Trysil kommune Landbruksavdelingen

Transkript

1 Trysil kommune Landbruksavdelingen Arkivsak: 2020/2663 Saksbehandler: Marianne Olsen Deling av driftsenhet, klagebehandling - gnr. 73 bnr. 37 mfl. Utvalg Utvalgssaksnr. Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Vedlegg: 1 Søknad om deling av eiendom - gbnr. 73/37 mfl. 2 Anmodning om godkjenning av søknad 3 Svar på søknad om deling av eiendom - gbnr. 73/37 mfl. 4 Klage på avslag på søknad om deling av eiendom - gbnr. 73/37 mfl. 5 Tilbakemelding på klage på avslag på søknad om fradeling av eiendom 6 Klage på avslag om deling 7 Anmodning om ytterligere opplsyninger - søknad om deling av eiendom - gbnr. 73/37 mfl. 8 Svar på anmodning om ytterligere opplysninger - søknad om deling av eiendom 9 Tilbakemelding på søknad om deling av eiendom - gnr. 73/37 mfl. 10 Forespørsel om kjøp av skogteig 71/6 ved Rundflovegen 11 Kart Driftsenheten gbnr. 73/37 Granli 12 Kart Elverum kommunes eiendom og kjøp 13 Kart Rogstadkjærnet eiendom og kjøp Andre relevante saksdokumenter: 1. Merknad til klage på avslag på søknad om fradeling av eiendom, datert Merknad til svar på søknad om deling av eiendom, datert den Svar på merknad til søknad om deling av eiendom, datert den Foreløpig svar på behandlingstid, datert den Svar på tilbakemelding på søknad om deling av grunneiendom, datert den Rådmannens innstilling: Trysil kommune viser til klage fra Knut Holens arvinger v/ Svenkerud Skogkontor AS og Advokatfirma Dæhlin og Sand på vedtak av om avslag på fradeling av fire skogteiger fra landbrukseiendommen Granli gbnr. 73/37 mfl. Trysil kommune opprettholder sitt avslag på søknaden om fradeling av grunneiendommene gbnr. 109/2, 104/50, 111 /133, 153/48 og 153/77 beliggende i Elverum kommune fra landbrukseiendom gbnr. 73/37. Tiltaket vil samlet sett ikke gi en god bruksrasjonalisering og klagen innehar ingen momenter som tilsier en omgjøring av tidligere vedtak. Klagen tas etter dette ikke til følge.

2 Med hjemmel i 12 i jordloven avslår Trysil kommune også tilleggssøknad på fradeling av grunneiendommene gbnr. 71/6 og 71/27 Nestebuslåttene fra driftsenheten gbnr. 73/37. Resteiendommen vil framstå som en enda mer urasjonell driftsenhet. Fradeling vil samlet sett gi en driftsmessig dårligere løsning enn ved opprettholdelse av enheten og et vesentlig mer svekket vern av arealressursene, samt at det vil bli mindre grunnlag for fast bosetting. Bakgrunn Sak Trysil kommune mottok, fra søkerne v/ Svenkerud Skogkontor AS, e-post den med anmodning om å korrigere administrativt vedtak om avslag på deling av driftsenheten gbnr. 73/37 Granli. I tilbakemelding til søkerne datert den bekreftet Trysil kommune at de hadde mottatt anmodningen og at denne ville bli behandlet som en klage. Trysil kommune ba samtidig om at eventuelt ytterligere opplysninger i saken måtte fremlegges før klagebehandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift. Den mottok kommunen fra søkerne v / Advokatfirma Dæhlin og Sand merknader til klage på avslag om deling av Granli gbnr. 73/37. Samtidig sendte de inn en tilleggssøknad på fradeling av ytterligere en skogsteig, gbnr. 71/6 Nestebuslåttene fra driftsenhet gbnr. 73/37 mfl. og ba om at denne ble tatt med inn i klagebehandlingen. Bakgrunn for innkommet klage I brev datert 11. mars 2020 søker Svenkerud Skogkontor AS på vegne av Knut Holens dødsbo om deling av landbrukseiendommen gbnr 73/37 m.fl, Granli. Eiendommen består i tillegg til gbnr 73/37 av gbnr 71/6 og 71/27 beliggende i Trysil kommune og gbnr 104/50, 109/2, 111/133, 153/48 og 153/77 beliggende i Elverum kommune. Svenkerud Skogkontor AS har på vegne av Knut Holens dødsbo inngått kjøpekontrakt med to naboer om salg av de teigene som ligger i Elverum kommune. Gbnr 104/50 og 109/2 på tilsammen 1810,3 daa ønskes solgt til Elverum kommuneskoger KF og gbnr 111/133, 153/77 og 153/48 på 295,3 daa ønskes solgt til Kirsti Rogstadkjærnet. Knut Holens dødsbo ønsket å sitte igjen med gbnr 73/37, 71/6 og 71/27 i Trysil kommune, en driftsenhet med et totalareal på 434 daa. Boets arvinger er enige om at Knut Holens nevø, Arne Peter Holen, skal overta denne delen. Arne Peter Holen er bosatt i Huddinge, sør for Stockholm i Sverige. Saksutredning 1. gangs behandling av saken Søker Søker er dødsboet etter Knut Holen, Mogens Svales veg 1, 2322 Ridabu. Søkeren blir bistått av Svenkerud Skogkontor AS. Søkers eiendom Knut Holen er registrert som hjemmelshaver av følgende eiendommer: Gnr/bnr Navn Kommune Jord.br Prod. skog Tot. areal Merknad

3 /6, 71/27 Nestebuslåttene Trysil 0 165,3 275,7 Ervervet fra mor i /37 Granli Trysil 12,9 141,3 158,7 Ervervet fra mor i /50 Lilleåsteigen Elverum 0 168,7 365,2 Ervervet fra mor i /2 Skog fra Finstad østre Elverum 0 710,1 1445,1 Ervervet fra mor i /133 Fradelt Rogstad skog Elverum 0 190,0 191,3 Ervervet i /48, 153/77 Julgrashaugen Elverum 0 104,0 104,0 Eide fra før. Ervervet i 1971 Sum 12,9 1479,4 2540,0 Den omsøkte driftsenheten, Knut Holens dødsbo, er en tradisjonell landbrukseiendom med gardsbygninger, jordbruksareal og skog. Eiendommen ble etablert i Våningshuset ble oppført i 1951 og godkjent påbygd i Låven ble oppført i Det står også garasje/bu på eiendommen også oppført i Landbrukseiendommen består av 12,9 daa fulldyrka mark, 1479,4 daa produktiv skog og 1047,7 daa annet areal, totalt 2540 daa. Den produktive skogen består av 20 % høy bonitet, 45 % middels bonitet og 35 % lav bonitet. Skogen på eiendommen drives aktivt med avvirking og påfølgende skogkultur, samt vedlikehold og utbedring av vegnettet, mens jordbruksarealene på eiendommen ikke drives aktivt. Eiendommens hovedbøl gbnr. 73/37 ligger ved Midskogsberget i vestre Trysil. Enheten består av til sammen 6 teiger. Hvor hovedbølet og en teig ligger i Trysil kommune. De resterende 4 teigene er beliggende i Elverum kommune. Omsøkte parseller Gbnr 73/37, 71/6 og 71/27 ligger i vestre Trysil, henholdsvis på Midskogsberget og ved Rysjøen. Disse teigene ønskes solgt til Arne Peter Holen, nevø av avdøde eier. Arealet på disse teigene er på totalt 434,4 daa, fordelt på 12,9 daa fulldyrket mark og 306,9 daa produktiv skog. Gbnr 109/2 og 104/50 ligger på Kvisthøgda øst i Elverum kommune, 12 km vest for hovedbølet målt i luftlinje. Dødsboet ønsker å selge disse 2 teigene til KF Elverum kommuneskoger. Samla areal for disse teigene er 1810,3 daa. De består av 879 daa produktiv skog og 931 daa annet areal. Disse teigene grenser til Elverum kommuneskogers eiendommer. Elverum kommuneskoger har hovednummer gbnr 36/4. Gbnr 111/133, 153/77 og 153/48 ligger 25 km sørvest fra hovedbølet målt i luftlinje, i Sørskogbygda i Elverum kommune. Disse teigene er totalt på 295,1 daa, fordelt på 294 daa produktiv skog og 1,3 daa annet areal. Disse teigene ønskes solgt til Kirsti Rogstadkjærnet. Vedtak 1. gangs behandling av saken Kommunen, ved landbruksavdelingen behandlet saken og gjorde følgende administrative vedtak den :

4 Etter fullmakt i henhold til delegasjonsreglementet er det gjort slikt administrativt vedtak: Trysil kommune avslår søknad om deling av driftsenheten gbnr. 73/37 Granli m.fl. Dette innebærer at grunneiendommene gbnr. 109/2, 104/50, 111/133, 153/48 og 153/77 beliggende i Elverum kommune ikke godkjennes fradelt resten av landbrukseiendommen gbnr. 73/37 Granli mfl. Delingen som omsøkt legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, den vil samlet sett gi en driftsmessig dårligere løsning enn ved opprettholdelse av enheten og et vesentlig mer svekket vern av arealressursene, samt det blir mindre grunnlag for fast bosetting. Klage Vedtaket ble påklaget av Svenkerud Skogkontor AS v/ Halvor Svenkerud i e-post av Samt med tilleggsopplysninger til klagen gitt av Dæhlin Sand Advokatfirma AS v/ Advokat Peder Landfald i e-post datert Klagen er fremsatt i tide. Begge dokumentene er vedlagt klagebehandlingen til Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift. Klagen fra Svenkerud Skogkontor AS er tatt inn her i sin helhet: Jeg viser til vedlagte administrative vedtak datert , som jeg mottok fredag , som offentlig e post, samt til vedlagte delingssøknad av 11. mars/ 25. april Vedtaket, hvis det ikke blir gjenstand for nytt vedtak, vil bli anket til politiske behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift, så betrakt denne e post som en fristavbrytende anke. Jeg anmoder derfor pva Knut Holens d.bo om fornyet administrativ behandling, på bakgrunn av nedenstående merknader og nye opplysninger: 1. Datoen på det administrative vedtak korresponderer dårlig med mottagelsen Det har vært en utrolig lang saksbehandlingstid for å kunne avvikle Knut Holes d.bo som omsøkt. 3. Delingssøknaden av 25. april er i sin helhet formulert i tråd med Trysil Kommunes Landbrukssjefs anbefaling, slik at den kunne påregnes imøtekommet. 4. I det administrative vedtaket, under avsnittet Kjøpernes eiendommer, er det feilaktig anført Børre Rogstadkjærnet som eier av 107/1 Rønningen. Det er Kirsti Rogstadkjærnet som er eier av 107/1 i Elverum og som er kjøper av de to inntilliggende parseller i Sørskogbygda i Elverum. 5. Knut Holens arvinger har nå sagt seg villig til å også avstå boets teig ved Rysjøen til skogeiere i området. 6. Teigene på Kvisthøgda ligger i Elverum kommunes største friluftsområde og passer slik sett best i kommunens forvaltning, i et område Elverum kommunen har utviklingsplaner for. 7. Peter Holen, som er tiltenkt familiehjemmet i Granli i Midtskogberget er også skogeier fra før, på andre siden av Riksgrensen. Peter Holen har i mange år vært eier og forvalter av skogseiendommen Falun Sundbornsbyn (15/1) siden 1997, en familieeiendom fra hans mors side. Granli er ikke næringsgrunnlag for en familie som selvstendig enhet, det er heller ikke de samlede eiendommer i Trysil og Elverum heller. Familien Holen har sterke følelsesmessige tilknytninger til Granli, hvor forfedrene har slitt for sin eksistens. Granli har hatt status som fritidsbolig siden 9.nov.1993, da Knut Holen fikk fritak fra boplikt. 8. Det administrative vedtak i denne saken bryter med det Trysil Kommune har gitt delingssamtykke til i andre tilsvarende saker i den senere tid. Jeg påberoper meg likebehandling for Knut Holens d.do med disse. Om ønskelig kan jeg gi henvisning til hvilke saker jeg sikter til. Ny saksopplysning til vurdering i delingssaken

5 Knut Holens arvinger har oppgitt i klagemerknadene at de nå også er villige til å fradele og selge skogteigen ved Rysjøen, gbnr 71/6 Nestebuslåtten. Denne skogteigen er ikke ønsket fradelt i tidligere søknad, men det bes om at kommunen under klagebehandlingen nå også tar stilling til fradeling av denne teigen. Knut Holens arvinger har sendt forespørsel til tilgrensende naboer om eventuelt interesse for kjøp av aktuell skogteig, men det foreligger pr. nå ingen tilbakemelding om potensielle kjøpere. Skogteigen er på ca. 276 dekar, hvorav ca. 165 dekar er produktiv skog. Trysil kommune forutsetter at gbnr. 71/27 Nestebuslåtten også er del av den fornyede delingssøknad da denne grunneiendommen ligger inne i gbnr. 71/6 Nestebuslåtten og disse har felles yttergrenser. Trysil kommune har tatt inn denne tilleggssøknaden i saken og har vurdert denne fradelingen parallelt med klagebehandlingen. Når fornyet ønske om fradeling legges til grunn vil driftsenheten Granli stå tilbake med ca. 158,7 dekar totalareal, hvorav ca. 141,3 dekar er produktiv skog og 12,9 daa er fulldyrket jord og annet areal på 4,5 daa. Vurdering Innledende merknader til klagen Trysil kommune ser at datoen på vedtaket ikke samsvarer med tidspunktet vedtaket ble sendt ut. Datoen har sin opprinnelse fra da svarbrevet ble opprettet elektronisk i vårt saksbehandlingssystem. Datoen burde ha blitt oppdatert til den dagen vedtaket ble sendt fra kommunen. I forhold til bl.a. Forvaltningslovens regler om klagefrister har ikke brevdatoen noen betydning, da det er fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part som er gjeldende. Trysil kommune er klar over at saksbehandlingstiden har tatt urimelig lang tid og beklager dette. Landbrukskontoret har vært underbemannet over tid og dette har beklageligvis gått ut over saksbehandlingstiden. Søker ble underrettet om saksbehandlingstid i fjor. Når det gjelder anbefalinger fra Trysil kommunes tidligere Landbrukssjef, så er ikke saksbehandler kjent med eller kan ta stilling til disse. Saksbehandler må gjøre en uavhengig vurdering av delingsspørsmålet ut ifra Lov om jord (jordlova) og de føringene denne loven gir. For eier av gbnr. 107/1 i Elverum kommune og som potensiell kjøper av skogteiger, har Trysil kommune i sitt avslag påført at det er Børre Rogstadkjærnet som er kjøper. Fra søknadsdato og ut hele 2020 har hjemmelshaver vært Børre Rogstadkjærnet. Oppslag i grunnboken viser at registret hjemmelshaver fra er datteren Kirsti Rogstadkjærnet. Det at landbrukseiendommen gbnr. 107/1 og potensiell kjøper av gbnr. 111/133, 153/48 og 153/77 har byttet eier under søknadsprosessen har ingen betydning for vurderingene som er gjort i saken og for det endelige vedtaket. Rettslig utgangspunkt Formålet med jordlova er å legge forholdene slik til rette at landets arealressurser kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Det er et hovedmål å styrke driftsenhetene. Deling av landbrukseiendommer krever godkjenning etter jordlova. Bestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk.

6 Den eiendom som søkes delt skal betraktes isolert. Det forhold at eiendommen egner seg som tilleggsjord, har ikke betydning for spørsmålet om eiendommen faller inn under loven. Ifølge jordlovas 12 skal flere forhold vurderes når en søknad om deling skal avgjøres: Om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur Landbruksmessige hensyn Hensynet til bosetting Vurderingene må gjøres i lys av jordlovas formål, jfr. jordlova 1 andre og tredje ledd. Nedenfor er vist de vurderinger som skal ligge til grunn for en behandling etter Jordlovens 12. Her er administrasjonenes første gangs behandling av saken lagt inn. De vurderingsmomentene som berører klagesaken viser momenter fra klagen sett i forhold til den vurdering kommunen har gjort som forvaltningsmyndighet. Om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur Det skal vurderes hvilken bruksstruktur som er tjenlig ut fra hensynet til aktiv landbruksdrift og bosetting. Dette må vurderes ut fra samfunnsutviklinga i området. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utafor. Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling på bygdene, kan tillates etter dette alternativet. Dersom fradelingen bidrar til å opprettholde eller styrke bosettinga i et område vil dette være en samfunnsinteresse av stor vekt. Vurdering 1. gangs behandling av saken Den omsøkte fradelingen vil bidra til å styrke næringsgrunnlaget på kjøpernes eiendom, men ikke styrke bosettingen på eiendommen eller i området, da vedkommende er bosatt utenfor kommunen. Det vil også være en samfunnsinteresse av stor vekt dersom det oppnås en god rasjonalisering. Her vil det ikke gi ønsket rasjonalisering, fordi en fradeling reduserer den omsøkte eiendommens ressursgrunnlag i større grad enn den øker på kjøpernes eiendommer. Det er etter dette heller ingenting som tilsier at fradelingen vil gi økt sysselsetting, bosetting eller næringsutvikling utover den som allerede eksisterer på kjøpernes eiendommer. Klagers merknader i saken Trysil kommune har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på at driftsgrunnlaget på Granli svekkes ved deling. Samtidig er det lagt lite vekt på at delingen ivaretar arronderingsmessige hensyn og øker driftsgrunnlag på kjøpernes eiendommer. Kommunen har i sin vurdering lagt vekt på at «en fradeling reduserer den omsøkte eiendommens ressursgrunnlag i større grad enn den øker kjøpernes eiendommer». Videre viser kommunen til av kjøperne av skogteigene er bosatt utenfor Trysil kommune, og at deling derfor ikke tilrettelegger for økt bosetting i kommunen. Knut Holens arvinger er uenig i kommunens avveininger. Driftsgrunnlaget på Granli er allerede for marginalt til at det er mulig å leve av landbruket på selvstendig grunnlag. Den potensielle inntekten fra skogen gir ikke grunnlag for å investere i moderne skogbruk som effektiviserer driften. Som følge av dette er det også usannsynlig at skogen på Granli kan driftes rasjonelt som selvstendig enhet i fremtiden. På den andre siden vil deling styrke driftsgrunnlaget til kjøperne av skogteigene. Klager anfører at Lovgiver ønsker å tilrettelegge for større landbrukseiendommer med fornuftig arrondering. En større landbrukseiendom er bedre rustet til å drive kostnadseffektivt i fremtiden, og

7 ivaretar følgelig bosetting og sysselsetting i området. Deling av skogteiger fra mindre landbrukseiendommer for salg til større landbrukseiendommer er i tråd med lovgivers målsettinger. Dette gjelder særlig tilfeller der en overdragelse ivaretar arronderingsmessige hensyn. Slik arvingene ser det, er det uten betydning at kjøpernes eiendommer ligger i en annen kommune. Det vises til at Granli har blitt benyttet som fritidseiendom siden 1993, og at eiendommen dermed har vært uten betydning for bosettingen i Trysil kommune i flere tiår. Knut Holens bruk av eiendommen vil videreføres selv om skogteigene fradeles. På den annen side vil deling derimot styrke kjøpernes eiendommer, og på denne måten tilrettelegge for fortsatt bosetting i området. Vurdering 2. gangs behandling av saken klage Kommunen har i sin vurdering lagt vekt på at en fradeling reduserer den omsøkte eiendommens ressursgrunnlag i større grad enn den øker på kjøpernes eiendommer. Det er ikke lagt skjul på at en deling vil føre til at skogteigene som blir overført til de nye eiendommene får en bedre arrondering og kommunen ser de arronderingsmessige fordelene ved å overføre skogteigene til andre og mer rasjonelle enheter, men dette må vurderes opp mot ulempene for resteiendommen. Resteiendommen vil her framstå som en vesentlig mer ressurssvak eiendom for framtiden og vernet av arealressursene vil av erfaring bli svekket. Klager argumentere med at driftsgrunnlaget på Granli er for marginalt til at det er mulig å leve av landbruket på selvstendig grunnlag. Men begrepet arealressurser omfatter mer enn driftsinntekter fra skogen. Begrepet arealressurser omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller rettigheter. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, det være seg turisme eller tilleggsnæring. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntektene fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Landbrukseiendommen Granil har nå ressurser i form av areal og bygninger og eiendommen har et totalareal på 2540 daa og et produktivt skogareal på 1480 daa. Dette er ikke en marginal landbrukseiendom og det er fult mulig å drifte eiendommen rasjonelt som en selvstendig enhet i fremtiden og drive et skogbruk som gir overskudd. Klager argumentere med at «Knut Holens bruk av eiendommen vil videreføres selv om skogteigene fradeles». Knut Holen har vært unntatt boplikt på eiendommen siden 1993 og har i den tiden benyttet den som fritidseiendom. Selv om deling ikke kan tillates ut fra vurderingene som skal gjøres, kan det i visse tilfeller gis tillatelse dersom delingen vil styrke ønsket bosetting i området. I dette tilfellet vil delingen medføre at det ikke lenger blir boplikt på landbrukseiendommen og dette vil ikke styrke bosettingen i området. Muligheten for bosetting og framtidig investering og drift av eiendommen blir vesentlig mye mer svekket enn de driftsmessige fordelene som oppnås for mottakereiendommene. Når det gjelder de omsøkte teigene i Elverum vil ikke de fordeler man oppnår der med styrket bosetting oppveie for tap av boplikt på avgivereiendommen. For grunneiendommen i Rysjølia er det vanskelig å vurdere om dette gir fordeler i hensynet til bosetting, så lenge det er uavklart hvem som blir kjøper til teigen. Om det tas tilstrekkelig hensyn til vern av arealressursene Begrepet arealressurser omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller rettigheter. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, det være seg turisme eller tilleggsnæring. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntektene fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren.

8 Vurdering 1. gangs behandling av saken Enhver fradeling vil i utgangspunktet føre til en svekkelse av driftsenhetens ressursgrunnlag. Sett på bakgrunn av størrelsen på søkers driftsenhet vil en fradeling som omsøkt innebære en reduksjon av det totale arealgrunnlaget på 83 %. Dette representerer en betydelig reduksjon. Søker vil sitte igjen med en landbrukseiendom på 434,4 daa, hvorav 306,6 daa er produktiv skog. Skogteiger trenger ikke daglig tilsyn, og hogst og skjøtsel er ikke avhengig av at teigene ligger inntil hovedbruket. Avstanden mellom teigene i dette tilfellet er ikke til hinder for god skjøtsel og drift. Selv om delingen vil føre til at skogteigene som blir overført til nye eiendommer får en bedre arrondering, må dette veies opp mot ulempene for resteiendommen. Resteiendommen vil framstå som en vesentlig mer ressurssvak og urasjonell eiendom i framtiden. Den omsøkte fradelinga kan etter dette ikke anses å være driftsøkonomisk forsvarlig og svekker vernet av de samla arealressursene for framtiden. Klagers merknader i saken I merknader til klage på avslag har klager kommentert at Trysil kommune ikke har vurdert om ressursene i skogteigene blir like godt eller bedre vernet ved innlemming i kjøpernes eiendommer. Klager viser til Prop.127 L ( ) side 32, hvor det fremgår at: «Små einingar kan auke risikoen for at jorda kjem ut av drift, anten ved ei omdisponering eller ved att-groing på grunn av ikkje-bruk. Det kan og by på vanskar for kommunane å følgje opp driveplikta på små bruk. Små einingar i skogbruket kan auke risikoen for at skogen ikkje vert forsvarleg driven.» Klager kommenterer at skogteigene er fordelt på tre separate områder, noe som vanskeliggjør skogbruk. Dette medfører en risiko for at skogen ikke vil kunne driftes forsvarlig i fremtiden. Klager mener at driftsgrunnlaget på Granli allerede er for marginalt til at det er mulig å leve av landbruket på selvstendig grunnlag. Den potensielle inntekten fra skogen gir ikke grunnlag for å investere i moderne skogbruk som effektiviserer driften. Som følge av dette er det også usannsynlig at skogen på Granli kan driftes rasjonelt som selvstendig enhet i fremtiden. Klager argumenterer videre med at skogteigenes spredte beliggenhet gjør det også krevende for myndighetene å føre tilsyn med bruken av arealressursene. Det opplyses videre at ved deling vil skogteigene innlemmes i tilgrensende eiendommer, med skog som allerede driftes aktivt. Kjøpernes eiendommer er betydelig større enn Granli, og det argumenteres med at dette tilrettelegger for effektivisert skogbruk, herunder investeringer i skogkultur, skogsveger og arbeidskraft, m.v. Vurdering 2. gangs behandling av saken klage I Prop.127 L ( ) side 32 som klager viser til sier følgende: «Sjølv om formålet med delinga ikkje er omdisponering, kan deling av landbrukseigedom på sikt ha negativ effekt i høve til jordvern og skogbruk. Små einingar kan auke risikoen for at jorda kjem ut av drift, anten ved ei omdisponering eller ved attgroing på grunn av ikkje-bruk. Det kan òg by på vanskar for kommunane å følgje opp drive-plikta på små bruk. Små einingar i skogbruket kan auke risikoen for at skogen ikkje vert forsvarleg driven. Formålet med delingsføresegna er å hindre at det oppstår einingar som er vanskelege å drive rasjonelt og oppretthalde som aktive bruk». Lovgiver mener her at det bør være mulig å hindre oppdeling som på sikt gjør at det blir vanskeligere å hindre omdisponering av jordbruksarealet på eiendommene. Forslaget om at en skal ta hensyn til «vern av arealressursene», gjør det mulig å avslå søknader om fradeling, og

9 dermed hindre ei slik utvikling. Dersom landbrukseiendommer tillates delt til for små enheter kan man få en negativ effekt i forhold til jordvern og skogbruk. Formuleringen «hensynet til vern av arealressursene» gjør det mulig for forvaltingen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Klager er inne på det selv i sin argumentasjon, der man skriver: «Det overordnede hensynet er med andre ord å hindre at det oppstår enheter som er for små til at de kan driftes kostnadseffektivt og rasjonelt.» Formuleringa gjør det òg mulig å hindre oppdeling som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Kommunen mener at klager her har snudd argumentasjonen L. Prop.127 L ( ) side 32 på hodet. Formålet med bestemmelsen er å hindre at det oppstår enheter som er for små til å drives rasjonelt og opprettholdes som aktive bruk, og da i forhold til jordbruksareal, men også i viss grad til skogbruksareal. Etter en fradeling vil klager sitte igjen med en landbrukseiendom på 157,8 daa, hvorav 141,3 daa er produktiv skog. Landbrukseiendommen Granli har nå ressurser i form av areal og bygninger og eiendommen har et total areal på 2540 daa og et produktivt skog areal på 1480 daa. Dette er ikke en marginal landbrukseiendom sammenlignet med det området den ligger i. Snittet på produktivt skogareal for bebygde landbrukseiendommer i Trysil kommune ligger på 1650 daa, mens i Elverum kommune ligger snitt størrelsen på 828 daa. Det er ingenting som tilsier at man ikke kan drifte eiendommen rasjonelt som en selvstendig enhet i fremtiden eller drive et skogbruk som ikke gir et overskudd. Skogteiger har ikke behov for daglig tilsyn, og hogst og skjøtsel er ikke avhengig av at teigene ligger inntil hovedbruket. Avstanden mellom teigene i dette tilfellet er ikke til hinder for god skjøtsel og drift. Resteiendommen vil framstå som en vesentlig mer ressurssvak og urasjonell eiendom i framtiden. Den omsøkte fradelinga kan etter dette ikke anses å være driftsøkonomisk forsvarlig og svekker vernet av de samla arealressursene for framtiden. Om delingen gir en driftsmessig god løsning Formuleringen innebærer at det skal legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Vurdering 1. gangs behandling av saken Omsøkt fradeling vil føre til en driftsmessig god løsning for skogeiendommene i Elverum som får tilleggsareal. Disse grenser inntil omsøkte eiendom. Resteiendommen blir sittende igjen med både jord, skog og bygningsmasse, men enheten blir mindre rasjonell enn tidligere ved at inntektspotensialet blir svekket. Mulighetene for framtidige investeringer i resteiendommen anses ved en fradeling å bli mer redusert enn de driftsmessige fordelene som oppnås for mottakereiendommene. Samlet sett gir delingen en framtidig driftsmessig dårlig løsning for resteiendommen. Driftsmessige hensyn taler etter dette ikke for deling. Klagers merknader i saken I vurderingen av delingssøknaden må det også vektlegges om deling bidrar til en driftsmessig god løsning. Kommunen har også her lagt vekt på at deling medfører en reduksjon av inntektspotensialet på Granli, og at Granli blir en mindre rasjonell landbrukseiendom. Knut Holens arvinger gjør gjeldende at deling vil gi en driftsmessig god løsning, og at deling derfor må tillates.

10 Lovgiver har gitt føringer for vurderingen av om deling medfører en driftsmessig god løsning i Prop.127 L ( ) side 33 flg.: «I omgrepet driftsmessig god løysing inngår såleis både det å leggje til rette for sal av tilleggsjord, og det å få til godt arronderte einingar som er rasjonelle å drive. [ ] Å skaffe tilleggsjord til eige vil ofte gi ei driftsmessig god løysing for den som får tilleggsjorda. Det er lagt til grunn i kapittel 4.3 at det er behov for å stimulere til sal av tilleggsjord, og at delingsføresegna bør opne for ei slik løysing. [ ] Departementet er samd med Norges Skogeierforbund i at ei driftsmessig god løysing ikkje nødvendigvis vil vere det same som den beste driftsmessige løysinga. Det er nok at løysinga er god. Fylkesmannen i Hordaland nemner at delinga kan føre til at eigedomen kjem under arealgrensa for konsesjon etter konsesjonslova. Dette har i seg sjølv ikkje samanheng med kva som er ei driftsmessig god løysing. Det er totalløysinga som vil vere avgjerande for utfallet av saka. [ ] Ei driftsmessig god løysing inneber at driftseiningane bør vere samla og med korte driftsavstandar. [ ] Vanlegvis vil oppbygging av ei eining mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Eit slikt resultat vil vere eit moment ved avveginga av om ein oppnår ei driftsmessig god løysing» Uttalelsene gir klare føringer for vurderingstemaet av hva som skal anses en driftsmessig god løsning. Kommunen synes likevel ikke å ha tatt i betraktning føringene som lovgiver har satt for vurderingen. Det er feil å legge avgjørende vekt på hva som er den beste driftsmessige løsningen for resteiendommen, samtidig som det ses bort fra fordelene ved deling. Slik det fremgår av det siterte må det legges vekt på om deling medfører reduksjon i driftskostnadene, og om deling gir naturlig arronderte landbrukseiendommer. En naturlig arrondert landbrukseiendom, hvor det er enkelt å ferdes mellom de ulike delene av eiendommen, forenkler og effektiviserer skogbruket. Dette bidrar igjen til reduksjon av driftskostnader. Deling bidrar følgelig til en god driftsmessig løsning dersom skogareal samles til ett sammenhengende område. Skogteigene som søkes fradelt ligger i betydelig avstand fra Granli. Skogteigene ligger også hver for seg, slik at aktivt skogbruk forutsetter transport av utstyr og arbeidskraft mellom skogteigene. Dette er ingen god driftsmessig løsning, verken kostnadsmessig eller tidsmessig. Slik det fremgår av lovforarbeidene, er det en overordnet politisk målsetting å tilrettelegge for kjøp og salg av tilleggsareal, der dette gir en bedre driftsmessig løsning. Det er ingen tvil om at kjøperne vil kunne drifte skogteigene mer kostnadseffektivt enn eieren av Granli, da skogteigene vil inngå som en sammenhengende del av kjøpernes eiendommer. Med grunnlag i ovenstående gjør Knut Holens arvinger gjeldende at deling vil være i tråd med lovgivers målsettinger og formålene bak jordlova 12. Vurdering 2. gangs behandling av saken klage Sitatene som er delt fra Prop.127 L ( ) side 33 omhandler i hovedsak deling og salg av jordbruksareal som tilleggsareal og er i utgangspunktet ikke så relevante her, men argumentasjonen fra Departementet tar også for seg behovet for å øke omsetning av tilleggsjord

11 og -skog: «Løysinga opnar for at det kan leggjast større vekt enn tidlegare på at ein nabo får overta tilleggsjord sjølv om ein ikkje alltid oppnår full rasjonalisering. Det betyr at det etter ei konkret vurdering kan vere aktuelt å gi samtykke til deling sjølv om eigedomen i tillegg til for eksempel tunet vil omfatte noko innmark eller skog.» Hvor mye som menes med «noko innmark og skog» sier ikke Prop.127 L ( ) noe spesifikt om, men utfra signaler gitt av Statsforvalteren i sak 2021/559 Vedtak - fradeling - gbnr 79/4 m.fl - Trysil kommune, får Trysil kommune en formening om hvor stort dette arealet kan være. Denne saken gjaldt søknad om fradeling fra en driftsenhet på daa til tre ulike eiere, og hvor gjenværende restareal ville bli på 111 daa. Fradelingen ble ikke tillatt fordi tiltaket samlet sett ikke ville gi en god bruks-rasjonalisering. I sin argumentasjon pekte Statsforvalteren på om delingen ga en driftsmessig god løsning og sier i sin saksutredning: «God bruksrasjonalisering er et landbrukspolitisk mål, men det er presisert at resteiendommen ikke må framstå som en mindre rasjonell landbrukseiendom etter delingen. Det er ikke noe mål å opprette flere urasjonelle landbrukseiendommer. Statsforvalteren viser til at målet er å holde ressursene samlet for framtidige generasjoner, men at deling kan tillates der det blir en god bruksrasjonalisering. Med god bruksrasjonalisering menes at arealressursene blir overført til aktive og bosatte bruk med behov for tilleggsareal. Resteiendommen kan for eksempel bestå av et naturlig arrondert tun.» Restarealene på Granli vil utgjøre totalt 158,7 daa, bestående av både fulldyrket areal og produktiv skog. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Trysil kommune mener at restarealene til driftsenheten gbnr. 73/37 Granli utgjør en landbrukseiendom som vil få en uhensiktsmessig størrelse. Omsøkt fradeling vil føre til en driftsmessig god løsning for eiendommene som får tilleggsareal. Dette må veies opp mot ulempen for avgivereiendommen. Resteiendommen blir her en mer urasjonell enhet som for framtiden blir vanskeligere å opprettholde som en driftsenhet. Mulighetene for framtidige investeringer i resteiendommen anses ved en fradeling å bli mindre enn de driftsmessige fordelene som oppnås for mottakereiendommene. Det overordnede hensynet om å hindre at det oppstår enheter som er for små til at de kan driftes kostnadseffektivt og rasjonelt synes dermed ikke å bli ivaretatt. Og samlet sett gir delingen en framtidig driftsmessig dårlig løsning for resteiendommen. Driftsmessige hensyn taler etter dette ikke for deling Om delingen vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i nærheten Det skal legges vekt på hvilken virkning fradelinga må antas å ha for det omkringliggende arealet. Vurdering 1. gangs behandling av saken Generelt vil svekking av ressursgrunnlaget medføre at landbrukseiendommer blir vanskeligere å opprettholde som selvstendige boplasser og bruk. Dette medfører at slike eiendommer ofte går over til å bli bare boplasser og til slutt bare fritidseiendommer. En svekket landbrukseiendom har ofte ikke lenger bruk for å opprettholde plikter som følger av landbruksdriften, slik som gjerdehold og felles bruk av utmark. En svekking av landbruksmiljøet i ei grend vil på sikt ofte medføre at andre interesser vil legge press på de som driver landbruk, da toleransen for husdyr på beite, støv, støy og lukt erfaringsmessig ikke blir så lett blir godtatt. Omsøkte fradeling kan etter dette på sikt medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i nærheten.

12 Klagers merknader i saken Knut Holens arvinger mener at ulempene som er skissert av kommunen verken er «konkret påreknelege» eller av «ein viss styrke». Granli har hatt status som fritidseiendom siden 1993, uten at dette har påvirket landbruksmiljøet i området negativt. Det er ingen konkrete holdepunkter som tilsier at fradeling av skogteigene eller fortsatt bruk av Granli som fritidseiendom, vil påvirke bruken av landbrukseiendommer i området. Generelle betraktninger om svekking av landbruksmiljøet kan ikke vektlegges som en drifts- og miljømessig ulempe. Vurdering 2. gangs behandling av saken klage En av pliktene som står i fare for å «opphøre» når landbrukseiendommer ikke lenger benyttes som helårsboliger, er driveplikten. Klager skriver at Granli har hatt status som fritidseiendom siden 1993, uten at dette har påvirket landbruksmiljøet i området negativt. Dette blir vurdert mer utfyllende under punktet om hensynet til bosettingen. Andre hensyn Godkjente planer og kulturlandskap og hensynet til bosettingen I dette punktet kan hensynet til kulturlandskapet tillegges vekt. Det betyr at man kan ta hensyn til hvordan en fradeling vil påvirke landskapsbilde, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. Vurdering 1. gangs behandling av saken Den omsøkte eiendommen ligger i LNF -område i kommuneplanens arealdel. Innenfor disse områdene er det ikke tillatt å oppføre boliger eller andre næringsbygg som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Fradeling som omsøkt vil dermed ikke være i strid med gjeldende kommuneplan forutsatt at eiendommen benyttes i tråd med dagens bestemmelser. Ivaretakelse av kulturlandskapet er viktig. Med kulturlandskapet mener en landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Begrepet omfatter areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, f. eks. slåtte- og beitemark. Her vil samme argumentasjon gjelde som ved en svekking av landbruksmiljøet og fradelingen vil kunne påvirke framtidig drift av resteiendommen og dermed kulturlandskapet. Driftsenheten er bebygd, men ikke bebodd i dag. Eiendommen vil komme under grensen for lovpålagt boplikt ved ervervelse innenfor nær slekt, noe som ikke øker sikkerheten for at eiendommen blir en fast bebodd landbrukseiendom i framtiden. Ved en godkjenning av fradeling av omsøkte eiendom vil det fortsatt være mulig å kreve bosetting på eiendommen, hvis den selges utenfor nær slekt jfr. konsesjonsloven. Men enheten vil fremstå med mindre arealressurser og mer marginal i forhold til å kreve bosetting i fremtiden. For kjøpernes driftsenheter vil fradelingen ikke få noen positive virkning på bosettingen i området, siden begge kjøperne har adresse i Elverum og den ene av kjøperne er et KF og ikke har fast bosetting i dag, og dette kjøpet utløser ingen krav i så måte. Delingen vil derfor ikke sikre bosetting og drift på resteiendommen. Klagers merknader i saken Kommunen har også begrunnet avslaget med at deling vil motvirke bosetting i området, og at deling vil være negativt for kulturlandskapet på resteiendommen. Begge påstander avvises av Knut Holens arvinger. Som nevnt er Granli kun benyttet som fritidseiendom de siste 28 årene, og fortsatt bruk av Granli som fritidseiendom vil være uten påvirkning på bosettingen i området. Fradeling og salg av

13 skogteigene kan imidlertid bidra til økt bosetting, ved at driftsgrunnlaget på kjøpernes eiendommer styrkes. Svenkerud Skogkontor AS anmerker at: «Granli har hatt status som fritidsbolig siden 9.nov.1993, da Knut Holen fikk fritak fra boplikt.» Slik kommunen selv har påpekt vil det fortsatt være boplikt på Granli etter deling, dersom eiendommen selges utenfor nærmeste familie. Kommunen legger likevel vekt på at færre arealressurser vil gjøre det enklere å få fritak fra boplikt. Et eventuelt fremtidig vedtak om fritak fra boplikt er uten betydning for foreliggende delingssøknad. Det er ingen holdepunkter for at arvingene vil selge Granli ut av familien. Dersom eiendommen likevel blir solgt ut av familien vil det være opp til kommunen å gi fritak fra boplikt. Kommunen kan ikke bruke sin egen beslutningsmyndighet som et argument mot at det gis deling. Når det gjelder kulturlandskapet på resteiendommen vises det til at det dreier seg om et areal med omtrent 141 dekar produktiv skog, og at eiendommen derfor er av liten betydning for kulturlandskapet i området som helhet. Som redegjort for under punkt 4.4 vil fradeling og salg av skogteigene sikre forsvarlig drift av skogarealene, og derav vern av kulturlandskapet. Vurdering 2. gangs behandling av saken klage Selv om våningshuset på Granli blir benyttet som en fritidsbolig av tidligere eier, er eiendommen Granli gbnr. 73/37 m.fl. fortsatt en landbrukseiendom. Den har aldri hatt status som fritidseiendom. Det at tidligere eier hadde fått fritak for boplikt har ingen relevans til fradelingsspørsmålet. Spørsmålet om boplikt er vilkår som blir avgjort ved ny eiers konsesjonsbehandling og vil ikke bli vurdert ved deling av en landbrukseiendom. Ellers gjelder de samme vurderingen som er gjort i 1. gangs behandling av saken. Klager argumenterer selv for at hovedformålet med lovendringen i jordloven var å gjøre det lettere å dele ifra til boligformål og tilleggsjord, for på den måten å legge til rette for øke bosettingen i distriktene og harmonisering av eiendoms- og bruksstrukturen. Her vil en fradeling være med å svekke dette formålet. Når det gjelder kulturlandskapene viser klager til at restarealet er 141 daa produktiv skog, og at eiendommen derfor er av liten betydning for kulturlandskapet i området som helhet, samt at en fradeling vil sikre forsvarlig drift av skogarealet, og derav vern av kulturlandskapet. Med kulturlandskapet mener man landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Begrepet omfatter areal i drift og areal preget av tidligere jordbruk, f. eks. slåtte- og beitemark. Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs, som også er en viktig del av kulturlandskapet. Eiere av jordbruksareal har et viktig forvalteransvar i denne sammenheng. Eiere av landbrukseiendommer er pålagt driveplikt etter jordlovens 8, denne plikten er personlig og gjelder for hele eiertiden. Ved gjennomgang av de seneste flybildene over eiendommen ser det ut som deler av jordbruksarealet på eiendommen er blitt tilplantet med trær. Tilplanting kan ikke skje uten søknad (jfr. jordlovens 9 omdisponering). Jordbruksarealet er en betydelig del av kulturlandskapet for disse eiendommene som ligger omgitt av skog. Selv om resteiendommen kun består av 141 daa produktiv skog, vil kulturlandskapet ha betydning, både isolert sett og i en helhet for området rundt. Og en styrket bosetting vil være en positiv faktor i å opprettholde kulturlandskapet. Øvrige hensyn Klagers merknader i saken

14 Klager viser til at Trysil kommune har tillatt fradeling i tilsvarende saksforhold. Det vises bl.a. til sak 2020/317. Det ble i nevnte sak gitt tillatelse til å fradele og selge et skogareal på 5206 dekar til naboeiendommen. Klager anfører at saksforholdet er likt som i foreliggende sak og at det forventes at Trysil kommune behandler like tilfeller likt, og at omsøkt deling av Granli tillates i tråd med kommunens tidligere praksis. Klager trekker også frem sak 2020/3517 deling av grunneiendom - gbnr. 66/43 mfl og gjør gjeldende at kommunens rettsanvendelse i deres sak er sammenlignbar med rettsanvendelsen som ble tilsidesatt i Fylkesmannens vedtak for Grønlie. Klager mener at deling av Granli ikke stride mot nasjonale føringer eller være egnet til å dreie praksis i en uheldig retning. Tvert imot er delingssøknaden fullt ut i samsvar med nasjonale føringer for anvendelsen av jordlovas 12. Vurdering 2. gangs behandling av saken klage Trysil kommunes vedtak i sak 2020/317 er også blitt benyttet som argument i en klagesak som ble behandlet av Statsforvalteren i Innlandet. Sak 2020/317 gjelder deling av gbnr 1/1 i Trysil kommune der det er vist til at dette bruket ble sittende igjen med en landbrukseiendom på 83 daa hvorav 30 daa var fulldyrka jordbruksareal. Statsforvalteren sier at de ser at kommunen har vist til at dette ikke er en heldig løsning, men at de har prioritert at en skogeiendom får styrket det produktive skogsarealet med 44 % slik at produktivt skogsareal går fra daa til daa. Statsforvalteren hadde ingen innvendinger mot denne løsningen og de mente heller ikke at saken de var satt til å skulle behandle og sak 2020/317 på bakgrunn av nytteverdi for kjøper var sammenlignbare. Trysil kommune tar konklusjonen til etterretning og mener at heller ikke denne saken er sammenlignbar med sak 2020/317. I denne saken vil to ressurssterke eiendommer få en relativt liten styrking av ressursgrunnlaget, og det er mulig at en mindre naboeiendom ved Rysjøen vil kunne få et tilleggsareal med god arrondering, forutsatt at man finner en kjøper til denne. Men ulempen for resteiendommen vil helt klart være større enn fordelen for minst to av eiendommene som får tilleggsareal. Sak 202/3517 omhandler fradeling av en skogteig på daa (1 204 daa produktiv skog) fra driftsenheten gbnr. 66/43 Grønli. Grønli hadde et samlet areal på daa ( daa produktiv skog). Kjøper var gbnr. 73/1 Østenheden skog med et totalareal på daa ( daa produktiv skog). Denne fradelingen ble avslått av Trysil kommune med begrunnelse at en deling som omsøkt tar ikke tilstrekkelig hensyn til vern om arealressursene og ikke gir noen bedre driftsmessig løsning enn det som er i dag. Fylkesmannen omgjorde vedtaket etter klage fra søker med begrunnelse at kommunen ikke hadde synliggjort på en tilstrekkelig god måte hvorfor delingen vil være så negativt for driftsenheten at dette tilsa et avslag. Fylkesmannen mente at den omsøkte delingen ikke gav positive virkninger for landbruk eller bosetting, men påpekte at delingen heller ikke gav noen dårligere driftsmessig løsning, i det avgiver og mottager i utgangspunktet er like store enheter. Fylkesmannens finner det vanskelig å legge avgjørende vekt på at ressursene på den aktuelle skogteigen vil bli dårligere vernet med den foreslåtte delingen, der skogteigen legges til en annen, større skogeiendom i kommunen, ettersom resteiendommen forblir så stor som den gjør. Trysil kommune konkluderer med at denne saken heller ikke er sammenlignbar med klagesaken da vernet av arealressursene på avgivereiendommen her helt klart fremstår som svekket. Søknad om deling er vurdert i forhold til naturmangfoldloven Ut fra tilgjengelige opplysninger er det ikke funnet momenter som vil komme i konflikt med naturmangfoldloven. Oppsummering

15 Selv om søknaden nå er utvidet med fradeling av grunneiendommene gbnr. 71/6 og 71/27 og restarealet dermed reduseres fra 434,4 daa til 158,7 daa vil tiltaket samlet sett ikke gi en god bruksrasjonalisering. Omsøkt deling vil medføre vesentlig svekkelse av landbrukseiendommens totale ressursgrunnlag. Samtidig vil enheten etter en evt. fradeling også komme under grensen for lovbestemt boplikt ved overdragelse innad i familien. To ressurssterke eiendommer vil kunne få en relativt liten styrking av ressursgrunnlaget, og det er mulig at en mindre naboeiendom ved Rysjøen vil kunne få et tilleggsareal med god arrondering, forutsatt at man finner en kjøper til denne. Tildeling av tilleggsareal for de tre eiendommene er ikke avgjørende for opprettholdelse av mottakerbrukene. Ulempen for resteiendommen vil være større enn fordelen for minst to av eiendommene som får tilleggsareal. Økonomiske konsekvenser Deling av driftsenheten gbnr. 73/37 Granli vil ha økonomiske konsekvenser for de partene som er involvert. Administrative konsekvenser Ut fra tilgjengelige opplysninger er det ikke funnet momenter som vil komme i konflikt med administrative konsekvenser. Konsekvenser for folkehelsen Ut fra tilgjengelige opplysninger er det ikke funnet momenter som vil komme i konflikt med folkehelsen. Konsekvenser for bostedsattraktivitet Bostedsattraktiviteten må sees på i sammenheng med at Granli er en landbrukseiendom med arealressurser. Arealressurser omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller rettigheter. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, det være seg turisme eller tilleggsnæring. Ved en deling vil mange av disse ressursen bli fjernet og det kan føre til at attraktiviteten ved å bo på en landbrukseiendom blir svekket. Konklusjon Ved gjennomgang av de momenter som skal vurderes i forbindelse med behandling etter Jordlovens 12 kan man ikke se at klagen innehar momenter som skulle tilsi en endring av 1. gangs vedtak i saken. Det anbefales videre at Trysil kommune avslår tilleggssøknad om å fradele grunneiendommene gbnr. 71/6 og 71/27 Nestebuslåttene fra driftsenheten gbnr. 73/37, da resteiendommen dermed vil framstå som en enda mer urasjonell driftsenhet med tanke på arealressursene, og det vil bli mindre grunnlag for fast bosetting. Videre saksgang Dersom hovedutvalget opprettholder avslaget og avslår klagen oversendes den til Statsforvalteren i Innlandet for endelig vedtak. Dersom hovedutvalget omgjør vedtaket og innvilger klagen er saken ferdigbehandlet.