levert og utslipp av CO 2 til luft. Miljørapport Miljørapport

25 TRANSPORT Knusing og sikting Avdelingen har hatt en strategi på å redusere antall kjøretøy med piggdekk. Det har gitt en positiv effekt både på støv og støy. 100 % av bilene kjører nå med piggfrie dekk. Vi benytter dessuten dekk med lavere rullemotstand som igjen bidrar til lavere drivstofforbruk og er støy- og støvbegrensende. Det er fortløpende utskifting av gummilister på påbygg til biler og hengere for å redusere støy til omgivelsene langs kjørerutene. 33 % av transportflåten har i løpet av 2020 blitt utstyrt med overbygg/ kapell. Tomgangs kjøring overvåkes kontinuerlig og informeres om ukentlig. For å holde produktiviteten høy og drivstoffkostnaden lav, samarbeider vi med Scania. Vi kurses hvert år av ansatte med støtte fra Scania, både en teoretisk del og instruksjon i bil. Scania førerstøttetjenesten Scania Fleet og Volvo Dyna Fleet hjelper førerne til å lære passiv kjørestil og vedlikeholde drivstoffbesparende ferdigheter. Angående sikkerhet langs kjørerute har vi forløpende dialog med vei- myndigheter i forhold til veiens beskaffenhet. Det avholdes også årlige møte med beboerne langs vår kjørerute. Gjennomsnittshastighet og alle andre parameter er tema på medarbeidersamtalene. Vi har søkelys på positiv utvikling siden siste samtale. Mål Måloppnåelse Forbedring i førerstøtte bruk målsetning 75 % av sjåførstyrken innenfor karakter A. 2. Fortsatt søkelys på reduksjon av tomgangskjøring - Mål 10 %. 3. Overdekning/kapell på 20% av bilparken i løpet av Miljømål 2021 Vi har ukentlige målinger på førerstøtte, motorbrems, tomgang, fartsovertredelser, kraftig oppbremsing, drivstofforbruk og utslipp av karbondioksid som viser utviklingen i % fra forrige uke, samt trendpiler. Årlig kursing av sjåfører i miljøeffektiv kjøring NOK. Sjåførstyrken oppnådde 80,5 % innenfor karakter A på miljøeffektiv kjøring. Målsetning oppnådd 9,17 % tomgang. Målsetning oppnådd 33 % av bilflåten er utstyrt med overbygning/kapell. 1. Overdekning/kapell på 40 % av bilparken i løpet av Forbedre drivstoff forbruk med 3,0 % - mål snitt 4,89 l/m. 3. Fokus på fortsatt reduksjon av tomgangskjøring mål 8 %. Miljødata Figuren viser utslipp av CO 2 per kjørte kilometer og per tonn transportert. Miljørapport Miljørapport

26 NorFraKalk AS Tilsyn, naboklager og avviksbehandling Glenn Håkon Bekkeli FAKTA Daglig leder NorFraKalk AS startet høsten 2007 og driver med produksjon av brentkalk på Ørin industriområdet i Verdal. Bedriften er et produksjons-selskap som produserer for aksjonærene Franzefoss Minerals AS og Nordkalk Oy Ab, Finland. Omsetningen i NorFraKalk var i 2020 knok Vi er totalt 16 ansatte. NorFraKalk skal forsyne samfunnet og markedet med høykvalitets kalkprodukter produsert på en bærekraftig måte med lavest mulig påvirkning på miljøet. NorFraKalk vil som en del av Franzefoss Minerals og deres miljø- og energipolicy, jobbe systematisk med mål og tiltak for å redusere vårt fotavtrykk av vår produksjon og bidra i det grønne skiftet med lavutslippsprodukter. I ledelsens gjennomgåelse foretas det årlig vurdering av våre miljøpåvirkninger i et livsløpsperspektiv med tilhørende tiltak. Det er en viktig del av vår jobb for en bærekraftig utvikling av produksjonen. I ledelsens gjennomgåelse for 2020 ser vi at vi har vært svært ambisiøse i målene, og at vi i stor grad har gjennomført tiltak og oppnådd miljømålene vi satte oss for året. Vi har i perioden deltatt i prosjektet CO 2 -Hub Nordland. Dette prosjektet har bidratt til å gi oss kunnskap om mulige fangstmetoder og kostnader knyttet til fangst og transport til terminal før permanent lagring. Dette er et arbeid som vil gå over flere år da teknologien som passer for vår prosess ikke er ferdig utviklet enda. Parallelt med dette kartlegger og evaluerer vi kontinuerlig mulighetene for alternative og mer miljøvennlige brensler til vår kalkovn. Arbeidet med energiledelse har fortsatt i 2020 der mange av de mest gjennomførbare tiltakene er utført. Blant annet har innsamlet data gjort at vi kunne se på strømforbruk og driftstid på råvaremottaket, og videre sette inn riktige tiltak for å redusere mye av tomgangskjøringen der. De større prosjektene der det innebærer mange involverte, har blitt utsatt grunnet koronarestriksjoner. Videre har det blitt jobbet med reduksjon av kilder til diffuse støvutslipp. Transportbånd som benyttes ved lastinger til båt og bil har blitt gjennomgått og støvtetninger forbedret. Alle støvfiltrene knyttet til disse har fått en grundig service og det er sett på mulig plassering av flere filtre for å forbedre ytterligere rundt materialhåndteringen vår generelt. Temabaserte vernerunder hver måned har fortsatt også i Her er temaene støv og støy, samt avfall og ytre miljø generelt med tre ganger hver i løpet av året. Med dette dekkes hele anlegget, og det er funnet mange punkter som har blitt forbedret. Dette gjelder både støv, støy og avfallshåndtering. Året 2020 ble brukt mer til vedlikehold og forbedring enn nyinvesteringer knyttet til ytre miljø: Forbedringer etter vernerunder: ,- Tilkomster for enklere vedlikehold av støvfilter: ,- Forarbeid til montering av nye filter: , - Intern- og eksternrevisjon Det er gjennomført internrevisjon ved NorFraKalk i Revisjonen ga fem avvik, fire observasjoner og fem forbedringsforslag. Alle hendelser er behandlet i bedriftens kvalitetssystem og avvikene er lukket. I tillegg er det gjennomført tilsyn/verifikasjon fra Det Norske Veritas og det lokale brannvesen. Naboklager Det er ikke registrert naboklage i bedriftens kvalitetssikringssystem for ISO-sertifisering NorFraKalk er sertifisert etter ISOstandardene NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015. Nemko gjennomførte en resertifisering av NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015. Revisjonen identifiserte tre avvik og ti anbefalinger. Alle hendelser er behandlet i vårt hendelses- og kvalitetssystem. Alle avvik er lukket og nødvendige tiltak iverksatt. Nye sertifikat er tildelt med treårig varighet. Tredjepartsmålinger Uavhengig tredjeparts avgassmålinger av utslipp til luft er gjennomført to ganger i Dette i henhold til utslippstillatelsen. I tillegg er det gjennomført et periodisk utvidet kvalitetskontroll (QAL2- målinger i henhold til NS-EN 14181) med sammenlikning mot det automatiske målesystemet (AMS). Årlig rapportering til Miljødirektoratet NorFraKalk har i 2020 utført pålagt rapportering til Miljødirektoratet vedrørende CO2-utslipp, deponi og bedriftens egenrapportering for industrielle virksomheter. Rapportene ligger offentlig tilgjengelig via Miljødirektoratet. Avvik på utslipp fra bedriftens virksomhet er rapportert til Miljødirektoratet. Alle avvik er behandlet i hendelses- og kvalitetssystem. Tiltak er gjennomført. Avviksbehandling ytre miljø Det ble registrert 48 hendelser i TQM i 2020 mot 36 i 2019 relatert til ytre miljø. 63 % av alle registrert hendelser er av forebyggende karakter. Miljørapport Miljørapport

27 Mål Måloppnåelse Ingen berettigede naboklager på grunn av støv. 2. Reduksjon på 5 % i forhold til gjennomsnittet siste 5 år for farlig avfall. Ingen naboklager i Snitt siste 5 år er 29,09 tonn. I 2020 leverte vi 1,45 tonn farlig avfall. 3. Reduksjon på 5 % i forhold til gjennomsnittet siste 5 år for restavfall % av alle registreringer knyttet til ytre miljø skal komme fra operatør. 5. Redusere tomgangskjøring av mottaket for stein med 20 % mot Snitt siste 5 år er 12,59 tonn. I 2020 leverte vi 6,74 tonn restavfall. 83 % av hendelsene knyttet til ytre miljø ble registrert av operatør. Måling utført september til desember 2020 og denne viser at tomgangskjøringen ble redusert med 23 % i denne perioden. Miljømål Ingen berettigede naboklager på grunn av støv. 2. Reduksjon på 5 % i forhold til gjennomsnittet siste 5 år for farlig avfall. 3. Reduksjon på 5 % i forhold til gjennomsnittet siste 5 år for restavfall. 4. Innen 2024 skal minst 40 % av vårt drivstofforbruk for kjøretøy være erstattet med fornybar energi. 5. Redusere tomgangskjøring av mottaket for stein med ytterlige 10 % mot Anlegget NorFraKalk ligger på Ørin industriområde i Verdal. Miljørapport Miljørapport

28 Brenning Brentkalk Produksjon og miljødata Figurene viser ressursutnyttelsen (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk spillolje i produksjon, avfall levert og utslipp av CO 2 til luft. Miljørapport Miljørapport

29 Figur 1: Kalk og kinetiske reaksjoner i grunn. Laboratorieforsøk viser at det er en mulig å benytte et bindemiddel med lav andel brentkalk (CaO), og samtidig redusere innblandingsmengden. CO2-avtrykket reduseres betydelig ved bruk av bindemiddel med lavere reaktivitet og lav innblandingsmengde. Se figur 2. Tilstrekkelig styrke og stivhet verifiseres med laboratorie- og feltforsøk, på den leiretypen som skal stabiliseres. Kalk stabiliserer kvikkleire og bidrar til bærekraft! Kalksementpeler brukes til ulike formål uten store terrenginngrep - se bildet under. Bilde 1: Eksempel på stabilisering av grunnen med KS-peler. (Bilde fra Keller Geoteknikk) Statistisk Sentralbyrå publiserte i 2018 at klimagassutslippene fra bygg- og anleggsbransjen økte med 58 % fra 1990 til De siste årene har det derfor vært stort fokus på hvordan klimagassutslippene kan reduseres, slik at Norge klarer å oppfylle sine forpliktelser i Parisavtalen. Franzefoss Minerals har i samarbeid med NGI redusert utslippene ved å forbedre materialproduksjonen og optimalisere materialbruken. Franzefoss Minerals leverer brentkalk og blandingsprodukter til grunnforsterkning. Vi engasjerer oss for å finne riktig balanse mellom produktegenskaper og applikasjonsteknologi, i forhold til funksjons- og miljøkrav. Kalkegenskaper og reaksjoner med leire Våre produkter virker både umiddelbart og på lang sikt. Brentkalk utløser en umiddelbar reaksjon som påvirker bæreevnen. På lang sikt oppnås økt frostbestandighet og grunnfasthet. Brentkalk er spesielt egnet til å redusere fuktinnhold i jord og leire. Vi har optimalisert mengde bindemiddel slik at den såkalte pozzolanske reaksjonen ivaretas, ved minst mulig klimapåvirkning. Se figur 1. Samarbeid med fokus på bærekraft Franzefoss Minerals, har siden 2018 hatt flere utviklingsprosjekter med Norges Geotekniske Institutt (NGI). Målsetningen er å skape økt kunnskap om bruk av bindemidler til grunnforsterkning. Sammen har vi utviklet et bærekraftig bindemiddelsystem på basis av sertifiserte kalk- og sementprodukter. Vår løsning sørger for at viktige utbyggingsprosjekter kan gjennomføres uten at det går på bekostning av klima, miljø og skredsikkerhet. NGI har på oppdrag for Franzefoss Minerals AS testet ut tre ulike kalk/sementbaserte bindemidler: Stabila B60, Stabila B80 og Stabila B100. Forskjellen mellom de ulike bindemidlene er andelen brentkalk. Stabila B60, Stabila B80 og Stabila B100 er sertifisert iht. NS-EN 495: Bygningskalk og sement iht. NS-EN 197. Det er gjort forsøk med ulik mengde og type bindemiddel for å kunne sammenligne effekten av bindemidlene i sluttmaterialets trykkfasthet (styrke) og stivhet. Kvikkleire fra NGTS på Tiller-Flotten i Trondheim ble brukt i forsøkene. Se bilde 2 Bilde 2: Stabilisert leire med Stabila B80. Figur 2: Forsøkene viser at 30 kg/m³ er nedre grense for mengden reaktivt bindemiddel som kan benyttes. Et svært interessant prosjekt i Trøndelag - kalt SUSI (SUstainable Soil Improvement)- er blitt ledet av NGI. Dette har vært et samarbeidsprosjekt med Franzefoss Minerals, JLE Grunnforsterkning og Melhus kommune. Målet er å bidra til en klimavennlig metode, og redusert CO2-utslipp, uten at det går på bekostning av styrke og sikkerhet i det stabiliserte område. Forsøkene viser at 30 kg/m³ er nedre grense for mengden reaktivt bindemiddel som kan benyttes. Et svært interessant prosjekt i Trøndelag - kalt SUSI (SUstainable Soil Improvement)- er blitt ledet av NGI. Dette har vært et samarbeidsprosjekt med Franzefoss Minerals, JLE Grunnforsterkning og Melhus kommune. Målet er å bidra til en klimavennlig metode, og redusert CO2-utslipp, uten at det går på bekostning av styrke og sikkerhet i det stabiliserte område. Miljørapport Miljørapport

Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt

Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt Med ledende mener vi: Full trygghet for liv og helse Full miljømessig aksept for vår virksomhet Blant de mest lønnsomme Best kompetanse Presentasjon

Detaljer

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015 NS-EN ISO 14001:2015 ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY as Drammen 05.10.2015 ------------------------- Daglig leder Side : 2 av 7 INNHOLD ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY AS... 3 Miljøpolicy... 3 Miljøaspekter...

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Miljørapport Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Målet med miljørapporten er å informere om Sykehuset Innlandets klima- og miljøarbeid 2017. Omfanget av klima- og miljøarbeid gjelder alle aktiviteter

Detaljer

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial Kalkindustrien i Verdal En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial «Kalken» Franzefoss Minerals AS Franzefoss Miljøkalk AS 100 % Verdalskalk AS 55 % NorFraKalk AS 50 % Norsk Miljøstabilisering

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Møtedato: 27. september 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 15.9.2017 Styresak 97-2017 Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Styret i Helse

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

INNHOLD. 1. Introduksjon. Miljøstyringssystemet. 2. Gunvald Johansen Bygg AS. Organisasjon. 3. Visjon og politikk. 4. Miljøstyringssystemet

INNHOLD. 1. Introduksjon. Miljøstyringssystemet. 2. Gunvald Johansen Bygg AS. Organisasjon. 3. Visjon og politikk. 4. Miljøstyringssystemet Miljøhåndbok INNHOLD 1. Introduksjon Miljøstyringssystemet 2. Gunvald Johansen Bygg AS Organisasjon 3. Visjon og politikk 4. Miljøstyringssystemet a) Organisasjon og ansvar b) Planlegging c) Iverksetting

Detaljer

Innhold. Miljørapport

Innhold. Miljørapport Miljørapport 2016 Innhold Innledning... Fokusområder 2016... Vår virksomhet... Kvalitetspolitikk - evne til kontinuerlig forbedring... Våre omgivelser - vårt ansvar... Miljøaspekter... Miljøkalk AS...

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren

Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren Torps miljøpolicy ISO14001 22.02.2018 Miljøsjef Lars Guren Hvorfor «miljø»? Lovverk Konsesjon Samferdselsdep. Utslippstillatelse Fylkesmannen i Vestfold Markedskrefter Omdømme ØKO- logi -nomi Våre viktigste

Detaljer

Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen?

Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Naturmangfoldloven under lupen, Trondheim 12. mars 2014 Norsk Bergindustri

Detaljer

Miljørapport 2012 Miljørapport 2012 1

Miljørapport 2012 Miljørapport 2012 1 Miljørapport 2012 1 Miljørapport 2012 Innhold Innledning... 4 Fokusområder 2012... 5 V virksomhet... 6 Kvalitet - evne til kontinuerlig forbedring... 8 Ve omgivelser - vt ansvar... 10 Miljøaspekter/Kretsløp...

Detaljer

FORPROJEKT FOR ETABLERING OG DRIFT AV PUKKVERK PÅ RAUDSAND

FORPROJEKT FOR ETABLERING OG DRIFT AV PUKKVERK PÅ RAUDSAND FORPROJEKT FOR ETABLERING OG DRIFT AV PUKKVERK PÅ RAUDSAND Veidekke Industri AS 20.april 2017 Geir Bartholsen 1 Innhold 1. Forutsetninger... 3 2. Design... 3 3. Layout... 5 4. Energi... 7 5. HMS... 7 6.

Detaljer

Innhold. Miljørapporten 2011 er ment som et bidrag til å øke kunnskapen om oss. VÅRT OMDØMME er VÅRT ANSVAR. Rud, juni 2012 Sten Solum Konsernleder

Innhold. Miljørapporten 2011 er ment som et bidrag til å øke kunnskapen om oss. VÅRT OMDØMME er VÅRT ANSVAR. Rud, juni 2012 Sten Solum Konsernleder Miljørapport 2011 Franzefoss Minerals AS er en heleid norsk bergverksbedrift som gjennom sine produksjonsselskap, Franzefoss Miljøkalk AS, Verdalskalk AS og NorFraKalk AS, utvinner, videreforedler og selger

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per 31.12.2017 Divisjon FM, Teknisk avdeling Miljøingeniør Kristin Evju AGENDA 1. Bakgrunn og formål 2. Miljøpolitikk 3. Ressurser og ansvar 4. Vesentlige

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr. 31.12.2016 Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang 1. Status 2016 2. Ny periode 2017-2019 Miljøsertifisering etter

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve)

Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve) Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen (Sydvaranger Gruve) Bergindustriens miljøpåvirkning Deponi Avfall Biologisk mangfold Friluftsliv Vannkvalitet Kulturminner Kjemikalier Klima, støy

Detaljer

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva LINGALAKS AS Lingalaks AS - Administrasjon Lokalitet: Lingalaks AS - Administrasjon Opprettet: ettet:14.04.2015 11:07 Sist revidert t av: Ulrik Hansen Godkjent av: Revisjon: 02.11.2016 19:21 Versjon: 3

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Botnane Bedriftsutvikling AS

Botnane Bedriftsutvikling AS Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre et miljøstyringssystem i henhold til kravene i denne standarden og fastslå hvordan den vil oppfylle

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes MILJØRAPPORT 2008 maxit Leca Vestnes 1. MILJØRAPPORT FOR 2008 Miljørapporten er et ledd i maxit Leca Vestnes sin miljøsatsing og arbeidet med oppfølging av bedriftens miljøstyringssystem etter standarden

Detaljer

Beskrivelse av miljøstyringssystem

Beskrivelse av miljøstyringssystem Beskrivelse av miljøstyringssystem 1. Interne mål knyttet til miljøpolitikk Milrab AS har et miljøstyringsssytem som bygger på rammene angitt i ISO 14001:2015. Vi skal drive en sunn virksomhet preget av

Detaljer

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet Juli 21 Miljørapport 21 Helse - Miljø - Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg.

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg. Klima og miljø 217 Utslipp til vann Bedriften har et utslipp til vann som skyldes vask og rengjøring av utstyr ved produktoverganger og ved daglig rengjøring av utstyret. Konsesjonen for utslipp til vann

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Årlig klima- og miljørapport for 2018 Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016 Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den

Detaljer

Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen

Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen Per Brevik Norcem / HeidelbergCement Northern Europe Verdal, 11. oktober 2010 HeidelbergCement 53.000 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag, sement og nedstrømsaktiviteter

Detaljer

ISO 14001 Miljøstyring

ISO 14001 Miljøstyring ISO 14001 Miljøstyring Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø? Miljøpolitikk, vesentlige miljøaspekter og miljømål Miljøledelse 09 3. november 2009 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020

Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020 Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020 sustainability.implenia.com Vi er opptatt av bærekraft. Bærekraft er en integrert del av alt Implenia gjør. Vår fremtid som selskap er avhengig av at vi

Detaljer

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyring - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november Knut Jonassen, Standard Norge Miljøstyringssystem Hjelpemiddel for styring og ledelse Utvikle og iverksette miljøpolitikk Styre

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016 Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.

Detaljer

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom Strategisk miljøplan for NSB-konsernet Foto: ROM Eiendom Visjon NSB skal være kundenes favoritt og Nordens mest nyskapende transportkonsern. Hovedmål NSB-konsernet har som hovedmål å skape verdier for

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

RØROSKONFERANSEN Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag. Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes

RØROSKONFERANSEN Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag. Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes RØROSKONFERANSEN 2019 - Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes Hvem er Verdalskalk AS? Franzefoss Minerals AS Olav Ingstadsv. 5 AS 100 %

Detaljer

HMS-REGNSKAP Teknologi for et bedre samfunn

HMS-REGNSKAP Teknologi for et bedre samfunn HMS-REGNSKAP 217 Teknologi for et bedre samfunn HMS-regnskap 217 HMS har første prioritet i SINTEF. Det arbeides systematisk med å ivareta medarbeideres sikkerhet og arbeidsmiljø, et arbeidsmiljø som skal

Detaljer

Drammen Drift KF. Rapport for 1. tertial 2017

Drammen Drift KF. Rapport for 1. tertial 2017 Drammen Drift KF Rapport for 1. tertial 217 Drammen, 23. mai 217 1. Økonomi Per 1. tertial 217 Ved utgangen av 1. tertial har foretaket et underskudd på kr 2,6 mill. Dette er kr 1,1 mill. svakere enn budsjett

Detaljer

MILJØSTYRING. i NHO Service

MILJØSTYRING. i NHO Service MILJØSTYRING i NHO Service Miljøledelse Det er selvsagt med stolthet, men enda mer med glede, vi som organisasjon kan smykke oss med ISO 14001 sertifikat. Glede fordi prosessen har gjort noe med oss som

Detaljer

Miljøkrav i spesifikasjoner

Miljøkrav i spesifikasjoner Miljøkrav i spesifikasjoner Kurs i gjennomføringsfasen 04.04.2013 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver EU strategi og nytt regelverk Revidering av anskaffelsesregelverket bærekraftighet viktige virkemidler:

Detaljer

RA Consulting. Din partner i HMS og kvalitetsarbeid

RA Consulting. Din partner i HMS og kvalitetsarbeid Din partner i HMS og kvalitetsarbeid 1 Etablert i 2016. er Rudi Arnesen. Lokalisert i Stavanger. Leverer tjenester over hele landet. Allsidig faglig kompetanse. Samarbeider med mange store aktører innen

Detaljer

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: 1/2/217 Utskriftsvennlig statistikk - Jacobsen Dental AS - Miljøfyrtårn Jacobsen Dental AS Årlig klima- og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Engroshandel,

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes.

I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes. NOTAT OPPDRAG Regulering Blomjoten masseuttak DOKUMENTKODE EMNE GRADERING OPPDRAGSGIVER Søndre Kilbotn Grunneierlag OPPDRAGSLEDER Trude Johnsen KONTAKTPERSON Trude Johnsen SAKSBEHANDLER Jan Gunnar Brattli

Detaljer

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til

Detaljer

En innføring. Miljøfyrtårn

En innføring. Miljøfyrtårn En innføring Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn- Et Milljøledelsessystem I Norge - tre anerkjente miljøledelsessystemer. Disse er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn skiller seg ut ved å ha predefinere

Detaljer

Arealplanlegging i 100 års perspektiv

Arealplanlegging i 100 års perspektiv Mineralproduksjon 1 (2011) 71-75 www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Faglig notat Arealplanlegging i 100 års perspektiv Håkon Mork 1 1 Daglig leder,verdalskalk as, Kalkveien 40, 7670 Inderøy Verdalskalk

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Lia Pukkverk Kontrollnummer: I.FMTL

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Lia Pukkverk Kontrollnummer: I.FMTL FRANZEFOSS PUKK AS AVD LIA PUKKVERK 228 Steinkjer / Trondheim, 5. juli 2018 Postboks 53 1309 Rud Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Thomas Thorgård 2018/13198 Saksbehandler: Tore Haugen Inspeksjonsrapport:

Detaljer

N3zones AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

N3zones AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat https://rapportering.miljofyrtarn.no/environmentalreport/printstatistics/15888 Page 1 of 1 19.4.218 N3zones AS Årlig klima- og miljørapport for 217 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles

Detaljer

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014 Miljøingeniør Kristin Evju Miljøsertifisering etter ISO 14001 standarden Krav fra HOD: alle sykehus skal være sertifisert etter ISO 14001 innen

Detaljer

Utarbeidet av Odd Thraning, Levanger videregående skole.

Utarbeidet av Odd Thraning, Levanger videregående skole. Midt norsk Realfag og Teknologisenter, Kjemi 2 Et undervisningsopplegg for videregående skole. Utarbeidet av Odd Thraning, Levanger videregående skole. INNLEDNING Undervisningsopplegget er lagt opp slik

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utslippstillatelse etter søknad fra NorFraKalk. Vurdering av eventuell klage Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512 Arkivref:

Detaljer

Brent kalk. Produksjon 1100-1200ºC, 24 timer. Lettbrent, mellombrent og hardbrente varianter Styres av T, oppholdstid og type ovn.

Brent kalk. Produksjon 1100-1200ºC, 24 timer. Lettbrent, mellombrent og hardbrente varianter Styres av T, oppholdstid og type ovn. Verdalskalk as Grunnlagt i 1991 Eid av: Franzefoss Bruk(55%) Faxe Kalk (Lhoist) (35%) Nordkalk (10 %) Tre anlegg: Tromsdalen Hylla Havna Omsetning 2007: ca 94 mill Ansatte: 47 Hylla Etablert i 1897. Produksjonskapasitet;

Detaljer

Informasjon om energiledelse

Informasjon om energiledelse 1. Forplikte 2. Planlegge 5. Forbedre 3. Utføre 4. Kontrollere Informasjon om energiledelse Denne presentasjonen sammen med med en veileder i energiledelse er utarbeidet av en arbeidsgruppe i OLF i mars

Detaljer

Myndighetenes krav til energiledelse

Myndighetenes krav til energiledelse Miljødirektoratets erfaring fra tilsyn Myndighetenes krav til energiledelse Anne-Gry Jørgensen Sjefingeniør Industritilsyn Foto: Øyvind Haug Om Miljødirektoratet Norges miljøforvaltning Regjeringen Klima-

Detaljer

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no )

Miljøarbeid i Posten. 6 september 2011 Klimaløftet. V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Miljøarbeid i Posten 6 september 2011 Klimaløftet V/ Johan Swärd HMS direktør (johan.sward@posten.no ) Konsern 40% Post Logistikk Post Dialog Citymail Brevterminaler Distribusjon Kjededrift Pakker Gods

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Revisjon Amdal Miljø Container AS Tidsrom: 21. 26.09.2011 Rapport nr.: 2011.001.R.FMRO Bedriftens adresse: Fylkesmannens revisjonsgruppe Postboks 354 Kristin

Detaljer

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt E16 Sandvika-Wøyen Statens vegvesen Region Øst Overordnede mål for avfallshåndtering Statens vegvesen skal i følge Håndbok 211 om avfall: Kartlegge virksomhetens

Detaljer

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden TEKNISK Kristiansand Eiendom Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg Perioden 2018-2021 Litt historikk Kristiansand Eiendom har i mange år hatt et sterkt fokus på miljø i forbindelse

Detaljer

Midlertidig tillatelse - Hogstad komposteringsanlegg

Midlertidig tillatelse - Hogstad komposteringsanlegg Vår dato: Vår ref: 13.05.2019 2019/4735 Deres dato: Deres ref: IVAR IKS Postboks 8134 Forus 4069 STAVANGER Kontakt saksbehandler Mariann Størksen, 51 56 89 06 Midlertidig tillatelse - Hogstad komposteringsanlegg

Detaljer

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap

Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Fakta på bordet! Hvordan velge - metoder og verktøy for miljøregnskap Hva Om EMS Konsult Hva er miljøregnskap Sammenheng med miljøledelse (ISO14001) Fokus og omfang Systematikk for datahåndtering (ISO14033)

Detaljer

KLP Regionkontoret i Bergen

KLP Regionkontoret i Bergen 6.6.217 Utskriftsvennlig statistikk KLP Regionkontoret i Bergen Miljøfyrtårn KLP Regionkontoret i Bergen Årlig klima og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Leietaker,

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 ISO 14001 Krav til ledelsens gjennomgåelse 4.6 Ledelsens gjennomgåelse Organisasjonens øverste ledelse skal gjennomgå miljøstyringssystemet

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt) KOMMUNALTEKNIKK Miljøplan for (prosjekt) Versjon Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 dd.mm.åååå Versjon 1.0 Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3

Detaljer

Krav til innhold i årlig Klima og miljørapport for Rederi

Krav til innhold i årlig Klima og miljørapport for Rederi Krav til innhold i årlig Klima og miljørapport for Rederi Dette dokumentet viser hvilke miljøindikatorer som skal rapporteres per fartøy igjennom året og hva som skal presenteres på konsernnivå i en overordnet

Detaljer

HRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN

HRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2016 2021-2030 1 Strategi 2016-2021- 2030 På styreseminar 13. oktober 2015 fikk administrasjonen i oppdrag å detaljere visjon og strategi for perioden 2016-2021 med blikk mot miljømål EU og

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering?

Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering? Når kommer forurensningsloven til anvendelse ved massehåndtering? FMOAs kommuneseminar 14. oktober 2010 Rita Vigdis Hansen 1. Kort om forurensningsregelverket Forurensningsloven Tilhørende forskrifter:

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN

AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN TRUST ARKTIKUGOL AVFALLSPLAN FOR PYRAMIDEN 2013 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for avfallshåndteringen i Pyramiden... 3 3 Ansvar og organisering... 4 4 Avfallskilder... 4 5 Avfallsfraksjoner... 7 Farlig

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore

Miljørapport - K. LUND Offshore Miljørapport - K. LUND Offshore Side 1 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 5 Miljøaspekter og Miljøpåvirkning... 7 Oppfølging... 11 Oppsummering... 11 Egenprodusert tørke

Detaljer

Innledning. Kom i gang, og bytt ut de farligste kjemikaliene du også det vil alltid lønne seg på lang sikt.

Innledning. Kom i gang, og bytt ut de farligste kjemikaliene du også det vil alltid lønne seg på lang sikt. SUBSTITUSJON SLIK ERSTATTER DU FARLIGE KJEMIKALIER C ECOONLINE Innledning Substitusjon betyr erstatning. Når vi snakker om substitusjon av kjemikalier dreier det seg med andre ord om å erstatte stoffer

Detaljer

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøledelse, miljøstyring og miljøstyringssystemer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Effektiv miljøledelse forutsetter: bedriftskultur, normer og verdier med betydning for miljøet utvikles personlig engasjement

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 936 526 489 Eies av (org.nr): 974 166 542 Besøksadresse: Hasdalgt. 41, 4950 Risør Telefon: 37 15 04 44 Bransjenr. (NACE-kode): 22.220 E-post: kjell@lettemballasje.no

Detaljer

Eiermøte 10.09.2013. Regnskap og resultater Utfordringer, muligheter og rammebetingelser

Eiermøte 10.09.2013. Regnskap og resultater Utfordringer, muligheter og rammebetingelser 1 Eiermøte 10.09.2013 Regnskap og resultater Utfordringer, muligheter og rammebetingelser 2 Eiermøte 10.09.2013 Regnskap og resultater Utfordringer, muligheter og rammebetingelser 3 Hovedmål Indikator

Detaljer

Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø

Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø Lovens 5 krav til rutiner Seniorrådgiver Ingrid Bjerke Kolderup, Difi Regelverket viktig for bærekraft Store utfordringer i Europa Løsningen: 2020 strategien

Detaljer

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Fremdrift i arbeidet med anbefalinger og tiltak April 2018 Sak 17/01908 og melding om vedtak i kommunestyret 12/3-2018, arkivsak-dok 17/010908-8 INNHOLD

Detaljer

Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Side 1 av 5 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD KJØREREGLER FOR HMS INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD 6. KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD 7. AVVIKSHÅNDTERING

Detaljer