Enhetsterapi Danmark. Kull 2. Senter for livshjelp, Aion AS 1

Transkript

1 Enhetsterapi Danmark Kull

2 ENHETSTERAPI et systematisk studieprogram for egenomsorg, helsebygging og kommunikasjonskompetanse Enhetsterapi er en utdannelse som formidler oppdatert viten innen mestringsmedisin: En syntese av de beste metodene for egenomsorg, individualiserte helseprogrammer og terapeutiske metoder for å bygge helse og styrke til å mestre livets utfordringer, enten personen er frisk eller har kronisk sykdom/plager. Utdanningen bygger på førti års erfaring innen helsevesenet, med tilleggskunnskap hentet fra meditasjon og åndelig praksis, treningsmiljøer samt yoga og qi gong, dybdepsykologi og sinnets vitenskap, energimedisin og økologisk livsstil. Utdanningen innebærer en syntese av evidensbasert medisin og erfaringsbaserte energiterapier som søker å gjenskape flyt og forene ånd, sinn og kropp. Utdanningen gir en grundig innføring i basale prinsipper for egenomsorg helsebygging kommunikasjons- og relasjonsforståelse menneskelig utvikling. Metoden er utviklet med tanke på dagens marked for komplementærterapeuter, som preges av overetablering i noen felter (eksempelvis akupunktur og homøopati), mens man mangler gode metoder for en del vanlige plager, eksempelvis kroniske smerter, kronisk tretthetssyndrom, lavgradig depresjon, der man med dagens viten kan bygge opp effektive, enkle metoder som støttebehandling for å styrke effekten av vanlig medisinsk behandling. Metoden er skreddersydd for å støtte opp under virkningen av vanlig behandling på en systematisk måte. For utøving av terapeutisk virksomhet gis klar innføring i grenseoppgangen mellom tilstander man bør og ikke bør behandle, bivirkninger av ulike teknikker, forsiktighetsregler, og hvordan man skal oppnå best effekt over tid. Metoden er basert på hjelp til selvhjelps-prinsippet, og mye av opplæringen går ut på at behandlingssesjonens resultater suppleres med egenøvelser og selvhelbredelsesstrategier som pasienten kan gjøre hjemme - alt fra enkle rytmiske øvelser, avspenningstrening, øvelser i bearbeiding av emosjonelle vansker, med teknikker for å utvikle mental styrke hentet fra kognitiv terapi. Undervisningen ledes av undertegnede, som har 35 års erfaring innen integrert medisin og vil skape en syntese av legevitenskapens metode og de beste teknikker for selvhelbredelse og mobilisering av pasientens egne ressurser, det som i dag ofte kalles empowerment. Det må vektlegges at utdanningsopplegget som skissert ovenfor vil gi klienten rett til å komme inn under den nye registreringsordningen for terapeuter innen komplementær og alternativ behandling slik det er skissert i Lov om alternativ behandling av sykdom mv. LOV , HOD (Helse- og omsorgsdepartementet). Utdanningen går over tre år, men kan tas i bolker et år ad gangen, slik at utdannelsen kan også gi utbytte og kompetanse til å utøve terapi etter et års arbeid. Undervisningen foregår over120 timer per kalenderår. Denne følges opp med selvstudium av pensumlitteratur og arbeid med egenøvelser knyttet til undervisningen. Det legges særlig vekt på arbeid i kollokviegrupper som møtes ukentlig mellom samlingene og via gruppeleder står i jevnlig kontakt med undervisningsleder for faglige spørsmål. 2

3 I Danmark strækker uddannelsen sig over 3 år med i alt 250 undervisningtimer/lektioner. Der etableres geografiske studiegrupper, som opfordres til at mødes en gang om måneden Uddannelsen afsluttes med fagfælleeksamen. En komplementær alternativ behandler, der har gennemført en uddannelse på 250 timer i faget og 422 timer i de teoretiske fag (anatomi, fysiologi, sygdomslære, psykologi, orientering om andre alternative behandlingformer, klinikdrift og førstehjælp) kan søge om momsfritagelse, og hvis behandleren er medlem af en brancheorganisation, der har fået uddannelsen godkendt i Sundhedsstyrelsen efter registreringsordning for alternative behandlere (Lov af 1. juni 2004), kan behandleren søge om at blive registreret alternativ behandler (RAB). Enhetsterapi tar sikte på å gi en grundig opplæring i de viktigste prinsipper for forebyggende helse og egenomsorg man i dag kjenner. Kunnskapen er primært rettet mot den enkeltes egenaktivitet, samtidig lærer man enkle metoder som man kan bruke terapeutisk overfor andre mennesker. Hensikten med utdanningen er knyttet til helsebygging, egenutvikling, selvinnsikt og utvikling av egne ressurser. Elevene vil få lære seg å hjelpe andre ved hjelp av enkle metoder der man bruker nærvær, positiv tankekraft, bevegelse, berøring og kommunikasjonsteknikker for å støtte den andre. Utdanningen vil gi innsikt innen flere områder: Fysisk helse Integrert anatomi- og fysiologiundervisning knyttet til levende pasienteksempler. De grunnleggende fysiologiske systemene i kroppen, med særlig vekt på det man i dag vet om det autonome nervesystemet og dets reguleringsfunksjon. På bakgrunn av dette blir det gitt undervisning i praktisk stressmestring. Forskning Vitenskapelig tenkning: Årsak-virkning, virksomme tiltak, bias (avdekke fordommer) Kvantitativ forskning: Grunnprinsipper, ESAS-skalaer, komparative studier (sammeligne grupper), enkle statistikkprinsipper Kvalitativ forskning: Fenomenologi, observasjonsmetoder, intervjuteknikker, videoanalyse Det selvhelbredende mennesket Våre naturlige selvhelbredende systemer en gjennomgang av grunnprinsipper i fysiologi og immunologi. Hva er det som holder oss friske, hvilke systemer kan påvirkes og hvordan. Forskning på forebyggende medisin hva virker. Ungdomskilden er funnet! Gjennomgang av de faktorer som holder kropp og sinn unge, noen selvsagte, noen overraskende. Denne bolken vil gi deg mulighet til å sette sammen ditt eget forebyggende helseprogram. Bolken vil gi kompetanse i å veilede andre innen helsespørsmål. Næring og ernæring Myter og fakta innen kostholdsdebatten. Ulike kostholdsbalanser hvilke hensyn må vi ta? One size does not fit all! Hvordan bygge opp individuelt tilpassede kostholdsprogrammer. Et utvidet perspektiv på ernæring: Sanselære og riktig sansestimulering. 3

4 Mennesket i naturen Grunnleggende økologi viten om naturlover Naturen som helbreder: viten om helbredende planter og de giftige. Blomsteressenser som uttrykk for naturens språk. Terapeutisk berøring Et refleksologisk førstehjelpsskrin til selvhjelp. Det fysiologiske grunnlaget for bruk av berøring. Terapeutisk berøring, sykepleiervitenskap til allmenn anvendelse. Hvilke punkter og kroppsområder gir best effekt? Tradisjonell viten og moderne forskningsfunn. Akupressur, trykkpunkter og triggerpunkter, stimulering av kroppens selvhelbredende evne. Musisk medisin lyd og musikk som terapi Kroppens musikalske oppbygning, musikkterapeutiske grunnprinsipper og bruken av dem. Din terapeutiske stemme: forløsning av lytteevne og uttrykksevne. Lytting en vitenskap: grunnprinsipp. Stemmeøvelser for forbedret kommunikasjonsevne og vitalisering. Individualisert musikk: en vei til selvinnsikt, stressregulering og bearbeiding av følelseslivet. Toning din helbredende stemme. Gruppetoning å sette sammen ressurser for å nå indre rom. Veiledningsteknikker Grunnprinsipper for veiledning (coaching). Kjenn deg selv: Metoder for å oppnå selvinnsikt. Prinsipper for kommunikasjon: hvordan får jeg ut det beste i den andre. Grunnprinsipper for konfliktløsning, grunnregler for god kommunikasjon: hvordan sørge for at den andre alltid føler seg sett og forstått. Radikal lytting. Etikk og integritet Tom Kitwood`s theory of personhood som etisk fundament for arbeid med mennesker. De spesifikke kategoriene for overgrep, de spesifikke kategoriene for å skape stjernestunder. Prinsipper for personsentrert omsorg. Hvordan sikre at grunnprinsipper for integritet er ivaretatt i møtet med sårbare mennesker? Helseveiledning Utarbeide helseprogrammer for andre bygd på : kostveiledning/kosttilskudd, individuelt tilpasset fysiske øvelser, tilpasset typer og grader av funksjonssvikt kropp/sinn trening for å styrke energi og balanse emosjonelle strategier tankekraft konstruktiv bruk av sinnet strategier for å bedre kjernerelasjoner, privat og i arbeidslivet. Kommunikasjon - en nøkkel Hvilke knapper man må trykke på for å få ut det beste i mennesker Ti trinn for å forstå og å bli forstått. Kroppsspråkets regelverk. Trening i stemmebruk. 4

5 Lytteteknikker lyttingens vitenskap. Riktig bruk av gester: Alarmsystemets lover Ordets makt: Ordvalg som åpner og ordvalg som lukker. Finne ressurser: en nøkkel til yteevne og selvhelbredelse Metoder som åpner døren til dine unike kvaliteter. Oppdage kvaliteter og ressurser hos seg selv og andre: Hva skal til for å ta i bruk det beste i seg selv. Lovmessigheter i menneskets indre liv. Kartverk for menneskesinnet hva fungerer best? Samklang mellom det indre og det ytre liv: hva skal til for å gjennomføre sine forsetter praktiske strategier. Hvilke lovmessigheter omgir vår integritet og selvrespekt? Grunnlovene i det indre liv: kjærlighet, sannhet, tiltrekning, årsak og virkning. Meditasjon som verktøy og holdning I vår forståelse er ikke meditasjon noe vi gjør, så mye som noe vi er. 5

6 Enhetsterapi terapeutiske fagkriterier Audun Myskja 2017 Innen kvalitativ forskning har mange arbeidet med å finne ut hvordan man kan lage kriterier for terapeutisk virksomhet som favner de krav til rammer og reproduserbarhet som forskning må stille, og samtidig gir frihet for individuelle prosesser og intuitive innfall som kan skape nye løsninger. Etter å ha gjennomgått faglitteratur som omhandler denne problemstillingen, har jeg funnet et grunnoppsett skissert av Waltz et al. (1993), applisert på psykoterapeutiske prosesser. Rammene Waltz et al. foreslår, utgjør et solid og velfundert oppsett for å sikre faglig kvalitet innen mange andre disipliner enn psykoterapi. Eksempelvis har musikkterapeutiske forskningsmiljøer adaptert denne modellen (Rolvsjord, Gold & Stige, 2005). Ut fra mine erfaringer innen forskning og praksis, vil jeg foreslå at denne modellen er egnet for å sikre kvalitet innen komplementære terapier i allmennhet og enhetsterapi i særdeleshet. Waltz grunnkategorier er: 1. Essensielle og unike faktorer 2. Essensielle, men ikke unike faktorer 3. Akseptable, men ikke essensielle faktorer 4. Forbudte faktorer (holdninger og handlinger som ikke skal forekomme) Grunnholdning og menneskesyn 1. Essensielle og unike faktorer: - Et sett meditative teknikker for å forberede møtet med den andre - En grunnfilosofi (theory of personhood) som er trent inn via studier, gruppediskusjoner og rollespill - Klare kriterier for de første sekundene i møtet med den andre - Etiske regler og menneskesyn som er trent inn som et fundament i alle sider ved møtet, også tilnærmingen til diagnostikk og terapi - Vitenskapelige funderte teknikker for aktiv lytting - Systematisk opplæring i å sikre at den andre er nådd og forstått - Trening i refleksjon etter møtene ut fra prinsippet spirit of inquiry - Systematiske teknikker for nullstilling i møte med den andre - Systematiske teknikker for å avdekke de unike sidene i møtet - Vitenskapelig tilnærming til etikk i kommunikasjonen 2. Essensielle, men ikke unike faktorer: - Kombinasjon av faste rammer og åpenhet for det som kan komme fram i møtet - Respekt for den andre som individ - Helhetssyn - Studie av både fysiske, vitale, emosjonelle, mentale og spirituelle nivåer av mennesket - Intensjon om å skape syntese av de ulike nivåene hos mennesket - Ønske om å forstå naturlige lover i kropp og sinn - Intensjonen om å bruke forståelsen av disse lovene i terapeutiske prosesser - Syntese av viten og intuisjon via erfaring og refleksivitet - Klinisk vinklet innsikt i anatomi, fysiologi og psykologi som kommunikasjonsgrunnlag - Innsikt i fundamentale kommunikasjonsprinsipper 6

7 3. Akseptable, men ikke essensielle faktorer: - Livssyn som fundament 1 - Deling og meddeling av personlige prosesser i en terapeutisk ramme 2 - Faste fysiske rammer - Bruk av estetiske virkemidler (bilder, blomster, bakgrunnsmusikk) - Formelle regler for møtet eller fravær av sådanne - Evne til å se energifelter 4. Forbudte faktorer (holdninger og handlinger som ikke skal forekomme): - Mangel på respekt for den andres individualitet - Manglende bevisstgjøring av egne fordommer - Krenkende holdninger eller utsagn - Bruk av press, makt eller manipulering for å oppnå mål - Grensekrenkende holdninger eller metoder (tolke grenser hos den andre automatisk som motstand mot behandlingsprosessen - Fravær av evaluering av behandlingsresultater - Manglende kriterier for forløpet av et møte og kriterier for virkning av behandlingstiltaket - Fravær av kriterier for at et terapeutisk møte har virket styrkende og ivaretagende for den andre - Fravær av egenutviklingsteknikker og fokus på egenutvikling - Manglende bevisstgjøring av egne motiver for virksomheten - Fravær av refleksivitet (evne til å gå i seg selv) i møtet - Fravær av teknikker for å møte andres manglende respons, uventede reaksjoner eller negative emosjoner - Manglende oppfølgingsrutiner - Utnytting eller utbytting av alle slag (økonomiske, seksuelt, menneskelig) - Bruk av klient til å oppnå egne formål Terapeutiske metoder 1. Essensielle og unike faktorer: - Vitenskapelig basert opplæring i utvidet sansning av den andre - Bevissthet og kompetanse knyttet til feltet som oppstår i et møte - Helhetlig diagnostikk - Systematisk utprøving som grunnlag for terapeutiske tiltak (intervensjoner) - Grunnbehandling bygget på syntese av intensjon og resonans - Praktisk utføring bygget på syntese av intensjon, holdning, åndedrett, stemme/samtale/lyd og berøring knyttet til spesifikke møtepunkter mellom kropp og sinn - Spesifikke metoder for å løse plager og symptomer i skjæringsfeltet kropp/sinn, ut fra vitenskapelig metode - Syntese av symptombehandling og utviklingsprosess - Systematisk forordningsmetode for egenbehandling mellom terapeutiske møter 2. Essensielle, men ikke unike faktorer: - Systematiske kriterier for anamneseopptak, diagnostikk og behandling - Arbeid med syntese kropp/sinn via energistrømmer og energipunkter 1 Det som er essensielt er at underliggende premisser, livssyn og menneskesyn bevisstgjøres. 2 Det er viktig å bevisstgjøre alle egne personlige reaksjoner og prosesser, slik at det ikke skjer en utvisking av 2 Det er viktig å bevisstgjøre alle egne personlige reaksjoner og prosesser, slik at det ikke skjer en utvisking av grenser som trenger å være der i den terapeutiske prosessen. 7

8 - Støtteforordninger via blomsteressenser, urtepreparater og kostforordninger - Systematisk oppbygning av hjemmeøvelser - Treningsprogrammer som syntese av medisinsk viten om kroppen og bevegelsesteknikker som yoga, qi gong og tibetanske riter - Felles bevisstgjøring om symptomets plass som veiviser til helbredelse 3. Akseptable, men ikke essensielle faktorer: - Bruk av muskeltesting via kinesiologi - Sensitiv testing via radiestesi/pendel - Utvikling av clairvoyante evner i løpet av treningsprosessen - Sideutdannelse og praksis i andre terapeutiske metoder - Bruk av lyd og stemmeteknikker i behandlingsøyemed - Bruk av musikk og andre former for frekvensstimulering 4. Forbudte faktorer (holdninger og handlinger som ikke skal forekomme) - Bruk av invaderende eller grensekrenkende teknikker - Bruk av diagnostiske metoder som reading, klarsyn, kinesiologi og radiestesi uten at den andre er forberedt eller forklart - Bruk av slike diagnostiske metoder som maktmiddel - Bruk av psykiske evner og krefter som middel til å påvirke, manipulere eller oppnå makt over den andre - Forsering av andres prosesser - Bruk av et terapeutisk forløp for å gjøre den andre avhengig - Trusler i form av kun hos meg kan du bli frisk - Negativ omtale av andre terapeuter eller terapier - Manglende avdekking av bivirkninger og mulige skadevirkninger i den terapeutiske prosessen Målet for enhetsterapi er empowerment og personhood knyttet til mestring (dyktiggjøring), bevisstgjøring av egne ressurser og egenverd. Målet er ikke et menneske som nødvendigvis er fritt for plager, men en prosess som gjør et menneske i stand til å mestre sitt liv - der plager og symptomer kan brukes som veiviser og vindu inn mot potensialer og muligheter for mestring. Samtidig legger enhetsterapi vekt på å utvikle de mest effektive og vitenskapelige funderte teknikker som en syntese av de mest virksomme elementer i medisinsk behandling, psykoterapeutiske teknikker og komplementære energi- og frekvensterapier. Enhetsterapi legger vekt på tverrfaglighet og oppretting av faggrupper som utøver en vedvarende faglig dialog og indre selvjustis. Slik kan fagmiljøet gjensidig utvikle et korrektiv av terapeutiske handlinger og holdninger, slik at man vedvarende sikrer seg at metodene blir mest mulig skånsomme, blir mest mulig virksomme, styrker den andre, ivaretar personlig integritet utvikler gjensidig respekt bidrar til at den andre opplever styrke og mening. 8

9 ENHETSTERAPI ETIKK OG MENNESKESYN Innledende refleksjoner til en stor debatt Etiske refleksjoner er viktige for alle som arbeider med mennesker i sårbare situasjoner. Hvilket etisk grunnsyn skal vårt fagområde stå for? HVILKET MENNESKESYN HVILER ENHETSTERAPI PÅ? Et grunnsyn på mennesket som har fått stor innflytelse i arbeid med omsorgstrengende personer, er personsentrert omsorg, en omsorgsfilosofi som er sprunget ut av professor Tom Kitwoods «theory of personhood» (se Vedlegg). Kitwood skisserer en «gammel omsorgskultur» som reduserer demens til et biomedisinsk fenomen, som fokuserer på oppgaver i stedet for relasjon samt kontrollteknikker med kjemiske og fysiske tvangstrøyer for å løse atferdsproblemer, og som devaluerer den andre personens menneskeverd. I stedet for dette setter Kitwood en «ny omsorgskultur», en personsentrert demensomsorg som er bygd på et tydelig verdivalg der personen med demens blir sett som et likeverdig menneske med rettigheter, behov, tanker og følelser. Personsentrert omsorg fokuserer på velvære, uavhengighet og empowerment, slik at personen kan føle seg støttet, verdsatt og få bygd et godt selvbilde. I Kitwoods tankegang er personlig integritet ikke bare noe vi skaper i et vakuum, men «en status» som blir gitt et menneske av andre i en relasjonell og sosial sammenheng ut fra anerkjennelse, respekt og tillit. Kjennetegnet på god omsorg er at den vil opprettholde personlig integritet uansett graden av helsesvikt. For å oppnå dette er det en forutsetning å forstå personens unike kvaliteter og verdsette personens kroppslige nærvær. Jeg mener at denne forskningen på etikk i praksis overfor personer med demens har direkte overføringsverdi til energiterapier og at likhetene mellom enhetsterapi/energimedisin og arbeid med demensberørte er større enn forskjellene, ikke minst hva etiske forhold angår. Sykdomsfokusert omsorg kan i siste instans komme til å ignorere de unike behovene til en person og skade vedkommendes selvbilde. Personsentrert omsorg legger vekt på hele mennesket, på å styrke evner og muligheter, uansett funksjonsnivå, samt på personens kontekst med familie og psykososial bakgrunn og det større samfunnet både personen og omsorgskulturen er en del av. Prinsippet er at individets unike personlighet, livserfaring og nettverk verdsettes og tas i bruk med mål om å oppnå optimalt resultat. Noe som er grunnleggende i personsentrert omsorg, er at symptomer ikke kan reduseres til enkle biomekaniske utslag av patologi eller skade. Symptomene ses i stedet som en kombinasjon av flere faktorer som inkluderer personlighet, biografi, fysisk helse, sykdom eller skade og psykologiske faktorer. Et ensidig fokus på funksjonstap eller degenerasjon kan forsterke et negativt syn på personen, hindre gode behandlingsresultater og føre til en generell ond sirkel som forsterker progresjonen av symptomene. Vi vet at alt i oss er skapt til bruk, og sosial tilbaketrekning vil ytterligere svekke de funksjonene som allerede er svekket. Det er dokumentert at selvbilde og egenverd har betydning for velværet ved sykdom, plager eller problemer. Et støttende miljø kan hjelpe den syke til å opprettholde opplevelsen av egenverd ved å styrke personens positive følelser, bygge opp under de evnene som er intakte, gi mestring og ferdigheter samt muligheter til å arbeide gjennom tapsopplevelser og andre psykologiske skader. Slik kan opplevelsen av egenverd gis daglig næring, ved at det legges vekt på positive samhandlinger og et stabilt miljø med trygge relasjoner. 9

10 Vi kan også bruke spesifikke psykoterapeutiske teknikker for å sette disse allmenne holdningene ut i livet: gi verdi gi rom fasilitere (støtte, lette) Disse tre elementene kan defineres nærmere: Å gi verdi vil si å formidle en grunnleggende aksept av personens virkelighet, opplevelse og følelser. I psykologisk teori er det å gi rom uttrykt som "containment" et uttrykk for foreldres evne til å gi barnet spillerom til å formidle og bli kjent med spennvidden av sine følelser, spenninger og sårbarheter, slik at en rik, mangfoldig og integrert personlighet kan bygges opp. En slik raushet kan bevisstgjøres og brukes direkte på omsorgen for sykehjemsbeboere, for barn for mennesker og andre levende vesener overhodet. Å fasilitere (støtte, lette) betyr å være til stede for den andre og gi støtte slik at personen kan klare å gjøre ting hun ellers ikke ville vært i stand til, gjennom en oppmuntrende holdning og små handlinger. Her finner vi også paralleller til barneoppdragelse, der foreldre er til stede og støtter barnet til barnet klarer en handling selv. Slik kan onde sirkler brytes, og personen får hjelp til å holde sitt grunnleggende funksjonsnivå ved like. Egenskapene knyttet til personlig integritet defineres av Kitwood som: selvbevissthet (sikkerhet; trygg på seg selv) subjektivitet (evne til å danne sin egen virkelighetsopplevelse) opplevd mening meningsfull samtale og kommunikasjon seksualitet (evne til å nyte; libido eller livsappetitt) sosialt tilgjengelig atferd autonomi (styrt innenfra; jeg er den jeg er) sosiale ferdigheter kognitive ferdigheter opplevelse av personlig identitet formidling av identitet i sosiale sammenhenger humor individualitet evne til å gi verdi Dette er grunnholdninger som skal prege alle terapeutiske samhandlinger i enhetsterapi, slik jeg ser det. Eksempelvis vil ikke seksualitet peke på seksualisering av et møte, men på evnen til å skape forbindelse (relasjon), til å nyte det unike du får ved å møte den andre. 10

11 Hva med sårbare pasientgrupper? I framtiden vil et økende antall enhetsterapeuter og andre som arbeider med energimetoder, få ansvar for å arbeide med eldre og med utsatte pasientgrupper, eksempelvis psykiatriske pasienter. Det er viktig med klare etiske kjøreregler for å håndtere disse gruppene, av flere grunner: Kognitiv svikt eller "fatigue" gjør det vanskelig å motsette seg uønskede tiltak eller stimuli en eventuell motstand blir ofte uartikulert, enten stum eller utagerende. Terskelen for opplevd støy kan være senket med inntil desibel hos disse pasientgruppene. Hørselsnedsettelse forekommer hos rundt 70 % av disse pasientene, og stressterskelen kan være redusert, pga. svekkede mestringsmekanismer, som i stor grad er basert på intakt kognisjon og sanseapparat. Presentasjonen av stimuli trenger derfor å være oversiktlig, i en ramme som pasienten kan forstå og godta. Husk enkle ord og korte setninger. Støtt oppunder dem med tydelig kroppsspråk. Sjekk underveis at den andre har fått med seg det du formidler. Ut fra det ovenstående trenger man særskilt varsomhet når man nærmer seg disse pasientgruppene med ethvert tiltak, ikke minst grensesprengende energitiltak. Etiske grunnprinsipper som er viktig å huske på: Informert samtykke. Gjør det klart for den andre hvem du er, hva du gjør og hva den andre kan forvente seg. Kontekst. Behandlingstiltaket trenger å bygge på et tillitsforhold som del av samhandling med fokus på hva som styrker den andre, heller enn som et tiltak som påføres utenfra og uten hensyn til den relasjonen som er bygd opp. Overvåkning av eventuelle skadevirkninger. Vær oppmerksom på den andres respons og reaksjoner underveis. Om du kommer inn i flytsonen, i en intuitiv strøm, trenger du å dra deg selv ut i en observatørposisjon fra tid til annen, slik at du blir klar over at det ikke bare er din flyt du følger, men at du bidrar til å skape og bygge enhetsfeltet. De grunnleggende verdier i personsentrert omsorg (Epp, 2003) kan være et fundament for etiske handlinger ovenfor denne gruppen. Andre viktige etiske overveielser: Samtykkekompetanse. Redusert samtykkekompetanse forekommer ikke bare ved demens, men der det kognitive nivået er dempet: Kriser, traumer og PTSD vil ofte føre til redusert samtykkekompetanse. Detter viktig å være oppmerksom på den andre kan lettere la seg lede inn i områder han eller hun ikke er klar for. Passiv støy og hørselsproblemer. Vi vet at hørselsnedsettelse paradoksalt nok kan gi økt støyfølsomhet. Stress og kriser vil gi økt sårbarhet for sterke sanseinntrykk til og med for mye og tett bruk av ord. Uønskede hendelser og avviksregistrering. Det er viktig å overvåke og merke seg der det kommer reaksjoner på et (behandlings)tiltak. 11

12 Indhold Etikk og grenser spesifikke forhold ved energiarbeid Konsultasjonens etikk belyst ved chakrasystemet Rotchakra: Verdighet (personhood) Hara: Lyst, (livs)appetitt Solar plexus: Makt, kraft (empowerment) Hjertechakra: empati; forvandling Halschakra troverdighet; kommunikasjon Pinealchakra: Klarhet, integrering Kronechakra: Enhet; balanse Vedlegg: Dementia care mapping en praktisk tilnærming til etikk Livskvalitet ETIKK OG GRENSER SPESIFIKKE FORHOLD VED ENERGIARBEID Enhetsterapi og energimedisin og healing generelt - arbeider med teknikker som gir mer direkte tilgang til menneskets indre enn de fleste andre terapiformer. Derfor vil spørsmål rundt menneskers integritet og naturlige grenser ha et særlig fokus i etiske betraktninger knyttet til enhetsterapi. Det er viktig at vi forstår at vi med alle våre intervensjoner kan gå over et annet menneskes synlige og usynlige grenser, ofte i beste hensikt. Jeg har inntrykk av at i vår tid, akkurat som ozonlaget er blitt tynnere, er også noen av filtrene mellom mennesker blitt tynnere. Vi ser mer av oss selv og av hverandre enn før, samtidig gir dette også innebygde problemstillinger: Vi lever i en verden som er svært forskjellig fra Isak Sellanraas arbeid på gårdsbruket med sin lille familie: De fleste av oss har et hundretalls interaksjoner med andre hver dag, vi tar inn signaler og impulser fra en rekke steder, slik at sanseapparatet blir aktivert på en måte mennesker knapt har erfaring med fra tidligere epoker. Vi har dermed fått inn et nytt og stadig hyppigere brukt ord i vokabularet: Å føle seg invadert. Dette er et uttrykk for at vi opplever en grensekrenkelse. Det finnes måter å nærme seg denne problemstillingen på: Hvordan kan jeg la være å invadere den andre? 1) Et poeng er å forstå seg selv og sine egne reaksjoner: Jo mer vi kjenner våre egne sinnsbevegelser, våre egne reaksjonsmønstre, jo lettere er det å nullstille disse eller nøytralisere dem i møte med den andre. 2) Et annet poeng er lytting. Lytteresponsen er en spesifikk terapeutisk mekanisme. Jo mer du klarer å styrke din lytteevne, jo lettere er det å fange opp hva den andre trenger. 3) Kroppslig oppmerksomhet. Dersom du klarer å nullstille bevegelser i kropp, balansere pust, holdning, blikk og finne riktig distanse i forhold til den andre, desto lettere er det å unngå at man invaderer eller påfører den andre uønskede impulser. 4) Et annet element er projeksjoner. Vi ser alltid andre gjennom våre egne filtre. I vår tid har det vært mange guruer som angir å ha overskredet personlighetens grenser. Kanskje de finnes, men jeg har personlig ikke møtt noen mennesker som er uten slike filtre (kanskje med unntak av Dalai Lama). Disse filtrene gir oss beskyttelse. Samtidig farger de vår sansning. Filtrene virker mindre i en situasjon der vi er nullstilt eller der vi er i en integrering av de ulike nivåene, i indre stillhet. Vår spirituelle, mentale, emosjonelle, vitale og fysiske del er i balanse i et åpent felt av lyttende, våken oppmerksomhet. I andre situasjoner kan filteret være mer aktivt og ubalansene 12

13 større. De fleste vil oppleve at i emosjonelle situasjoner kan filteret bli meget sterkt og virkeligheten fortone seg svært forskjellig for ulike mennesker som opplever en virkeligheten i en emosjonelt ladet situasjon. Å ha emosjoner eller være i ubalanse trenger ikke å hindre at man hjelper andre mennesker. Jeg tror imidlertid at jo mer personlige tanker, emosjoner og oppfatninger er nullstilt i en terapeutisk situasjon, jo lettere er det å unngå projeksjoner. Den absolutte objektivitet er sannsynligvis en fiksjon vi vil alltid vurdere verden ut fra vårt eget ståsted. Men det er mulig å komme nærmere det andre mennesket: I energi finnes det et fenomen jeg kaller blend, der to mennesker går opp i en større enhet og finner en samforståelse hinsides språket. Dette er i seg selv en helbredende situasjon, og er del av det vi kan kalle healing. Problemstillingene rundt etikk og projeksjon blir vi aldri ferdige med: Noe av det farligste er å tro at man har overskuet området eller kommet over forvrengninger, personlige tolkninger og projeksjoner: Min oppfatning er at solar plexus er en arena for vedvarende forstyrrelser og fristelser knyttet til utveksling med omverdenen. Det er derfor bedre å være oppmerksom på at vi har vår subjektivitet og at vi alltid kan snuble, heller enn å tro at vi er helt renset for personlige forvrengninger. Det man erkjenner, kan man nøytralisere. Mange føler at de ikke kan arbeide med andre så lenge de har så store problemer selv. Det kan være verdt å minne på Leonard Cohens utsagn om at lyset kommer lettest inn i et sprukket kar there`s a crack in everything; that`s how the light gets in. Vi trenger ikke være fullkomne for å kunne hjelpe tvert imot vokser empati ofte fram fra egne problemer. Vi må ha kommet til et visst stadium i egne problemer, der vi har muligheten for å løfte bevisstheten utover problemene. Så lenge man er klar over egne svakheter trenger ikke dette være til hindre for å hjelpe andre. Men i det øyeblikk man tror man er kommet over problemer, kan dette fort bli til en farlig posisjon der man i ubevissthet tramper over et annet menneske. Her står vi i en stadig dialogisk situasjon: Hvis vi ikke våger oss utpå overfor det andre mennesket med det vi sanser og opplever, vil vi ha vanskelig for å sanke nok erfaring til å komme videre innen et dypere terapeutisk område. Men samtidig må vi hele tiden være varsom på at vi kan komme til å tråkke over den andres grenser. Jeg tror vedvarende oppmerksomhet er noe av det nærmeste vi kommer en løsning på problemstillingen knyttet til grenser, der vi tar korrektiv, lytter, er våkne for synlige og usynlige signaler fra den andre. Dette er noe av det vi vil trene på og kommer til å legge økende vekt på i utdanningen i enhetsterapi. Er det farlig å utvikle psykiske evner? Spørsmålet er stilt retorisk, men er ment dypt alvorlig: En utviklingsprosess som bygger evnen til å se dypere eller utvikle klarsynte evner, trenger å være ledsaget av selvinnsikt, psykologisk modning og evnen til å se sine visjoner eller opplevelser med et kritisk blikk. Her går det en usynlig skillelinje mellom spåkona og fagpersonen. Vi trenger sikkert spåkoner, men enhetsterapi handler om å utvikle faglig bevissthet i områder som har vært sett som ikke-faglige. Men en slik faglig bevissthet krever faktisk at vi ser på oss selv med vedvarende refleksjonsevne. På en måte er dette en balansegang på slak line: På den ene siden kan vi falle ned i usikkerhet og ikke ta våre innfall på alvor jeg opplevde at.. nei, det var vel bare nei, glem det! Vi annullerer intuitive data som ofte er det som virkelig kan skape forandring eller treffe den andre. På den andre siden kan vi falle i den andre grøften: En selvsikkerhet som ikke har behov for å stille spørsmål ved vår overlegne og presise intuisjon. I en slik tilstand ser vi andre lynklart, gir dem gjerne råd og forteller dem kanskje i siste instans hvem de er. Veien til det jeg kaller du-ing påstander om andre og stempling av andre er kun et lite skritt. En kjøreregel som kan verne mot etiske overtramp, er: Gi ikke svar der det ikke er stilt spørsmål. 13

14 Men selv der det er stilt spørsmål, skal vi tenke over hva våre svar skaper i den andre. Jeg møter ofte terapeuter med klare psykiske evner som sier at de leser klientenes indre, eller går rett inn i den andres høyere bevissthet, leser denne og forteller klientene hva deres høyere bevissthet sier. Selv om denne formen for lesning av andres indre skulle være 100 % korrekt og presis, er jeg sterkt spørrende til om en slik type virksomhet kan skape skjult avhengighet og i siste instans svekke den andres tilgang til sin indre veiledning. I enhetsterapi kan vi oppleve en hellig treenighet mellom den andre, deg og noe annet en tredje faktor som rommer noe mer, en helbredelsens hemmelighet. Hvis det blir min viten, intuisjon eller visdom som skal styre, kan denne lamme både den andres indre viten og stenge for denne helbredende hemmeligheten som for meg å se trer fram som et mysterium, der våre forestillinger blir skylt vekk av en større bølge. Karin Boye beskriver dette punktet, tror jeg: Dra skon av din fot. Var still, slå vakt. Här unnas dig ett möte med födelsens makt. Hur djup jäser jorden. Hennes själ är som din. Här öppnas dig en väg dit in. Dette punktet mister vi dersom vi er fulle av vår egen visdom, vårt eget klarsyn, som til syvende og sist kan bli et smykke for oss selv, snarere enn lytting til hva den andre trenger. Åndelige evner kan bli tatt inn i egoets tjeneste, like mye som alt annet, uansett hvilke vakre tanker og ord vi omgir denne prosessen med. Vi skal også vokte oss for det jeg kaller maktspråket. Noen eksempler: Du vil ikke bli frisk Du har motstand mot prosessen, mot å møte deg selv Jeg skal gjøre deg frisk Du får lære deg å ta ansvar Du må gjennom dette. Terapeuten setter seg på dommerens trone, med oversikt over den andres indre og over prosessens dypere nivåer. En annen subtil variant av det samme er det underlige fenomenet at det alltid er jeg som går på årsaken, de andre på symptomene, jeg som går i dybden, mens de andre knapt skraper overflaten uansett hvem jeg er og hva jeg driver med: Andre går på symptomene, jeg/min behandling går til årsaken ; jeg finner årsaken; de andre gir bare symptombehandling Slike formuleringer er tjenlige for å gi deg makt over andre hvis det er det du vil ha. Men vi må hele tiden spørre oss om vi går i retning av ego eller ydmykhetens læring når vi bruker slike formuleringer. Med disse tankene som bakgrunn kan vi bruke chakrasystemet for å belyse prinsippene for det jeg kaller konsultasjonens etikk eller skal vi bare kalle det møtets etikk? KONSULTASJONENS ETIKK BELYST VED CHAKRASYSTEMET Mitt ønske med disse refleksjonene er å sette fokus på grunnleggende forutsetninger for at et terapeutisk møte kan bli fruktbart. Jeg skriver dette i kjølvannet av et tilsyn på et norsk sykehjem, der pasient og tilsynslege er kommet i en maktkamp om virkelighetsbeskrivelsen: Pasienten føler seg ikke trodd, tilsynslegen holder på sin medisinske virkelighetsbeskrivelse. Resultatet er en 14

15 skyttergravssituasjon som tar store ressurser av alle involverte parter. Under gjennomgangen av et pasienteksempel på enhetsterapi, utbrøt en av elevene, henvendt til pasienteksempelet: Det viktigste for deg er å bli trodd! Responsen til personen som sto framme, var slående: Han klappet spontant i hendene og sa: Endelig en som forstår! Med dette eksemplet som utgangspunkt har jeg reflektert over en chakrabasert modell for konsultasjonen, som forhåpentligvis både kan belyse konsultasjonen og chakrasystemet, som ikke bare er et enkelt menneskes energisenter, men også foregår i et samspill. La oss derfor se menneskemøtet eller konsultasjonens etikk med chakrasystemet som speil: ROTCHAKRA: VERDIGHET (PERSONHOOD) Verdighet er ikke noe vi kan bestille eller kreve; vi kan ikke gi eller få verdighet gjennom en viljesakt eller en mental beslutning. Verdighet kan stige fram der grunnvollen blir lagt. Grunnvollen har noen elementer som kan beskrives: nærvær respekt/selvrespekt lytting Gulvet i verdighet bygges ved å sikre at alle parter blir sett og ivarettatt. Der avstanden er stor, kan verdighet sikres ved at du evner å sette deg i den andres sted. Når verdighet får vokse fram i kommunikasjonen mellom to mennesker i øyeblikkets møte, blir det lagt en grunnvoll for en fruktbar utveksling. En grunnvoll for at øvelser blir gjennomført, for at viktige tabletter blir tatt, for at pasienten kommer tilbake, for at vi opplever det som skjer som virkelig. Verdighet er ikke bare noe vi gir den andre, vi må også gi det til oss selv. Mange sensitive og intuitive mennesker sliter med selvusikkerhet. Av og til vil dette kompenseres med skråsikkerhet, men usikkerheten som ligger under gjør at mange svekker sin egen troverdighet. Vi kan (over)strekke oss for å please den andre, gjøre oss åpne for manipulering, grenseoverskridelser ofte fordi vi ikke sikrer at vårt egenverd blir forankret i utgangspunktet. Vår godvilje og ønske om å hjelpe gjør at vi strekker oss ut av vårt gode skinn, kommer med alskens gode forslag, definisjoner og merkelapper i beste hensikt - og så merker vi etter hvert ikke bare pasientens sårbarhet, men også vår egen. Noe blir tøyd, noe strekker seg - og noe sprekker. Alt som blir overtøyd, må sprette tilbake på et eller annet tidspunkt. Det som overstrekker, sprekker. Derfor tror jeg at den beste investeringen i en konsultasjon er å sikre denne eksistensielle grunnvollen hos deg selv og den andre. Vi sitter med en makt i kraft av å ha en konsultasjon eller et menneskemøte i det hele tatt. Den danske filosofen Knud E. Løgstrup formulerer det slik: Den enkelte har aldrig med et annet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en opplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede som man uddyper eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej. Med vor blotte holdning til hinanden er vi med til at give hinandens verden dens skikkelse. Hvilken vidde og farve den andens verden får for ham selv er jeg med på å bestemme med min holdning til ham. Jeg er med til at gøre den vid eller snæver, lys eller mørk, mangfoldig eller kedelig og ikke minst er jeg med til at gøre den truende eller tryg. Ikke med teorier eller anskuelser, men med min blotte holdning. Noe av det som rommes i disse ordene er at uansett hvor maktesløs du føler deg, har du makt over andre makt til å såre, makt til å skade. Du har også makt til å løfte, makt til å bære fram. Vi kan imidlertid like gjerne sette Løgstrups lampe på oss selv. Hva gjør vi med oss selv når vi strekker oss, når vi sprekker, når vi er grenseløse, emosjonelle, uredelige eller når vi misbruker vår makt over den 15

16 andre, ofte i beste hensikt (hensikten helliger ikke midlet!)? Hva gjør vi med oss selv når vi er nærværende, stillferdige og faste; når vi våger ærlighet? HARA: LYST, (LIVS)APPETITT (relasjon; motivasjon - vil du leke med meg?) I hara oppdager vi den andre. Et hara som folder seg ut i et møte kan best beskrives som å trives i hverandres selskap. Det tyske ordet gedeihen gir en god beskrivelse av det positive haramøtet; det betyr noe i retning av å nyte, ha det godt, blomstre, trives. Hara er blant annet knyttet til å legge forholdene til rette, de ytre omstendighetene rundt møtet: Signaliserer vi at vi bryr oss? Er det vakkert og rent rundt oss? Gjør vi det hyggelig rundt oss? (En frisk blomst og et stearinlys er tydelige harasignaler). Signaliserer vi med stemme, gester, holdning at vi bryr oss, at vi gjør vårt ytterste for at den andre skal føle seg vel? Pasienter er særlig følsomme for dette: Misfornøyde pasienter har noen standardutsagn som går igjen: Legen virket likegyldig. Det virket ikke som noen brydde seg om meg på sykehuset. Jeg følte det som jeg var luft for dem. Hara folder seg ut både hos deg og den andre i fornemmelsen av at Du er velkommen! Du kan komme hit med din lidelse, men det er faktisk utrolig spennende å få møte et så unikt menneske som deg! Jeg glemmer aldri stoltheten i stemmen og ansiktet til en Lofotværing jeg hadde på Gravdal sykehus som hadde vært til utredning ved Sentralsykehuset i Bodø: Doktoren sa at det ikkje va nokka vanleg sykdom. Det va en av de mest spennende og spesielle tilfella hain hadde sætt! Hvis du har gitt den andre verdighet (rot) og samtidig gir den andre følelsen av å være unik, det mest spennende mennesket å tilbringe den neste timen med (Hara), har du lagt grunnvollen for en god konsultasjon. Husk at de fleste som er pasienter føler seg i utgangspunktet som mindre attråverdige, mindre godtatte i verden. Det er derfor også en god investering å legge energi i å få den andre til å føle seg velkommen. Personlig ser jeg at jeg skulle ha lagt mer arbeid i dette i NNs tilfelle og heller latt det ta den tida det tok å la ham føle seg på plass og velkommen, når jeg først tok beslutningen om likevel å slippe NN inn i rommet. Hara i møtet kan oppsummeres i setningen: Det finnes ingen viktigere person i mitt liv enn deg akkurat nå. SOLAR PLEXUS: MAKT, KRAFT (EMPOWERMENT) Solar plexus chakras innhold er knyttet til mange følelser, eksempelvis overgangen og forvandlingen mellom frykt og kjærlighet. Likevel ser jeg poenget til de som har kalt dette the power chakra. Jeg ble klar over dette første gang da jeg skulle kjøpe skrivebord og var hos en selger der jeg plutselig kjente en smerte i magegropa, og ble var hans tunge, massive solar plexus som prøvde å kjøre seg inn i mitt med budskapet: Kjøp! Jeg endte med ikke å kjøpe skrivebordet. I stedet våknet en særlig interesse for hvordan maktspill fungerer i grupper. Mange har innledningsvis ønsket at vi skulle sitte i sirkel. Etter å ha hørt dette ønsket mange ganger på et av kullene, sa jeg OK, dere skal få prøve. Men fem minutter var nok. 16

17 Deltakerne merket hvordan solar plexus ble påvirket av et utall signaler fra andres solar plexus som bombarderte: Mange opplevde dette som en støysender, via det darwinistiske vilje- og maktspråket. Siden har ingen spurt om å få sitte i ring (bortsett fra meditasjonsgruppe for helbredelse, som fungerer på helt andre prinsipper). Dette maktspillet kommer også fram i konsultasjonen. Jeg har brukt Bachessensen Centaury som eksempel på en pasient som går lydig i sin slitne, overstrukne tilstand til en sterk og selvsikker terapeut. Mønsteret gjenskaper seg: Bare hos meg kan du bli frisk. Centaury gjør sin plikt og går lydig til timene, blir knadd eller gitt noe som sikkert hjelper der og da, men så lenge maktsituasjonen ikke endrer seg, blir ikke virkningen varig hos de fleste. Vær derfor oppmerksomme på bønnen i Fader vår, skje din vilje. Er det skje min vilje? Er det mitt verdensbilde som skal kjøres gjennom? Er det jeg som skal vokse, eller er noe av hensikten med konsultasjonen det som filosofen Levinas uttrykker i det enkle begrepet après vous? Levinas hevder at vi finner oss selv i den andres ansikt, nettopp ved å ofre vårt darwinistiske instinkt, vårt eget lebensraum (Hitlers ord for livsrom). Ved å møte den andres ansikt og derigjennom bevisst å ofre vårt behov for å kjøre vårt eget gjennom, finner vi oss selv som menneske. Samtidig har min voksende solar plexus-samling fra ulike kjønn, alder og yrkesgrupper gjort det tydelig at det er store forskjeller som kan følges gjennom yrkesgrupper. Jeg har brukt hotellfrokoster og flyplasser til å studere forretningsmenn. For å generalisere unntak finnes sikkert: Solar plexusen i denne gruppen har en slående forskjell fra solar plexus hos sensitive søkere eller ansatte i eldreomsorgen: Forretningsmennenes solar plexus er mer utadgående og massive. Hos enkelte har de nesten et metallisk preg, som om solar plexus velter seg ut i verden. Jeg glemmer aldri da jeg så symbolet på det nye Norge under et stopp på hotellet som ligger ved E6 på Hafjell. En stor, svart BMW SUV hadde parkert på de to handikapplassene hotellet hadde, på en slik måte at ingen andre kunne komme til. Ut av SUVen veltet en kar på 1,90 og 120 kilo, med geberden jeg eier verden, med en solar plexus av stål som okkuperte rommet rundt ham. I motsetning til dette har mange av helsearbeiderne og pasientene jeg har truffet, hatt solar plexuser som er enveiskjørte i motsatt retning: Den egne bevegelsen er holdt inne, i stedet er fangarmene åpne utover i alle retninger for andres behov, meninger alt det omverdenen trenger. En slik solar plexus vil faktisk kunne gjøre pasienten mer utrygg, kanskje får den andre en opplevelse av ikke å få tak i deg, at du blir utydelig. Nøkkelen er en fast, varm solar plexus som favner den andre og gir begge parter det vi kan kalle empowerment finn din indre kraft. En slik favning gir ikke den andre følelsen av å bli invadert av en annens makt, vilje eller føringer, men er samtidig tydeligere til stede og letter også den andres tydelighet. HJERTECHAKRA: EMPATI; FORVANDLING - vi er av samme blod, du og jeg (sitat fra Jungelboken) Hjertechakra er sete for grunnleggende følelser som glede, fred og tilfredshet. Slik sett kan vi kalle hjertechakra tankelivets rotchakra. Et godt hjerte gir et fundament for sunne tanker. En del amerikanske indianerstammer har sin egen definisjon av sinnssykdom: ordet betyr en som tenker med hodet. I deres verden er det slik at sunne mennesker tenker med hjertet, og ut fra et energisynspunkt er det lett å gi dem rett. I hjertet overskrider vi skillet mellom egeninteresse og den andres interesse; det felles rommet blir palpabelt eller følbart. Jeg tror at den gjengse koblingen av hjertet til kjærlighet gjør at vi overser en enda mer sentral av hjertets funksjon: Indre veiledning. Hvordan skal vi finne sannhet eller retning i en situasjon? Hvordan skal vi gripe inn der en person er utrøstelig, eller går bananas? Vi kan lese lærebøker, eller gå på kurs, og finne nyttig viten. Men det som bærer fram vår indre viten om hvordan vi skal forholde oss, hvilke ord vi skal bruke, eller ikke bruke, hvordan vi skal bruke stemme eller kropp denne indre viten ligger et annet sted. Jeg vil hevde at hjertechakra er et organ som samler tusenvis av sanseinntrykk og erfaringer innenfra og utenfra, fra alle de andre chakra ja overalt fra. Alt dette tar 17

18 hjertechakra inn som en syntese i øyeblikket og gir oss hjertets takt og tone (i den doble betydningen av ordet!) til å vite hva som passer i øyeblikket. Når jeg holder kurs i enhetsterapi og alt koker en vil ha håndfast praktisk kunnskap, en sitter gråtende i møtet med traumet da livet stoppet opp, en tredje ønsker å bli stimulert og kjenne glede (og førti andre med førti andre ønsker) da er det ingen andre markører som kan vise meg neste skritt enn hjertets egen: En vag anelse, en fornemmelse av neste skritt, som knapt kan formuleres mer presist enn: Dette føles riktig, akkurat nå! eller Her står jeg. Jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg. Amen. Men alle ferdigheter er lærbare og trenbare. Også denne. Å følge hjertet kan lyde som den ultimate klisje, men den er faktisk sannhet og den fasteste, mest presise veien til sannhet a path with a heart. HALSCHAKRA TROVERDIGHET; KOMMUNIKASJON Akkurat som rotchakra er knyttet til vår grunnleggende verdighet som fundament for kommunikasjon, er halschakra (ut fra min forståelse) knyttet til det jeg vil kalle troverdighet. Jeg vil legge vekt på begge de to delene av dette ordet: tro og verdighet. Fibromyalgipasienter på åttitallet fikk høre at de bare var hypokondere. De dannet en pasientforening som i alle fall det første tiåret fokuserte 90 prosent på tiltak som kunne føre til at pasienter blir trodd, og under 10 prosent på tiltak som kunne gjøre livet bedre. Det samme skjedde da ME-foreningen ble opprettet på slutten av åttitallet: De brukte nesten alle sine ressurser på å finne sannhetsvitner for å (be)vise at plagene var reelle og ikke bare innbilte. Dette illustrerer hvor sentralt det er for mennesker med plager å bli trodd. Hvis dette ikke skjer, vil vi lett miste fotfestet i vår virkelighetsbeskrivelse: Vi kan gjøre jordingsøvelser til den store gullmedalje, uten at rotchakra blir fullfungerende av den grunn. En åpenbar psykotikers virkelighetsforvrengninger må korrigeres med varsomhet. Begrepet kommunikasjon kommer av ordet kommune, som betyr å gjøre noe felles. Bevegelsen i chakra går både innover og utover, med andre ord er det knyttet til både å motta næring/læring og også kunne snakke sant. Hvis kommunikasjonen ikke gir oss mulighet til å tale vår sannhet og lytte til andres sannhet, kan vi se tre tilstander som preger chakraet: 1) Oppression. Dette er den ytre kraften som stopper, som dikterer hva som er lov å si. Dette er åpenbart i et totalitært regime, men mer subtilt, eksempelvis i en familie eller en gruppe, der én sterk person dikterer samhandlingen, ofte uten å si et ord. En variant som jeg og mange andre har opplevd gjennom livet, har vært forbudet mot å snakke om den energiverdenen mange av oss faktisk ser, hører, føler, sanser. 2) Repression. Der energi blir holdt i halschakra, der mennesket hemmer og stopper seg selv, eksempelvis large-tilstanden i Dr. Bachs blomsteressenser. Vi holder oss tilbake en tilstand som er adressert i Robert Frosts diktlinjer Something we were withholding made us weak until we realised it was ourselves. 3) Suppression. Rotchakras energi blir brukt til å holde oss nede. Konkret energimessig vil dette føre til et belte av energi som blir skjøvet ned fra kommunikasjonsområdet til bekken, hofteparti og lår, der dette legger seg som et teppe eller dekke over vår naturlige, instinktive drivkraft. Mange av de som blir utbrent, får ME eller lignende tilstander, har over tid utviklet en suppression som gjør at den naturlige Pippi Langstrømpe-kraften ikke får uttrykke seg. Et spørsmål til deg som terapeut er derfor: Skaper du oppression hos den andre (eller hos deg selv) ved å lage overordnede regelverk og styring for hva som er lov å mene, si? Å være terapeut er på ett plan å sette seg i en 18

19 maktposisjon. Hvordan brukes denne makten? Bruker du den til å få en overmakt, til å føle deg bedre, eller bruker du den til å forløse et likeverd? Skaper du repression bygger du opp den andres (og din egen) selvtillit og tillit til at det som blir gitt oss som naturlige impulser har noe i seg og for seg? Skaper du en varm og åpen atmosfære som gjør at kommunikasjonen flyter lett og naturlig? Lytter du til den andre? Det er lett for oss å lytte til det vi kan si ja til; det som bekrefter våre egne vurderinger og (for)dommer. Det som krever mer av oss, er det som bryter med våre forestillinger, der vi blir konfrontert med den andres annerledeshet. Er du da fortsatt villig til å lytte, å løfte deg ut av stryk det som ikke passer -tilstanden? Skaper du suppression skyver du bort eller trykker du ned - det som kan skape ubehag eller ødelegger det bildet du skaper av deg selv eller situasjonen? Tillater du deg selv å si fra når du opplever at den andre går for langt, eksempelvis når en pasient/klient opptrer krenkende? Bruker du merkelapper for å holde den andre nede, enten du uttaler dette eller ikke? Din evne til å forløse kommunikasjon vil være intimt knyttet til ditt eget halschakra. Forholdet mellom mennesker på halschakranivå vil i stor grad avgjøre om den andre har opplevd kommunikasjonen forløsende eller utilfredsstillende. Dette krever at du forløser ditt eget: Suppression er en grunnleggende tilstand som gjør det vanskelig å finne ordene når du trenger dem: Du føler at noe presser på, men klarer ikke komme over terskelen til det som presser på. Ofte skjer det som en foredragsholder kaller trappesyndromet : På vei ned trappa etter foredraget kom han på det han egentlig ville ha sagt. eller du blir liggende våken natta etter konsultasjonen, der alt du skulle ha sagt går i sakte film foran deg, igjen og igjen. Derfor er halschakra et av de områdene for selvutvikling som vil gi deg mest uttelling å arbeide med. PINEALCHAKRA: KLARHET, INTEGRERING Pinealchakra bygger seg ikke bare opp av abstrakt spiritualitet eller bruk av intuisjon, men faktisk av en integrering av flest mulig av de mange dimensjonene som er uttrykt i indernes beskrivelse av chakraet: dels i de to kronbladene (intellekt og intuisjon) som grovt gjenspeiler funksjonen i venstre og høyre hjernehalvdel, men også i de 96 kronbladene som gjenspeiler de mange nyansene vi har i sinnet og tankelivet vårt. Klarer du å bevare både klarhet og nyansering, har du oppnådd mye. For mange er det nyttig å bruke skjemaer, slik legene har sitt anamneseskjema. Dette står ikke i motsetning til å arbeide intuitivt, men gir støtte til intuisjonen. Hvordan arbeider intuisjon i pinealchakra under konsultasjonen? Ofte kan det komme setninger, innfall, bilder. Hvis dette ikke er knyttet til emosjonelle ubalanser, er det min erfaring at det ofte er disse innfallene som kan bli ledetråder for gjennombruddene i et terapeutisk forløp: Det som virkelig gjør at konsultasjonen setter spor, eller fører til endringer. De fleste av oss trenger å trene oss i å ta våre innfall i situasjonen på alvor, samtidig som vi også knytter disse innfallene opp mot klare tanker. Meditasjon på pinealchakra vil over tid føre til en åpning som også gjør det lettere for oss å ta det usagte på alvor. Ofte kommer mennesker med mange tanker, følelser, problemer som de har vansker for å sette ord på. Hvis du klarer å ha et åpent felt for å fange opp det som ligger like under terskelen, er du på vei til å få takknemlige pasienter/klienter: Hvis et menneske føler at de får hjelp til å dra fram det ante, det som ligger i dypet, sette ord og følelser på det, og gjøre det virkelig, da vil de alltid komme tilbake, og sende deg vennlige tanker livet gjennom. 19

20 KRONECHAKRA: ENHET; BALANSE Dette energisenteret har med åpning mot det ordløse, men også med integrering av alle de nivåene som ligger under. Det jeg har hatt lett for å undervurdere i møtet med pasienter, også i vanlig allmennpraksis, er hvor viktig det er for mange mennesker å oppleve at noe større er med. At den indre helligdommen blir aktiv, eller at enhetsfeltet blir skapt i møtet med den andre det som overskrider begge parter og gjør dem til del av noe større. Min erfaring har vært at hvis vi sørger for at dette feltet blir skapt, vil mye av det andre legge seg på plass - den andre føler seg ivaretatt eller rettere; begge føler seg ivaretatt. Da har jeg igjen og igjen erfart at jeg kan gjøre tilsynelatende dristige ting og gå tett innpå, si og uttrykke direkte utsagn eller gjøre underlige bevegelser og lyder alt det vil den andre ta på strak arm, dersom begge er innhyllet av det jeg kaller enhetsfeltet. Da får møtet sin egen logikk, en følelse av at alt åpner seg, eller at alt blir mulig som om en høyere himmel løfter seg. LITTERATUR Berg, E. Det skapende mellomrommet - i møtet mellom pasient og lege. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Cousins N. Seier over sykdommen. Oslo: Grøndahl Dreyer Dossey L. Ord som helbreder. Oslo: Grøndahl Dreyer Gjerde, S. Coaching hva-hvorfor-hvordan. Bergen: Fagbokforlaget Haugen M. Mystica Eterna. Mystica Eterna Haugen M. Betraktninger over en dag. Mystica Eterna Levinas, E. Humanism of the Other. Chicago: University of Illinois Press Løgstrup KE. Den etiske fordring. København: Gyldendal Motoyama H. Theories of the Chakras: Bridge to Higher Consciousness. Wheaton, IL: The Theosophical Publishing House, Mumford J. A chakra and kundalini workbook. St. Paul, MN: Llewelyn Myskja A. Blomstermedisin til vekst og helbredelse. Oslo: Noras Ark Myskja A. Leve med kreft. Oslo: Cappelen Myskja A. Metodebok. Oslo: Unikum Myskja A. Den siste song. Bergen: Fagbokforlaget Myskja A. På vei mot en integrert medisin. Fagbokforlaget Myskja A. Finn din indre kraft. Stenersen Nerheim, Hjørdis. Vitenskap og kommunikasjon. Oslo: Universitetsforlaget Ohnstad B.: Helsepersonells juridiske ansvar. Oslo: Ad Notam Gyldendal Parmann Ø. Marcello Haugen Oslo: Grøndahl Dreyer Rinpoche S. Den tibetanske boken om livet og døden. Oslo: Grøndahl Dreyer Schjelderup V. Legekunsten på nye veier. Oslo: Cappelens Forlag Schjelderup V. Elektromagnetismen og livet. Oslo: Dreyer Siegel B. Kjærlighet, medisin og mirakler. Oslo: Ex Libris, Singh KD. The grace in dying. San Francisco: Harper Vinnes B, Myskja A.. Kampen om håpet. Bergen: Fagbokforlaget Yogananda P. Autobiography of a yogi. Los Angeles: SRF 2005 (1. Utg. 1946; Dansk utg. En yogis selvbiografi. Borgen 1987). REFERANSER Acton G, Mathew P, Hopkins B, Yauk S. Communicating with individuals with dementia. The impaired person s perspective J Gerontol Nurs 1999; 25: Brooker D. What is person-centred care in dementia? Rev Clin Gerontol 2004; 13: Epp, T. D. (2003). Person-centred dementia care: A vision to be refined. Canadian Journal of Alzheimer Care, 4, Eriksen TB. Helse i hver dråpe: Innspill om etikk, kunnskap og omsorg. Oslo: Jansson L, Norberg A, Sandman P, Athlin E, Asplund K. Interpreting facial expressions in patients in the terminal stage of the Alzheimer disease. Omega 1993; 26: Moore T, Hollett J. Giving voice to persons living with dementia: the researcher s opportunities and challenges. Nurs Sci Quart 2003; 16:

21 Palo-Bengtsson L, Ekman S. Emotional response to social dancing and walks in persons with dementia. Am J Alzh Dis Other Dement 2002; 17: 1-5. Randers I, Mattiasson A. The experiences of elderly people in geriatric care with special references to integrity. Nursing Ethics 2000; 7: Tabak N, Ehrenfeld M, Apert R. Feelings of anger among caregivers of patients with Alzheimer s disease. Int J Nurs Pract 1997; 3: Thesen, J., Malterud, K. «Empowerment» og pasientstyrking et undervisningsopplegg. Tidsskr Nor Lægeforen 2001, 121: VEDLEGG: DEMENTIA CARE MAPPING EN PRAKTISK TILNÆRMING TIL ETIKK Da den engelske psykologen Tom Kitwood ble bedt av Bradford kommune om å evaluere kvalitet på eldreomsorg og spesifikk demensomsorg i tidsrommet , hadde han primært pedagogisk erfaring. Han begynte i økende grad å interessere seg for hvordan man kunne definere velvære og trivsel hos språkløse. Ut fra hans arbeid har DCM med et stort observasjonsmateriale utviklet indikatorer for velbefinnende på grunnlag av observasjonskategoriene i DCM. De tolv hovedindikatorene for velvære er (i følge Kitwood): 1) Selvsikkerhet eller det å være i stand til å uttrykke ønsker på en akseptabel måte 2) Kroppslig avslappethet 3) Følsomhet overfor andres emosjonelle behov. 4) Humor 5) Kreativ selvutfoldelse, som for eksempel å synge, danse eller male 6) Glede over aspekter av dagliglivet 7) Hjelpsomhet 8) Evne til å ta initiativ til sosial kontakt 9) Hengivenhet 10) Selvrespekt (for eksempel å legge vekt på hygiene, orden og pent utseende) 11) Evne til å gi uttrykk for hele følelsesskalaen, både det positive og det negative 12) Aksept av andre, både i og utenfor egen sosial gruppe. DCM har også funnet syv hovedindikatorer for det motsatte av velvære, det å befinne seg dårlig: 1) Bedrøvet; har sorg som ingen tar seg av 2) Vedvarende sinne eller aggresjon 3) Engstelig 4) Kjeder seg 5) Apati; manglende evne til kontakt 6) Fortvilet 7) Fysisk utilpass; har smerter. Det er store forskjeller på mennesker når man ser på den måten de gir uttrykk for hvordan de har det, avhengig av personlighet, kultur og den kode for oppførsel de har vært lært opp til, og har levet med. En trent observatør legger merke til alle vitnesbyrd på velvære eller fravær av dette, og oppsummerer dem intuitivt til et helhetsinntrykk. Å kunne gjøre dette krever evnen til å sette seg i den andres sted. Hvordan nærmer DCM seg velvære? Man tar utgangspunkt i å kartlegge menneskers atferd ved å legge nøye merke til hva personen sier og gjør eller ikke gjør. Metoden er strengt observerende og kan i den forstand betegnes som 21

22 atferdsorientert. Den er imidlertid ikke behavioristisk i den forstand at behavioristiske tilnærminger avstår fra å si noe om menneskets indre tilstander og intensjoner. DCM står for en personsentrert innfallsvinkel. Dette innebærer at man går ut fra at det er mening i alt personen sier og gjør. man krever at observatøren besitter et sett psykologiske ferdigheter, som omfatter oppmerksomhet, empati, fantasi, fleksibilitet. I stedet for å bare påpeke aggressiv atferd, kan man finne at personen føle seg maktesløs og uten kontroll i forhold til sitt eget. Stadig gjentagne handlinger kan være et menneskes måte å holde fast på noe de ikke kan si klart, eller uttrykk for et uoppfylt behov. Små uhell i buksene trenger ikke å bety inkontinens, men kan være en mangel på ordentlig og presis assistanse fra omsorgspersonalet. Gjentatt støy eller vandring kan signalisere manglende stimulering fra omverdenen. Denne tilnærmingen ser derfor primært problematferd som en handling eller et forsøk på handling, som man bør prøve å forstå i stedet for bare å håndtere. Særlig prøver man å definere det underliggende behov bak atferden, slik at man har muligheten til å dekke dette behovet i neste omgang. DCM adresserer flere sentrale spørsmål. For det første: Hva er god pleie? Kitwood mener at god pleie vil: Gi styrke Trøste Bevare Gi verdighet Gi frihet Fremme nære relasjoner mellom mennesker Bekrefte identitet Forsømmelse og negativ interaksjon ødelegger eller undergraver retten til å være en person for de mennesker som er utlevert til vår pleie, og dermed utsatt for en slik form for omsorg. Det er dette DCM kaller ondartet sosial psykologi. I ondartet legger man ikke ond vilje eller ondskapsfullhet som regel handler det om tankeløshet, vaner, rutiner ved en avdeling, eller stress og problemer i og mellom pleiepersonalet som hindrer en i å se hva beboerne faktisk trenger. I tråd med dette vil en god ansatt være en person som har utviklet sin medisinske kompetanse og i tillegg har kvalifikasjoner og ferdigheter innen følgende områder: Har indre ro, er upåvirket av personlige fordommer og forstyrrelser utenfra Kan vise empati Har lett for å skape kontakt Kan opprettholde en interaksjon uten anstrengelse Er fleksibel Er stabil Utviser smidighet, selv i pressede situasjoner 22

23 Kan endre eller senke sine psykologiske forsvar Disse punktene tydeliggjør at demensomsorg er et krevende område som krever løpende supervisjon. DCM-data vil avsløre en institusjon som ikke klarer å gi de ansatte den form for veiledning som gjør at de klarer å yte beboerne det lille ekstra. DCM peker på to aspekter av omsorg: 1) De strukturelle, som vanligvis blir undersøkt: Hvilke retningslinjer og metoder ledelsen anvender Personalets kvalifikasjoner Normeringer på forskjellige personalnivåer Økonomi 2) De fysiske rammers kvalitet og utstyr Stabilitet i forpleiningsnivå Kontakt med pårørende Disse strukturelle aspekter trenger å være på plass innen rimelig grad, og de strukturelle forhold omhandler målbare aspekter. DCM vil i særlig grad søke å måle prosessuelle faktorer, som er vanskeligere å definere, men ofte avgjørende for om et menneske opplever seg tatt i mot og verdsatt. Hva måler DCM? DCM søker å måle det vanskelig målbare, nemlig de prosessuelle elementer av omsorgskvalitet og beboernes velvære. De tre viktigste koderammene for DCM: 1. Koding av atferdskategori (Behaviour Category Coding, DCC). Den oppsummerer det en person har foretatt seg i løpet av hver fem-minutters periode som blir observert. En bokstav beskriver atferdskategorien og et tall angir personens tilstand på en skala fra høyeste til laveste velbefinnende. Dette tallet kalles WIB-verdien. 2. Koding av personlig krenkelse (Personal Detraction Coding, PDC) registrerer de episoder der en person blir nedvurdert eller ydmyket. 3. Koding av positive hendelser (Positive Even Recording, PER). Her prøver man å definere iøyenfallende elementer av god praksis, som kan være av særlig betydning for å gi feedback og hjelpe den ansatte å utvikle sin kompetanse. Ofte er slike positive hendelser styrt av intuisjon og empati. De opptrer innenfor et kontinuum av helhet, og observeres og defineres derfor ofte i liten grad. Man vil sjelden si eller tenke der hadde jeg masse empati, gitt. Dermed kan PER gi verdifull feedback som hjelper den enkelte til å bli bevisst hvordan man kan utvide disse områdene av god omsorg. For å gi størst mulig objektivitet i vurderingen av disse tre kategoriene, som dekker nøkkelområder innen omsorg, har man utviklet en rekke regler som må følges for å gi størst mulig grad av objektivitet og interater reliabilitet. Likevel anser ikke DCM at observatøren skal være objektiv og nøytral. Man anbefaler disiplinert empati som grunnleggende holdning. Den som vurderer trenger å ha noen av de samme kvaliteter som den gode pleieren. LIVSKVALITET DCMs hovedkoderammer (BCC) bygger på kartlegging av en rekke personer. Ut fra dette har man følgende teser: Relativt velbefinnende stemmer overens med god omsorgskvalitet, relativt dårlig 23

24 befinnende eller lavt velvære stemmer overens med lav omsorgskvalitet. Disse grunntesene kan imidlertid ikke ukritisk appliseres på enkeltpersoner eller enkelte situasjoner. Der personen har store ressurser i utgangspunktet, kan man oppnå relativt velvære selv der omsorgskvaliteten er lav. Omvendt har man i dag den situasjonen at de fleste sykehjemsavdelinger har langt sykere beboere enn for 20 år siden. Det vil således kreve mer av omsorgskvaliteten for å få samme nivå av velvære som med friskere pasienter. Samtidig kan pasientene ha en rekke fysiske lidelser, som har direkte psykologiske virkninger. I tillegg kan man ha mange gamle mønstre som kommer fram i eldre år og må håndteres uten at dette er framkalt av dårlig omsorgskvalitet. Likevel vil en lav samlet skår alltid peke på at institusjonens holdning og praksis trenger å vurderes for å se om noe kan forbedres. Kartleggingsresultatene legges fram for personalet. Det er viktig å gi en grundig briefing i forkant, så alle vet hva som skal skje. Observatørene må være vennlige og lyttende i sin holdning. De skal være åpne omkring de data de innsamler og sette seg på like fot med omsorgspersonalet. Man må prøve å sette seg inn i deres situasjon og forstå hvor skoen trykker. Personalet takkes for sitt bidrag, og man gir tilbakemelding så raskt som mulig etter at kartleggingen har funnet sted, på en måte som gir personlig støtte og fremfor alt ikke kan oppfattes som kritikk av personer. Derimot er det gyldig og viktig å peke på områder der man trenger oppgradering av kompetanse og etterutdanning. DCMS ATFERDSKATEGORIKODER (BEHAVIOUR CATEGORY CODING, BCC) De følgende kategorier finnes: A. Articulation artikulasjon. Verbal eller annen interaksjon uten annen synlig aktivitet. B. Borderline beslektet. Sosialt involvert, men passivt. C. Cool utenfor. Sosialt uengasjert og isolert. D. Distressed deprimert. Neglisjert, nedtrykt. E. Expression uttrykk. Deltar i ekspressiv eller kreativ aktivitet. F. Food føde. Spiser eller drikker. G. Games spill. Deltar i en eller annen form for spill. H. Handicraft håndverk. Deltar i en aktivitet som krever arbeid med hender. I. Intellectual intellektuelt. Deltar i aktivitet som krever bruk av mentale ferdigheter. J. Joints jogging. Deltar i fysisk trening eller sport. K. Kum and go kommer og går. Går egen hjelp, står eller beveger seg rundt med rullator. L. Labour arbeid eller arbeidslignende aktivitet. M. Media ser TV, hører radio eller lignende. N. Nod, land of sover, blunder, nikker. O. Own care omsorg, egen. Sørger på egen hånd for omsorg. P. Physical care pleie. Mottar praktisk, fysisk eller personlig omsorg. Q. Religion religion. Deltar i religiøs aktivitet. R. Sex sex. Aktivitet relatert til tydelig uttrykk for seksualitet. S. Timilation påvirkning der sansene er direkte involvert; sansestimulering. T. Unresponded to upåaktet. Søker å kommunisere, men får ingen respons. U. Withstanding vegrer seg. Gjentatt selvstimulering. V. Excretion ekskresjon. Toalettbesøk eller andre former for utsondring. W. Yourself ytring. Snakker med seg selv eller annen innbilt person, omfatter også hallusinasjoner. X. Zero-option atferd som ikke passer inn i noen av de nevnte kategorier. 24

25 Disse kategoriene er ikke absolutte. Erfaringer med DCM viser at det er stor variasjon i koding når man har lav grad av erfaring, mens interater reliabiliteten er svært høy når man får erfaring med koding. SKALA FOR PERSONLIG GRAD AV VELVÆRE DCM setter opp velvære i seks brede bånd: + 5: Eksepsjonell velvære, stjernestundene man kan vanskelig forestille seg en bedre tilstand eller nivå av engasjement, selvutfoldelse, sosial interaksjon. +3: Mange tegn på velbefinnende i form av engasjement, interaksjon eller initiativer til sosial kontakt. +1: Klarer situasjon rimelig adekvat. Har noen kontakt med andre, viser ingen observerbare tegn på å ha det dårlig. -1: Viser svake tegn på dårlig tilstand, eksempelvis moderate tegn på kjedsomhet, rastløshet eller frustrasjon. -3: Viser tegn på negativ tilstand, eksempelvis tristhet, angst eller vedvarende aggresjon; apati og isolasjon, brukes også der en person blir utsatt for neglisjering i over en halv time. -5: Ytterligheter i retning av apati, isolasjon, raseri, sorg eller fortvilelse. Blir utsatt for konstant neglisjering i over en time. Det er disse tallene, sammenholdt med de forskjellige atferdskategoriene som gir WIB-verdien (wellor illbeing; grad av velbefinnende). Det er mange spesielle regler innen DCM som det krever utdannelse å mestre, men grunnprinsippene i DCM kan observeres av enhver som interesserer seg for andre. For å tydeliggjøre hvordan man koder kan man ta et eksempel via kategori A: Kategori A brukes for enhver femminutters-periode under kartleggingsperioden der personen befinner seg i verbal eller annen direkte interaksjon med omverdenen uten annen synlig aktivitet. Man gir følgende verdier: +5: ved ytterst terapeutisk verbal eller ikke-verbal kommunikasjon, der følelser uttrykkes og underbygges mens deltageren er i en tilstand av absolutt velbefinnende. +3: Langvarig behagelig verbal eller ikke-verbal kommunikasjon. Dette omfatter positiv smalltalk og alle behagelige, gemyttlige samtaler. +1: Brukes ved faktuelle opplysninger som tydelig oppfattes, rutinemessige hilsener, normal utveksling uten spesiell emosjonell betydning, eksempelvis hvordan har du det?, bra, der dette brukes som en vanlig høflighetsfrase. Der de samme ord uttrykkes med innlevelse og besvares mer spesifikt, vil man kode høyere. -1: Har det litt dårlig under samhandling med andre, eksempelvis sitter noe urolig og ser ut til å kjede seg under en samtale. Brukes også hvis man ikke klarer å henge med, enten fordi samtalen er for høyttravende eller man har vanskelig for å høre. Hørselssvekkelse vil gi høyere forekomst av -1-koding. -3: Har det nokså dårlig under samhandling med andre, kan for eksempel brukes når man uttrykker at man ikke føler seg hjemme, føler seg tilsidesatt eller avvist, virker ulykkelig. -5: Ekstremt dårlig interaksjon. Brukes særlig ved ydmykelser der man blir skjelt ut eller omtalt nedsettende, og når man ser at dette virker negativt inn på personen. Lignende regler gjelder for de andre kategoriene, og det defineres tydelig under hver kategori hvordan man skal kode og hva kategorien omfatter. KODING AV DEPERSONLISERING (PERSONAL DETRACTION CODING, PDC; ONDARTET SOSIALPSYKOLOGI) Graden av tilstedeværelse av ondartet sosialpsykologi kan generelt sies å være et tegn på lavere omsorgskvalitet, og er som regel tegn på en pleiekultur på en institusjon eller en avdeling som man trenger å se nærmere på. PD-er vil alltid kunne forekomme, særlig når man er sliten, sulten eller har det vanskelig, men flere PD-er vil oftere være et tegn på lavere omsorgskvalitet. 25

26 De 17 hovedkategorier av ondartet sosialpsykologi (PD): 1) Forræderi. Man bedrar noen for å distrahere, manipulere eller tvinge personen til å bli medgjørlig. 2) Umyndiggjøring. Ikke å tillate en person å bruke de evner vedkommende faktisk har, ikke å kunne eller ønske å hjelpe vedkommende med å fullføre påbegynte handlinger. 3) Barnsliggjørelse. Behandle en person nedverdigende, slik ufølsomme foreldre kan behandle små barn. 4) Intimidering. Å skape frykt i en person gjennom bruk av trusler eller ved fysisk makt. 5) Stempling. Kategorisere som hovedgrunnlag for interaksjon. Bare ved å bruke begreper som den demente kan man være i nærheten av denne kategorien. 6) Stigmatisering. Å behandle en person som om vedkommende lider av en smittsom sykdom, som om det er noe grunnleggende uakseptabelt ved den andre. 7) Forsering av tempo. Gi informasjon eller presentere valgmuligheter i et for høyt tempo til at den andre kan forstå det. Presse noen til å gjøre ting hurtigere enn vedkommende klarer. 8) Underkjenne. Ikke å anerkjenne virkeligheten i det en person opplever eller uttrykker, gjelder særlig den andres følelser. 9) Forvisning. Sende en annen bort eller utelukke den andre fra steder personen ønsker å være. 10) Objektifisering. Behandle en person som død materie som kan skubbes, løftes, fylles eller pumpes, uten hensyn til at det dreier seg om et levende vesen. 11) Ignorering. Føre samtaler eller utøve en handling under tilstedeværelse av andre som om de ikke var tilstede. 12) Tvang. Tvinge en person til å gjøre noe, sette ønsker til side eller nekte vedkommende valgmuligheter. 13) Neglisjering. Nekte å yte ønsket oppmerksomhet eller å oppfylle tydelige behov, for eksempel å få gå på toalettet eller få kjærlig kontakt. 14) Anklage. Bebreide en person for handlinger eller mangel på handlinger som skyldes vedkommendes manglende ferdighet, eller at vedkommende har misforstått situasjonen. 15) Avbrytelse. Å bryte (brutalt) inn i en persons handling eller mangel på handling, og gjøre vold på den andres referanseramme. 16) Latterliggjørelse. Å gjøre narr av en persons handlinger eller bemerkninger. Å erte noen på negativ måte, ydmyke dem eller gjøre seg morsom på andres bekostning. 17) Nedvurdering. Å fortelle en person at vedkommende er inkompetent, ubrukelig, verdiløs, eller sende signaler som er negative eller endog ødeleggende for en persons selvvurdering. PD-er graderes også: Milde PD-er er små, ubetenksomme episoder der omsorgsgiverens velvilje er tydelig, eksempelvis en hyggelig interaksjon som inneholder et element av barnsliggjørelse, en travel pleier som neglisjerer eller ikke legger merke til bedende øyne eller hender, en spøk som vipper litt over på det sårende uten at det var ment slik. Moderate PD-er kan for eksempel være en travel pleier som bryr seg om pasienten, men avbryter en handling litt brått eller forserer den andres tempo. Alvorlige PD-er er alltid knyttet til negative følelser hos omsorgsgiveren, som irritasjon, fiendtlighet, antipati eller forrakt, mens meget alvorlige PD-er rommer et element av ondskapsfullhet eller en intensjon om å såre eller skade. Eksempel på mild PD: 2 Umyndiggjørelse. En omsorgsgiver knapper vennlig en deltagers frakk selv om vedkommende godt kan gjøre det selv. 26

27 Moderat: 1 Forræderi. Hvit løgn etter at en deltager har hatt besøk av pårørende. En omsorgsgiver sier: Han har bare gått ut for å hente en kopp te, og kommer tilbake. Alvorlig: 6 Stigmatisering. En omsorgsgiver sier om en deltager mens vedkommende er tilstede: Han er her i tredje stadium av demens. Han lever i sin egen verden, vi kan ikke nå ham. Det er synd. Meget alvorlig: 4 intimidering eller trussel. En beboer er urolig. Pleieren truer med knyttneve: Hvis du fortsetter med det her, kan du ikke være her mer, og da har du ingen steder å gjøre av deg. REGISTRERING AV POSITIVE HENDELSER (POSITIVE EVENT RECORDING, PER). PER kan både være knyttet til å oppfylle behov, til å trekke fram skjulte ferdigheter, til å forandre problematferd, til å snu situasjoner som er i ferd med å komme ut av kontroll, til en positiv utvikling i en gruppe der det utvikles gode følelser, og der omsorgsgivere viser det Peter F. Hjort kaller grepet, der de viser særlige ferdigheter. PER kan klassifiseres innen kategoriene anerkjenne (recognition) forhandle (negotiation) samarbeide (collaboration) leke. ha moro (play) sansestimulering (timalation) feire; høytid (celebration) avspenning, positiv avkobling (relaxation) å gi verdi (validation) romme den andre (holding, containment) fremme det den andre prøver å få til (facilitation) å gi til den andre (giving). Disse kategoriene kan graderes i: 1 mild; 2 moderat; 3 kraftig. Grunnvollen for PER er generelt empati. Et motto for PER og for DCM - kan være det gamle indianske ordtaket: Lær meg ikke å dømme min neste før jeg har gått 14 dager i hans mokkasiner. La meg prøve å forstå hvordan den andre er, og har det hvem den andre er, ikke bare som en forlengelse av meg selv, men som et enestående individ. REFERANSER Adams T. Kitwood's approach to dementia and dementia care: a critical but appreciative review. J Adv Nurs 1996, 23: Ballard CG et al.. A 3-Month, Randomized, Placebo-Controlled, Neuroleptic Discontinuation Study in 100 People with Dementia: The Neuropsychiatric Inventory Median Cutoff is a Predictor of Clinical Outcome. J Clin Psychiatr 2004; 65:

28 Ballard, C.G., O'Brien, J.T., Reichelt, K., Perry, E.K. (2002) Aromatherapy as a safe and effective treatment for the management of agitation in severe dementia: The results of a Double-Blind, Placebo-controlled Trial with Melissa. Journal of Clinical Psychiatry, 63 (7): Ballard C., Powell, I., James, I., Reichelt, K., Myint, P., Potkins, D., Bannister, C., Lana, M., Howard, R., O'Brien, J, Swann, A, Robinson, D., Shrimanker, J. and Barber, R. (2002) Can psychiatric liaison reduce neuroleptic use and reduce health service utilization for dementia patients residing in care facilities. International Journal of Geriatric Psychiatry,17: Ballard, C., Fossey, J., Chithramohan, R., Howard, R., Burns, A., Thompson, P., Tadros, G. and Fairbairn, A. (2001) Quality of care in private sector and NHS facilities for people with dementia: cross sectional survey. British Medical Journal, 323: Ballard C., O'Brien J., James, I., Myint, P., Lana, M., Potkins, D., Reichelt, K., Lee, L., Swann, A., and Fossey, J. (2001) Quality of life for people with dementia living in residential and nursing home care: the impact of performance on activities of daily living, behavioral and psychological symptoms, language skills and psychotropic drugs. International Psychogeriatrics, 13: Ballard, C., O'Brien, J., Swann, A., Fossey, J. and Lana, M. A One Year Follow-up study of behavioural and psychological symptoms in dementia (BPSD) amongst people in care environments. Journal of Clinical Psychiatry (In Press). Beavis, D., Simpson, S, and Graham, I. (2002) A literature review of dementia care mapping: methodological considerations and efficacy. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing.9: Bredin, K., Kitwood, T. and Wattis, J. (1995) Decline in quality of life for patients with severe dementia following a ward merger. International Journal of Geriatric Psychiatry, 10: Brooker, D. Dementia Care Mapping (DCM): A Review of the research literature. The Gerontologist (special edition on quality of life and dementia). In Press Brooker D What is person-centred care in dementia? Rev Clin Gerontol 2004; 13: Brooker, D. (1995) Looking at them, looking at me.. A review of observational studies into the quality of institutional care for elderly people with dementia. Journal of Mental Health, 4: Brooker, D. and Duce, L. (2000) Wellbeing and activity in dementia: a comparison of group reminiscence therapy, structured goal-directed group activity and unstructured time. Ageing & Mental Health, 4 (4): Brooker, D., Foster, N., Banner, A., Payne, M. and Jackson, L. (1998) The efficacy of Dementia Care Mapping as an audit tool: report of a 3-year British NHS evaluation. Ageing & Mental Health, 2 (1): Chung, J.C. (2004) Activity Participation and Well-Being of People with Dementia in Long-Term-Care Settings. OTJR - Occupation Participation & Health, 24 (1): Edelman, P., Fulton. B.R. and Kuhn, D. (2004) Comparison of dementia-specific quality of life measures in adult day centers. Home Health Services Quarterly, 23(1): Fossey, J., Lee, L., Ballard, C. (2002) Dementia Care Mapping as a research tool for measuring quality of life in care settings: psychometric properties. International Journal of Geriatric Psychiatry, 17: Gigliotti, C.M., Jarrott, S.E. and Yorgason, J. (2004) Harvesting Health: Effects of three types of horticultural therapy activities for persons with dementia. Dementia. 3(2): Innes, A. and Surr, C. (2001) Measuring the well-being of people with dementia living in formal care settings: the use of Dementia Care Mapping. Aging & Mental Health, 5 (3): Jarrott, S.E. and Bruno, K. (2003) Intergenerational activities involving persons with dementia: An observational assessment, American Journal of Alzheimer's Disease and Other Dementias, 18 (1): Kitwood, T. (1993) Person and process in dementia. International Journal of Geriatric Psychiatry, 8: Kitwood, T. (1992) Quality assurance in dementia care. Geriatric Medicine, 22: Kitwood, T. and Bredin, K. (1992) A new approach to the evaluation of dementia care. Journal of Advances in Health and Nursing Care, 1:5: Kuhn, D., Fulton, B.R. and Edelmann, P. (2004) Factors influencing participation in activities in dementia care settings. Alzheimer's Care Quarterly, 5(3): Kuhn D., Kasayka R, and Lechner C. (2002). Behavioral observations and quality of life among residents with dementia in ten assisted living facilities. The American Journal of Alzheimer's Disease, 17 (5): Kuhn, D., Ortigara, A. and Kasayka, R. (2000) Dementia Care Mapping: An innovative tool to measure personcentered care. Alzheimer's Care Quarterly, 1 (3): Mackintosh, I. (1992) Quality Assurance in Dementia Care. Geriatric Medicine. Sept. 22 (9): 34, Martin, G.W. and Younger, D. (2001) Person-centred care for people with dementia: a quality audit approach. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing 8 (5):

29 Martin, G. and Younger, D. (2000) Anti oppressive practice: a route to the empowerment of people with dementia through communication and choice. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 7: McKee, K.J., Houston, D.M. and Barnes, S. (2002) Methods for assessing quality of life and well-being in frail older people. Psychology and Health. 17 (6): Parker, J. (1999) Education and Learning for the Evaluation of Dementia Care: the perceptions of social workers in training. Education and Ageing, Vol 14, No 3: Parker, C., Barnes, S., McKee, K., Morgan, K., Torrington, J. and Tregenza, P. (2004) Quality of Life and building design in residential and nursing homes for older people. Ageing and Society, 24: Perrin T. (1997) The Positive Response Schedule for Severe Dementia. Aging & Mental Health, 1 (2): Perrin, T. (1997) Occupational need in severe dementia. Journal of Advanced Nursing, 25: Persaud, M.and Jaycock, S. (2001) Evaluating Care Delivery: The application of dementia care mapping in learning disability residential services. Journal of Learning Disabilities, 5 (4): Potkins, D., Myint, P., Bannister, C., Tadros, G.E., Chithramohan, R., Swann, A., O'Brien, J., Fossey, J., George, E., Ballard, C., Margallo-Lana, M. (2003) Language impairment in dementia: impact on symptoms and care needs in residential homes. International Journal of Geriatric Psychiatry, 18 (11), Pritchard, E. J. and Dewing, J. (2001) A multi-method evaluation of an independent dementia care service and its approach. Aging & Mental Health, 5 (1): Sabat, S. (1994) Excess disability and malignant social psychology: A case study of Alzheimer's Disease. Journal of Community & Applied Social Psychology, Vol 4: Sherratt K, Thornton A, Hatton C Emotional and behavioural responses to music in people with dementia: an observational study. Aging Ment Health 2004; 8: Thornton, A., Hatton, C. and Tatham, A. (2004) Dementia Care Mapping reconsidered: exploring the reliability and validity of the observational tool. International Journal of Geriatric Psychiatry. 19: Wilkinson A.M. (1993) Dementia Care Mapping: A pilot study of its implementation in a psychogeriatric service. International Journal of Geriatric Psychiatry, 8: Williams J. and Rees J. (1997) The use of 'dementia care mapping' as a method of evaluating care received by patients with dementia: an initiative to improve quality of life. Journal of Advanced Nursing, 25: Wylie, K., Madjar, I. and Walton, J. (2002) Dementia Care Mapping: A person-centred approach to improving the quality of care in residential settings. Geriaction, 20 (2), 5-9. Younger, D., Martin, G.W. (2000) Dementia Care Mapping: an approach to quality audit of services for people with dementia in two health districts. Journal of Advanced Nursing, 32(5), LITTERATUR Barnett, E. (2000) Including the Person with Dementia in Designing and Delivering Care - 'I need to be me!'. Jessica Kingsley Publishers. London and Philadelphia. Brooker, D., Edwards, P. and Benson, S. (Eds) (2004) Dementia Care Mapping: Experience and insights into practice. Hawker Publications. London Innes, A. (Ed), (2003) Dementia Care Mapping: Applications Across Cultures. Health Professions Press. Maryland. Kitwood, T. (1997) Dementia Reconsidered: the Person Comes First. Buckingham: Open University Press. Kitwood, T. and Benson, S. (Eds.), (1995) The New Culture of Dementia Care. London: Hawker Publications. Moreton, I. (1999) Person-centred approaches to Dementia Care. Winslow. Bicester Perrin, T. and May, H. (2000) Wellbeing in Dementia: An Occupational Approach for Therapists and Carers. Churchill Livingstone. London. Brooker, D. (2003) Maintaining Quality in Dementia Care Practice, pp In T. Adams and J. Manthorpe (Eds), Dementia Care, Arnold, London. Brooker, D. (2000) The Quality of Formal Care Services for People with Dementia. In G. Corley (Ed.) Elderly People and their Needs. Whurr Publications. Cox, S. (2001) Developing quality in services. In C. Cantley (ed.) A Handbook of Dementia Care. Open University Press, Buckinghamshire. Audun Myskja Senter for livshjelp Enhetsterapiutdannelsen August

30 Energifelter: Det eteriske legemet Energifelter: Det eteriske legemet Begrepet aura er en samlebetegnelse på alle nivåer av det vi kan kalle energifelter. Det mest kroppsnære laget kalles i åndelige tradisjoner det «eteriske legemet». Det må presiseres at ordet «legeme» ikke refererer til en kropp på samme måte som den fysiske kroppen, men heller et avgrenset nivå av bevissthet. De ulike «legemene» kan således ses som grunnleggende nivåer i sinnets funksjoner. Det eteriske legemet er begrenset av en kontur, ca. 10 cm. utenfor kroppen i alle retninger og dimensjoner, og består hovedsakelig av en ytre og en indre del. Den ytre delen kalles i noen åndelige tradisjoner «corona» eller utstråling, og uttrykker seg som et lysende felt som enkelte mennesker kan se rundt kropper og trær, særlig i spesiell belysning og i åpne bevissthetstilstander. Denne delen er ekspandert og lysende i den grad de ulike energistrømmene er i harmonisk funksjon, fulle av liv og lys. Den indre delen ligger innenfor hudoverflaten, og er særlig knyttet til kroppens grunnleggende funksjoner, som transport av næringsstoffer, blodsirkulasjon, utrensning av avfallsstoffer etc. Det indre eteriske legemet serverer energien til alle de kjente kroppsfunksjonene. Energien som vi trenger til de daglige funksjonene formidles gjennom ulike strømmer som kan inndeles på følgende grunnleggende måte: a) de eteriske hovedstrømmene (reguleringsstrømmene) b) urstrømmene c) livets skyttel d) de overordnede kanalene: sol og måne (maskuline og feminine) strømmer, ryggradsstrømmer, leverstrøm, maskuline og feminine armstrømmer, penetrerende strømmer e) de ekstraordinære meridianene er underordnet de overordnede kanalene og formidler deres energi videre til meridianer og kroppsvev Hovedstrukturen i det eteriske legemet utgjøres av hovedstrømmene/ reguleringsstrømmene, urstrømmene og livets skyttel, som gir energi til det forskeren Pischinger har kalt «grunnreguleringssystemet», der væske og vev møtes i dynamisk utveksling av næringsstoffer, avfallsstoffer og formidling av informasjon. Vi består av % vann som transporterer næringsstoffer til celler og vev og avfallsstoffer til rensesystemet. Lymfesystemet utgjør på mange måter en overgang mellom den fysiske og den eteriske organismen: Ingen kan forklare hvor lymfekarene oppstår eller hvordan lymfen klarer å bevege seg oppover i lymfekarene, som ikke pumpes på samme måten som venene og muskulatur og vev rundt dem, og har for små klaffer til å kunne transportere væsken oppover. Det er som humlen: aerodynamisk skal den ikke kunne fly, men likevel flyr den! Jeg mener at den primære hemmeligheten med lymfens bevegelse er impulsen fra de eteriske strømmene. Dette grunnreguleringssystemet i kroppen blir båret av, og får næring av, hovedstrømmene/reguleringsstrømmene. Der venstre beveger seg oppover på forsiden og nedover på baksiden, høyre nedover på forsiden og oppover på baksiden. Hver av reguleringsstrømmene har fem understrømmer knyttet til hver finger og tå. Enkelte akupunktursystemer arbeider faktisk primært ikke med meridianene, men med disse understrømmene. Livets skyttel/den horisontale strømmen vever energi opp og ned i kroppen, inn i kroppen og ut i andre felter. Veven beveger seg som liggende 8-tall som vever sammen ulike strukturer. I det eteriske feltet beveger denne vevende bevegelsen seg mellom polaritetspunktene og forener motsetningene livets skyttel. Urstrømmene har en friere funksjon enn de vertikale hovedstrømmene og horisontale livets skyttel. De kan endre forløp i, øyeblikket, ut fra organismens behov. Urstrømmene svarer til det Donna Eden kaller «the strange flows». Grunnen til at jeg kaller «the strange flows» urstrømmene, er fordi de er et grunnsystem i kroppen som man kan observere i primitive organismer, udefinert energi som flyter fritt i organismen. Disse strømmene er del av spontanbevegelsene. Der vi blir styrt av plikt, planlegging eller kognitive prosesser i for ator grad, stivner organismen og vi får overvekt av 30

31 volontære (villede) bevegelser i stedet for spontane bevegelser. Nyere forskning viser at Parkinsons sykdom, og kanskje aldring generelt, er nært knyttet til at spontanbevegelser blir overtatt av villede bevegelser, slik vi ser det hos eldre som møysommelig løfter kroppen eller med viljens makt løfter et glass til munnen. Urstrømmene er således nært knyttet til vår overlevelse, og en stor del av immunsystemets funksjon, særlig der immunsystemet samhandler med det autonome nervesystemet og hormonreguleringen. Urstrømmene formidler en stor mengde informasjon lynkjapt, instinktivt og underbevisst, i en simultanbevegelse i øyeblikket. Uten disse strømmene kunne ikke Leif Ove Andsnes spille sine pianokonserter eller Terje Håkonsen utføre kompliserte snowboardhopp. f) De overordnede strømmene; hoved/reguleringsstrømmene, urstrømmene og livets skyttel (livets vev) bærer i seg de overordnede kanalene som har mer spesifikke funksjoner: De primære overordede kanalene kalles Sol- og månestrømmene (de maskuline/positive og feminine/negative strømmene). Det er viktig å betone at positivt og negativt i denne forstand ikke innebærer en verdivurdering, men ulike typer spenninger, som pluss og minus. Solstrømmen bærer yang-impulsene, de ytre impulsene til handling, som gir styrke og handlekraft. Månestrømmene bringer fram de underliggende følelsene fra dypet av kropp og sinn. Uttrykksimpulsen i solstrømmene går ut i hender og føtter, mens uttrykksimpulsene i månestrømmene er til halschakra og pinealchakra kommunikasjon og erkjennelse. De overordnede kanalene (g) k)) ligger i de overordnede strømmene nevnt i unkt f). g) Ryggradsstrømmene kan deles i a) den fremre og b) den bakre ryggmargskanalen, som går henholdsvis på forsiden og baksiden av ryggraden. De fører inn til c) sentralkanalen, sushumna, som er den underliggende strømmen som styrer alle de andre, og også den grunnleggende nadien. Ryggradsstrømmene formidler impulsen til den kraniosakrale pulsen, som er en av de mest grunnleggende pulsene i organismen. Den bakre ryggradsstrømmen bærer energi mellom de ulike nivåene fra det øvre til det nedre. Den indre ryggradsstrømmen formidler energi ut til organer og kroppens indre. I tillegg virker d) spiralstrømmen, som sirkulerer rundt ryggraden i og mellom alle ryggvirvlene. Spiralstrømmen formidler energi mellom de ulike nivåene i ryggraden. Den feminine nadien Ida og maskuline nadien Pingala (e) og f)) blir behandlet i eget kapittel og under punkt 5. Husk at den indre kanalen i ryggmargen er der alt annet munner, og vil både kalles Sushumna og sentralkanalen. h) Leverstrømmen gir energi til fordøyelses- og utvekslingsprosessene i kroppens midtre del: lever, milt, nyrer, mage og tarm. Når leverstrømmen er blokkert, er det ytre og det nedre spaltet. Mennesker har da oftest god energitilgang i øvre del av kroppen, ned til mellomgulvet, men fra mellomgulvet og ned er ofte energitilgangen stoppet opp. Man kan også ha det motsatte forholdet, der mennesker er sterke, jordnære og tar opp mye jordenergi i nedre del av kroppen, men har lite energi i øvre del av kroppen og rundt hodet. Når leverstrømmen er åpen og fri, formidler leverstrømmene energi oppover til forvandling og nedover til forankring, omtrent som slusene i Bandak-kanalen. i) De positive og negative armstrømmene er knyttet til løfte og bære, vise styrke positive armstrømmer som går over skulderbuen og ut på utsiden håndryggsiden av armer og hender. De negative armstrømmene strømmer opp fra hara, gjennom hetepunktet, ut uttrykkspunktet og innsiden av armene, i en åpnende, favnende bevegelse. Her er jeg! Når den positive armstrømmen er blokkert, blir man enten handlingslammet eller gjør ting av plikt, innbitt med stive skuldre, eller aggressivt som i kamp. Frie positive armstrømmer gir handlekraft og arbeidsglede, styrke i verden. Frie negative armstrømmer gir åpenhet, imøtekommenhet, evne til å formidle i verden. 31

32 j) De penetrerende strømmene er en sentral del av kroppens naturlige regulering. De penetrerende strømmene danner kanaler mellom det indre og det ytre eteriske feltet og fungerer som transport og utveksling av næring og avfallsstoffer på mange plan. Alt fra sanseinntrykk til næringsstoffer. De penetrerende strømmene er særlig uttalt virksomme ved utrensknings- og utvekslingsåpningene, som munn, øyne, nese, ører, armhuler, urin- og endetarmsåpninger. De er også svært aktive ved nyrer, binyrer og lever/milt, samt i forløpet fra armhulen og rett ned gjennom blant annet milt 21. Forløpet kan variere, og er fleksibelt ut fra hva organismen behøver. De penetrerende strømmene danner således en overgang mellom de åpne urstrømmene og de mer fastlagte psykiske strømmene. Fiolett, lilla og magenta er fargenyanser som i indre- eller ytre fargeterapi støtter de penetrerende strømmene, men det aller mest virksomme for å støtte de penetrerende strømmene, er lyd, og i særdeleshet de gamle tibetanske syngebollene. De penetrerende strømmene er svake der kroppen ikke blir aktivert, eksempelvis har jeg sett dette hos mennesker som har arbeidet mye med seg selv, gått i psykoterapi, arbeidet med kognitiv terapi og får gode resultater i tankelivet, men kroppen blir ikke tilsvarende aktivert. En god tid før ME bryter ut, er de penetrerende strømmene svekket. Borreliose ser ut til å blokkere de penetrerende strømme, og dette er en av mekanismene som gjør at denne sykdommen kan få et såpass alvorlig forløp. All pulserende bevegelse inn og ut av kroppen kan støtte de penetrerende strømmene, som formidler sin energi direkte til den ekstraordinære meridianen Chong mai. k) De overordnende kanalene overfører sin impuls og energi til de ekstraordinære meridianene. Den bakre ryggradsstrømmen til guvernøren, den fremre ryggradsstrømmen til konsepsjonskaret, leverstrømmen til beltemeridianen, de penetrerende strømmene til Chong mai. De ekstraordinære meridianene kan betraktes som en overgangsform mellom de overordnende kanalene og meridianene. De ekstraordinære meridianene overfører informasjon direkte fra de overordnende kanalene til meridianene, og står således i en mellomstilling. Der de overordnende kanalene inneholder informasjon om en rekke ulike nivåer av «sinn-delen» av organismen, vil meridianene være informasjonsbærere for det organer og vev trenger av informasjon, og blir således i større grad på kroppssiden. l) Guvernøren og konsepsjonskaret setter meridianene i gang. Hver av meridianene har spesifikke kroppslige områder som ikke bare er knyttet til organene de er oppkalt etter. Meridianene bærer energi til kroppslige prosesser. De 12 meridianene er i virkeligheten én meridian som derfor har en spesifik retning for hver av de 12 meridianene, i motsetning til de øvrige energistrømmene som går begge veier. Koreanske forskere hevder å ha funnet akupunkturkanaler i vevet, og dissekert disse fram. Om dette er riktig eller ikke, kan man for eksempel få fram meridianens konturer ved bruk av massasjestaver, og innenfor et fotografi vise meridianens konturer. Det finnes en utstrakt litteratur om meridianer, der arbeidet med meridianene primært er knyttet til flyt: En grunnmodell og energi i meridianene er at forstyrrelser kan foreligge som «hypo» eller «hyper». Ved hypo-tilstander er meridianen tømt for energi, slik man kan se ved en del tretthetstilstander der det er flatt batteri. Nyremeridianen kan da ligge nede, og du kan bruke dunking på nyre 27 eller holding på nyre 1 for å sette i gang meridianens funksjon ved å tilføre frisk energi. Ved angsttilstander vil derimot nyremeridianen kunne være overfylt av energi som blir stående fast og dirre, og man trenger å tømme noe av denne energien for å gjenopprette puls, flyt og harmoni i meridianen for å lindre angst og uro. Defekt energi i milten kunne gi problemer med næringsopptak, mens energi som blir stående og kjøre rundt og rundt i miltmeridianen vil kunne gi bekymring, for å ta et par eksempler. m) Meridianene vil dermed gi energitilførsel til organer og vev. Nervesystemet får sin primærenergi fra fine energikanaler som kalles nadier. Den dypeste grunn-nadien munner ut fra ryggradsstrømmene, er den indre psykiske strømmen og også primær-nadien. Sentralkanalen i ryggmargskanalen eller sushumna, som nevnt over. Gjennom sushumna vever det seg to andre 32

33 primærnadier, ida og pingala, også kalt den feminine og maskuline nadien, som hever seg igjennom chakra-punktene opp ryggraden og munner brahmas hule, med forgreininger fram til venstre ida og høyre pingala, nesebor og øye. Nadiene gir en kraftig energitilførsel ut i alle nervesystemets forgreninger. Der meridianene i større grad er et transportsystem, er nadiene i større grad et informasjonssystem. De tre hovednadiene sushumna, ida og pingala bærer overordnet åndelig informasjon den uforgjengelige delen av oss, informasjon knyttet til essens, kvaliteter, nærvær, mens de øvrige nadiene trapper ned denne informasjonen til de ulike nivåene, mental viten og tankene knyttet til emosjonelle tilstander, praktiske, faktiske opplysninger, pin-koder osv. Der meridianene i større grad er kanaler, kan nadiene ses som et nettverk som bærer og koordinerer de ulike nivåene og informasjonen i organismen. Derfor vil de ulike typene energistrømmer i større grad være relatert til ulike systemer, reguleringsstrømmene og de penetrerende strømmene til lymfe og til rensesystemene knyttet til åndedrett, urin, avføring, svette, mens meridianene i større grad er knyttet til organer og vev, nadiene til nervesystemet. n) Det endokrine systemet er sterkere relatert til chakra. Chakra er del av det eteriske legemet, men er et unikt system i den forstand at chakra penetrerer alle nivåer vi eksisterer på, og munner ut i skjæringspunktet mellom det fysiske og det psykiske. Der meridianene som nevnt går over i kropp -siden i den grad at de kan visualiseres, vil chakraene primært ligge på sinn-siden, men er så kraftig i sin energiaktivitet at de med trening er lette å sanse og avkode for de fleste innen feltet. Chakra-aktiviteten går innover og utover. Hos sensitive mennesker vil ofte aktiviteten primært gå innover. Vi får da i rot-chakra situasjonen med halen mellom bena, der mye av energien som skal pulsere ut fra rot-chakra, blir holdt under coccix. I hara vil det uttrykke seg som holdt energi knyttet til selvundertrykking, ikke unne seg selv å folde seg ut i livet, i solar plexus det å bli overstyrt av andre menneskers vilje og personlighet. Hjertet: Energi blir holdt inne som flate sinnstilstander eller regelrett sorg. Hals-chakra: Energi blir holdt inne i selve chakraet. Man holder tilbake sitt uttrykk, sin trang, sin kommunikasjon. Pineal og krone: Den naturlige tilgangen til å ekspandere, lære og komme videre i livet, blir hemmet eller stoppet, eksempelvis av tankemønstre som er blitt kodet inni oss i barndommen, eller som ligger i kollektive forestillinger. Motsatt: der energien primært er utadgående, får man ofte dominante mennesker som overstyrer andre. 33

34 Autonome reguleringspunkter Det autonome nervesystemet Det autonome (vegetative) nervesystemet (ANS) er den delen av nervesystemet som regulerer de indre organenes aktivitet og andre av kroppens ubevisste funksjoner som ikke står under viljens kontroll. ANS består av det sympatiske nervesystem, som forbereder kroppen på kamp el. flukt, begrenser blodtilførselen til fordøyelsesorganene og sørger for økt blodmengde til muskulaturen, og det parasympatiske nervesystem, som tar vare på kroppens krefter, sørger for avslapning etter påkjenninger og fremkaller søvn. Det somatiske nervesystem kontrollerer bevegelsesapparatet, mens det autonome nervesystemet, sammen med hormonsystemet, kontrollerer de indre organer. Når kroppens homøostase kan være truet, utløser og deltar det sympatiske nervesystemet i en stressreaksjon. I biologisk forstand er stress en fellesbetegnelse på stimuli som nervesystemet tolker som en trussel eller mulig fare. Det autonome nervesystemet har en sensorisk del som primært gir beskjed om tilstanden i innvollsorganene, og en utøvende del som kontrollerer funksjonen til innvollsorganene ved å påvirke glatt muskulatur, hjertemuskulatur og kjertler. Den utøvende delen består av det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, som skiller seg fra hverandre både bygningsmessig og funksjonelt. Parasympatikus har betydning for fordøyelse, forplantning og andre vedlikeholdsoppgaver, mens sympatikus er spesielt viktig for at kroppen kan omstille seg til situasjoner som krever kraftig fysisk innsats. Retikulærsubstansen og hypothalamus er spesielt viktige for den overordnede kontrollen ved autonom nerveaktivitet. Aktiviteten i det autonome nervesystemet styres dels av reflekser og dels gjennom nedstigende baner fra hjernen. Det autonome nervesystemet deles i to underavdelinger, det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystem, som til dels står i en slags vekselvirkning med hverandre. muskulaturen. 34 Det sympatiske nervesystem (sympatikus) er kroppens krisesystem, og sørger for at de endringer som må gjøres, for at kroppen skal kunne mestre forskjellige krisesituasjoner, blir gjort. Det stimulerer binyrebarken til å skille ut hormonene adrenalin og noradrenalin, og hovedfunksjonen er å forberede kroppen på kamp eller flukt, begrense blodtilførselen til fordøyelsesorganene, og dermed gjøre det mulig for øket blodtilførsel til

35 Virksomheten i det sympatiske nervesystem styres delvis av sentra i hypothalamus, og delvis av refleksmessig impulser fra organene ute i kroppen. Redsel, sinne og fysiske anstrengelser øker raskt aktiviteten i det sympatiske nervesystemsetter, pulsen blir raskere, blodtrykket stiger, svetteutskillelsen øker og pupillene utvider seg. Sympatiske nervefibere går ut fra ryggmargen via thorakalkjertelen og enkelte lumbalnerver, og omkoplingen til nye nervefibere skjer i nervecelleansamlinger (sympatiske ganglier), som er forbundet med en streng på hver side av ryggraden, den sympatiske grensestrengen. Herfra går så nervefibere ut med en del hjernenerver og vanlige spinalnerver til alle organer og vev i kroppen. Det parasympatiske nervesystem er den andre delen av vårt autonome nervesystem, og er knyttet til hjernestammen og nederste del av ryggmargen. Disse to nervesystemene (det sympatiske og det parasympatiske) har motsatt effekt på hvert enkelt av de styrte organene. Hovedfunksjonen til det parasympatiske nervesystem er å ta vare på kroppens krefter, redusere puls og blodtrykk og sørge for at vi slapper av etter påkjenninger og får søvn og hvile. Med visse unntak virker det slik at det frigjør det kjemiske stoffet acetylcholin, en signalsubstans som stimulerer kolinerge reseptorer ute i organene. 35

36 36

37 Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemets effekt på forskjellige organfunksjoner: Effekt på Sympatiske nervesystem Parasympatisk nervesystem Hjertefrekvens Stimulerer Hemmer Glatt muskulatur i bronkiene Musklenes blodtilførsel Hemmer Stimulerer Stimulerer Hemmer Tarmbevegelser Hemmer Stimulerer Tømming av urinblære Hemmer Stimulerer 37

38 Hvordan kan vi regulere det autonome nervesystemet? Vaguspunkter Disse punktene hjelper vagus til å slå inn og arbeide effektivt. Hjelper særlig der personen ikke klarer å spenne av. Masser punktene lett og roterende daglig, ca 1 min per punkt. Du kan gjøre denne gjennomgangen daglig, som en energirutine og helsesjekk. Når du arbeider på andre, kan du også arbeide ut i feltet fra punktene, cirka 10 og 30 cm ut fra hudoverflaten. En anbefalt punktsekvens for å stimulere og regulere vagus (parasympatikus): 1) Øyeeplene. Legg fingertuppene lett over øyeeplene, inn mot øvre orbitarand (beinet over øyeeplet). Gi lett pulserende massasje. Berøring av dette punktet gir direkte kontakt med vagusnerven, og gir på denne måten tilgang til å slå av alarmen, slik at du får gjort noe med kokeplata på 1-syndromet. 2) Uttrykkspunktet, på manubrium sterni (den lille gropen øverst på brystbeinet, I midtlinjen). Dette punktet hjelper til å forløse stress og uro i kroppen; det som hoper seg opp; det du ikke har fått uttrykt renset ut eller lagt av deg. 3) Overarmspunktet, i muskelen nedenfor skulderpunktet. Du kan oftest kjenne en liten defekt i muskulaturen, som gir distinkt ømhet ved dypt trykk. Dette punktet reduserer skulderspenninger, plikt, byrder det blir for mye for meg. 4) Toppen av skuldermuskulaturen masseres når vi er i helspenn og ikke får slappet av. 5) Opp ryggraden fra coccyx til medulla, spesielt mellom ryggtaggene. Skaper forbindelse mellom de ulike kroppsnivåene, og reduserer dypere spenninger I muskulatur og vev. 6) Under gluteene (rumpeballene), der lårmuskelen munner ut. Hjelper på dypere spenninger og utrygghet. 38

39 Carotispunktet Denne plansjen viser vaguspunktene under skulderpunktene og på brystbeinet, samt hvordan vagusnerven går ut til de ulike organene. 39

40 Sympatikuspunkter Disse punktene får sympatikus til å arbeide mer effektivt når denne grenen står og blafrer, slik at nervesignalene verken skaper målrettet handling eller årvåken venting. Kort sagt der vi føler oss stresset, urolige eller engstelige. Masser punktene lett og roterende daglig, ca 1 min per punkt. Du kan gjøre denne gjennomgangen daglig, som en energirutine og helsesjekk. Når du arbeider på andre, kan du også arbeide ut i feltet fra punktene, cirka 10 og 30 cm ut fra hudoverflaten. En anbefalt punktsekvens for å stimulere og regulere sympatikus: 1) Ørene. Dra i øreflippene 2) Masser under skallebasis 3) Masser dypt i skuldermuskulaturen 4) Gjør spinal flush på begge sider av ryggraden. 5) Dra vevet inn i dypet av gluteusmuskulaturen (rumpeballene) 6) Masser ømme punkter langs hele achillessenen, inn- og utside. Denne plansjen viser reguleringspunktene for sympatikus på blæremeridianen. 40

41 Early&Success&in&Search&for&Autonomic&NS& Portals & (Stone,&1948)' Art'adapted'from'Sills,'Polarity'Process' Triune'Autonomic'Nervous' System' 'John'Chi6y' ' 3' Her er de grunnleggende reguleringspunktene for det autonome nervesystemet som dr. Randolph Stone oppdaget, og som senere er justert av andre kroppsforskere. 41

42 Enhetsterapi i akuttsituasjoner Generelt Uansett hva som skjer er det viktigste at du bevarer roen. Kald klut og rolige verbale budskap hjelper. De grunnleggende reglene er de samme som ved reaksjoner for øvrig: Pass på ABC Airways - frie luftveier Breathing sjekk om den andre puster, og sjekk pulsen Circulation, C kan også stå for Consciousness: Sjekk bevissthetsnivå! Får du kontakt? Hvis du er usikker, prøv å sikre deg at den andre er kontaktbar, og legg gjerne den andre i stabilt sideleie. Husk også PP prinsippet: puls og pust. Tren deg i å ta puls på håndleddet og på halsen, slik at du er i stand til å vurdere dette. Sjekk også pustemønsteret, legg gjerne hode og øre nært inn til munn og bryst for å sjekke at pusten går som normalt. Dersom ABC og PP er på plass kan du sette i gang med spesifikke enhetsterapitiltak: Resonansterapi a. Energipunkter Ved uvelhet og svimmelhet (i verste fall bevissthetstap) kan du trykke på H6-H7 i utkanten av håndleddet, evt. H9 på tommelsiden av lillefingerneglen. 42

43 Prøv også LI 20 (Tykktarm 20; Velkomstens parfyme ), rett utenfor neseborene. Åpner og styrker klarhet, bevissthet og immunitet. Perikard 6. På håndflatesiden, cirka tre fingerbredder fra håndleddet. Dette punktet kan motvirke uvelhet og sløret bevissthet. Tykktarm 4. Mellom tommel og pekefinger, på håndryggsiden, cirka midt i svømmehuden. Universlpunkt som vekker og styrker. Trippelvarmer 5. Dette punktet balanserer og skrur av alarmknappen. Fordelen med disse punktene er at de er lett tilgjengelige. Jeg har hatt gode erfaringer ved kvalme å kombinere disse punktene med ECIWO (Embryo Contains Information of the Whole Organism) biologi. ECIWO er en ny form for akupunktur/akupressur. Behandlingen er holografisk, i den forstand at en del av organismen (kropp og sinn) inneholder informasjon om tilstanden i hele kroppen. Alle knokler og organer inneholder denne informasjonen, men av praktiske årsaker er pekefingerens håndrotsbein (metacarp 2) på begge hender funnet særlig lett tilgjengelig for behandling. For 43

44 praktiske formål er det særlig lett å kombinere massasje langs denne knokkelen på begge sider med Tykktarm 4, Perikard 6 og Trippelvarmer 5 (se illustrasjoner). Trykk opp og ned under pekefingerens håndrotsbein på begge sider, med roterende bevegelser. Selve kvalmepunktet ligger cirka midt under pekefingerens håndrotsbein reflekssonen for magen. Jeg har imidlertid hatt gode erfaringer med å gå gjennom alle ømme sonene på begge hender og massere dem uømme. Vær klar over at denne metoden kan hjelpe på flere plager, som smerter og tretthet. Men det får du ta med på kjøpet. Du kan også bruke lette dunk på k27, binyresonene og trykke på solarplexussonen under fotsålene + Nyre 1, samt tykktarm 4 (LI 4) i folden mellom tommel og pekefinger. 44

45 Akupressurpunkter for oppvåkning Andre punkter Massèr formidlingspunktene på hver side av medulla. Disse punktene er også akupunkturpunkter, og støtter blodforsyningen i den bakerste delen av hjernen. Massèr nedover nakkemusklene på hver side av halsryggraden. Beveg nedover så langt du kan bak skulderbladene, og gå deretter oppover så langt du kan. Massér spesielt på nyre og binyrepunktene, Th 9-11 på hver side av ryggraden. Massér også tinningpunktene, der vingebenene har sitt festepunkt, massér i begge retninger for å frigjøre låsninger i vingebenet (os sphenoid). En annen teknikk er perkusjon på alarmpunktene nedover og punktene mellom ribbebuene fra armhulen og nedover til den flytende ribbebue i nedre del av brystkassen. 45