Reguleringsplan for Raudåna massetak, gnr. 39, bnr gangs behandling

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Arkivsak-dok. 20/ Saksbehandler Kristine Pedersen-Rise Reguleringsplan for Raudåna massetak, gnr. 39, bnr gangs behandling Saksgang Møtedato Saknr 1 Planutvalet PS 21/19 2 Kommunestyret PS 21/34 Planutvalet har behandlet saken i møte sak PS 21/19 Saksframleggar til kommunestyret: Anja M. Mølmen. Avrøysting: Enstemmig for kommunedirektørens innstilling. Tilråding i Planutvalet Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens 12-12, detaljregulering for Raudåna massetak, gnr. 39, bnr. 24 med plankart og bestemmelser datert Kommunestyret har behandlet saken i møte sak PS 21/34 Habilitet: Tellef Olstad og Christine Rønningen Olstad ble erklært inhabile. Avrøysting: Enstemmig for planutvalets innstilling. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens 12-12, detaljregulering for Raudåna massetak, gnr. 39, bnr. 24 med plankart og bestemmelser datert side 1 av 7

2 Reguleringsplan for Raudåna massetak, gnr. 39, bnr gangs behandling Kommunedirektøren sitt framlegg Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens 12-12, detaljregulering for Raudåna massetak, gnr. 39, bnr. 24 med plankart og bestemmelser datert Saksvedlegg Løsmassedeponi nær Katteråsåna FøresegnerRaudåna RegplandokKateraas RegplanKartRaudåna Saksvedlegg som ligg på nettsida Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen Andre saksdokument Kommuneplan Åmli kommune samfunnsdel Kommuneplan Åmli kommune arealdel Kort om saka Grunneier Ole Gunnar Olstad ønsker å utarbeide reguleringsplan for massetak og næringsområde ved Raudåna på gnr. 39, bnr. 24. Planområdet hvor det skal tas ut masse er på ca. 100 daa. Området planlegges gjennomført i 3 etapper. Uttak av masser skal skje i henhold til reguleringsplanen og driftsplan i henhold til driftskonsesjon gitt av Direktoratet for mineralforvaltning, datert Det påpekes at driftskonsesjonen som nå er gitt, er gitt for et mindre område enn det som reguleres og at det må foretas en revisjon av driftsplan og søkes om ny driftskonsesjon for de områdene som nå mangler dette, før tiltak på disse områdene settes i gang. Detaljreguleringen var til 1. gangs behandling i Planutvalet den , sak 21/9. Plandokumentene var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 4 innspill i høringsperioden. Med bakgrunn i mottatte innspill og tilbakemeldinger fra blant annet Statsforvalteren, er det gjort endringer i reguleringsformålet og området skal ikke lengre benyttes til næringsformål etter endt masseuttak. Arealene mellom Katteråsveien og elva har endret formål fra steinbrudd og masseuttak til deponiområde. Merknader / vurdering Innkomne merknader er oppsummert og kommentert i tabellen under. Avsender dato Direktoratet for Mineralforvaltnin g, Innspill I bestemmelsene pkt 3.3 Grøntstruktur omtales voller som et skjermingstiltak. Under pkt i planbeskrivelsen er Forslagsstillers kommentar DMF ønsker en tydliggjøring av at uttaket skal være forsvarlig sikra. Kommunedirektøre ns kommentar Viser til forslagsstillers kommentar vedr bestemmelse Dokumentnr.: Doknr side 2 av 7

3 det i tillegg nevnt at det er avsatt areal til vegetasjonsskjerm hvor det kan oppføres voller, blant annet for sikring av området. DMF savner en generell tydeliggjøring i bestemmelsene om at uttaket til en hver tid skal være forsvarlig sikret, og detaljer knyttet til det vil gå frem av driftsplanen. I mai 2021 er det gitt driftskonsesjon for en del av området. Det er et betydelig større areal hvor reguleringsplanen åpner for uttak utenfor det gitte konsesjonsområdet. Viss det skal drives uttak i disse områdene, vil det være nødvendig med en revisjon av uttakets driftsplan eller en ny søknad om driftskonsesjon. Tiltakshavar må ta kontakt med DMF for å avklare videre prosess etter minerallova, før utviding av uttaket kan være aktuelt. Ny føresegn er lagt inn. Det opplyses at drift utenfor område for driftsplan krever revisjon av konsesjon eller ny driftskonsesjon. Dette er grunneier klar over. Det er tatt inn rekkefølgebestemmelse knyttet til uttak av masser og krav til driftskonsesjon. Statens Vegvesen, Riksveg 41 ligger et godt stykke unna planområdet, der adkomsten er via kommunal veg til Katerås, som munner ut i Riksveg 41 nord for Kateråsåna. Dette krysset er oversiktlig og greit, og vi har ikke merknader til dette. Tas til etterretning. Det er, som det også beskrives i plandokumentet, viktig at den gamle vegen nordover forbi planområdet, skjermes i størst mulig grad, da dette er en del av sykkelruta mot grensa til Vestfold og Telemark. Skjerming av den gamle vegen/ Sykkelruta er ivaretatt i plan/bestemmels er og driftsplan. Ved å plassere deponi sør for Katteråsvegen unngås også negativ påvirkning av denne. Det er regulert inn en vegetasjonsskjerm rundt masseuttaket, dette er med på å skjerme mot sykkelruta mellom Vestfold og Telemark. Dokumentnr.: Doknr side 3 av 7

4 Statsforvalteren i Agder, Statsforvalteren vurderer nå at konsekvenser for livet i elva ved en utskylling av deponimasser ved en flom er tilstrekkelig redegjort for, samt av flomfaren er betraktelig redusert. Dette med bakgrunn i vurdering fra NIVA samt foreslåtte tiltak som vurderes å redusere risikoen for flom betraktelig. Mener likevel fortsatt at det er uheldig at det ikke benyttes en alternativ lokasjon for deponiet, som ikke innebærer lagring av avskrapsmasser sør for Katteråsveien. Vurderer imidlertid at alternativ B vil være en mer egnet lokasjon enn foreslåtte område sør for Katteråsveien, og eventuelt at deponiet etter hvert lokaliseres inne på selve uttaksområdet etter at det er tatt ut tilstrekkelig med fjellmasser til at det er plass til deponi her. Selv om området er flatt, og en tipp her vil påvirke landskapsbildet, vurderer vi at uttaket som sådan uansett vil vi ha en betydelig påvirkning på landskapsbildet i området. Samlet sett vurderer vi at de negative landskapskonsekvensene ved å velge deponiområde B er mindre uheldig for våre interesser enn potensielle uheldige virkninger for livet i elva ved en mulig utskylling av større mengder masser ved en flom. Legger derfor til grunn at følgende punkter tas ut av bestemmelsene ettersom Lokasjon av deponi; Deponi på sørsida av Katteråsvegen vil så og si ikkje visuelt påvirke nærområdet, med de tiltak som nå er lagt inn i planen vil faren for avrenning fra deponiet være minimal. Deponering av masser på lokasjon B vil visuelt påvirke mye større areal. Tas til etterretning Det er vurdert flere ulike alternativer for deponi. Deponiområdet skal benyttes til å deponere rene oversuddsmasser. Valgt alternativ vurdres samlet sett å være den beste lokasjonen, den vil få minst påvirkning på landskapet, og vil påvirke trafikksikkerheten i liten grad ettersom det ikke er behov for å krysse sykkelveien for å komme til deponiet. Lokasjonen som Statsforvalteren ønsker (alternativ B) vil ha svært negativ påvirkning på landskapet blant annet siden den vil påvirke et svært stort areal, og den vil kunne skape svært trafikkfarlige situasjoner mellom myke trafikanter og kjøretøy som skal til deponiområdet ettersom eneste mulige tilkomst vil være via sykkelveien. Bestemmelsene er justert slik at det ikke lengre åpnes for å kunne etablere næringsområde innenfor planområdet Dokumentnr.: Doknr side 4 av 7

5 Agder fylkeskommune, det ikke skal reguleres til næringsområde/industri: - «2.5 Etter at massene er tatt ut kan område nyttast til industriområde» - « Etter at det er tatt ut masser på så mykje av arealet at det er tilstrekkeleg areal for manøvrering av vidare uttak, kan ein starte etablering av næring/industri» - «4.2 Rekkjefølgje i tid Næring kan etablerast i området når det ikkje kjem i konflikt med vidare masseuttak» Bestemmelser knyttet til det kombinert formålet massetak/næring er lite spesifikke når det gjelder næringsformålet. Næringsformålet favner bredt. Anbefalte til oppstartsmeldingen at planområdet begrenser seg til området nord for Katteråsveien. Vurderer området slik at det er uheldig med inngrep langs og ned mot Raudåna, og veien er en naturlig avgrensing. Dette er ikke hensynstatt i planforslaget. Minner derfor om vannforskriften og negativ påvirkning på vannforekomsten. Det er positivt at overvann inne i uttaket skal ledes til sedimenteringsgrop/basse ng før det renner videre til Katteråsåna. Plasseringen av deponi sør for Katteråsveien er uheldig på grunn av mulig avrenning til elva, i tillegg ligger deler av dette arealet innenfor aktsomhetsområdet for flom. Det vises til lite spesifikke bestemmelser når det gjelder næringsformålet, disse er nå tatt ut og ikke lenger aktuelle. Mener at avgrensingen av deponiet og sikringstiltak som skal hindre avrenning fra deponiet er tilstrekkelig til å hindre forringelse av vannforekomsten. etter endt masseuttak, men det er tillatt med bebyggelse knyttet til driften av masseuttaket. I etterkant av høringen er det gjort endringer i arealformålene innenfor planområdet, næringsformålet er tatt ut av planforslaget og området som tidligere var foreslått regulert til kombinert område for masseuttak og næringsområde er nå kun regulert til masseuttak. Arealet sør for Katteråsveien er nå regulert til deponiområde for reine masser, som f.eks stein, sand, jord stubber og kvist. Det er ikke tillatt å tippe knuste steinmasser i deponiområdet. NIVA har i sitt notat konkludert med at Med gode drenerigsforhold til grunnen og under normale vannføringsforhold vil ikke et tiltak med sikringstiltak som beskrevet i reguleringsplanen for Raudåna masseuttak, kunne Dokumentnr.: Doknr side 5 av 7

6 Anmoder om at tiltaket gjøres i tråd med 12 i vannforskriften, som gir føringer for ny aktivitet eller nye inngrep. påvirke vannkvalitet eller fisk på negativ måte. Tiltaket anses derfor å være i tråd med vannforskriften. Før fristen for å komme med innspill gikk ut, ba Statsforvalteren om at enkelte problemstillinger ble vurdert mer grundig, blant annet bakgrunn for valg av deponiområde, samt vurdering av alternativer for plassering av deponiområde, i tillegg til påvirkning av Katteråsåna dersom foreslått deponiområde ble opprettholdt. På bakgrunn av dette, og i etterkant av offentlig ettersyn tok forslagsstiller derfor kontakt med NIVA for å be om en vurdering av eventuell påvirkning av elva fra deponiområdet der dette er foreslått regulert. NIVA foretok dermed en befaring i området og utarbeidet et notat (som ligger som vedlegg til saken). NIVA konkluderer med følgende; Med gode drenerigsforhold til grunnen og under normale vannføringsforhold vil ikke et tiltak med sikringstiltak som beskrevet i reguleringsplanen for Raudåna masseuttak, kunne påvirke vannkvalitet eller fisk på negativ måte. Med bakgrunn i mottatte innspill og tilbakemeldinger fra blant annet Statsforvalteren, er det gjort endringer i reguleringsformålet og området skal ikke lengre benyttes til næringsformål etter endt masseuttak. Arealene mellom Katteråsveien og elva har endret formål fra steinbrudd og masseuttak til deponiområde (oransj område på utsnittet under), og er redusert i areal for å bedre tilpasses terrenget i området. Deponiområdet skal benyttes til deponi av reine masser som for eksempel stein, sand, jord, stubber og kvist. Forslagsstiller har vurdert ulike alternativer for plassering av et slikt deponiområde, men valgt alternativ har det beste utformingen for et deponiområde, da det ligger i en naurlig skråning med tilgang frå toppen av skråningen, det er også det eneste område som ikke er helt flatt. Statsforvalteren ønsker at alternativ B som deponiområde. Dette området er helt flatt og ligger mellom rv 41 og sykkelvegen. Å velge et helt flatt område som deponiområde for Dokumentnr.: Doknr side 6 av 7

7 overskuddsmasser vil bli svært skjemmende for omgivelsene da det blant annet er svært plasskrevende, svært dominerende i landskapsbildet, og vil bli svært synlig frå både rv 41 og frå sykkelvegen. I tillegg må lastebilene krysse sykkelvegen for å komme inn til området, og det vil kunne skape trafikkfarlige situasjoner mellom syklister/myke trafikanter og tunge kjøretøy. Det er satt krav i bestemmelsene til utforming av deponiet og for å hindre avrenning til elva. Konklusjon Kommunedirektøren anbefaler at Kommunestyret vedtar detaljregulering for Raudåna massetak slik det nå foreligger Dokumentnr.: Doknr side 7 av 7