Bokmelding. Ragnhild Strauman og Bernd Krupka (red.): Sang for livet! Salmene og sangen i Den norske kirkes trosopplæring (IKO-Forlaget
|
|
- Leon Eliassen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bokmelding Ragnhild Strauman og Bernd Krupka (red.): Sang for livet! Salmene og sangen i Den norske kirkes trosopplæring (IKO-Forlaget 2020) Anmeldt av Tone Synnøve Øygard Steinkopf, domkantor i Molde. E-post: tonesos@molde.kirken.no Eg har mange år som kantor med ansvar for korarbeid og aktiv deltaking i trusopplæringsarbeid bak meg. For nokre år sidan var eg på seminar i Bodø der Ragnhild Strauman og Bernd Krupka la fram nokre av funna som dei presenterer i denne boka. Eg syntes tematikken var svært interessant, og eg var spent på det vidare resultatet. Korleis fungerer det i bokformat og med mange fleire forfattarar? Strauman og Krupka har skrive og samla denne boka med utgangspunkt i forskingsprosjektet «Bruk av salmer og sanger i Den norske kirkes trosopplæring» der deler av materialet frå forskinga vert teke med i boka. I tillegg har dei utfordra enkeltpersonar til å skrive om ulike fagfelt knytt til trusopplæring, pedagogikk, filosofi og historie med salmar som utgangspunkt. Boka skal vere ei kjelde til inspirasjon for alle som har hjarte for song og musikk i trusopplæringa. Den vender seg spesielt til kyrkjemusikarar, kateketar, kyrkjelydspedagoger og andre kyrkjeleg tilsette som arbeider med barn og unge opp mot gudsteneste, i kor, i konfirmasjonstid og andre trusopplæringstiltak. Boka har òg som mål å gi «økt kunnskap om salmesangen, og økt forståelse av salmens betydning og potensial i trosopplæringen i vår tid». Boka har eit introduksjonskapittel som gjev oversikt over innhald og bakgrunn. Det skildrar dei ulike forfattarane og formålet med boka. I kapittel to legg Strauman fram forskingsprosjektet. Det er stort utval av materiale som blir presentert. Me får informasjon om forskingsmetode, utval og kategorisering. Salmar sjanger og innhald, geografi, kyrkjelydar, trusopplæringstiltak, konfirmantar, kor, gudsteneste, fagansvarleg det er mykje som skal samlast og analyserast opp mot einannan. Og alt vert samla i ei drøfting på slutten. Hallgeir Elstad skriv om det historiske. Han tek oss med gjennom historia og dreg opp linjene av salmar og salmebøker, heim og skule, trusopplæring og utviklinga på desse felta. Det samiske perspektivet er via eit eige kort kapittel. Strauman gir her eit innblikk i samisk kultur og salmar og kva det er i ein trusopplæringskontekst, samt korleis nytte det samiske metodisk. Ein vert utfordra til å våge å gå inn i den samiske kulturen og dra veksel på alt det gode som finst der. Også Hans Olav Baden i sin artikkel løftar fram samiske salmar. [179]
2 Øivind Varkøy skriv om sangens funksjon i Kirkens liv i eit musikkfilosofisk og mystisk perspektiv. Filosofi, teologi og musikk og salmar frå Adam og Eva, til antikken, til vår tid her er eit stort spenn i tid og mange ulike refleksjonar. Merete Thomassen skriv om teologisk antropologi. Ho har valgt seg ut enkelte salmar som vert nytta ved trusopplæringstiltak, og drøftar innhaldet i dei. Her vert mange spørsmål stilt om dei ulike perspektiv i salmane og drøfta mellom anna inn mot ulike aldersgupper. Gjennom analysen av salmen «Å kor djup er Herrens nåde» skriv Thomassen at denne salmen er valgt ut ved å vere brukt på Lys vakentiltak. Mot slutten av denne analysen spør ho om kor forståeleg denne salmen er for barn som deltek på eit tiltak som er laga for åtteåringar. Trusopplæringstiltaket Lys vaken er for elleveåringar. Eg vel å tru at dette er feilskrive, men eg vel å gjere lesaren merksam på det. Og om spørsmålet er like relevant overfor ein elleveåring, det ser eg ikkje vekk ifrå. Hans Olav Baden går praktisk til verks i sitt kapittel. Han skriv om salmeboka og dei ulike utgåvene, om koralbok, besifring, digitale løysingar, noteforlag med meir. Og så fortel han konkret om eit utval salmar, om innhald, melodi og bruk. Han syner korleis ein kan nytte salmane pedagogisk, metodisk og liturgisk og deler tankar om dette. Her har ein også eit praktisk døme på bruk av samisk salme. Bernd Krupka tek for seg konfirmasjonstida sine salmar. Han analyserar ut ifrå forskingsprosjektet spørsmål som omhandlar til dømes læring og dannelse, ungdomskulturen, val av salmar og kva desse betyr for konfirmantane i konfirmasjonstida i gudstenester, sjanger og innhald, opplevelse, erfaring, kjønn mm. Strauman har eit eige kapittel om barnekor. I dette kapittelet blir noko av intervjudelen av forskinga presentert. Musikkpedagogikk og religionspedagogikk; korleis er samklangen av dette i kyrkja? Kva har barnekoret å seie for trusopplæringa, for borna, for kyrkja og pedagogikken? Strauman si forsking kan fortelje oss noko om dette, og her finns det store og grunnleggande perspektiv. Anne Haugland Balsnes har arbeidt med familiekor som trusopplæringstiltak inn mot gudsteneste, og dette vert presentert i siste kapittelet i boka. Det er konkrete framleggingar om metode og materiale samt refleksjonar og drøftingar rundt ulike perspektiv på kor, trusopplæring og gudstenesteliv. Det er eit detaljert, fargerikt og tydeleg framlegg om familiekorarbeidet som er eit fint tilfang til det øvrige materialet i boka. Når eg les forsking, så spør eg meg alltid om materialgrunnlaget for forskinga. Burde fleire ha delteke? Burde ein ha fått inn fleire svar? Er det god nok geografisk spreiing? Er skilnaden på kyrkjelydane som deltek, stor nok? Og intervjua er det stor nok breidde? Og kan ein stole på talgrunnlaget forskinga gjev? Strauman sjølv spør, og grunngjev talmaterialet og utvala for forskinga. Ein kan alltid ynskje seg meir, fleire og større utgangspunkt for forsking. Slik er det med empirisk forsking, den kan ikkje seie alt, men den kan seie oss noko, gje oss ei retning. Det har vore [180] Prismet Bokmelding
3 lite forsking på dette feltet, derfor har Strauman og Krupka her gjeve oss meir. Og når ein ser etter, forstår ein at det er eit stort og massivt materiale dei har handtert. Denne forskinga er ny og annleis. Den set nye perspektiv opp mot einannan. Dette er både interessant og viktig. Noko ein har trudd og tenkt, får ein stadfesta, og noko ein trudde ein visste, syner seg å vere feil. Forskinga rører ved gjengse oppfatningar. Den gjev ny kunnskap. Dei mange ulike kapitla bidreg på ein god måte til boka og forskingsprosjektet. Det er tydeleg solide fagfolk som skriv om dei ulike tema. Det er fint med ei historisk oppfrisking eller filosofisk refleksjon. Det er uvant å lese diskursanalyse av salmar, men interessant og nyttig. Det vert reflektert, filosofert, analysert og stilt spørsmål. Er det til dømes forskjell på gutar og jenter i høve salmar i konfirmasjonstida? Og korleis står det til med musikkpedagogikken og religionspedagogikken i kyrkja? Boka gjev oss ei ny grunnlagstenking for dette tema med utgangspunkt i korarbeidet. Nokre kapittel er konkrete. Ein får del i praktiske erfaringar som ein kan nytte. Strauman skriv om det samiske på ein fin og enkel måte. Mange kan nok kvi seg for å vandre inn i det samiske språket, for det er så uvant med mange konsonantar og vokalar på ein måte ein gjerne ikkje er van med. Men det er vél verdt å ta ho og Baden på ordet og prøve. Sjølv har eg gode erfaringar med samiske salmar les kapittelet og bli inspirert! Denne boka bør lesast! Av alle som har med gudstenester, trusopplæring, barn og unge, kor og konfirmantar å gjere. Boka rører det tverrfaglege og gjeld oss alle. Ein treng ikkje lese boka samanhengande, ein kan hoppe litt hit og dit, men grunnlaget ligg i forskinga i kapittel 2. Ja, boka gjev oss auka kunnskap om salmesongen. Og eg vonar at også forståinga av kor viktig salmane er og kva potensial dei har i trusopplæringa, vert auka om denne boka vert lest. [181]
4 Karlo Meyer: Religion, Interreligious Learning and Education. (Peter Lang 2021) Anmeldt av Geir Skeie, professor i religionsdidaktikk ved UiS. E-post: geir.skeie@uis.no I denne boka skriver Karlo Meyer både om grunnlagsspørsmål og om didaktiske strategier i religionsundervisningen. Boka tar sitt utgangspunkt i Tyskland, men er interessant også i en norsk kontekst. Den forholder seg til internasjonale diskusjoner om religionsundervisning, den presenterer en modell for religionsdidaktisk tenkning, og den har flere eksempler på hvordan didaktikken kan omsettes til klasseromspraksis. Mot slutten diskuterer den elevenes læring, med vekt på det å tåle usikkerhet og øve seg i å skifte perspektiver. Ikke minst det siste er aktuelt i lys av fagfornyelsen. Boka kan ses som uttrykk for utviklingstrekk innenfor nyere tysk religionspedagogikk. Karlo Meyer er professor i religionspedagogikk i Saarland og er for tiden leder for det religionspedagogiske forskernettverket i Tyskland. Han har hatt studieopphold i England (med John Hull) og er aktiv deltaker i International Seminar of Religious Education and Values (ISREV). Her har vi altså å gjøre med en internasjonalt orientert forsker som til overmål har sørget for å få oversatt sin innføringsbok i religionspedagogikk fra 2019 til engelsk. Det er imidlertid ikke bare tale om en oversettelse. Han har involvert en sentral og profilert engelsk kollega, L. Philip Barnes, i redigering og revisjon av bokprosjektet. Vi må med andre ord se denne boka som et forsøk på å komme i samtale med engelsk og dermed annen internasjonal religionsdidaktikk. Dette er interessant også i en norsk kontekst fordi norsk religionsundervisning i dag har langt flere fellestrekk med den engelske enn den tyske. Slik var det imidlertid ikke før. Tidligere var tysk religionspedagogikk en sentral inspirasjonskilde for de norske teologer som hadde religionspedagogiske forskningsinteresser. Etter 1997 og innføringen av KRL-faget endret dette seg, og i dag er den religionsdidaktiske forskningen mer knyttet til religionsvitenskap enn til teologi. Som et diskursivt uttrykk for dette, taler man gjerne om «religionsdidaktikk» i stedet for «religionspedagogikk» (Se Oddrun Bråthens artikkel «Hva er religionspedagogikk?» i Prismet 65(3), 2014). I Tyskland står teologisk basert religionspedagogikk fortsatt sterkt, og det er mange slike professorater ved universitetene. Disse har som en viktig oppgave å bidra til utdanning av religionslærere innenfor henholdsvis katolsk og protestantisk konfesjonell ramme. En illustrerende dokumentasjon på forskning fra dette feltet, er den engelskspråklige utgave av en mye brukt innføringsbok i religionsdidaktikk: Rothgangel, M., Schlag, T., & Schweitzer, F. (red.). (2014). Basics of Religious Education. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. Her er resultater av en omfattende forskningsvirksomhet, men bortsett fra i ett kapittel, [182] Prismet Bokmelding
5 finnes det nesten utelukkende referanser til tysk forskningslitteratur. Det forteller både noe om forskningsvirksomheten og om at man ikke er spesielt internasjonalt orientert. Dessuten indikerer det at den politiske dimensjonen er viktig for skolefagenes didaktikk. I Tyskland er det fortsatt konfesjonell religionsundervisning som dominerer, selv om mye endres «på bakken» og i enkelte delstaters måter å organisere dette på, blant annet med flere valgmuligheter. I Hamburg begynte man f.eks. tidlig med en «interreligiøs» og «dialogisk» religionsundervisning (se W. Weisse (red) Dialogischer Religionsunterricht in Hamburg fra 2008). Når jeg spør forskerkolleger hva som skjer i tyske klasserom, viser de både til empirisk forskning og til egen erfaring, og understreker at perspektiver på religions- og livssynsmangfold er et sentralt tema. Dermed kan man si at også den konfesjonelle undervisning slik det er forstått i Tyskland, setter grenser for elevenes involvering i religiøs praksis og det vi i Norge kaller «deltakelse». Med dette som bakteppe kan Karlo Meyers bok ses som et uttrykk for den vending i retning av «interreligious learning» som lar seg spore i Tyskland de seinere år. Jeg ser det som et forsøk på å tilpasse den opprinnelig protestantiske religionspedagogikken til en mangfoldssituasjon, hvor elevene, tross konfesjonell undervisning, er temmelig mangfoldige hva gjelder bakgrunn og posisjoner. Dessuten lever barn og unge i et samfunn hvor mangfoldet er både synlig i gatebildet og som hverdagserfaring i jevnaldringsgrupppa. Karlo Meyer har framfor alt skrevet en grunnlagsbok for lærerutdanning, der teoretiske perspektiver og tilnærminger står sentralt, men der det også finnes undervisningseksempler som illustrerer forfatterens didaktiske modeller, hvor kristendom, jødedom og islam spiller hovedrollen. Både slike eksempler og den engelske språkdrakten har bidratt til å gjøre denne boka mer tilgjengelig for lesere med interesse for feltet enn den ellers ville vært. Boka starter med en diskusjon av religionsbegrepet og peker på hermeneutiske perspektiver som er sentrale både for å forstå religion og undervisning. Fra dette utgangspunkt går Meyer videre til å lansere en modell for hvordan man didaktisk kan nærme seg (ukjente) religiøse tradisjoner. Et hovedpunkt for Meyer er at elever ofte har et fjernt forhold til de religiøse tradisjonenes innhold og praksis. Dette gjelder ofte også deres «egen». De didaktiske tilnærmingene (approaches) som han foreslår, er organisert omkring to kryssende dimensjoner. Den vertikale aksen gjelder typen sammenheng (coherence) som etterstrebes i religionsundervisningen, og spenner fra argumentativ sammenheng i den ene enden til situasjonsbasert og praktisk sammenheng i den andre. Den kryssende, horisontale aksen, skal få fram spennet i undervisningen mellom fokus på fakta i den ene enden og fokus på personlig involvering. Til sammen danner de to aksene et kors som i en firefeltstabell, der hvert av de fire feltene står for en karakteristisk religionspedagogisk tilnærming. De fire tilnærminger kan sammenfattes slik når [183]
6 det gjelder deres hovedsakelige vektlegging: 1) å skape møter og dialog; 2) global og lokal involvering og engasjement; 3) faglig orientering om tradisjoner og 4) fokus på eksistensielle spørsmål. De fire tilnærmingene knyttes videre sammen med hver sine lærerroller eller holdninger; 1) brobygger; 2) global aktør; 3) religionsvitenskapelig forsker og 4) eksistensiell tenker. Rollene forklares og utdypes ved å knytte dem til ulike forskningstradisjoner og undervisningsstrategier, men ingen av tilnærmingene er tenkt som statiske eller som endelige valg. Ideen er at den dyktige religionslæreren skal kunne velge mellom disse, avhengig av lokal kontekst, elevgruppens sammensetning, egen kompetanse etc. Noe av hensikten med modellen er å motvirke det som Meyer kaller «blinde flekker» i interreligiøs læring. En viktig slik er etter hans mening at noen overdriver den mulighet man i skolen kan ha for å dele perspektiver fra ulike religiøse tradisjoner. Etter Meyers oppfatning betyr møtet med ulike religioner i undervisningen ikke at man får direkte kontakt med disse tradisjonene. Det er i stedet tale om en indirekte berøring, noe som blant annet blir tydelig når man arbeider med religionskritikk. Tradisjoner kan kritiseres innenfra og utenfra, men elevene bør også lære å respektere skillet mellom troende og ikke-troende, og å bli kjent med de mange interne variasjoner som ulike tradisjoner har. Et sentralt poeng for Meyer er at den sentrale utfordring i religionsundervisningen er å gjøre elevene kjent med noe som er fremmed for dem. Didaktiske strategier har til hensikt å bygge bro over den avstand som kan være mellom religioner og mellom tro og ikke-tro, men på en måte som handler om å øve seg i å ta andres perspektiv, for å bruke et uttrykk fra den nye norske læreplanen. Perspektivene fortsetter imidlertid å være ulike. Han gjør rede for hvordan dette kan håndteres ved hjelp av de fire ulike didaktiske tilnærmingene som er skissert ovenfor, og forklarer dette med forholdsvis utførlige eksempler fra klasserommet. Perspektivet er først og fremst på konkretisering av hva læreren kan gjøre for å legge til rette for interreligiøs læring. Jeg leser Meyers bok som et illustrerende eksempel på interessante strømninger i rådende tysk religionspedagogisk tenkning med teologisk basis, der det finnes både impulser fra og likhetspunkter med engelsk «religious education». Han knytter delvis an til tradisjonen som Andrew Wright og L Philip Barnes står for, og som fokuserer på religionenes sannhetskrav og «lære», med vektlegging av en viss distanse mellom innenfra- og utenfra-perspektiv. Dette kombinerer han med impulser fra John Hull og Robert Jackson, med vekt på brobygging mellom ulike religioner og livssyn, og muligheten for å bli kjent med det som er fremmed og annerledes. Meyer formidler en tydelig forpliktelse på å ville bidra til å løse pedagogiske utfordringer i religionsundervisningen og vilje til å nærme seg de utfordringer som det innebærer. Han tar også opp spørsmål om religionsbegrepet på en måte som inviterer til diskusjon med de som har andre utgangspunkter [184] Prismet Bokmelding
7 enn ham selv. Den didaktiske modellen han lanserer, er åpen for tolkning i ulike retninger og har utvilsomt noe å tilføre diskusjonen også i Norge. Med denne boka har han gjort det enklere å føre diskusjon om hva religionsundervisning kan være og bør være på tvers av land og systemer. Det skal bli interessant å se om hans forsøk på brobygging vil gi resultater. [185]
Forord Kapittel 1 Hva skal vi med et Felles religionsfag i skolen? Kapittel 2 på tide å si Farvel til verdensreligionene?
Innhold Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen?... 11 Marie von der Lippe og Sissel Undheim Religions- og livssynsundervisning i norsk skole... 12 Religion i skolen...
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave Innledning... 13
7 Forord til andre utgave... 5 Innledning... 13 1 Religionsundervisning og religionsdidaktikk.................. 15 Hva er religionsundervisning?................................ 15 Begrunnelse, formål og
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerEksamen. 27. mai DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 27. mai 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerSTUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap
STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerLast ned Religionsdidaktikk - Bengt-Ove Andreassen. Last ned
Last ned Religionsdidaktikk - Bengt-Ove Andreassen Last ned Forfatter: Bengt-Ove Andreassen ISBN: 9788215027784 Antall sider: 253 Format: PDF Filstørrelse:36.70 Mb Å undervise om religionshistorie og religiøs
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerFor lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:
FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig
Detaljer2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk
2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er
Detaljer2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerSkule: Sand Telefon: Postadr.: 4230 Sand. Årsplan 2017/2018
Skule: Sand Telefon: Adresse: Skulevegen Heimeside: www.minskole.no/sand Postadr.: 420 Sand e-post: Årsplan 2017/2018 FAG Kristendom, religion, livssyn og etikk, KRLE Læreverk Vivo Gyldendal undervisning
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 04.06.2019 DRA2009 Drama og samfunn Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.
Detaljer2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2017-2018 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerÅrsplan KRLE 9. trinn
Årsplan KRLE 9. trinn 2019/2020 Læreverk: 9 Store spørsmål (Aschehoug 2016) Faglærarar: Åshild Aamli og Kjersti Langenes Bøen Kapittel Veke Elevtilpassa mål Frå side 3 i 9 Store spørsmål 1 Buddhismen 35
DetaljerFormål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
Detaljer2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap
2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap Emnekode: 2MKRLE171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 Læringsutbytte
DetaljerDialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie
Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet
DetaljerSamfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk
Samfunnsfag 5. trinn 2016/2017 Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5 Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk Hovedområde: UTFORSKEREN "Hovudområdet grip over i og inn i dei
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS-
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for. trinn 201/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER RESSURSAR (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 36 Oppstart, verte kjende, informasjon,
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland
ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE 2018-2019 Faglærar: Morten Haaland Læreverk: 10, Gyldendal forlag. Nettside: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=8002&redirect_from_tibet=true Planen viser
DetaljerPå sporet av Jesus.l Kristendommen
Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
Detaljer2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål
DetaljerFag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner
Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og GHA Trinn: 8. trinn Skoleår: 2015/2016 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI RELIGIONER OG LIVSSYN I DAG - vise respekt for menneskers tros-
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
Detaljer2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)
2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /
DetaljerVeke Kompetansemål i læreplan Kva gjer me? Vurdering Grunnleggande ferdigheiter. Samtale og diskusjon. Forelesing. Oppgåver
Årsplan 2016-2017 Fag: KRLE Trinn:8 Lærarar: Eldrid Nesbø, Jorunn Marie Klippen, Wenche McDonnell Veke Kompetansemål i læreplan Kva gjer me? Vurdering Grunnleggande ferdigheiter Val og verdiar: Kjærleik
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2018-2019 Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter Vek e 34 Emne/kapittel Læreverk Kompetansemål JOTUNFJELL 35-39 Filosofi og etikk
DetaljerVeke Kompetansemål i læreplan Kva gjer me? Vurdering Grunnleggande ferdigheiter. Samtale og diskusjon. Forelesing. Oppgåver
Årsplan 2016-2017 Fag: KRLE Trinn:8 Lærarar: Bjørg Marit Notland, Lise Haukaas, Ellen Salomonsen Val og verdiar: Kjærleik til visdom. Kven er du? Familie og venner. Rett og gale. Veke Kompetansemål i læreplan
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over
DetaljerI kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.
Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med
DetaljerEksamen. 23. november DRA2005 Teater i perspektiv 1. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23. november 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Informasjon om vurderinga
DetaljerFAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016
FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (målene er utdypet under selve årsplanen.) 34 Informasjon og forventninger Oppstar t uke 35 Rendalsmodellen: Samer
DetaljerLærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?
Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan
DetaljerKapittel 1 Innledning Om boka Om kommunikasjon Et utvidet relasjonsperspektiv... 23
Forord... 9 Forord til 2. utgave... 11 Del 1 Kommunikasjon... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Om boka... 17 Om kommunikasjon... 18 Et utvidet relasjonsperspektiv... 23 Kapittel 2 Gregory Bateson og hans
DetaljerLast ned Pilegrim - Roger Jensen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Pilegrim Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Pilegrim - Roger Jensen Last ned Forfatter: Roger Jensen ISBN: 9788270997817 Format: PDF Filstørrelse:34.48 Mb Boken tar for seg pilegrimsfenomenet slik det har utfoldet seg i vesteuropeisk historie
DetaljerSAMARBEIDET MELLOM KIRKE OG SKOLE
Kirkebygget i den kulturelle skolesekken Øystein Dahle, KA/ Kristin Gunleiksrud, IKO SAMARBEIDET MELLOM KIRKE NYE RAMMER OG SKOLE STRASBOURG-DOMMEN RLE-FAGET: ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG LÆREPLAN ENDRINGAR
DetaljerKap. 1 i lærebok Horisonter. Internett. Kap. 1 i lærebok Horisonter. Internett
Halvårsrapport i RLE KLASSE 8 ABCD, HØSTEN 2014 LÆRER: CAMILLA RØNNESTAD, ELIN ENGH Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål (kompetansemål) Uke 34-35 Å undre seg, å tro, å tenke -Sokrates -Eksistensielle
DetaljerÅrsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole
Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole Undervisningtid per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 90 min 60 min 90 min Læremidler: Under samme himmel 1-3, Cappelen forlag,
DetaljerRusarbeid i ein kulturell kontekst
Rusarbeid i ein kulturell kontekst FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE 31. Okt. - 1. nov. 2018 Hotel Alexandra, Loen Lillian Bruland Selseng HVL, Campus Sogndal Min bakgrunn Sosionom og familieterapeut Prøvd
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse 2016 2017 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1,5t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 1 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.
Profetene i GT Filosofi og etikk Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Presentere noen Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kap 1 (s 623) Muntlig aktivitet betydningsfulle
Detaljer2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk
2MKRLE5101-4 KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE5101-2 KRLE 1, emne 2 eller
Detaljer2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk
2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk Emnekode: 2MKRLE171-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner: 2MKRLE171-1 KRLE 1, emne 1 og 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerLæreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket
Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Faglærere: KML og SH Trinn: 8. trinn Skoleår: 2017/2018 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. FILOSOFI 33-35 RETT OG GALT 36-38 - presentere noen betydningsfulle filosofer
DetaljerKan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.
Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerÅ R S P L A N I KRLE FOR 8. TRINN 2015/2017
Å R S P L A N I KRLE FOR 8. TRINN 2015/2017 Tidsrom Emne (jfr. læreverk) 33-36 Å undre seg, å tru, å tenkje Kompetansemål (frå Kunnskapsløftet) Presentere nokre viktige filosofar og diskutere deira idear.
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 01.06.2018 DRA2009 Drama og samfunn Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerFørebuing/ Forberedelse
Førebuing/ Forberedelse 26. mai 2016 DRA2005 Teater i perspektiv 1 Programområde: Musikk, dans, drama Eksamensdato: 27. mai 2016 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel
DetaljerEndringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier
Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk
DetaljerSamfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018
Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018 Ole Marius Jakobsen Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering for læring: Uke 34-37 Gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerKRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i
KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid haustferie
Årsplan i RLE for 7. årssteg 2010/2011 På Helland skule held vi på å skifte ut læreverket i faget, og det nye verket som 5. og 6. årssteg nyttar, er i skrivande stund ikkje ferdigstilt frå forlaget for
DetaljerHalvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE
Halvårsplan RLE våren 2015 8. TRINN HOLTE SKOLE PERIODE KOMP.MÅL DELEMNER METODER VURDERING Periode 4: Kristendom: Kapittel 6: Bibelen Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: finne fram til sentrale
DetaljerÅ utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur
Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid
DetaljerNynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret
Nynorsk lesefrø Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret Dagen i dag: Lesefrø kva er det? Litteratur som utgangspunkt for språkstimulering
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet
DetaljerUTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.
UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige
DetaljerÅrsplan i KRLE 1. klasse 2015/2016
Årsplan i KRLE 1. klasse 2015/2016 Veke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode 36-37 Å vekse og gro uttrykke tankarr om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andre sine tankar. - Samtale om familieskikkar
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerUKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det
UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det slik» Om plan for kjønn og likestilling Bakgrunn Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kyrkja i perioden 2015 2023 vart vedteken av Kyrkjerådet
DetaljerÅRSPLAN KRLE 2017/2018
ÅRSPLAN KRLE 2017/2018 10. klasse Geir Bø, Eva Kristine Revheim Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Presentere noen betydningsfulle
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerVi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag
Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant
DetaljerÅrsplan KRLE 10. Fag: KRLE Klasse: 10 År: 2016/2017 Faglærar: Magnus Stokke. Period e
Fag: KRLE Klasse: 10 År: 2016/2017 Faglærar: Magnus Stokke Period e Emne Kompetansemål Kjelde Arbeidsmåtar/ Vurdering 34 37 Val, ansvar, utfordringar Presentere noen betydningsfulle filosofar og diskutera
DetaljerÅrsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret
Varden ungdomsskole Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret 2018-201 Periode 1: Uke 34-37, repetisjon av de fem store verdensreligionene. Forklare særpreget ved de fem verdensreligionene, se på likhetstrekk
DetaljerSeptember Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn
September 2017 Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan
DetaljerVisitasforedrag ved bispevisitas i Høyanger og 10. mars 2019
Visitasforedrag ved bispevisitas i Høyanger 5. -7. og 10. mars 2019 Kjære kyrkjelyd! Takk ein flott visitas og innhaldsrike dagar. Det har vore spennande å koma til ein stad som er resultatet av satsing
DetaljerÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker )
ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018 Veke Tema Mål (K06) Læringsmål Innhald (Lærebøker ) Arbeidsform (Læringsstrategiar) Anna 33-40 Ut i verda Samle opplysningar frå globus, kart
DetaljerLærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?
Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter
DetaljerÅrsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse
Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse 2017 2018 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 2 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,
DetaljerOppgaver/Aktiviteter/lærestoff. Bruk av lærebok, samtale, smartboard. Arbeide på datamaskin/ipad Kan anvende og beskytte eget brukernavn og passord
Unneberg skole ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 2. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei bruke grunnleggjande nettvett
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer
Årsplan i RLE for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g 35-39 Gresk kultur, filosofi,religioner og livssyn i dag, å leve sammen - Reflektere over
DetaljerFag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying
Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring
DetaljerFagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring
Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring Lisbeth Flatraaker, universitetslektor Vesterålen, Ungdomsskolenettverk et Februar 2019 1 Hva er det fagfornyelsen er ment
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerLæreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål
Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
Detaljer