STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ungdomsrådet Værnes, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Stjørdal, Terje Hellberg/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær Side1

2 Saksliste for Ungdomsrådet i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 11/14 Retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger 2014/2192 PS 12/14 PS 13/14 PS 14/14 Interpellasjon til kommunestyret den Anonym retting av heldagsprøver i ungdomstrinnet Eventuelt: Navnekonkurranse på fritidsklubben i kulturhuset. Godkjenning av protokoll 2013/768 Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F17 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Anne Lise Tiller Sætnan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 15/ Ungdomsrådet 11/ Eldrerådet 16/ Komite Levekår Komite plan Formannskapet Kommunestyret Retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig. Vedlegg: Forslag til retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Boligsosial handlingsplan Sammendrag: Forslag til retningslinjer for tildeling av kommunal utleiebolig er et av mange ledd i arbeidet med å forsterke det boligsosiale arbeidet i kommunen, og i tråd med boligsosial handlingsplan under kapitel 1.1 Konkrete tiltak vedtatte og andre, pkt. 6. Side5

6 Saksopplysninger Stjørdal kommune har i dag ingen retningslinjer for behandling av søknad om kommunal utleiebolig. Søknader behandles ut fra skjønnsmessige vurderinger og opparbeidet praksis og rutiner. Søknadene forberedes ved forvaltningskontoret og behandles i et eget tildelingsteam, som består av forvaltningskontoret i Værnesregionen, NAV-sosial og Flyktningetjenesten. Barnevern og Oppfølgingstjenesten har også tilbud om og møte. I arbeidet med opprettelse av boligtjeneste har en sett at det er uheldig og ikke ha retningslinjer for hvem som fyller kriteriene for tildeling av kommunal utleiebolig. Vi har sett til erfaringer fra andre kommuner, og det er stadig flere kommuner som har egne retningslinjer for dette arbeidet. Vurdering/kommentar til enkelte punkter: 1. Innledende bestemmelser 1.2 Formål: Her er det viktig at vi skiller mellom de som ikke evner å skaffe bolig, og de som ikke klarer å finne bolig pga. lite egnede boliger eller høye leiepriser. Stjørdal kommune skal ikke ha et boligtilbud til alle som trenger bolig, men for vanskeligstilte grupper. Andre former for offentlig boligbistand kan eksempelvis være bistand til å skaffe privat leid bolig, bistand til å kjøpe egen bolig med startlån og tilskudd, bostøtte, depositumsgaranti for å nevne noe. 1.3 Kommunal utleiebolig: Her vil vi presisere at retningslinjene gjelder kun for de boligene kommunen eier, og ikke de private innleide boligene for framleie. De privat innleide boligene benyttes primært til å få bosatt flyktninger. Det er ofte vanskelig å bosette de mest vanskeligstilte i de privat innleide boligene. Derfor gjør vi dette skillet. Retningslinjene gjelder heller ikke ved akutt bostedsløshet. De som har rett på midlertidig bolig etter lov om sosiale tjenester i NAV 27 må henvende seg til NAV-sosialtjenesten. Vi har derimot som målsetting og styrke boligmassen, slik at kommunen selv kan fremskaffe tilbud om bolig i egen boligmasse, for å unngå uverdig og dyre leieforhold på campingplasser og hotell. 2. Vilkår for å kunne få tildelt kommunal utleiebolig 2.1 Nåværende boforhold: Det foreslås å innføre krav om 2 års botid for å kunne få tildelt kommunal utleiebolig. Dette er en praksis vi ser både Trondheim og Malvik kommune har innført, men også i stor skala over hele landet. Dette er et tiltak for å forsøke å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet som allerede bor i kommunen. Det foreslås å gjøre unntak fra denne regelen for nyankomne flyktninger og andre når særlige grunner tilsier det. Dvs. at det må gjøres en individuell vurdering fra sak til sak om det kan være nødvendig å gjøre unntak fra 2 års regelen. 2.2 Alder: Unntak for krav til alder i dette punktet kan eksempelvis være søknader fra personer under 18 år med omsorg for barn. Det er da viktig at søknaden undertegnes av verge. 2.3 Inntekts- og formuesforhold: Dette innebærer at det ved behandling av søknad om bolig, blir vurdert søkers økonomiske situasjon og mulighet til å skaffe seg bolig på det åpne marked. Side6

7 2.4 Andre boligvirkemidler: Andre boligvirkemidler kan eksempelvis være depositum fra bank, depositumsgaranti fra NAVsosialtjenesten, lån i privat bank eller husbankens låne- og tilskuddsmidler, hjelpemidler eller bistand til å tilpasse bestående boforhold for å nevne noe. 2.5 Uoppgjort gjeld til Stjørdal kommune: Dersom søker tidligere har bodd i kommunal bolig og opparbeidet gjeld til kommunen, foreslås det at det stilles krav om at det inngås nedbetalingsavtale før det skrives ny husleiekontrakt. Dette kan vi bare gjøre i saker der søkes økonomi åpner for det. Det er viktig at kommunens hjelpeapparat kobles inn og tilbyr bistand, så det ikke opparbeides nye restanser hos leietakeren. 3. Saksbehandling 3.2 Vedtak om tildeling av bolig: Ved innføring av retningslinjer ønsker vi å endre systemet for hvordan bolig tildeles. Systemet vi har i dag, hvor søker får et positivt vedtak bare når vi har bolig ledig foreslås å utgå. Alle som fyller vilkårene i pkt. 2 skal få et vedtak om at bolig er innvilget. Dette er et enkeltvedtak med klageadgang. Det skal her opplyses omtrentlig størrelse på boligen og lengden på leiekontrakten, eventuelt også om boligen må ligge i 1.etasje. Ved å gjøre det slik vil bare beliggenheten og størrelsen på husleia være nye opplysninger i tildelingsbrevet. På denne måten unngår man at den senere konkrete tildelingen må skje i form av et nytt enkeltvedtak med tilhørende klagerett. I tildelingsbrevet får søker altså oppgitt konkret hvilken bolig de får tildelt. Med dette systemet vil vi få bedre oversikt over boligbehov og bedre muligheter til å tilpasse boligmassen til en hver tid. I praksis vil det bli mer synlig hvor mange som står i kø og venter på kommunal utleiebolig. 3.3 Vedtak om avslag: Forslag til retningslinjer skal gi bedre føringer for hvem som har behov for kommunal utleiebolig, og skille ut de som selv evner å skaffe bolig på det private boligmarkedet. Det kan også være at annen bolighjelp fra kommunen er nok til at søker blir selvhjulpen. 3.4 Tildelingsperiode: I henhold til Husleieloven 9-3 er det ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn 3 år. I samme lov 11-1 er det derimot åpnet for at kommunen kan inngå flere tidsbestemte leieavtaler av kortere varighet, enn det som følger av 9-3, når det foreligger tungtveiende grunner. Ved opprettelse av boligtjeneste er tanken at det skal settes inn mer ressurser til å følge opp den enkelte leietaker. Det er forslag på å innføre en boligkarriereplan som verktøy. Systematisk oppfølging av den enkelte leietaker. Målet er at leietaker skal settes i stand til å kunne kjøpe egen bolig eller få bistand til å leie bolig på det private boligmarkedet. Med bakgrunn i dette foreslås det at leieforholdet normalt ikke skal forlenges. Leietakere som derimot ikke har mulighet til å komme ut av den kommunale utleiebolig i løpet av leieperioden pga. at inntekt er eksempelvis sosialhjelp, skal få forlenget sitt leieforhold. 3.5 Bytte av bolig: Dette innebærer at bytte av bolig kan skje dersom: a) Leietaker fortsatt fylles kriteriene for tildeling. b) Leietakers situasjon er endret slik at innvilget bolig ikke lenger er hensiktsmessig. Side7

8 3.6 Bortfall av innvilget vedtak om leie av kommunal bolig: Dette innebærer at det, dersom søkers situasjon endres fra vedtaket fattes til tildeling kan skje, kan vedtaket oppheves. Dette gjelder endringer som medfører at søker ikke lenger fyller kriteriene for tildeling. 4. Prioriteringer I boligsosial handlingsplan har vi en målsetning om rett bolig, til rett person til rett tid. Dette prøver man å etterleve ved tildeling av kommunal utleiebolig også, men da boligtilbudet vårt er begrenset må det gjøres prioriteringer. Kommunal utleiebolig er en knapphetsgode og må gå til de som trenger det aller mest. 5. Normer for tildeling Det er et stort press på de kommunale utleieboligene og det er nødvendig å regulere at boligen er best mulig tilpasset søker. Det er derfor forsøkt å lage en norm for hvilken bolig som er best egnet for hver enkelt husstand. Vi oppnår da best mulig utnyttelse av boligmassen. 6. Søkere med et oppfølgingsbehov I arbeidet med forslag til disse retningslinjer har vi jobbet mye med dette punktet. Vi har sett til andre kommuner som har satt krav om at søkere med oppfølgingsbehov skal motta bistand som vilkår for å få tildelt bolig. I samarbeid med kommunens jurister har vi kommet frem til at kommunen ikke har lovhjemmel til å kreve at leietaker mottar bistand for å få tildelt kommunal utleiebolig. Bistand kan være hjelp til å ivareta økonomiske forpliktelser eller ivareta boforholdet på grunn av manglende boevne. Intensjonen er at man skal hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, som ikke har andre muligheter. Alternativet er at man blir bostedsløs. Hjelpetiltak er frivillig, og kommunens hjelpeapparat må kobles inn for å tilby bistand. Å tvinge på leietakerne hjelpetiltak er nytteløst. Det må skapes relasjoner og tilbud om bistand for å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i sitt boforhold. Det kan inngås skriftlige avtaler som kan føles mer forpliktende, men leietaker kan når som helst si opp denne avtalen. Det vil derfor ikke bli nedfelt vilkår for innvilgelse av kommunal utleiebolig, men hjelpeapparatet må være tett på og tilby sine tjenester, for å unngå at leietaker blir kastet ut pga. ubetalt husleie eller mislighold av boforholdet på andre måter. 7. Varsling- og reservasjonsrett Dette kapitlet viser hvilke tiltak kommunen kan sette i verk, dersom leietaker misligholder husleien, men også rettigheter som leietaker har. Jfr. Husleieloven 9-11, har kommunen rett til å varsle NAV-sosial når leietaker misligholder husleien, før man begjærer leieforholdet opphørt. Dette for å forsøke å unngå utkastelser. NAVsosial kan tilby leietaker frivillig forvaltning av økonomien. Det er også mulighet for å søke om tvungen forvaltning når leietaker mottar trygdeytelser og det er fare for tap av livsnødvendigheter. Leietaker kan reservere seg mot at slikt varsel blir sendt til sosialtjenesten. Øvrige punkt Øvrige punkt som ikke er nevnt, anses ikke nødvendig å utdype. Side8

9 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte grupper. 1. Innledende bestemmelser 1.1 Virkeområde Retningslinjene vil bli benyttet til søknadsbehandling og tildeling av kommunal utleiebolig i Stjørdal kommune. 1.2 Formål Formålet med retningslinjene er å legge til rette for at personer som faller inn under målgruppen kan få leie kommunal utleiebolig. Målgruppen er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand evner å skaffe seg bolig. 1.3 Kommunal utleiebolig Retningslinjene gjelder boliger som Stjørdal kommune eier for utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet. Ved akutt bostedsløshet må søkeren kontakte NAV for vurdering av rett på midlertidig bolig etter lov om sosiale tjenester i NAV 27. Retningslinjene gjelder ikke ved søknad om opphold i institusjon, omsorgsboliger og bosenter. 2. Vilkår for å kunne få tildelt kommunal utleiebolig 2.1 Nåværende boforhold Søker må på søknadstidspunktet være uten egnet bolig eller i ferd med å bli uten egnet bolig og ha behov for hjelp til å skaffe bolig. Søker må på søknadstidspunktet ha lovlig opphold i Norge, og ha bodd i Stjørdal de siste 2 årene. Botiden må dokumenteres ved utskrift fra folkeregisteret. Det gjøres unntak for kravet om botid for nyankomne flyktninger og for andre når særlige grunner tilsier det. 2.2 Alder Søker må være fylt 18 år på tidspunktet for vedtak om tildeling. Det kan gjøres unntak i særskilte tilfeller. Søknad om bolig skal da undertegnes av verge. 1 Side9

10 2.3 Inntekts- og formuesforhold Søker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å fremskaffe bolig. 2.4 Andre boligvirkemidler Søkere som kan dra nytte av andre boligvirkemidler for å skaffe eller beholde bolig, skal ikke innvilges kommunal utleie bolig. Det skal legges vekt på om søker har mulighet til å kjøpe bolig ved hjelp av Husbankens virkemidler eller kan henvises til det private utleiemarkedet. 2.5 Uoppgjort gjeld til Stjørdal kommune Dersom søker har uoppgjort gjeld til Stjørdal kommune som følge av tidligere boforhold, vil det bli stilt vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden dersom skyldnerens økonomi åpner for det. 3. Saksbehandling 3.1 Søknad Søker plikter å gi nødvendige opplysninger og dokumentasjon som har betydning for søknaden. Søker kan bli innkalt til samtale eller det kan avtales at kommunen kan komme hjem til søker, hvis det anses nødvendig for søknadsbehandlingen. Kommunens søknadsskjema skal fortrinnsvis benyttes. 3.2 Vedtak om tildeling av bolig Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i pkt. 2, og det er bolig tilgjengelig for tildeling, skal det fattes vedtak om innvilget søknad, samt at det blir sendt ut eget brev om hvilken bolig som er tildelt. Dersom søker oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal bolig i pkt. 2, men uten at kommunen har bolig tilgjengelig for tildeling, skal det fattes vedtak om innvilget søknad. Svaret skal opplyse om at søker oppfyller vilkårene, og vil bli oppført på venteliste for tildeling av kommunal bolig. Når det blir bolig tilgjengelig, får søker tilsendt tilsagn med tildeling av konkret bolig. Søker plikter å informere kommunen dersom forutsetningene for tildeling endres. 3.3 Vedtak om avslag Dersom søker ikke oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal utleiebolig, skal det fattes vedtak om at søknaden er avslått. Vedtaket skal opplyse om begrunnelsen for avslaget og om adgang til å klage. I tillegg skal avslaget inneholde råd og veiledning om alternative muligheter og andre boligvirkemidler. Dersom søker ikke har tatt imot tidligere botilbud eller annen bolighjelp som kommunen anser egnet, kan søknaden avslås. 2 Side10

11 3.4 Tildelingsperiode Kommunal utleiebolig tildeles i henhold til Husleieloven 9-2 og 9-3. Hvis det foreligger særlige grunner kan kommunen etter Husleieloven 11-1 fastsette en kortere leieperiode. Forlengelse av leieforholdet innvilges normalt ikke. 3.5 Bytte av bolig Som hovedregel innvilges ikke bytte av kommunal utleiebolig. Bytte til annen type kommunal utleiebolig kan innvilges i disse tilfellene: Leiligheten er uegnet på grunn av helsemessige årsaker. Det er forandringer i husstandens størrelse. Leiligheten er uegnet på grunn av andre tungtveiende sosiale forhold. 3.6 Bortfall av innvilget vedtak om leie av kommunal bolig Vedtaket faller bort når søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for tildeling av boligen, slik at søker ikke lengre fyller vilkårene i pkt Klageadgang Vedtak etter disse retningslinjene kan påklages til den kommunale klagenemda. Klagen sendes til den enhet som har fattet vedtaket. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søker. Klagen behandles etter reglene i forvaltningsloven. 4. Prioriteringer Er antall søkere som fyller vilkårene i pkt. 2 større enn antall kommunale boliger til disposisjon, skal det gjøres en prioritering mellom søkerne som oppfyller vilkårene. Det legges vekt på søkernes ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha det mest påtrengende boligbehov, skal prioriteres etter følgende liste: 1. Bostedsløse med barn. 2. Bostedsløs enslig. 3. Personer med bistandsbehov /oppfølgingsbehov. 4. Andre som fyller kriteriene. 3 Side11

12 5. Normer for tildeling Den aktuelle boligen skal være nøktern i forhold til husstandens størrelse. Antall rom pr. husstandstype: Enslige 1. eller 2 roms Enslige/par evt. med barn under 6 år 2 roms Enslige/par med dokumenterte besøksbarn 2 roms Enslige/par med barn over 6 år 3 roms Enslige/par med flere barn 4 roms 2.roms = 1 soverom, 3.roms = 2 soverom osv. 6. Søkere med et oppfølgingsbehov Søkere som vurderes å ha oppfølgingsbehov i boligen for å mestre bosituasjonen, skal få tilbud om bistand til dette fra kommunens hjelpeapparat. 7. Varsling- og reservasjonsrett. Ved mislighold av husleie vil kommunen benytte seg av varslingsregelen i husleielovens 9-11: «Når det er grunnlag for å begjære fravikelse av husrommet kan utleier, dersom det er grunn til det, sende skriftlig varsel til sosialtjenesten i kommunen om misligholdet. En eventuell begjæring om tvangsfravikelse bør tidligst fremsettes for namsmyndigheten to uker etter at skriftlig varsel er sendt til sosialtjenesten. Utleier kan gi andre fullmakt til å sende slikt varsel. Leier kan i skriftlig melding til utleier reservere seg mot at slikt varsel blir sendt til sosialtjenesten. Utleier skal senest samtidig med oversendelse av varsel til sosialtjenesten i kommunen etter første ledd, sende kopi av varselet eller annen melding om innholdet til leier». Dersom søker mottar trygdeytelser, kan Nav dersom det er fare for tap av livsnødvendigheter søke tvungen forvaltning, dersom leietaker ikke ønsker frivillig forvaltning. Dersom leietaker har lønnsinntekt kan kommunen ta kontakt med Namsmannen for å få lagt inn trekk, ved mislighold av husleie. Dersom leietaker mottar bostøtte kan Kommunen ta transport i bostøtte. 8. Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra kommunestyrets vedtak xx.xx Avgjørelsesmyndighet Rådmannen eller den han bemyndiger, har avgjørelsesmyndighet i saker som faller under disse retningslinjene. 4 Side12

13 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B61 Arkivsaksnr: 2013/768-3 Saksbehandler: Astri Marie Wessel Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 42/ Kommunestyret 83/ Ungdomsrådet 12/ Interpellasjon til kommunestyret den Anonym retting av heldagsprøver i ungdomstrinnet Vedtak i Kommunestyret Det åpnes for innføring av prøveordning med anonym retting av heldagsprøver i norsk og/eller engelsk på ungdomstrinnet fra og med høstsemesteret Ungdomsrådet tar stilling til om det innføres på den enkelte skole. Ordningen evalueres våren Behandling i Kommunestyret Ole Andreas Aftret (H) fremmet følgende forslag: Det åpnes for innføring av prøveordning med anonym retting av heldagsprøver i norsk og/eller engelsk på ungdomstrinnet fra og med høstsemesteret Ungdomsrådet tar stilling til om det innføres på den enkelte skole. Ordningen evalueres våren Foreløpig votering: Aftrets forslag vedtatt med 21 stemmer mot 20 stemmer. Votering: Aftrets forslag vedtatt med 21 stemmer mot 20 stemmer. Innstilling i Komite Levekår Det åpnes for innføring av prøveordning med anonym retting av heldagsprøver i norsk og/eller engelsk på ungdomsskoletrinnet fra og med høstsemestret Elevrådet ved den enkelte skole tar stilling til om det innføres. Ordningen evalueres våren Side13

14 Behandling i Komite Levekår Ole Andreas Aftret (H) fremmet følgende endringsforslag: «Det åpnes for innføring av prøveordning med anonym retting av heldagsprøver i norsk og/eller engelsk på ungdomsskoletrinnet fra og med høstsemestret Elevrådet ved den enkelte skole tar stilling til om det innføres. Ordningen evalueres våren 2016.» Aftrets (H) endringsforslag vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Det innføres ikke anonym retting av heldagsprøver skoleåret 2013/14. Vedlegg: Saksopplysninger Representanten Ole Andreas Aftret hadde interpellasjon i kommunestyret der anonym retting av heldagsprøver var tema. Kommunestyret gjorde slikt vedtak: Kommunestyret ber rådmannen utrede spørsmålet og sende en sak til behandling i komite levekår og kommunestyret i løpet av første halvår Stjørdal kommune er opptatt av et godt læringsmiljø og ønsker at alle elever skal ha gode læreprosesser, mestringsopplevelse og læringsutbytte. Vurdering er en viktig del av lærerens arbeid og det prøves ut ulike vurderingsmetoder og praksis for å gi elevene konstruktive tilbakemeldinger som virker motiverende, styrker faglig utvikling og fremmer læring. 1. august 2009 ble forskrift til opplæringslovens kapittel 3 «Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring» endret. Formålet med ny vurderingsforskrift er å bedre, - tydeliggjøre og styrke vurderingspraksisen. Elever i offentlig grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglene i opplæringsloven kapittel 3. Retten til vurdering ( 3-1) innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen. Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene for fag. Vurdering i fag betyr at det bare er relevant å vurdere kompetanse etter det som står i læreplanene for fag. Anonym retting har vært drøftet i flere kommuner. Lokalpolitikere i Lier i Buskerud har vedtatt et prøveprosjekt der en skole skal forsøke dette i to år. I Brandbu i Oppland pålegges lærere i ungdomsskolen en utprøving av anonym retting i fagene engelsk, norsk og matematikk ved tentamen på 10.trinn skoleåret 2012/2013. Utdanningsforbundet er motstandere av anonym Side14

15 retting. Fylkesmannen har i flere fylker fått spørsmål om anonym retting er innenfor loven, men rådmannen kjenner ikke til at Fylkesmannen har svart på dette. Vurdering Underveisvurdering og sluttvurdering gjennomføres for å forbedre opplæringen. Underveisvurdering har læring og utvikling som mål. Underveisvurderingen skal være fortløpende og danne et grunnlag for å tilpasse undervisningen. Planmessig tilbakemelding og samtaler med elever, elevmedvirkning og halvårsvurdering i hele grunnopplæringen skal bidra til å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. Slik tett oppfølging forutsetter at læreren kjenner den enkelte elev godt. Forskning har vist at lærer-elev-relasjonen har betydning for elevers læringsresultat (Hattie, 2009) En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elever, vise interesse for den enkelte og hans/hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling (Hattie, 2009). Lærere tenker på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Elevene skal gjøres kjent med hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike få de ulike standpunktkarakterene. Anonym retting reduserer disse mulighetene for innsikt og selvinnsikt. Sluttvurdering utrykkes i standpunktkarakterer på 10.årstrinn og karakterer til eksamen. En sluttvurdering er et enkeltvedtak og elevene eller foreldrene kan klage på karakteren. Bestemmelsene om klage på sluttvurdering finnes i forskrift til opplæringsloven kapittel 5. Fra høsten 2013 gjennomføres en ny satsing på ungdomstrinnet der motivasjon og mestring er utgangspunktet for en variert og god undervisning som kan føre til trivsel og bedre faglige resultater. Vurdering vil være en viktig del av denne satsinga. Rådmannen mener derfor ikke at innføring av anonym retting er aktuelt nå. Det legges også til grunn at lærerne er profesjonelle yrkesutøvere og at deres profesjonsetikk innebærer faglig fundert etisk refleksjon i vurderingsarbeidet, noe som sikrer at alle elever får en så rettferdig karaktervurdering som mulig. Side15

16 PS13/14Eventuelt PS14/14Godkjenningavprotokoll Side16