Utvidet folkehelseprofil for. Eigersund kommune. Versjon:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvidet folkehelseprofil for. Eigersund kommune. Versjon:"

Transkript

1 Utvidet folkehelseprofil for kommune Versjon:

2 Utvidet folkehelseprofil for Innledning Dette dokumentet presenterer et utdrag av tilgjengelig informasjon om folkehelsen i. Informasjonen er hovedsakelig basert på de samme kildene som brukes i folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet (FHI) (lenke), men det er også lagt til noe informasjon fra andre kilder. De viktigste forskjellene mellom FHIs profiler og dette dokumentet er at her presenteres utvikling over tid der slik informasjon er tilgjengelig, og sammenligningsgrunnlaget er mer omfattende. Mer om dette nedenfor. Indikatorene i FHIs folkehelseprofil presenteres sammen med FHIs begrunnelse for å bruke hver enkelt indikator. Utviklingen av denne profilen er et prosjekt i regi av Rogaland fylkeskommune, og har til hensikt å bidra til å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Vi håper at de som jobber med folkehelse i kommunene vil kunne bruke mindre tid på å lete i databaser på nett, og mer tid på lokalt folkehelsearbeid. NB: Denne profilen er automatisk generert. Den inneholder tallmateriale og figurer, men ingen kommentarer som er spesifikke for hver enkelt kommune. I noen tilfeller kan dette ha uheldige utfall for eksempel at kurver forsvinner ut av figurene. Gi gjerne beskjed hvis du finner noe slikt, så vi kan fikse det. Vi er takknemlige for tilbakemeldinger om styrker og svakheter ved disse profilene. Disse kan rettes til Rune T. Slettebak E post: Telefon: Versjon: Du kan finne denne og andre profiler under folkehelse på nettsidene til Rogaland fylkeskommune. 1

3 Innhold 0.1 Nyheter Kopiere figurer fra dette dokumentet? Noen forskjeller i forhold til FHIs folkehelseprofiler Sammenligningsgrunnlag Observert og framskrevet andel i alderen 0 17 og Folketall med og uten innvandring 8 3 Befolkningsutvikling: fødte, døde og flytting 9 4 Antall innbyggere i arbeidsstyrken i forhold til antall utenfor 10 5 Flyttebalanse 11 6 Aleneboende i alderen 45 år eller eldre 12 7 i yrkesaktiv alder (16 66 år) 13 8 i alderen år som har utdanning fra VGS eller høyere 14 9 Lavinntektshusholdninger Inntektsulikhet Barn av enslige forsørgere Mottakere av uførepensjon, etter aldersgruppe i alderen 0 17 år som bor trangt klassinger som trives på skolen klassinger som opplever mobbing på skolen klassinger med laveste mestringsnivå i lesing Gjennomføring i videregående skole Unges tro på at de skal få et lykkelig liv (Ungdata 2019) 26 2

4 19 med god drikkevannsforsyning Luftkvalitet: mengde fint svevestøv Valgdeltakelse, ungdomsskoleelever som opplever nærmiljøet som trygt (2019) ungdomsskoleelever som er med i fritidsorganisasjon (2019) ungdomsskoleelever som plages av ensomhet (2019) ungdomsskoleelever som er fornøyd med lokalmiljøet (2019) Åringer som trener sjeldnere enn ukentlig Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis på aktiviteter foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av en dag? (2019) gravide kvinner som røyker Forventet levealder Utdanningsforskjell i forventet levealder ungdomsskoleelever som er fornøyde med egen helse (2019) ungdomsskoleelever som har ganske eller veldig mye psykiske plager Unge brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser (15 24 år) Unge brukere i primærhelsetjenesten psykiske symptomer og lidelser hver for seg Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser (0 74 år) Brukere i primærhelsetjenesten psykiske symptomer og lidelser hver for seg Personer med muskel og skjelettplager eller sykdommer åringer med overvekt eller fedme Sykehusinnlagte og døde på grunn av hjerte og karsykdom Nye tilfeller av tykk og endetarmskreft åringer som er vaksinert mot meslinger 59 3

5 0.1 Nyheter Tall fra Ungdata undersøkelsene behandles noe grundigere enn tidligere, og både kommunevis fordeling og fordeling mellom noen sosiale grupper blir vist. 0.2 Kopiere figurer fra dette dokumentet? Om du sitter på en windows basert datamaskin og vil kopiere en figur, kan du trykke på windows knappen, og skrive utklippsverktøy (det er vanligvis nok å skrive ut ). Øverst i menyen som dukker opp, vil du da (antakelig) få muligheten til å åpne appen Utklippsverktøy. Ved hjelp av den kan du kopiere det du ser på skjermen, f.eks. en figur i folkehelseprofilen. For best mulig oppløsning er det lurt å zoome pdf dokumentet inn litt før du kopierer. 0.3 Noen forskjeller i forhold til FHIs folkehelseprofiler I folkehelseprofilene benyttes hovedsakelig tall som er standardisert, for det meste i forhold til kjønn og alder. Det vil si at tallene er endret slik at de viser nivåene hver kommune ville hatt hvis de hadde samme kjønns og alderssammensetning som landet totalt sett. Dette gjør det lettere å sammenligne på tvers av kommuner (og fylker), siden forskjellene man ser ikke skyldes ulik kjønns og alderssammensetning. Ulempen med denne metoden er at den ikke nødvendigvis angir hver kommunes nivåer helt i tråd med den faktiske situasjonen. For eksempel vil en kommune med en uvanlig stor andel eldre komme bedre ut på en del indikatorer enn det som faktisk er tilfelle. I dette dokumentet er tallene som brukes hovedsakelig IKKE standardisert. Dette innebærer at de ofte vil være noe annerledes enn i folkehelseprofilene. De viser nivåene for hver kommune og gruppe slik de faktisk er, men man må ta høyde for at forskjeller mellom kommuner kan skyldes ulik befolkningssammensetning. Fordelen med denne framgangsmåten er at den viser tydelig de utfordringene og mulighetene hver enkelt kommune har, heller enn et bilde av hvordan situasjonen hadde vært hvis befolkningssammensetningen var lik som for landet totalt sett. Et annet poeng verdt å merke seg er at her er andeler beregnet med utgangspunkt i befolkningstall fra SSB, per 1. januar hvert år, heller enn tallene fra FHI. Dette er nødvendig for å kunne beregne nivåene for gruppene det sammenlignes mot. Dette gir imidlertid enkelte mindre avvik fra nivåene i folkehelseprofilene (avvikene mellom tallene i dette dokumentet og folkehelseprofilene skyldes i all hovedsak at det her ikke benyttes standardiserte tall). Nok en forskjell i forhold til folkehelseprofilene er at i dette dokumentet testes det ikke om forskjellene mellom ulike grupper er statistisk signifikante. Selv om det er mye fokus på sammenligning i dette dokumentet er det viktig å også fokusere på hvordan nivåene er i forhold til det en ønsker at de skal være. For tilgang til data og mer informasjon, se Kommunehelsa statistikkbank Merk at denne profilen er utviklet av Rogaland fylkeskommune, og at FHI ikke står ansvarlig for innholdet her. Det meste av tallmaterialet skriver seg fra FHI, men om noen feil skulle ha oppstått underveis, er dette undertegnedes ansvar. Deler av datamaterialet kommer fra en Ungdata undersøkelse, gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert av Helsedirektoratet, Barne, 4

6 likestillings, og inkluderingsdepartementet og Justis og beredskapsdepartementet. NOVA er ikke ansvarlig for analyser eller fortolkninger av resultatene i dette dokumentet. 5

7 0.4 Sammenligningsgrunnlag sammenlignes med fem grupper: Region: nivået for regionen sett under ett (Bjerkreim,, Lund, Sokndal) Kostragruppe: antakelig den beste kategorien for sammenligning. Her er kommuner gruppert etter befolkningsstørrelse og inntektssituasjon. Merk like fullt at noen grupper fungerer bedre enn andre. Små kostragrupper gir et tynnere sammenligningsgrunnlag. Kommuner i kostragruppe 7: Aurskog Høland, Bamble,, Enebakk, Frogn, Gjesdal, Gran, Hustadvika, Hå, Indre Fosen, Kinn, Klepp, Kongsvinger, Kragerø, Lillesand, Lyngdal, Malvik, Melhus, Midt Telemark, Modum, Nannestad, Nesodden, Notodden, Orkland, Randaberg, Rælingen, Stord, Strand, Time, Vennesla, Verdal, Vestby, Vestre Toten, Volda, Voss, Ørsta, Østre Toten, Øvre Eiker Sentralitet: dette er beregnet av SSB og prøver å indikere hvor (u)sentral en kommune er. Det er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser, slik at lang reisetid gir lav sentralitet. Dette målet er delt i seks hovedkategorier der 1 er den mest sentrale og 6 er minst sentralt. Kommuner i sentralitetsgruppe 4: Alta, Alver, Birkenes, Bjerkreim, Bjørnafjorden, Eidskog,, Evje og Hornnes, Farsund, Fauske Fuosko, Flekkefjord, Flesberg, Froland, Frosta, Gausdal, Giske, Gol, Hammerfest, Hareid, Harstad, Hurdal, Hvaler, Hå, Inderøy, Karmøy, Kragerø, Kristiansund, Kvam, Levanger, Lindesnes, Lyngdal, Marker, Melhus, Midt Telemark, Molde, Namsos, Narvik, Nome, Nord Aurdal, Nord Odal, Nordre Land, Notodden, Orkland, Osterøy, Rana, Risør, Samnanger, Siljan, Skaun, Sortland Suortá, Steinkjer, Stord, Strand, Sula, Sunnfjord, Sveio, Sykkylven, Søndre Land, Sør Odal, Tvedestrand, Tysvær, Ulstein, Vefsn, Vennesla, Verdal, Volda, Voss, Ørsta, Østre Toten, Øyer, Øygarden Rogaland fylke Hele landet Vær oppmerksom på at sammenligningsgrunnlaget ikke nødvendigvis er helt presist hvis det mangler data for en eller flere kommuner, blir disse kommunene utelatt fra beregningen for de årene informasjonen mangler. Det er særlig små grupper med små kommuner som er sårbare for dette. 6

8 1 Observert og framskrevet andel i alderen 0 17 og 80+ Mange av indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank er relatert til innbyggertallet i kommunen. Figuren nedenfor viser utviklingen i andel innbyggere i aldersgruppene 0 17 og 80 år eller eldre, samt forventet utvikling videre basert på SSBs middels scenario (4M). 34% 32% 3 28% 26% 24% 22% 2 18% 16% 14% 12% 1 8% 6% 4% 2% Observert og framskrevet andel i alderen 0 17 og 80 år eller eldre Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet 0 17 år 80+ Sorte streker i høyre marg illustrerer forventet nivå i kommunene i Rogaland i År Kilde: SSB tabell og barn og ungdom i en kommune gir en del indirekte informasjon en høy andel unge antyder en relativt ung befolkning, noe som gir grunn til å forvente mindre problemer med sykdommer som blir vanligere med stigende alder (for eksempel kreft). Det antyder også at kommunen har et levende arbeidsmarked som tiltrekker unge i etableringsfasen eller at et slikt arbeidsmarked er innen rekkevidde for personer som er bosatt i kommunen. 7

9 2 Folketall med og uten innvandring For mange kommuner har innvandring en betydelig effekt på folketallet. Figuren illustrerer utvikling i folketall, antall innvandrere, og hvordan folketallet ville sett ut uten innvandrerne. Antall personer Folketall med og uten innvandring Folketall Antall innvandrere Folketall uten innvandring År Kilde: SSB tabell og Innvandrere særlig arbeidsinnvandrere er i stor grad unge voksne som kan bidra positivt til den demografiske sammensetningen. Samtidig er det også utfordringer knyttet til integrering av innvandrere: mange sliter med arbeidsledighet, lav inntekt og en opplevelse av å stå utenfor samfunnet. 8

10 3 Befolkningsutvikling: fødte, døde og flytting Befolkningsutviklingen og hvilke deler som bidrar på hva slags måte er viktig bakgrunnsinformasjon i folkehelsearbeidet. Befolkningsutvikling: fødte, døde og flytting i Netto innvandring Fødselsoverskudd Netto innflytting Befolkningsvekst Antall personer Kilde: SSB tabell Befolkningsvekst er summen av netto innvandring, fødselsoverskudd og netto flytting. Fødselsoverskuddet pleier være ganske stabilt over tid, mens flytting og innvandring er følsomt for situasjonen på arbeidsmarkedet, både i kommunen og i områdene potensielle innflyttere og innvandrere kommer fra. Et unntak fra dette er imidlertid innvandrere med flyktningbakgrunn, som i mindre grad velger kommune basert på mulighetene på arbeidsmarkedet. 9

11 4 Antall innbyggere i arbeidsstyrken i forhold til antall utenfor Figuren nedenfor illustrerer en forenkling av forholdet mellom de som er i arbeidsstyrken og de som står utenfor. Her er antall personer i aldersgruppen år, minus de som mottar uføretrygd, sett i forhold til hvor mange innbyggere som enten er 67 år eller eldre, eller mottar uføretrygd. Et høyt nivå på den loddrette aksen innebærer med andre ord at det er mange som potensielt kan være i jobb, i forhold til de som står utenfor arbeidsmarkedet. Merk imidlertid at det alltid vil være en del av de som er år som ikke er i jobb studenter, arbeidsledige, de som er i fødselspermisjon, osv. Dette tallgrunnlaget inneholder heller ikke de som er under 18 år. Det er en avveining om disse bør tas med de er netto mottakere heller enn bidragsytere mht. offentlig velferd, men samtidig er de en framtidig del av arbeidsstyrken, og sånn sett framtidige bidragsytere. Antall innbyggere i arbeidsstyrken i forhold til antall utenfor Antall i arbeidsstyrken i forhold til utenfor/eldre Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, År Kilde: Beregnet av tall fra SSB og KHS De aller fleste kommunene i Norge kan forvente en utvikling i retning av en mer utfordrende situasjon på denne indikatoren. Etter hvert som befolkningen blir eldre, og stadig flere lever lenger, blir det flere eldre i forhold til antall personer som er i arbeid. Situasjonen vil utvikle seg raskere i kommuner med vesentlig netto utflytting av unge, men den kan dempes av innflytting og innvandring. Tiltak for å øke fødselsratene og sikre at flest mulig er i arbeid kan også bidra. 10

12 5 Flyttebalanse Figuren viser balansen mellom inn og utflytting for ulike aldersgrupper, sett i forhold til folketallet. Det er typisk aldersgruppene og år som beveger mest på seg, men balansen mellom inn og utflyttinger varierer mye fra kommune til kommune. Negative tall betyr med andre ord at det har vært flere ut enn innflyttinger for den aktuelle aldersgruppen. Søylene viser netto inn/utflytting per 1000 innbyggere, men det faktiske gjennomsnittet per år vises i rekken årlig netto, nedenfor søylene. Nettoflytting per 1000 innbyggere, (gjennomsnitt ) Årlig gjennomsnitt fordelt per aldersgruppe Nettoflytting per 1000 innb., etter aldersgruppe år år år år 67 år eller eldre Kilde: PANDA Kostragr.7 Sentralitetsgr.4 Rogaland Merk at nivåene i denne figuren inkluderer både innenlands flytting og inn /utvandring. 11

13 6 Aleneboende i alderen 45 år eller eldre Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe både økonomisk, helsemessig og sosialt. Blant aleneboende i alle aldersgrupper er det en høyere andel som sliter med psykiske plager sammenlignet med de som ikke bor alene. Aleneboende som gruppe har en høyere uføregrad og er oftere uførepensjonert enn de som ikke er aleneboende. Sammenlignet med de som bor sammen med noen, har de som er langvarig aleneboende hatt en mer uheldig utvikling i dødelighet. Det foreligger en høyere grad av helseproblemer blant kvinner og personer midtveis i livet som bor alene sammenlignet med andre. 35 Aleneboende i alderen 45+ Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet 30 Antall per 1000 innbyggere Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Når en kontrollerer for husholdningenes størrelse og sammensetning, kommer det fram at median inntekt for aleneboende over 45 år ligger drøyt 20 prosent lavere enn medianen for befolkningen totalt sett. Dette understreker i hvilken grad aleneboende er en økonomisk sårbar gruppe. 12

14 7 i yrkesaktiv alder (16 66 år) Mange av indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank er relatert til befolkningstall og sammensetning, og andelen i yrkesaktiv alder i en kommune bidrar til informasjon om dette. 8 i yrkesaktiv alder (16 66 år) Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, 2022 O År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Denne indikatoren forteller om alderssammensetningen, men ikke hvor stor andel av denne gruppen som i arbeidsstyrken (dvs. personer som ikke er på varige stønadsordninger som full uførepensjon ol.). For en indikasjon på forholdet mellom antall innbyggere i arbeidsstyrken og antall som står utenfor, se figur 1.3, lenger oppe. 13

15 8 i alderen år som har utdanning fra VGS eller høyere Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen gruppen med lang utdanning, god inntekt og som lever i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for gruppen med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene. Utdanningsnivå henger også sammen med risikofaktorer for hjerte og karsykdommer: røyking, BMI, blodtrykk og kolesterol. Forskjellene er uavhengig av alder. Levekår har betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. 10 i alderen år som har utdanning fra VGS eller høyere Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, O År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Merk at disse tallene ikke først og fremst omhandler frafall fra VGS, men andel i alderen som har VGS eller høyere som høyeste utdanningsnivå. Vær også oppmerksom på at selv om det er en tendens til at personer med kort utdanning har større helseutfordringer, så er det masse unntak fra denne tendensen. En delårsak til at mange opplever en nedgang i andelen som har utdanning fra VGS eller høyere, er innflytting av innvandrere med kortere utdanning. En analyse fra SSB viser at fullført videregående skole har mer å bety enn innvandrerbakgrunn i forhold til tilgang til arbeidsmarkedet. Dette har med andre ord svært stor betydning for mulighetene videre i livsløpet og det understreker viktigheten av å kunne tilby videreutdanning for de som trenger det. 14

16 9 Lavinntektshusholdninger Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd. 16% 15% 14% 13% 12% 11% 1 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% personer som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank personer totalt som bor i lavinntektshusholdninger med inntekt som er lavere enn 60 prosent av den kommunale medianen. 15

17 16% 15% 14% 13% 12% 11% 1 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% i alderen 0 17 som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank personer under 18 år som bor i husholdninger med inntekt som er lavere enn 60 prosent av den kommunale medianen. Selv om mange av de som har vokst opp i lavinntektshusholdninger klarer seg fint, har personer i denne gruppen en dårligere prognose mht. utdanning, arbeidsdeltakelse og inntekt. 16

18 10 Inntektsulikhet Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Inntektsulikhet 4 Rogaland Hele landet Inntektsulikhet Kommuner i Rogaland, O År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Inntektsulikhet: inntekten som er ti prosentpoeng fra toppen, delt på inntekten som er ti prosentpoeng fra bunnen. Dette er en indikator som er lite følsom for endringer, så selv ganske små forandringer i nivået bør tas på alvor. For en oversikt over hvordan sosial ulikhet påvirker helsen, og anbefalinger til tiltak for å redusere det, se Helsedirektoratets nettsider om temaet. Disse dataene er basert på regulær inntekt, noe som gjør at de reelle økonomiske forskjellene undervurderes. Dette skyldes at andre inntekter, f.eks. fra aksjer og renter i liten grad er tatt med. Se også artikkel fra SSB om temaet. 17

19 11 Barn av enslige forsørgere Barn av eneforsørgere antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre. I tillegg er det økt forekomst av psykiske helseproblemer blant eneforsørgere, som videre kan virke inn på foreldreferdigheter og dermed barna. Forhold mellom foreldre som ikke lever sammen kan være preget av økt konfliktnivå som kan gå ut over barna og føre til emosjonelle problemer og atferdsproblemer. Likevel kan det være vanskelig å skille effekten av det å vokse opp med eneforsørgere fra andre faktorer som kan henge sammen med dette. For eksempel er eneforsørgere spesielt alenemødre ofte unge og har lavere utdanningsnivå. 2 18% 16% 14% 12% 1 8% 6% 4% 2% Barn av enslige forsørgere Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank I 2020 hadde familier i Rogaland med én forsørger snaut halvparten av inntekten til familier med to forsørgere (kilde: SSB, tabell 06944). Om en korrigerer for husholdningenes størrelse og sammensetning, er enslige forsørgeres inntekt 25 prosent lavere enn medianen i Rogaland. Enslige forsørgere oppgir i betydelig større grad enn totalbefolkningen av det er vanskelig å få endene til å møtes, at de ikke kan håndtere en uforutsett utgift på kroner, og at de ikke har råd til en ukes ferie i året (kilde). Lavinntekten går også i arv: barn som har vokst opp med én forsørger har også betydelig høyere sannsynlighet enn de som har vokst opp med to forsørgere for å havne i laveste inntektsgruppe senere i livet blant de som vokste opp med én forsørger midt på 80 tallet, var 33 prosent i den laveste femtedelen av inntektsfordelingen i Blant de som vokste opp med to forsørgere var bare 18 prosent i den laveste femtedelen (kilde). 18

20 12 Mottakere av uførepensjon, etter aldersgruppe Arbeid gir tilgang til viktige helsefremmende ressurser som sosiale relasjoner, identitet, personlig vekst, og økonomisk trygghet. Høy sysselsetting der også personer med redusert arbeidsevne har et arbeid å gå til, vil være positivt for folkehelsen. Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon. (kilde). 5% 4.5% 4% Mottakere av uførepensjon år Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet 3.5% 3% 2.5% 2% 1.5% 1% Kommuner i Rogaland, % År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 19

21 1 Mottakere av uførepensjon år Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% Kommuner i Rogaland, % År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Mottakere av uførepensjon år Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet 24% 22% 2 18% 16% 14% 12% 1 8% 6% 4% 2% Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank For å få innvilget uførepensjon må en persons inntektsevne være nedsatt varig med minst 5 på grunn av varig skade eller sykdom. Pensjonen kan være gradert, slik at en f.eks. jobber 5 og har 5 uførepensjon. Inntektsevnen varierer etter både helsetilstand, kompetanse og lokalt arbeidsmarked. Alle disse faktorene bør derfor tas med i vurderinger av hvorfor nivået i en kommune er som det er. 20

22 13 i alderen 0 17 år som bor trangt Trangboddhet er én av flere indikatorer på redusert bokvalitet. Bokvalitet har betydning for helse på flere måter. En vanskelig bosituasjon kan påvirke barn og unges levekår og helse; det påvirker skoleprestasjoner og deres sosiale liv. Vedvarende lav bokvalitet og langvarig leie av bolig øker sannsynligheten for at barn ikke tar med venner hjem. Vanskeligstilte på boligmarkedet er som regel i utgangspunktet en marginalisert gruppe med kjennetegn som lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning i et befolkningsperspektiv er dette sammenfallende med dårligere helsetilstand. For sårbare grupper kan en vanskelig bosituasjon bidra til å forsterke og opprettholde eksisterende helseproblemer og sosiale utfordringer. Å bo trangt er definert som følgende: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p areal) er under 25 kvm per person. 24% 22% 2 i alderen 0 17 år som bor trangt Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet 18% 16% 14% 12% 1 8% 6% 4% 2% Kommuner i Rogaland, 2020 År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 21

23 klassinger som trives på skolen Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter. 10. klassinger som trives på skolen 10 95% 9 85% 8 75% 7 65% 6 55% 5 Rogaland Hele landet 2006/ /09 Kommuner i Rogaland, 2018/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /21 År Kilde: Elevundersøkelsen/ Kommunehelsa statistikkbank 22

24 15 7.klassinger som opplever mobbing på skolen Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser (Fosse 2006). Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, vondt i magen og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager (Nordhagen 2005). Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen. For mer informasjon om mobbing og psykisk helse, se Folkehelseinstituttets rapport nr. 1/2011 om helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (lenke). Se evt. også rapporten Barn og unges psykiske helse: forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. (lenke). 7.klassinger som opplever mobbing på skolen 15% 14% 13% 12% 11% 1 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% Kommuner i Rogaland Rogaland Hele landet Trendlinjen i hver søyle angir utvikling i perioden 2016/ / / /2021 Kilde: Kommunehelsa / Elevundersøkelsen 23

25 16 5.klassinger med laveste mestringsnivå i lesing En av skolens aller viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Det er også et nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag klassinger med laveste mestringsnivå i lesing Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, 2018/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /21 OBS: Nivået for region er et anslag, og må anses som omtrentlig. År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Tallgrunnlaget kommer fra nasjonale prøver, noe som gjør at det er følsomt for ikke bare elevenes ferdigheter, men også hvilke elever som fritas fra prøvene og i hvilken grad elevene forberedes på prøvene gjennom å øve på lignende oppgaver i forkant. 24

26 17 Gjennomføring i videregående skole Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårsog helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. 10 Gjennomføring i videregående skole Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet 95% 9 85% 8 75% 7 65% 6 Kommuner i Rogaland, % O År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 25

27 18 Unges tro på at de skal få et lykkelig liv (Ungdata 2019) Figurene nedenfor presenterer andel ungdomsskoleelever som svarte at de tror at de vi få et godt og lykkelig liv i Ungdataundersøkelsen Merk at de fleste av dem som ikke svarte ja på spørsmålet svarte vet ikke. Bare en mindre gruppe (3,5 prosent) svarte nei. ungdomsskoleelever som tror at de kommer til å få et godt og lykkelig liv (2019) Nivå i 2016 Bokn Gjesdal Sveio Hå Klepp Sandnes Strand Karmøy Sola Tysvær Time Rogaland Haugesund Forsand Stavanger Finnøy Randaberg Sauda Rennesøy Suldal Vindafjord Lund Hjelmeland Sokndal Bjerkreim Kilde: Ungdata I en del tilfeller er forskjellene innad i kommunene viktigere en forskjellene mellom dem. Datamateriale fra Ungdata undersøkelsen tillater oss å gå mer i dybden. 26

28 ungdomsskoleelever som tror at de vil få et godt og lykkelig liv (2019) Fordelt etter kjønn, klasse, anslag på økonomisk situasjon og region 10 Kilde: Ungdata Gutt 66.2 Jente trinn trinn trinn 68.9 VG VG Sør Jæren 67.1 Nord Jæren 70.8 Ryfylke 72.2 Haugalandet 70.6 Totalt 70.2 Kjønn Klasse Økonomisk situasjon (høyere tall= bedre økonomi) Region Regiontallene viser kun resultater fra ungdomsskolen I tillegg til forskjeller mellom kommunene, er det store sosiale forskjeller i hvem som tror at de vil få et godt og lykkelig liv. Vi ser også en tendens til at andelen som er optimistiske i forhold til framtiden synker med alderen. Gutter er generelt sett mer optimistiske enn jenter. 27

29 19 med god drikkevannsforsyning 2020 Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt vann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om (forsyningsgraden). Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. E. coli er en tarmbakterie som indikerer fersk fekal forurensing (i klartekst: avføring i vannet). Ikke planlagte avbrudd er brudd i vannforsyningen som oppstår uten varsel. Et ikke planlagt avbrudd vil innebære at trykket på ledningsnettet faller og vannforsyningssystemet ikke lenger er beskyttet mot innsug av forurenset vann fra grøften ledningen ligger i. Brudd på ledningsnettet (trykkløse forhold) representerer en hendelse som kan føre til at befolkningen kan bli utsatt for vann som ikke er helsemessig betryggende. Leveringsstabilitet er et mål på hvor godt organisert vannverket er til å sørge for at trykkløse hendelser blir raskt ivaretatt. Prinsipielt ligger det til grunn at jo kortere tid av ikke planlagte avbrudd, jo mindre er forbrukerne eksponert for forurenset vann i ledningsnettet. Trygg vannforsyning er avhengig av en sikker desinfeksjon og gode beredskapsrutiner for å sikre kontinuerlig tilfredsstillende vann til forbrukeren. Sikker drift og gode beredskapsrutiner er begge verktøy kommunen har for å hindre avbrudd i vannforsyningen. Dette utgjør et forebyggende aspekt som er helt sentralt for å kunne levere trygt drikkevann. med god drikkevannsforsyning Kommuner i Rogaland Rogaland Hele landet Kilde: Kommunehelsa / Vannverksregisteret med god drikkevannsforsyning (både god hygienisk kvalitet og god leveringsstabilitet). NB: Det skjer tidvis at kommuner havner på 0 prosent på denne indikatoren. Dette skyldes vanligvis forsinket datainnlevering, ikke dårlig drikkevann. 28

30 20 Luftkvalitet: mengde fint svevestøv Fint svevestøv er den luftforurensningskomponenten vi har mest kunnskap om når det gjelder helseeffekter. Det kan både forårsake sykdom og føre til for tidlig død. Svevestøv kan føre til forverring av eksisterende sykdommer som astma, KOLS, lungebetennelse, hjerteinfarkt og slag. Det er også den miljøfaktoren som i størst grad har vært knyttet til for tidlig død i Norge (og på verdensbasis). Det er mange som er sårbare for helseeffekter av svevestøv for eksempel personer med luftveissykdommer, hjerte/karlidelser eller diabetes. Også gravide, barn og eldre er utsatt. Denne indikatoren er viktig for å kunne vurdere risikoen for helseeffekter av luftforurensning i befolkningen og vil gi kunnskap om den gjennomsnittlige års eksponeringen av befolkningen i kommunen. Dette er spesielt viktig for å få oversikt over luftkvaliteten og om den er tilfredsstillende også for de sårbare gruppene. En høy befolkningseksponering i kommunen vil kunne utløse tiltak for å redusere luftforurensningen. For fint svevestøv er luftkvalitetskriteriet og nasjonalt mål satt til 8 µg/m3 for årsmidlet eksponering. Dette nivået er satt slik at det skal beskytte de aller fleste, også sårbare grupper, mot negative helseeffekter. Luftkvalitet: mengde fint svevestøv Konsentrasjon av svevestøv (mikrogram/m3) Kommuner i Rogaland Rogaland Hele landet Trendlinjen i hver søyle angir utvikling i perioden Kilde: Kommunehelsa / Meteorologisk institutt Kunnskapsgrunnlaget om skadeeffektene av svevestøv og annen luftforurensing har blitt bedre de senere årene, og det viser at skadeeffektene tidligere var betydelig undervurdert. Samtidig må en tidvis gjøre en avveining av skadeeffektene av å utsette seg for luftforurensing mot gevinsten av mosjon og trening. En studie fra Nederland antyder at selv om aktiv transport i forurensede omgivelser ikke er like gunstig som i ren luft, så er helsegevinsten av mosjonen generelt sett større enn helsetapet fra luftforurensingen. Siden flere av faktorene som gjør personer mer sårbare for luftforurensing er sosialt skjevfordelt, bidrar også luftforurensingen til å forsterke disse forskjellene. Dette skyldes både at de i større grad kan ventes å bo i utsatte områder (pga. lavere boligpriser), og at de blir mer 29

31 negativt påvirket av forurensingen enn andre. For mer detaljert informasjon om luftkvaliteten, se luftkvalitet.miljostatus.no. For tips til tiltak for å redusere luftforurensing, se for eksempel anbefalinger på 30

32 21 Valgdeltakelse, 2021 Valgdeltakelse er inkludert som en indikasjon på deltakelse og engasjement i samfunnet. Kilde: Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering. Sosial kapital Teorier og perspektiver Valgdeltakelse, Tidligere deltakelse Kommuner i Rogaland Rogaland Hele landet Kilde: Kommunehelsa I et demokrati er det ønskelig med høy deltakelse i valg. Valg skal bidra til at innbyggernes vilje blir gjennomført som politikk, og lav valgdeltakelse truer dette prinsippet. Lav deltakelse kan også tolkes som at det politiske systemet mangler legitimitet, noe som er et demokratisk problem i seg selv. 31

33 22 ungdomsskoleelever som opplever nærmiljøet som trygt (2019) Tilhørigheten til nærmiljøet har betydning i menneskers liv. Ulike lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for utfoldelse og sosialt samvær. Tilbudet av organisasjoner, fritidstilbud og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet til lokalmiljøet. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur. Barn og unge bruker lokalmiljøet i større grad og på en annen måte enn voksne. Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor særlig viktig for denne aldersgruppas velferd. Barn og unge kan også ha andre meninger enn voksne om hva som gir livskvalitet på hjemstedet. Les mer om temaet på Ungdata sine nettsider ungdomsskoleelever som opplever nærmiljøet som ganske eller svært trygt Nivå i 2016 Forsand Bokn Hå Karmøy Sandnes Haugesund Klepp Gjesdal Rogaland Stavanger Sola Time Randaberg Strand Sveio Lund Vindafjord Hjelmeland Finnøy Tysvær Sokndal Rennesøy Sauda Suldal Bjerkreim Kilde: Ungdata en ungdomsskoleelever som opplever nærmiljøet som ganske eller svært trygt sank fra 2016 til 2019 i de fleste kommunene. Bare 82 prosent i fylket totalt sett opplever at nærmiljøet er trygt. Det betyr at det i en skoleklasse på 30 elever i gjennomsnitt er 5 eller 6 elever som er usikre, eller som føler seg utrygge. 32

34 skoleelever som opplever nærmiljøet som trygt Fordelt etter kjønn, klasse, anslag på økonomisk situasjon og region Gutt 75.9 Jente trinn trinn trinn 83.1 VG VG Kilde: Ungdata Sør Jæren Nord Jæren Ryfylke Haugalandet Totalt 82.1 Kjønn Klasse Økonomisk situasjon (høyere tall= bedre økonomi) Region Regiontallene viser kun resultater fra ungdomsskolen Som figuren over viser, er det kraftige kjønnsforskjeller i hvem som opplever nærmiljøet som trygt. Mens nesten 9 av 10 gutter føler seg trygge, gjelder det samme bare 3 av 4 jenter. Det er også betydelige sosiale forskjeller. Ungdommer som kommer fra hjem med utfordrende økonomi opplever også i vesentlig mindre grad nærmiljøet som trygt. Utslaget er enda større om en skiller på både kjønn og økonomi en drøy tredjedel av jentene fra familier i 0 3 kategorien opplever ikke nærmiljøet som trygt. 33

35 23 ungdomsskoleelever som er med i fritidsorganisasjon (2019) Organisasjoner, klubber, lag og foreninger er viktige arenaer for samvær med andre unge, og gir andre erfaringer og læringsbetingelser enn skolen og mer uformelle situasjoner. På sitt beste gir organisasjonene ungdom mulighet til å utvikle sine evner, de lærer å fungere i et fellesskap, ytre egne meninger og å jobbe målrettet. Det å være med i en fritidsorganisasjon kan ha positiv virkning på barns utvikling og psykiske helse. Det er sosioøkonomiske forskjeller i andel som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Les mer om dette i ungdatas rapport om sosiale forskjeller i unges liv Mer informasjonom temaet på Ungdata sine nettsider. ungdomsskoleelever som er med i en fritidsorganisasjon Nivå i 2016 Bokn Forsand Finnøy Sokndal Strand Lund Klepp Time Sandnes Hå Randaberg Stavanger Rogaland Karmøy Sauda Tysvær Vindafjord Sola Haugesund Gjesdal Bjerkreim Sveio Rennesøy Hjelmeland Suldal Kilde: Ungdata 34

36 elever som er med i fritidsorganisasjon Fordelt etter kjønn, klasse, anslag på økonomisk situasjon og region 10 Kilde: Ungdata Gutt 58.5 Jente trinn trinn trinn 50.6 VG VG Sør Jæren 63.1 Nord Jæren 64.2 Ryfylke 63.3 Haugalandet 66.6 Totalt 64.6 Kjønn Klasse Økonomisk situasjon (høyere tall= bedre økonomi) Region Regiontallene viser kun resultater fra ungdomsskolen Det er ikke kjønnsforskjeller i deltakelsen i fritidsorganisasjoner, men deltakelsen faller kraftig fra 8. trinn til VG2. Det er også store sosiale forskjeller i hvem som deltar blant ungdommer fra hjem med utfordrende økonomi er deltakelsen betydelig lavere. 35

37 24 ungdomsskoleelever som plages av ensomhet (2019) Ensomhet er det motsatte av god sosial støtte. God sosial støtte innebærer at en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser. Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske plager og lidelser. Les mer om sosial støtte og ensomhet her. ungdomsskoleelever som er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet (2019) Nivå i 2016 Bjerkreim Hjelmeland Sokndal Sauda Bokn Vindafjord Haugesund Time Strand Sveio Lund Stavanger Tysvær Rogaland Suldal Karmøy Gjesdal Randaberg Sandnes Rennesøy Hå Klepp Sola Finnøy Forsand Kilde: Ungdata en ungdomsskoleelever som svarer at de er ensomme varierer ganske mye mellom kommunene i Rogaland. I de aller fleste kommunene er også andelen høyere, til dels betydelig høyere, enn i Noe av dette kan, særlig i små kommuner, være tilfeldige svingninger, men økningen i store kommuner som Sandnes og Stavanger og i fylket totalt sett tilsier at det er en reell endring. Det er ingen tydelig sammenheng mellom kommunestørrelse og andel ensomme små kommuner er representert i begge ender av skalaen. Forsand kommune er fortsatt med i 2019 tallene, selv om kommunen nå er en del av Sandnes kommune. 36

38 elever i u.skole og VGS som er ganske/veldig mye plaget av ensomhet (2019) Fordelt etter kjønn, klasse, anslag på økonomisk situasjon og region 10 Kilde: Ungdata Gutt 32.1 Jente trinn trinn trinn 26.4 VG VG Sør Jæren 23.9 Nord Jæren 24.2 Ryfylke 21.7 Haugalandet 21.6 Totalt 23.2 Kjønn Klasse Økonomisk situasjon (høyere tall= bedre økonomi) Region Regiontallene viser kun resultater fra ungdomsskolen en jenter som føler seg ensomme er omtrent dobbelt så høy som andelen gutter. Nivået er lavest for 8. klasse og stiger gjennom ungdomsskolen før det stabiliserer seg på en drøy fjerdedel fra 10. klasse. Det er også en klar sosial gradient i nivåene: drøyt en av tre plages av ensomhet i de laveste økonomigruppen, mens nivået er drøyt en av fem i den høyeste. Til tross for betydelige forskjeller mellom kommunene, er det ganske små forskjeller mellom regionene. 37

39 25 ungdomsskoleelever som er fornøyd med lokalmiljøet (2019) Tilhørigheten til nærmiljøet har betydning i menneskers liv. Ulike lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for utfoldelse og sosialt samvær. Tilbudet av organisasjoner, fritidstilbud og kulturtilbud påvirker individuell utfoldelse og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet til lokalmiljøet. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur. Barn og unge bruker lokalmiljøet i større grad og på en annen måte enn voksne. Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor særlig viktig for denne aldersgruppas velferd. Barn og unge kan også ha andre meninger enn voksne om hva som gir livskvalitet på hjemstedet. ungdomsskoleelever som er fornøyd med lokalmiljøet (2019) Nivå i 2016 Forsand Finnøy Lund Strand Klepp Hå Sveio Karmøy Tysvær Gjesdal Hjelmeland Sola Rogaland Sandnes Sauda Haugesund Suldal Randaberg Time Vindafjord Rennesøy Stavanger Sokndal Bokn Bjerkreim Kilde: Ungdata I fylket totalt sett er omtrent to av tre ungdommer ganske eller svært fornøyde med lokalmiljøet. en sank noe fra 2016 til 2019, men utslagene varierer en god del fra kommune til kommune. 38

40 elever i u.skole og VGS som er litt/svært fornøyd med lokalmiljøet Fordelt etter kjønn, klasse, anslag på økonomisk situasjon og region 10 Kilde: Ungdata Gutt 61.3 Jente trinn trinn trinn 65.5 VG VG Sør Jæren 62.5 Nord Jæren 68.3 Ryfylke 61 Haugalandet 64.5 Totalt 65.8 Kjønn Klasse Økonomisk situasjon (høyere tall= bedre økonomi) Region Regiontallene viser kun resultater fra ungdomsskolen en jenter som er fornøyde med lokalmiljøet er nesten 10 prosentpoeng lavere enn antall gutter, og andelen som er fornøyde faller betydelig i løpet av ungdomsskolen, før det henter seg noe inn igjen. Det er også tydelige sosiale forskjeller i hvor fornøyde ungdommene er med lokalmiljøet sitt. Dette kan handle om både sosiale forskjeller i hvor folk bor, og hva de (ikke) verdsetter i lokalmiljøet. 39

41 26 17 Åringer som trener sjeldnere enn ukentlig Regelmessig fysisk aktivitet i barne og ungdomsårene er viktig for normal vekst og utvikling. Det virker også positivt på den psykiske helsen, konsentrasjon og læring. Regelmessig fysisk aktivitet i ungdomsårene ser også ut til å være viktig for å skape gode vaner for resten av livet. Fysisk aktivitet er viktig i forebygging av en rekke plager og sykdommer som overvekt og fedme, type 2 diabetes, hjerte og karsykdommer, muskel og skjelettplager og enkelte kreftformer. Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Følgende anbefalinger gjelder for barn og unge: Minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, alternativt fordelt utover uken. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. Det er også utarbeidet egne anbefalinger for å redusere tiden vi sitter i ro. Kilde: Helsenorge. 17 Åringer som trener sjeldnere enn ukentlig Kostra gruppe Samme sentralitet Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland Trendlinjen i hver søyle angir utvikling i perioden Kilde: Kommunehelsa / Vernepliktsverket Fysisk aktivitet er en av samfunnets beste medisiner, og lavt fysisk aktivitetsnivå bidrar til flere av de viktigste helseutfordringene vi har. Det kan både forebygge og i en del tilfeller lindre både somatiske og psykiske plager og sykdommer. Sammenlignet med stillesitting kan selv et moderat aktivitetsnivå bidra vesentlig til å bedre helsen. Enkel hverdagsmosjon som å gå eller sykle, rydde i hagen eller lignende kan være tilstrekkelig til å gi en reell helsegevinst sammenlignet med å sitte stille det meste av tiden. Ofte faller det fysiske aktivitetsnivået betydelig i løpet av tenåringstiden. Om en klarer å redusere dette, kan det gi betydelige helsegevinster videre i livsløpet. 40

42 For landet totalt sett viser SSBs levekårsundersøkelse for 2019 at andelen som trener eller mosjonerer minst en gang i uka har sunket noe for alle aldersgrupper unntatt de som er 67 år eller eldre. Samtidig øker andelen som driver med styrketrening i alle aldersgrupper. Undersøkelsen viser også at det er sosiale forskjeller i treningsvanene: mens bare to prosent av personer med høyskole og universitetsutdanning svarer at de aldri trener eller mosjonerer, gjelder dette 11 prosent av personene med kun grunnskoleutdanning. 41

43 27 Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis på aktiviteter foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av en dag? (2019) I barne og ungdomsårene, øker tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer med stigende alder. Man ser sammenhenger mellom stillesitting og kroppsvekt, motoriske ferdigheter, kognitiv utvikling og risikofaktorer til hjerte og karsykdommer blant barn og unge. Helsemyndighetene har kommet med anbefalinger til barn, unge, voksne og eldre om å redusere tiden i ro i løpet av dagen. Bruken av skjermer (mobiltelefon, nettbrett, videospill og lignende), spesielt i forkant av leggetid, henger tett sammen med søvnvansker. Jo lengre tidsbruk foran skjermen, desto høyere risiko for kortere søvntid. Les mer om temaet her: Folkehelserapporten Helsenorge ungdomsskoleelever som bruker minst fire timer daglig foran skjerm, utenom skolen Bjerkreim Hjelmeland Rennesøy Stavanger Finnøy Sola Bokn Tysvær Vindafjord Haugesund Randaberg Rogaland Suldal Sveio Lund Strand Hå Time Sandnes Sokndal Gjesdal Sauda Karmøy Klepp Forsand Kilde: Ungdata en unge med høy skjermtid varierer betydelig mellom kommunene, uten at det er noen åpenbar sammenheng mellom kommunenes størrelse eller sentralitet og andelen. I begge ender av skalaen finner vi både store og små kommuner. 42

44 elever som bruker minst fire timer daglig foran skjerm, utenom skolen Fordelt etter kjønn, klasse, anslag på økonomisk situasjon og region 10 Kilde: Ungdata Gutt 32.1 Jente trinn trinn trinn 37.3 VG VG Sør Jæren 38.7 Nord Jæren 32.6 Ryfylke 34.3 Haugalandet 36.9 Totalt 34.7 Kjønn Klasse Økonomisk situasjon (høyere tall= bedre økonomi) Region Regiontallene viser kun resultater fra ungdomsskolen En noe større andel gutter enn jenter tilbringer minst fire timer av fritiden foran skjerm hver dag. en stiger i løpet av ungdomsskolen, for deretter å falle litt i løpet av videregående skole. Det er også en sosial gradient i nivåene: andelene er lavere for gruppene med bedre økonomi. Blant unge som er med i en fritidsorganisasjon, er andelen som bruker mye tid foran skjerm 30 prosent, mot 43 prosent for de som ikke er med i en fritidsorganisasjon. 43

45 28 gravide kvinner som røyker Røyking i svangerskapet øker risikoen for veksthemming hos fosteret. I denne sammenhengen brukes imidlertid tallene for røyking blant gravide til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av gruppen som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at gruppen som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke røykere. gravide kvinner som røyker 35% Rogaland Hele landet 3 25% 2 15% 1 Kommuner i Rogaland, % År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank en røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. Vi har foreløpig ikke tall på snusbruken på kommunenivå. Medisinsk fødselsregister har tall på snusbruk, men disse opplysningene er underrapportert og derfor ikke egnet til statistikkformål. Kilde: Vikanes m.fl. (2010): Maternal body composition, smoking, and hyperemesis gravidarum 44

46 29 Forventet levealder Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for gruppen med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn de med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Forventet levealder ved fødsel Forventet levealder Kvinner Menn Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 45

47 30 Utdanningsforskjell i forventet levealder Antall år forventet lenger levealder for en person med høyere utdanning, sett i forhold til en person med kun grunnskoleutdanning. Store forskjeller her er et tydelig tegn på sosiale helseforskjeller. De viktigste grunnene til forskjellene mellom ulike utdanningsgrupper skyldes ulikheter innen røykevaner, alkoholvaner, fysisk aktivitetsnivå og kroppsvekt. Grupper med høyere utdanning har i større grad endret levevaner over tid, noe som har bidratt til bedre helse. Disse ulikhetene bidrar til å forsterke eksisterende sosiale helseforskjeller. Utdanningsforskjell i forventet levealder Antall år forskjell i forventet levealder Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 46

48 31 ungdomsskoleelever som er fornøyde med egen helse (2019) Egenvurdert helse er en viktig indikator for sykelighet og bruk av helsetjenester, og anvendes til å overvåke befolkningens helsestatus over tid. De aller fleste har en positiv innstilling til egen helse, og litt flere unge enn eldre vurderer sin egen helse som god. Livsstilsvaner etableres ofte i ungdomsårene og kan ha betydning for helse både i ungdomstiden og senere i livet, og det er generelt større fokus på helse i dag enn tidligere. Økt kunnskap om risikofaktorer har gjort at vi i dag er mer opptatt av å forebygge dårlig helse. Kilde: Ungdata SSBs helse og levekårsundersøkelse ungdomsskoleelever som er fornøyde med egen helse (2019) Nivå i 2016 Forsand Finnøy Lund Suldal Karmøy Vindafjord Tysvær Strand Gjesdal Hå Sandnes Sokndal Klepp Sola Rogaland Sveio Bokn Stavanger Haugesund Randaberg Time Rennesøy Sauda Bjerkreim Hjelmeland Kilde: Ungdata en ungdomsskoleelever som svarte at de var litt eller svært fornøyd med egen helse i ungdataundersøkelsen i 2019 lå mellom snaut to tredjedeler og tre fjerdedeler for de fleste kommunene. For flertallet av kommunene er andelen fornøyde noe lavere enn i

49 elever i ungdomsskole og VGS som er fornøyde med egen helse (2019) Fordelt etter kjønn, klasse, anslag på økonomisk situasjon og region 10 Kilde: Ungdata Gutt 60.9 Jente trinn trinn trinn 63.1 VG VG Sør Jæren 68 Nord Jæren 69.1 Ryfylke 68.1 Haugalandet 66.9 Totalt 68.3 Kjønn Klasse Økonomisk situasjon (høyere tall= bedre økonomi) Region Regiontallene viser kun resultater fra ungdomsskolen Det er klare forskjeller i andelene som er fornøyde med egen helse mellom ulike grupper blant de unge. en fornøyde blant guttene er drøyt 10 prosentpoeng høyere enn for jentene. Det blir også færre fornøyde fra 8. trinn til VG1, før det ser ut til å stabilisere seg. Vi ser også betydelige sosiale forskjeller: bare halvparten av ungdommene i husholdninger med utfordrende økonomi er fornøyde med egen helse, mot drøyt 70 prosent i gruppen med best økonomi. 48

50 32 ungdomsskoleelever som har ganske eller veldig mye psykiske plager Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad av sosial støtte, øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom mobbing og dårlig psykisk helse. Les mer om temaet på Ungdata sine nettsider ungdomsskoleelever som har ganske eller veldig mye psykiske plager Nivå i 2016 Bokn Bjerkreim Hjelmeland Lund Vindafjord Sokndal Rennesøy Sauda Strand Suldal Stavanger Time Tysvær Haugesund Rogaland Sola Sveio Randaberg Finnøy Sandnes Karmøy Hå Klepp Forsand Gjesdal Kilde: Ungdata Det er store kommunevise forskjeller i andelen ungdomsskoleelever som har et høyt nivå av psykiske plager. en i kommunene i Rogaland med høyest nivå ligger rundt det tredobbelte av kommunene med lavest nivå. Fra 2016 til 2019 økte andelen i de fleste kommunene, men det ble også noe mer forskjeller mellom kommunene. 49

51 elever som har ganske eller veldig mye psykiske plager Fordelt etter kjønn, klasse, anslag på økonomisk situasjon og region Gutt 24.5 Jente trinn trinn trinn 19.1 VG1 20 VG Kilde: Ungdata Sør Jæren Nord Jæren Ryfylke Haugalandet Totalt 15.2 Kjønn Klasse Økonomisk situasjon (høyere tall= bedre økonomi) Region Regiontallene viser kun resultater fra ungdomsskolen Unge jenter er betydelig mer utsatt for press, stress og psykiske plager enn gutter i samme alder. Dette kommer tydelig fram i figuren over, der nesten én av fire jenter har et høyt nivå av psykiske plager, mot snaut 10 prosent av guttene. en unge som sliter med psykiske plager stiger i løpet av ungdomsskolen, men ser ut til å stabilisere seg på videregående. Vi ser også en tydelig sosial gradient: andelen med et høyt nivå av plager i gruppen med mest gunstig økonomi er bare drøyt halvparten av nivået i motsatt ende av økonomi skalaen. 50

52 33 Unge brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser (15 24 år) Antall personer i alderen år per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe som har oppsøkt primærhelsetjenesten (fastlege eller legevakt) på grunn av psykiske plager eller lidelser. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Arveligheten for psykiske plager, depresjon, angstlidelser og personlighetsforstyrrelser er forholdsvis moderat. Det betyr at miljøforhold samlet er noe viktigere enn gener for disse lidelsene. Stort sett er det enighet om at en trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen har betydning for senere psykisk helse. Gjennom hele livet gir sosial isolasjon og ensomhet økt risiko, mens sosial støtte og nærhet til andre mennesker beskytter. Traumatiske opplevelser, som alvorlige ulykker eller vold mot en selv eller ens nærmeste, kan gi varige psykiske skader. Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser. Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor. Tilsvarende kan beskyttelsesfaktorer som for eksempel nære og trygge forhold til andre mennesker, gi ekstra beskyttelse mot hendelser eller belastninger som ellers ville ha medført høy risiko. En god selvfølelse, og spesielt følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer, har stor betydning for god psykisk helse. Antall per 1000 innbyggere Unge brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser (15 24 år) Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Merk at nivåene her fanger opp en kombinasjon av ikke bare helsetilstand, men også diagnosepraksis og enkeltpersoners tilbøyelighet til å oppsøke helsevesenet. Særlig i små kommuner kan variasjon her bidra til å påvirke resultatene. På neste side presenteres tallene med psykiske plager og lidelser hver for seg. De er ikke gjensidig utelukkende samme person kan være i begge statistikkene. Det gjør at nivåene i figuren over er lavere enn summene av nivåene nedenfor hver for seg. Psykiske symptomer er plager som ikke har en egen diagnose, mens lidelser er tilstander med sykdomsdiagnose. 51

53 33.1 Unge brukere i primærhelsetjenesten psykiske symptomer og lidelser hver for seg Unge brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer (15 24 år) Antall per 1000 innbyggere Kostra gruppe Samme sentralitet Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland Trendlinjen i hver søyle angir utvikling i perioden Kilde: Kommunehelsa Unge brukere i primærhelsetjenesten med psykiske lidelser (15 24 år) Antall per 1000 innbyggere Kostra gruppe Samme sentralitet Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland Trendlinjen i hver søyle angir utvikling i perioden Kilde: Kommunehelsa 52

54 34 Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser (0 74 år) Antall personer i alderen 0 74 år per 1000 innbyggere i samme aldersgruppe som har oppsøkt primærhelsetjenesten (fastlege eller legevakt) på grunn av psykiske plager eller lidelser. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Antall per 1000 innbyggere Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser (0 74 år) Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank På neste side presenteres tallene med psykiske plager og lidelser hver for seg. De er ikke gjensidig utelukkende samme person kan være i begge statistikkene. Det gjør at nivåene i figuren over er lavere enn summene av nivåene nedenfor hver for seg. Psykiske symptomer er plager som ikke har en egen diagnose, mens lidelser er tilstander med sykdomsdiagnose. 53

55 34.1 Brukere i primærhelsetjenesten psykiske symptomer og lidelser hver for seg Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer (0 74 år) Antall per 1000 innbyggere Kostra gruppe Samme sentralitet Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland Trendlinjen i hver søyle angir utvikling i perioden Kilde: Kommunehelsa Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske lidelser (0 74 år) Antall per 1000 innbyggere Kostra gruppe Samme sentralitet Rogaland Hele landet Kommuner i Rogaland Trendlinjen i hver søyle angir utvikling i perioden Kilde: Kommunehelsa 54

56 35 Personer med muskel og skjelettplager eller sykdommer Samlet sett er muskel og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet (Lærum m.fl., 2013). I Norge er diagnosegruppen muskel og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Muskel og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel og skjelettsystemet. Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskelog skjelettsykdommer og plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Muskel og skjelettsykdommer er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status. Mer informasjon på FHI sine nettsider 400 Personer med muskel og skjelettplager eller sykdommer Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Antall per 1000 innbyggere Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 55

57 36 17 åringer med overvekt eller fedme Overvekt inkl. fedme blant 17 åringer. Overvekt er definert som en kroppsmasseindeks (KMI) på mellom 25 og 29,9, fedme er KMI på 30 eller høyere. KMI beregnes ved å dele kroppsvekt på høyde * høyde. 17 åringer med overvekt eller fedme 5 Rogaland Hele landet 45% 4 35% 3 25% 2 15% 1 Kommuner i Rogaland, % År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank Tallene er basert på 17 åringer som møtte til nettbasert sesjon. I kommune gjelder tallene for anslagsvis 70 prosent av 17 åringene. 56

58 37 Sykehusinnlagte og døde på grunn av hjerte og karsykdom Sykehusinnleggelser og dødsfall kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Utbredelsen av hjerte og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. 30 Sykehusinnlagte og døde på grunn av hjerte og karsykdom Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Antall per 1000 innbyggere Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 57

59 38 Nye tilfeller av tykk og endetarmskreft Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. Kreftforekomst og dødelighet varierer med hvor man befinner seg på den sosiale rangstigen. Om lag 20 prosent av kreftdødsfallene blant menn og 30 prosent blant kvinner ville vært unngått dersom alle hadde hatt samme dødelighet som det gruppen med høyere universitetsutdanning har (Elstad, 2006). Hittil har det først og fremst vært menn som har fått lungekreft. Nå haler kvinnene innpå. Mer informasjon: se FHI sine nettsider om temaet 200 Nye tilfeller av tykk og endetarmskreft Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet Antall per innbyggere Kommuner i Rogaland, År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 58

60 39 9 åringer som er vaksinert mot meslinger For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og det vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet % 98% 9 åringer som er vaksinert mot meslinger Kostragruppe 7 Sentralitetsgr. 4 Rogaland Hele landet 97% 96% 95% 94% 93% 92% Kommuner i Rogaland, % O År Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 59

61 1

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Innhold Ungdata 2018............ 2 Helse, sykdom og selvbilde......... 2 So sialt fellesskap......... 3 Skolemiljøet............ 4 Lokalmiljøet............

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Utvidet folkehelseprofil for Haugesund kommune

Utvidet folkehelseprofil for Haugesund kommune ROGALAND FYLKESKOMMUNE Utvidet folkehelseprofil for Haugesund kommune Innledning Dette dokumentet presenterer et utdrag av tilgjengelig informasjon om folkehelsen i Haugesund. Informasjonen er hovedsakelig

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

hasj Hvor mange ganger i løpet av siste år har du brukt hasj eller marihuana?

hasj Hvor mange ganger i løpet av siste år har du brukt hasj eller marihuana? hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken fram mot, har vi sett en markert nedgang det siste tiåret i bruken av hasj og marihuana i aldersgruppa

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Ungdommer i Verdal kommune

Ungdommer i Verdal kommune Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju

Detaljer

tobakk Røyker du? Den internasjonale WHO-undersøkelsen

tobakk Røyker du? Den internasjonale WHO-undersøkelsen tobakk Samfunnet har de senere årene intensivert kampen mot røyking. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år, og i 2 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor

Detaljer

alkohol Hvor mange ganger i løpet av siste år har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset?

alkohol Hvor mange ganger i løpet av siste år har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset? alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon som forteller at alkohol og rus ikke bare er et problem, men også forbundet med lyse og positive sider. Til tross for at voksne drikker mer alkohol enn

Detaljer

Utvidet folkehelseprofil for Haugesund

Utvidet folkehelseprofil for Haugesund Utvidet folkehelseprofil for Haugesund Dette dokumentet presenterer et utdrag av tilgjengelig informasjon om folkehelsen i Haugesund kommune. Informasjonen er basert på de samme kildene som brukes i folkehelseprofilene

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sande kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Ålesund kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Selbu kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Holmestrand kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2018 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos

Detaljer

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Akershus 10 Fet Akershus 10 Frogn Akershus 10 Lørenskog Akershus

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2017 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Trivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk

Detaljer

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Ny statistikkportal for Rogaland Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Hvorfor? 15.12.2015 15.12.2015 Statistikk UTTALE statistˈikk (Store Norske Leksikon) (til stat; opprinnelig

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2017 for Trondheimsregionen

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2016 Selbu kommune Arkivkode: G00 Arkivsaksnr: 2016/404-3 Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 05.10.2016 Kommunestyret 17.10.2016 Oversiktsdokument over folkehelse

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2014 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2017 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med første kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2018 for Trondheimsregionen

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2016 VESTVIKEN OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Te ka slags nøtte? Narvik, 10. oktober 2018 Hva er Ungdata?

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2016 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2019 for Trondheimsregionen

Detaljer

Glåmdalsregionen i tall

Glåmdalsregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018

Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018 Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 218 1. Frafall i videregående skole 2. Mobbing 3. Barnefattigdom 4. Andel uføretrygdede 5. Antibiotika bruk 6. Overvekt og inaktivitet 7. Psykiske

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med andre kvartal 2018 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Ungdataundersøkelsen i Nye Asker kommune. Hva driver ungdom med? Hvordan har de det?

Ungdataundersøkelsen i Nye Asker kommune. Hva driver ungdom med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen i Nye Asker kommune Hva driver ungdom med? Hvordan har de det? Kunnskapsbasert tilnærming Kommunen benytter en rekke datakilder når tjenester og tilbud skal utvikles SSB Elevundersøkelsen

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2018 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Statistikk og oversikter... 5 1.1 Befolkningssammensetning... 5 1.2 Oppvekst- og levekårsforhold...

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik FOLKEHELSEPROFIL 214 Leksvik 17 Frafall i videregående skole 29 29 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,11,79 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22 23 22 prosent

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Årlig oversikt over folkehelsen 2018 Presentasjon kommunestyret 25.03.19 Bettina Fossberg, kommuneoverlege sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Forankring i lovverk Folkehelseloven (2012) pålegger

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Tidspunkt: Uke 13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 344 Svarprosent: 89% Skole Er du enig eller uenig i

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer