Nytt kapittel 10 a om utsortering endret forslag til forskrift etter høring

Transkript

1 Nytt kapittel 10 a om utsortering endret forslag til forskrift etter høring Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Hovedinnhold og konsekvenser av reguleringen...5 Innspill fra høringsinstansene og våre vurderinger Overordnede innspill om plast og plastavfall Formål Virkeområde Definisjoner Innspill om kildesortering og teknologier Kommunens plikter Plikter for virksomheter som genererer husholdningslignende avfall Plikter for virksomheter som bruker landbruksplast Dokumentasjonsplikt Plikt til å rapportere Ikrafttredelse Andre innspill...40 Side 1 av 41

2 Sammendrag Forslag om nytt kapittel 10a i avfallsforskriften om krav til utsortering og materialgjenvinning av bioavfall (matavfall og park/hageavfall) og plastavfall har vært på høring. Formålet med dette kapitlet er å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp. Hovedhensikten er å øke materialgjenvinningen, som det er satt ambisiøse, bindende krav til i EUs rammedirektiv om avfall. Innhold i forslaget I vårt forskriftsforslag foreslo vi at kommunene må oppnå en gitt utsorteringsgrad for mat- og plastavfall i 2025, 2030 og 2035, samt krav om levering av dette avfallet til materialgjenvinning. For næringsaktører foreslo vi ikke krav til utsorteringsgrad, men et generelt krav til utsortering av husholdningslignende mat- og plastavfall, og krav om levering til materialgjenvinning. Vi vurderte det slik at et generelt krav til utsortering til kommunene ikke ville ha stor betydning i praksis fordi flesteparten av kommunene allerede har innført systemer for utsortering. Etter vår vurdering vil det derfor ikke bidra nok til å nå målene i EU. Et krav om utsorteringsgrad rettet mot næringslivet, derimot, vil være spesielt administrativt krevende å følge opp, både for myndighetene og den enkelte næringsvirksomhet uten utsortering av slikt avfall i dag. Hver enkelt virksomhet har også svært begrenset kunnskap om avfallsmengder og - sammensetning, i forhold til kommunene. Vi foreslo også at norske behandlingsanlegg og avfallsaktører som mottar utsortert bioavfall og plastavfall til behandling og til eksport, skal sørge for materialgjenvinning av dette avfallet. Forslaget inkluderte også plikter om sortering og levering til materialgjenvinning for virksomheter som bruker landbruksplast. Innspill til høringen Miljødirektoratet mottok 21 høringsuttalelser. På bakgrunn av innspillene så vi behov for å klargjøre hvordan pliktene til utsortering av plastavfall skal forstås og beregnes. Vi gjennomførte derfor en ny høring av enkelte endringer. Til denne høringen fikk vi 12 høringsuttalelser. I hovedsak ønsker høringsinstansene et krav om utsortering av bioavfall og plastavfall velkommen. Flere støtter at utsortering er viktig for å ta vare på ressurser i avfallet og nå nasjonale og europeiske målsettinger og krav. Vi ser at flere av høringsinstansene har gjort en fortolkning av den foreslåtte forskriften, i lys av konsekvensutredningen. Utredningen har lagt visse beregningstekniske forhold til grunn, men vi understreker at forskriften ikke spesifiserer hvilke tekniske løsninger som skal brukes eller hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppfylle utsorteringskravene. 2

3 De fleste høringsinstansene ønsker like krav til kommuner og næringsvirksomheter; det vil si enten et generelt utsorteringskrav eller et krav til oppnådd utsorteringsgrad. En del aktører argumenterte for at det vil være tilstrekkelig med et generelt krav om system for utsortering også for husholdninger, slik høringsforslaget er utformet for næringslivet. Andre høringsinstanser mener at det må stilles krav om utsorteringsgrad også til næringslivet. Vi mener den vurderingen som framkommer om dette i høringsforslaget fortsatt står seg. Det er etter vår vurdering gode argumenter for hvorfor det stilles ulike krav til kommuner og næringsliv. Plastavfall fra husholdninger og liknende avfall fra næringsliv En rekke næringslivsaktører, miljøorganisasjoner og bransjeorganisasjoner, og enkelte kommuner støtter innføring av nye krav til utsortering og materialgjenvinning av plastavfall. Flere aktører fra kommunesiden ønsker derimot at foreslått regelverk om plast trekkes tilbake. Disse aktørene peker på flere forhold, særlig behovet for å klargjøre fordeling av ansvar og kostnader mellom kommuner og returselskap i produsentansvaret for plastemballasje. Behovet for å klargjøre dette grensesnittet løftes også av en rekke andre aktører, herunder returselskap for emballasje, miljøorganisasjoner og bransjeorganisasjoner. Det pekes på at samarbeid mellom kommuner og returselskap er nødvendig for å klare nåværende og nye økte krav til materialgjenvinning av plast. Flere høringsinstanser viser til krav i EUs rammedirektiv om avfall om separat innsamling av flere typer avfall, bl.a. plastavfall, og lurer på sammenhengen mellom EU-krav og forskriftens krav om utsortering. Vårt forskriftsforslag åpner for både separat innsamling og innsamling av plastavfall som del av restavfallet for videre sortering. Kommunene som i dag har innført sentralsortering har ikke separat innsamling av plastavfall. Miljødirektoratet legger til grunn at en eller flere av unntaksmulighetene fra kravet om separat innsamling i artikkel 10 (3) i EUs rammedirektiv om avfall vil kunne komme til anvendelse for innsamling av plastavfall sammen med restavfall, dersom avfallet gjennomgår sentralsortering og plastavfallet sorteres ut. EU-kommisjonens Joint Research Center arbeider nå med en studie om separat innsamling der rollen til ulike teknologier for oppsamling, innsamling og sortering også undersøkes. Norge bidrar med faglig underlag til denne prosessen. Etter en samlet vurdering av høringsinnspillene anbefaler vi at kommuner ikke får krav om utsorteringsgrad for plast i 2025, men at dette kravet skyves til Dette innebærer at kommunene får et generelt krav til utsortering av plast og levering av utsortert avfall til materialgjenvinning som gjelder fra forskriften trer i kraft 1. januar 2023 og ut Dette vil gi kommunene mer fleksibilitet og tid til omstilling, samtidig som vi stiller et krav om utsorteringsgrad fem år etter forskriftens ikrafttredelse for å sikre at kommunene innfører nødvendige tiltak for økt materialgjenvinning av plast i nær framtid. Vi anbefaler at krav til kommuner om utsorteringsgrad i 2030 og 2035 opprettholdes for å nå målene i EU, og slik at kommunene gis langsiktige rammevilkår og klare signaler om ambisjonsnivå med hensyn til 3

4 utsortering og materialgjenvinning av plastavfall. Langsiktige krav kan også drive innovasjon og forbedring av verdikjedene for plast. Vi mener at nytt kapittel 10a kan og bør gjennomføres allerede nå, i tråd med forpliktelser Norge har gjennom EUs reviderte emballasjedirektiv og EUs rammedirektiv om avfall som er innlemmet i EØS-avtalen. Problemstillingen knyttet til behov for klargjøring av grensesnitt mellom kommuner og returselskap vil bli adressert i Miljødirektoratets gjennomgang av produsentansvarsordningene i Norge, og vi vil prioritere dette i arbeidet med forskriftsendringer. Vi anbefaler enkelte klargjøringer, herunder en presisering av at forskriftens virkeområde ikke dekker plastavfall i bl.a. EE-produkter, kjøretøy, tekstiler og drikkevareemballasje som inngår i panteordning. Videre anbefaler vi en presisering av at plikt til utsortering av plastavfall gjelder plastavfall som kan materialgjenvinnes, slik at plast som i liten grad er mulig å materialgjenvinne (f.eks. plast i brukte bleier) ikke blir omfattet. Vi anbefaler også at utsorteringsandel for slikt plastavfall skal beregnes ut fra total mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes som er samlet inn fra husholdningene per år. Landbruksplast Flere høringsinstanser støtter nye krav og legger vekt på forsøplingsfaren ved landbruksplast og behovet for å sikre fortsatt høy materialgjenvinning. Disse instansene mener det er behov for mer regulering av aktører i verdikjeden for landbruksplast, bl.a. for å gjøre det lettere for myndighetene å kontrollere overholdelse av kravene. Vi anbefaler enkelte presiseringer av bestemmelsene om landbruksplast, men foreslår ikke nye krav utover kravene som stod i høringsutkastet. Matavfall og park-/ hageavfall Ingen av høringsinstansene har uttalt seg nærmere om kravene som er foreslått for park- og hageavfall, men de har gitt ulike syn på krav om kildesortering og valg av system for utsortering og innsamling av matavfall. Noen instanser mener at forskriften bør åpne for annen utsortering enn kildesortering av matavfall, slik forskriften er utformet for plastavfall. Basert på vurderinger, særlig knyttet til kvalitet, er vår anbefaling å opprettholde kravet om kildesortering av matavfall. Flere instanser mener at det foreslåtte kravet til utsorteringsgrad for matavfall i kommunene er for krevende. Vår vurdering er fortsatt at et generelt krav til utsortering til kommuner vil være for lite ambisiøst og utløse for lite av potensialet som er nødvendig for å nå materialgjenvinningskravene fra EU. For matavfall anbefaler vi å opprettholde kravet. 4

5 Øvrige innspill Vi mottok også en rekke konkrete innspill til forskriftsforslagets definisjoner og virkeområde. Vi foreslår som følge av dette noen forenklinger som gjør forskriften tydeligere. Utover dette ser vi at det vil være behov for at forskriften følges opp med veiledning. En del aktører etterspurte omtale av konkrete definisjoner og artikler fra EUs rammedirektiv om avfall i vårt forskriftsforslag. Vi arbeider nå med implementering av rammedirektivet i nasjonalt regelverk, og innspill direkte relatert til rammedirektivet dekkes i den prosessen. Vi tok også imot en del innspill til forskriftens dokumentasjonskrav, og om rapportering. Vi ser at det vil være behov for veiledning særlig for dokumentasjonsplikten. Vi foreslår noen justeringer, men ingen vesentlige endringer. Hovedinnhold og konsekvenser av reguleringen Forskriftsforslaget gjelder krav til utsortering og materialgjenvinning av bioavfall (matavfall og park/hageavfall) og plastavfall for husholdningsavfall og næringsavfall som ligner husholdningsavfall. Hovedhensikten er å øke materialgjenvinningen, som det er satt ambisiøse, bindende krav til i EUs rammedirektiv om avfall. Klima- og miljødepartementet (KLD) sendte et oppdrag om å utarbeide forslag til forskrift med krav til utsortering og materialgjenvinning til Miljødirektoratet i Miljødirektoratet vurderte og utredet tre alternative forskriftsmodeller: Alternativ 1: Forskrift med generelt krav til utsortering og levering til materialgjenvinning for næringsliv og kommuner, uten mål om bestemte mengder som må sorteres ut Alternativ 2: Forskrift med et generelt krav til utsortering for næringslivet uten mål om bestemte mengder som må sorteres ut. Krav til oppnådd utsorteringsgrad for 2025, 2030 og 2035 for kommuner, herunder krav om levering til materialgjenvinning Alternativ 3: Forskrift med krav til oppnådd utsorteringsgrad for 2025, 2030 og 2035 og levering til materialgjenvinning for næringsliv og kommuner Miljødirektoratet sendte Klima- og miljødepartementet vårt forslag til forskrift 1. oktober 2018 og en oppdatert versjon ble oversendt 15. mars Av de tre alternativene som ble utredet anbefalte Miljødirektoratet alternativ 2. Vi viser til høringsnotatet for vår vurdering av de ulike alternativene. I vårt forskriftsforslag så vi til EUs bindende krav til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av 'municipal waste', det vil si husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet, og ambisiøse prosentvise mål for materialgjenvinning av slikt avfall; 55 % i 2025, 60 % i 2030 og 65 % i EUs 5

6 mål tar utgangspunkt i hva som faktisk går inn i gjenvinningsprosessen. Vi la til grunn at det må sorteres ut mer avfall enn hva som faktisk går til materialgjenvinning, på grunn av svinn under sortering og behandling. Vi foreslo at kommunene må oppnå en gitt utsorteringsgrad for mat- og plastavfall i 2025, 2030 og 2035, og krav om levering av dette avfallet til materialgjenvinning. For næringsaktører foreslo vi ikke krav til utsorteringsgrad, men et generelt krav til utsortering av husholdningslignende mat- og plastavfall, og krav om levering til materialgjenvinning. For park- og hageavfall fra både husholdninger og næringsliv foreslo vi også et generelt krav til utsortering, i kombinasjon med krav om levering til materialgjenvinning. Vi foreslo at norske behandlingsanlegg og avfallsaktører som mottar utsortert bioavfall og plastavfall til behandling og til eksport, skal sørge for materialgjenvinning av dette avfallet. Nye dokumentasjonskrav skal sikre oppfølging og etterlevelse av forskriften. Forslaget inkluderte også plikter for virksomheter som bruker landbruksplast om sortering og levering til materialgjenvinning. Miljømessige konsekvenser I høringsnotatet ble det estimert at forslaget vil medføre at andelen plastavfall fra husholdningsavfall og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035, og fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035 for bioavfall. Samlet vil dette kunne øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet fra 38 prosent i 2016 til 45 prosent i Administrative konsekvenser Vår vurdering var at alternativ 2 ville gi en forskrift tilpasset både kommuner og næring på en hensiktsmessig måte, hva gjelder administrative konsekvenser. Dette var vurdert opp mot et alternativ 3 med krav til utsorteringsgrad også for næringsliv. Kvantitative mål ville være administrativt krevende for den enkelte næringsvirksomhet, og krevende for myndighetene å følge opp siden det er mange pliktsubjekter. Med denne forskriften vil næringslivet først og fremst måtte komme i gang med utsortering. De administrative konsekvensene for kommunene vil være større ved alternativ 2, men kommunene har i mye større grad enn næringslivet systemer de kan bygge videre på for å ha nødvendig kunnskap om avfallsmengder og -sammensetning. Økonomiske konsekvenser De gjennomsnittlige årlige merkostnadene for alternativ 2 ble anslått til 665 mill. kroner per år i perioden fram til 2035 for husholdningsavfall, og 285 mill. kroner i året for næringsavfall. Merkostnadene er særlig knyttet til to kostnadsdrivere; 1) infrastruktur for innsamling og behandling av avfall og 2) oppfølging av forskriften. Dette innebærer blant annet avfallsanalyser, 6

7 ansattressurser og kommunikasjonstiltak i kommuner og private virksomheter for å sikre at mer avfall sorteres ut til materialgjenvinning. Konsekvensene av forslaget når det gjelder plastavfall må sees i sammenheng med foreslåtte endringer i regelverk for emballasje i avfallsforskriften kapittel 6 og 7. Miljødirektoratet har anslått at ¾ av kostnadene som følger av endringer av emballasjeregelverket er knyttet til de samme konkrete tiltakene for innsamling og behandling av plastemballasje som utløses av kravene i nytt kapittel 10a. Vi viser til høringsnotat og konsekvensutredning for en nærmere redegjørelse av konsekvensene. Innspill fra høringsinstansene og våre vurderinger Miljødirektoratet har mottatt til sammen 21 høringsuttalelser til forslaget. Alle disse innspillene ligger tilgjengelig på Miljødirektoratets høringsside. 1 Høringen ble lagt ut samtidig med høring av endringer i regelverket for emballasje. 2 Flere høringsinstanser har sett de to regelverkene i sammenheng, og gitt høringsinnspill som berører begge forslagene. Enkelte instanser har gitt likelydende innspill til begge høringer og andre har kun levert innspill til èn høring, men med tydelig referanse til den andre. 3 På bakgrunn av høringsinnspill om behov for å klargjøre pliktene til utsortering av plastavfall vurderte vi enkelte endringer som vi sendte på ny høring. 4 Miljødirektoratet mottok 12 høringsuttalelser til denne høringsrunden. Vi gir i dette brevet en oppsummering og vurdering av innspillene som direkte berører forslaget til nytt kapittel 10a. Det kom også flere innspill som ikke er direkte relevante for høringen. Vi har ikke vurdert eller omtalt disse innspillene nærmere. En del høringsinstanser etterspør omtale og vurdering av konkrete definisjoner og artikler i EUs rammedirektiv om avfall som de ikke gjenfinner presisert i vårt forskriftsforslag. Innspill direkte knyttet til dette vil kun i noen grad bli adressert her. Miljødirektoratet implementerer nå EUs rammedirektiv i nasjonalt regelverk. Vi viser her til oppdrag fra KLD om å utarbeide forslag til forskrift om krav til separat innsamling, utsortering og materialgjenvinning av flere avfallstyper, 1 Forslag til forskrift om utsortering av bioavfall og plastavfall 2 Forslag til endringer i regelverk for emballasje 3 Grønt Punkt Norge har levert innspill som støttes av Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF), Virke, Infinitum, Elektroforeningen, REANS, og Batteriretur via høringssiden for forslaget til endringer i emballasjeregelverket DLF, VIRKE dagligvare og DMF har i tillegg levert eget innspill. 4 Krav til utsortering av plastavfall - høring av enkelte endringer 7

8 som har frist 15. februar Nevnte oppdrag fra KLD har også en del om å utrede krav til differensiering av avfallsgebyr, der fristen er 30.juni I hovedsak ønsker høringsinstansene et obligatorisk krav til utsortering velkommen. Flere støtter at utsortering er viktig for å ta vare på ressurser i avfallet og nå nasjonale og europeiske målsettinger og krav. Miljødirektoratet har mottatt særlig mange innspill til kommunens plikter. Vi har sammenstilt innspillene etter forskriftsforslagets utforming. Vi vurderer og oppsummerer våre vurderinger og anbefaling løpende. Etter vår vurdering medførte kommentarene fra høringsinstansene et behov for å endre forslaget som ble sendt på høring. I tillegg til å foreslå mindre endringer og presiseringer i forskriftsforslaget, foreslår vi å endre kravstillingen til kommunen når det gjelder utsortering av plastavfall. Forslaget er en mellomløsning mellom to alternative forskriftsreguleringer (alternativ 1 og 2) som ble belyst i høringen. Vi vurderer at de foreslåtte endringene ikke gir behov for ny høring. Uttalelse fra Regelrådet Regelrådet har gitt en uttalelse til den delen av forslaget som retter seg mot næringslivet og konkludert med at forslaget er tilstrekkelig utredet. De konstaterer at virkeområdet for forslaget er betydelig og berører et bredt spekter av små og store virksomheter. Regelrådet mener det er en styrke ved utredningen at den har vurdert og hensyntatt administrative byrder som kan være særlig krevende for mindre virksomheter. 1. Overordnede innspill om plast og plastavfall I dette kapitlet omtaler vi overordnede innspill til sammenhengen mellom utsorteringsforskriften (nytt kapittel 10a i avfallsforskriften) og emballasjeregelverket (endringer i kapittel 6 og 7 i avfallsforskriften). Innspill som er relevante for konkrete plikter til f.eks. kommuner er omtalt i senere kapitler Høringsinstansenes innspill Innspill om at nye krav for plastavfall bør trekkes Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs Avfall og Ressurs mener at både bestemmelsene om plastavfall i nytt kapittel 10a og foreslåtte endringer i emballasjeregelverket bør trekkes tilbake. Kommunesektorens organisasjon (KS) og flere enkeltkommuner og kommunale avfallsselskap har gitt innspill i tilsvarende retning. Vår forståelse er at innspillene ikke er rettet mot landbruksplast. Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs hevder at det allerede skjer en lovstridig subsidiering eller støtte til returselskapene for emballasje ved at kommunene betaler en andel av kostnadene som 8

9 skulle vært dekket av produsentene. Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs har innhentet en juridisk vurdering fra professor Erling Hjelmeng ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo om dette. KS viser også til professor Hjelmeng sine vurderinger i sitt innspill og gir uttrykk for samme syn som Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs. Blant annet hevder de at forslaget strider med prinsippet om at forurenser betaler fordi plastemballasje allerede er underlagt produsentansvar, noe som forutsetter at kostnader knyttet til håndtering av avfall dekkes av produsenten. De mener videre at forslaget vil være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser og regelverket for statsstøtte fordi produsentene dermed unngår en kostnad som ville ha påløpt under "normale markedsvilkår", og at denne i stedet dekkes av offentlige midler. Dette hevder de også innebærer et brudd på selvkostprinsippet. Både KS og Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs viser til pågående gjennomgang av produsentansvaret i Norge, som følge av KLD sitt oppdrag til Miljødirektoratet av 12. november KS og Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs ønsker at dette oppdraget sluttføres før det gjennomføres andre endringer i regelverk som berører avfallstyper omfattet av utvidet produsentansvar. En rekke andre aktører, herunder næringslivsaktører, returselskap for emballasje, miljøorganisasjoner og bransjeorganisasjoner, og enkelte kommuner har gitt høringsinnspill som støtter innføring av nye krav, og disse har ikke argumentert for at de forslåtte endringene som berører plast skal trekkes tilbake. Blant annet er Avfall Norge, Norsk Industri og Avfallsklynge Nord, som representerer syv avfallsselskap, positive til nye utsorteringskrav dersom kravstillingen til kommuner endres, se kapittel 5. SeSammen, som er et samarbeid mellom om lag 12 kommunale avfallsselskap i Midt-Norge, IVAR, BIR, Trondheim kommune og Trondheim renholdsverk støtter Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs sin høringsuttalelse. Oslo kommune ber ikke om utsatt innføring av forslaget i sin høringsuttalelse, men uttrykker at de savner mer vurdering av sammenhengen mellom de to foreslått regelverkene (nytt kap 10a og endringer i regelverk for emballasje). Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs, KS og Avfall Norge har fremmet ulike syn på hvorvidt nye krav til plast bør innføres, og flere kommunale avfallsselskap er medlem i flere av organisasjonene. Det er derfor uklart hva flere kommuner og kommunale avfallsselskap mener, med unntak av de som har levert egne høringsinnspill på dette tema (BIR, Oslo kommune, Trondheim kommune, Trondheim renholdsverk, IVAR, og selskapene som inngår i SeSammen og Avfallsklynge Nord). Behov for klargjøring av roller og ansvar - plastavfall Avfall Norge, Grønt Punkt Norge, KS, Samfunnsbedriftene AR, WWF, Naturvernforbundet, Framtiden i vår hender med flere, framhever viktigheten av en klargjøring av roller, ansvar og 9

10 kostnadsdeling mellom aktørene når det gjelder plastavfall. Aktørene viser særlig til nye krav til produsentansvarsordninger som følger av EUs rammedirektiv om avfall, og Miljødirektoratets gjennomgang av ordninger for utvidet produsentansvar i Norge. Grønt Punkt Norge mener denne gjennomgangen er svært viktig, og at det er avgjørende å forbedre dagens system for å lykkes i å møte økte EU/EØS-krav til materialgjenvinning i WWF mener at både kommuner og produsentene må ta sin del av ansvaret for håndtering av plastavfall, og mener det er behov for en nasjonal plan for plastavfall. WWF viser til prinsippet om at "forurenser betaler", og artikkel 8a i EUs rammedirektiv om avfall herunder at produsenter skal dekke "nødvendige kostander" i ordninger for utvidet produsentansvar. WWF viser videre til innspillet de ga til avfallsforskriften kapitel 6 og 7 sammen med Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender, om at kommunenes nødvendige kostnader til innsamling, transport, sortering og materialgjenvinning av plastavfall bør dekkes av produsentene. I det samme innspillet hevder disse aktørene at det er uklart hvilke kostnader returselskapene skal dekke som følge av det forslåtte regelverket, og de ber om at dette tydelig defineres for å unngå at kostander som skal dekkes av produsenter blir dekket av de kommunale avfallsgebyr. Oslo kommune mener det er uheldig at Miljødirektoratet deler opp forslag til nye rammebetingelser for plast i adskilte prosesser, de savner omtale av gjeldende logistikk for innsamling og mottak av plast og mener at de nye kravene kan medføre at kommunene må ta ansvar for første del av sortering før viderelevering til returselskap Utvidet produsentansvar for mer plast Flere aktører, herunder WWF, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender og Zero tar til orde for at produsentansvaret for plastemballasje bør utvidet til mer/all plast, for å sikre insentiver for forbrukere og produsenter for materialgjenvinning og sirkulære løsninger Miljødirektoratets vurdering Innspill om at nye krav for plastavfall bør trekkes Økt materialgjenvinning av plast vil redusere utslipp av klimagasser, og utnytte tilgjengelige ressurser bedre. Forskriftsforslaget er en oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 45 ( ) Avfall som ressurs avfallspolitikk og sirkulær økonomi, der Stortinget ber Regjeringen om å stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet. Forslaget følger også opp avfallsstrategien fra 2013 og anbefalinger fra Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Foreslåtte nye krav i nytt kapittel 10a i avfallsforskriften er en viktig del av Norges gjennomføring av endringer i rammedirektivet om avfall fra Vi viser også til Miljødirektoratets tiltaksanalyse fra 2021 for 10

11 oppnåelse av EUs mål for 'municipal waste' i rammedirektivet om avfall. 5 Analysen viser at mange tiltak må gjennomføres i en eller annen form, og Miljødirektoratet anbefaler at flere relevante virkemidler utredes nærmere. Miljødirektoratet er uenig i at dagens regelverk og foreslåtte endringer utgjør et brudd på EØSavtalen, selvkostprinsippet og prinsippet om at forurenser-betaler. Vi er enige med Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs i at dagens kapittel 7 og forslaget som har vært på høring, skiller mellom et økonomisk og et operasjonelt ansvar for utsortering og håndtering av emballasjeavfall. Det operasjonelle ansvaret ligger hos returselskapene, jf. 7-9, mens det økonomiske ansvaret ligger på produsentene, jf Vi er derimot ikke enige i at det økonomiske ansvaret er et eneansvar. Det er ingenting i ordlyden som tilsier at kostnadene skal dekkes av produsentene alene. Produsentansvarsordninger hviler, som professor Hjelmeng påpeker i sin utredning, på prinsippet om at forurenser betaler. Etter Miljødirektoratets mening er ikke dette prinsippet i veien for at produsentene deler kostnadene med de som faktisk har generert avfallet, nemlig forbrukerne. Dette gjøres ved at kommunen dekker noen av kostnadene ved innsamling og håndtering av emballasjeavfallet gjennom avfallsgebyret. Den nærmere kostnadsfordelingen mellom produsentene og kommunene, er det etter både dagens regelverk og de foreslåtte endringene, opp til partene å bli enige om. Dermed innebærer ikke kostnadsfordelingen som følger av dagens regelverk og de foreslåtte endringene noen økonomisk fordel for produsentene i strid med prinsippet om forurenser betaler og selvkostprinsippet, og det er heller ikke snakk om noe brudd på EØS-avtalen og reglene om statsstøtte. Behov for klargjøring av roller og ansvar - plastavfall Miljødirektoratet understreker samtidig at det er behov for å klargjøre ansvarsfordelingen mellom kommuner og returselskap i regelverket for emballasje, jf. vår anbefaling i første del av gjennomgangen av produsentansvaret av 15. mars Samarbeid mellom kommuner og returselskap er nødvendig for å klare nåværende og nye økte krav til materialgjenvinning av plast, og det er viktig med et avklart ansvarsforhold mellom disse aktørene. I praksis er dette i stor grad et spørsmål om fordeling av kostnader mellom kommunale avfallsselskap/kommuner og produsenter av emballasje. 5 M-2021 "Analyse av tiltak og virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall." 6 Svar fra Miljødirektoratet til KLD på del 1 av oppdrag om gjennomgang av utvidet produsentansvar i Norge, saksnr 2020/

12 Vi er enige i at EUs rammedirektiv om avfall, særlig minimumskravene til utvidet produsentansvar i artikkel 8a, medfører behov for å klargjøre roller og ansvar, blant annet den økonomiske ansvarsdeling mellom kommuner og produsenter. Disse bestemmelsene om kostnadsdekning er derimot ikke gjeldene før 5. januar 2023 for ordninger som er opprettet før 4. juli 2018, som den norske ordningen for emballasje. Vi ser også at forslåtte nye krav til plastavfall for returselskap og kommuner kan forsterke dagens utfordringer knyttet til grensesnitt og ansvarsdeling. Disse problemstillingene vil adresseres i pågående gjennomgang av utvidet produsentansvar, der vi skal vurdere og foreslå hvordan minimumskravene til produsentansvar skal gjennomføres. Samlet vurdering Samlet sett mener vi høringsinnspillene ikke gir grunnlag for å trekke foreslåtte nye krav til plast. Miljødirektoratet mener likevel at innretningen av kravene rettet mot kommuner bør justeres, dette blir omtalt i kapittel Utvidet produsentansvar for mer plast En utvidelse av produsentansvarsordningen for emballasje til å omfatte mer plast har ikke vært utredet eller hørt. Miljødirektoratet vil vurdere innspill knyttet til dette i del 2 av vår pågående gjennomgang av produsentansvaret. 2. Formål 2.1. Høringsinstansenes innspill Oslo kommune har spilt inn et forslag til endret formålsparagraf for å få frem at det er et formål å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall. Oslo kommune, Avfall Norge, m.fl, mener også at formuleringen av 'lignende avfall fra næringslivet', som benyttes i formålsparagrafen, er en uklar definisjon. Se også omtale av dette under definisjoner Miljødirektoratets vurdering Vi er enige i at ordlyden i formålsparagrafen med fordel kan omformuleres slik Oslo kommune foreslår. Formålsbestemmelsen vil med dette også gjenspeile formålene som fremgår av rammedirektivet om avfall i større grad. Fordi landbruksplast ikke er å anse som husholdningslignende næringsavfall, vurderer vi for øvrig at det er nødvendig å endre ordlyden i formålsbestemmelsen slik at denne angir at formålet med kapitlet er "å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall ", uten å innskrenke formålet til materialgjenvinning av (husholdnings)lignende avfall fra næringslivet. Dermed fjernes også formuleringen som flere av høringsinstansene mente var uklar. 12

13 3. Virkeområde 3.1. Høringsinstansenes innspill Oslo kommune foreslår en endring i 10a-2 om virkeområde slik at formuleringen 'husholdningslignende avfall' ikke benyttes. De foreslår at bestemmelsene i kapitlet skal gjelder matavfall, park- og hageavfall og plastavfall fra husholdninger og fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Både Avfall Norge og IVAR har innspill om at det er behov for en tydeliggjøring av kravet om utsorteringsgrad. IVAR stiller spørsmål om basis for å beregne utsorteringsgrad, dvs. hvilken avfallsmengde som utgjør 100 %. Disse innspillene har relevans for virkeområdet, og blir også omtalt i kapittel 5 om kommunens plikter Miljødirektoratets vurdering Første ledd i forskriftens bestemmelse om virkeområde angir at kapitlet gjelder matavfall, parkog hageavfall og plastavfall fra husholdninger og fra offentlige og private virksomheter og institusjoner som genererer husholdningslignende avfall. Videre angir andre ledd at bestemmelsene i dette kapitlet også gjelder landbruksplast. Første og andre ledd er kun en gjentakelse av kravene og pliktene slik disse allerede fremgår av 10a-4, 10a-5 og 10a-6, sammenholdt med definisjonene av husholdningsavfall og husholdningslignende avfall i forskriftens 10a-3. Etter vårt syn er denne delen av bestemmelsen om virkeområde overflødig, og vi foreslår at den fjernes. Dermed fjernes også formuleringen som Oslo kommune mente var uklar. Bestemmelsen presiserer i tredje ledd at forskriften ikke gjelder papir, kartong og trevirke. Vi vurderer at dette er en unødvendig presisering, når det ikke er inntatt noen krav eller plikter knyttet til slike materialer/avfallstyper i forskriften. Vi foreslår derfor at denne presiseringen fjernes. På bakgrunn av innspillene om beregning av utsorteringsgrad for plastavfall ser vi behov for å tydeliggjøre forskriftens virkeområde. I utredningen som ledet fram til de foreslåtte utsorteringsgradene for plast, var det flere avfallstyper som ikke inngikk i beregningsgrunnlaget for total mengde plastavfall. Dette gjelder bl.a. plastavfall i klær og tekstiler, EE-avfall, kasserte batterier, madrasser og annen skumplast, bygge- og anleggsavfall, sanitærprodukter, herunder bleier og bind, vedsekker, tauverk, presenninger, fiberduker og diverse sammensatte produkter, herunder møbler, hvor plast bare er en begrenset andel. Plikten til utsortering av plastavfall gjelder plastavfall fra husholdninger og liknende plastavfall fra virksomheter, dette innebærer viktige avgrensninger. Samtidig ser vi at denne avgrensingen ikke er fult ut dekkende sammenliknet med avgrensingene som er lagt til grunn i utredningen. Vi ser også behov for å tydeliggjøre 13

14 avgrensinger mot avfallstyper som i noen tilfeller kan være husholdningsavfall eller husholdningslignende næringsavfall, men som i utgangspunktet inngår i andre avfallsstrømmer og som håndteres gjennom andre ordninger og reguleringer. Vi foreslår derfor at det i virkeområdet framkommer at bestemmelsene i forskriften ikke gjelder følgende avfallstyper: EE-avfall som er omfattet av kapittel 1 Kasserte fritidsbåter som er omfattet av kapittel 2 Kasserte batterier som er omfattet av kapittel 3 Kasserte kjøretøy som er omfattet av kapittel 3 Kasserte dekk som er omfattet av kapittel 5 Drikkevareemballasje som inngår i panteordning Farlig avfall som er omfattet av kapittel 11 Bygge- og riveavfall Tekstilavfall Vår forståelse er at høringsinstansene heller ikke har forstått forslaget slik at disse avfallstypene er omfattet. Listen over avfallstypene, med unntak av "farlig avfall", var del av høringen av enkelte endringer som vi gjennomførte 1.oktober til 12.november. Høringsinstansene var positive og støtter listen med avfallstyper som ikke er omfattet av virkeområdet i 10a-2. Videre foreslo vi i den andre høringen å avgrense utsorteringskravet for plast ytterligere i bestemmelsene 10a-4, 10a-5 og 10a-6, slik at plikten til utsortering av plast kun gjelder plast som er egnet for materialgjenvinning. Dette er omtalt i kapitlene 6, 7 og 8. Fordi nedbrytbar plast i utgangspunktet ikke er egnet for materialgjenvinning og dermed ikke omfattes, så vi ikke lengre behov for å unnta nedbrytbar plast fra virkeområdet i forskriften, og foreslo derfor å slette unntaket for nedbrytbar plast i virkeområdet. Etter den andre høringen fikk vi en rekke innspill på presiseringen "egnet for materialgjenvinning". Se kapittel 6.3 for våre vurderinger. Vår anbefaling etter høringen er at vi endrer til formuleringen "kan materialgjenvinnes" i stedet. Vi mener fortsatt at det ikke er behov for å unnta nedbrytbar plast fra virkeområdet. 4. Definisjoner 4.1. Høringsinstansenes innspill Definisjonen av husholdningslignende avfall Regelrådet påpeker at Miljødirektoratet kunne gitt en grundigere beskrivelse av hva som menes med 'avfall som ligner husholdningsavfall'. Avfall Norge foreslår at 'husholdningslignende avfall' erstattes og heller defineres som 'næringsavfall som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall'. De påpeker videre at formuleringen "som oppstår hos offentlige og private virksomheter og institusjoner" da vil bli overflødig. 14

15 Oslo kommune og IVAR mener at 'husholdningslignende avfall' er en uklar definisjon og at forskriften gir et diffust grensesnitt. IVAR foreslår at alle typer mat-/hage-/plastavfall skal omfattes og at dette gjenspeiles i 10a-2,3,5. Oslo kommune mener utsortering av mat-, hage og plastavfall skal gjelde alle næringsvirksomheter, inklusiv landbruk, industri, bygg- og anlegg og tjenesteytende næringer med flere. Samfunnsbedriftene mener forskriften kan forenkles ved å slå sammen definisjonene i 10a-3 a og b, samt at kravene til sortering gjelder alt som omfattes av 'municipal waste' Definisjonen av materialgjenvinning Energigass Norge mener definisjon av biologisk behandling, slik den er utformet i høringsnotatet, bør tas inn. De mener dette er viktig fordi det gjør tydelig at materialgjenvinning omfatter produksjon av biogass. IVAR påpeker at det er uklart hva som defineres som materialgjenvinning. De mener pyrolyse også er en form for biologisk behandling som må inn i forskriften Definisjonen av landbruksplast Grønt Punkt Norge mener at definisjonen av landbruksplast må tydeliggjøres, og foreslår at produkter som er emballasje strykes fra definisjon av landbruksplast. Norges bondelag mener også det må tydeliggjøres hva som inngår i avfallsforskriften kapittel 7 og hva som inngår i nytt kapittel 10a Miljødirektoratets vurdering Definisjon av husholdningslignende avfall Flere høringsinstanser viser til definisjonen av 'municipal waste' i rammedirektivet om avfall. Innholdsmessig svarer definisjonene av husholdningsavfall og 'husholdningslignende avfall' i forskriftsforslaget til det samme avfallet som omfattes av 'municipal waste'. Miljødirektoratet ser at definisjonen av husholdningslignende avfall med fordel kan knyttes opp mot definisjonen av næringsavfall i forurensningsloven 27a. Vi anbefaler at definisjonen av husholdningslignende avfall forenkles og klargjøres noe ved å innta en henvisning til denne definisjonen. Vårt forskriftsforslag gjelder for avfall som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall. Vi ser at det vil være et behov for veiledning her. Tjenesteytende næringer er inkludert i forskriftsforslaget. Det næringsavfallet vi adresserer med forskriften vil hovedsakelig genereres av spise- og serveringssteder, dagligvarebransjen og andre tjenesteytende næringer, i tillegg til kantiner og kontorer hos industrivirksomheter. Produksjonsavfall fra matindustri er ikke omfattet, 15

16 men matavfallet fra kantinen knyttet til den samme virksomheten vil være omfattet. Å erstatte definisjonen av "husholdningslignende avfall" med en definisjon av "næringsavfall" vil innebære at forskriftsforslaget endres til å gjelde 'alt' næringsavfall, noe som ville vært et helt annet forslag enn det som har vært på høring. Etter vårt syn vil en slik endring være omfattende og endre hele forskriftens innretning, og medføre behov for ytterligere utredning og ny høring. Vi foreslår derfor her ingen slik utvidelse av forskriften. Vi er ikke enige i Samfunnsbedriftenes forslag til forenkling av forskriften ved å slå sammen definisjonene i 10a-3 a og b. Det er vår vurdering at dette ikke kan la seg gjøre fordi definisjonene peker på/henger sammen med ulike pliktsubjekter i forskriften Definisjonen av materialgjenvinning Definisjonen av materialgjenvinning i forskriften svarer innholdsmessig til definisjonen av materialgjenvinning i rammedirektivet om avfall. Etter rammedirektivets artikkel 11a (4) om rapportering av materialgjenvinning kan behandling av bioavfall ved kompostering og produksjon av biogass telles som materialgjenvinning, dersom behandlingen genererer kompost eller biorest som videre vil bli brukt som et gjenvunnet produkt, materiale eller substans. Det vil si at ved biogassproduksjon må en også se til disponering av bioresten, og ikke produksjonen av biogass alene. Rammedirektivet har ikke spesifiserte krav for bioavfall som går til andre behandlingsmetoder. Artikkel 3(8) i gjennomføringsrettsakt 2019/1004 om beregning og rapportering av data i samsvar med rammedirektivet om avfall handler om avfall som tilføres gjenvinningsprosesser som resulterer i både nytt materiale og energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser. Ifølge denne bestemmelsen skal det for slike prosesser brukes en massebalansetilnærming for å avgjøre mengde avfall som blir materialgjenvunnet. EU-kommisjonen har satt i gang en prosess der JRC skal vurdere nye teknologier med 'multiple outputs' og gi anbefalinger til EU-kommisjonen for hvorvidt regler for massebalanse bør nedfelles i veiledning eller i lovverket. De vil blant annet se nærmere på kjemisk gjenvinning av plast, herunder pyrolyse, og pyrolyse av bioavfall. Miljødirektoratet vil følge dette arbeidet. Vi foreslår ikke å endre eller presisere definisjonen av biologisk behandling eller materialgjenvinning i forskriften på nåværende tidspunkt Definisjonen av landbruksplast Definisjonen av landbruksplast omfatter enkelte produkter som er emballasje som gjødsel- og såkornsekker, i tillegg til produkter som ikke er emballasje som rundballeplast og solfangerfolie. All emballasje er omfattet av utvidet produsentansvar regulert i avfallsforskriften kapittel 7. Vi mener at kravet til landbruksvirksomheter om utsortering både kan og bør omfatte plast- 16

17 emballasjeavfall og andre typer plastavfall, tilsvarende kravene som rettes til kommuner og andre næringsvirksomheter. Dersom avfallstyper som er emballasje fjernes fra definisjonen av landbruksplast vil dette vesentlig endre innholdet i forskriften. Vi mener at innspillene fra Grønt Punkt Norge og Norges Bondelag ikke gir grunnlag for å gjøre det. Vi viser også til at vi har foreslått enkelte presiseringer av definisjonene av emballasje og emballasjeavfall i avfallsforskriften 7-3 bokstav a og b, som var på høring samtidig med nytt kapittel 10a. Vi anbefaler at definisjonen i forslaget opprettholdes. Kravene til utsortering og materialgjenvinning i forskriften 10a-6 gjelder landbruksplast som har blitt avfall. Vi vurderer derfor at definisjonen av landbruksplast i 10a-3 bokstav f) bør erstattes med en definisjon av landbruksplastavfall, og at denne definisjonen bør knyttes opp til definisjonen av plastavfall i bokstav e). Med dette vil alle de ulike avfallstypene som kravene i forskriften retter seg mot, være definert i 10a Definisjonen av plastavfall Plastavfall er i forskriftsforslaget definert som "plastemballasje og andre kasserte plastprodukter (..)" Miljødirektoratet ser at definisjonen er noe uklar, og at den med fordel kan knyttes opp mot avfallsdefinisjonen i forurensningsloven 27. Vi anbefaler å innta en henvisning til denne definisjonen, samtidig som vi også foreslår en omformulering av ordlyden i definisjonen av plastavfall. Forslaget innebærer ingen endring av definisjonens innhold. Forslaget var del av endringene som ble hørt 1.oktober til 12. november. Høringsinstansene støttet dette endringsforslaget og det ble påpekt at det var positivt med en tydelig referanse til 27. For øvrig anbefaler vi å presisere hvilke avfallstyper som kravene i forskriften ikke gjelder i forskriftens virkeområdebestemmelse, se punkt Innspill om kildesortering og teknologier I dette kapitlet omtaler vi innspill vi har mottatt om kildesortering, ulike sorteringsteknologier og 'separat innsamling'. Som nevnt innledningsvis vil innspill direkte knyttet til konkrete definisjoner og artikler i EUs rammedirektiv om avfall kun i noen grad bli adressert her. Miljødirektoratet implementerer EUs rammedirektiv i nasjonalt regelverk også i andre prosesser, jf. tidligere nevnte oppdrag fra KLD. 17

18 5.1. Høringsinstansenes innspill Innspill om krav til separat innsamling Oslo kommune etterlyser en omtale av rammedirektivet om avfall sine bestemmelser om separat innsamling av bioavfall i artikkel 22 og artikkel 11 om separat innsamling av papir, metall, plast, glass og tekstiler. Follo Ren viser til de samme artiklene og henvisningene til unntaksbestemmelsene i artikkel 10(2) og (3). De mener at disse presiseringene fra rammedirektivet bør komme tydeligere frem i norsk forskrift og at det er nødvendig med en presisering av hvorvidt kildesortering er ensbetydende med separat innsamling. Oslo kommune foreslår en norsk definisjon av separat innsamling og at en norsk forståelse tas inn i 10a-3 og at definisjonen sees i sammenheng med forslag om endring av kap. 6 og 7 og fremtidig regulering av produsentansvar Innspill om kildesortering og teknologier Ingen av instansene har uttalt seg spesifikt om kravet om kildesortering som er foreslått for parkog hageavfall, men høringsinstansene har ulike syn på krav om kildesortering og valg av system/ teknologi for utsortering og innsamling av matavfall og plastavfall. Om sentralsortering av plastavfall Follo REN, IVAR og Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs støtter forskriftsforslagets innretning med at krav om kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering. Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs er opptatt av at kommunene skal stå fritt til å velge løsninger for innsamling og sortering av avfall. Avfallsklynge Nord mener at valg av teknisk løsning for utsortering må avgjøres på kommunenivå, men er samtidig kritiske til fritak fra kildesortering fordi de mener at kildesortering også har en indirekte effekt på forbrukernes holdninger og innsats på andre miljøområder. Avfallsklynge Nord mener at ettersorteringsanlegg i tillegg til kildesortering er en bedre løsning enn sentralsortering. Oslo kommune påpeker at Miljødirektoratet i sitt høringsnotat ikke dokumenterer at kildesortering av plast ikke kan gi en tilstrekkelig utsorteringsgrad, men samtidig legger til grunn at optiske sorteringsanlegg for kildesortert avfall blir avviklet til fordel for sentrale sorteringsanlegg. Spesielt om matavfall Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs og IVAR påpeker at forskriften bør gi en mulighet for annen utsortering av matavfall, slik det er gitt for plast. 18

19 Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs mener at separat innsamling av matavfall må være hovedprinsipp, men at kravet må kunne fravikes. Dette er begrunnet i at det er betydelige mengder matavfall igjen i restavfallet, selv etter kildesortering. Sammen med Follo Ren mener IVAR at teknologi kan bidra som et supplement til kildesortering av matavfall, og at kildesortering bør kunne erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsgrad. IVAR hevder at sentralsortering må til som supplement for at urbane strøk skal nå 70 % utsortering. IVAR viser til pilotforsøk gjennomført blant annet på sitt anlegg, der det organiske materialet er trukket ut av restavfallet etter sentralsortering. Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs, IVAR og Follo Ren mener at en slik organisk fraksjon kan behandles og gi en kvalitet som er sammenlignbar med matavfall som er kildesortert, og er innenfor gjeldende regelverk for gjødselvareprodukter. Avfall Norge støtter kildesortering av matavfall. De mener at rene avfallsstrømmer for bioavfall er viktig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet og en konkurransedyktig pris på sluttproduktene. De peker også på at innblanding av matavfall i annet avfall resulterer i tilgrising og redusert kvalitet på andre avfallstyper som ellers kunne vært sortert ut og materialgjenvunnet. Bondelaget løfter at kvalitet på biorest er viktig. De støtter derfor strenge krav for avfallsstrømmen fra bioavfall. Sett fra deres ståsted er det viktig at det kommer minimalt med plast inn i behandlingsanleggene, og de ønsker derfor nasjonale rammer for hvordan kommuner skal håndtere matavfall. De mener at plastposer uansett ikke vil gi god nok kvalitet og foreslår bruk av papirposer. Om optisk posesortering Avfallsklynge Nord og Oslo kommune mener det er uheldig at det i konsekvensutredningen er forutsatt at eksisterende anlegg for optisk posesortering fases ut til fordel for sentralsortering. Avfallsklynge Nord hevder at en overgang fra eksisterende tjenester til sentralsortering vil gi økte utslipp og store kostnader, og viser til utredninger for enkelte kommuner der man bl.a. har sett på behovet for et økt antall transporter og beholdere. Når det gjelder matavfall mener SeSammen at kildesortering med optisk sortering er en løsning som har gevinst for logistikk og klima, særlig i spredtbygde områder og peker på at store investeringer ikke uten videre kan skrinlegges. De mener det vil være særlig utfordrende for kommuner å nå kravene for matavfall i SeSammen mener det bør være en unntaksmulighet fra kravet til utsorteringsgrad for matavfall i 2025 for de selskapene som har kildesortering med optisk sortering og kan dokumentere en miljøeller samfunnsøkonomisk gevinst. 19

20 5.2. Miljødirektoratets vurdering Innspill om krav til separat innsamling Kravene i dette forskriftsforslaget er knyttet til utsortering av avfall, men regulerer ikke innsamlingen. Definisjonen av kildesortering er ikke det samme som rammedirektivets definisjon av separat innsamling. Med kildesortering viser vi til aktivitet på det tidspunktet avfallet oppstår og kasseres/ kastes. Innsamling er en aktivitet som skjer etter at avfallet er kassert. For plastavfall åpner forskriftsforslaget for at kildesortering kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsgrad som kildesortering. Dette innebærer at innsamling av plastavfall som del av restavfallet for videre sortering av restavfall kan benyttes for å oppfylle kravet om utsortering av plastavfall. I de kommunene som har innført sentralsortering blir plastavfall samlet inn sammen med restavfall. Dette er altså ikke separat innsamling av plastavfall. Miljødirektoratet vurderer nå implementering av EUs rammedirektiv om avfall og relevante bestemmelser om separat innsamling, herunder hvordan krav om 'separat innsamling' skal gjennomføres i norsk regelverk, og vi skal svare Klima- og miljødepartementet på et oppdrag om dette innen 15. februar Miljødirektoratet legger likevel til grunn allerede nå at en eller flere av unntaksmulighetene fra kravet om separat innsamling i artikkel 10 (3) i EUs rammedirektiv om avfall vil kunne komme til anvendelse for innsamling av plastavfall sammen med restavfall, dersom avfallet gjennomgår sentralsortering og plastavfallet sorteres ut. EU-Kommisjonens Joint Research Center (JRC) arbeider nå med en studie om separat innsamling av husholdningsavfall og liknende avfall fra næring ('municipal waste'). Studien vil løpe ut 2022 og vil vurdere harmonisering av systemer for separat innsamling. Ifølge JRC vil rollen til ulike teknologier for oppsamling, innsamling og sortering også undersøkes. Norge bidrar med faglig underlag til denne prosessen og har fremmet innspill om at sentralsortering av plastemballasje og visse andre avfallstyper i kombinasjon med kildesortering er nødvendig for å nå de ambisiøse EUmålene for materialgjenvinning av avfall, særlig i byer og andre urbane områder Innspill om kildesortering og teknologier Forskriften stiller krav om kildesortering og utsorteringsgrad for kommunene. For plastavfall åpnes det for annen sortering. Utover dette står kommunene og næringsvirksomhetene fritt til å velge løsninger. Vi ser i dag at kommuner velger svært ulike teknologiske løsninger, noe som gir ulike kostnader og ulike nivåer av materialgjenvinning. 20