Med livet som kompetanse

Transkript

1 Med livet som kompetanse Skulpturer (utsnitt) av Gustav Vigeland Vigeland-museet / BONO 2008 Brukeransettelser i psykiske helsetjenester

2 Sammendrag Mennesker med brukererfaring har en egen kompetanse vedrørende psykiske lidelser og hjelpen de fikk eller kanskje ikke fikk. Å ansette mennesker med brukererfaring i tjenester for mennesker med psykiske lidelser er en naturlig videreføring av satsingen på brukermedvirkning. Rådet for psykisk helse har kartlagt brukeransettelser gjennom å se på internasjonal faglitteratur, en kartleggingsundersøkelse rettet mot norske helseforetak, høyere utdanning og kommuner, samt gjennom bruk av Rådet for psykisk helses nettverk. Både de internasjonale og nasjonale erfaringene med brukeransettelser er gode. Kartleggingen har ikke avdekket negative erfaringer av betydning. Vi fant 15 tjenestesteder med brukeransettelser i Norge, og også her var erfaringene positive. To steder har utviklet egne utdanninger for å kvalifisere brukere til brukeransettelser. Mennesker med brukererfaringer fylte ulike oppgaver, blant annet brukermedvirkning, kvalitetsutvikling, merkantile oppgaver, kursvirksomhet og klinisk arbeid. Mulige innvendinger mot brukeransettelser, for eksempel at brukererfaringen bidrar til problemer med sykefravær, taushetsplikt eller overinvolvering, bekreftes ikke i vårt kunnskapsgrunnlag og må kunne betegnes som myter. I likhet med andre ansatte møter brukeransatte allmenne utfordringer ved å starte i ny jobb, som behov for opplæring og veiledning, inkludering og avklaring av forholdet mellom det personlige og det profesjonelle. Disse utfordringene er møtt på en god måte for de fleste brukeransatte. Rådet for psykisk helse mener det bør ansettes flere mennesker med brukererfaring i Norge. Vi foreslår å erstatte myter med kunnskap om brukeransettelser gjennom skriftlig og muntlig informasjonsvirksomhet. Vi vil også samle flere praktiske tips og erfaringer. Vi anbefaler at erfaringene fra utdanningene for brukeransettelser samles, for å se hvilken plass en slik utdanning kan få i den nasjonale ressurspakka for brukeropplæring. Det er opprettet en forening for medarbeidere med brukererfaring, og det bør opprettes nettverk for tjenestesteder med brukeransettelser. Brukeransettelser bør kreves og belønnes gjennom den offentlige styringen av helsetjenesten, for eksempel gjennom styringsbrevet til helseforetakene, statsbudsjettet og ulike rapporteringssystemer. Forord Opptrappingsplanen for psykisk helse har som mål å oppnå store endringer i psykisk helsefeltet i Norge, blant annet flere tjenester, økt fokusering på mestring og brukermedvirkning. Så langt har den ført til både kvantitative og organisatoriske endringer, men fortsatt kommer det kritikk mot innhold og opplevd kvalitet i tjenesten. Kvalitetsutviklingsprosjektet (KUP) i Rådet for psykisk helse nedsatte i 2004 et utvalg, Ekspertgruppe brukerkompetanse, som skulle komme med råd og ideer om hvordan psykisk helsefeltet best kan ivareta sine oppgaver. Et av de første forslagene denne gruppa kom med, var at det nå er på tide å ansette brukere i tjenestene. I 2006 fikk Rådet for psykisk helse bevilget midler fra Sosial- og helsedirektoratet til en 40 prosent stilling for en medarbeider med brukererfaring som skulle arbeide med brukeransettelser på tjenestestedene. I arbeidet med å kartlegge hva som er gjort når det gjelder brukeransettelser i Norge, har vi møtt mye entusiasme både blant dem som har brukeransatte, og blant dem som ikke har. 1: Innledning 5 2: Bakgrunn 5 Hva er en brukeransatt? 6 Erfaringskompetanse, håp og rollemodell 6 Brukeransatte og brukerrepresentasjon 7 Virkning for den brukeransatte 7 3: Metode 8 4: Forskning og litteratur om brukeransettelser 8 Brukere i kvalitetsutviklingsarbeid 9 Brukere som undervisere 9 Brukeransatte i klinisk virksomhet 10 Oppsummering 10 5: Brukeransettelser i Norge 11 Resultater 11 Arbeidsoppgaver 12 Brukermedvirkningsaktiviteter 13 Kafé, kantine, merkantil 13 Kvalitetsutvikling og forskning 14 Mange har gitt uttrykk for at bare det å få en henvendelse om brukeransettelser, førte til gode fagdiskusjoner på arbeidsplassen. Vi har selvsagt også fått motforestillinger, og disse har i all hovedsak kommet fra tjenestesteder som ikke har prøvd å ansette medarbeidere med erfaringskompetanse. Brukeransatte representerer en ny kompetanse i psykisk helsefeltet erfaringskompetanse en kompetanse Rådet for psykisk helse mener feltet trenger. Det er vårt håp at denne rapporten kan fungere som en inspirasjon og idébank for tjenestesteder som ønsker å ansette medarbeidere med brukererfaring. Rådet for psykisk helse mener at tiden nå er kommet for å prøve ut brukeransettelser på flere tjenestesteder i Norge. Med livet som kompetanse Brukeransettelser i psykiske helsetjenester I Rådet for psykisk helse har Lars Poverud vært hovedansvarlig for arbeidet i Prosjekt brukeransettelser på tjenestestedene. Kurs og aktiviteter 15 Klinisk arbeid 15 Oppsummering 16 De brukeransattes vurderinger 17 Inkludering 17 Lunsjtesten 18 Opprettholdelse av holdninger 18 Utdanninger som medarbeider med brukererfaring 19 Veiledningsbehov 19 Formelle ansettelsesforhold 20 Brukeransettelser skaper fagdiskusjoner 21 6: Hva nå? 21 Tiltak 22 Informasjon 22 Holdningsarbeid 23 Styring 23 Institusjonalisering av brukeransettelser 24 7: Avslutning 24 8: Referanser 25

3 1 innledning 2 bakgrunn 1: Innledning Inkludering, håp om bedring og å bli møtt som et helt menneske, er blant de viktigste prioriteringene hos mennesker med psykiske lidelser. Mennesker som selv har erfaring med psykiske lidelser, har forutsetninger for å bidra til disse avgjørende kvalitetene. Hvorfor er det ikke vanlig å ansette mennesker med slike forutsetninger i hjelpeapparatet, og kan ikke brukeransettelser bidra til bedre hjelp ved psykiske lidelser? Mennesker som har eller har hatt psykiske lidelser, har jobbet i helsetjenester til alle tider. Det har imidlertid ikke vært vanlig å anerkjenne disse erfaringene som en viktig kompetanse blant ansatte eller overfor brukerne av tjenestene. Systematiske ansettelser av mennesker med brukererfaring i helsetjenestene har i liten grad vært diskutert i Norge, og har liten plass i føringer for psykiske helsetjenester og offentlige dokumenter om brukermedvirkning. Da vi startet å utvikle ideen og arbeidet med brukeransettelser, ble vi møtt med entusiasme og interesse, men også med spørsmål og problemstillinger: Er brukeransettelser overhodet mulig, vil resultatene bli gode eller dårlige, og hvordan kan eventuelle brukere være nyttige for ulike helsetjenester? Svarene vi har funnet og dokumenterer i denne rapporten, viser at brukeransettelser er et godt virkemiddel, og at forestillingen om at psykiske helsetjenester ikke trenger eller ikke bør ansette mennesker med brukererfaring, må kunne kalles en myte. «Inkludering, håp om bedring og å bli møtt som et helt menneske, er blant de viktigste prioriteringene hos mennesker med psykiske lidelser. 2: Bakgrunn I Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp ) og Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (Sosial- og helsedirektoratet IS-1162) er brukernes kunnskaper og medvirkning en viktig ingrediens i arbeidet for bedre psykiske helsetjenester. Siden Opptrappingsplanen for psykisk helse ble innledet, har brukermedvirkning fått økende vekt i offentlige føringer for helsetjenesten. Brukeransettelser er lite omtalt, selv om rapporten Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse (IS-1315) fra 2006 kort omtaler brukeransettelser, og beskriver disse som omdiskutert, men også med gode erfaringer. Ulike former for involvering av brukere i utforming og utvikling av helse- og sosialtjenester er ikke noe isolert norsk fenomen, men en bred internasjonal trend, med bakgrunn blant annet i demokratiseringsbestrebelser, økt individualisme, markedsliberalisme, kritikk av profesjonsmakt og helsetjenestens paternalistiske sider (Rønning & Solheim 1998). Å ansette brukere i psykiske helsetjenester er en naturlig videreføring av denne trenden. Rådet for psykisk helse arbeider for at brukernes vurderinger skal høres og få konsekvenser. Kvalitetsutviklingsprosjektet (KUP) i Rådet for psykisk helse er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet og har som mål å bedre kvaliteten i tjenestene for voksne med psykiske lidelser. Brukermedvirkning og sammenheng for brukeren på tvers av ulike tjenester er viktige stikkord. KUP opprettet Ekspertgruppe brukerkompetanse i 2004 med brukere og pårørende av mennesker med psykiske lidelser. Denne gruppa og andre henvendelser la vekt på brukeransettelser som en naturlig videreføring av dagens utvikling i tjenestene, med vekt på brukermedvirkning, rehabilitering og et mer mestringsog brukerorientert psykisk helsearbeid og psykisk helsevern. Rådet for psykisk helse søkte, og fikk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet slik at man høsten 2006 ansatte en medarbeider med brukererfaring i 40 prosent stilling for å kartlegge hvilke norske erfaringer som finnes med ansettelse av mennesker med brukererfaring innen psykisk helsefeltet, og for å lage en strategi for brukeransettelser i Norge. Denne rapporten ser på brukeransettelser som et redskap for tjenesteutvikling, fagutvikling og for å fremme brukerperspektiv i hjelp for psykiske lidelser. Brukeransettelser er også viktige i et rehabiliteringsperspektiv og et økonomisk perspektiv, men disse faktorene er i liten grad tematisert i denne rapporten. Rapporten inneholder resultatet av en kort oppsummering av internasjonal litteratur om brukeransettelser, resultatene fra en første kartlegging av brukeransettelser på psykisk helsefeltet i Norge, problematisering av utfordringer knyttet til brukeransettelser og anbefaling av flere brukeransettelser i Norge. Vi har også lagt vekt på å beskrive hvilke oppgaver i norske psykiske helsetjenester som utføres av brukeransatte. Hva er en brukeransatt? Det finnes ingen etablert definisjon av brukeransatt eller brukeransettelser i Norge. Begrepet brukeransettelse viser til at man er ansatt innen en type tjeneste man selv har brukererfaring fra. Dette gjenspeiles i den internasjonale forskningen, som ikke legger mye vekt på definisjon, men bruker begreper som for eksempel user delivered eller consumer run. I tillegg til at man skal ha vært bruker av samme type helsetjeneste som man ansettes i, vektlegger noen at deres brukeransatte har eller har hatt tilsvarende diagnoser som de som bruker tjenestene. I tillegg har vi valgt å avgrense begrepet brukeransettelser til personer som blir ansatt i psykisk helsefeltet hvor det at han eller hun har brukererfaring, er en av hovedgrunnene til ansettelsen, og hvor den brukeransatte arbeider opp mot andre brukere og/eller ansatte. En person med brukererfaring som er ansatt uten at brukererfaringen er relevant for ansettelsen, eller hvor brukererfaringen ikke er kjent ved ansettelsen, regner vi ikke som en brukeransatt i dette prosjektet. Brukeransettelser skal ha en innvirkning på tjenestene, og vi har derfor også valgt å avgrense brukeransettelser til ansettelser som har arbeidsoppgaver eller organisering som legger til rette for slike virkninger, formulert som at den ansatte skal arbeide opp mot brukere eller andre ansatte. Å definere begrepet brukeransettelse leder inn på forhold rundt sykdomsbegrepet. Rapportens tekst omhandler tjenester og mennesker som er knyttet til et system som kjennetegnes av bruk av diagnoser og sykdomsbegreper. Vi har prioritert å beskrive verdien av erfaringer med brukeransettelser i dagens hjelpetjenester, framfor å peke på og problematisere skillet mellom syk og frisk. De brukeransatte vi har funnet, arbeider innenfor mange forskjellige arbeidsområder, som fagutvikling og evaluering, miljøterapi, informasjonsarbeid og aktivitetsledelse. De aller fleste er ansatt i prosjekter, slik at det foreløpig er få fast ansatte brukere. Erfaringskompetanse, håp og rollemodell Erfaringen med psykisk lidelse og hjelpeapparatet er en annen kompetanse enn fagkompetansen. Perkins (2005) begrunnelser for brukeransettelser knyttes til tjenestenes egne mål og behov. Brukeres erfaringskompetanse har verdi for mennesker som sliter med psykiske problemer og som skal bygge opp livet sitt (Myhrer 2004). De har selv vært gjennom forskjellige behandlingsopplegg og har ofte kunnskap om helheten i systemet og forskjellige behandlingsopplegg, og har gode forutsetninger for å komme i dialog om hva som hjelper og ikke hjelper. Videre ser man ofte at brukeransatte raskt oppnår god kontakt med brukere, en kontakt som øvrig personale kan bruke lengre tid på. Sammenheng og helhet i tjenestetilbudet er en avgjørende utfordring for hjelp ved psykiske lidelser i Norge i dag, og fagfeltet har over lang tid hatt begrenset suksess med å løse problemene med oppsplittede og usammenhengende tjenestesteder (NOU 2005:3). I forsøkene på å forstå og utbedre det som svikter i det helhetlige hjelpetilbudet, vil brukerkompetansen trolig være vel så sentral som fagkompetansen. En brukeransatt vil være en synlig rollemodell som kan bidra med livet som kompetanse 4 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 5 rådet for psykisk helse

4 2 innledning 3 METODE «Erfaringen med psykisk lidelse og hjelpeapparatet er en annen kompetanse enn fagkompetansen. til håp om et bedre liv. En slik synlighet kan også hjelpe andre ansatte som lett kan miste håpet om bedring når de stadig arbeider med mennesker som er i dyp krise. Bare ved å være til stede på arbeidsplassen kan en brukeransatt være en representant for håpet (Myhrer 2004, Perkins 2005). Både ansatte og brukere ved tjenestesteder som har brukeransatte, uttrykker at bare det å se den brukeransatte på tjenestestedet gir dem håp om at bedring er mulig. En brukeransatt kan også bidra til å bygge ned skillet mellom oss og dem de med og de uten psykiske lidelser. Ved at tidligere brukere er ansatt, vil de fungere som en påminnelse om at mennesker med og uten psykiske lidelser ikke er så forskjellige, og de vil kunne påpeke holdninger i personalgruppa som skulle tilsi at forskjellene er store. De kan også bidra til større åpenhet fra andre ansatte om psykiske problemer. Mulige innvendinger og motforestillinger overfor brukeransettelser kan være at brukeransatte vil overinvolvere og overidentifisere seg med andre brukere, at brukeransatte kan ha lettere for å bli syke enn øvrig personale og at brukere ikke vil klare å overholde taushetsplikten. Mange regner dessuten fagkompetanse som eneste relevante kompetanse. Disse potensielle problemene finner vi ikke som realiteter i vårt materiale, og slike motforestillinger må kunne kalles myter om brukeransettelser. Brukeransatte og brukerrepresentasjon Det kan trekkes et skille mellom brukeransettelser og representativ brukermedvirkning. Begge deler kan være virkemidler for at brukeres vurderinger og kompetanse skal få større betydning innen psykiske helsetjenester, men argumentasjonen for ulike ordninger og organiseringen av dem vil ikke være lik. Brukerrepresentanter representerer flere enn seg selv, for eksempel en organisasjon som Mental Helse eller Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, og gjennom dette de aktuelle brukere på det enkelte sted samt organisasjonenes politikk. Brukerrepresentanter kan regnes som en del av et utvidet demokratibegrep, der profesjoners og offentlige tjenesters makt og kunnskapshegemoni modereres gjennom ulike former for lokal og sentral representasjon (Rønning og Solheim 1998). Brukeransettelser vil oftest begrunnes med at det er en fordel for tjenesten dersom det er ansatt mennesker med brukerkompetanse. For brukerrepresentanter er det viktig å sikre en vedvarende forankring og lojalitet til de brukermiljøene man representerer, og gjerne en forankring i bredden av brukermiljøene. En brukeransatt vil i bunn og grunn representere seg selv, som arbeidstaker med en spesiell erfaringskompetanse i stedet for eller i tillegg til fagkompetanse. De fleste ansatte ved et tjenestested vil ha lojalitet til tjenestestedet, noe som samsvarer dårlig med ideene med brukerrepresentasjon. Derfor har brukerorganisasjonene vært skeptiske til brukeransettelser (Sosial- og helsedirektoratet IS-1315), ikke minst hvis de brukeransatte skal drive brukermedvirkning. Virkning for den brukeransatte Recovery-forskning og enkeltfortellinger fra mennesker som har hatt alvorlige psykiske lidelser, understreker at å være eller å føle seg helt utenfor fellesskapet er en viktig og mange ganger avgjørende utfordring (Topor 2004, Jensen 2004). Enkelte forteller at de opplevde et selvbilde lavere enn null, eller at de var forkastet av fellesskapet, enten som en del av symptomene eller som konsekvens av hvordan vanskene ble møtt (Øye 2004, Thune 2004, Lauveng 2004 og 2006). For alle mennesker er det å utføre noe til nytte for andre, og føle at noen trenger deg, avgjørende for selvbilde og livskvalitet. Dette gjelder selvsagt også for mennesker som har eller har hatt psykiske lidelser. Brukeransettelser vil kunne bidra til yrkesrehabilitering for en del mennesker som møter store problemer på arbeidsmarkedet (Perkins 2005). Rehabiliteringsforskning har pekt på at det å ha en jobb kan ses som en viktig del av rehabiliteringen, og at ideen om at man først skal rehabiliteres og trenes ferdig for å kunne jobbe, har mindre for seg enn man tidligere har trodd (Spjelkavik & Frøyland 2003). Denne tenkningen preger i stigende grad rehabiliteringsfeltet. Brukeransettelser kan snu en avgjørende hindring for sysselsetting, det at man har vært lenge borte fra arbeidslivet, til en viktig kompetanse, at man har god innenfrakjennskap til helsetjenester for psykiske lidelser. 3: Metode Prosjekt brukeransettelser er organisert som et delprosjekt i Kvalitetsutviklingsprosjektet i Rådet for psykisk helse. For arbeidet med kartleggingen og rapporten om brukeransettelser ble det opprettet en ressursgruppe bestående av fagfolk og folk med erfaringskompetanse. Ressursgruppa har kommet med viktige innspill i arbeidet med kartlegging, og med hensyn til strategi for framtida. De har også vært løpende orientert om skriftlige arbeider og har kommet med ideer og tanker rundt disse. Vi kartla brukeransettelser gjennom å sende ut brev til en del tjenestesteder og virksomheter som kunne tenkes å ha ansatt brukere i sin virksomhet. I brevet spurte vi om de hadde ansatt brukere, og om erfaringene de eventuelt hadde gjort med dette. Vi spurte også om hvilke tanker de gjorde seg om problemstillingen. Vedlegg 1 viser brevet som ble sendt til distriktspsykiatriske sentra. Tilsvarende brev ble også sendt til aktuelle høyskoler og universiteter, og til lokale og regionale helseforetak. Kommunene ble tilskrevet via e-post til fylkeslegenes koordinatorer for psykisk helsearbeid, som ble bedt om å videresende til alle landets kommuner. Svarene vi mottok, ble fulgt opp per telefon og per e-post for å utdype kunnskapen om brukeransettelser i Norge. Denne kontakten har vært viktig for å få et innholdsrikt og helhetlig bilde av hva som skjer i feltet. Underveis i prosjektet har vi lagt vekt på å ha kontakt med både brukeransatte, øvrig personale og ledelse. Prosjektmedarbeideren har reist og besøkt brukeransatte, ledere og andre ansatte. Vi har besøkt Kristiansand, Bergen, Porsgrunn, Holmestrand og Vinderen i Oslo, samt Støttesenteret mot Incest (SMI) i Oslo. Viktige temaer under disse studiebesøkene har vært erfaringer man har gjort seg med brukeransatte, forholdet til egen historie, kompetansebehov, veiledning, konsekvenser for arbeidsplassen og hvordan komme i gang. Vi samlet også en del brukeransatte og deres ledere til seminar for utveksling av erfaringer og vurderinger av brukeransettelser. med livet som kompetanse 6 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 7 rådet for psykisk helse

5 4 FORSKNING OG LITT. OM BRUKERANSETTELSER 4 FORSKNING OG LITT. OM BRUKERANSETTELSER 4: Forskning og litteratur om brukeransettelser Enkelte andre land har lengre tradisjoner og større innslag av brukeransettelser enn Norge. I Århus i Danmark har man utdannet og ansatt medarbeidere med brukererfaring (MB) lenge (Myhrer 2004). Brukeransettelser har også blitt fremmet der hvor NGO-er (Non-governmental organization), veldedige organisasjoner og frivillig arbeid utgjør en større del av hjelpetjenester og sosiale sikkerhetssystemer. Som en del av rapportarbeidet har vi søkt etter litteratur som evaluerer erfaringer med brukeransettelser. Vi finner ikke noen omfattende internasjonal litteratur om brukeransettelser, men fenomenet er omtalt i forbindelse med enkeltprosjekter, prosessorienterte artikler og i effektforskning. Den internasjonale litteraturen gjør et skille mellom brukermedvirkning på systemnivå, påvirkning av tjenester til en selv (individnivå) og ansettelser av brukere (se for eksempel Crawford et al og Simpson & House 2002). En oppsummering av internasjonal forskning fra 2002 finner sammenlignende forskning om brukeransettelser knyttet til intervjuer av andre brukere, til undervisning av ansatte eller som tjenesteutøvere med direkte brukerkontakt (Simpson & House 2002). De fleste undersøkelsene er små, og ut fra normer for randomisert klinisk forskning vil studiene regnes for å være av lav til moderat kvalitet. Brukere i kvalitetsutviklingsarbeid Det er en utfordring å sikre at kvalitetsutviklingsarbeid i helsetjenesten er rettet mot det som er viktigst for brukerne og deres ve og vel. Brukeransatte kan bidra til å sikre dette. Bruker spør bruker er et norsk prosjekt som har vist nytten av å engasjere mennesker med brukerkompetanse sentralt i kvalitetsutviklingsarbeidet (Bjørgen og Johansen 2002, www. brukererfaring.no). Brukertilfredshetsundersøkelser har vært kritisert for at resultatene ikke gjenspeiler brukernes vurderinger, og at brukere ikke rapporterer de mest negative vurderingene eller erfaringene (Statens helsetilsyn 2001, Sørgaard 1996). Dette kan ha mange grunner, for eksempel lojalitet til de ansatte, redsel for konsekvenser av å være kritisk eller rett og slett at brukere ønsker å skåne ansatte for kritikk som de vet de vil ta inn over seg (Bjørgen & Johansen 2002). Brukere som intervjuere kan tenkes å redusere slike forhold, og kanskje bidra til en intervjuatmosfære som er mer åpen for negative og kritiske erfaringer. En studie fant at brukere uttrykte lavere tilfredshet med tjenestene om de ble intervjuet av brukeransatte framfor andre ansatte (Simpson & House 2002). En annen undersøkelse fant lik gjennomsnittlig tilfredshet uavhengig av intervjuer, mens brukere som ble intervjuet av brukeransatte intervjuere, hadde flere svar med dårligste tilfredshetsskåre. Intervjusituasjonen ble like positivt oppfattet i begge gruppene (Clark, Scott, Boydell, Goering 1999). Howard & el-mallakh (2001) rapporterer om et opplæringsprogram for brukere som utførte tilfredshetsundersøkelser og annet kvalitetsarbeid. Også her er konklusjonen at brukerintervjuere styrker validiteten og troverdigheten til svarene i tilfredshetsundersøkelser. Innen forskning og undervisning er også brukeransettelser aktuelt. Mennesker med både brukererfaring og akademisk kompetanse har viktige roller i forhold til å bidra til å redusere stigmatisering og stimulere forskning som er relevant for brukere (Griffiths, Jorm & Christensen 2004). Brukeransatte har fortrinn i å sikre fokus på viktige problemstillinger og mer valid informasjon om hvordan tjenestene svikter. Brukere som undervisere Flere mennesker med brukererfaring skriver bøker og holder foredrag i Norge. Brukerperspektivet inneholder spesiell kunnskap og erfaring som skiller seg fra fagperspektivenes kunnskap og erfaringer. Dette gir grunn til å tro at brukere som undervisere har spesielle effekter. Særlig når det gjelder avstigmatisering og holdninger til bedring og håp, kan man tenke at brukerstatus og brukerkompetanse kan ha positiv betydning. Simpson & House (2002) finner to sammenlignende studier med veiledning eller undervisning utført av tidligere eller nåværende brukere med psykiske lidelser. Effekten ser ut til å gå i retning av at de som har deltatt i undervisning utført av brukere, har mer positive holdninger til psykisk sykdom, brukeransettelser, sterkere individualisering og empati. I en litteraturgjennomgang spesifikt rettet mot brukerinnslag i undervisning finner Repper & Breeze (2007) mange små kvalitative prosessorienterte undersøkelser. Funnene går i retning av at undervisere med brukerkompetanse bedrer de ansattes ferdigheter i tråd med brukernes prioriteringer, det vil si at mellompersonlige ferdigheter vektlegges framfor behandlingstekniske ferdigheter. Brukeransatte i klinisk virksomhet Et viktig spørsmål er om brukere kan få oppgaver som involverer direkte kontakt med andre brukere, for eksempel som miljøterapeut eller behandler. I USA vurderer ansatte at brukere kan lage eller drive effektive psykiske helsetjenester, selv om tilliten er svakere enn til ordinære tjenester (Hardiman 2007). Innenfor rusfeltet har tidligere rusmisbrukere lenge arbeidet som miljøterapeuter, ledere, gruppe- eller aktivitetsledere. Det er vanlig at terapeutiske samfunn tilstreber at minst en tredjedel av de ansatte skal være eksmisbrukere fordi man mener denne erfaringskompetansen er viktig. Disse lønnes som miljøterapeuter eller miljøarbeidere. Den erfaring den enkelte har som rusmisbruker og bruker av det terapeutiske samfunn, ses som en egen kvalifikasjon. I de terapeutiske samfunnene er funksjonen som rollemodell for andre brukere spesielt vektlagt (Yablonsky 1989). I litteraturgjennomgangen fra 2002 finner Simpson & House sju artikler som sammenligner behandling med og uten brukeransatte i helsetjenesten. De fleste studiene involverte brukeransatte i roller som case managere eller teammedlemmer i ambulant virksomhet. De brukeransatte hadde gjennomgående samme type diagnose som mottakerne av hjelpen, og var nåværende eller tidligere brukere med diagnoser som schizofreni eller bipolar forstyrrelse. Blant de positive effektene av å la brukeransatte delta i klinisk virksomhet, var at de hadde mer direkte brukerkontakt og mindre kontor- og telefonarbeid. For brukerne av tjenestene ble det rapportert i forskningen om økt livskvalitet og sosial fungering, mindre belastning på pårørende, færre innleggelser eller kortere sykehusopphold sammenlignet med kontrollgruppene. Artiklene rapporterte ikke om negative erfaringer, for eksempel at pasienter ble syke eller urolige av å få tjenester av brukeransatte. Kun i én undersøkelse var hjelpmottakere som fikk hjelp av brukeransatte, mindre fornøyd med behandlingen etter ett år, mens forskjellen var borte etter to år. Noen senere undersøkelser bekrefter bildet av at brukeransatte har like god eller bedre effekt i direkte brukerkontakt. En amerikansk studie av tre ulike utforminger av et mestrings- og personorientert behandlingsopplegg for alvorlige psykiske lidelser, med vekt på liten profesjonell distanse og på sosialisering med brukeren, fant god effekt av alle oppleggene men ingen effektforskjeller av brukeransatte eller bruk av hjemmebesøk (Rivera, Sullivan & Valenti 2007). I en annen undersøkelse fant man at case managere med brukerkompetanse raskere oppnådde god behandlingsrelasjon, god brukeropplevd forståelse og positiv bekreftelse. Etter tolv måneder hadde de brukeransattes forsprang blitt jevnet ut (Sells et al. 2006). For de brukeransatte selv beskrives arbeidet som brukeransatt positivt. I Ontario, Canada, der brukeransettelser er obligatorisk i oppsøkende team, fant en intervjuundersøkelse at de brukeransatte var godt integrert i teamene, og var tilfredse med arbeidssituasjonen (White et al. 2003). En kvalitativ undersøkelse av Salzer & Shear (2002) viser på det samme. Oppsummering De internasjonale erfaringene viser at brukeransettelser fungerer godt, både innen kvalitetsarbeid, undervisning og i kliniske roller. Brukeransatte kan tilføre nye kvaliteter til tjenestene og faktisk oppnå eller bidra til å bedre behandlingsresultatene. Vi har ikke funnet nyere litteratur som formidler viktige negative erfaringer med brukeransettelser. Den forskning som finnes, viser at brukeransettelser gir en like god eller bedre virkning sammenlignet med tilsvarende hjelp uten brukerkompetanse. Hvorvidt brukeransettelser utgjør en forskjell, kan henge sammen med hvordan den øvrige tjenesten fungerer. For eksempel viser en gjennomgang av ulikheter i forskningsresultater om ambulante/ hjemmebaserte tjenester mellom USA og Europa at et nytt behandlingsopplegg bare gir bedre behandlingsresultat dersom de eksisterende tjenestene (kontrollbetingelsen) ikke arbeider mye med hjemmebesøk eller inkluderer helse- og sosialtjenester (Burns, Catty & Wright 2006). med livet som kompetanse 8 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 9 rådet for psykisk helse

6 5 BRUKERANSETTELSER I NORGE «Det er så deilig når jeg står på bussholdeplassen, og noen spør om jeg skal på dagsenteret, og jeg kan svare at; nei, jeg skal på jobb. 5: Brukeransettelser i Norge Fag- og forskningslitteraturen viser positive internasjonale erfaringer med brukeransettelser. Denne delen av rapporten dreier seg om de norske erfaringene. Resultater Vi henvendte oss skriftlig til dps-er, helseforetak og kommunene om brukeransettelser. I tillegg har vi også tatt direkte kontakt med tjenester med brukeransettelser som vi er kjent med gjennom medieoppslag, Rådet for psykisk helses nettverk eller på andre måter. I tabellen nedenfor følger en skjematisk oversikt over de funnene vi har gjort. Tatt i betraktning at Norge i tiden for undersøkelsen hadde 67 dps-er, 431 kommuner, 32 helseforetak, 6 universiteter og 26 høyskoler med helsefaglige utdanninger, har det vært en meget lav svarprosent på våre henvendelser til kommunene, høy svarprosent fra helseforetakene, mens dps-er, høyskoler og universiteter har ligget et sted imellom. Den lave svarprosenten for kommunene kan tenkes å ha ulike årsaker. Dels er disse henvendelsene ikke sendt direkte, men via Fylkesmannens rådgiverledd. Dette innebærer at vi ikke vet om alle kommuner har fått henvendelsene. Vi har fått svar fra 15 kommuner hvorav fem av dem har ansatt medarbeidere med erfaringskompetanse. Mulige forklaringer er at dette ikke har vært en hensiktsmessig måte å nå ut til Norges 431 kommuner på eller at mange kommuner uten brukeransettelser har latt være å svare. Når det gjelder de regionale helseforetakene, så har alle svart, og alle er positivt avventende til brukeransatte. Dette innebærer at noen allerede er i gang, og at andre er i tenkeboksen når det gjelder problemstillingen. Fra de lokale helseforetakene fikk vi 14 svar. Utenom dps-ene var det tre brukeransettelser i helseforetakene. Vi har fått svar fra fire høyskoler og to universiteter. Ingen av disse har brukere ansatt, men alle høyskolene har brukere inne på timebasis for å undervise om brukererfaringer. Vi vet imidlertid om to høyskoler utenom dem som har sendt oss svar, hvor det er ansatt en bruker i 20 prosent stilling. Det er 43 tjenestesteder som rapporterer at de ikke har brukeransatte. Noen er helt avvisende og sier for eksempel at å ansette Tjenestested Antall svar Steder med brukere ansatt Arbeidsoppgaver Dps 20 5 Ledere av brukerråd Brukerdrevet kantine Ledelse av vaskeri hvor brukere arbeider Aktivitetsledelse Kursledelse Kvalitetsutvikling Kommuner 15 5 (de fleste har flere ansatt) Aftenvakter på bosenter Assistenter på dagsenter Brukerstyrt kafé Tjenesteutvikling/kvalitetsutvikling Markedsføring av tjenestetilbud Miljøarbeid og -terapi Administrasjon Friluftsinstruksjon Sykehus og foretak 19 3 Barn av psykisk syke utenom dps Kvalitetsutvikling Høyskoler og universiteter 8 2 Kvalitetsutvikling Evaluering Veiledning Undervisning Forskning med livet som kompetanse 10 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 11 rådet for psykisk helse Skulpturer (utsnitt) av Gustav Vigeland Vigeland-museet / BONO 2008

7 5 BRUKERANSETTELSER I NORGE 5 BRUKERANSETTELSER I NORGE 1: Forskning og litt. om brukerannsettelser brukere er å gjøre dem en bjørnetjeneste, eller at brukerkompetanse ikke er viktig i feltet. Noen viser en undrende og nysgjerrig holdning til brukerkompetansens bidrag: Jeg er litt undrende til hva dere egentlig forventer i forhold til dette med brukerkompetanse i tjenestene. Hva slags arbeid/arbeidsoppgaver er det dere tenker på når hovedfokus er dette med at brukererfaring er en vesentlig grunn til at man blir ansatt? Kan dere si noe om det i en tilbakemelding? Dette er en naturlig respons i lys av tradisjoner vi har hatt for ikke å blande bruker- og behandlerrollen. Andre er nøytrale, mens mange synes brukeransettelser er en god idé, men man har ikke tenkt på det før, eller man har lyst, men har ikke råd. Vi kan ikke regne med at denne rapporten har fanget opp alle brukeransettelser i Norge. En utforskende rapport som dette har ikke som formål å måle det absolutte omfang, eller finne forholdet mellom ulike typer ansettelser, begrunnelser eller erfaringer, men snarere å hente ut en del av de erfaringene som er gjort. De 15 stedene vi har funnet som har brukeransettelser, er viktige eksempler på hvordan brukeransettelser kan være, og relevante for denne problemstillingen, selv om svarprosenten er lav fra kommunene. I tillegg er vi blitt kjent med to utdanninger for medarbeidere med brukererfaring, i Bærum og Bergen. Gjennom Rådet for psykisk helses nettverk er vi kjent med mange tjenestesteder uten brukeransettelser, og vi har et berettiget håp om at materialet favner viktige deler av bredden i hvilke arbeidsoppgaver brukeransatte i Norge har. Vårt kjennskap til de mange tjenestestedene uten brukeransettelser, den begrensede oppmerksomheten og de få tjenestestedene som rapporterte om brukeransettelser, leder til en vurdering om at det i Norge er få tjenestesteder innen psykisk helse som har brukeransatte. Det er rom for mange flere i Norge. Arbeidsoppgaver Vi har valgt å lage fem kategorier med arbeidsoppgaver som vi har sett at brukeransatte har. Dette ble en naturlig måte å gjøre det på da vi fikk oversikt over materialet, og så at mange brukeransatte hadde arbeidsoppgaver som lignet hverandre. 1. Brukermedvirkningsaktiviteter 2. Kafé, kantine og velferd 3. Tjeneste/kvalitetsutvikling, forskning 4. Kurs og aktiviteter 5. Klinisk arbeid Noen av de brukeransatte har arbeidsoppgaver innenfor flere av disse kategoriene. I gjennomgangen gir vi relativt fyldige beskrivelser av noen brukeransatte og deres arbeidsoppgaver. 1. Brukermedvirkningsaktiviteter Kombinasjon av brukermedvirkning og brukeransettelser kan innebære noen utfordringer for eksempel knyttet til lojalitet og eierskap til brukerstemmene. I de nyetablerte brukerrådene vil tjenestestedene komme i kontakt med engasjerte brukere, som kan gjøre ideen om brukeransettelser aktuell. Noen av brukeransettelsene er rettet mot brukermedvirkning, og to av de brukeransatte i materialet er ledere av brukerråd, i tillegg til at de har andre oppgaver ved tjenestestedet. Begge er ansatt i 25 prosent stillinger, men det vurderes å øke stillingsprosenten. En brukeransettelse ved et dps er en 60 prosent stilling som leder for et prosjekt der hovedfokus er brukermedvirkning. Så langt har hun vært med på å sette i gang brukerforum i samarbeid med brukere og andre ansatte. Til oppstart av brukerforum møtte det 70 mennesker med brukererfaring, noe som er et usedvanlig godt oppmøte. Mobilisering av brukere kan nettopp være en oppgave der brukerbakgrunn gir særlige fordeler, for eksempel i kraft av brukerens nettverk og troverdighet i brukermiljøer. En brukeransatt kan ha særskilt kompetanse i å tilpasse tema og arena til brukernes agenda, og vil kunne bidra til å øke tjenestestedets troverdighet med hensyn til slike tilpasninger. For brukere kan det også oppleves tryggere at møtet organiseres og ledes av en som man opplever som likeverdig bruker, enn av folk som kanskje oppleves som mer fjerne og hvor relasjonen i utgangspunktet ikke oppleves som likeverdig. Denne brukeransatte representerer ikke en organisasjon på arbeidsplassen, så hennes lojalitet er til dps-et og ikke til for eksempel Mental Helse. Med ansettelse av brukerrådsleder ser vi at tjenestestedene kombinerer brukeransettelser med brukermedvirkning. Et potensielt problem med dette er som nevnt at brukerrepresentanter som ansettes, kan få kryssende lojalitet mellom arbeidsgiver og organisasjonen eller brukergruppene man representerer. Dette beskrives ikke som et problem ved de tjenestestedene eller blant de ansatte vi har vært i kontakt med. Tilbakemeldingene fra tjenestestedene og de brukeransatte forteller at brukerperspektivet blir mer synlig på arbeidsplassen, og at kartlegging av brukerformulerte behov blir lettere i kraft av brukerkompetansen. Kanskje har disse brukeransatte, organisasjonene og tjenestestedene tilstrekkelig med felles interesser og mål til at lojalitetsproblemet ikke oppleves som noe problem. Arbeid med brukermedvirkning vil i mange tilfeller stå nært lokalt kvalitetsutviklingsarbeid. Det ser vi også ved at de brukeransatte som jobber med brukermedvirkning, har arbeidsoppgaver knyttet til kartlegging av hva brukerne mener om tilbudene de får. Brukermedvirkning, kvalitetsutvikling og brukeransettelser henger sammen og dreier seg om å sikre at brukerne opplever tjenester som er virkningsfulle, sikre og ivaretakende. 2. Kafé, kantine, merkantil Det finnes mange tjenestesteder med brukerdrevne kantiner, der brukere jobber for en symbolsk betaling som en del av en rehabiliteringsprosess eller miljøterapi. Andre steder kan mennesker med brukerkompetanse være ansatt på ordinære vilkår, men jobber i begrenset grad opp mot andre brukere eller ansatte. Dette kan være gode rehabiliteringstiltak, men er ikke brukeransettelser i vår definisjon av begrepet. Vi ser likevel at flere av svarene på spørsmålet om brukeransettelser dreier seg om tiltak og ansettelser som i hovedsak har som mål å styrke brukerens tilknytning til arbeidslivet, som for eksempel på Aktivitetshuset Krana i Holmestrand hvor fem brukere deler på en kirketjenerstilling. Slike svar faller utenfor definisjonen og er ikke tatt med i materialet. Men hvis en kafé eller annen rehabiliteringsorientert virksomhet ansetter en medarbeider med brukerkompetanse for å følge opp brukere i rehabilitering, arbeidstrening eller overgangsarbeid, blir det en brukeransettelse. På ett dps har de medarbeider med brukerkompetanse i 40 prosent stilling i en slik funksjon. Hun arbeider som sjef for kantina. Hun følger opp andre brukere, står for all bestilling, menyoppsett og alt som hører til kantinedrift. På samme dps har de også en bruker ansatt i 60 prosent i en merkantil stilling. 3. Kvalitetsutvikling og forskning Dette er områder som kan tenkes å dra nytte av å få brukerperspektivet inn i tjenestestedet i form av brukeransettelser. Også i denne funksjonen finner vi brukeransettelser i Norge. Ved et dps har de ansatt en bruker i 50 prosent stilling som arbeider med brukermedvirkning, med å holde bruker- og pårørendeperspektivet fremme i ulike fagmøter, med brukerundersøkelser og som sekretær for senterets brukerforum. Salten psykiatriske senter er med i det europeiske prosjektet Emilia Project ( I dette prosjektet skal de utdanne brukere innenfor flere forskjellige kompetanseområder når det gjelder psykisk helsearbeid. Blant målsettingene er at dette skal kvalifisere for arbeid innenfor psykisk helsefeltet, i tillegg til et aspekt som handler om å mestre livet bedre. Prosjektet var i startfasen, og hadde enda ikke ansatt noen. Vi har funnet fram til to høyskoler utenom dem som har svart på vår henvendelse, som har brukere ansatt i 20 prosent stillinger. Begge disse jobber innen evaluering og forskning. Den ene har også en del studentveiledning og undervisningsoppgaver. Ingen av universitetene uttrykker positive holdninger til å ta inn brukere i undervisningen. Når det gjelder brukerkompetanse i undervisningen, er aktiviteten større enn antall ansatte tilsier. Dette fordi mange mennesker med brukerkompetanse arbeider som selvstendig næringsdrivende foredragsholdere og undervisere rettet mot høyskoler, konferanser, internseminarer, etc. eller stiller opp frivillig gjennom brukerorganisasjonene. Eksempel: På Sykehuset Sørlandet avdeling Kristiansand er det ansatt en pårørende i 50 prosent stilling som erfaringskonsulent. Hun arbeider med kvalitetsutvikling med hensyn til barn av psykisk syke. Hun rapporterer direkte til klinikksjefen, og har blant annet ansvar for å utarbeide og følge opp retningslinjer for hvordan man skal møte barn av psykisk syke og sørge for at de får det de trenger. Blant annet er det to barnekontakter på hver avdeling som har et hovedansvar for denne oppfølgingen. Da vi var på besøk i Kristiansand, fikk vi være med på et møte med alle dem som har ansvar for barn av psykisk syke brukere. Engasjementet hos denne gruppa var veldig stort. Hun har også undervisnings- og veiledningsoppgaver overfor ansatte og brukere på sykehuset. I Bergen jobber en medarbeider med brukererfaring i Byrådsavdelingen for helse og omsorg, med oppgaver som planlegging og gjennomføring av seminarer, sekretærarbeid og med utforming av brosjyrer med informasjon om de forskjellige tilbudene i de ulike bydelene. I Bærum har brukeransatte også arbeidet direkte med tjenesteutvikling siden Innspillene fra de brukeransatte vurderes som viktige og nyttige i det psykiske helsearbeidet i Bærum. Vi ser av disse svarene, samt svarene under brukermedvirkning, at brukeransattes medvirkning til kvalitetsutvikling i psykiske helsetjenester er en viktig funksjon for tjenestestedene. Den internasjonale forskningen tyder på at dette kan være områder der brukerkompetanse bidrar til bedre tjenester. Medarbeidere med brukerkompetanse kan blant annet bidra til bedre presisjon på informasjonsmateriell (Nilsen et al. 2006), bedre effekt av undervisning eller veiledning av helsepersonell (Simpson & House 2002, Repper & Breeze 2007) og brukervurderinger med større validitet (Simpson & House 2002). Kvalitetsutvikling og forskning er områder det er grunn til å tro at brukeransatte kan tilføre virksomheten større treffsikkerhet, et bredere kompetansegrunnlag og bedre kvalitet i tjenestene. 4. Kurs og aktiviteter Man kan tenke seg at mange brukere arbeider med kurs og aktiviteter, ettersom mange i dag etterspør nettopp brukerperspektivet i undervisning og veiledning. Vi har imidlertid ikke funnet mange som er ansatt med dette som sentrale arbeidsoppgaver. Både på dette området og når det gjelder undervisning, er det likevel som nevnt, mange brukere som jobber som selvstendig næringsdrivende med foredrag, kurs og formidling av brukererfaringer. Flere grupper av brukerlærere knyttet til Mental Helse reiser land og strand rundt og foredrar om blant annet psykisk helse, hjelpeapparatet og egne historier. En del stiller dessuten opp gratis som del av det frivillige arbeidet i en brukerorganisasjon. Den betydelige aktiviteten på dette området tyder på at brukerkompetansen i økende grad verdsettes som en relevant kompetanse, men at man som i annen kurs- og undervisningsaktivitet ofte leier inn den kompetansen man trenger framfor å ansette. Ett dps har tre brukeransatte i deltidsstillinger med ansvar for innsamling av brukerformulerte behov, evaluering av tiltak igangsatt av kommunen og dps-et og samtaler med brukere angående aktiviteter. Disse brukeransatte holder også en del kurs for andre brukere, for eksempel i matlaging. En kommune hadde flere brukeransatte ved et dagsenter, der deler av arbeidet var knyttet til aktiviteter. Eksempel: På Aktivitetshuset Krana i Holmestrand jobber en bruker som aktivitetsleder. Hun er utdannet innenfor søm, og får således både brukt sin fagkompetanse og sin brukerkompetanse i arbeidet. 5. Klinisk arbeid En stor del av den internasjonale litteraturen om brukeransettelser dreide seg om direkte klientkontakt i form av aktivt case management eller teammedlem i ambulant virksomhet. Nettopp denne oppgavetypen har møtt motforestillinger i form av spørsmål om taushetsplikt, journaltilgang, avstand til egen sykdom, etc. Ikke ved noen av stedene med brukeransatte vi har vært i kontakt med, rapporteres det om at dette har vært et reelt problem, men mange av dem uten brukeransatte tenker seg at dette kan bli et problem. Noen hevder også at erfaringskom- med livet som kompetanse 12 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 13 rådet for psykisk helse

8 5 BRUKERANSETTELSER I NORGE 5 BRUKERANSETTELSER I NORGE petanse er uinteressant, og at det kreves utdanning for å arbeide i psykisk helsefeltet. Dette er et paradoks når vi vet at det er ansatt et utall ufaglærte i faste- og ekstravaktstillinger blant annet som miljøarbeidere i psykisk helsefeltet. Det kan synes som om enkelte tenker at om man først har blitt syk, så blir man aldri frisk igjen. Også i Norge finner vi eksempler på brukeransatte som har klientrettede arbeidsoppgaver i behandlings- eller rehabiliteringsopplegg. Ved ett dps arbeider en bruker 25 prosent stilling og leder et prosjekt som gir arbeidstrening i et vaskeri. Den brukeransatte følger opp brukerne som deltar i prosjektet, i tillegg til å følge opp prosjektets økonomi, lage informasjonsmateriell og lede møter. En brukeransatt jobber i bolig for mennesker som plages mye av symptomer, og den brukeransattes erfaring og åpenhet om mestring av egne symptomer formidles som en viktig ressurs både for beboere og andre ansatte. Eksempel: I Holmestrand deler 15 brukere på alle aftenvakter på et boligsenter for folk med psykiske problemer. Mange ulike aftenvakter med engasjement for feltet og felles interesser har ført til at boligsenteret får mange forskjellige aktiviteter. Dette fikk vi oppleve ved vårt besøk til Holmestrand. Der rapporterte både kommunen og de ansatte brukerne om gode erfaringer for brukerne som er ansatte, for brukerne av bosenteret og for kommunen. Ved å la mange brukere dele noen stillinger oppstår det ikke problemer ved sykefravær, fordi de brukeransatte dekker opp for hverandre. Også en annen kommune har brukeransatte i bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser. Flere kommuner hadde brukeransatte på dagsenteret, en av dem hadde tre. Her arbeider de opp mot brukerne og leder også grupper. En annen kommune hadde to brukeransatte i rollene som friluftsinstruktør og som miljøarbeider på dagsenteret. Flere brukeransatte som arbeider med brukermedvirkning og kvalitetsutvikling, har også arbeidsoppgaver som grenser opp mot, eller innebærer miljøterapi eller behandling. Dette inkluderer deltakelse i behandlingssamtaler, én-til-én-samtaler og å utføre andre oppgaver blant brukere i døgn- eller dagposter. De erfaringene vi har samlet, viser at også i Norge har tjenestesteder innen psykisk helse ansatt medarbeidere med brukerkompetanse for å yte tjenester for andre brukere. Vi fant både arbeidsoppgaver knyttet til hverdagslige situasjoner og oppgaver, men også brukeransatte som hadde enkeltsamtaler og var gruppeledere. De erfaringene som ligger i materialet, var positive for brukeransettelser i kliniske funksjoner. Brukeransatte oppnådde bedre og raskere allianser med brukerne, de kunne lykkes i å bringe inn andre perspektiver i samtalene, eller de kunne vise et annet engasjement. Jeg tror nok jeg kan snakke deres sak på en litt annen måte. Jeg har en viss peiling på hvordan de har det. Kanskje de synes det er lettere å åpne seg for meg. De jeg har hatt mest med å gjøre til nå, virker veldig positive til at jeg er der. I stillinger som var fordelt på flere brukere, var funksjonen aldri udekket på grunn av sykdom. Noen informanter forteller at brukerne satte ekstra pris på kontakten med brukeransatte. Den internasjonale forskningslitteraturen hadde sterkere preg av brukeransatte med klarere behandlingsinnhold og definerte behandlerroller, for eksempel case managere. Prosjekter med flere brukere i slike roller finner vi ikke i vår kartlegging. Oppsummering Som i de internasjonale erfaringene var det mange positive erfaringer knyttet til brukeransettelser. Hovedinntrykket fra våre informanter samsvarer med funnene i den internasjonale forskningen: Brukeransettelser kan i mange tilfeller tilføre de eksisterende tjenestene en større bredde, nye innfallsvinkler og andre prioriteringer. Det er få brukeransettelser i Norge. Mange av dem som har ansatt brukere, har vært entusiastiske eller idealistiske, eller de har arbeidet på steder som har et stort engasjement for inkludering av brukere i samfunnet og i tjenestene. I denne undersøkelsen har vi fått tilbakemeldinger både fra tjenestesteder som har og som ikke har brukeransettelser. Blant tjenestesteder som har eller har hatt brukeransettelser, har det vært én negativ erfaring, mens de øvrige informantene vurderer brukeransettelser positivt. Blant tjenestesteder som ikke har brukeransettelser, er vurderingen av brukeransettelser mer preget av skepsis, selv om det også i denne gruppen er få tjenestesteder som er klart negative til brukeransettelser. Potensielle problemer som nevnes blant dem som ikke har erfaring med brukeransatte, er sykefravær og taushetsplikt. En informant uttrykte at det vil være å gjøre brukerne og deres organisasjoner en bjørnetjeneste å ansette brukere. Noen av svarene vi har fått, gjenspeiler en holdning om at en gang syk, alltid syk. Disse responsene tyder på at det finnes holdninger og oppfatninger som gjør det utfordrende å skape inkludering, mestringsorientering, rehabilitering, verdsetting av brukerkompetanse og å bygge ned skillet mellom dem og oss. Disse forestillingene om hvordan en verden med brukeransettelser vil være, bekreftes på ingen måte av forskning eller norske erfaringer. Kartleggingen av norske brukeransettelser har ikke gitt informasjon om at sykefravær, taushetsplikt eller andre problemer utgjør noe større problem ved brukeransettelser enn ved andre ansettelser. Det er faktisk ingen av dem som har brukere ansatt, som rapporterer om disse problemene. Slike forestillinger om brukeransettelser må derfor kunne betegnes som myter. Når det gjelder taushetsplikt, kan det til og med tenkes at brukeransatte vil være spesielt opptatt av dette, nettopp fordi de selv har vært brukere og vet hvor viktig det er at man kan føle seg trygg på at det man sier, ikke når ut til andre. De brukeransattes vurderinger De som ansettes som brukere, har også delt sine erfaringer med oss. En sentral erfaring er opplevelsen av inkludering, verdsetting og ytelse, i flere tilfeller etter lang tid utenfor produktivt arbeidsliv. Det er så deilig når jeg står på bussholdeplassen og noen spør om jeg skal på dagsenteret, og jeg kan svare at, nei, jeg skal på jobb! En av de første dagene på jobb så stod jeg og leste i noe litteratur på den friske siden Jeg var ikke lenger på den andre siden. Wow! Arbeid og ytelse er viktige verdier og kilde til godt selvbilde, håp og anerkjennelse for de aller fleste mennesker. Brukeransettelsene ser ut til å ha gitt flere mennesker som har en historie med alvorlige psykiske lidelser, mulighet til å ta del i slike goder. På seminaret vi arrangerte i mars, formidlet de brukeransatte at de opplevde at deres kunnskap og erfaring ble verdsatt og tatt på alvor. Den andre dagen av seminaret fortalte en av seminardeltakerne at det er første gang jeg er litt stolt av å ha vært syk!. Opplevelsen av en ny verdighet og at deres livserfaringer endelig blir tatt på alvor og kommer andre til nytte, er den viktigste og langt hyppigste erfaringen. Inkludering De fleste brukeransatte opplever å bli tatt godt imot og bli verdsatt og godt inkludert på arbeidsplassen. De fleste ansatte møter utfordringer i ny jobb eller ny bransje, og etter et opphold fra arbeidslivet kan overgangen til arbeidslivet være tøff for enhver. De fleste utfordringene brukeransatte møter, er allmenne utfordringer eller allmenne reaksjoner på utfordrende situasjoner. Det er nok noen av fagpersonellet som har litt problemer med å forholde seg til oss MB-ere Men de fleste er positive og nysgjerrige. Men jeg ser det er viktig med oppfølging på arbeidsplassen. En viktig grunn til å ansette folk med erfaringskompetanse er at de kan bidra til å lempe på skillet mellom fagfolk og brukere; det som kan kalles oss-og-dem-problematikken. I kartleggingen har vi funnet noen eksempler på at inkludering kan være en utfordring der det ble tydelig at brukeransatte ikke ble regnet som en del av oss her på tjenestestedet. Ved ett tjenestested fikk den brukeransatte først invitasjon til julebordet, men ble så avinvitert. Ansatte hadde reagert på at en tidligere bruker skulle delta på et arrangement hvor det ble servert alkohol. Ved et annet tjenestested fikk ikke de brukeransatte spise lunsj sammen med øvrige ansatte fordi de andre ansatte hadde viktige ting å snakke om i lunsjpausen. Tidligere var en felles printer et uformelt møtepunkt, men etter at de fikk egen printer, har de brukeransatte nå minimal kontakt med øvrige ansatte. Dette er eksempler på at skillet mellom oss og dem er en levende realitet som noen steder gjør at brukere ikke får bli likeverdige deltakere. Lunsjtesten Et beslektet forhold er følelsen av å være et likeverdig og interessant menneske i de uformelle møtene med andre ansatte, for eksempel i lunsjen. Har man noe å snakke om i lunsjen og i andre sosiale sammenhenger på jobben, og er man som de andre? Mennesker med lang brukererfaring har oftere dårlig økonomi og lav selvtillit. Kanskje har man ikke mestret parforhold eller familieliv som man gjerne skulle ønske. Det kan bidra til at man føler seg mislykket i forhold til andre ansatte som kan gi inntrykk av å ha lykkes på så mange områder. I materialet vi har samlet inn, føler de aller fleste at de fungerer godt i arbeidet, men det er også noen som sier at de sliter med den sosiale delen av det å være i jobb, fordi man opplever at mange andre har fått til ting man selv ikke har klart. Det er viktig for alle å føle seg inkludert. En brukeransettelse kan være med å sette på dagsordenen hvordan man kommuniserer med hverandre, og om omgangsformen er slik at alle er inkludert. Opprettholdelse av holdninger Som vi ser av de ovenstående avsnitt, kan ansettelse av brukere synliggjøre og i noen tilfeller opprettholde holdninger om oss og dem. Det er viktig at arbeidsplassen har et bevisst forhold til dette, og at også øvrig personale får veiledning i forhold til disse problemstillingene. Det må være åpenhet på arbeidsplassen for å unngå å sementere og videreføre holdninger man ikke ønsker. Brukeransettelser er noe som bør diskuteres på forhånd på tjenestestedene. Temaer som integrering, eventuelle rolleproblemer og hvordan det vil være å arbeide sammen med tidligere brukere bør berøres. Som ved andre endringer eller nye kompetansegrupper bør dette drøftes på forhånd og forankres i ledelsen ved tjenestestedene, slik at de brukeransatte slipper den belastningen det er å komme inn i en uforberedt ansattegruppe. I svarene vi har fått ser det ut til at brukeransettelsene fungerer best på de stedene man har hatt gode diskusjoner på forhånd og forankret brukeransettelser i ledelsen og resten av organisasjonen. Da har man avklart hvilke områder det er naturlig at de brukeransatte arbeider på, og man har en enighet i personalgruppa om at det er dette man vil. Utdanninger som medarbeider med brukererfaring På steder som høster positive erfaringer med brukeransettelser, er det naturlig å gå videre med å sette kvalifisering og ansettelse av brukere i system. I to kommuner, Bergen og Bærum, har man uavhengig av hverandre satt i gang en utdanning for medarbeidere med brukererfaring. Utdanningen går over ett år, og kombinerer teori og praksis. I Bergen er man nå i gang med kull nummer to, og Bærum starter opplæring for kull to tidlig i Både i Bergen og Bærum har de aller fleste av deltakerne som fullførte utdanningen, fått tilbud om jobb etterpå, i hovedsak i kommunen eller ved dps. Arbeidsoppgavene er beskrevet under Utdanningene har som mål å kvalifisere for direkte kontakt med andre brukere, og mange av de brukeransatte fra disse utdanningene arbeider med direkte brukerkontakt/klinisk arbeid. Utdanningen tar for seg forståelse og behandling av psykiske lidelser nå og tidligere. De lærer om recovery og brukerperspektivets historie og jobber med brukererfaringer som kunnskap og med bruker-som-hjelper -erfaringer. Videre er det noe undervisning om prosjektarbeid, eksistensiell psykologi og psykiske lidelser og seksualitet. Det siste er av en del brukere uttrykt å generelt være et underkommunisert tema. Utdanningen avsluttes med et skriftlig arbeid. Veiledningsbehov Ansatte i utfordrende jobber eller nye jobber har behov for støtte, veiledning og utvikling av relevant kompetanse. I psykiske helsetjenester er veiledning for ansatte en vanlig del av det løpende arbeidet for at virksomheten skal ha god kvalitet. Slik vil det også være ved brukeransettelser. Erfaringer fra England viser at særlig i tiden fra intervju og innstilling og fram til første med livet som kompetanse 14 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 15 rådet for psykisk helse

9 5 BRUKERANSETTELSER I NORGE 5 BRUKERANSETTELSER I NORGE arbeidsdag er det behov for oppfølging (Perkins 2005). En stund etter den første gleden over å få tilbud om arbeid setter tvilen inn om man er bra nok eller kommer til å klare jobben. Ved brukeransettelser og andre ansettelser av mennesker som har vært lenge utenfor arbeidslivet, er det en idé å ta kontakt en gang iblant med den som er ansatt, for å forsikre seg om at alt går bra, og for å forsikre den brukeransatte om at han eller hun virkelig er ønsket. Blant norske brukeransatte ga noen uttrykk for at det nettopp hadde vært viktig for dem å bli fulgt opp av arbeidsplassen i tiden før de faktisk begynte i jobben. Et mål med veiledning er å gi ansatte en arena for å reflektere over arbeidets utfordringer og belastninger og bidra til at man handler ut fra brukerens beste, og ikke ut fra egne problemer eller prioriteringer som kanskje ikke deles av brukeren. Informantene har derfor vektlagt at ved brukeransettelser bør de som ansettes, ha et avklart forhold til problemer de har eller har hatt. Da kan man unngå for sterk identifisering eller aktivering av egne problemer i møte med brukerne. Å ha kommet over kneiker i sin egen lidelse gjør en bedre i stand til å være til stede som hjelper for andre. Dette erfarer både Støttesenteret mot Incest og de terapeutiske samfunnene innenfor rusomsorgen (Furuholmen 1993). Veiledning skal sikre eller vedlikeholde et reflektert forhold til arbeidet og ens egne tema. Brukeransatte vil også ha slike behov. Erfaringer fra blant annet Støttesenteret mot Incest i Oslo, viser at veiledning er viktig for å bearbeide sterke inntrykk slik at medarbeiderne ikke går inn i egne prosesser i møte med brukere med sterke historier. Integrasjonstenkningen tilsier at brukeransatte må få veiledning på lik linje med, og gjerne sammen med øvrige ansatte. Det å ha en eller flere brukeransatte i en veiledningsgruppe kan gi veiledningen en ny dimensjon fordi man får brukerperspektivet direkte inn i veiledningen. Selv om det kan være viktig å ha en viss avstand til egen sykdom, ser vi at mange av de brukeransatte fortsatt har symptomer. Noen hører stemmer, andre kan ha perioder med depresjon eller mani. Dette synes ikke å være til hinder for at de kan gjøre en god jobb. Faktisk opplever noen at dette kan være en styrke i arbeidet fordi de kan si til brukere at de også har symptomer, men at de klarer å leve med dem. For eksempel ble en brukeransatt spurt av en bruker om han nå var helt frisk. Han fortalte da blant annet at han hørte stemmer iblant, og fikk umiddelbart en god relasjon til brukeren. Dermed kunne han jobbe på en annen måte enn en med fagutdanning kunne ha gjort. Vi ser av det innkomne materialet at de som opplever at de har en viss avstand til egen problematikk og sykdomshistorie, også har en bedre opplevelse av å jobbe som brukeransatt. Særlig hvis de er ansatt på et sted hvor de er eller tidligere har vært bruker. Et eksempel på en som synes manglende avstand er et problem, er en som arbeider i kantine og fortsatt er i behandling et annet sted på tjenestestedet. Vedkommende opplever det som vanskelig å møte øvrige brukere og ansatte som også er behandlingskontakter. Dersom den psykiske lidelsen følges av svakt selvbilde, vil den brukeransatte kunne være sårbar for kritikk. De aller fleste av oss ønsker tilbakemeldinger i et språk og på en måte som er minst mulig sårende. Det er blant annet viktig å gi noe positivt sammen med kritikk, og for noen er det avgjørende å få tilbakemeldinger på det man gjør underveis. Tilbakemeldinger på det som går bra i arbeidet, kan være med på å bedre den ansattes selvtillit når det gjelder jobbmestring. Arbeidsplassen kan også ha godt av en arena for å reflektere over praksis vis-à-vis brukeransatte. Som vi så, kan brukeransettelser bidra til at man oppdager oss-dem-holdninger eller unødig mystifisering av psykiske lidelser. Arbeidsplassen kan få behov for veiledning slik at man kan få hjelp til å reflektere over om det for eksempel er noe med brukeransatte som gjør at de ikke skal være med på julebordet, eller om det er noe med oss-dem-holdninger som det skal arbeides med. Formelle ansettelsesforhold Rusfeltet og spesielt de terapeutiske samfunnene har lang tradisjon for å se brukerkompetansen som en relevant kompetanse ved ansettelse. I forbindelse med at rusfeltet ble overført til spesialisthelsetjenesten, er dette i ferd med å falle bort. Denne reformen medfører større krav om at ansatte skal ha utdanning innenfor helse- og sosialfeltet. Tidligere var imidlertid brukerkompetansens avlønning og stillingshjemler avklart i form av ansettelse som miljøarbeider eller miljøterapeut. De brukeransatte vi kjenner til, er ansatt i engasjement, og de aller fleste i forskjellige prosjekter. Stillingsbrøkene varierer fra 20 til 80 prosent. Når det gjelder avlønning, varierer dette fra tjenestested til tjenestested. De som fortsatt ønsker å beholde uføretrygd, avlønnes med én ganger folketrygdens grunnbeløp per år (1 G). Andre blir avlønnet etter hvilket arbeid de gjør. Nesten alle de brukeransatte vi har funnet, er blitt spurt om å jobbe på det aktuelle tjenestested ut fra at de på tjenestestedet kjente til personen fra før. Det er altså svært få stillinger som har blitt utlyst. De som har utlyst stillinger, har imidlertid opplevd stor interesse for stillingene fra brukere. Et eksempel på dette er stillingen i Rådet for psykisk helse som innebar å skulle jobbe med brukeransettelser. Det kom inn 42 søkere til stillingen, og av disse hadde mange søkere mye utdanning i tillegg til sin brukerkompetanse. Det er også stor søkning til utdanningene i Bærum og Bergen, noe som viser stor interesse for å jobbe som brukeransatt. Som for andre stillinger man ikke har erfaringer med, er det ofte klokt for tjenestestedet å se på oppgaver og stillingskategori og ta kontakt med fagforeninger som organiserer folk som arbeider i den aktuelle kategorien, og således undersøke hva som er naturlig avlønning. Skal man for eksempel arbeide som miljøterapeut eller -arbeider, avlønnes man som dette, osv. Brukeransettelser skaper fagdiskusjoner Arbeidet med brukeransettelser har skapt mange diskusjoner og klargjort oppfatninger om kompetanse, profesjonalitet, brukeres behov og holdninger. Besvarelsene vi fikk på forespørslene om brukeransettelser, viser at flere av stedene uten brukeransettelser også opplevde dette. På flere av disse stedene svarte man at man satte pris på å få spørsmål om brukeransatte. Dette var noe man ikke hadde tenkt på, og henvendelsen gjorde at man startet en diskusjon på mange av tjenestestedene om tematikken. Vi har også fått flere henvendelser med ønske om samarbeid fordi man ønsker å sette i gang med brukeransettelser. Når Rådet for psykisk helse er representert i ulike sammenhenger, og vi kommer inn på temaet brukeransettelser, viser mange tilhørere stor vilje til å diskutere og ønske om å høre mer om erfaringer med brukeransettelser. Dette betyr at det er stor interesse i feltet for brukeransettelser og at tiden er moden både for å sette i gang diskusjoner rundt omkring på tjenestestedene og for å ansette medarbeidere med erfaringskompetanse. med livet som kompetanse 16 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 17 rådet for psykisk helse

10 6 HVA NÅ? 6: Hva nå? Den internasjonale litteraturgjennomgangen og kartleggingen av brukeransettelser fra norsk side er preget av positive erfaringer. Brukeransettelser er mulig, det er mulig å få det til å fungere i praksis i Norge. Brukeransettelser har positive effekter for tjenestene og andre brukere, og det er få negative erfaringer fra Norge i materialet. Bruker- og erfaringskompetanse er viktig for feltet. Tittelen til Stortingsmelding 25 ( ) begynte med ordene Åpenhet og helhet. Tjenester som også ansetter mennesker med brukerkompetanse, vil framvise langt mer åpenhet enn tjenester som trekker et avgjørende skille mellom oss som skal hjelpe, og som ikke selv har slitt tungt med psykiske lidelser, og dem som har hatt hjelpebehov, og ikke skal ansettes. Helhet og sammenheng i tjenestene er et område der brukerkompetanse kan gi bedre forutsetninger for å forstå kvalitetsproblemer i tjenestene enn noen helseprofesjon eller tjenestested alene. Brukeransettelser kan derfor utgjøre et viktig virkemiddel for å realisere målene i Stortingsmelding 25 ( ) og Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp ). De kvalitative erfaringene fra dem som har ansatt brukere, gir bakgrunn for å si at dette gjør noe med arbeidsplassen, det gjør noe positivt med oss og dem-problematikken og gir både brukere og ansatte håp om at folk faktisk kan bli friske. Videre kan det føre til en mer respektfull omgangsform i ansattegruppa, der man for eksempel unngår fleiping på bekostning av brukerne. Mennesker med brukererfaring vet noe om Hvordan det er å være bruker av psykiske helsetjenester Hvordan det er å møte hjelpeapparatet Hvordan man kan finne fram i jungelen av tilbud Hva som hjelper Hva som ikke hjelper Søk i internasjonal litteratur og erfaringer fra brukeransettelser i Norge viser at personer med psykiske lidelser både kan arbeide som hjelpere for andre, og kan bidra til å utvikle tjenestene og de ansattes kompetanse. Brukeransatte representerer altså en ny kompetanse innenfor psykisk helsefeltet, basert på erfaringer som er gjort på veien mot et bedre liv. Brukeransettelser bør ikke erstatte brukerrepresentasjon og brukerorganisasjonenes rolle, men snarere bidra til å sikre at tjenestedet har brukerperspektivet lenger fremme i bevisstheten i løpende beslutninger og daglig arbeid. Når brukerstemmen er synlig og hørbart til stede i personalgruppa, kan forståelsen av brukernes situasjon og perspektiv bli en del av de faglige diskusjonene på en klarere måte enn tidligere. Den informasjonen vi har innhentet om brukeransettelser, har ledet oss til en konklusjon om at det bør finnes brukeransatte i alle helse- og velferdstjenester for psykiske lidelser, uavhengig av hvordan de er organisert eller finansiert. Tiltak Kartleggingen tyder på at det bare er et fåtall av tjenestesteder for mennesker med psykiske lidelser som faktisk har brukeransettelser, og det er derfor lang vei fram til målet om at brukeransettelser blir vanlig og naturlig i tjenester der mennesker med psykiske lidelser skal få hjelp. Hva er hindringene for å få dette gjennomført? Arbeidet med rapporten peker på tre hindringer: Tjenestefeltet vet for lite om brukeransettelser, man tenker negativt om brukeransettelser, og de fleste brukeransettelsene har kommet i stand med utgangspunkt i entusiaster og ildsjeler. For å bidra til flere brukeransettelser leder disse hindringene til tiltak i form av å Spre informasjon Stimulere endring til positive holdninger til brukeransettelser Sikre brukeransettelser gjennom styring og institusjonalisering Denne rapporten er et viktig bidrag til informasjon om brukeransettelser. Videre bør det arbeides med tiltak som legger til rette for positive erfaringer med brukeransettelser og brukeransatte og andre tiltak som kan motvirke negative holdninger til brukeransettelser. Styring av brukeransettelser kan skje gjennom offentlige styringsmekanismer. Videre er det opprettet to utdanninger som forbereder brukere til brukeransettelser, noe som kan ses som en gryende institusjonalisering av brukeransettelser som man kan bygge videre på. Informasjon Gjennom denne rapporten har vi sammenfattet informasjon og dokumentert at brukeransettelser er mulig og at erfaringene er positive. For mange brukere, ansatte og beslutningstakere er dette ny informasjon som bør gjøres kjent. Rådet for psykisk helse ønsker å bidra til å gjøre denne informasjonen kjent gjennom å Publisere rapporten om brukeransettelser på nett Utarbeide artikler om brukeransettelser til fagpressen Stimulere til reportasjer fra norske tjenester som har gått foran med brukeransettelser, både i papir- og etermedier Medvirke i konferanser og seminarer med innslag om norske erfaringer med brukeransettelser og resultatene fra denne rapporten Stimulere norske forskningsbaserte evalueringer av brukeransettelser Gi tilpasset informasjon til interesserte tjenestesteder gjennom besøk, møter og foredrag Skape nettverk for tjenestesteder som har eller planlegger brukeransettelser Beskrivelsen av de norske erfaringene inneholder mange praktiske tips om hvordan man kan gå fram for å skape vellykkede brukeransettelser. Rapporten er likevel ingen veileder i hvordan et tjenestested kan gå fram med hensyn til modning av ideen internt, beslutning om brukeransettelse, beslutning om type brukeransettelse, rekruttering, tilsetting, inkludering, oppgaver, støtte, evaluering, etc. Vi ønsker derfor å videreutvikle kunnskapene om dette gjennom å arbeide med å støtte steder som går i gang med brukeransettelser, og via nettpublisering av flere praktiske tips om brukeransettelser. med livet som kompetanse 18 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 19 rådet for psykisk helse Skulpturer (utsnitt) av Gustav Vigeland Vigeland-museet / BONO 2008

11 6 HVA NÅ? 7 AVSLUTNING En annen måte å spre informasjon på er å skape nettverk rundt dem som har forsøkt eller ønsker å forsøke brukeransettelser. Slike nettverk kan organiseres og drives på ulike måter, for eksempel gjennom en kombinasjon av web, e-post og seminarer, møter eller treff. Holdningsarbeid Kartleggingen av brukeransettelser i Norge og annen respons på Rådet for psykisk helses initiativer om brukeransettelser møtes i hovedsak med nysgjerrighet og åpenhet. Noen tjenestesteder formidler imidlertid et negativt syn på ideen om brukeransettelser. Enkelte erfaringer knyttet til oss-dem-skillet viser at forestillinger om vesensforskjeller mellom brukere og ansatte er en levende realitet, som ikke kan forventes å viskes ut av informasjon om at brukeransettelser har vært vellykket både i utlandet og i Norge. Endring av holdninger og forestillinger om helsefagenes selvtilstrekkelighet er krevende oppgaver. Møte mellom mennesker, blant annet helsetjenestenes møter med brukere utenfor behandlingssituasjonen er en viktig ingrediens i dette arbeidet. Tilpasset informasjon til ulike psykiske helsetjenester gjennom besøk og foredrag fra brukeransatte er et aktuelt virkemiddel som kan supplere informasjon fra papir og nett. Styring Brukeransettelser er et godt virkemiddel. De norske brukeransettelsene vi har funnet, preges av noen få pionerer. Dette gjør det tilfeldig om det enkelte tjenestested har brukeransettelser. For å sikre større likhet mellom tjenestesteder er det naturlig å bruke noen av statens styringssignaler overfor tjenestesteder og tjenesteytere. Helse- og velferdstjenester finansieres, utøves og ledes med utgangspunkt i informasjon og styringssignaler. Staten og det offentlige rår over en rekke verktøy som påvirker offentlige tjenester. For helsetjenestene utøves den statlige styringen gjennom sterke virkemidler som lover og forskrifter, stortingsdokumenter, statsbudsjett og andre ordninger for finansiering og godkjenning. Andre styringsvirkemidler er rapporteringsordninger, styringsbrevet til helseforetakene, rundskriv, veiledere og muntlige politiske signaler. Det er mulig å stimulere brukeransettelser både i kommune og helseforetak gjennom slike virkemidler. For spesialisthelsetjenesten har departementet et styringsdokument som fornyes hvert år. Styringsbrevet er dermed et styringsvirkemiddel som man raskt kan ta i bruk og som er velegnet for signaler om hvordan foretakene skal prioritere sin virksomhet i det kommende året. Et av de sterkeste styringssignaler er gjennom lovgivning. Brukeransettelser kan tenkes hjemlet, men dette er en betydelig lengre prosess enn å innarbeide krav om brukeransettelser i styringsbrevet til helseforetakene. Rapporteringsordninger og andre måter helsetjenesten måles på, er også styringsmidler som forteller helsetjenestene hva som telles. Kommuner og foretak kan måles på brukeransettelser, for eksempel gjennom KOSTRA eller annen løpende statistikk. I tillegg til lover er økonomiske ordninger effektive styringsmekanismer. Økonomisk støtte til brukeransettelser kan skje som prosjektstøtte eller som bevilgninger som på annen måte knyttes til brukeransettelser. Vi anbefaler å innarbeide mål om brukeransettelser i de offentlige styringsverktøyene, både for kommuner og helseforetakene. For spesialisthelsetjenesten er styringsbrev og kvalitetsindikatorer styringsverktøy som kan være godt egnet til å stimulere brukeransettelser ved nye tjenestesteder, for eksempel ved krav om at foretakene skal ha en bruker ansatt per 500 ansatte i løpet av 2008, én per 300 i 2009, osv. Når øremerkede midler utgår som styringsredskap etter 2008, gjenstår statsbudsjettet, lovgivning, prosjektstøtte, rapportering, veiledere, anbefalinger og muntlige signaler som viktige styringsmidler. Myndighetene bør også ta i bruk flere av disse virkemidlene overfor kommunene. Institusjonalisering av brukeransettelser I Bergen og Bærum er satsingen på brukeransettelser institusjonalisert gjennom opprettelse av egne utdanninger for brukeransatte. I tillegg har brukeransatte tatt de første skrittene for å opprette en forening for Medarbeidere med brukererfaring (MB-Foreningen). Slik institusjonalisering bidrar til å samle kompetanse på brukeransettelser, og skaper miljøer som kan spre entusiasme og kunnskap om brukeransettelser. Utdanningene i Bergen og Bærum bidrar til lokal kjennskap til brukeransettelser, og det vil være nyttig med nærmere kjennskap til hvilke kompetansebehov Bergen og Bærum erfarer at brukeransatte har. I tillegg til disse har Mental Helse Kompetanse arbeidet med å samle ulike opplæringer for brukere i ett program som skal prøves ut i 2007 og Dette programmet inneholder fem ulike moduler med hovedoverskriftene brukermedvirkning, likemannsarbeid, brukerundervisning, brukerrepresentasjon og formidlingskompetanse. Disse modulene inneholder trolig mange elementer som er nyttige ved brukeransettelser, for eksempel å utvikle et avklart forhold til egen historie, forholdet mellom egne erfaringer og andre brukeres erfaringer eller møtet med andre brukere. Alle disse utdanningsbestrebelsene kan bidra til mer fokus og kunnskap om brukeransettelser. Et tiltak for å styrke institusjonaliseringen av brukeransettelser kan derfor være å vurdere utdanningene i Bergen og Bærum nærmere og vurdere hvordan disse eventuelt kan ses i sammenheng med de øvrige opplæringsoppleggene for brukere. 7: Avslutning Rådet for psykisk helse ønsker seg brukeransatte på alle tjenestesteder, både på sykehus, dps, i kommuner og fylker, i NAV og på høyskoler og universiteter. Brukeransettelser er et område der det har vært stor mangel på kunnskap, og der myter har vært utbredt. Brukeransettelser vil tilføre feltet viktig kunnskap erfaringskunnskap, og legge til rette for at ansatte og mennesker med brukererfaringer kan møtes utenom behandlingssituasjonen. Disse møtene, og tilstedeværelsen av brukeransatte gjør det mulig å oppdage mer av oss-dem-holdninger, og arbeide med dem. Veien fram til brukeransatte ved alle tjenestesteder er lang, og vi håper denne rapporten og virkningene av den kan være et viktig skritt langs denne veien. med livet som kompetanse 20 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 21 rådet for psykisk helse

12 8 REFERANSER 8: Referanser Bjørgen, Dagfinn & Johansen, Karl J. (2002). Kvalitetsforbedring gjennom brukerevaluering. Dialog. Bulletin for SEPREP, vol 12, nr. 1. Burns T, Catty J & Wright C (2006). De-constructing home-based care for mental illness: can one identify the effective ingredients? Acta Psychiatrica Scandinavica Vol 113 (suppl.429), s Clark CC, Scott EA, Boydell KM, Goering P (1999). Effects of client interviewers on client-reported satisfaction with Mental health services. Psychiatric services 50 (7) Crawford MJ, Rutter D, Manley C, Weaver T, Bhui K, Fulop N, Tyrer P (2002). Systematic review of involving patients in the planning and development of health care. British Medical Journal (325, s ). Furuholmen D. (1993). Boka om Veksthuset: problemet er ikke å slutte med heroin. Problemet er å begynne et nytt liv. 2. utg. Oslo: Cappelen. Griffiths KM, Jorm AF & Christensen H (2004). Academic consumer researchers: a bridge between consumers and researches. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry Vol 38 (4) s Hardiman ER (2007). Referral to consumer-run programs by mental Health providers: A national survey. Community Mental Health Journal Vol 43 (3) s Howard PB & el-mallakh P (2001). Training consumers to collect data in mental health service system evaluation research. Journal of psychosocial nursing and mental health service. 39 (5) Jensen (red.) Olsen, Sørensen (2004). Recovery på dansk. At overvinde psykosociale handicap. Systime Academic Lauveng, Arnhild (2004). I morgen var jeg alltid en løve. Cappelen. Lauveng, Arnhild (2006). Unyttig som en rose. Cappelen. Myhrer, Siw (2004). Medarbeider med brukererfaring en brobygger? Utredning av Bærum kommune, Koordinatorenheten for Psykisk Helse. Nilsen ES, Myrhaug HT, Johansen M, Oliver S, Oxman AD. Methods of consumer involvement in developing healthcare policy and research, clinical practice guidelines and patient information material. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 3. Art. No.: CD DOI: / CD pub2 NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. (Wisløff-utvalget) Perkins, R (2005). Employing People with Mental Health Problems in Mental Health Services. Experiences in South West London (UK) Mental Health Services. Foredrag på Bocenteret Hedelund. Rivera, JJ, Sullivan, AM & Valenti SS. (2007). Adding consumer-providers to intensive case management: does it improve outcome? Psychiatric services 58 (6) Rønning og Solheim (1998). Hjelp på egne premisser. Om brukermedvirkning i velferdssektoren. Oslo: Universitetsforlaget. Salzer MS & Shear SL (2002). Identifying consumer-provider benefits in evaluations of consumer-delivered services. Psychiatric rehabilitation journal Vol 25 (3) s Sells D, Davidson L, Jewell JD, Falzer P, Rowe, M (2006). The treatment relationship in peer-based and regular case management for clients with severe mental illness. Psychiatric services 57 (8) Simpson E.L. & House A.O. (2002). Involving users in the delivery and evaluation of mental health services: systematic review. British Medical Journal (325, ss ). Spjelkavik & Frøyland (2003). Yrkeshemmede i det ordinære arbeidslivet inkludering gjennom Arbeid med bistand. Arbeidsforskningsinstituttets rapportserie 3/2003. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Sosial- og helsedirektoratet (2005). og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Veileder. IS Sosial- og helsedirektoratet (2006): Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse. IS Statens helsetilsyn (6-2001). Kvalitetsforbedring i psykisk helsevern. Pasientstyrt forbedringsarbeid i psykiatriske sengeposter. Statens helsetilsyns utredningsserie. Stortingsmelding nr. 25 ( ). Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Stortingsproposisjon nr. 63 ( ). Om opptrappingsplan for psykisk helse Endringer i statsbudsjettet for Sørgaard, Knut W. (1996). Bruk av tilfredshetsundersøkelser i evaluering av psykiatriske helsetjenester. En litteraturgjennomgang. Tidsskrift for norsk psykologforening 33. Thune, Maja (2004). Jeg har en drøm. Oslo: Lanser Forlag. Topor, A. (2004). Vad hjälper? Vägar till återhämtning från svåra psykiska problem. Stockholm: Natur och Kultur. White H, Whelan C, Barnes JD & Baskerville B (2003). Survey of consumer and non-consumer mental health service providers on assertive community treatment teams in Ontario. Community Mental Health Journal Vol 39 (3) s Yablonsky L (1989). The Therapeutic Community: A Successful Approach For Treating Substance Abusers. New York: Gardner Press. Øye, Ingunn (2005). Gjest i eget liv. I T. Steen (red.) Asylet Gaustad sykehus 150 år. Oslo: Aschehoug. Repper J & Breeze J (2007). User and carer involvement in the training and education of health professionals: a review of the literature. International Journal of Nursing Studies Vol 44 (3) s med livet som kompetanse 22 rådet for psykisk helse med livet som kompetanse 23 rådet for psykisk helse

13 Rådet for psykisk helse er en humanitær organisasjon som skal bidra til et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser og deres pårørende, og skape et rausere samfunn som bidrar til god psykisk helse. Vi arbeider for å: DESIGN/LAYOUT: Dinamo Red. FOTO: Scanpix/Nordic Life Terje Rakke Fremme menneskeverdet ved et samfunnspolitisk engasjement for helse-, omsorgs- og velferdsgoder til psykisk syke Styrke forståelsen gjennom opplysningsarbeid til brukere, fagfelt og allmennhet Forbedre tjenester ved å ta initiativ til og støtte forskning og fagutvikling for å sikre økt kunnskap, styrket forebygging og bedre behandling Fremme psykisk helse internasjonal gjennom å bidra til et helhetlig bistandsog utviklingsarbeid Rådet omfatter 23 medlemsorganisasjoner som representerer bredden av organisasjoner som arbeider med psykisk helse: Bruker- og pårørendeorganisasjoner Universiteter og høgskoler Fag- og profesjonsorganisasjoner Humanitære organisasjoner Besøksadress: Dronningensgate 13 Postadresse: Postboks 817 Sentrum, 0104 Oslo Telefon: /88 E-post: Kvalitetsutvikling i psykisk helseabeid er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet med livet som kompetanse 24 rådet for psykisk helse