IT Grunnkurs Nettverk
|
|
- Lars Haraldsen
- 12 dager siden
- Visninger:
Transkript
1 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, Del 2 og 4 presenteres av Yngve,
2 2 Først litt om meg Rune Sætre 50% Førstelektor ved Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap (IDI) Gift med Yuko fra Japan. Far til Ken Fallskjermhopping, fjellklatring, sykling, Kunstig intelligens, informasjonssystemer, helseinformatikk HTV Tekna NTNU (50%) 2
3 3 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon og oversikt (2. Internett-trender) 8. Pålitelighet og kanalkoding Del LANs, pakker, rammer og topologier 20. Nettverk: Konsepter, arkitektur og protokoller 21. IP: Adressering på Internett Del TCP: Reliable Transport Service 27. Nettverksytelse. QoS og DiffServ Del Nettverksikkerhet 32. Internet of Things Repetisjon 3
4 4 Læringspunkter Få en grunnleggende innsikt i hvordan nettverkskommunikasjon fungerer. Pakkesvitsjing Protokoller TCP/IP Meldingshoder 4
5 5 Nettverk 1. Introduksjon og oversikt 5
6 6 Nettverk: Fem sentrale aspekter Nettverksapplikasjoner og programmering Datakommunikasjon Pakkesvitsjing og nettverksteknologier Internett og TCP/IP Andre nettverkskonsepter og - teknologier 6
7 7 Nettverksapplikasjoner og -programmering Et underliggende nettverk som støtter alle applikasjoner gjør det enklere for programmereren Ett grensesnitt Ett sett med funksjoner Distribusjonsnett Analog Radio... CATV DAB/+ (Digital radio) DVB-T (RiksTV) Kommunikasjonsnett GSM 4G/LTE PSTN Maritim Radio (VHF) Internet Tetra... 7
8 8 Datakommunikasjon Refererer til lavnivås mekanismer og teknologier som brukes for å sende informasjon over et kommunikasjonsmedium (Kabel, radiobølger, lys) Verden er i utgangspunktet «analog», i den forstand at de menneskelige sanser (f.eks. syn, hørsel) fungerer på denne måten Så hvorfor gå over til digitiale nettverk? 8
9 10 Pakkesvitsjing og nettverksteknologier Telekommunikasjon i gamle dager: Fysiske kabler måtte sammenkoples for å to parter skulle kunne kommunisere. Dedikerte linjer (linjesvitsjing) 10
10 11 Pakkesvitsjing og nettverksteknologier 11
11 12 Offentlige- og private nettverk Industrien skiller gjerne mellom offentlige og private nettverk. Offentlige nettverk: Nettjeneste som er tilgjengelige for abonnenter. Tilbys av en leverandør (service provider), f.eks. Telenor, mot betaling. Private nettverk: Kontrolleres av en bestemt gruppe. Bruk av nettverket er begrenset til denne. Kontroll betyr ikke nødvendigvis eierskap 12
12 13 Private nettverk: Fire kategorier Consumer Small Office/Home Office (SOHO) Small-to-Medium Business (SMB) Large Enterprise User Access End User Home Gateway Network Service Provider Content Providers 13
13 14 Nettverk, interoperabilitet og standarder Hva betyr dette? 14 Morsekode-maskin
14 15 Nettverk, interoperabilitet og standarder Alle entiteter i en nettverk må være enige om hvordan informasjon skal representeres og kommuniseres. Hvordan kommunikasjonen skal foregå er spesifisert i en protokoll. En protokoll beskriver prosedyrer for feilhåndtering uventede hendelser (f.eks. Ingen respons fra mottaker). 15
15 16 Protokoller: familier og (lag)modeller En protokoll bør kun håndtere deler av kommunikasjonen som ikke håndteres av andre protokoller. Dette oppnås gjennom å: Lages protokoller som komplette samarbeidende sett (engelsk: suites) La hver protokoll i en suite (familie) håndterer ett aspekt av kommunikasjonen. Designe en familie med protokoller slik at de kan arbeide sammen på en effektiv måte. 16
16 17 Nettverk, interoperabilitet og standarder Protokoller i en familie er organisert i lag. Den lag-baserte modellen (layering model) gjør det lettere å håndtere kompleksiteten i nettverkskommunikasjon. 17
17 18 TCP/IP stabelen (stack) Applikasjon: (Sett inn stikkord om hva hvert lag gjør) Transport Internett Nettverksgrensesnitt (MAC) Fysisk lag 18
18 19 Hvordan data går gjennom lagene Output fra en protokoll i et lag er input til en protokoll i neste lag. Tilgrensende protokoller sender pekere til pakker seg i mellom økt effektivitet. 19
19 20 Hoder (headers) og lag 20
20 21 Hoder (headers) og lag Hvert lag i protokoll-stacken bidrar til at en melding kommer frem som forventet. Ettersom datapakker blir sendt gjennom lagene i protokoll-stacken legges det til hoder (ekstra informasjon) Hodene leses og fjernes av tilsvarende lag på mottakersiden 21
21 22 OSI-referansemodellen OSI (Open Systems Interconnection) er en ISO-standard for lagdeling av kommunikasjonsprotokoller Har to lag i tillegg til de vi finner i TCP/IP-stacken. Presentasjon LAYER 7 Sesjon LAYER 6 22
22 23 Oppsummering Kap 1 Internett består av mange teknologier og produkter. For at ulike nettverksnoder skal kunne snakke sammen treng nettverksprotokoller som spesifiserer detaljer for hvordan kommunikasjonen skal foregå. For at protokoller skal kunne virke godt sammen lages de gjerne i sett (suites) hvor hvert lag har ansvar for et kommunikasjonsaspekt. Lagmodellen bidrar til å redusere kompleksitet I nettverkskommunikasjon. TCP/IP protokollene som bruker i internett har fem lag. 23
23 24 Nettverk 2. Internett-trender 24
24 25 Teknologisk Utvikling Hva brukes nettverk til? Source: Limelight Networks, Sept 2010 / Prosentvis andel av totalt trafikkvolum 2000: Bredbånd kommer til Norge Det har vært en radikal endring i hva Internet brukes til. Hvordan har dette vært mulig? 25
25 29 Nettverk 8. Pålitelighet og kanalkoding 29
26 30 Feilkilder i overføring av data Feil i dataoverføringer er uunngåelig. Feildetekterings-mekanismer er ressurskrevende. Kostnad kontra konsekvens av feil Mht f.eks. pengetransaksjoner vil feildetektering gis prioritet. Mht til f.eks. bildeoverføring vil feildetektering gis mindre prioritet. 30
27 31 Feilkilder i overføring av data Interference (forstyrrelse): Elektromagnetisk stråling kan forstyrre radiosignaler. Distortion (forvrenging): Signaler kan forvrenges f.eks. Av metallobjekter. Attenuation (svekking): Signaler svekkes over når de sendes over et medium. 31
28 32 Effekten av feil i overføring av data Single Bit Error En enkelt bit i en blokk med bits endres, mens øvrig bits forblir uendret. Burst Error Flere bits i en blokk endres. Erasure (ambiguity) Signalet som kommer frem hos mottaker er tvetydig (hverken logisk 1 eller logisk 0) pga. f.eks. forvrenging. 32
29 33 Burst Error vs. Single Bit Error 33
30 34 Strategier for håndtering av feil: Kanalkoding Forward Error Correction (FEC) Legger til tilleggsinformasjon som lar mottaker verifisere at korrekt data har blitt mottatt og rette feil hvis mulig Automatic Repeat request (ARQ) Forutsetter samarbeid med avsender. Avsender og mottaker utveksler informasjon for å sikre at data blir overført korrekt. 34
31 35 FEC-korrigeringsteknikker Block Error Codes: Dataene som sende deles inn i blokker, med ekstra informasjon (redundancy) tilknyttet hver blokk. Convolutional Error Codes 35
32 36 Eksempel på Block Error Code: Single Parity Checking (SPC) Sender legger til en ekstra (paritets-) bit (0 eller 1) til hver byte. Mottaker fjerner paritets-bit og sjekker om bits i mottatt byte er korrekt. Avsender og mottaker må enes om partalls-paritet eller oddetalls-paritet. Partalls-paritet: Paritetsbit settes til 0 dersom blokken har et likt antall 1-bits og 1 dersom blokken har oddetall. For oddetalls-paritet er det motsatt. 36
33 37 Eksempel på Block Error Code: Single Parity Checking (SPC) SPC sjekker om én av de ni overførte bits (inkludert paritetsbit) har endret seg for å avgjøre om mottatt byte er korrekt. SPC kan kun avdekke feil i tilfeller hvor et odd antall bits har endret seg. SPC avdekker ikke hvilken bit som er feil (kan ikke korrigere). 37
34 38 Row and Column (RAC) parity RAC kan avdekke og korrigere (single-bit) feil. Mottaker organiser mottatt data som en tabell, med paritets-bits for hver rad og kolonne. 38
35 39 Row and Column (RAC) parity Bit-feil forårsaker feil to paritetssjekker, som igjen identifiserer hvor i tabellen feilen ligger. RAC kan korrigere single-bit feil. RAC kan avdekke multi-bit feil i tilfeller hvor et odd antall bits er endret. 39
36 40 Internett-sjekksum Deler data inn i 16-bits enheter. Legger til 0-er til slutt for å fylle opp siste enhet ved behov. RAC kan korrigere sin 40
37 41 Internett-sjekksum XXX 41
38 42 Cyclic Redundancy Codes (CRCs) 42
39 43 Oppsummering Forstyrrelser, forvrengning og svekkelse av signal kan forårsake feil i dataoverføring. Feil kan medføre single-bit errors, burst errors, eller erasures. Forward error correction og Automatic repeat request er teknikker som har til hensikt å avdekke feil
IT Grunnkurs Nettverk
1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Først litt om meg Rune Sætre 50% Førstelektor
IT Grunnkurs Nettverk
1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Først litt om meg Rune Sætre 50% Førstelektor
IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4
1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon
IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4
1 IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon
IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, PhD, bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor, satre@ntnu.no
1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, PhD, bv@item.ntnu.no Presentert av Rune Sætre, Førstelektor, satre@ntnu.no 2 Litt om meg selv Rune Sætre Førstelektor ved Institutt for Datateknikk og
IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Presentert av Terje Rydland,
1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, bv@item.ntnu.no Presentert av Terje Rydland, terjery@idi.ntnu.no 2 Litt om meg selv Terje Rydland Amanuensis ved Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap
MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus
MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og
Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon
Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital
Prosjektet SAMKOM2016
Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.
Introduksjon til nettverksteknologi
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi
TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Detaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en
Detaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 19.10.2018 Lagdeling i Internettarkitekturen Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Plan for nettverksdelen av IN1020 21. september Kryptering til hverdags
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
Computer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
Sentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner
Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer
Computer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
Ola Edvart Staveli Mars 2010
Ola Edvart Staveli Mars 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettverkskommunikasjon... 3 Standarder... 3 Protokoller... 3 Topologi... 4 Ethernet-adresse... 4 OSI-modellen... 5 Det fysiske laget...
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 4. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/8/2005 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/8/2005
IEEE Trådløs MAN
IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Fysiske Lag MAC Lag QoS 24.02.2005 inf3190 3 Funksjoner: Mål: Sørge
Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa Stipendiat Institutt for Telematikk, NTNU bv@item.ntnu.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en liten refleksjon
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing
6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing
Forelesning Oppsummering
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs MTDT, BIT, MTIØT Professor Alf Inge Wang Epost: alfw@idi.ntnu.no Tlf: 735 94485 Litt om meg selv Navn: Alf Inge Wang Stilling: Professor i spillteknologi ved Institutt
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal
Litt kontekst Topic maps er en måte å organisere informasjon på en ISO standard (ISO/IEC 13250:2000) en XML applikasjon et lag oppå XML (gjerne også o
Topic maps Orden i informasjonskaos Lars Marius Garshol, larsga@ontopia.net Litt kontekst Topic maps er en måte å organisere informasjon på en ISO standard (ISO/IEC 13250:2000) en XML applikasjon et lag
Nettlaget. Nettlagets oppgaver
Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.
Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.no, 930 45 010 Agenda Fakta om GPRS Fordeler med GPRS AMR nettverksløsninger
IEEE 802.16 Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.
IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS Mål: Sørge for høyhastighets
Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE
Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE Delemne digitalteknikk og datakommunikasjon Øving 5 (del I); løysing Oppgåve 1 Lærestoff i kap. 2.4 og 2.5 Forklar (kort) med eigne ord kvifor ein bruker ein lagdelt
Det fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og
Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP
Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen
Kapittel 4: Transportlaget
Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt
INF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data
INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver
Nett og tjenestekvalitet
1 Nett og tjenestekvalitet 2 Telenorstopp http://www.tu.no/it/2011/06/16/derfor-stoppet-mobilnettet 3 Telematikk Information security System architecture Systems engineering Systems Validation Dependability
Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK
Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK Innhold Ethernet fra BKK... 3 Ethernet Transport... 3 Ethernet Aksess og Ethernet Multiaksess... 4 Grensesnitt... 5 MTU... 5 QoS... 5 Service Level Agreement (SLA)...
2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU
2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og
Linklaget - avslutning
Linklaget - avslutning Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte ramme kvitter alle rammer opp til sist mottatte ved timeout Retransmisjonsstrategi:
TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en
Lagene spiller sammen
Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes
Team2 Requirements & Design Document Værsystem
Requirements & Design Document Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk SRD 22/01/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn
BOKMÅL EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6107 Dato: 7.12.2016 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt)
Generelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres
INF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
Følger sikkerhet med i digitaliseringen?
Følger sikkerhet med i digitaliseringen? RUNE MYHRE JONASSEN 1 EVRY PUBLIC Rune Myhre Jonassen EVRY Business Consulting Konsulent og rådgiver Risk Management Information Security Bakgrunn Ingeniør Over
1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:
Kapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll
Datakommunikasjon bak kulissene
Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere
IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9
Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale
Generelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company
SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforlag Auditorieøving 2 1 a) Hva brukes en enkelt transistor til?
Requirements & Design Document
Requirements & Design Document Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk SRD 03/04/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1
laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing
TTM4175 Del 2: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing
TTM4175 Del 2: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Nettverk 101 Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset 2 3 Nettverk 101 OSI-modellen Nettverk 101 TCP/IP-stacken
Lek 01 Grunnprinsipper
Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering
ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det
ÅPNE LØSNINGER - Hva er det og hvilke følger får det Hva er åpne løsninger En åpen løsning er et system hvor kjerne funksjonaliteten er tilgjengelig for at e- verkene eller et 3.parts leverandør kan tilføye
TDT4258 Eksamen vår 2013
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng
Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/9/2005 1 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig Eksempel: Avsender
Hva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 1.6.2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg
SAS IN A SOA WORLD MARIUS SOMMERSETH TEAM LEAD TECHNICAL ARCHITECTURE
SAS IN A SOA WORLD MARIUS SOMMERSETH TEAM LEAD TECHNICAL ARCHITECTURE HVA ER WEB SERVICER OG TJENESTELAG? Fra Wikipedia: En web service er definert av W3C som et software system som er designet for å støtte
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004
Ekomstatistikken 1. halvår 2017
Ekomstatistikken Utvalgte figurer med kommentarer (Revidert 3.1.17) 25. oktober Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Fasttelefoni... 5 3.1 Abonnement... 5 3.2 Trafikk... 6 3.3
NB: Vi trenger alle sitteplassene, så ikke la setene stå tomme i mellom dere! Fyll opp forfra, fra midten, er dere snill
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs m/matlab NB: Vi trenger alle sitteplassene, så ikke la setene stå tomme i mellom dere! Fyll opp forfra, fra midten, er dere snill TDT4105 IT Grunnkurs 2 TDT4105
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb A 1 2 3 4 5 N oder D 6 Link 2/8/2005 1 2/8/2005
Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie
Hvordan vokser informasjonsinfrastrukturer? Noen lærdommer fra Internetts historie INF 3290, mandag 14. november 2011 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie Eksempel
Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene?
Hvordan kan en gjenbrukbar NOARK kjerne bidra til samhandling mellom forvaltningsnivåene? Thomas Sødring Høyskolen i Oslo thomas.sodring@jbi.hio.no +47 99 57 04 72 NOKIOS Workshop NOARK 5 26. Oktober 2010
SonicWALL UTM. Hvorfor man bør oppgradere til siste generasjon SonicWALL brannmur. NSA E-Class serien. NSA serien. TZ serien
SonicWALL UTM NSA serien TZ serien NSA E-Class serien Hvorfor man bør oppgradere til siste generasjon SonicWALL brannmur Nettverksikkerhet for SMB - Minimumskrav Brannmur(UTM) Et brannmur er førstelinjeforsvar
INF2270 I/O. Omid Mirmotahari Omid Mirmotahari 1
INF2270 I/O Omid Mirmotahari 10.03.12 Omid Mirmotahari 1 Innhold Innledning 6l Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O mellom datamaskiner 10.03.12 Omid Mirmotahari 2 Input / Output
Personvernforordning i EU Nok en ny lov eller nye muligheter?
Personvernforordning i EU Nok en ny lov eller nye muligheter? Nok en ny lov eller nye muligheter? - Økt beskyttelse av persondata - Forbedre individets datarettigheter - Større mobilitet I det indre marked
Reduser kostnadene, ikke sikkerheten. Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk
Sikker overføring av alle typer alarmer Reduser kostnadene, ikke sikkerheten Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk Bedriftsnettverk Lukkede nettverk Private dedikerte systemer Offentlige nettverk WEBWAY
Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger.
1 2 Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 3 4 Mange tekniske begrep i grensesnittet mellom tale og IP Det er.. telefoniske
Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur
Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................
Parallelle og distribuerte databaser del III
UNIVERSITETET I OSLO Parallelle og distribuerte databaser del III NoSQL og alternative datamodeller Institutt for Informatikk INF3100 20.4.2015 Ellen Munthe-Kaas 1 NoSQL NoSQL er et paraplybegrep som omfatter
InfraWorld avslutningsseminar. - Introduksjon. torsdag 13/9-12
InfraWorld avslutningsseminar - Introduksjon torsdag 13/9-12 13:00 13:30 Innledning Dagens agenda 13:30 14:15 Siste nytt innen bruk av virtuelle modeller (Erik Kjems) 14:15 15:00 Bruk av kunstig intelligens
Schneider Electric Sømløse og Smarte totalintegrerte løsninger som leverer den ytelse som ønskes. Temamøte 23 oktober 2013 Fredrik Lundh
Schneider Electric Sømløse og Smarte totalintegrerte løsninger som leverer den ytelse som ønskes Temamøte 23 oktober 2013 Fredrik Lundh Schneider Electric global spesialist innen energistyring milliareder