Indre Østfold kommune - Faglig innspill til oppstart av detaljregulering av Bergerudåsen II

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /55600 Deres dato: Deres ref: Bernt Bekke Arkitekter AS Storgata MYSEN Saksbehandler, innvalgstelefon Bjørn Murvold, tlf Indre Østfold kommune - Faglig innspill til oppstart av detaljregulering av Bergerudåsen II Vi viser til deres oversendelse datert med varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering for Bergerudåsen II, ved Båstad i Indre Østfold kommune. Det fremgår av varselet at formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av ny boligbebyggelse. Området er satt av til fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Planområdet er på ca. 7 daa, der ca. 5 daa er fulldyrket mark. Fylkesmannen er fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet, og skal se til at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen. Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer innen våre ansvarsområder blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus i høringsprosessen er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Kommunene skal registrere arealendringer i KOSTRA. Størrelsen på arealbruksformålene bør derfor fremgå i planbeskrivelsen. Vårt innspill er delt i to, hvor første del er fremhevede innspill, vurderinger og råd tilknyttet det varslede planarbeidet. Del to viser til generelle tema og føringer som er viktige for planarbeidet. Innspill Ved varsel om oppstart av private reguleringsplanforslag, skal det være vedlagt referat fra oppstartsmøte med kommunen, eller opplyses hvor dette er tilgjengelig, jf. forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven 5 første ledd. Vi kan ikke se at dette følger med oversendelsen eller er lagt ut på kommunens hjemmesider. Dette gjør det vanskeligere å ta konkret stilling til saken og hvilke hensyn som må eller bør ivaretas i det videre arbeidet med planen. Vi forutsetter at forskriftens bestemmelser blir fulgt opp ved senere oppstart av reguleringsplaner. E-postadresse: fmovpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Pb Moss Besøksadresse: Moss: Vogts gate 17 Drammen: Grønland 32 Oslo: Tordenskiolds gate 12 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/4 Kommunen er planmyndighet og har ansvar for å vedta arealplaner i henhold til plan- og bygningsloven. Det er en forutsetning at planene kommunen vedtar er innenfor rammene av gjeldende nasjonal politikk. Plan- og bygningsloven gir selv viktige føringer og verdier for planleggingen. De nasjonale forventningene til kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon Her samles mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen. Vi viser også til Fylkesmannens brev med forventninger til kommunal arealplanlegging , datert , som finnes på våre hjemmesider. Området består i hovedsak av dyrket mark. I retningslinje i Fylkesplan for Østfold står det at «Dyrka mark skal ikke tas i bruk til utbygging. Fortetting og transformasjon skal prioriteres. Unntatt er arealer som allerede er bundet i reguleringsplan». Dette arealet er ikke tidligere regulert, men det er satt av til boligbygging i kommuneplanens arealdel. Det står i kommuneplanens arealdel en rekkefølgebestemmelse 4.3 bokstav c at «Utvidelse av Bergerudåsen boligområde (B1). Utbygging kan ikke starte før området som omfattes av Reguleringsplan for Kirkebyåsen vest 2 er ferdig utbygd og tidligst i 2023». Etter det vi er kjent med er det fortsatt ubebygde tomter i reguleringsplan for Kirkebyåsen vest 2. En del av Bergerudåsen boligområde er allerede regulert, men ikke bebygd. Det er også påbegynt arbeid med reguleringsplan for Kirkebyåsen vest 3. Etter det vi kan se bør det ikke være prekær mangel på tilgjengelige boligtomter i dette området som tilsier at den dyrkede marka bør bygges ned. Vi ber derfor kommunen vurdere å legge videre planarbeid på is inntil ev. videre utvikling av Båstad blir vurdert på nytt i utarbeidelse av ny kommuneplan for Indre Østfold. Dersom kommunen og tiltakshaver likevel velger å gå videre med planarbeidet, viser vi til nasjonale jordvern- og matproduksjonshensyn og forventer at det legges opp til en mest mulig arealeffektiv utnyttelse. Jf. også fylkesplanens retningslinjer der det står at «Ved utbygging av nye områder skal arealene utnyttes effektivt og være bærekraftige i et klima-/miljøperspektiv». Gjennom planarbeidet bør det avklares hvorvidt matjorda fra arealet kan flyttes med sikte på fortsatt å kunne brukes til matproduksjon. Følgende statlige planretningslinjer/-bestemmelser ser ut til å være relevante føringer for planarbeidet: - Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (2018). - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995). Følgende temaer vurderes som viktige i det aktuelle planområdet: Barn og unge, medvirkning og levekår. Se temaveileder T-1513, rundskriv T-2/08 og RPR-Barn og unge. Det skal være en særskilt ordning i hver kommune som sikrer at barn og unges interesser ivaretas. Det må belyses i saken hvordan barn og unges interesser er hensyntatt. Eventuell opparbeidelse av lekearealer må sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Planleggingen skal sikre gode levekår og trygge bomiljøer, fremme helse og trivsel samt forebygge kriminalitet og sosiale forskjeller. Vi viser også til 5-1 om medvirkning og tilrettelegging for grupper og interesser som ikke selv er i stand til å delta direkte i planprosessen. Kommunene må gjennom tilrettelegging for tilstrekkelig og variert boligbygging bidra til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte grupper. Kommunene bør implementere den nasjonale strategien Bolig for velferd ( ) og benytte

3 Side: 3/4 Estetisk utforming. Landskapshensyn og god byggeskikk bør vektlegges. Vi viser til Estetikk i plan- og byggesaker (T-1179). Reguleringsbestemmelsene og de fysiske rammer som settes for tiltak i planen vil påvirke estetikk og landskap. Universell utforming. Vi viser til Regjeringens handlingsplan for universell utforming ( ). Alle områder (ute og inne) bør kunne brukes på lik linje av alle grupper. Reguleringsplanen bør stille tydelige krav til universell utforming. Vi viser også til lov om likestilling og forbud mot diskriminering, som trådte i kraft 1. januar Blå-grønn struktur. Vi viser til DN-håndbok 23 Grønn by arealplanlegging og grønnstruktur, T Fortetting med kvalitet og Framtidens byers veiledning om Blågrønn faktor. Det er viktig å bevare og etablere ny blå-grønn struktur. Vann og grønnstruktur har betydning for det lokale miljøet som trivselsskapende element. Det har også en viktig verdi for lek, stedsindentitet, naturmangfold, landskap og klimatilpasning. Naturmangfold. Planleggingen må skje i samsvar med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Bestemmelsene i kapittel II skal samordne forvaltningen ved å gi felles mål og prinsipper. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vi minner om at vurderingene som gjøres skal fremgå, jf. 7. Eksisterende kunnskap om området må framskaffes og det må vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser. Fremmede skadelig arter. Området bør undersøkes for fremmede skadelige arter, for å bekjempe og/eller hindre spredning av disse. Det bør også etableres kontrollrutiner ved innkjøring av masser til planområdet. Før flytting av masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. Vi viser forøvrig til forskrift om fremmede arter 24 punkt 4. Vi anbefaler Statens vegvesens rapport om fremmede skadelige arter (nr. 387/2016) og Forsvarsbyggs Håndbok i økologisk restaurering. Samfunnssikkerhet og klimatilpasning. Vi anbefaler DSBs veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Området må vurderes ut fra sikkerhetshensyn, for eksempel flom, havnivåstigning, stormflo, overvann, grunnforhold, fare for ulykker eller annen fare. Det er viktig å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur samt sikre materielle verdier. Det er krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved utarbeidelse av planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Vurdering av grunnforhold og områdestabilitet er viktig, jf. TEK med veiledning. Vi viser også til NVEs retningslinjer og veiledere om tematikken, blant annet 2/2011 Flom- og skredfare i arealplaner og 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Håndtering av overvann og flommer blir stadig mer aktuelt. Vi anbefaler nettsiden og DSBs veileder Klimahjelperen. Støy. Vi viser til retningslinje T-1442/2016 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder MA-128. Støyforholdene skal være utredet på fasade og uteoppholdsarealer ved regulering av området, jf. retningslinjens punkt 3.1. Retningslinjen angir maksimale støygrenser, men vi vil peke på at også støyeksponering under disse verdier kan påvirke helse og trivsel. I støyutsatte områder må det stilles konkrete krav til avbøtende tiltak, bebyggelse og uteområder. Luftkvalitet. Vi viser til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T Vi viser også til forurensningsforskriften kapittel 7 som fastsetter luftkvalitetskrav. Det må også ses på samspilleffekter mellom støy- og luftforurensning, da dette kan øke plagen/helserisikoen. Terrenginngrep og masseforvaltning. Massehåndtering, inkludert endelig disponering, må være en del av den tidlige planprosessen. Det bør i utbyggingsprosjekter stilles krav til å utrede massebalansen og å vurdere plangrep som reduserer masseoverskuddet. Overskuddsmasser bør, om mulig, brukes til gjenvinning fremfor å legges i deponi.

4 Side: 4/4 Klimagassutslipp og energi. Norges utslipp av klimagasser skal i 2030 være redusert med minst 40 prosent, sammenlignet med referanseåret I 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn, jf. klimaloven. Det skal planlegges for reduserte klimagassutslipp gjennom gode løsninger for energiforsyning, arealbruk og transport. Kommunene skal ta klimahensyn i all relevant planlegging. Arealplanleggingen skal legge til rette for kollektive transportløsninger og lokaliseringer som bidrar til redusert transportbehov. SPR for klima- og energiplanlegging fastlegger nærmere krav til hvordan klimahensyn skal tas med i planleggingen. SPR for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gir føringer for hvordan arealbruken skal bidra til at man når de nasjonale klimamålene. Reguleringsplanen må følge opp relevante føringer fra kommunens klima- og energiplan. Vannforvaltning. Alle planområder vil måtte håndtere vann som drenerer til bekker, vassdrag og sjø. Eksisterende vannveier i området bør undersøkes og det må sikres at planleggingen bidrar til måloppnåelse i samsvar med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma ( ). Det generelle målet i vannforskriften er at alle vannforekomstene minst skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Kartfremstilling. Reguleringsplaner er juridisk bindende og det er viktig at kart utarbeides i tråd med regelverket. Vi viser til departementets veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. Vi anbefaler nettsidene og Vi vil komme tilbake til saken når planen foreligger til offentlig ettersyn, og vurdere om de nasjonale og regionale hensynene er fulgt opp. Med hilsen Carl Henrik Jensen (e.f.) seniorrådgiver Bjørn Murvold seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region øst Postboks HAMAR Viken fylkeskommune Postboks SARPSBORG Mattilsynet avd. Østfold og Follo Felles postmottak Pb BRUMUNDDAL Indre Østfold kommune Postboks TRØGSTAD Statens vegvesen region øst Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER

5 BERNT BEKKE ARKITEKTER AS Vår ref.: 8997/ /681 Postboks 294 Deres ref.: 1851 MYSEN Dato: Indre Østfold kommune - detaljregulering Bergerudåsen II - Båstad - uttalelse til oppstart Vi viser til oversendelse (udatert) med varsel om oppstart av ovennevnte planarbeid med opprinnelig frist for innspill Etter vår anmodning om utsettelse av frist i forbindelse med overgang til Viken, ble det satt ny frist Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvikling av boligtomter i tilknytting til eksisterende regulert boligområde i Bergerudåsen i sydlig utkant av tettstedet Båstad. Varselet er utarbeidet av Bernt Bekke Arkitekter As Fysisk avgrensning Planområdet for det varslede tiltaket utgjør 5,25 dekar og omfatter deler av gnr./bnr. 159/1. I underkant av 5 daa er dyrket mark i dag. Forholdet til fylkesplan for Østfold Planen må forholde seg til fylkesplanen som gir rammer for utbygging helt fram til Det varslede planområdet ligger utenfor Fylkesplanens tettstedsgrense, og blir derfor regnet som spredt boligbygging utenfor senterstruktur, jf. retningslinje & 1.13 i Fylkesplanen. Videre definerer retningslinjene at spredt utbygging skal ikke skje på dyrka mark men i tilknytning til grender (kommuneplanens arealdel), jf , Viken fylkeskommune forutsetter at retningslinjene i fylkesplanen legges til grunn, og at det tas opp på et tidlig stadium dersom disse rammene skal utfordres. Oppstartsmøtereferat Viken fylkeskommune savner referat fra oppstartsmøtet, jf. 5 i «Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven». Vi kan forøvrig ikke se at informasjon om varselet er lagt ut på kommunens hjemmeside. Vi forutsetter at forskriftens bestemmelser blir fulgt opp ved senere oppstart av reguleringsplaner. Forholdet til kommuneplanen Arealet er i kommuneplanens arealdel (av ) vist som framtidig boligområde. Tiltakets formål er således i samsvar med arealbruksformål i gjeldende kommuneplan. Jordvern PLAN Avd for Kommunale Planer Postadresse: Postboks 220, 1702 SARPSBORG Besøksadresse: Galleri Oslo Schweigaards gate 10, 0185 OSLO Telefon: E-post: post@viken.no Internett: Org.nr.: Dokumentet er elektronisk godkjent

6 2 Fylkesplanens retningslinjer for areal- og energibruk sier følgende: I Nye Moss og Indre Østfold kommuner bør dyrket- og dyrkbar mark som i dag ligger innenfor langsiktig tettstedsgrense revurderes i første kommuneplanprosess, og bør ikke påbegynnes i mellomtiden. Planområdet består i hovedsak av dyrka mark og befinner seg utenfor langsiktig tettstedsgrense. Selv om arealene allerede er avsatt som fremtidig bebyggelse i kommuneplanens arealdel må planformål vurderes opp mot overordnede føringer og nasjonal politikk. Jordvernet står spesielt sterkt, og bevaring av dyrka mark er av nasjonal interesse, se oppdatert jordvernstrategi ( ). Viken fylkeskommune mener det ville vært mest hensiktsmessig at regulering av området avventer kommuneplanprosess for Indre Østfold kommune, og at det sees i sammenheng med helhetlig areal-, transportpolitikk i den nye kommunen. Avgrensningen av tettstedsgrense skal skje innen to år etter etableringen av kommunene og skal skje i tett samarbeid med fylkeskommunen og regional stat, jf. fylkesplanens retningslinjer punkt Videre må det redegjøres for om det er mulig å sikre matjorda ved å midlertidig lagre, flytte og bygge opp en ny, tilfredsstillende struktur et annet sted. Andre viktige tema i det eventuelt videre planarbeidet vil være: Risiko- og sårbarhet Vi viser til plan- og bygningslovens 4-3 som forutsetter at det ved utarbeidelse av planer for utbygging skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Barn og unge Vi viser til rundskriv T-2/08 Om barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Grunnforhold De stedlige grunnforholdene må undersøkes og hensyntas i planleggingen. Bebyggelse på rasfarlige områder må unngås med mindre det kan skaffes tilfredsstillende sikring. Flomfare Risiko for flom må vurderes, og planen må utformes slik at skade så langt det er mulig unngås. Kollektivtrafikk Det må legges opp til at området kan betjenes med kollektivtrafikk, og det bør avklares om det er aktuelt å anlegge busslomme innenfor planområdet. Østfold kollektivtrafikk og/ eller aktuelt busselskap bør kontaktes for å avklare eventuelle spørsmål i denne sammenheng. Estetikk og byggeskikk Bygningsuttrykk og grad av utnytting må tilpasses eksisterende bebyggelse som skal inngå i planen og omkringliggende bebyggelse. Hensyn til natur- og landskapsverdier 2

7 3 Ny bebyggelse må tilpasses landskapet, ikke omvendt. Bebyggelsens fjernvirkning må vurderes, og uheldig eksponering må unngås. Friluftsinteresser Friluftsinteressene i området må kartlegges og ivaretas i planen. Grønnstruktur Det må legges til rette for en hensiktsmessig grønnstruktur i planområdet som knyttes opp mot overordnet grønnstruktur på stedet. Bevaring av eksisterende og eventuell innføring av ny vegetasjon må vurderes. Ved å stille krav om rekkefølgebestemmelse vil man kunne sikre etablering av utearealer og grønnstruktur før området tas i bruk. Universell utforming Prinsippene for universell utforming må legges til grunn i utforming av bygninger og uteområder. Vi viser til Miljøverndepartementets temaveileder Universell utforming og planlegging etter plan og bygningsloven (plandelen) som finnes på departementets nettside og Kommunalteknisk forenings hefte Universell utforming og reguleringsbestemmelser. Kulturminner Saken har vært forelagt Kulturarv som uttaler at det ikke er kjent automatisk fredete kulturminner som har behov for særlig vern i planområdet. Vi ber om at følgende tekst blir tatt inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. Planfremstilling Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med Miljøverndepartementets veiledningsmateriell som finnes under departementets nettside «Veiledning om plan- og bygningsloven med forskrifter». Oppsummering På bakgrunn av fylkesplanens retningslinje og jordvernhensyn anmoder vi kommunen på det sterkeste om å avvente regulering, og vurdere området i forbindelse med kommuneplanarbeidet for Indre Østfold kommune. Dersom planarbeidet allikevel skulle gjennomføres ber vi om at forholdet til overordnede planer og jordvern vurderes spesielt. Vi har ingen videre innspill på det nåværende tidspunkt. Vi forutsetter videre at planarbeidet stilles i bero i henhold til vårt ovenstående faglig råd. Med hilsen 3

8 4 Per Kierulf Avdelingssjef Kommunale planer Diana J. Hansen Rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent 4

9 Statens vegvesen Bernt Bekke Arkitekter AS Post boks 294 l MYSEN Behand lende enhet : Region øst Saksbehandler / telefon: Sigrun Gj ølberg / Vår referanse: 19 / Deres referanse: Vår dato : Uttalelse t il varsel om oppstart av detalj reguleringsplan for Bergerudåsen II i T røgstad kommune Vi viser t il brev (udatert) med varsel om oppstart av ovennevnte planarbeider. Hensikten med planarbeidet er a legge t il rett e for utvikling av 5-6 boligtomt er i tråd med kommuneplanens arealdel i t ilknyt ning t il allerede regulert område Bergerudåsen I. Planområdet er på ca. 7,l daa og er uregulert. I kommuneplanens arealdel har området formål fremt idig boligom råde. Statens vegvesens ansvar Statens vegvesen er vegadminist rasj on for st at en på riksveger og fylkeskommunen på fylkesveger. Dette innebærer at vi har ansvaret for a planle gge, utvikle, d rifte og vedlikeholde vegene på en best mulig måte for brukerne og samf unnet for øvrig. Samt idig er vi et fagorgan med sektoransvar på veg ne av Samferdselsdepartementet. Gj ennom sektoransvaret skal vi bidra t il oppfølging av stat lig polit ikk på det offent lige vegnettet og ivareta hensyn som t rafi kksikkerhet, kollekt iv, gange, sykkel, luft, støy og universell utforming i områder hvor andre enn staten har myndighet. I dette brevet uttaler vi oss som vegadminist rasj on for stat en på riksveg 22 og som fagorgan med sektoransvar. Innspill som vegadministrasjon for staten Adkomst fra riksveg 22 Krysset mellom planområdet s ad komstveg og riksveg 22 er regulert gj ennom reguleringsplan for «Bergerudåsen l» av 2. mai I henhold t il planbest emmelse 2.4 skal krysset og ad komstvegen være ferdig ut bedret før igangsett ingst illatelse for boligbygging og St atens vegvesen skal god kj enne byggeplan for arbeidet t ilknytt et riksveg 22 f ør arbeidet starter. Det må tas inn en t ilsvarende rekkefølgebest emmelse for dette Postadresse Statens vegvesen Region øst Postboks I 0 1ONordre Ål 2605 LILE HAMMER Telefon: firmapost- ost@vegvesen.no Org.nr: Kontoradresse Skoggata MOSS Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Postboks Vadsø

10 2 krysset i reguleringsplanen for «Bergerudåsen 2». Det må også tas inn en best emmelse som sier at St at ens vegvesen skal godkj enne byggeplan for alle t iltak på og langs riksveg 22 før gj ennomf øring. Innspill som fagorgan med sektoransvar Trafi kksikkerhet Det er viktig at valgte løsninger ivaretar t rafi kksikkerhet og fremkommelighet for alle t rafikantg rupper. Samt idig bør det utvikles gode int erne t rafikksystem for ahindre farlige situasj oner. Vi anbefaler at alle offent lige t rafi kkarealer dimensj oneres ett er Stat ens vegvesens håndbøker. Vi tenker da spesielt på fr i sikt i kryss og avkj ørsler. Løsninger bør planlegges slik at store kj øretøy ikke tren ger a rygge, og areal t iltenkt lekeplasser bør ikke plasseres i t ilknyt ning t il manøvreringsarealer for renovasj onskj øret øy eller parke ring sarealer som baserer seg på ryggende kj øretøy. Kryss og avkjors ler Kryss og avkj ørsler utformes (geomet ri og sikt) iht. Stat ens vegvesens handbok N1 00 Vegog gateutforming, kapitt el D. 1, samt håndbok V121 Geome tri sk utforming av veg og gat ekryss. Sikt krav i kryss og avkj ørsler def ineres som siktt rekanter. Disse tegnes inn og målsett es i kryss og avkj ørsler. Den delen av siktt rekanten so m event uelt kommer ut enfor regulert vegareal, reguleres som hensynsso ne. Innen siktt rekant en skal event uelle sikt hindringer (som for eksempel veget asj on eller snø) ikke være høyere enn 0,5 m over primærvegens kj ørebanenivå. Enkeltelement som t rær, st olper eller liknende med en diamet er mindre enn 0,15 m kan st å innen siktt rekanten. Disse kravene tas inn i en reguleringsbestemmelse. Dersom det skal reguleres hensynssone for fr i sikt i krysset sør i planområdet kan det se ut som at planavgrensningen bør utvides noe over t omt 5 i reguleringsplanen for «Båstad l» Det bør også tegnes inn fr isiktsoner i kryss mellom anlegg for gående og syklende. Fo r mer informasj on om sikt krav i gang- og sykkelanlegg viser vi t il Vl 22 Sykkelhåndboka. Tilret telegg ing for gående og syklende Med henvisning til nasj onale og lokalpolit iske mål om at flere skal velge kollekt iv, sykkel og gange so m t ransport middel, mener vi at det må prioriteres ati lrettelegge for fotgj eng ere og syklister. Dette gj øres blant annet i form av gode adkomst løsninger og interne, gj ennomgående snarveger. Det er også nødvendig at det t ilrett elegges for mest mulig direkte adkomster for gående og syklende for hele planområdet. Vi anbefaler at t iltakskatalogen for t ransport og miljø benytt es i videre planarbeid for a t ilrett elegge for sykkel og gange. Kollekt iybe t jening Planbeskrivelsen bør redegj øre for hvordan kollekt ivtransport betj ener o mrådet. Beskr ivelsen bør også omfatt e gangforbindelser og avstander t il relevant e st oppesteder.

11 3 Parkeringsdekning for bil Parkeringsavgift er og t ilgang t il parkeringsplasser har st or betyd ning for bilbruken. Parke ringsbegrensning kan derfor i større grad brukes som t rafi kkregulerende virkemiddel. Det bør tas inn en planbest emmelse som st iller et maksimumskrav t il ant all parke ringsplasser for bil. Det bør også t ilrett elegges for lading av elbil. Syk kelparkering Det bør settes et minimumskrav t il antall sykkelparkeringsplasser i planen. Kravet bør formuleres på en slik måte at det er etterprøvbart. Bestemmelsene bør også st ille krav t il kvaliteten på syk kelparkeringen. Plassene bør et ableres under t ak med låsemulig het er i nærhet t il inngangspart iene. Ett ersom stadig flere velger elsykk el som t ransport middel bør bestemmelsene sikre ladepunkt for elsykl er i tilknytning t il sykkelparkering. #? sor as n Vi forut sett er at Klima- og miljødepart ement et s ret ningslinj er for behandling av st øy i arealplanlegg ing (T- 1442/ 2016) legges t il grunn for planarbeidet og at bebyggelse og uteområder planlegges slik at grenseverdiene i Tabell 3 f ølges. Vi forut setter også at Klimaog miljødepartementets ret ningslinj e for behandling av luft kvalitet i arealplanlegging (T- 1520) legges t il grunn for planarbeidet. Nødvendige t iltak f or aoppna t ilfredsst illende st øynivåer og luf tkvalit et må sikres gj ennom bestemmelser t il planen. Universell ut form ing Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafe n i plan- og bygningsloven. I l - 1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge t il g runn for planlegging og kravene t il det enkelte bygget iltak. Dett e betyr at likeverdige muligheter t il samfunnsdeltakelse skal frem mes gj ennom plan- og bygningslovens syst em og best em melser. Universell utform ing er en samf unnskvalitet med særlig betydning for personer med f unksj onsnedsett else, j f. reg jeringens hand lingsplan for universell ut forming Planarbeidet må derfor redegj øre for og vise hvordan universell utforming ivaretas, for eksempel skal t ransport syst emet være universelt ut formet. Seksj onen for plan og t rafi kk Med hilsen Siri Ro lland seksj o nsleder Sigrun Gj olberg avdelingsingeniør Dokumentet er godkj ent elektronisk og har derfor ingen handskre vne signat urer. Kopi

12 FYLKESMANNEN I OSLO OG VIKEN, Postboks 325, 1502 MOSS ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE, Postboks 220, 1702 SARPSBORG 4

13 GRO KROG LANDSKAPSARKITEKT MNLA Hiin Gård 1870 ØRJE Gro Krog Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Susan Solbrå 1 NVEs generelle innspill - Varsel om oppstart Detaljreguleringsplan for Bergerudåsen II GBnr 159/1 - Trøgstad kommune, Østfold Vi viser til varsel om oppstart datert Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom-, erosjon- og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og veiledning om hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser innen disse saksområdene skal tas hensyn til ved utarbeiding av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Forslagstiller har ansvar for at disse interessene blir vurdert i planarbeidet. Flom, erosjon, skred og overvann God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom- erosjon og skred. Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. Hensynet til flom må også sees i sammenheng med lokal overvannshåndtering. Økt grad av utbygging i nedbørfeltet gir økt andel tette flater. Dette bidrar til raskere avrenning og krappere flomtopper nedstrøms. Dersom vassdraget ikke har kapasitet til å ta imot denne økte avrenningen, må det planlegges med tilstrekkelige fordrøyningstiltak i nedbørfeltet som kompenserer økningen. Dette må gjøres tidlig i planprosessen slik at det blir satt av tilstrekkelig areal til tiltakene. Se ellers informasjon om overvann på og E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: , Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

14 Side 2 Vassdrag- og grunnvannstiltak Det er store allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann. Tiltak som kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. Hvis det er behov for at NVE gjør en konsesjonspliktvurdering av vassdragstiltak i planen, så ber vi om at dette kommer klart frem av oversendelsesbrev. NVE kan avgjøre at reguleringsplan kan erstatte konsesjon, dersom vassdragsinteressene er godt nok ivaretatt i planen. Energianlegg Et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for samfunnet. Planen må derfor ta hensyn til anlegg som er planlagt eller har konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Hvis planen kommer i berøring med energiinteresser, bør berørte energiselskap involveres tidlig. Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi å bruke følgende veiledere og verktøy: NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg. NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. gir nyttige tips om overvannshåndtering i arealplanlegging. Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til ro@nve.no.

15 Side 3 NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene om NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen. Vi ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en eventuelt ønsker konkret bistand til i den enkelte saken. Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon ved konkrete spørsmål om NVEs saksområder. Med hilsen Toril Hofshagen regionsjef Susan Solbrå senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Trøgstad kommune