Hva avgjør hvor mye noe spretter?

Transkript

1 Hva avgjør hvor mye noe spretter? Innlevert av 3. ved Kaland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015

2 Vi er en gjeng på 39 kule elever på 3. trinn som har forsøkt oss på nysgjerrigperforskning for første gang. Det vil nok ikke bli siste gang vi forsker, for det var gøy! Vi lærte mye om hvordan en kan forske og at det er nødvendig at hypoteser kan være feil. Ellers er det jo ingen vits i å forske! Ansvarlig veileder: Nina Nordbø Antall deltagere (elever): 40 Innlevert dato: Deltagere: Per Mathias A., Mathias B., Thea B., Thea Celine B., Henrik B., Kristoffer E., Sander F., Stine F., Tobias G., Maria J., Thea J., Vegard J., Jesper J., Mathea K., Mariel L., Siyaad M., Marte P., Benjamin P., Esteban P., Ina Marie S., Saga T., Erik A., Simone A., Elina B., Tone Sofie C., Oscar E., Liam E., Haakon F., Nancy H., Kristian H., Malena H., Vegard H., Håvard H., Julian H., Vår H., Mia Elin H., Leon N., Mathias Nikolai R., Oskar S., Frode S. 2

3 Dette lurer jeg på Hva avgjør hvor mye noe spretter? Bakgrunnen for at vi startet med Nysgjerrigperforskning Hvorfor er det slik Hypotese 1:Gjenstanden som slippes må være av gummi. Hypotese 2: Gjenstanden som slippes må være rund. Hypotese 3: Myke baller spretter best på mykt underlag. Hypotese 4: Gjenstanden som slippes må være hul. Hypotese 5: Harde baller spretter best på mykt underlag. Hypotese 6: Stor høyde gjør at en ball spretter høyere. Legg en plan Hvordan skulle vi forske? Plan for gjennomføringen Underlag Underlag Hva er plast og gummi? Utvelging av gjenstander Høyde og dokumentasjon Hva stor skulle fallhøyden være? Hvordan vi valgte å skrive på oppgaven Ut å hente opplysninger Første forsøk Hypotese 1:Gjenstanden som slippes må være av gummi. Hypotese 1: Gjenstanden som slippes må være av gummi. Hypotese 2: Gjenstanden som slippes må være rund. Hypotese 2: Gjenstanden som slippes må være rund. Hypotese 3: Myke baller spretter best på mykt underlag. Hypotese 3: Myke baller spretter best på mykt underlag. Hypotese 4: Hule og fylte baller Hypotese 4: Hule baller spretter bedre enn fylte baller. Hypotese 5: Harde baller spretter best på mykt underlag Hypotese 5: Harde baller spretter best på mykt underlag Hypotese 6: Stor høyde gjør at en ball spretter høyere. Hypotese 6: Stor høyde gjør at en ball spretter høyere. 3

4 Dette har jeg funnet ut Dette fant vi ut Hypotese 1:Gjenstanden som slippes må være av gummi. Hypotese 2: Gjenstanden som slippes må være rund. Hypotese 3: Myke baller spretter best på mykt underlag. Hypotese 4: Hule baller spretter bedre enn fylte baller. Hypotese 5: Harde baller spretter best på mykt underlag Hypotese 6: Stor høyde gjør at en ball spretter høyere Til slutt Fortell til andre Planen vår 4

5 Dette lurer jeg på Hva avgjør hvor mye noe spretter? Vi er 39 smarte elever fordelt på to grupper på 3. trinn ved Kaland skole i Bergen. Selv om vi er smarte er vi også nysgjerrige! Læreren vår fortalte oss en dag om elever på en annen skole som forsker på maiskorn. Vi ble inspirert og ville finne noe vi kunne forske på. Vi tenkte i flere dager og etter noen dager hadde vi funnet på flere forslag. Vi skrev de på et ark og tenkte litt til før vi bestemte oss for hva vi skulle velge. Mathias B. sitt forslag ble valgt, men vi måtte forandre det litt slik at oppgaven skulle bli grei å forske på. Vi vil undersøke hva som gjør at noe spretter godt eller dårlig. Spiller form, tyngde, materiale eller underlag en rolle? Å finne ut om gjenstander spretter godt eller dårlig var vi alle interessert i, det ville sikkert bli gøy! Bakgrunnen for at vi startet med Nysgjerrigperforskning Læreren vår gikk på kurs om Nysgjerrigpermetoden sammen med noen andre lærere på skolen. Hun fikk god hjelp av Frode som var leder på kurset. 5

6 Hvorfor er det slik Hypotese 1:Gjenstanden som slippes må være av gummi. Jeg vet at en sprettball spretter godt og den er jo laget av gummi. Hypotese 2: Gjenstanden som slippes må være rund. Jeg vet at en rund ball har kun en side. Jeg tror at på en ball spiller det ingen rolle hvilken del av ballen som treffer underlaget. Hypotese 3: Myke baller spretter best på mykt underlag. Jeg vet at en myk ball moser seg ned i underlaget. Da tror jeg den får et ekstra trykk når den skal sprette opp igjen. Hypotese 4: Gjenstanden som slippes må være hul. Jeg tror at en gjenstand som er hul har mye luft i seg og derfor vil sprette godt. Hypotese 5: Harde baller spretter best på mykt underlag. Jeg tror at harde baller spretter bra fordi de kommer litt ned på det myke underlaget. Da får de ekstra lang høyde å sprette på. Hypotese 6: Stor høyde gjør at en ball spretter høyere. Jeg tror at når en ball slippes fra større høyde, vil den få mer kraft slik at den spretter høyere. 6

7 Legg en plan for undersøkelsen Hvordan skulle vi forske? Så var det tid for å finne ut hva vi skulle gjøre for å finne svar på hypotesene våre. Vi trodde at det var vanskelig å spørre noen fordi vi ikke trodde at de visste hele svaret. De ville sikkert svare det de trodde var riktig. Så lurte vi på om det var noen fagfolk vi kunne spørre, men fant ikke ut hvem det skulle være. Vi tenkte også at det ville være vanskelig å finne svar på internett. Vi fant til slutt ut at vi måtte forske selv for å finne svaret. 7

8 Plan for gjennomføringen Først måtte vi finne ting og velge hva de skulle veie. Det tok ganske lang tid. Vi hadde først tenkt at tingene kunne ha ulik vekt, men valgte så at alle gjenstandene skulle være lett, mindre enn 100 gram. Da ble det ikke så mange ting å velge mellom. Så la vi en plan for hva vi skulle slippe gjenstandene fra. Vi lurte på å slippe de ned fra hånden, men det ville jo bli litt forskjellig høyde. Da bestemte vi oss for å slippe de fra en pult (som endte opp med at vi valgte en krakk fordi vi også testet ute på fotballbanen - litt langt å dra med oss en pult!). Underlag Vi ble tidlig enig om at vi ville undersøke sprett på både hardt og mykt underlag. Vi bestemte at vi skulle bruke gulvet i klasserommet som er av betong med gulvbelegg oppå, men vi hadde lyst til å sammenligne med et annet underlag også. Vi foreslo gress, løpebane på idrettsbanen ved siden av skolen (den er av gummi) og et sprettent underlag. En trampoline hadde vi ikke og den ville også vært for stor, så hva skulle vi bruke? Læreren vår skrev et skriv som alle fikk med hjem der hun ba om hjelp om dette fra foreldre. Heldigvis var det noen mødre som hadde gode tips! De foreslo at vi kunne bruke en strømpebukse og strekke over en bøtte eller lignende, de lånte oss en stor ballong og et langt, ganske bredt gummibånd som egentlig er til bruk når en skal trene. Vi gikk i gang med å teste ut dette og fant raskt ut at ballongen var litt for liten, men både strømpebuksen og treningsbåndet fungerte bra. Aller best var treningsbåndet, det var god spenst i det og like stramt hele tiden. Strømpebuksen måtte strammes opp innimellom, den var ikke like stram hele tiden. Den kunne imidlertid brukes til grovtesting, vi er jo mange og trengte flere stasjoner vi kunne teste ut på. Planen var at den endelige testen skulle foregå med gummibåndet. Ikke alle testene trengtes å utføres på både hardt og mykt underlag. I noen av hypotesene skulle sammenligningen være mellom ulike gjenstander, da valgte vi å gjøre det på hardt underlag. 8

9 Underlag Vi prøvde disse to sprettunderlagene og øvet litt først. Så valgte vi å bare det grønne gummibåndet. Hva er plast og gummi? Vi var nysgjerrige på hva gummi og plast er laget av siden de fleste av gjenstandene vi brukte var laget av det. Det undersøkte vi på internett. Naturgummi kommer fra gummitrær. En skjærer et snitt i treet, fester et rør på stammen på treet og så henges en kurv på enden av røret. Da kan gummien fra treet renne ned i kurven. Det fins mange typer gummi. I dag kan gummi også lages av oss mennesker. I Store norske leksikon på internett, fant vi ut at gummi spretter godt, men naturgummi spretter best av alle gummitypene! Plast er laget av syntetiske kunststoffer. Plast ble utviklet på 1900-tallet. Det finnes to typer plast, det er termoplast og herdeplast. Termoplast formes på nytt av å varmes opp. Herdeplast får endelig form når plasten er herdet (stivnet) All plast er organisk og inneholder karbon. I motsetning til gummi er plast ikke elastisk, men det kan være mykt. 9

10 Utvelging av gjenstander I begynnelsen veide vi mange ting for å se hva vi kunne bruke. Noen ting fant vi på skolen, noe tok vi med hjemmefra. Vi bestemte også at vi skulle kjøpe noen sprettballer. Det er gøy å forske på sprettballer. Vi trengte også digital vekt og kamera til å filme og ta stillbilder med. For å kunne sammenligne hvor høyt gjenstander ville sprette, fant vi ut at vi måtte først filme og så se filmen etterpå. Ting spretter jo fort og her skulle vi prøve å få mest mulig nøyaktig måling! For å få det til, måtte vi se filmene flere ganger. På bildet ser dere noe av det vi hadde å velge mellom. Høyde og dokumentasjon Vi kunne slippe ulike gjenstander fra samme høyde ned på ulike underlag og så filme det. Vi måtte bruke en meterstokk for å finne ut spretthøyden. Så la vi en plan for hva vi skulle slippe gjenstandene fra. Vi lurte på å slippe de ned fra hånden, men det ville jo bli litt forskjellig høyde. Da bestemte vi oss for å slippe de fra en krakk. Filmen måtte vi lagre på pc og så se på den. Vi bestemte oss også for å ta bilder som vi kunne bruke i oppgaven. Det gikk ganske mye tid på å studere filmene og bestemme spretthøyden. 10

11 Hva stor skulle fallhøyden være? Vi valgte til slutt å slippe gjenstandene fra denne krakken. Den er 59 cm høy fra sitteflaten til gulvet. For at det ikke skulle bli fusk, passet vi på å vippe gjenstandene forsiktig over kanten. De måtte ikke få ekstra fart av oss. Hvordan vi valgte å skrive på oppgaven Alle elevene måtte delta i forskningen, men noen av oppgavene fordelte vi på trinnet (det ene halve trinnet forsket på noen av oppgavene og det andre på resten). Vi valgte tidlig at vi ville skrive rett inn i Nysgjerrigpermetoden. no, men hvordan skulle vi fordele skrivingen? Det måtte blir slik at alle var med og diskuterte hva som skulle skrives, men hver gruppe fikk ansvar for å skrive det inn i oppgaven på nettet. Vi startet med å skrive sammen to og to, men vi gjorde det også slik at vi diskuterte i stor gruppe og så skrev en av gangen ned det vi ble enige om. Vi valgte å skrive i tabellene som ligger på nysgjerripermetoden.no, men har planer om å skrive noen av dem over i Excel i etterkant og lage søylediagram. Grunnen til at vi må vente med det er at oppgaven har tatt lenger tid enn vi trodde på forhånd. 11

12 Ut for å hente opplysninger Første forsøk Så kom finværet til Bergen og vi skulle forske inne! Det måtte bli endring i planen. Vi tok med oss en krakk i stedet for pult (den var lettere å bære) og gikk bort på idrettsbanen. Der testet vi ulike ballers fall på kunstgress, gummiert løpebane, asfalt og de medbrakte sprettunderlagene (strømpebukse og gummibånd) og filmet. Været skiftet igjen til neste forskningsdag. Vi bestemte oss derfor for å fortsette å måle med krakken som høyde, men at vi skulle gjøre forskningsarbeidet i klasserommet, med gulvet som hardt underlag og sprettbåndet som det myke underlaget. Vi innså også at det ville blitt litt mye arbeid å teste mer enn to ulike underlag. Hypotese 1:Gjenstanden som slippes må være av gummi. Vi fant 5 gjenstander som er laget av gummi og 5 som er laget av plast. Gjenstandene hadde ulike former. 12

13 Hypotese 1: Gjenstanden som slippes må være av gummi. Gummi Spretthøyde Plast Spretthøyde Avlangt viskelær Blå liten sprettball Trekant-viskel ær Hotdog-viskel ær Terning-viskel ær 32cm Plastflaske 30cm 35cm Pyramide 25cm 30cm Pære 20cm 2cm 3cm Rosa ball med hull Grønn ball med pigger 2cm 25cm Vi valgte her å teste spretthøyde på hardt underlag, fordi vi da tenkte at vi kunne sammenligne med testene av hypotese 2 og 4. Vi valgte å teste gummi mot plastgjenstander, fordi vi visste at både baller av plast og gummi kunne sprett bra. Er det forskjell i spretthøyde og hva hvis gjenstandene har ulike former? Hypotese 2: Gjenstanden som slippes må være rund. I denne testen måtte vi velge både runde gjenstander og gjenstander med andre former for å kunne sammenligne. Vi diskuterte hva en rund form betyr og avgjorde at en ball var rund selv om den hadde pigger, mens den fargerike "trådballen" var for ujevn til at vi ville kalle den rund. Siden de begge var stilige, hadde vi lyst til å ha de med (piggballen lyste når den traff et underlag, "trådballen" hadde en litt spennende form). 13

14 Hypotese 2: Gjenstanden som slippes må være rund. Baller Spretthøyde Andre Liten sprettball gjenstander 55 cm "Trådball" 40 cm Bordtennisball 52 cm Treklosse 5 cm Stor sprettball 60 cm Pyramide 10 cm Innebandyball 33 cm Svart Skumgummib all gummiting Spretthøyde 4 cm 22 cm Flaske 10 cm Piggball 35 cm Eske 2 cm Her valgte vi også å teste spretthøyden på hardt underlag, fordi vi da kunne sammenligne med testing av hypotese 1 og 4. Vi testet både baller og andre gjenstander for å få vite om det er runde former som spretter best. Gjenstandene ble sluppet i gulvet fra krakken som er 59 cm høy. Hypotese 3: Myke baller spretter best på mykt underlag. Før vi kunne gå i gang, måtte vi diskutere hva en myk ball er. Vi ble enige om at vi ville kalle en ball myk hvis den kunne klemmes inn slik at den på en måte fikk 2 flate sider. Hypotese 3: Myke baller spretter best på mykt underlag. Mykt underlag Spretthøyde Hardt underlag Grønn ball 38 cm Grønn ball 16 cm Refleksball 22 cm Refleksball 5 cm Rosa piggball 37 cm Rosa piggball 17 cm Basketball 33 cm Basketball 3 cm Skumgummib spretthøyde 14

15 Skumgummib all 29 cm Skumgummib all 27 cm Før vi begynte med testen, måtte vi bestemme hva en flat ball betyr. Vi valgte at ballen måtte kunne klemmes så mye at den på en måte fikk 2 flate sider. Vi måtte her teste ballene på både hardt og mykt underlag for å kunne sammenligne. Her ser dere hva vi mente med at en ball måtte kunne klemmes så mye at den fikk 2 flate sider. Hypotese 4: Hule og fylte baller Vi valgte ut 4 hule baller og 4 fylte baller som vi testet ut. Hypotese 4: Hule baller spretter bedre enn fylte baller. Hule baller Spretthøyde Fylte baller Spretthøyde Stor, myk 12 cm Liten, myk 13 cm plastball basketball Innebandyball 35 cm Hard 45 cm sprettball Grønn 9 cm Myk 30 cm plastball skumgummib all Bordtennisball 52 cm Liten 15

16 Bordtennisball 52 cm Liten sprettball 64 cm Denne testen gjorde vi bare på hardt underlag, fordi vi skulle sammenligne gjenstander, ikke underlag. Hypotese 5: Harde baller spretter best på mykt underlag Her er ballene vi valgte ut. Alle var harde, dvs at de ikke kunne klemmes inn. Hypotese 5: Harde baller spretter best på mykt underlag Hardt underlag Spretthøyde Mykt underlag Golfball 52cm Golfball 25cm Innebandyball 31cm Innebandyball 25cm Bordtennisball 45cm Bordtennisball 2cm Grønn plastball 24cm Grønn plastball Spretthøyde 31cm Tennisball 20cm Tennisball 45cm Grønn sprettball 51cm Sprettball 35cm I denne testen måtte vi teste baller på både hardt og mykt underlag. Da kunne vi også sammenligne med hypotese 3. Vi brukte gummibåndet og gulvet som underlag og slapp ballene fra samme høyde, 59 cm. 16

17 Hypotese 6: Stor høyde gjør at en ball spretter høyere. I denne testen valgte vi ut noen baller som vi hadde erfart spratt godt. De var det ekstra gøy å forske på. Vi målte sprett fra hyllen på tavlekanten og ned til gulvet og nesten fra toppen av tavlen til gulvet (170 cm). Hypotese 6: Stor høyde gjør at en ball spretter høyere. Baller Stor høyde Baller Liten høyde Bordtennis 125cm Bordtennis 59cm Innebandy 82cm Innebandy 38cm Lilla piggball 130cm Lilla piggball 30cm Sprettball 160 cm Sprettball 35cm Her valgte vi å teste ballers spretthøyde på hardt gulv, men fra to ulike høyder. Den laveste høyden var fra tavlens nedre kant (hyllen til svamp og kritt). Den er 80 cm fra gulvet, den høyeste slipphøyden var fra 170 cm høy. 17

18 Her er bilde av testen gjort fra stor og liten høyde. 18

19 Dette har jeg funnet ut Dette fant vi ut Her er det vi fant ut: Hypotese 1:Gjenstanden som slippes må være av gummi. De gjenstandene som spratt høyest var laget av gummi. De hadde forskjellig form. Den beste plasttingen kom på delt 3. plass sammen med en gummiting. Av de 3 dårligste gjenstandene, var 2 laget av gummi. Vi kontrollmålte det hvite avlange viskelæret og fant ut at det spratt ulikt etter hvordan vi slapp det ned og hvordan det traff gulvet. Konklusjonen vår er at det ikke kan være det at ting er laget av gummi som gjør at de spretter best, siden de med dårligst sprett også var av gummi. Kanskje spiller det en rolle hvor mange sider en gjenstand har, hvilken kant som treffer gulvet og luftmotstanden den møter? Kan det være formen som er viktigst og deretter at den vil sprette ekstra bra hvis den er laget av gummi? De gjenstandene som spratt høyest var jo laget av gummi, så det kan synes som om gummi spretter godt, men at formen kan ha noe å si. Hypotese 2: Gjenstanden som slippes må være rund. Denne hypotesen stemte! Alle ballene spratt høyere enn de andre formene, unntatt "trådballen" som så og si var formet som en ball. Vår konklusjon er altså at runde former spretter bedre enn andre former. Hypotese 3: Myke baller spretter best på mykt underlag. Det viste seg at alle ballene spratt best på mykt underlag slik som vi trodde. Tre av ballene spratt faktisk MYE bedre på mykt underlag enn på hardt. Teorien vår stemte. Hypotese 4: Hule baller spretter bedre enn fylte baller. På denne hypotesen tok vi feil. De fylte ballene og de hule ballene spratt omtrent helt likt. Den ballen som spratt høyest var faktisk en fylt ball! Hypotese 5: Harde baller spretter best på mykt underlag I denne testen viste det seg at 4 av 6 baller spratt best på hardt underlag. Det var altså bedre sprett hvis harde baller traff et hardt underlag, ikke på mykt som vi trodde! Det rare 19

20 var at det var så stor forskjell på hvordan bordtennisballen spratt. 45 cm på hardt underlag og 2 cm på mykt! Kunne det være fordi den var så lett at den nærmest sank nedi det myke underlaget? Hvorfor tennisballen spratt best på mykt underlag, motsatt av de andre, fant vi ikke ut av. Hypotese 6: Stor høyde gjør at en ball spretter høyere Vi fant ut at alle ballene spratt høyest fra stor høyde! Til og med den lilla piggballen spratt bedre fra stor høyde, selv om den hadde "pigger". Vi lurte på om piggene ville få den til sprette feil, men det gjorde den ikke. Hypotesen vår stemte. Til slutt Ut i fra alle forsøkene vi gjorde synes vi at runde former/baller spretter best. Men hvis en ting er laget av gummi, spretter den oftest godt selv om den har andre former. Altså spretter gummi godt! Det har vært kjempegøy å forske, så vi vil gjerne forske til neste år også. Da skal vi tenke ut noe lurt! 20

21 Fortell til andre Planen vår Vi skal lage en film om forskningen vår. Den vil vi vise for alle på skolen vår. Da kan kanskje andre elever få lyst å forske de også. Hvis vi klarer å lage en god nok film, kan vi legge den ut på YouTube.com. 21